6. Merknader til budsjettkapitler på forskningsområdet
- 6.1 Generelt
- 6.2 Kirke-, utdannings- og forsknings-departementet
- 6.3 Nærings- og handelsdepartementet
- 6.4 Fiskeridepartementet
- 6.5 Landbruksdepartementet
Komiteen har gjennom årsmeldingen for 1999 for De regionale komiteer for medisinsk forskningsetikk og høringer blitt gjort kjent med den vanskelige økonomiske situasjonen for komiteene. Komiteen viser til at finansieringen av de regionale komiteenes virksomhet skjer gjennom rammebevilgningene til de medisinske fakulteter. Det vises til i årsmeldingen kap. 6 annet avsnitt:
"Selv om Universitets- og høyskoleavdelingen i sitt tildelingsbrev til universitetene har påpekt at det forutsettes at det settes av tilstrekkelige midler til at komiteene kan utføre sitt arbeid tilfredsstillende, har komiteene i alle år slitt med mangelfull finansiering. Virksomheten har vært holdt på et minimum og komiteen har på flere områder ikke kunnet oppfylle sitt mandat tilfredsstillende. Situasjonen har forverret seg de siste år, med den følge at komiteene av økonomiske grunner også har måttet avlyse egne planlagte møter og utsette vurderingen av enkeltprosjekter."
Komiteen ser alvorlig på denne situasjonen og vil understreke at med økende oppmerksomhet mot biomedisinsk forskning og forskningsetikk, stilles det økte krav til kompetanse og vurderinger, I denne sammenheng mener komiteen at det er betenkelig at de regionale forskningsetiske komiteer hverken kan oppfylle sitt mandat eller foreta nødvendig kompetanseoppbygging og gjennom det bidra til utvikling av medisinsk forskningsetikk.
Komiteen viser til Innst. S. nr. 100 (1999-2000) der en samlet komité var enig i at de regionale komiteer for medisinsk forskningsetikk bør sikres bedre rammebetingelser. Komiteen sa videre:
"Komiteen mener disse komiteene må få selvstendige budsjett og tilføres økte økonomiske ressurser."
Komiteen ber departementet følge opp dette.
Komiteen vil understreke at det fremdeles er langt igjen før Norge når et OECD-gjennomsnitt i forskningsinnsats, og at de endringer som er gjort i budsjettforliket i første rekke har bidratt til at Norge ikke sakker akterut. Det er nødvendig med en ytterligere satsing både på institusjonenes grunnbudsjetter, grunnforsking, næringsrettet forsking og forskingsinnsats i privat sektor dersom vi skal nå målene i forskingsmeldingen om OECD-gjennomsnitt i løpet av 5 år. Komiteen er innstilt på å bidra til å klare dette, og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2001 legge fram en opptrappingsplan for forskingsbevilgningene som kan sikre at Norge minst når gjennomsnittlig OECD-nivå i løpet av 2005."
Komiteen viser til at Fondet for forskning og nyskapning ble opprettet i 1999 etter at flertallet i Stortinget bestående av Arbeiderpartiet og Høyre støttet etableringen.
Komiteen viser til at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2000 foreslo en økning av fondskapitalen på 1 mrd. kroner og i forslag til statsbudsjett foreslo ytterligere 3 mrd. kroner, slik at Regjeringen totalt har foreslått økning av fondet fra 3 til 7 mrd. kroner i inneværende år.
Komiteen er tilfreds med at det nå er bred politisk tilslutning til fondet og viser til merknader nedenfor om en ytterligere økning av fondskapitalen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til enighet i budsjettavtalen om at Regjeringen skal komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett 2001 med en drøfting av videre oppfølgning for å sikre større forsknings- og utviklingsinnsats i næringslivet. Flertallet vil i denne forbindelse peke på at flertallet i Hervik-utvalget ikke primært tilrådde en tilskuddsordning slik Regjeringen har foreslått i statsbudsjettet for 2001.
Flertallet er enig med flertallet i Hervik-utvalget om at en ordning med skattefradrag for forskningsinvesteringer i næringslivet er den beste løsningen for å nå de nasjonale målene om opptrapping av den samlede forskningsinnsats.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Innst. S. nr. 110 (1999-2000) hvor Stortinget trakk opp hovedlinjer for norsk forskningspolitikk framover. Disse medlemmer viser til målet om å bringe norsk forskningsandel opp på gjennomsnittlig OECD-nivå, og mener det er svært viktig at dette følges opp. For å få styrket forskningsinnsatsen er det viktig å øke de offentlige budsjettene til formålet, både gjennom avsetninger til fondet for forskning og nyskapning og gjennom direkte bevilgninger over de forskjellige departementers budsjetter. Økningen av fondskapitalen for 2001 representerer et vesentlig skritt for å nå de langsiktige målene for å øke forskningsinnsatsen i Norge. Samtidig vil disse medlemmer peke på at hovedgrunnen til at norsk andel av forskning ligger langt under gjennomsnittlig OECD-nivå er at næringslivet finansierer svært lite forskning sammenliknet med andre land. Disse medlemmer mener derfor det er positivt at Regjeringen foreslår en tilskuddsordning for bedrifter som en oppfølging av Hervik-utvalget. Disse medlemmer ber Regjeringen komme tilbake med ytterligere tiltak for å øke næringslivets finansiering av forskning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre konstaterer at Regjeringens budsjettforslag bare i begrenset grad følger opp Stortingets mål for opptrapping av forskningsinnsatsen, kfr. Innst. S. nr. 110 (1999-2000). Disse medlemmer konstaterer at Regjeringens forslag ikke bringer Norge nærmere målet om å bringe den samlede forskningsinnsatsen opp til OECD-gjennomsnittet i løpet av fem år. Det er særlig skuffende at Regjeringen ikke har lagt vekt på den klare sammenhengen mellom arbeidet for å styrke forskningen og arbeidet for å styrke resten av den såkalte "kunnskapsallmenningen", dvs. universiteter og høyskoler, slik flertallet gir uttrykk for i innstillingen til forskningsmeldingen (kfr. Innst. S. nr. 110 (1999-2000)). Selv om Regjeringen øker bevilgningene til forskningsformål, blir virkningen av dette mer enn oppveid av den foreslåtte svekkelsen av universitets- og høyskolesektoren for øvrig. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg har foretatt en klar prioritering av høyere utdannelse og forskning. Regjeringens kutt er rettet opp, samtidig som det foreslås reell budsjettvekst. Det henvises til Høyres forslag og merknader under de enkelte budsjettkapitler. Disse medlemmer minner også om at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg gikk inn for å øke fondskapitalen i Forskningsfondet med en mrd. kroner utover Regjeringens forslag, samtidig som Høyre (bl.a. sammen med Fremskrittspartiet) foreslo innført en ordning med skattestimulans av bedriftsbasert forskning og utvikling fra 1. januar 2001 (kfr. Innst. O. nr. 23 (2000-2001)).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett der det synliggjøres på en god måte forskjellen på midler benyttet innenlands og utenlands. I Fremskrittspartiets alternative budsjett var det således mulig med en betydelig styrking av investeringer i blant annet forskningsrelatert utstyr og IKT i utdanningsøyemed. Samtidig vil disse medlemmer vise til at Fremskrittspartiet foreslo å innføre en ordning med skattemessige incentiver for bedriftsbasert forskning og utvikling fra januar 2001. I den sammenheng foreslo også disse medlemmer opprettelse av pooler for forskning og utvikling foretatt av små og mellomstore bedrifter.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at et flertall i Stortinget under behandling av Innst. S. nr. 128 (1998-1999) "om næringspolitikk inn i det 21. århundre" etter forslag fra Sosialistisk Venstreparti vedtok at den norske forskningsinnsatsen skal opp på OECD-gjennomsnittsnivå i løpet av de nærmeste årene. På grunnlag av St.meld. nr. 39 (1998-1999) "forskning ved et tidsskille" og i Innst. S. nr. 110 (1999-2000) ble det vedtatt at Norge skal nå gjennomsnittsnivå i løpet av fem år. Et flertall vedtok at Regjeringen skulle legge fram forslag til opptrappingsplan i Revidert statsbudsjett for 2000. I revidert budsjett ble forskningsinnsatsen omtalt, men det ble ikke lagt fram forslag til forpliktende opptrappingsplan. I Innst. S. nr. 220 (1999-2000) ble målet om å nå OECD-gjennomsnittsnivå omtalt av de fleste partiene. Det var kun Sosialistisk Venstreparti som i samsvar med vedtaket i Innst. S. nr. 110 (1999-2000) fremmet forslag om en forpliktende plan. Forslaget forutsatte at de direkte bevilgningene over statsbudsjettet må øke med 4 mrd. kroner fram til 2005. I tillegg var det forutsatt stimuleringstiltak rettet mot næringslivet på 500 mill. kroner i samme periode. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag i finansinnstillingen, Budsjett-innst. S. I (2000-2001), finansinnstillingen der planen er fulgt opp.
Dette medlem øker bevilgningen på kap. 920 post 50 med 200 mill. kroner.
Dette medlem viser til at budsjettforliket med stor sannsynlighet ikke vil føre Norge nærmere målet om OECD-gjennomsnittsnivå. I henhold til Stortingets vedtak skal dette nås i løpet av 2005. År 2001 var første året i opptrappingsplanen. Dette medlem mener det er viktig at tidsplanen ikke forskyves men at en holder fast på 2005 som året da Norge minst skal være på nivå med gjennomsnittet av OECD-land.
Dette medlem mener at forskningsprogrammet om atomenergi bør avvikles. Dette medlem foreslår å redusere bevilgningen over kap. 920 med 18 018 mill. kroner.
Programkategori 07.70 Forskning omfatter departementets bevilgning til forskning gjennom Norges forskningsråd, Fondet for forskning og nyskapning, forskningsinstitutter og andre tiltak, internasjonalt forskningssamarbeid og Det norske meteorologiske institutt.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 345 013 000 under dette kapitlet. En engangs tilleggsbevilgning på 3 mill. kroner er lagt inn til utbygging av en tredje værradar i Norge.
Komiteen har merket seg de høye kvalitetsmål som Meteorologisk institutt har satt for de ulike områdene for værvarsling, internasjonalt samarbeid og forskning.
Komiteen registrerer at det er en sterk økning i den kommersielle virksomheten, særlig innen offshore, transport og polar virksomhet, og videre at det er stor konkurranse om å levere værtjenester til media. Komiteen tar til etterretning at det er opprettet en markedsavdeling og at regnskapsføringen blir tilpasset slik at det er lettere å skille den kommersielle virksomheten fra den statsfinansierte kjernefunksjonen.
Komiteen har også merket seg at den installerte værradaren i Vest-Agder er satt i ordinær drift inneværende år og at det er gitt budsjettmessig rom for ytterligere en ny værradar i år 2001.
Komiteen viser for øvrig til Innst. S. nr. 74 (2000-2001) om Dokument nr. 8:86 (1999-2000) der det foreslås å be Regjeringen vurdere et utbyggingsprogram av værradarnett i Norge. Komiteen slutter seg der til forslaget og ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det som mulig å effektivisere den administrative delen av instituttet. Denne effektiviseringen beregnes for neste år til 2 mill. kroner over post 1.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 812 797 000 under dette kapitlet og en tilsagnsfullmakt på 37,5 mill. kroner.
Det er tekniske overført midler fra og til kap. 281, til kap. 260 og kap. 261, og til kap. 101 og kap. 102 under Utenriksdepartementet. Korrigert for disse endringene er forskningsbevilgningen via Norges forskningsråd økt med 3,5 pst. i 2001, mens tilsagnsfullmakten er oppført med samme beløp som i 2000.
Komiteen vil understreke betydningen av Toppforskningsprogrammet hvis formål er å gi noen av landets beste og yngre medisinske forskere rimelig optimale og langsiktige arbeidsvilkår for sin grunnforskning. Målsetningen med programmet er å produsere forskningsresultater av høy kvalitet og gjennom gode rammevilkår stimulere forskningsprosjekter med potensial til å bli internasjonalt ledende innen sitt felt.
Komiteen viser til at Norges forskningsråd i tilknytning til enkelte forskningsprogrammer for profesjonsforskning forbeholder disse de statlige forskningsmiljø. Komiteen mener alle forsknings-programmer skal være åpne for de i hvert tilfelle relevante fagmiljø, uavhengig om de er private eller offentlige.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til sine merknader under kap. 281 hvor det bevilges 2 mill. kroner til prosjektering av Svalbard forskningspark. Flertallet foreslår å redusere kap. 285 post 52 med 2 mill. kroner til dette formålet.
Et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til budsjettavtalen og reduserer administrasjonsbevilgningen over post 55 med 3 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å øke bevilgningene til forskning med 200 mill. kroner (post 52). Dette er i samsvar med de prioriteringer disse medlemmer har foretatt blant annet under behandlingen av forskningsmeldingen.
Komiteens medlemmer fra Høyre slutter seg til flertallets forslag om å redusere post 55 med 3 mill. kroner. Disse medlemmer opprettholder Regjeringens forslag til bevilgning over forskningsformål (post 52).
Departementet foreslår å overføre avkastningen av Fondet for forskning og nyskapning, kr 203 500 000, til Norges forskningsråd. Midlene skal brukes til å finansiere langsiktig, grunnleggende forskning og komme i tillegg til de ordinære forskningsbevilgningene, jf. Innst. S. nr. 110 (1999-2000).
Fondskapitalen som foreslås økt med 3 mrd. kroner slik at kapitalen samlet kommer opp i 7 mrd. kroner, behandles av finanskomiteen (post 90).
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom disse partiene som forutsetter at det settes av ytterligere 500 mill. kroner i fondskapital til Fondet for forsking og nyskaping utover Regjeringens forslag. Flertallet mener dette er et nødvendig bidrag til å nå OECD-landenes gjennomsnittsnivå for forskingsinnsats innen fem år.
Komiteens medlemmer fra Høyre minner om at det i Høyres alternative budsjett var satt av 1 mrd. kroner i fondskapital til Fondet for forskning og nyskapning utover Regjeringens forslag.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 85 529 000 under dette kapitlet. Ansvaret for Teknologirådet og de regionale forskningsstiftelsene er overført til Nærings- og handelsdepartementet, jf. kap. 920 nedenfor.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, mener forebygging av miljøkonflikter er svært viktig. Flertallet mener derfor en bevilgning på 2 mill. kroner til Vannakademiets internasjonale FoU-samarbeid og prosjektarbeid er nødvendig. Flertallet vil peke på at dette er for å styrke vannressursforvaltningen, særlig i u-land, samt til arbeid for å forebygge konflikter om vannressurser.
Et flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, mener at støtteordningen gjøres flerårig, og vurderes på nytt i 2005.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser forskning på livsløp og velferd som viktige perspektiver i norsk forskning. Dette er et perspektiv som må inkorporeres i samfunnsmessig forskning på en generell måte. I en slik sammenheng synes det ikke nødvendig å ha et eget institutt som NOVA for deler av denne forskningen. På denne bakgrunnen reduseres post 50 med en full halvårseffekt (9 mill. kroner). Dette vil gi rom for den nødvendige omorganisering og tilrettelegging.
Disse medlemmer ser den forskning som Norsk utenrikspolitiske institutt (NUPI) driver som en interessant del av forskningen. Denne delen av den samfunnsvitenskaplige forskningen bør på en bedre måte samordnes med den totale forskningen på dette området. Da vil en oppnå å se den utenrikspolitiske delen av Norges bidrag i et mer helhetlig perspektiv.
I en slik sammenheng synes det ikke nødvendig å ha et eget institutt som NUPI for deler av denne forskningen. På denne bakgrunnen reduseres post 52 med en full halvårseffekt (7 mill. kroner). Dette vil gi rom for den nødvendige omorganisering og tilrettelegging.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 92 070 000 under dette kapitlet.
EUs rammeprogram for forskning gjenfinnes under kap. 924, Nærings- og handelsdepartementet, og behandles av næringskomiteen.
Komiteen slutter seg til departementets forslag. Komiteen er enig med departementet i at det er viktig å sørge for at det faglige utbytte av medlemskap i internasjonale grunnforskningsorganisasjoner blir best mulig, I tillegg til at norsk medlemskap i disse organisasjonene gjør det mulig for Norge å delta i svært ressurskrevende forskning, er det et viktig mål at deltakelsen i internasjonalt grunnforskningssamarbeid også bidrar til å heve kvaliteten i norsk forskning.
Programkategorien 17.20 Forskning og utvikling omfatter, hva rammeområde 17 angår, Næringsdepartementets bevilgninger gjennom Norges forskningsråd. Tilskuddet via Forskningsrådet gjelder brukerstyrte og strategiske programmer, grunnbevilgninger til forskningsinstitutter og enkelte andre formål.
Øvrige kapitler under denne programkategorien behandles av næringskomiteen. (Det gjelder bl.a. kap. 928 og forslaget om 200 mill. kroner til ny tilskuddsordning administrert av Forskningsrådet for næringslivets kjøp av FoU-tjenester fra universiteter, høgskoler eller forskningsinstitutter, jf. også Hervik-utvalgets innstilling NOU 2000:7.)
Departementet foreslår en bevilgning på kr 907 500 000 under dette kapitlet og en tilsagnsfullmakt på 132,5 mill. kroner. Bevilgningene til Teknologirådet og til regionale forskningsstiftelser, jf. kap. 287, er innlemmet i kap. 920. Kapitlet er økt med 38.3 mill. kroner som følge av dette. Bevilgningen til næringsrettet strategisk forskning foreslås økt med 21,2 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til budsjettavtalen og øker post 50 med 15 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det som viktig å styrke norsk forskning. I den sammenheng vil det være viktig å gi Norges forsk-ningsråd økte muligheter til å støtte forskningsprosjekter. Disse medlemmer ser at ved behandling av midler i den størrelsesorden Norges forskningsråd forvalter er det nødvendig med en intern arbeidsfordeling. I den forbindelse vil disse medlemmer påpeke viktigheten av at intern arbeidsfordeling ikke må medføre at forskningsprosjekter faller utenfor tilskuddsmuligheten fordi de ikke korresponderer fullt ut med Norges forskningråds interne arbeidsdeling.
Disse medlemmer vil øke Norges forskningsråds midler for tilskudd til forskningsprosjekter over post 50 med 20 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at det er viktig å styrke den næringsrettede forskning, og vil øke post 50 med 15 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til innledende merknader.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at Næringsdepartementet legger opp til å endre Teknologirådets arbeidsoppgaver og legge rådets sekretariatsfunksjon til Trondheim. Flertallet viser til at regjeringen Bondevik la opp til at Teknologirådet skulle samlokaliseres med sekretariatet for de forskningsetiske komiteene. Flertallet viser videre til merknad i Budsjett-innst. S. nr. 12 (1998-1999) der en samlet komité i forbindelse med utvidelse av Informatikkbygget i Gaustadbekkdalen uttalte følgende:
"Komiteen meiner dette kan gi plass både for naudsynt ekspansjon for informatikkmiljøa ved Universitetet i Oslo og for det nyoppretta Teknologirådet samlokalisert med sekretariatet for dei forskingsetiske komiteane."
Flertallet fremmer følgende utkast til vedtak:
"Stortinget ber Regjeringen om å legge spørsmålet om endringer av mandat, vedtekter og sekretariatsfunksjon for Teknologirådet frem som egen sak."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg at Regjeringen gjennom en justering av Teknologirådets vedtekter ønsker å markere at Teknologirådet også skal kunne profilere seg mer offensivt gjennom bl.a. å se på hvilke muligheter teknologien kan gi for å møte viktige samfunnsutfordringer, samtidig som det er viktig at Teknologirådet bevarer sin uavhengige status og ivaretar de etiske aspekter. Disse medlemmer mener at en sekretariatstilknytning til de teknologiske miljøene i Trondheim vil kunne gi viktige synergier og styrke Teknologirådets arbeid på dette området.
Programkategori 16.20 Forskning og utvikling omfatter Fiskeridepartementets bevilgninger til fiskeri- og havbruksforskning, herunder tilskudd gjennom Norges forskningsråd, samt drift av Havforskningsinstituttet med forsknings- og havbruksstasjoner og forskningsfartøy.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 278 700 000 under dette kapitlet. I Tillegg nr. 9 til statsbudsjettet er oppdragsinntektene under kap. 4020 justert opp med 9 mill. kroner, jf. også St.prp. nr. 15 (2000-2001), der utgiftene foreslås økt tilsvarende inneværende år ved nysalderingen av budsjettet for 2000.
Komiteen har merket seg det viktige og fremtidsrettede forskningsarbeidet som Havforskningsinstituttet driver innen marin sektor. Komiteen viser til Stortingets tidligere vedtak om marin sektor som et av hovedsatsingsområdene innen forskning og slutter seg til proposisjonen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til budsjettavtalen og reduserer post 1 med 1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener igangsetting av de nødvendige arbeider for å starte byggingen av et nytt forskningsfartøy er avgjørende for en oppegående havforskning. Dette er etter disse medlemmers syn en forskning der Norge ikke har råd til å sakke akterut i.
Det er med beklagelse disse medlemmer merker seg at allerede inngåtte avtaler for bruk av det nye forskningsfartøyet ikke kan fullbyrdes. Dette setter norsk forskning på dette viktige området i et underlig lys ved internasjonalt samarbeid.
For å unngå denne negative internasjonale fokusering på norsk forskning og avtaler i den forbindelse, foreslås en igangsettingsbevilgning på 100 mill. kroner over post 45.
Disse medlemmer vil på denne måten spare inn både de økte utgifter som påløper ved ikke å ferdigstille dette nye skipet, samt den økte kostnad som må påregnes for utsatt igangsetting grunnet press ved de respektive produsenter i nær fremtid.
Komiteens medlemmer fra Høyre slutter seg til proposisjonen.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 119 900 000 under dette kapitlet.
Komiteen merker seg at Regjeringen foreslår at byggingen av nytt forskningsfartøy utsettes. Komiteen sier seg enig i at prosjektstyringen ikke har vært god nok, og at det er svært uheldig at overskridelsene først framkommer på dette stadiet av prosessen. Komiteen vil likevel bemerke at det er bred politisk enighet om nødvendigheten av et nytt forskningsfartøy. En utsettelse vil trolig ikke medføre noen innsparing totalt sett, siden dette vil medføre ekstrautgifter til opprustning av 30 år gamle F/F G.O. Sars, og har sin bakgrunn i store endringer i verftsmarkedet fra høsten 1998 til nå. En utsettelse vil også medføre ekstra kostnader og forsinkelser i form av en ny anbudsrunde, siden vedståelsen for inneværende anbudsrunde utløper 1. januar 2001.
Komiteen mener det er av avgjørende viktighet for fiskeriforskningen at bygging av G.O. Sars ikke blir utsatt. Komiteen viser til at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med kostnadsramme og framdriftsplan i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2001. Komiteen forutsetter at Regjeringen snarest og senest i Revidert nasjonalbudsjett 2001 legger frem et opplegg som sikrer at bygging av nytt forskningsfartøy igangsettes så raskt som mulig.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til budsjettavtalen og reduserer post 1 med 0,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil opprettholde bevilgningsforslaget.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 282 000 000 under dette kapitlet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til budsjettavtalen der dette kapittel fikk en påplussing på 10 mill. kroner. Flertallet mener disse midlene skal fordeles med 5 mill. kroner til utviklingstiltak (post 71), der programmet Mabit prioriteres og 5 mill. kroner til Norges forskningsråd (post 50) øremerket programmer innen fiskeri - marin forskning.
Flertallet viser videre til budsjettavtalen og reduserer post 1 med 0,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener Norge har en enestående mulighet innenfor fiskeri og havbruk. Sett på denne bakgrunn er det viktig at Norge også hevder seg i den internasjonale forskningen på disse områdene. For å oppnå den ønskede utvikling vil disse medlemmer øke post 50 med 20 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at det er viktig å styrke fiskeri- og havbruksforskningen, og vil øke tilskuddet til Norges Forskningsråd (post 50) med 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Programkategori 15.20 Forskning og utvikling omfatter Landbruksdepartementets bevilgninger til forskningsprogrammer, vesentlig via Norges forskningsråd, og basisbevilgningene til forskningsinstitutter.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 266 351 000 under dette kapitlet.