3. Kap. 43 Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Bestemmelser om Stortingets ombudsmann er gitt i lov av 22. juni 1962 med senere endringer og i Stortingets instruks for Ombudsmannen av 19. februar 1980. Hovedoppgaven er å undersøke og eventuelt uttale seg om klager på forvaltningen fra enkeltpersoner. Ombudsmannen kan også ta opp saker av eget tiltak og gjennomføre systematiske undersøkelser. Videre gjennomfører ombudsmannen besøk i lukkede institusjoner for å få et bedre grunnlag for behandlingen av klagesakene.
Ombudsmannens årsmelding for 1999 ble overlevert Stortinget 31. mars 2000. Meldingen er inntatt i Dokument nr. 4 (1999-2000). Det er særlig grunn til å merke seg at antall klager og antall saker som er tatt opp på eget initiativ aldri har vært høyere. Det antas at saksbehandlingstiden fortsatt kan reduseres.
Et viktig mål er å få redusert saksbehandlingstiden ytterligere, samt å foreta flere undersøkelser av mer systematisk karakter.
Når de gjelder post 1 Driftsutgifter så dekker dette lønn, kontorutgifter, husleie og reiseutgifter m.v.
Komiteen har merket seg at målet for 2001 er å få redusert saksbehandlingstiden ytterligere. Komiteen deler ombudsmannens mål om å foreta flere undersøkelser av mer systematisk karakter.
Komiteen vil understreke betydningen av det viktige arbeidet Sivilombudsmannen utfører og betydningen av at ombudsmannen har de ressurser som dette arbeidet vil kreve, i tillegg til Sivilombudsmannens viktige rolle for å sikre at det ikke utøves urett mot den enkelte borger i den offentlig administrasjon og forvaltning.
Komiteen viser til at sakstallet har økt, og det er særlig grunn til å merke seg at antall klager og antall saker som er tatt opp på eget initiativ aldri har vært høyere.
Komiteen vil videre understreke betydningen av at saksbehandlingstiden fortsatt kan og må reduseres.
Komiteen viser videre til at den økte inngangen av klager blant annet skyldes at sivilombudsmannsordningen er blitt bedre kjent og at personer som ikke tidligere har benyttet ordningen nå retter flere henvendelser til Sivilombudsmannen.
Komiteen er derfor av den oppfatning at Sivilombudsmannen som Stortingets eget kontrollorgan kan ivareta sine viktige oppgaver på en tilfredsstillende måte og i henhold til Stortingets forutsetninger i Bestemmelser om Stortingets ombudsmann gitt i lov av 22. juni 1962 med senere endringer og i Stortingets instruks for Ombudsmannen av 19. februar 1980.