3.1 Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Ranveig Frøiland, Sigvald Oppebøen Hansen, Synnøve Konglevoll, Rune E. Kristiansen, Rikke Lind og Tomas Norvoll, fra Fremskrittspartiet, Ursula Evje og Ulf Erik Knudsen, fra Kristelig Folkeparti, Arne Lyngstad og Elsa Skarbøvik, fra Høyre, Inge Lønning og Petter Løvik, fra Senterpartiet, Marit Tingelstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Rolf Reikvam, og fra Venstre, Odd Einar Dørum, vil innledningsvis vise til de respektive partiers merknader i Budsjett-innst. S. I (2000-2001) og Stortingets behandling av denne 28. november 2000.

3.2 Avtale om statsbudsjettet for 2001

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til budsjettavtalen for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett som har fått tilført 430 mill. kroner i økt bevilgning og redusert med 101 mill. kroner, netto økning 329 mill. kroner. Flertallet viser til at disse midlene hovedsakelig er benyttet til satsing på høyere utdanning og grunnforsking, kvalitetsutvikling på ungdomstrinnet og tilført midler til folkehøyskoler, private skoler, private høyskoler og Kirken.

3.3 Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet bygger sin utdanningspolitikk på visjonen om at alle skal ha de samme muligheter til utdanning, uavhengig av bosted, kjønn, sosial bakgrunn og alder. Disse medlemmer vil ha et utdanningssystem der utviklingen av skapende og kreative evner er et viktig grunnlag for personlig og samfunnsmessig fornyelse.

Den offentlige skolen representerer en felles plattform for barn og unge, og skolen skal bidra til utjamning ved å gi alle like muligheter. Disse medlemmer er av den oppfatning at det private skoletilbudet først og fremst skal være et supplement, når det gjelder utdanningsområder og kapasitetsbehov som den offentlige skolen ikke dekker. Disse medlemmer er derfor glad for at dette statsbudsjett, til forskjell fra de to foregående, gjenreiser satsningen og fokuset på det offentlige skoletilbudet.

Disse medlemmer mener at våre forsknings- og utdanningsinstitusjoner er viktige i likestillingsarbeidet. Det er et stort behov for rekruttering til forskning. Dette arbeidet vil derfor i tiden framover være et viktig satsningsområde, både i forhold til undervisningsansatte, forskning, pensum og alle nivåer i institusjonene.

Alle må få ta del i kunnskapsutviklingen. En videreføring av kompetansereformen, gjennom bl.a. videreutvikling av reformen for voksne med lese- og skrivevansker, er et viktig bidrag. Et sterkt demokrati forutsetter åpen tilgang på ny kunnskap. Utdanning, kunnskap og erfaring vil i framtiden være den enkeltes viktigste konkurransefortrinn på arbeidsmarkedet Disse medlemmer ønsker derfor å styrke forsk­ningsinnsatsen til næringslivet.

Disse medlemmer legger vekt på at institusjonene innen høyere utdanning spiller en nøkkelrolle i utviklingen av kunnskapssamfunnet, og at en styrking av den grunnleggende forskningen er en hovedprioritering i årene framover. Skal institusjonene lykkes i å utvikle læringsmiljøer av høy kvalitet, må det satses på forskning og utviklingsarbeid. Aktiviteten ved universitet og høgskoler må tilpasse seg antall studenter, studentenes valg av fagretning og samfunnets behov for arbeidskraft. Fokus på omstilling er derfor en sentral utfordring for utdanningsinstitusjonene og myndighetene. Disse medlemmene er av den oppfatning at utdanningsinstitusjonene må få økt handlingsrom for å kunne utvikle egne strategier for å rede grunnen for økt kvalitet.

Den offentlige skolen, fellesskolen, er av sentral betydning som en møteplass for barn og unge med ulik bakgrunn, der et av målene er å gi elevene et undervisningsopplegg tilpasset deres evner og forutsetninger. Slik disse medlemmer ser det, er en styrking av innsatsen for lærings- og oppvekstmiljøet i skolen, en forutsetning for kvalitetsarbeidet. Målet er en god skole for alle, og disse medlemmer mener at en god skole er avhengig av blant annet gode lærere. Regjeringens initiativ til endringer i arbeidstidsavtalen for lærere, er et ledd i en prosess for å oppnå målet om en skole som preges av likeverd, trygghet og kvalitet.

Slik disse medlemmene ser det, er satsningen på informasjons- og kommunikasjonsteknologi like viktig for tilegnelse av kunnskap, som for verdiskaping og samfunnsutvikling generelt. IKT er også et sentralt virkemiddel for utviklingen av nye former for pedagogiske hjelpemidler, ikke minst for å kunne legge til rette for en mer tilpasset og variert undervisning.

En forutsetning for en rettferdig skole er at den er gratis. Alle ungdommer har i dag rett til videregående opplæring. Det er et mål at elever i den videregående opplæring og lærlinger skal slippe å ta opp lån. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet her har fått gjennomslag for innføring av en utlånsordning for skolebøker i den videregående skole, og at Regjeringen viderefører denne satsningen. Dette, sammen med satsningen og utviklingen av elektroniske læremidler, er en god samfunnsøkonomisk løsning til fordel for alle elever.

Disse medlemmer mener at utdanningsfinansiering er et viktig virkemiddel for å bidra til at utdanning kan skje uavhengig av geografiske forhold, alder, kjønn, økonomisk eller sosial situasjon. Disse medlemmer ønsker å se endringer innenfor dette området i sammenheng med oppfølgingen av utvalgene Mjøs, Bergh og Aamodt, og vil derfor komme tilbake når disse meldingene skal behandles.

Disse medlemmer understreker at tilbud om og bygging av studentboliger, er et viktig virkemiddel for å sikre lik rett til utdanning uavhengig av geografisk tilhørighet. Forslaget om bygging av tusen nye studentboliger er således et sentralt velferdspolitisk tiltak.

Disse medlemmer legger vekt på at den norske kirke skal være en åpen og inkluderende folkekirke. Det er et mål at det kristne verdigrunnlaget og de kristne kulturtradisjonene blir holdt levende som en del av vår felles kulturarv. En satsing på prestetjenesten er i den forbindelse viktig for kirkens utvikling. Regjeringens forslag om opprettelse av 35 nye prestestillinger er derfor et bidrag av sentral betydning.

3.4 Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre ser på kunnskap som nøkkelen til videreutvikling av det norske velferdssamfunnet, særlig i en tid hvor samfunnet blir mer mangfoldig og den enkeltes valgmuligheter større. Derfor prioriterer sentrumspartiene utdanning og forsking høyt, og ønsker å få til et reelt løft på disse områdene. Våre prioriteringer er i stikkords form:

• – Kraftig løft for forsking og høyere utdanning

• – Kvalitetsløft i ungdomsskolen

• – Mangfold i skole-Norge

Disse medlemmer viser til at Regjeringen har lagt fram det dårligste budsjettet for høyere utdanning og grunnforsking på svært lenge, særlig for universitetene. Dette ville ha rammet studiekvalitet og grunnforsking i dramatisk grad. Det var derfor avgjørende for disse medlemmer å få gjennomslag i budsjettavtalen for en betydelig styrking av driftsbudsjetter, forskingsinnsats og kvalitet ved universiteter og høyskoler.

Disse medlemmer har prioritert å styrke de fire universitetenes driftsbudsjetter med 210 mill. kroner, gjennom å oppheve Regjeringens kutt ut fra redusert studentmåltall, gi delvis lønns- og priskompensasjon og videreføre inneværende års omstillingsmidler med 100 mill. kroner. Dette vil gi rom for bedre studiekvalitet, omstilling av universitetene og styrket grunnforsking. Disse medlemmer har også prioritert 38 mill. kroner i økte bevilgninger til de statlige høyskolene for å tilbakeføre studieplasser Regjeringen har kuttet, styrke mulighetene til omstilling og iverksette forkurs og andre rekrutteringstiltak i ingeniørutdanningen. Disse medlemmer har også fått gjennomslag til å styrke økonomien til de private høyskolene med 30,7 mill. kroner, og styrket budsjettene til Kunsthøyskolene i Oslo og Bergen med 2,5 mill. kroner.

Disse medlemmer kan heller ikke akseptere de kraftige kuttene i gebyrstipendordningen for utenlandsstudenter, som vil ramme over 3000 norske ungdommer ved utenlandske læresteder. Disse medlemmer har prioritert å tilbakeføre 12 mill. kroner av kuttene i ordningen, slik at alle scenefag, teknologiske fag og reiselivsfag fortsatt innvilges gebyrstipend. Disse medlemmer vil også komme tilbake til de øvrige fagene som er tatt ut av ordningen av Regjeringen, i forbindelse med oppfølgingen av Aamodt- og Lykke-utvalgets innstilling.

Regjeringens budsjettforslag ville ikke ha ført Norge vesentlig nærmere målet om å øke norsk FoU-innsats til gjennomsnittlig OECD-nivå i løpet av fem år, og inneholdt heller ikke en opptrappingsplan for hvordan dette målet skal nås. Disse medlemmer viser til at sentrumspartiene i tillegg til å styrke universitetsbudsjettene kraftig, også har prioritert å styrke den næringsrettede forskingen med 25 mill. kroner og utvide kapitalen i forskingsfondet med 500 mill. kroner mer enn Regjeringen foreslår. Disse medlemmer krever at en reell opptrappingsplan for forskingssatsingen slik at Norge når OECD-nivå i løpet av fem år, kommer i revidert nasjonalbudsjett 2001. Disse medlemmer går også inn for at det innføres skatteincentiver for forsking i bedriftene, og ber Regjeringen komme tilbake med modeller for dette. Samlet sett vil dette bidra til en ny giv i forskings-Norge, og et løft i høyere utdanning for studiekvalitet og grunnforsking.

Disse medlemmer viser til at sentrumsregjeringen fikk vedtatt en egen tiltakspakke for ungdomstrinnet for å sikre økt etterutdanning for lærerne, forsøks- og utviklingsarbeid, som f.eks. forsøk med alternativ timeressursfordeling. Disse medlemmer har sett det nødvendig å øke bevilgningen for neste år med 25 mill. kroner for å styrke ungdomstrinnet ytterligere i form av hospiteringsordninger og kompetanseutvikling for lærerne.

Disse medlemmer viser til at en videreføring av utlånsordningen for skolebøker i videregående skole inngår som en del av budsjettavtalen for 2001. Disse medlemmer deler ikke Regjeringens synspunkter om at en slik utlånsordning bidrar til pedagogisk nytenkning eller kvalitetsutvikling. Disse medlemmer vil understreke sentrumspartienes primære standpunkt om at midlene bør omdisponeres til etablering av et skolebokstipend for elever i videregående opplæring. Disse medlemmer viser i den forbindelse til merknader i Innst. S. nr. 68 (1997-1998). Disse medlemmer viser til den varslede evalueringen av ordningen og forutsetter at Stortinget blir forelagt resultatene av denne.

Disse medlemmer mener at Regjeringens systematiske kuttforslag til private skoler, folkehøyskoler og private høyskoler ville ha gjort det vanskeligere å opprettholde et mangfoldig utdanningssystem. Disse medlemmer prioriterer å rette opp kuttene, gi lønnskompensasjon også til disse skoleslagene for vårens læreroppgjør, beholde tilskuddet til kompletterende undervisning og oppheve studieplasskutt ved private høyskoler. Disse medlemmer vil også beholde stipendordningen for 19-åringer som går på folkehøyskole, noe som er viktig for rekrutteringen til mange av våre folkehøyskoler. Disse medlemmer har også prioritert å opprettholde tilskuddsordningen til private skole- og kirkebygg på 7 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at selv om Regjeringen foreslo å bevilge penger til 35 nye prestestillinger, ville ikke dette ha medført en reell styrking av det lokale kirkearbeidet. Regjeringen foreslo å kutte bevilgningen til Kirkelige fellesråd med 25 mill. kroner, noe som vil gjøre det vanskeligere å drive arbeidet i menighetene. Disse medlemmer har derfor prioritert å øke bevilgningene til Kirkelig Fellesråd med 25 mill. kroner. Regjeringen foreslo også å dekke en rekke aktiviteter innenfor kirken fra Opplysningsvesenets fond. Disse medlemmer er sterkt kritiske til denne framgangsmåten, og viser til at man gjennom budsjettavtalen har tilbakevist dette forsøket på å innføre nye prinsipper for bruken av fondet i forkant av gjennomgangen av kirkens økonomi.

3.5 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til den styrking som Fremskrittspartiet foreslo av undervisning og forskning med sine forslag over innenlandsbudsjettet sammenholdt med tillegg over utenlandsbudsjettet.

Disse medlemmer viser til at budsjettbehandlingen i Stortinget medfører at disse medlemmer ikke kan ta opp de forslag til samlet satsing på skole og utdanning som ble foretatt i vårt primære forslag til statsbudsjett. Selv om kravet om å holde seg innenfor den av flertallet fastsatte ramme ikke gir mulighet til å vie disse oppgavene den nødvendige prioritet, velger disse medlemmer likevel å synliggjøre prioriteringer innenfor denne rammen.

Disse medlemmer vil med små justeringer fremme tallene fra Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett om innenlandsaktiviteten med enkelte endringer i forhold til behovet for å holde seg til den vedtatte ramme.

Disse medlemmer viser til at utdanning på alle nivå er viktig for det enkelte menneske fordi skolering bygger opp under den unike verdi som finnes i hvert enkelt individ. Samtidig gis det reelle muligheter for hver og en til egenutvikling innenfor definisjonen "å bli et gagns menneske".

Disse medlemmer vil derfor prioritere tiltak som har med felles nasjonal kunnskapsformidling å gjøre.

Alle mennesker har egne evner og forutsetninger, noe som nettopp gir grobunn for mangfold og utvikling.

Disse medlemmer vil understreke at det er foreldrenes oppgave å sørge for at barn og unge har tilstrekkelige ferdigheter innenfor felt som orden, oppførsel og respekt for andre menneskers liv og eiendom, uavhengig av alder. Dette betyr at barn og unge også har respekt for seg selv som selvstendige individer. Disse medlemmer konstaterer at alt for mange barn og unge ikke har opparbeidet seg disse ferdigheter i tilstrekkelig monn, verken i hjemmet eller i skolen. I tillegg er et meget stort antall barn nervøse og redde for å gå på skolen. Slik disse medlemmer ser det, vil enda flere barn og unge kunne rammes dersom ikke voksne direkte griper inn for å hindre uønsket atferd og for å forebygge de uønskede tilstander som synes å spre seg raskt på landsbasis.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at man i grunnskolen bruker de nødvendige tiltak for å hindre uønsket atferd som medfører problemer og ubehag for andre elever. Slike tiltak kan blant annet bestå av straffelekse, gjensitting og utvisning for kortere eller lengre perioder ved konstante tilfeller av bråk, vandalisme, vold m.m. med hjemmel i opplæringsloven."

Disse medlemmer foreslår også:

"Stortinget ber Regjeringen iverksette konkrete tiltak når det gjelder klasseledelse og ivaretakelse av voksenrollen slik at brukerne på landsbasis får et felles grunnlag for sin oppfatning og atferd når det gjelder respekt for liv, helse og andres eiendom, oppførsel og respekt for lærer og medelever."

Disse medlemmer mener for øvrig at det bør satses betydelig på elevevaluering av lærere, fagområder, utdanningsopplegg, arbeidsmiljø på skolen, skoleinspektørordningen m.m. for å heve kvaliteten i skolen. Disse medlemmer vil her vise til sine merknader og forslag til Innst. S. nr. 214 (1998-1999).

Disse medlemmer mener at det er viktig at elevene får en kontinuerlig tilbakemelding på sin innsats og fagkunnskap i forhold til pensum. Dette gjøres best gjennom et mest mulig objektivt system for elevvurdering. I den sammenheng fremstår karaktersystemet det klart beste. Disse medlemmer mener også at karakterer er det beste alternativ i forhold til hvilke kvalifikasjoner som skal vektlegges ved opptak til høyere utdanning og ved jobbsøkning, spesielt gjelder dette nyutdannede.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om innføring av fagkarakterer i alle fag på skolen fra og med 5. klasse."

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet en rekke ganger har fremmet forslag om et nytt finansieringssystem for skolen, dette er gjort blant annet i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 1998 og 1999. Disse medlemmer ser et stort behov for å skape en konkurransesituasjon mellom skolene, slik at man kan få et incitament som kan bidra til heving av kvaliteten. Disse medlemmer forutsetter at et slikt system skal ha innebygde mekanismer som vil ta nødvendig hensyn til elever med spesielle behov. Systemet skal også ta hensyn til forskjellen i kostnader mellom de forskjellige fag.

For å bygge opp under en sunn konkurranse i skolen og øke den enkelte skoles frihet til å vurdere og til å heve kvaliteten lokalt, mener disse medlemmer at offentlige grunn- og videregående skoler skal omdannes til selvstyrte ansvarlige driftsenheter etter lov om stiftelser, aksjeselskaper og lignende. Flertallet skal bestå av representanter valgt av forelder/elever. Styret må kunne ansette personale, bestemme organisering og vektlegging av undervisning, timeplan, det lokale læreplanarbeidet, fag- og timebytteplan, lokale reglement og man bør være med å godkjenne pedagogiske tiltak og forsøk.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endret finansieringsmodell i grunnskolen, slik at pengene følger eleven - stykkpris, og at alle offentlige grunnskoler omdannes til ansvarlige økonomiske enheter med egne styrer. Private grunnskoler og hjemmeundervisning med sikring av fagkrets skal finansielt likestilles med offentlige skoler."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endret finansieringsmodell for videregående skoler, slik at pengene følger eleven - stykkpris. De offentlige videregående skoler blir ansvarlige økonomiske drifts­enheter med egne styrer. Private videregående skoler skal likestilles med offentlige når det gjelder finansielle spørsmål."

Disse medlemmer mener lærerne som yrkesgruppe bør ha sin forhandlingsmessige tilknytning der de faktisk har sitt virke, dvs. i forhold til kommunesektoren. Mangel på slik forhandlingsrett for undervisningspersonale legger sterke begrensninger på kommunenes og fylkenes mulighet til god og effektiv styring og utvikling av skolen. Det er ikke mulig å være en god arbeidsgiver med ansvar for utvikling av skolen uten å ta hånd om noe så avgjørende som forhandlingsansvaret for personalet. Disse medlemmer viser her til Stortingets behandling av Dokument nr. 8:105 (1997-1998) med forslag fra stortingsrepresentantene Ursula Evje og Ulf Erik Knutsen om overføring av forhandlingsansvaret for undervisningspersonalet fra staten til fylkeskommunen/kommunen.

Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem de nødvendige forslag slik at skoleeiers arbeidsgiveransvar blir reelt på alle områder."

Videre må fagkretsen innen lærerutdanningen etter disse medlemmers oppfatning revurderes slik at kompetanse innen klasseledelse og forebygging av uønsket atferd får en selvstendig plass.

Disse medlemmer ser det som viktig å tilrettelegge for en rekruttering av nye forskere innen alle fagkombinasjoner som landet kan hevde seg i internasjonalt. En gjennomføring av en slik målsetting vil kreve stor fleksibilitet og omstillingsevne innen høyere utdanning. Det er videre en forutsetning at statlige universiteter og høyskoler bør være ansvarlige og selvstyrte enheter, finansiert via betaling pr. student og en direkte finansiert grunnforskning på bakgrunn av den enkelte institusjons kvalifikasjoner og muligheter.

Disse medlemmer vil vise til tidligere forslag om at private høyere utdanningsinstitusjoner skal være økonomisk likestilt med de offentlige innenfor dagens system, hvilket innebærer en felles stykkprisfinansiering også på dette området.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en modell hvor norske universiteter og høyskoler omdannes til selvstendige rettssubjekter."

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en finansieringsmodell for høyere utdanning, basert på stykkprisprinsippet om at finansieringen følger studenten.

Midler til grunnforskning finansieres direkte til institusjonen uavhengig av studenttall."

Disse medlemmer vil igjen på generelt grunnlag peke på at kostnader med å bygge studentboliger i pressområder er mer kostnadskrevende enn i grisgrendte strøk.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å endre Husbankens regler for utlån til bygging av student- og elevboliger, slik at prosjekter i områder med press på arealene og høye tomtepriser ikke blir stoppet på grunn av Husbankens låneregler."

Disse medlemmer merker seg at en hovedgrunn til at en del av våre utdanningsinstitusjoner ikke har den nødvendige fleksibilitet som et moderne omskiftelig samfunn stiller, er et rigid system/regelverk for ansettelser. Konkret er det vanskelig å foreta justeringer innen områder der man ønsker å endre aktiviteten. Dette gjør det vanskelig å tilpasse lærerkreftene og servicefunksjoner til de behov som er i markedet og de krav som stilles til enhver tid. Disse medlemmer mener derfor at man på dette, for samfunnet svært viktige felt, må gi dispensasjoner fra lover og regelverk. Behovet for et slikt vedtak er spesielt tydelig i forbindelse med fremtidig satsing på etter- og videreutdanning, som vil kreve en betydelig grad av fleksibilitet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å gi utdanningsinstitusjonene en generell dispensasjon fra offentlig lov- og regelverk om ansettelser, arbeidstid m.m."

Disse medlemmer mener at det må utvikles ulike verktøy og metoder som skolene skal kunne benytte. Den interne skolevurderingen skal være en viktig del i den enkelte skoles utviklingsarbeid. Disse medlemmer vil derfor understreke at det må være rom for lokale variasjoner for bl.a. å ta hensyn til skolens størrelse. Disse medlemmer mener at foreldrene skal trekkes med i den interne skolevurderingen ved den enkelte skole, og vil fremme forslag i tråd med dette:

"Stortinget ber Regjeringen om å forskriftsfeste at foreldrene skal trekkes med i den skolebaserte vurderingen."

Disse medlemmer kan ikke se at det har vært en utvikling mot en bedret rettssikkerhet for brukere og ansatte i norskopplæring når det gjelder spørsmål om kvalitet, ansettelse, ansvarsområder m.m. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om opprettelse av et uavhengig klageorgan for undervisningssektoren med tilhørende mandat, organisering og styringsfunksjon."

3.6 Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til at Høyre i Budsjett-innst. S. I (2000-2001) har redegjort for hovedprioriteringene i sitt alternative økonomiske opplegg for 2001, bl.a. med lavere skatte- og avgiftsnivå og reduserte offentlige utgifter i forhold til Regjeringens forslag, kombinert med en sterk prioritering av enkelte kjerneområder. Disse medlemmer henviser til at utdannelse og forskning er et av de høyest prioriterte områder også i Høyres alternative budsjett for 2002, med en budsjettøkning på vel 800 mill. kroner til prioriterte formål innenfor utdannelse, forsk­ning og kirkeformål. I tillegg vil Høyre øke bevilgningen til forskningsfondet med 1 mrd. kroner mer enn Regjeringen, slik at den totale økning blir 4 mrd. kroner.

Høyre vil styrke kjernefagene i grunnskolen, og gjentok derfor i sitt alternative opplegg forslaget om å øke grunnskolens undervisningstid med én uketime for 1.-7. klasse. Også for 2001 foreslo Høyre å styrke etterutdannelsen for lærere i grunnskolen og videregående skole, med til sammen 60 mill. kroner.

Gjennom det alternative budsjettopplegget ville Høyre styrke private skoler og private høyskoler i forhold til Regjeringens forslag. Høyre ville også opprettholde støtten til bygging av privateide kirke- og skolebygg.

Innenfor høyere utdannelse og forskning tok Høyres alternative budsjettopplegg sikte på å kombinere to viktige hensyn: behovet for å styrke forskningen og behovet for å gi universiteter og høyskoler mulighet til å opprettholde kvaliteten i undervisning og forskning i en tid med omstilling og nedbygging av kapasiteten. Høyre foreslo derfor å øke bevilgningene til universiteter og høyskoler med 280 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Denne økningen retter opp Regjeringens kutt og gjør det mulig å videreføre det viktige omstillingsarbeidet. I tillegg ville Høyre styrke studiefinansieringen med 195 mill. kroner, bl.a. for å kunne rette opp Regjeringens kutt i gebyrstipend for norske studenter i utlandet og for folkehøgskoleelever.

Etter at Høyres alternative budsjettopplegg ble nedstemt under finansdebatten, vil disse medlemmer måtte forholde seg til de vedtatte rammer for rammeområde 17. Siden de vedtatte rammer er mindre enn de rammer Høyre opprinnelig la til grunn for en sterkere satsing på utdannelse og forskning, blir det ikke mulig for disse medlemmer å ta opp alle Høyres primærforslag i denne innstilling. Det henvises til nærmere omtale og forslag under de enkelte kapitler.

Disse medlemmer tar i tillegg opp følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om at det innføres karakterer i skriftlige fag fra 5. klasse i grunnskolen."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å endre opplæringsloven slik at det blir fritt skolevalg både i grunnskolen og videregående skole, samtidig som det fastholdes at elever i grunnskolen skal ha rett til plass ved nærskolen."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endret finansieringsmodell for driften av grunnskolen og videregående skoler, slik at en større del av pengene følger eleven etter stykkprisprinsippet. Offentlige og private utdannelsestilbud likestilles når det gjelder tilskudd til drift."

3.7 Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til finansinnstillingen og Sosialistisk Venstrepartis merknader i Budsjett-innst. S. I (2000-2001). Sosialistisk Venstreparti foreslo å sette bevilgningen til rammeområde 17 til 45 457 818 000 kroner, en økning på 2 123 000 000 kroner i forhold til Regjeringens sitt forslag. Dette medlem registrerer at budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene har satt en langt lavere ramme. Dette medlem tar til etterretning at partene i budsjettforliket ikke deler Sosialistisk Venstrepartis oppfatning om at det er nødvendig med en kraftig satsning på utdanning.

Dette medlem erkjenner at vi er på veg fra industrisamfunnet til det som kan beskrives som kunnskapssamfunnet. Sysselsettinga i industrien (og primærnæringene) har vært på veg ned i flere tiår, mens en stigende andel er tilsatt i tjenesteytende næringer. Handelen med tjenester over landegrensene øker også langt raskere enn handelen med varer. Den enkelte merker overgangen i det daglige. Måten en kommuniserer på, handler varer og får utført tjenester på, er endret. Tilgangen på informasjon og kunnskap har vokst kraftig etter hvert som nye medier har kommet til. Alle kan lære langt mer enn før, men det er også blitt vanskeligere å orientere seg i strømmen av informasjon. Denne samfunnsendringen gjør at satsning på utdanning og kompetanseheving for alle er viktigere enn noensinne.

Dette medlem mener det må gjennomføres store forbedringer i innholdet i skolen og at det må brukes mer penger både til å stimulere endringsprosesser og til bedring av skolenes fysiske miljø. De som begynner på skolen i dag, skal være yrkesaktive i to-tre generasjoner framover. De må få en grunnutdanning som gjør dem egnet til å møte et samfunn i store endringer. Arbeidslivet vil etterspørre menneske som er sjølstendige, har initiativ og der de skapende evnene er stimulert. Samfunnet vil trenge mennesker som vil ta ansvar både for å utvikle og forsvare demokratiet, og som kan delta aktivt og spille på et bredt register. Den tradisjonelle skolen der en vektlegger å tilegne seg fakta som skal reproduseres, er ikke egnet til framtidas utfordringer. Vi trenger en skole der elevene lærer å tenke selv, samtidig som de kan samarbeide med andre. Elevene må ut fra klasserommet mens samfunnet rundt må inn i skolen. Det må utvikles nye og bedre måter å evaluere arbeidet på og alternative undervisningsformer må prøves ut og tas i bruk i hele skolen. Samtidig må det gjennomføres en kraftig opprustning av skolebygg og nytt skolemateriell som legger til grunn at nye opplærings- og arbeidsformer må utvikles og tas i bruk. Skolen må bli en spennende og utfordrende arbeidsplass både for elever og lærere.

Dette medlem mener at ungdomstrinnet trenger et særlig løft. I Sosialistisk Venstrepartis budsjettforslag viderefører vi kampanjen for opprusting av ungdomstrinnet. De viktigste tiltakene for å få til et løft for ungdomstrinnet er å redusere tallet på elever i klasser/grupper, å øke investeringene til datautstyr og IT-kompetanse, å forbedre det fysiske miljøet, å stimulere til økt mangfold gjennom alternative undervisningsformer og å øke bevilgningene til etterutdanning av lærerne.

Dette medlem viser til at årets tariffoppgjør ga lærergruppene et lønnsløft som var et nødvendig tiltak og et første steg for å sikre framtidig rekruttering. Dette medlem viser til Innst. S. nr. 120 (2000-2001) (lærerrekrutteringsmeldingen) og Sosialistisk Venstrepartis forslag om et skikkelig lønnsløft som det viktigste tiltaket for å sikre skolen kvalifiserte lærere. Et lønnsløft for lærerne er en viktig del av Sosialistisk Venstrepartis satsning på ungdomstrinnet.

Dette medlem mener at alt undervisningsmateriell skal være gratis også i videregående skole. Dette medlem viser til finansinnstillingen der vi foreslår et eget stipend øremerket undervisningsmateriell (skolebøker).

Dette medlem mener økningen i antall privatskoler er et alvorlig anslag mot en felles offentlig skole. Det beste forsvar for en felles offentlig skole er at denne skolen er på offensiven når det gjelder nye læringsformer, at den har økonomiske rammer som gir rom for utprøving av ulike arbeidsformer og at undervisningsmateriellet er oppdatert. Dette medlem mener derfor at kampen mot privatskoler må føres som en kamp for en god og mangfoldig offentlig skole. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag i Innst. S. nr. 3 (1998-1999) om tilskott til private skoler. Sosialistisk Venstreparti fremmet der forslag sammen med Arbeiderpartiet om graderte tilskottssatser avhengig av om skolen er etablert som et faglig og pedagogisk alternativ. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i budsjettinnstillingen har fulgt opp fellesforslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Dette medlem viser til at framtidas næringsliv og framtidas offentlige sektor blir resultat av de valg vi gjør i dag når det gjelder utdanning og forskning. Økte bevilgninger til forskning er for Sosialistisk Venstreparti et viktig satsningsområde. Dette medlem viser til Innst. S nr. 110 (1999-2000) om forskning ved et tidsskille. Et flertall vedtok at de årlige forskningsbevilgningene skal være så høye at Norge når OECDs gjennomsnittsnivå i løpet av en femårsperiode. Bevilgningene for neste år er første året i opptrappingsplanen.

Dette medlem viser til at budsjettforliket ikke vil føre Norge særlig nærmere det vedtatte målet. Dette medlem viser til at den årlige økningen i de offentlige bevilgningene til forskning må være på minst 1 mrd. om målet skal nås i 2005. Det er både et uheldig signal å gi og det skaper mistillit og frustrasjon når Stortinget ikke i budsjettet følger opp de vedtatte målene i innstillingen. Dette medlem beklager derfor at flertallet ikke viser vilje til å ta på alvor lovnadene i Innst. S. nr. 100 (1999-2000).

Dette medlem minner om at den forskningen som blir utført i dag legger grunnlaget for utvikling av nye produkter i framtida, for reorganisering av institusjoner og virksomheter og for bedre kvalitet på varer og tjenester. Det er FoU-innsatsen både i bedrifter og i regi av det offentlige som legger grunnlaget for den verdiskapning kommende generasjoner skal leve av.