Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

9. Fraksjonsmerknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke at hovedmålet for Arbeiderpartiets økonomiske politikk er arbeid for alle, en rettferdig fordeling, å videreutvikle det norske velferdssamfunnet og å bidra til en bærekraftig utvikling.

Disse medlemmer vil videre framheve at Arbeiderpartiet bygger sin økonomiske politikk på Solidaritetsalternativet, som er en helhetlig strategi for den økonomiske politikken. Disse medlemmer mener at Solidaritetsalternativet på store deler av 1990-tallet har gitt avgjørende bidrag til den gode økonomiske utviklingen.

For å ta sin del av ansvaret for Solidaritetsalternativet skal Regjeringen og Stortinget gjennom budsjettpolitikken bidra til stabil utvikling i produksjon og sysselsetting. For disse medlemmer er det derfor viktig at Regjeringen la fram et budsjettforslag som ikke ville øke presset i norsk økonomi, noe som kunne føre til økte renter og mer utrygge arbeidsplasser. For å bidra til en stabil økonomisk utvikling foreslo Regjeringen et nøytralt finanspolitisk opplegg. Disse medlemmer vil vise til at i budsjettavtalen med Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre er utgiftsøkningene dekket inn, og at budsjettet for 2001 med denne avtalen derfor vil virke nøytralt på økonomien.

Disse medlemmer vil vise til at Regjeringen la fram et budsjettforslag for økt velferd og mer rettferdig fordeling. I sitt forslag til budsjettet gjorde Regjeringen et klart veivalg. Den foreslo en konjunkturavgift som ville dempe presset i privat sektor. På den måten ble det laget rom for større satsning på fellesgodene, uten å øke presset i økonomien.

Disse medlemmer vil understreke at gjennom budsjettavtalen med Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre blir hovedmålene for budsjettet nådd. Gjennom budsjettavtalen med sentrumspartiene er det gjort store endringer på inntektssiden, blant annet vil ikke konjunkturavgiften bli gjennomført. Disse inntektene er erstattet av andre inntekter. Dermed er profilen i budsjettet opprettholdt; det er skapt rom for økt satsing på velferden ved at næringslivet etter mange gode år må bidra mer til fellesskapet.

Disse medlemmer vil vise til at for å få mer rettferdig fordeling foreslo Regjeringen å legge 14 pst. skatt på aksjeutbytte. Det er en skatt som betales av de aller rikeste. I 1998 mottok de fem prosentene av befolkningen som hadde de høyeste inntektene, hele 90 pst. av aksjeutbytte som ble delt ut til husholdningene.

I budsjettavtalen er satsen for utbytteskatten satt til 11 pst. og det innføres et bunnfradrag på 10 000 kroner. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringens viktigste enkeltforslag for å få mer rettferdig fordeling neste år blir gjennomført.

Disse medlemmer mener at Regjeringens forslag til styrking av kommunesektorens økonomien innebar et viktig bidrag til å styrke den offentlige tjenesteproduksjonen, som i hovedsak skjer i kommuner og fylkeskommuner. Regjeringen foreslo å øke kommunesektorens inntekter med reelt sett 5 mrd. kroner i forhold til utgangspunktet i Kommuneøkonomiproposisjonen, og det er 1 til 1,5 mrd. kroner mer enn det ble lagt opp til i proposisjonen.

Disse medlemmer vil poengtere at budsjettavtalen med Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre innebærer at Arbeiderpartiet har fått gjennomslag for denne styrkingen av kommunesektoren. I tillegg vil kommunesektoren bli kompensert for økte utgifter til barne- og etterlattepensjoner med inntil 1,25 mrd. kroner.

Disse medlemmer vil peke på at Regjeringen i sitt budsjettforslag gjorde viktige prioriteringer. Disse medlemmer konstaterer med at Arbeiderpartiet gjennom budsjettavtalen med sentrumspartiene har fått gjennomslag for alle disse prioriteringene. Blant dem er:

  • – Et bedre helsevesen ved at bevilgningene til helsevesenet blir forhøyet med om lag 2,6 mrd. kroner. Sammen med økningen i de frie inntektene til kommunesektoren vil helsesektoren bli styrket med mer enn 3 mrd. kroner. Med en slik utvidelse kan flere enn noen gang tidligere bli behandlet ved sykehusene. I styringen av helsevesenet ligger det også økte midler til psykiatri.

  • – Stor satsning på kvaliteten i grunnskolen ved at lærerlønningene er økt og det er laget en ny arbeidsavtale med lærerne som vil koste 950 mill. kroner i 2001.

  • – En betydningsfull satsning på forskning ved at kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping forhøyes med 3,5 mrd. kroner til 7,5 mrd. kroner.

  • – Et stadig bedre botilbud til de eldre ved at det i 2001 vil bli gitt tilsagn til å bygge 5 800 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger.

  • – En hjelp i hverdagen til flere barnefamilier ved at det blir bygget 6 000 nye barnehageplasser i 2001. Arbeiderpartiets mål er at alle som ønsker det skal få tilbud om barnehageplasser i løpet av 2003.

  • – En utvidet støtte til ungdom i etableringsfasen ved at det blir bygget 1 000 nye studentboliger, at boligtilskuddet blir hevet og at rammene til etableringslån og lån i Husbanken utvides. Rammene til Husbanken blir økt med 2 mrd. kroner.

Disse medlemmer viser for øvrig til at budsjettavtalen innebærer økte tilskudd på områder Arbeiderpartiet prioriterer som universiteter, bostøtte, psykiatri, kollektivtransport og kommunesektor.

Disse medlemmer vil også framheve at etter 10 års diskusjon får vi nå gjennomført en modernisering av momssystemet, som innebærer en nødvendig utvidelse av momsgrunnlaget. Det er et viktig bidra til å finansiere velferdsstaten på sikt.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre mener samfunnets verdifundamentet må være solid forankret i vår kristne og humanistiske kulturarv. Disse medlemmer vil understreke at det er mennesket og de menneskelige behov som skal stå i sentrum for en god samfunnsbygging. Mange av de største utfordringene gjelder ikke-materielle behov. Den materielle velferden må hele tiden styres i forhold til de mål og verdier som skal legges til grunn for samfunnsutviklingen.

For disse medlemmer er det viktig å sikre hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Dette er en viktig forutsetning for å kunne realisere viktige samfunnsmål knyttet til ressursutnyttelse, miljø, velferd og trivsel. Derfor må den økonomiske politikken bidra til å motvirke den økende sentraliseringen og gradvis snu flyttestrømmen.

Velferdssamfunnet skal videreutvikles og bidra til trygghet for både familier og enkeltmennesker. Derfor må den økonomiske politikken sikre et godt utdanningstilbud, pleie og omsorg til de som trenger det og økonomisk trygghet ved alderdom, uførhet, sykdom og arbeidsledighet.

Det er i dag kapasitetsproblemer i norsk økonomi. Disse medlemmer mener det derfor må settes i gang et arbeid med sikte på å øke tilgangen på arbeidskraft gjennom blant annet omskolering / etterutdanning, større fleksibilitet mellom arbeid og trygd, samt økt arbeidsinnvandring.

Videre mener disse medlemmer det er et mål i den økonomiske politikken at det legges opp til stabilitet og forutsigbare rammevilkår. En av utfordringene i framtida blir å investere deler av statens finansformue i framtidig verdiskaping, uten å skape inflasjon. En overgang fra kontantprinsippet til regnskapsprinsippet og bruk av ressursregnskap bør utredes.

Disse medlemmers grunnleggende målsetting i den økonomiske politikken er å legge til rette for verdiskapning, arbeid til alle, og forsvarlig og langsiktig forvaltning av naturressurser og miljø. Formuen fra petroleumsvirksomheten må forvaltes slik at vi sikrer langsiktige og bærekraftige løsninger på de sentrale velferdsoppgavene samtidig som vi unngår å skape press i økonomien på kort sikt. Petroleumsressursene må forvaltes slik at de også kommer de neste generasjoner til gode. For disse medlemmer har det vært avgjørende å utarbeide budsjettendringer som bidrar til å løse sentrale velferdsoppgaver samtidig som det gir bedre vilkår for verdiskapning og konkurransedyktige arbeidsplasser over hele landet. Regjeringens budsjettforslag var basert på store skatte- og avgiftsøkninger, hovedsakelig for næringslivet. For å trygge bedriftene og arbeidsplassene har disse medlemmer derfor prioritert å fjerne Regjeringens forslag til konjunkturavgift, og forslag om innstramminger i delingsmodellen når det gjelder "tak" og identifikasjonsreglene, fjerning av aksjerabatten og 80-prosentregelen. Disse medlemmer mener også investeringsavgiften er uheldig og lite tidsriktig, derfor se vi positivt på at budsjettavtalen medfører at investeringsavgiften blir avviklet fra 1. januar 2002.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen med Arbeiderpartiet. Disse medlemmer mener det justerte opplegget på en bedre måte enn forslaget fra Regjeringen ivaretar målene i den økonomiske politikken. Sentrumspartiene har fått stort gjennomslag for sin politikk. Det er foretatt omprioriteringer på nærmere 22 mrd. kroner. Flere store og viktige prioriteringer fra sentrumspartiene er sikret flertall. Budsjettavtalen gir en bedre situasjon for bedrifter og arbeidsplasser samt en god fordelingsprofil. Disse medlemmer mener dette gir et bedre grunnlag for verdiskapning, og øker muligheten for å nå de målsettinger som er lagt til grunn i finanspolitikken.

Disse medlemmer viser til at det blir flertall for en momsreform som har vært et av sentrumspartienes mål. Matmomsen blir halvert. Dette er et viktig utjevningsgrep, som blant annet vil bidra til å styrke lavinntektshusholdninger og barnefamilienes økonomi, slik det framkommer av beregninger foretatt av Statistisk sentralbyrå. Det ble også flertall for at reiseliv ikke skal med i momssystemet, reiselivet er spesielt viktig for distriktsarbeidsplasser. Moms på reiseliv ville gått hardt ut over denne næringen. Det samme gjelder for persontransport. Kollektivtransporten trenger en skikkelig satsing.

Disse medlemmer mener også det er positivt at det skal være en utredning av hvordan utvidet momsgrunnlag vil påvirke konkurransevridningen mellom privat og offentlig sektor og hvilke konsekvenser det vil får for frivillige lag og organisasjoner.

Disse medlemmer viser videre til at sentrumspartiene videre har fått flertall for å fjerne investeringsavgiften fra 1. januar 2002. Fjerning av investeringsavgiften på 7 pst. vil være viktig for arbeids­-plasser og nyskapning i næringslivet. Reformen innebærer lettelser på ca. 6,5 mrd. kroner. Investeringsavgiften er fragmentert, rammer tilfeldig og har store innkrevingskostnader. Fjerning av investeringsavgiften vil også være et viktig skritt i retning av "Et enklere Norge".

Disse medlemmer vil også påpeke at det i budsjettavtalen med Arbeiderpartiet er enighet om å endre Regjeringens forslag til midlertidig utbytteskatt slik at satsen settes til 11 pst. og det innføres et bunnfradrag på 10 000 kroner. Disse medlemmer viser til at utbytteskatten kun skal gjelde for 2001 og erstattes av et nytt skattesystem fra og med 2002. Det nye skattesystemet skal bygge på følgende prinsipper:

  • – tilnærming mellom skatt på arbeid og skatt på kapital slik at delingsmodellen oppheves

  • – effektiv beskatning av kapitalinntekt

  • – mer rettferdig fordeling

  • – nøytralitet mellom ulike investerings-, finansierings- og virksomhetsformer

Endringene i skattesystemet fra 2002 innebærer etter disse medlemmers syn at tilnærming av skattesatsene på arbeid og kapital vil gi et enklere og mer rettferdig skattesystem med mulighet for å fjerne delingsmodellen.

Disse medlemmer viser videre til at det er enighet om at det ikke skal strammes inn i takene for ikke- liberale yrker og identifikasjonsreglene i delingsmodellen.

Disse medlemmer viser til at delingsmodellen allerede i dag gir uheldige for en del aktive eiere. Innstramming i delingsmodellen gjennom å heve taket for ikke- liberale yrker og å endre identifikasjonsreglene ville forverret vilkårene for mange av de som arbeider i egen bedrift.

Disse medlemmer viser til omtalen av pengepolitikken, og er enig i at en balansert økonomisk utvikling med lav pris- og kostnadsvekst er en forutsetning for å oppnå stabilitet i valutakursen over tid. Disse medlemmer er også enig i at en bør være varsom med å legge for store byrder på pengepolitikken da dette over tid vil kunne føre til en styrket norsk krone som igjen vil svekke konkurranseutsatt sektor. En nødvendig forutsetning for velferdssamfunnet er en stabil økonomisk utvikling med høy sysselsetting. For å opprettholde konkurranseevnen må den økonomiske politikken innrettes slik at pris- og kostnadsveksten kommer ned på samme nivå som hos våre handelspartnere. Dette er også viktig for å unngå en særnorsk høy rente i årene framover som rammer ulike grupper tilfeldig.

Disse medlemmer er enig i at struktur- og næringspolitikken må innrettes for å styrke vekstevnen i økonomien, samt å holde arbeidsstyrken høy og arbeidsledigheten lav.

Disse medlemmer legger til grunn en langsiktig målsetting ved forvaltningen av petroleumsformuen. En betydelig del av oljeinntektene må derfor avsettes i Statens petroleumsfond slik at de også kommer de kommende generasjoner til gode.

Som følge av endringer i pensjonsrettighetene for de ansatte har kommunene og fylkeskommunene fått en ekstra pensjonsforpliktelse. Dette ble ikke kompensert slik det burde i budsjettforslaget fra Regjeringen. Disse medlemmer er derfor tilfreds med at det i følge budsjettavtalen avsettes 1,25 mrd. kroner på fond til dette i 2001. Disse medlemmer mener at en slik avsetning kan sammenlignes med ekstrautgiften kommunene fikk til økte feriepenger som en følge av lønnsoppgjøret i vår. I likhet med feriepengeinnbetalingen vil heller ikke de midlene som avsettes til pensjonsfondet bli brukt i 2001. Det var Stortinget som åpnet for å endre reglene vedrørende etterlattepensjon. Disse medlemmer mener derfor det er rimelig at kommunene får kompensert denne nødvendige engangsavstningen. Det vil hindre at kommuner blir tvunget til tilsvarende kutt og prisøkninger i det kommunenes tjenestetilbudet.

For å stimulere til større grad av energiøkonomisering og bruk av nye fornybare energikilder mener disse medlemmer at det er riktig med en økning i el-avgiften med 1 øre ut over Regjeringens forslag. Som en konsekvens av dette økes også bevilgningene til ENØK og alternative fornybare energikilder med 60 mill. kroner fra 223 mill. kroner til 283 mill. kroner. For å unngå uheldige fordelingsvirkninger av økt el-avgift gjennomføres det bedringer i bostøtten og heving av bunnfradragene i personskatten.

Disse medlemmer konstaterer at sentrumspartiene har oppnådd betydelig gjennomslag i arbeidet for mer miljøvennlige transportløsninger og bedre kollektivtransport. Bevilgningene til kollektivtrafikken styrkes med 190 mill. kroner. Det er et viktig bidrag til en mer miljøvennlig og bedre kollektivtransport. Like viktig er det at persontransport blir unntatt fra merverdiavgift. Redusert dieselpris vil også bidra til å hindre de økninger i prisen på kollektivtrafikken.

Disse medlemmer mener det er viktig med en styrking av helsesatsingen. Psykiatrien tilføres etter budsjettavtalen 70 mill. kroner mer enn Regjeringen foreslo. Det settes av mer midler til ideelle institusjoner i rusomsorgen til ettervern i kommunene samt til opptreningsinstitusjoner.

Disse medlemmer tar på alvor målet om et kraftig løft i satsingen på forskning og høyere utdanning i Norge. Regjeringens forslag rammer grunnforskningen, svekker undervisningstilbudet på universiteter og høyskoler og gir heller ikke nødvendig satsing på næringsrettet forskning for framtidig verdiskaping. Gjennom budsjettavtalen er økonomien til universitetene og høyskolene styrket, og kapitalen i forskningsfondet økt med 500 mill. kroner ut over Regjeringens forslag. Dette vil gi ny giv i forsknings-Norge, og et kvalitetsløft for høyere utdanning.

Disse medlemmer mener Regjeringens forslag til kutt i støtten til frivillige organisasjoner ville ført til en uønsket svekkelse av 3. sektor. Disse medlemmer har derfor prioritert å styrke frivillig sektor og kultur. Dette skjer ikke bare ved den direkte økningen i bevilgninger. Fjerningen av konjunkturavgiften innebærer at frivillige organisasjoner unngår en kostnadsøkning om lag på 100 mill. kroner.

Disse medlemmer vil ta hele landet i bruk. Distriktsprofilen i budsjettet styrkes gjennom økte samferdselsinvesteringer som skal rettes inn mot prosjekter og tiltak i distriktene. I tillegg styrkes fergesektoren.

For disse medlemmer er det viktig at budsjettavtalen sikrer flertall for blant annet:

  • – Fjerning av konjunkturavgift og andre forslag som er negative for næringslivet

  • – Endret momsreform med halvert matmoms og fjerning av investeringsavgift

  • – Økt satsing på viktige miljøtiltak

  • – Mer til helse og velferd

  • – Økt satsing på frivillig sektor og kultur

  • – Mer til utdanning og forskning

  • – Økt distrikts- og samferdselssatsing

Etter disse medlemmers vurdering gir dette samlet et betydelig forbedret budsjett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn Fremskrittspartiets prinsipp- og handlingsprogram 1997-2001 og regjeringen Stoltenbergs fremlagte statsbudsjett som grunnlag for utarbeidelsen av Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2001. Her viser Fremskrittspartiet en alternativ måte å løse de utfordringer Norge står overfor. I Fremskrittspartiets alternative budsjett redegjøres det først for viktige samfunnsøkonomiske sammenhenger som ligger til grunn for Fremskrittspartiets alternative budsjett. Disse samfunnsøkonomiske sammenhenger tar utgangspunkt i anerkjent økonomisk forskning.

Disse medlemmer henviser med dette til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett samt øvrige merknader og forslag som er omtalt og fremmet i denne innstilling (Budsjett-innst. S. I (2000-2001)), Budsjett-innst. S. 1 (2000-2001), Innst. O nr. 23 (2000-2001), Innst. O nr. 24 (2000-2001), samt til de påfølgende budsjettinnstillinger fra de ulike fagkomiteene.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyres budsjettforslag for 2001 angir et klart alternativ til de øvrige partienes politikk. Høyre har inntatt et krystallklart standpunkt om å bevare og videreutvikle konkurranseutsatt næringsliv - over hele landet. Et sterkt næringsliv er grunnlaget for de offentlige velferdstjenestene. Når landene rundt oss senker skattene for å styrke næringslivet, kan ikke vi gå i motsatt retning. Derfor foreslår Høyre i statsbudsjettet for 2001 skatte- og avgiftslettelser på 20,1 mrd. kroner, sammenlignet med Stoltenberg-regjeringens forslag. Høyre går mot alle Regjeringens næringsfiendtlige forslag om skatte- og avgiftsøkninger. Samtidig forsterker Høyre lettelsene i drivstoffavgiftene og alkoholavgiftene, og foreslår betydelige skatte- og avgiftslettelser på andre områder. Med Høyres skatte- og avgiftsopplegg vil alle få beholde mer av egen inntekt.

Disse medlemmer foreslår samtidig å styrke den offentlige satsingen på sentrale områder. Høyre foreslår mer til veiinvesteringer, mer til utdanning og forskning, et ekstraordinært løft for å oppfylle behandlingsgarantien ved å kjøpe sykehusoperasjoner i utlandet, samt mer til Forsvaret. Videre går Høyre inn for en styrking av barnefamilienes økonomi, blant annet gjennom barnetrygden og tilskuddet til barnehagene.

Disse medlemmer viser til at Høyres alternative statsbudsjett har samme stramhet som Regjeringens forslag, målt ved den olje-, rente- og aktivitetskorrigerte budsjettindikatoren. Innenfor denne rammen innebærer Høyres budsjettforslag en reell, underliggende utgiftsvekst på -1 pst., mot Regjeringens forslag på +2,5 pst. Dette oppnås ved at Høyre foreslår å redusere de offentlige utgiftene i 2001 med 16 mrd. kroner, som brukes til å gi skattelettelser med bokført virkning for 2001 av samme omfang. Den samlete skattelettelsen i Høyres alternativ er 20,1 mrd. kroner. Statistisk Sentralbyrå har beregnet virkningene av Høyres budsjettalternativ. Beregningene viser at Høyres budsjettforslag som kombinerer avgiftslettelser med et nøytralt finanspolitisk opplegg, gir lavere prisvekst enn Regjeringens budsjettforslag. Redusert inflasjonstakt bidrar samtidig til å redusere rentenivået. Industriens konkurranseevne styrkes som følge av lavere nominell lønnsvekst. Til tross for redusert nominell lønnsvekst sørger prisnedgangen for at reallønnen øker sammenlignet med Regjeringens opplegg. Både sysselsetting og arbeidstilbud øker noe, mens ledigheten holder seg om lag uendret. Høyres budsjettforslag gir om lag uendret aktivitetsnivå i norsk økonomi i 2001, men høyere vekst i årene etter.

Disse medlemmer legger stor vekt på endringer som vil gi en mer velfungerende økonomi, og som dermed vil legge grunnlag for økt velferd og verdiskaping. Arbeidskraft er den største knapphetsfaktoren i Norge i dag. Høyres tiltakspakke for å bedre tilgangen på arbeidskraft er derfor særlig viktig. Sammen med omorganisering, konkurranseutsetting, privatisering og deregulering vil dette føre til økt velferd i det norske samfunnet i årene som kommer.

Samtidig legger disse medlemmer vekt på at det er viktig å føre en finanspolitikk som kan bidra til lavere rente. I dag er det unge i etableringsfasen og andre med store lån som betaler regningen for manglende evne eller vilje til prioritering i finanspolitikken. Høyre går inn for lavere bevilgninger til offentlig tiltak som ikke har høy prioritet, reduserte bevilgninger til offentlig forvaltning som en konsekvens av, og som en spore til, effektivisering. Samtidig foreslår Høyre å innføre egenandel i sykelønnsordningen og å stramme inn regelverket for uføretrygding og AFP. Disse tiltakene er helt nødvendige for å bedre tilgangen på arbeidskraft og dermed legge til rette for høyere vekst i norsk økonomi. Samtidig innebærer den kraftige veksten i sykefravær og uføretrygding en stor belastning for statens utgifter, som det er nødvendig å få kontroll over.

Disse medlemmer mener arbeiderpartiregjeringens forslag til statsbudsjett representerer et alvorlig feilgrep i den økonomiske politikken. Regjeringens forslag går i feil retning i nærings- og skattepolitikken og mangler helt nødvendige grep for å øke produktiviteten i Norge, både i privat og offentlig sektor.

Disse medlemmer konstaterer at Regjeringens forslag til statsbudsjett setter en endelig sluttstrek for den brede politiske enighet det har vært om hovedretningen for næringspolitikken; å ta vare på og videreutvikle næringslivet. Forslaget om konjunkturavgift vil bidra til å redusere konkurranseutsatt næringsliv, og begrunnes med at det skal gis rom for vekst i offentlig sektor. Forslaget om utbytteskatt bryter med forliket om skattereformen fra 1992, og innebærer at de som satser sine penger på næringsvirksomhet skal ha høyere skatt enn de som passivt plasserer pengene i banken. Forslagene om innstramminger i delingsmodellen vil særlig ramme de aktive eierne i små og mellomstore bedrifter, og dermed hindre fremveksten av ny næringsvirksomhet. Arbeiderpartiet og Stoltenberg-regjeringen har tatt et klart valg; fortsette den kraftige ekspansjonen av offentlig sektor, og et like klart valg om å bygge ned næringslivet.

Disse medlemmer er bekymret over at Stoltenberg-regjeringen ikke evner å ta tak i den utfordringen det er å reformere offentlig sektor, for å gjøre den mer effektiv, brukerorientert og rettet inn mot å levere tjenester av høy kvalitet til rett tid. Spede tilløp til endringer er møtt med massive protester i eget parti. Det konkrete resultatet så langt er et statsbudsjett som skal overbevise fornyelsesmotstanderne i Arbeiderpartiet om at 70-talls-sosialismen fortsatt lever. Dette har Stoltenberg-regjeringen lykkes med!

Disse medlemmer avviser at den eneste løsningen på problemene i offentlig sektor er å pøse ut enda mer penger og fortsette den kraftige veksten. Det hevdes at vi står overfor offentlig fattigdom. Dette er en feilaktig oppfatning. Problemet er snarere manglende vilje til effektivisering, avbyråkratisering og konkurranseutsetting i offentlig sektor. Det fører til at det blir mindre ressurser til vedlikehold av skoler, veier, helse og eldreomsorg. Norge har flest leger pr. innbygger i Europa, men likevel legemangel. Ingen land i OECD-området bruker så mye penger pr. elev som Norge. Likevel har vi en skole som ikke er god nok. Da er det ikke bare mangelen på ressurser det står på, men vilje til omstilling og nytenkning. Det er et åpenbart potensiale for å få langt flere og bedre tjenester ut av hver skattekrone som brukes til offentlig virksomhet. Derfor kombinerer Høyre økt satsing på offentlige kjerneoppgaver med reduserte bevilgninger til andre deler av offentlig sektor. Dette vil bidra til økt fokus på effektivisering i det offentlige.

Disse medlemmer vil forvalte petroleumsformuen slik at velstanden i Norge blir størst mulig - på kort og lang sikt. For disse medlemmer er det avgjørende å bruke oljemilliardene på en best mulig måte og på riktig tidspunkt. Variasjon i oljeprisene gir store utslag på statens samlede inntekter fra år til år. Dersom man lar kortsiktige svingninger i oljeprisen virke inn på offentlige utgifter og inntekter vil det føre til dramatiske og uholdbare svingninger i det offentlige velferdstilbudet og i rammevilkårene for den enkelte og næringslivet. En slik politikk vil også føre til økt ustabilitet i priser, lønninger, valutakurs og renter. Resultatet blir større uforutsigbarhet for den enkelte. For disse medlemmer er det derfor viktig at bruken av oljepengene ikke styres av kortsiktige svingninger i oljeprisen, enten oljeprisen går opp eller ned. Selv om oljeprisen nå er høy, og ligger over 30 $ pr. fat, er det mindre enn 2 år siden oljeprisen ble notert til under 10 $ pr. fat. Dette viser den grunnleggende usikkerheten som er knyttet til oljeinntektene.

Samtidig er det et faktum at produksjonen av olje og gass nå er på, eller svært nær, toppen. I tillegg er dollarkursen sterk. I årene og tiårene som kommer vil produksjonen, og dermed inntektene, falle. Også dette tilsier at de rekordhøye oljeinntektene vi nå ser ikke kan være styrende for hva som er riktig bruk av oljepengene i et langsiktig perspektiv.

Det er bred enighet om at vesentlig økt bruk av oljepenger i dag vil føre til en nedbygging av konkurranseutsatt sektor, gjennom enda høyere rente, styrket kronekurs og/eller økt inflasjon. Disse medlemmer vil sterkt advare mot å bygge ned konkurranseutsatt næringsliv basert på mer eller mindre fromme ønsker om fremtidig oljepris. Her er det ikke rom for å feile. Det er langt vanskeligere å la internasjonalt konkurransedyktige bedrifter bygge seg opp enn det er å rive dem bort. Selv om utviklingen innenfor næringslivet uansett krever omstilling, og mange av fremtidens vinnerbedrifter sannsynligvis ikke finnes i dag, er det avgjørende å ta vare på den kompetansen som finnes i dagens konkurranseutsatte næringsliv. Det er denne kompetansen fremtidens næringsliv skal bygge videre på.

Høyere rente som følge av økt bruk av oljepenger i norsk økonomi vil ramme unge i etableringsfasen og bedrifter svært hardt. Disse medlemmer kan ikke slutte seg til en politikk der de som tåler det minst skal betale regningen for manglende evne til prioritering i finanspolitikken.

Disse medlemmer mener også at økte offentlige utgifter vil forhindre en helt nødvendig omstilling og effektivisering av offentlig sektor. På svært mange områder i det offentlige er ikke mangel på penger det grunnleggende problemet, men at ressursene ikke brukes på den beste og mest effektive måten. Disse medlemmer mener at utfordringene vi står overfor i helsesektoren og på andre områder kan løses uten at vi bygger ned konkurranseutsatt sektor gjennom høyere skatter eller økt bruk av oljepenger innenlands.

Samtidig er det bred enighet om at mangel på arbeidskraft er et av de største problemene i norsk økonomi i dag. Det hjelper ikke å bevilge mer penger til gode formål, hvis det ikke er mulig å ansette flere folk for pengene. Dette er situasjonen innenfor mange sektorer i dag. Økte bevilgninger vil i mange tilfeller derfor kun bidra til økt kostnadsvekst, uten nevneverdig effekt på tjenestetilbudet. Tiltak for å bedre tilgangen på arbeidskraft, sammen med øvrige tiltak for å øke produktiviteten i samfunnet, vil dermed være en langt bedre måte å styrke også det offentlige tjenestetilbudet på.

Disse medlemmer legger også stor vekt på at petroleumsformuen forvaltes på vegne av fremtidige generasjoner. Dagens generasjoner har ingen rett til å bruke opp ressurser som også tilhører dem som kommer etter oss. Ifølge beregninger i Nasjonalbudsjettet 2001 har vi siden begynnelsen av oljealderen brukt til sammen 800 mrd. kroner av petroleumsinntektene, mens det ved utgangen av 2000 vil være avsatt om lag 385 mrd. kroner i Petroleumsfondet. Vi har dermed brukt langt mer av oljeinntektene enn vi har spart.

Beregninger viser også at generasjonsregnskapet for 2001 vil være omtrent i balanse. Dette innebærer grovt sett at en kan videreføre dagens offentlige sektor og tjenestetilbud uten å øke skattene for fremtidige generasjoner. Selv om slike beregninger åpenbart er usikre, trekker også dette i retning av at det ikke er riktig å bruke mer av petroleumsinntektene i budsjettet for 2001.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil framholde:

Innledning

Norge er i en unik situasjon i verden - svært høy oljepris og lav arbeidsledighet gir oss mulighet til å løse viktige politiske utfordringer. Sosialistisk Venstrepartis økonomiske politikk tar sikte på å gjøre Norge til et foregangsland i forhold til rettferdig fordeling og miljø, samtidig som vi legger til rette for bærekraftig verdiskapning og fortsatt høy sysselsetting.

Sosialistisk Venstreparti vil først og fremst bruke disse mulighetene til fem hovedsaker:

Menneskelig kapital er vårt næringslivs største konkurransefortrinn. Sosialistisk Venstreparti vil gi skole- og utdanningssystemet ressurser som gjør dem i stand til å utvikle våre barn og ungdommer til å bli kreative og produktive bidragsytere i morgendagens kunnskapssamfunn. Dette er en plassering av oljeformuen som vil gi langt større avkastning enn verdens børser.

Regjeringa trenger hjelp i miljøpolitikken. Sosialistisk Venstreparti har utformet et alternativ som betyr reinere luft, reinere vann og fortsatt troverdighet for miljønasjonen Norge. Vi bytter ut reduserte drivstoffavgifter og gasskraftverk med styrket kollektivtransport og satsing på alternativ energi.

Mangel på arbeidskraft truer med å kvele velferd og økonomisk utvikling. Sosialistisk Venstrepartis sysselsettingspakke gjør det lettere for trygdede å gå over i arbeid, samtidig som vi tør å si at enkelte formål er viktigere enn andre. Halvert verneplikt og byggestopp for kjøpesentre skal frigjøre hender for oppgaver for eksempel i velferdsstaten.

Når vårt største problem er å unngå å bruke for mye oljepenger, har vi råd til å la en del av vår rikdom komme verdens fattige til gode. Sosialistisk Venstreparti foreslår å investere 5 mrd. kroner av oljefondet i verdens fattigste land, for å gi disse en sjanse til å bygge opp et eget næringsliv. Vi foreslår også en generell styrking av norsk bistandspolitikk.

Sosialistisk Venstreparti presenterer en tiltaksplan som tar tak i de grunnleggende forhold som gjør at 70 000 barn lever i fattigdom i verdens rikeste land. Dette handler om å benytte de gode tidene til å få folk over fra trygd til arbeid, om å gi hjelperne innenfor det offentlige de ressursene som skal til for å gi reell hjelp, og om bolig, barnehager og en fungerende velferdsstat.

Bruk mulighetene

Ved inngangen til det nye tusenåret er vi i realiteten på veg frå industrisamfunnet til eit kunnskapssamfunn. Sysselsettinga i industrien og primærnæringane har vore på veg ned i fleire tiår, medan ein stigande del av oss er tilsette i tenesteytande næringar. Handelen med tenester over landegrensene aukar òg langt raskare enn handelen med varer. Kvar einskild av oss kan òg merke overgongen i det daglege. Midlar vi kommuniserer med, handlar varer og utfører tenester på er endra. Tilgongen på informasjon og kunnskap har vakse kraftig etter kvart som nye medium har kome til. Dei fleste av oss kan lære langt meir enn før, men det er òg vanskelegare å orientere seg i straumen av informasjon.

Figur: Nasjonalformue pr. innbygger. Mill. 1997-kroner.

Kilde: Langtidsprogrammet 1998-2001, Fakta og analyser, figur 3.22.

Eit område vert særleg viktig i kunnskapssamfunnet: Utdanning. Sosialistisk Venstreparti vil bruke meir enn 3 mrd. kroner meir til utdanning og forsking i 2001 enn det Regjeringa foreslår. Det gjer utdanning til eit av dei viktigaste satsingsområda for Sosialistisk Venstreparti. Utdanning er viktig av tre grunnar:

  • 1. Satsing på utdanning er god næringspolitikk. Noreg sin viktigaste ressurs er den menneskelege kapitalen - kunnskapen og kompetansen til kvar enkelt av oss. Verdien av den menneskelege kapitalen utgjer 2/3 av nasjonalformuen. Ein framtidsretta næringspolitikk tek omsyn til korleis vi skal skaffe oss inntekter fleire tiår fram i tid. Det er kunnskapen - ikkje oljen - vi skal leve av i framtida. Noreg sin formue vil få minska verdi utan ei planmessig satsing på utdanning.

  • 2. Satsing på utdanning gjer oss eit meir demokratisk samfunn. Evna til å bruke, sortere og forstå informasjon vil bli viktigare både i arbeidsliv og fritid. Det er difor uhyre viktig at flest mogeleg kan fungere best mogeleg i informasjonssamfunnet. Gjennom å gje alle ei god og framtidsretta utdanning reduserer vi skilja mellom dei som har mest og dei som har minst, og vi gjer det mogeleg for fleire å delta aktivt i samfunnet.

  • 3. Satsing på utdanningspolitikk er også god miljø­politikk.Norsk økonomi er i dag særs avhengig av ei råvare. Sosialistisk Venstreparti har gjennom heile nittiåra tatt til orde for å gjere oss mindre avhengig av petroleumssektoren. Ved å satse aktivt på å etablere nye næringar basert på kompetanse, gjer vi norsk næringsliv meir miljøvennleg. Satsing på kunnskap inneber også å utvikle ny og betre teknologi som kan erstatte forureinande teknologi på ei rekke område.

Sosialistisk Venstreparti har to hovudsatsingar i utdanningspolitikken. Ei storstilt opprusting av grunnskulen - særleg ungdomsskulen - og eit program for å gjere Noreg til ein leiande forskingsnasjon.

Sosialistisk Venstreparti vil både at det må skje store forbetringar i innhaldet i skulen og at det skal brukast meir pengar på skulen. Dei elevane som byrjar på skulen i dag skal leve to-tre generasjonar framover. Dei må få ei grunnutdanning som gjer dei eigna til å møte eit samfunn i stor endring, og som stiller store krav til oss. Arbeidslivet vil i framtida krevje menneske som har initiativ og med skapande evner. Samfunnet vil etterlyse menneske som kan delta aktivt og spele på eit breitt register. Den gamle puggeskulen er ikkje eigna for framtidas utfordringar. Vi treng ein skule der elevane lærer å tenke sjølv, samtidig som dei kan samarbeide med andre. Elevane må ut frå klasserommet medan samfunnet må inn i skulen. Det må utviklast nye og betre måtar å evaluere elevane på og alternative undervisningsformer må prøvast ut. Samtidig må vi få til ei kraftig opprusting av skulebygg og skulemateriell. Ein god skule må være ein moderne og velfungerande arbeidsplass både for elevar og lærarar.

Det viktigaste enkelttiltaket for ein betre grunnskule er ei satsing på elevane sitt undervisningstilbod. Sosialistisk Venstreparti vil bruke ein 500 mill. kroner på at elevar og lærarar skal få meir tid til kvarandre. Dette vil vi sikre at gjeld alle skular i landet. Dette oppnår vi ved at kvar klasse får eit minste timetal som er lovfesta. Ved dette oppnår vi tre ting på ein gong:

  • – Vi reduserer skilnadene mellom dei elevane som får minst pengar til sin skulegong og dei som får mest. I dag er kvaliteten på skulen for avhengig av i kva kommune ein bur i.

  • – Vi gjer det mogeleg å ha færre elevar i klassen på ein gong, slik at læraren får meir tid til kvar elev.

  • – Vi får sett av fleire timar til arbeid i mindre grupper og til støtteundervisning for svake elevar.

Sosialistisk Venstreparti vil vidareføre vår kampanje for ei opprusting av ungdomsskulen. Denne kampanjen inneber ei satsing på 10 mrd. kroner over 4 år for å ruste opp skulen, mesteparten i form av investeringar. Sosialistisk Venstreparti var ein sterk forkjempar for ein lønsauke for lærarane, og dette var ein naudsynt del av ei satsing på ungdomsskulen. Sosialistisk Venstreparti vil utover dette bruke 1,2 mrd. kroner på ungdomsskulen, det meste i form av investeringar. Dette er dei viktigaste forslaga i denne satsinga:

For å skape ein skule med mangfald er det viktig at lærarane har tid til kvar enkelt elev. Alle elever må få utfordringar og oppgåver som dei kan strekke seg etter. Sosialistisk Venstreparti vil bruke 240 mill. kroner til dette i år, noko som vil gje oss eit maksimumstal på 25 elevar i klassen i løpet av fire år. Forslaget vil også føre til at talet på elevar pr. klasse vil gå tilsvarande ned.

Sosialistisk Venstreparti satsar 205 mill. kroner på eit utviklingstilskot som skal gå til forsøksverksemd med alternative læringsmåtar og ein meir fleksibel skuledag. Skulene kan søke om midlar til ulike prosjekt som å endre vekeplanen, styrke kontakten med arbeidsplassar omkring skulen eller ei rekke andre tenkjelege prosjekt som kvar enkelt skule ønskjer å prøve ut. Sosialistisk Venstreparti set også av 1 000 kroner pr. elev (155 mill. kroner) som klassane kan disponere til dømes ekskursjonar eller leirskuleturar. Dette er ein sum pengar som vert delt ut av departementet på bakgrunn av talet på elever ved kvar skule.

Ein motivert og engasjert lærer er eleven sin viktigaste ressurs for læring og trivsel i skulen. Eit samfunn i stadig raskare endring stiller større krav til lærarane om fagleg oppdatering. Etter- og vidareutdanning er særs viktig som motiveringsfaktor og for at lærarane skal få påfyll og utvikle eigen kunnskap. Sosialistisk Venstreparti vil starte neste år med ei løyving på 178 mill. kroner til lærarane i ungdomsskulen.

Dei fleste ungdomsskulene vart bygd på slutten av 1960-tallet og byrjinga av 1970-tallet, og det er difor naudsynt med opprusting av bygningsmassen. Dette inkluderer betre inneklima, meir fleksible skulebygg og fleire klasserom som konsekvens av eit seinka elevtall i kvar klasse. Sosialistisk Venstreparti set av 222 mill. kroner neste år som del av eit fireårig investeringsprogram.

Informasjonsteknologi er eit viktig verktøy for å tileigne seg kunnskap og for innhenting av informasjon. Sosialistisk Venstreparti vil difor ha ei storsatsing på IT i skulen. Alle lærarar bør ha eigen PC og opplæring i korleis IT kan brukast i undervisninga. Sosialistisk Venstreparti set av midlar til eit investeringsprogram der det skal kjøpas inn PC til alle lærarar i grunnskulen i løpet av 4 år. Klasserom må også utstyrast med PC til elevane. Det bør finnast ei datamaskin til kvar 3. elev og maskiner med internettilknytning i alle klasserom. Til saman set Sosialistisk Venstreparti av 400 mill. kroner til dette neste år. Vi foreslår også ei prøveordning med gratis PC til alle lærarar i ungdomskulen i eit fylke - Sogn og Fjordane.

Sosialistisk Venstreparti vil:

  • – Auke minstetimetalet i grunnskulen slik at lærarane får meir tid til kvar elev og elevane får eit betre skuletilbud.

  • – Bruke over 1 mrd. kroner på ei kraftig opprusting av ungdomskulen.

Framtidas næringsliv og framtidas offentlege sektor vert utvikla ved dei vala vi tek i dag. Ein av dei viktigaste tinga vi kan gjere er å bruke store midlar på forsking. Noreg ligg langt nede på rangstigen blant dei vestlege landa i OECD når det gjeld innsatsen til forsking. Langt under gjennomsnittet, og langt bak dei andre nordiske landa. Det krevst ein stor auke i løyvingane til forsking for at vi skal kome opp på gjennomsnittleg OECD nivå, 5 mrd. kroner av dette må kome frå offentleg sektor i følgje den siste stortingsmeldinga om forsking. Regjeringa har auka satsinga på forskinga i sitt forslag til statsbudsjett. Denne satsinga er likevel for liten dersom vi skal nå den ambisiøse - men heilt naudsynte - målsetjinga. Sosialistisk Venstreparti ønskjer difor å sette av 10 mrd. kroner av oljeformuen til eit forskingsfond. Den årlege avkastinga frå dette fondet skal brukast til auka forskingsinnsats. For neste år inneber det at løyvingane til grunnforsking vert auka med over 600 mill. kroner neste år.

Inkludert løyvinga til forsking på miljø og energi aukar Sosialistisk Venstreparti forskingsmidlane med 770 mill. kroner.

Fleirtalet av dei som i dag går på skulen kjem til å arbeide i verksemder som enno ikkje er skipa. Det må skapast hundretusenvis av nye arbeidsplassar i tiåra som kjem for å halde velferd og sysselsetting oppe. Utvikling av kompetanse og forsking på nye produkt og produksjonsmåtar er heilt avgjerande for eit framtidsretta næringsliv. Forsking og utvikling er og naudsynt for å sikre at miljø- og helsekrav er på eit høgt nivå og vert tekne omsyn til i næringslivet.

Ein velfungerande offentleg sektor vil i framtida krevje stendige endringar. Folk krev meir av dei tenestene dei skal nytte, det stiller krav til både produktet, organiseringa og kompetansen til dei som leverer tenestene. Det tyder at vi må bruke store midlar på å utvikle det offentlege for å sikre oppslutning om ein sterk offentleg sektor. Det er også naudsynt å sikre eit høgt utdanningsnivå til offentleg sektor.

Sosialistisk Venstreparti går inn for å auke løyvingane til universitet og statlege høgskular med til saman 300 mill. kroner. 100 mill. kroner går til å hindre kutt i studieplassar som Regjeringa har lagt opp til, 50 mill. kroner går til drift. Dei siste 150 mill. kroner går til å fortsette arbeidet med utvikling og omstilling av universitet og statlege høgskular. Til saman vil desse løyvingane også generere auka forskingsaktivitet ved norske universitet og høgskular.

Den største innsatsen legg vi i ein auke i overføringa til forskingsrådet med 500 mill. kroner. Ein slik auke gjev rom for ei kraftig betring av løyvingane til grunnforsking på ei rekke felt. Desse midlane vert best forvalta gjennom den kompetansen og oversikta over forskingsaktivitet og behov som forskingsrådet repre­-senterer. Midlane må fordelast til ei rekke felt, men miljørelatert forsking og forsking innan havbruk og fiske må vere to hovudprioriteringar.

Sosialistisk Venstreparti vil auke løyvingane til forskingsrådet med 500 mill. kroner.

Havbruksnæringa har potensiale til å bli like viktig som oljen for norsk økonomi. For Sosialistisk Venstreparti er ein av dei viktigaste faktorane for å få til ein berekraftig vekst i næringa, ei sterk offentleg og privat satsing på forsking og utvikling. Marin forsking er eit felt der Noreg har dei aller beste høve for å lukkast. Havbruksnæringa er i dag leiande i verda, vi har naturlege føremoner, mykje kunnskap og lønsame verksemder. Skal vi vere verdsleiande om 10 år, må vi oppretthalde kunnskapsnivået. Det er i Noreg ting skal skje først, både når det gjeld nyvinningar, forsking og konkurranseføremoner. Marin forsking er òg eit område der Noreg kan medverke til den internasjonale kunnskapsutviklinga. Forskinga skal bidra til at næringa er i front når det gjeld miljø og ressursar: Ingen bruk av kjemikaliar eller antibiotika og inga ureining er målsettinga. Ein skal vidare utvikle nye fôrtypar og betre utnyttinga av fôret. Fisk er også eit produkt som skal ivareta etiske omsyn, m.a. dyrevelferd, helse, miljø og matvaretryggleik.

Sosialistisk Venstreparti vil gjere Noreg til ein leiande nasjon innan forsking på havbruk.

Kunnskap er avgjerande for ein riktig miljøpolitikk, og ikkje minst gjeld dette forsking på ny næringsverksemd. Danmark er i dag ein av verdas leiande produsentar av vindmøller - men det har kome som resultat av ei langvarig og systematisk satsing på forsking, utvikling og produksjon. BP og Shell er marknadsleiande på solceller. Det har også kome som følgje av ei målretta forsking. Noreg må kjempe til seg ein plass i denne marknaden. Det vil vere god miljø- og energi politikk, og det vil vere god næringspolitikk for ei framtidsretta næring. Også innan klimaforskinga er det store utfordringar, mellom anna er det behov for å sjå nærare på dei samfunnsøkonomiske konsekvensane av regionale klimaendringar. Eit anna døme på viktig miljøforsking er forsking på korleis intensivt utmarksbeite kan øydeleggje det biologiske mangfaldet.

Sosialistisk Venstreparti vil satse 170 mill. kroner på forsking innan miljø og energi.

Sosialistisk Venstreparti foreslår at alle elevar i vidaregåande skule skal få eit stipend til læringsmateriell eller eit "bokstipend". Dette stipendet skal vere nok til å dekke nettoutgiftene til læringsmateriell for alle elevar i vidaregåande skule. Det skal gjennomsnittleg dekke utgifter opp til 2 400 kroner pr. år. Sosialistisk Venstreparti ber også Regjeringa om å utarbeide ei ordning for å gradere stipendet i forhold til variasjonar i utgiftene på ulike studieretningar.

Sosialistisk Venstreparti vil innføre eit bokstipend til alle elevar i vidaregåande skule som gjere lærings­materiell gratis for alle elevar i vidaregåande skule.

Dei økonomiske vilkåra for studentar i Noreg har blitt betra på 1990-talet, men det er enno store utfordringar på dette området. To område peikar seg ut. For det første er kostnadsnormen for låg, det vil seie det ein student får utbetalt i månaden i stipend og lån. Sosialistisk Venstreparti foreslår at dette skal hevast med 135 mill. kroner, til same nivå som minstepensjon. Vidare foreslår Sosialistisk Venstreparti å bruke 450 mill. kroner til å redusere renta på studielån. Sosialistisk Venstreparti er skeptisk til marknadsrente på studielån, då det rammar mange som har trang økonomi i etableringsfasen. Sosialistisk Venstreparti har gått mot kuttet i gebyrstipendordninga for utanlandsstudentar som Regjeringa foreslo, vi har likeeins gått i mot kutt i stipendordninga til 19-åringar som tek folkehøgskule som del av vidaregåande opplæring.

Sosialistisk Venstreparti vil:

  • – Heve kostnadsnormen til nivået for minstepensjon.

  • – Redusere renta på studielån til 6,5 pst.

  • – Gå mot kutt i gebyrstipendordninga.

"Dersom utviklingen innen energiområdet fortsetter med samme hastighet som i dag, vil det være vann, ikke olje, som blir energikilden neste århundre."

BPs forskningssjef Sir John Cadogan

Behovet for omleggingen Sir Cadogan beskrev er større enn noensinne, tydeliggjort gjennom utallige rapporter som beskriver en stadig varmere klode. Det virkelig sjokkerende med rapporter om at isen på Nordpolen er i ferd med å smelte er at rapportene ikke lenger sjokkerer. De når ikke lenger avisenes førstesider.

Samtidig er våre muligheter til å gjøre noe med de store og globale miljøproblemene større enn noensinne. Vi står ved et veiskille når det gjelder vår miljø- og energipolitikk. Vi kan velge å bygge gasskraftverk og andre forurensende energiprosjekter - eller vi kan velge å satse på forskning og utvikling av ny og fornybar energiteknologi. Vi kan velge privatbilisme, flere og større veier og mer forurensing - eller vi kan legge om transportpolitikken fra privatbilisme til mer kollektivtrafikk.

For Sosialistisk Venstreparti er valget klart: Miljøpolitikk er det aller viktigste i det nye århundret.

Trafikkveksten truer med å kvele våre storbyer. Luftkvaliteten er elendig, samfunnskostnadene knytta til køproblemer vokser kraftig, og til og med bilorganisasjonene går inn for økt satsing på kollektivtrafikken. I denne situasjonen velger Regjeringen å redusere drivstoffavgiftene, noe som vil øke problemene ytterligere. Sosialistisk Venstreparti foreslår i stedet en kraftig satsing på kollektivtransporten, der vi går inn for å opprette en ny finansieringsordning basert på utbetaling pr. ekstra passasjer som fraktes utover dagens nivå.

På lang sikt er den eneste løsningen på klimaproblemene at vi kan utvikle alternative, ikke forurensende energiformer. I stedet for en fortsatt satsing på letevirksomhet som vil føre til økt fokus på olje i norsk økonomi, vil Sosialistisk Venstreparti satse betydelige midler på forskning på alternativ energi.

Energipolitikken må gå fra en avhengighet av olje og gass, til en satsing på alternative energikilder. Behovet springer ut fra sammenhengen mellom fossile brennstoffer og store, globale miljøproblemer - samt det faktum at norsk industri må skaffe seg nye ben å stå på når oljealderen går mot slutten.

Verftsnæringen trenger å utvide sin kompetanse og sine arbeidsområder. Tiden for de store, arbeidskrevende oppdragene innen oljeindustrien er over, og omstilling er nødvendig. Men verftsnæringen har gått gjennom vanskelige tider før, med stor suksess, og kan gjøre det igjen. Da Norges hegemoni innen skipsbygging var over på 70-tallet, maktet verftsindustrien å tilpasse seg det nye markedet som vokste fram: Oljeindustrien. Norsk verftsindustri ble en modell for tilsvarende industrier verden over, med leveranser av komplisert teknologi innenfor budsjett og krevende tidsrammer. På samme måte bør det være et mål at norsk verftsindustri spiller en sentral rolle når den nye energiindustrien skal utvikles.

Danmark er i dag en av verdens ledende produsenter av vindmøller - men det har kommet som resultat av en langvarig og systematisk satsing på forskning, utvikling og produksjon. Det har kommet som følge av en ønsket politikk. BP og Shell er markedsledere på solceller. Det har kommet som følge av en målrettet forskning. Norge må tilkjempe seg sin plass i dette voksende markedet.

Sosialistisk Venstreparti vil øke energiforskning med en øking på 150 mill. kroner.

Sosialistisk Venstreparti er positiv til det grepet Regjeringen har gjort ved å legge ansvaret for dette arbeidet til et eget organ lokalisert i Trondheim, og dermed gjøre det uavhengig av el-produsentene. Imidlertid er det et problem at bevilgningene til dette arbeidet ligger langt under det identifiserte behovet. Som eksempel kan det nevnes at i budsjettet for 2000 ble situasjonen beskrevet med at:

"pr. august 1999 ligger totalt 200 MW vindkraftanlegg til konsesjonsbehandling i NVE. Dette tilsvarer investeringer på i størrelsesorden 1,6-2 mrd. kroner. Anleggene vil kunne gi en kraftproduksjon på om lag 0,6-0,7 TWh/år. Det totale støttebehovet anslås til 300-500 mill. kroner."

Sosialistisk Venstreparti går derfor inn for å øke bevilgningene til dette arbeidet med 200 mill. kroner.

Sosialistisk Venstreparti ønsker å dempe utvinningstakten i olje- og gassektoren. Man har allerede funnet mer fossile brennstoffer enn det vi kan tillate oss å brenne uten at den globale oppvarmingen når et farlig nivå. Den største kilden til utslipp av olje til havs er gjennom vann brukt i oljeutvinningen som bare delvis renses. Problemet er allerede stort, og alle prognoser peker oppover. Bore- og letevirksomhet er den største kilden til utslipp av kjemikalier, og petroleumssektoren står allerede for en stor og raskt voksende andel av utslippene av drivhusgasser.

Med bakgrunn i dette vil Sosialistisk Venstreparti redusere investeringene til leting og utvinning med 419 mill. kroner.

Samferdelssektoren er globalt den raskest voksende kilden til utslipp av drivhusgasser. Dette er også situasjonen i Norge, og i særdeleshet gjelder dette biltrafikken i de store byene. Det er en utstrakt myte at det kjøres mye bil i Norge på grunn av landets langstrakte karakter. Realiteten er at størst antall kjørte kilometer pr. bil ikke er i Finmark eller Sogn og Fjordane - men i Oslo og Akershus.

Sosialistisk Venstreparti vil derfor ha en 10-års plan for en miljøvennlig og moderne transportsektor. Hensikten er å legge til rette for en transportsektor der bruken av privatbil i de store byene er redusert og kollektivtrafikken tilsvarende styrket, og et realistisk alternativ for folk flest.

Sosialistisk Venstreparti ønsker en kraftig økt satsing på kollektivtrafikken gjennom økte tilskudd. Men for at dette skal resultere i en reell overgang fra privatbil til kollektivtrafikk, vil Sosialistisk Venstreparti ha et system der deler av tilskuddene til fylkeskommunene frigjøres først når en øking i passasjergrunnlaget kan dokumenteres. Sosialistisk Venstreparti vil be Regjeringen utarbeide et system for slik resultatorientert kollektivtilskudd til fylkeskommunene, og at det fremlegges i det Reviderte statsbudsjettet for 2001.

Sosialistisk Venstreparti mener at forslaget om moms på kollektivtrafikk er ett skritt i gal retning. Regjeringen foreslår å innføre moms på kollektivtrafikk, med lav takst på 12 pst. For at momsen ikke skal føre til redusert tilbud, foreslår Regjeringen å kompensere for de ekstra kostnadene dette fører til gjennom rammetilskuddene til kommunen. Sosialistisk Venstreparti mener dette er et uheldig forslag som rammer både urettferdig og upresist. For det første gis det kompensasjon kun til buss og NSB, noe som medfører at Oslo Sporveier, som i tillegg driver trikk og t-bane, vil få en ekstrakostnad på 45 mill. kroner. For det andre er det langt fra sikkert at kompensasjonen vil være tilstrekkelig. For det tredje er ikke dette et svar på behovet for en kraftig opprustning av norsk kollektivtrafikk.

Sosialistisk Venstreparti foreslår i stedet at det innføres en null-momssats for kollektivtrafikk, slik luftfartsselskapene har i dag. Dette innebærer at kollektivselskapene blir spart for økte kostnader samtidig som de får rett til fradrag for inngående moms. Dette innebærer en betydelig økonomisk styrking av selskapene.

En kraftig satsing på jernbanene er nødvendig. Dette kreves for at mer gods skal kunne transporteres på bane, en overgang et flertall på Stortinget går inn for. Det er viktig at jernbanen kan fremstå som et konkurransedyktig og effektivt transportmiddel for folk flest. Dette er viktig ikke minst i de store byene. Dessuten vil en kraftig satsing på jernbanene muliggjøre overføring av gods fra vei til bane. Dette vil redusere det forurensingsproblemet veitrafikken utgjør betraktelig.

Videre er det viktig for Sosialistisk Venstreparti at folk i de store byene kan anvende alternative transportmidler som sykkel, og går derfor inn for en kraftig satsing på sykkelveier. Rapporter fra Transportøkonomisk Institutt viser at antall ulykker øker med antall personer som anvender sykkel som transportmiddel i byene, og en hovedårsak til denne utviklingen er manglende sykkelveier.

Sosialistisk Venstreparti vil:

  • – Gi all kollektivtrafikk 0-sats med fradragsrett for inngående merverdiavgift. Dette innebærer en styrking av kollektivtrafikken med ca. 400 mill. kroner i 2001 og 1 200 mill. kroner i årene etter.

  • – Øke tilskudd til kollektivtrafikken med 200 mill. kroner.

  • – Øke tilskudd til bygging av gang- og sykkelstier med 100 mill. kroner.

  • – Øke tilskudd til investeringer på jernbanesida med 900 mill. kroner.

  • – Øke bygging av veier i Nord-Norge med 150 mill. kroner.

  • – Øke tilskudd til fylkesveier med 100 mill. kroner.

Slik budsjettet for Miljøverndepartementet fremstår er det redusert med rundt 5 pst. i forhold til i år. Dette er uakseptabelt for Sosialistisk Venstreparti. I tillegg å tilbakeføre de generelle reduksjonene er det særlig fire områder Sosialistisk Venstreparti ønsker å styrke.

Flere havner er så forurenset at det er helseskadelig å spise fisk som er fisket i disse områdene. Det er meningsløst at det brukes store midler til å etablere skjærgårds­parker langs kysten, uten at det bevilges midler til å rydde opp i de forurensede områdene.

Sosialistisk Venstreparti vil styrke dette arbeidet med 33 mill. kroner.

Kunnskap er helt avgjørende for en riktig miljøpolitikk, og ikke minst gjelder dette forskning på ny næringsvirksomhet. Den store satsingen på havbruk og oppdrett av skjell er et eksempel på slik virksomhet - det er viktig å vite følgene av satsingen før problemene oppstår. Andre eksempler er forskning på hvordan intensivt utmarksbeite kan ødelegge det biologiske mangfoldet. Også innen klimaforskningen er det store utfordringer, blant annet er det stort behov for å se nærmere på de samfunnsøkonomiske konsekvensene av regionale klimaendringer.

Sosialistisk Venstreparti vil styrke miljøforskningen med 20 mill. kroner.

Økologisk landbruk har en vesentlig mindre markedsandel i Norge enn i mange andre vesteuropeiske land. For å stimulere alle ledd innenfor matproduksjon til økt satsing på dette, ønsker Sosialistisk Venstreparti å støtte økologisk mat.

Sosialistisk Venstreparti vil støtte økologisk landbruk og omsetning av økologisk mat med 75 mill. kroner.

Det biologiske mangfoldet er truet fra ulike retninger. Som eksempel kan nevnes utbygginger og redusert avstand mellom offentlig tilgjengelige veier.Videre bidrar forurensing som sur nedbør til redusert biologisk mangfold i elver og vassdrag og ødeleggelse av verdifull skog. Sosialistisk Venstreparti går inn for øking av midlene til kalking som et mottiltak mot sur nedbør. Sammen med andre økte bevilgninger fører dette til en styrking av arbeidet med å bevare det biologiske mangfoldet.

Sosialistisk Venstreparti vil styrke arbeidet med det biologiske mangfoldet med 30 mill. kroner.

Det norske arbeidsmarkedet er stramt. Bedriftene melder om mangel på arbeidskraft. Svak tilgang på undervisnings- og helsepersonell svekker velferdstjenestene, og gjør videre utbygging av helse-, omsorg- og utdanningssektoren vanskeligere. Samtidig er det fortsatt ledige hender som ikke tas i bruk, og hender som kan brukes til nyttigere ting. Hovedutfordringen er å kvalifisere de som vil og kan jobbe mer til de jobber som står ledige.

Sosialistisk Venstreparti legger for første gang fram en sysselsettingspakke som skal bedre tilgangen på arbeidskraft. Mens hovedutfordringen i sysselsettingspolitikken historisk har bestått i å skape flere jobber, består den nå i å finne folk som kan fylle de ledige jobbene.

Pakka består både av tiltak som kan gjennomføres umiddelbart, og av tiltak som trenger grundigere behandling. Sosialistisk Venstreparti ber Regjeringa om å legge fram en helhetlig pakke på dette området med basis i disse tiltakene.

Sosialistisk Venstreparti sysselsettingspakke:

Det skal lønne seg for småbarnsmødre å være yrkesaktive. Innsparingene brukes til å styrke barnehagene. Sosialistisk Venstrepartis mål er å innføre gratis kjernetid i barnehagen - 4 timers gratis tilbud for alle førskolebarn.

Alle uføretrygdede under 50 år innkalles til intervju for å gå igjennom mulighetene for å ta seg lettere arbeid på hel- eller deltid. Arbeidsgivere som ansetter tidligere uføretrygdede tilbys et lønnstilskudd for å dekke deler av den nyansattes lønn.

Funksjonshemmede må lettere få jobb, utdanning og transport. Aetat må utvikle kompetanse for å skreddersy opplegg for funksjonshemmede. Transportordninger må også utvikles for funksjonshemmede i høyere utdanning.

6 måneders militær og sivil førstegangstjeneste. Ca. 15 000 unge menn avtjener førstegangstjeneste hvert år, følgelig kan 7 500 årsverk frigjøres på sikt hvis verneplikttida effektiviseres.

Alle ledige skal få tilbud om jobb, utdanning eller tiltaksplass innen 4 uker. Det innføres en ordning med lønnstilskudd, jf. Innst. nr. 222 (1999-2000) - utjamningsmeldinga.

Innvandrere og flyktninger må lettere få godkjent kompetanse og utdanning fra hjemlandet. Sosialistisk Venstreparti vil etablere en Green card-ordning - der det åpnes for arbeidsinnvandring fra land utenfor EØS. Reglene for å søke arbeids- og oppholdstillatelse i Norge bør gjøres smidigere, og behandlingstida i Utlendingsdirektoratet må reduseres kraftig.

Sette av en pott hvor kommunene kan søke om midler til rekrutteringstiltak for helse-, omsorg- og undervisningspersonell. Kommunene vurderer selv hvilke tiltak som vil fungere best i sin kommune: Bedre lønn, bedre arbeidsmiljø, kortere arbeidstid, etc. eller kombinasjoner av disse.

Norge trenger ikke flere kjøpesentre. Bygging av nye kjøpepalass vil skape unødig press i økonomien, og bør forbys i en periode på 3 år.

Studenter i våre storbyer er i en vanskelig økonomisk situasjon pga. et tøft boligmarked. Gjennom å øke inntektsgrensa før Lånekassa avkorter støtten, kan arbeidskraft frigjøres.

Økning av øvre grense i særskilt fradrag i arbeidsinntekt kombinert med 26 pst. fradrag reduserer marginalskatten for lavlønte, og gjør overgang fra trygd til arbeid lønnsomt.

Mange eldre kan bidra lenge i arbeidslivet. Vi vil stimulere til dette gjennom å heve grensa som fører til avkorting i pensjonen.

Det er uverdig at 70 000 barn lever i fattigdom i et av verdens rikeste land. Men Folkehelsa offentliggjorde i mai 2000 en ny rapport som dokumenterer dette. I barnefamilier med barn fra 0 til 6 år, hvor begge foreldre er arbeidsledige er andelen som lever i fattigdom 68 pst. For samme gruppe med barn i aldersgruppen 7 til 17 år er tallet 79 pst. I dagens Norge mottar 10 000 husstander sosialhjelp, derav 20 pst. av de enslige forsørgerne og 12 pst. av par med barn.

Det må derfor vedtas et statsbudsjett med en profil der utjamning prioriteres, og som bidrar til en mer rettferdig fordeling av inntekt og levekår mellom sosiale grupper og generasjoner, i tråd med Utjamningsmeldinga som Stortinget behandlet våren 2000.

For å løfte barn og deres foreldre ut av fattigdom vil Sosialistisk Venstreparti iverksette en tiltaksplan med konsekvenser for en rekke budsjettområder.

Sosialistisk Venstreparti vil ha et samfunn hvor barn og unge ikke skal måtte leve i fattigdom i verdens rikeste land. Dette er situasjonen i dag, og det er en skam for Norge at vi ikke har klart å skape et velferdssamfunn som også ivaretar de svakeste.

Framtida er å satse på barn og unge, og da må muligheten til en god oppvekst gjelde alle barn og unge. Ingen barn og unge i Norge skal behøve å få barndommen preget av en tilværelse i fattigdom.

Sosialistisk Venstreparti vil ha et samfunn hvor fordelingspolitikken betyr at vi har en rettferdig fordeling, både inntekts og levekårsmessig mellom sosiale grupper og generasjoner. Dette innebærer at hjelperne innenfor det offentlige må få de ressursene som skal til for å kunne yte reell hjelp. Styrking av kommuneøkonomien er en viktig del av dette.

Så vel ulike normer som praktiseres og lave stønadsnivåer bidrar til inntektsforskjeller og en nedverdigende behandling av personer med en vanskelig livssituasjon. Sosialhjelpsmottakerne tilhører den gruppen i det norske samfunn med absolutt lavest disponibel inntekt. I gruppen av sosialhjelpsmottakere er det også en stor gruppe barnefamilier, og dagens system bidrar til at 70 000 barn og unge lever i fattigdom i det norske samfunnet.

For å oppnå rettferdig fordeling må det derfor gjennomføres en sosialreform for normerte satser til livsopphold, som fastsetter dette som en rettighet i samsvar med velferdsstatens prinsipper. Det vil løfte denne gruppen økonomisk og i stor grad fjerne innslaget av vilkårlig behandling.

Sosialistisk Venstreparti ønsker en normert minsteytelse til livsopphold basert på folketrygdens minstepensjon, for personer med behov for økonomisk sosialhjelp. Vi ber Regjeringen fremme et slikt forslag for Stortinget ved første anledning.

Sosialistisk Venstreparti fremmet i forbindelse med behandlingen av utjamningsmeldinga våren 2000 forslag om å øke boligtilskuddet til Husbanken slik at det dekker finansiering av minst 3 000 flere allmennyttige utleieboliger pr. år utover dagens tilskudd.

Billige utleieboliger vil også gi barnefamilier med dårlig økonomi en mulighet til et botilbud som gir stabilitet, forutsigbarhet. Samtidig bidrar det til at en større del av familieøkonomien hver måned kan brukes til andre ting enn å betale for dyre og mange ganger dårlige boligtilbud. En sosial boligpolitikk er grunnleggende for å heve folk ut av fattigdom.

Alle trenger et hjem, og særlig for barn er dette viktig. Familier med dårlig råd må flytte ofte. Dette rammer barn sterkest fordi de er mest sårbare for skadene ved til stadighet å måtte bryte opp og bytte skole eller barnehage. Det å finne nye venner og sosiale fellesskap er krevende. Hyppig flytting kan medføre at barna ikke får noe sosialt nettverk.

Barnefamilier i akutt bolignød risikerer å havne på hospits. Dette er totalt uegnet for barn. Å sende bostedsløse barnefamilier på hospits er et overgrep, som straks må opphøre.

Sosialistisk Venstreparti vil:

  • – Bevilge 641 mill. kroner til bygging av 3 000 billige utleigeboliger.

  • – Øke bostøtten med 60 mill. kroner.

Mens hovedutfordringen i sysselsettingspolitikken før var å skape flere jobber, består den nå i å finne hender som kan ta de jobbene som trengs. Sosialistisk Venstreparti fremmer en egen sysselsettingspakke som skal bedre tilgangen på arbeidskraft. Vi ønsker blant annet å benytte dagens store behov for arbeidskraft til å finne tiltak som kan få langtidsledige inn på arbeidsmarkedet igjen, enten direkte eller gjennom utdanning og kvalifiseringstiltak. Dette vil være et effektivt virkemiddel i kampen mot fattigdom.

Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å forbedre stønadsordningene for enslige forsørgere, slik at de både skal kunne sikre familiens økonomi alene, og ha tid til omsorg for barn alene. Enslige forsørgere er ofte i klemme både økonomisk og tidsmessig i forhold til familier der begge foreldrene har den daglige omsorgen for barn. For kvinner som brått havner i en slik familiesituasjon, er det i dag vanskelig å legge om fremtidsplanene for å sikre nødvendig inntekt til å kunne forsørge sin familie, noe som også gjør det vanskelig å ta hensyn til barn i en skilsmissesituasjon.

Sosialistisk Venstreparti mener det må gis mulighet til utdanningsstønad som gir enslige forsørgere reell mulighet til å forsørge familien. Slik ordningen nå er lagt opp gis kvinner stønad til å utdanne seg til lavtlønsyrker. Utdanningsstønadsordningen må gi mulighet til utdanning på inntil 5 år.

Sosialistisk Venstreparti setter av 15 mill. kroner neste år til utvidelse av denne ordningen.

Sosialistisk Venstreparti viser til at det i dag er ulik praksis for barnefamilier som ved fødsel mottar engangsstønad ved nedkomst og som i kortere eller lengre tidsrom er avhengig av sosial stønad. En del kommuner regner også denne engangsstønaden inn som del av inntekt som legges til grunn for det beløp som gis i stønad til livsopphold. Alle familier som får barn har behov for en del utstyr og nyanskaffelser til barnet, og disse utgiftene vil være spesielt tunge å bære for de barnefamiliene som i utgangspunktet har svak økonomi. Hvis man regner inn engangsstønaden ved utregning av livsopphold gir man disse familiene liten mulighet til å gi barn det utstyr de faktisk trenger etter fødsel.

Sosialistisk Venstreparti vil ha en forpliktende plan for fordeling av utgiftene til barnehage, som gjør at foreldrebetalingen reduseres til et nivå som gjør barnehageplass mulig for alle barn. For å nå et slik mål skisseres tidfestet plan for gjennomføring. Innen 2005 skal statstilskuddet til barnehageplass være 55 pst. Den kommunale andelen skal være minst 30 pst. Dette gir en foreldreandel begrenset oppad til 15 pst., noe som vil bringe oss på nivå med Sverige og Finland.

Sosialistisk Venstreparti vil videreføre arbeidet med å skape tilgjengelige barnehageplasser for alle barn. Innen 2008 vil vi ha innført et system på linje med det man nå legger opp til i Sverige med foreldrebetaling på 1 150 kroner/3 pst. av brutto husholdningsinntekt.

Sosialistisk Venstreparti vil fjerne ordningen med kontantstøtte, og bruke midlene som bindes opp til denne ordningen til å styrke barnehagene og senke foreldrebetalingen.

Fattige barn og unge settes utenfor fellesskapet med andre barn og unge, fordi de ikke har råd til å betale kontingenter for å drive idrett og være med på idrettsturneringer, gå på kino med kamerater eller reise på leirskole sammen med klassen. Det økte kjøpepresset mot barn og unge bidrar også etter Sosialistisk Venstrepartis mening til å ytterligere synliggjøre de økte forskjellene, og det må settes større fokus på dette presset som både barn, unge og deres foreldre utsettes for.

Det er viktig at offentlige myndigheter gir de frivillige organisasjonene gode levekår, slik at de kan fungere i mangfold og som en ressurs både for barn og unge og for voksne. Når overføringene til kommunene er så svake som de er i dag, må kommunene selv gjøre kutt i sine tilbud, og meldinger fra kommunene viser at kutt skjer i tilbud til barn og unge og i kulturtilbud.

Det store fleirtalet av økonomar, politikarar og næringslivsleiarar er samde om at Noreg på den eine sida har enorme inntekter men at vi på den andre sida ikkje kan bruke så mykje av desse inntektene i Noreg. Dette har ført til ein debatt om det "problemet" det medfører at vi ikkje kan spytte meir pengar inn i norsk økonomi. For Sosialistisk Venstreparti inneber dette ein mogelegheit - ein mogelegheit til å investere pengar i dei delar av verda som treng dette mest sårt.

Sosialistisk Venstreparti går inn for å sette 5 mrd. kroner av oljefondets kapital i eit solidaritetsfond som skal investere i næringsverksemd i dei fattigaste delane av verda. Dette fondet skal først og fremst gå til investeringar i dei 48 såkalla MUL-landa; det vil seie dei minst utvikla landa i verda. Storparten av desse ligg i Afrika, men også nokre øystatar og land i Asia er i denne gruppa.

Historisk sett har ei av dei viktigaste kjeldene til økonomisk utvikling vore tilgangen på kapital. For dei fleste små og fattige land må denne kapitalen kome frå utlandet. Noreg baserte vår industrielle vekst på byrjinga av dette hundreåret på utanlandsk kapital. Asiatiske land som Sør-Korea og Taiwan, som gjekk frå å vere u-land til moderne industrinasjonar på nokre tiår, baserte seg i stor grad på utanlandske investeringar. Dei seinare åra har India og Kina motteke store mengder utanlandske investeringar; resultatet har vore stabilt høg økonomisk vekst og auka levestandard for millioner av menneske. Det finst likevel ei rekke land - særleg i Afrika - som knapt får investeringar. Dei står på sida av den globale økonomien.

Det er ei hovudutfordring å auke straumen av privat kapital til dei fattigaste landa i verda. I dag er den private kapitalstraumen frå nord til sør 5 gonger så stor som bistanden. Likevel er desse tala ørsmå i høve til samla kapitalrørysler over landegrensene. Noreg er - gjennom oljefondet - i ferd med å bli ein monaleg aktør på den internasjonale finansmarknaden. Korleis oljefondet vert investert er eit politisk spørsmål, av interesse for alle i Noreg som har del i denne formuen. Sosialistisk Venstreparti vil at Noreg skal bruke ein del av denne formuen til investeringar i dei fattigaste landa i verda gjennom eit solidaritetsfond.

Utanlandske investeringar skapar ikkje velferd og økonomisk framgong åleine. Skal investeringar bli allokert der dei gjev avkastning må ein ha ein vel fungerande marknad. I mange fattige land i dag er imidlertid marknaden prega av store feil. Informasjon er ofte vanskeleg tilgjengeleg, infrastruktur er særs dårleg utbygd, konkurransen er ikkje fri grunna ulovleg samarbeid i marknaden, og korrupsjon er utbreidd i både statleg og privat sektor. Konsekvensen av dette er at få private investorar vil plassere pengane sine i desse landa fordi risikoen er for stor.

Den viktigaste årsaka til at marknaden fungerer dårleg er at staten fungerer dårleg. Ofte vert stat og marknad sett på som motsetnader, men faktum er at ein ikkje kan ha ein vel fungerande marknad utan ein vel fungerande stat. Det er lærdomen frå både Noreg sin vekstperiode og frå veksten i Asia.

Det trengst ein stat som kan regulere prissamarbeid i marknaden, syte for at infrastruktur vert bygd og heldt vedlike og som ikkje er gjennom korrupt. Sosialistisk Venstreparti ønskjer difor å vri bistanden mot ei sterkare satsing på å bygge opp ein autonom stat som har kapasitet til å regulere marknaden. Dette er også i tråd med UNCTAD si anbefaling i deira ferske rapport om dei 48 minst utvikla landa. Noreg bør arbeide internasjonalt for at fleire land vrir sin bistand i denne retninga. Dette er særs viktig for at investeringar skal få den naudsynte verknaden.

Sosialistisk Venstreparti sitt forslag om solidaritetsfond:

  • – Opprette eit solidaritetsfond der 5 mrd. kroner av kapitalen i oljefondet vert brukt til å investere i MUL-landa, med ein opning for at delar av pengane kan investerast i mellominntektsland.

  • – Pengane skal forvaltast av finansinstitusjonar etter vanlege forretningsmessige prinsipp, men det må tillatast ein høgare risiko enn det som er vanleg t.d. i Noreg for desse investeringane.

  • – Investeringane skal følgje alminnelege krav til miljø, helse og menneskerettar som norske myndigheiter forventar av norsk næringsliv sitt engasjement i utlandet.

– Regjeringa rapporterer årleg om fondet si verksemd til Stortinget.

Dagens Norge er mulighetens samfunn. Den økonomiske situasjonen er svært god. Sammenhengende økonomisk vekst siden tidlig på 1990-tallet, svært høy oljepris og lav arbeidsledighet innebærer at det store flertallet av Norges befolkning har en svært god levestandard. Nordmenn har det bedre i dag enn noen har hatt det før dem gjennom historien, og langt bedre enn de fleste av klodens øvrige innbyggere.

Samtidig ser vi at forskjellene øker. I Norge finnes det 70 000 barn som lever i fattigdom. Dette kan ikke aksepteres i et av verdens rikeste land. I den fattigste delen av verden er utfordringene enorme.

Spørsmålet om en mer rettferdig fordeling av godene, både internt i Norge og globalt, er derfor den sentrale utfordringen i norsk politikk, og det styrende prinsippet for Sosialistisk Venstrepartis finanspolitikk.

Vi understreker at et annet fokus i pengepolitikken kunne gjort det mulig å føre en mer ekspansiv finanspolitikk, med en raskere oppnåelse av for eksempel viktige fordelingspolitiske mål. Med dagens pengepolitikk som styres ut fra målet om å holde inflasjonen lav, vil en ekspansiv finanspolitikk skape press mot økt rente. Sosialistisk Venstreparti tar derfor sikte på et i hovedsak nøytralt budsjett, der vi tar sikte på en omfordeling av samfunnets ressurser fra de som tar del i overflodssamfunnet, til dem som virkelig trenger det - i Norge og i verden rundt oss.

Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett har i hovedtrekk samme budsjettbalanse som Regjeringens opplegg. Driften av den norske velferdsstaten går i balanse med vårt opplegg. I tillegg foreslår vi noen investeringer for framtida som bare i begrenset grad bidrar til press i norsk økonomi, men som vil gi langt høyere avkastning enn investeringer i verdipapirer på verdens børser. Norges Bank påpeker at Stortinget ikke bare må fokusere på budsjettbalansen, men også på hvordan pengene brukes. Sosialistisk Venstreparti økninger kommer i stor grad på bistand og investeringer som gjøres utenlands, og som i liten grad fører til press i norsk økonomi.

Totalt bruker vi 2,5 mrd. kroner mer enn Regjeringen fra oljefondet, 1 mrd. kroner til investeringer i infrastruktur i kollektivtrafikken - for en stor del i utlandet, i underkant av en mrd til investering i utvikling av grunnskolen og 600 mill. kroner til forskning. Med dette lar vi forventet avkastning av oljefondet gå inn i statsbudsjettet.

Vi foreslår i tillegg omplasseringer av fondskapitalen slik at vi gjennom oljefondet kan bidra til at i hvert fall deler av verden utvikler seg i riktig retning. Som en del av en offensiv bistandssatsing foreslår vi å plassere 5 mrd. kroner i et utviklingsfond som skal investere i næringsliv i verdens fattigste land. Kapitalen i det etablerte miljøfondet bør økes med 4 mrd. kroner til 5 mrd. kroner. Endelig foreslår vi å etablere et grunnforskningsfond på 10 mrd. kroner der avkastningen går til forskningsrådet og universitetene.

Sosialistisk Venstreparti har utarbeidet et forslag til etiske retningslinjer for oljefondet som Stortinget stemte ned. I år utfordrer vi de øvrige partiene til å bli med på et vedtak om at fondet som et minimum ikke skal investere i våpen-, tobakks- og alkoholindustrien.

Tabell 1: Økt bruk av oljepenger, mill. kroner:

Investeringer i kollektivtrafikk

1 000

Investeringer i grunnskolen

850

Forskning

600

Sum

2 450

Tabell 2: Omplassering av oljefondets kapital, mrd. kroner:

Utviklingsfond, nytt

5

Miljøfond, økt kapital

4

Grunnforskningsfond, nytt

10

Sum

19

Sosialistisk Venstreparti ønsker politisk styring av pengepolitikken. Vi ser med bekymring på den nye og mer uavhengige rollen som Norges Bank har fått lov til å utvikle under sin nåværende sentralbanksjef. Den økte vektleggingen av målet om å holde inflasjonen lav medfører at rentenivået i Norge blir høyere enn det trenger å være.

Det er sannsynligvis riktig at man i en situasjon med sterkt press i økonomien til en viss grad må velge mellom økt rente eller økt inflasjon. Samtidig som vi ser at høyere inflasjon enn våre handelspartnere kan være uheldig for konkurranseutsatt sektor, kan vi ikke glemme de uheldige effektene av en høy rente. Dette rammer unge i etableringsfasen hardest, og vil ha en dårlig fordelingsprofil. Men det vil også gjøre lånefinansiering dyrere med uheldige konsekvenser for den ekspanderende delen av næringslivet. Økt fokus på lav inflasjon som styringsmål for pengepolitikken vil gi større variasjoner i valutakursen, noe som gir konkurranseutsatt sektor mer uforutsigbare rammevilkår.

I dagens situasjon der Norge har gigantiske overskudd i utenriksøkonomien, har vi et større behov for arbeidskraft for å ta vare på syke og gamle, enn for å skaffe enda mer utenlandsk kapital gjennom konkurranseutsatt sektor. En noe høyere inflasjon enn våre handelspartnere er en pris man kan godta for å nå dette målet. Forutsetningen for å få til dette er kontroll med pengepolitikken. Sosialistisk Venstreparti går derfor inn for en presisering av valutaforskriften, der det presiseres at pengepolitikken skal innrettes med sikte på stabil valutakurs overfor våre viktigste handelspartneres valuta, ikke en lavest mulig inflasjon.

Vi understreker at dette skal gjøres for å skape rom for vekst i offentlig sektor, men at det ikke betyr at det skal føres en løssluppen finanspolitikk.

Siden 1990 har det offentliges andel av samfunnsøkonomien sunket. Offentlig sektors andel av BNP har sunket fra 53,5 pst. i 1990 til 46,5 pst. i 1998. Offentlig sektor vil si alle offentlige utgifter inkludert overføringer til private samt netto kapitalutgifter. Til sammenligning var andelen i snitt på 47,6 pst. i Vest-Europa og hele 62,3 pst. i Sverige i 1997.

Tabellen nedenfor viser at når oljeutgiftene holdes utenfor bruker Norge en mindre andel av BNP til utgifter i offentlig forvaltning enn EU-gjennomsnittet, og en større andel enn gjennomsnittet for industrilandene:

Figur 2: Utgifter til offentlig forvaltning som andel av BNP:

Kilde: Nasjonalbudsjettet 2000

I samme periode har det private forbruket økt betydelig. Tabellen nedenfor viser dette tydelig. Målt i faste priser økte det private forbruket med 32,5 pst. fra 1989 til 1999.

Figur 3: Utvikling av privat og offentlig forbruk 1990- 2000, årlig prosentvis endring.

Disse tallene illustrerer en paradoksal samfunnsutvikling. Mange viktige samfunnsoppgaver som skoler og omsorgstjenester går på sparebluss. Mens mange av de tingene vi kunne ha klart oss med mindre av, som båter, biler og hytter i luksusklassen, har fått en sterk vekst. Vi ser også at når det private næringsliv vil ansette folk er de alltid i stand til å tilby mer i lønn enn det kommune og stat kan.

Regjeringens forslag til statsbudsjett inneholder grep som kan gjøre denne situasjonen bedre. Vi er glade for at gode Sosialistisk Venstreparti-forslag som skatt på aksjeutbytte, fjerning av aksjerabatten og innstramminger i delingsmodellen nå har fått Arbeiderpartiets støtte. Vi synes også andre grep Regjeringen gjør for å inndra ressurser fra privat sektor for å overføre til offentlig sektor er riktige, særlig gjelder dette forslaget om merverdiavgift på tjenester.

Alle menneske skal ha lik tilgang til viktige velferdstenester uavhengig av inntekt, sosial status eller bustad. Eit godt og likeverdig velferdstilbod føreset ein sterk offentleg sektor og ein sterk kommuneøkonomi.

Kommuneøkonomien er viktigast for dei som har minst. Skal desse få det betre, må kommuneøkonomien vere god nok til å sikre at skulen er gratis, at barnehageplassen og SFO er trygg og billig, at fritidstilbod er gratis, og at kommunene kan yte ei sosialhjelp som gjer det mogleg å leve eit normalt liv.

Dei siste åra har kommunesektoren hatt både svake driftsresultat og høge underskott før lån. Dei høge underskotta medfører at kommunesektoren vil få auka gjeldsbyrde i åra som kjem. Samtidig har låge driftsresultat ført til ein reduksjon i finansielle reservar, og dette vil gjere det meir krevjande for kommunen å dekke auka finanskostnader.

For å saldere budsjetta sine har kommunane dei siste åra vore nøydde til å legge ned velferdstilbod som skular og fritidsaktivitetar, redusere bemanning i helse- og omsorgssektoren, auke foreldrebetalinga i barnehagar og SFO, osb. Dette vil òg vere stoda i 2001 med Regjeringa sitt forslag til statsbudsjett.

Den dårlege kommune- og fylkesøkonomien gjer at Framstegspartiet og Høgre sine forslag om konkurranseutsetjing og privatisering får gjenklang. Ut frå trugsmålet om nedleggingar og reduserte tilbod kan ein del kommunar hoppe på forslag som vert fremja under fana "effektivisering".

Sosialistisk Venstreparti sitt svar er at kommunane skal omstillast og utviklast, ikkje avviklast og privatiserast. Ein monaleg styrka kommuneøkonomi må til for å oppretthalde og styrke Noreg som eit av dei beste velferdssamfunn i verda, òg for dei som ikkje har millioner i formue og aksjeutbytte.

Sosialistisk Venstreparti har funne rom for ei løyving til dei særleg ressurskrevjande brukarane av kommunale tenester. Dette tilskottet er no lagt inn i skjønnspotten, men desse menneska er fullstendig ueigna for utøving av skjønn. Dette er menneske som er heilt avhengig av døgnkontinuerleg hjelp og pleie, og som ofte krev spesialisert personale. Verken trongen til brukarane eller trongen for stabilt og kvalifisert personell, kan sikrast ved finansieringa slik ho er i dag.

Det samla opplegget i vårt budsjettforslag vil gi kommunesektoren ei monaleg auke i dei frie inntektene, noko som vil gi kommunane rom til å oppretthalde og styrke tenestetilbodet. Øyremerka midlar til eldre og helse har kravd eigenandelar frå kommunen si side. I ein situasjon der ein ikkje har blitt tilført tilstrekkeleg frie midlar, er barnehage og skule ofte blitt salderingspostar. Sosialistisk Venstreparti priskompenserer alle øyremerka tilbod, slik at alle kommunar får høve å nytte seg av statlege satsing på desse områda, samstundes som dei kan prioritere andre naudsynte tiltak i sin kommune. Med Sosialistisk Venstreparti sitt alternative budsjettforslag, vil kommunane i langt større grad ha høve til sjølv å satse ut frå lokale prioriteringar av tenestetilbod. Lokaldemokratiet må takast på alvor, og lokalpolitikarane veit best kor skoen trykker.

Sosialistisk Venstreparti sitt opplegg for kommunesektoren i 2001 skal sikre:

  • – Ein framtidsretta satsing på barn og unge, gjennom skule, barnehage og kultur.

  • – All fattigdom skal fjernast.

  • – Reduksjon av skatt på sjukdom og behov, lågare eigenandel i helsevesenet og på foreldrebetalinga i skulefritidsordningar og barnehagane.

  • – Betre inntektsfordeling og minske forskjellane mellom folk ved å tilby kvalitet og auka tilgang på kommunale tenester.

  • – Auke dei frie inntektene i kommunesektoren slik at kommunen kan innrette sine tenester meir i tråd med lokale behov.

  • – Sette kommunen i stand til å medverke til auka bustadbygging for unge og vanskelegstilte.

  • – At kommunane får dekka sine utgifter til særleg ressurskrevjande brukarar.

  • – Priskompensasjon av øyremerka midlar.

  • – Full kompensasjon for undervisning av flyktningar.

Sosialistisk Venstreparti har funnet rom for å betre økonomien i kommunesektoren med 4 642 mill. kroner. Auken fordelar seg på følgjande område:

  • – Rammetilskottet aukar med 2 423 mill. kroner.

  • – Andre tilskott aukar med 2 219 mill. kroner.

Oversikt over endra rammetilskott til den enkelte kommune og fylkeskommune vil følgje som eit særskilt vedlegg til dette dokumentet

Sosialistisk Venstreparti vil bedre fordelingen av inntekt og levekår mellom sosiale grupper og generasjoner. Selv om det private forbruket har økt sterkt på 1990-tallet har forskjellene mellom folk økt enda sterkere. De er de som har hatt mest fra før som har fått mest av forbruksveksten.

Statistisk sentralbyrås undersøkelser av fordelingen av disponibel inntekt for husholdningene viser at forskjellene å øke i et stadig større tempo:

Figur 4: Fordeling av disponibel inntekt for husholdninger

Kilde: SSB-Rapport 98/17 & Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger 1998.

Tabellen viser fordeling av samlet inntekt (arbeidsinntekt, kapitalinntekt og overføringer) etter skatt. Mens den fattigste tidel har nesten halvert sin andel av all disponibel inntekt de siste 12 år fra 4,1 til 2,2 pst. har altså den rikeste tidelen økt sin andel kraftig. Den samme SSB-rapporten viser også at:

  • – Bare den rikeste tidelen av oss har økt sin andel av "inntektskaka" de siste 10 år.

  • – Den fattigste tidelen har ikke bare fått redusert sin andel, men har også som eneste gruppe fått en reell nedgang i disponibel inntekt siste 10 år.

Det har blitt hevdet at denne utviklingen kan forklares med at skattereformen fra 1992 har synliggjort flere inntekter enn før. Men denne tabellen viser at utviklingen i retning større ulikhet har økt i hastighet etter at skattereformen trådde i kraft.

Årsakene til inntektsforskjellene oppsummerer Statistisk sentralbyrås rapport slik:

"Det er særlig fordelingen av aksjeutbytte som har blitt dramatisk skjevere fordelt. Mens desilgruppe 10 mottok 50 prosent av alt utbytte i 1986, hadde denne andelen økt til 90 prosent i 1996. Trolig er utviklingen i aksjeutbytte den viktigste enkeltforklaringen på hvorfor inntektsulikhetene økte på 1990-tallet. Også renteinntektene, realisasjonsgevinstene og andre kapitalinntekter ble mer ulikt fordelt mellom 1986 og 1996."

Figur 5: Utviklingen i utdeling av aksjeutbytte fra aksjeselskaper, mrd. kroner:

Kilde: SSB, Dun & Bradstreet/Finansavisen.

Også topplederlønningene drar kraftig i fra. Hvert år på 1990-tallet har de økt mer enn for andre lønnstakere. I 1998 økte lønna til toppsjefer med mer enn 250 ansatte med 16,8 pst., mens vanlige lønnsmottakere fikk en lønnsøkning på 6,25 pst. I 1997 økte de 20 best betalte toppsjefene i Norge lønna med 22 pst. Etter dette ble årslønna for disse fra 3,5 til 21 mill. kroner.

Tabell 3: Skattesatsene på kapitalinntekter/selskaps­overskudd i enkelte OECD-land, 1997

Norge

28

Danmark

34

Sverige

28

Østerrike

34

Finland

28

Nederland

35

Tyskland

30/45

Japan

37,5

Storbritannia

33

USA

39,5

Frankrike

33

Belgia

40,17

New Zealand

33

Italia

52,2

Kilde: NOU 1999:7, tabell 7.5

Tabellen viser at Norge har lavere skatt på kapital enn de fleste andre land.

Regjeringen har i sitt forslag til statsbudsjett tatt opp flere gode Sosialistisk Venstreparti-forslag som vil bidra til bedre fordeling. Skatt på aksjeutbytte, fjerning av rabatten på ikke-børsnoterte aksjer, innstramminger i delingsmodellen og heving av minstefradraget er alle forslag som vil gi en svært god fordelingsprofil. Sosialistisk Venstrepartis forslag om å øke den alminnelige skattesatsen med ett prosentpoeng til 29 pst. sammen med ytterligere økning av minstefradraget og økning av det særskilte fradraget i arbeidsinntekt, vil redusere skillet mellom skatt på arbeid og kapital. En heving av skattesatsen på alminnelig inntekt vil dermed innebære at bedriftene må betale 1 prosentpoeng mer i skatt av sitt overskudd. Det innebærer en overføring fra bedriftene til det offentlige.

Sosialistisk Venstreparti vil:

  • – Øke skatten på kapitalinntekter ved å øke den alminnelige skattesatsen til 29 pst. kombinert med en økning i det særskilte fradraget for arbeidsinntekt og i minstefradraget slik at de med lave og midlere inntekter får skattelette. Særskilt fradrag i arbeid får ny øvre grense på kr 41 300, med sats 26 pst. og nedre grense 31 800. Minstefradraget får øvre grense 42 300 og nedre grense 6 000.

  • – Støtte Regjeringens støtte til vårt forslag om skatt på aksjeutbytte til husholdninger.

  • – Heve innslagspunktet for første trinn i toppskatten til med litt mer enn lønnsstigning (301 860 kroner) slik at færre må betale toppskatt, og en senking av trinn to i toppskatten til 503 100 kroner.

Dette vil gi skattereduksjoner for de fleste med inntekter under 300 000 kroner, relativt stabil skatt for dem med inntekt opp til 500 000 kroner, og skatteskjerpelser for dem med inntekt over 500 000 kroner.

Når den alminnelige skattesatsen øker til 29 pst. settes også rentefradraget til 29 pst. Det gir skattelette for alle med gjeld. For eksempel får en person med renteutgifter på 50 000 kroner i året 500 kroner i skattelette sammenlignet med tabellen ovenfor. En familie med 100 000 kroner i renteutgifter vil få 1 000 kroner i skattelette sammenlignet med tabellen ovenfor.

Det er også en klar sammenheng mellom høy formue og høy inntekt. Det går fram av SSBs selvmeldingsstatistikk, 1997 offentliggjort i Ukens statistikk 12/99. Der går det blant annet frem at den firedelen personer her i landet med høyest bruttoinntekt eier over 80 pst. av den totale aksjeformuen. Videre eier bare den rikeste 5-prosenten av oss hele 63 pst. av aksjeformuen.

Finansformue er enda skjevere fordelt enn inntekt. Siste oppdaterte tall gjelder 1998, og kan tydeliggjøres gjennom følgende figur:

Figur 6: Andelen av all brutto finanskapital for husholdninger som eies av de rikeste 10 pst. av befolkningen:

Kilde: SSB, Inntekts- og formuesundersøkinga for hushald, 1998

Vi ser at den tidelen av husholdningene med høyest finansformue disponerer to tredeler av all finansformue, og at deres andel er sterkt økende på bekostning av andre grupper. Til sammenligning eide den fattigste halvparten av husholdningene kun eide 3,8 pst. av finanskapitalen i 1998 - ned fra 5,8 pst. i 1986. Finansformue er her definert som bankinnskudd, aksjer og andre verdipapirer.

Det er i dag en rekke huller i skattesystemet som i tillegg til å gi skeiv fordeling oppmuntrer til skatteplanlegging og en uhensiktsmessig bruk av ressursene. Ulike eksempler på slike er:

  • – Det spesielle skatteregimet for rederinæringen fører isolert sett til økt skattepress på andre næringer.

  • – Delingsmodellen har en rekke bestemmelser som kan gi næringsdrivende og aktive eiere lavere beskatning enn lønnstakere. Mange av disse bruker mye ressurser for å komme inn under disse bestemmelsene.

  • – Rabatt ved formueverdsettingen av aksjer som ikke er børsnotert og de som er notert på SMB-listen fører til at denne typen sparing favoriseres framfor sparing i børsnoterte aksjer.

  • – 80-prosentregelen gir betydelige skattelettelser til de som har store formuer. Regelen oppmuntrer til å omplassere inntekt som formue.

Også på dette området fremmer Regjeringen gode Sosialistisk Venstreparti forslag om å oppheve de to sistnevnte punktene samt å stramme inn delingsmodellen. Dette er vi sjølsagt glade for. Samtidig foreslås det, riktignok på ordre fra Stortingsflertallet, å innføre et nytt stort hull i formuesbeskatningen, gjennom å frita næringsformue fra formuesskatt. Dette vil bidra til fortsatte økninger i forskjellene mellom folk i Norge.

Sosialistisk Venstreparti vil:

  • – Innføre et nytt trinn i formueskatten på 0,5 pst. for formuer over 1 mill. kroner, samtidig som det gis lettelser i bunnen ved å heve bunnfradraget fra 120 000 kroner til 200 000 kroner.

  • – Innføre ordinær selskapsskatt for rederier.

  • – Oppheve alle tak i delingsmodellen.

Slik blir fordelingsvirkningene av Sosialistisk Venstrepartis formuesskattopplegg:

Tabell 4: Endring i formuesskatt til stat og kommune sammenlignet med Regjeringens forslag og referanseopplegget. Bunnfradrag i formuesskatten til stat og kommune 200 000 kroner i klasse 1 og 2. Nytt trinn med sats 0,5 pst. og grense 1 mill. kroner. Negative tall betyr skattelettelser.

Inntekt

Endring i forhold til referansesystemet

Endring i forhold til Regjeringens forslag

0 - 149 999

100

-100

150 000 - 299 999

0

100

300 000 - 449 999

-100

300

450 000 - 599 999

1 000

1 100

600 000 og over

9 400

8 300

Med Sosialistisk Venstreparti forslag vil ingen med netto ligningsformue under 200 000 kroner betale formueskatt, mens de store formuene beskattes kraftigere. Tabellen viser den sterke sammenhengen mellom høy inntekt og høy formue i det norske samfunnet.

Ulikheten i fordeling av arv er en vesentlig årsak til skjev fordeling mellom generasjoner og grupper. I SSBs arveavgiftsstatistikk går det frem at gjennomsnittsalderen for dem som mottar arv er 51 år. Altså i den alderen hvor de fleste befinner seg på toppunktet i sin disponible inntekt i løpet av livet. Videre er arv også skjevt fordelt mellom inntektsgrupper, slik at de som allerede har høy inntekt mottar høyest arv. Arvemottakere med bruttoinntekt over 500 000 kroner fikk gjennomsnittlig 464 000 kroner i arv, mens de med bruttoinntekt lavere enn 150 000 kroner arvet 283 000 kroner i gjennomsnitt.

Sosialistisk Venstreparti foreslår ingen endring i arveavgiften i dette statsbudsjettet. Vi støtter prinsippene i arveavgiftutvalgets innstilling om å utvide grunnlaget for arveavgiften. Dette vil redusere behovet for å øke arveavgiften. Sosialistisk Venstreparti vil bruke økte inntekter fra arveavgiften til å satse på barn og unge, slik at det blir en mer rettferdig fordeling mellom generasjonene, men vi avventer Regjeringens forslag til nytt opplegg for arveavgiften.

Sosialistisk Venstreparti skatte- og avgiftsopplegg inneholder flere skatteskjerpelser for næringslivet. Men norsk næringsliv går gjennomgående relativt godt, og dette er nødvendig for å få til en god fordelingsprofil. Vårt budsjett inneholder imidlertid også en rekke gode nyheter for næringslivet - særlig de som driver innenfor framtidsrettede kunnskapsintensive bransjer.

  • – Tiltakspakke for å få flere i arbeid. Kan redusere noe av presset i arbeidsmarkedet, og vil redusere lønnspresset.

  • – Skattelettelser for inntekter under 300 000 kroner.

  • – 0-sats for merverdiavgift for kollektivtransport, overnatting og reisebyråer, med fradragsmulighet for inngående merverdiavgift. Sammen med Sosialistisk Venstreparti øvrige satsing på kollektivtransporten og geografisk differensiert årsavgift på bil betyr dette reduserte transportkostnader gjennom billigere persontransport og reduserte trafikkproblemer, og en betydelig lettelse for viktige distriktsnæringer.

  • – Satsing på forskning på alternativ energi og et fond for energiøkonomisering i industrien kan bidra til å holde energiutgiftene til næringslivet lave.

  • – Satsing på forskning, skole og utdanning er investeringer i menneskelig kapital som på sikt vil gi norsk næringsliv betydelig tilførsler i form av grunnlag for økt produktivitet og kreativitet.

  • – Økt risikoeksponering i SND.

  • – Kraftig styrking av kommuneøkonomien som vil øke kommunenes etterspørsel over hele landet.

  • – Avvisning av auksjon av fiskeoppdrettskonsesjoner gir mulighet for i stedet å bruke penger på forskning og utvikling i havbruksnæringen.

  • – Oppheve ordningen med at fraktefartøyene må forskuttere CO2-avgiften.

  • – Oppheving av sjokoladeavgiften.

I 1993 ble det bevilget 4 023 mill. kroner til "tiltak for barn og unge" over Barne- og familiedepartementets budsjett. Det var 0,92 pst. av statsbudsjettet. I 2000 blir det bevilget 5 389 mill. kroner til de samme postene på statsbudsjettet. Det er 0,79 pst. av statsbudsjettet.

En OECD-rapport fra 1999 viser at Norge har barnehager med høy foreldrebetaling som favoriserer barn av velstående foreldre. Rapporten viser også at kontantstøtten forverrer situasjonen. For at foreldrene skal ha reell valgfrihet må prisen på barnehageplasser reduseres.

Sosialistisk Venstreparti vil ha en forpliktende plan for fordeling av utgiftene til barnehage, som gjør at foreldrebetalingen reduseres til et nivå som gjør barnehageplass mulig for alle barn. For å nå et slikt mål må det skisseres en tidfestet plan for gjennomføring. Innen 2005 skal statstilskuddet til barnehageplass være 55 pst. Den kommunale andelen skal være minst 30 pst. Dette gir en foreldreandel begrenset oppad til maks 15 pst., og et norsk nivå som i 2005 vil nå den standard man i dag har i Sverige og Finland.

Sosialistisk Venstreparti vil videre arbeide for å gjøre barnehageplasser tilgjengelige for alle barn ved å innføre et system med foreldrebetaling på 1 150 kroner eller maks 3 pst. av brutto husholdningsinntekt, slik man nå legger opp til i Sverige, innen 2008.

Sosialistisk Venstreparti vil:

  • – Øke driftstilskuddet til barnehagene med 180 mill. kroner. Dette vil sammen med økte overføringer til kommunene gjøre det mulig å redusere foreldrebetalingen.

Barnevernet har sterkt behov for en styrking, både ressurs- og personellmessig, både på forebyggingsiden og i forhold til barn og ungdom som allerede har problemer. Barnevernet skal fungere til barn og ungdoms beste. Vi ser at barnevernet, særlig i de større byene, sliter med mange problemer i forhold til tiltak og personellmangel. Barn og unge som kommer inn under barnevernet er hjelpetrengende og må ikke lide under ressursmangel eller manglende kapasitet til å iverksette tiltak.

Sosialistisk Venstreparti vil:

  • – Foreslå en nasjonal handlingsplan for barnevernet.

  • – Øke bevilgningen til tiltak i barne- og ungdomsvernet med 30 mill. kroner.

Fritidsaktiviteter, kultur og frivillige organisasjoner er viktige for barn og ungdom. Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å legge til rette for at ungdom kan få anledning til å utvikle ansvarlighet og sjøltillit gjennom tiltak som de sjøl deltar i og styrer, uten at dette nødvendigvis skal bidra til å løse bestemte problemer. I tillegg til å styrke nettverk mellom unge mennesker, kan dette bidra til at de unge i får være med på å utforme sin egen hverdag og sitt nærmiljø, og det er viktig i seg sjøl.

Men Sosialistisk Venstreparti mener også det er viktig å ta på alvor de problemer vi særlig tydelig ser i de større bysamfunnene, knyttet til vold og rusbruk. Vi mener det bør settes i gang målrettede tiltak i et samarbeid mellom barn og ungdom og utekontakt, politi, miljøarbeidere og annet nettverk i bydelene.

Sosialistisk Venstreparti vil:

  • – Bevilge 10 mill. kroner ekstra til ungdomstiltak i større bysamfunn.

  • – Styrke barne- og ungdomsorganisasjonene med 15 mill. kroner.

  • – Styrke frivillig barne- og ungdomsarbeid på lokalplan 18,5 mill. kroner.

  • – Styrke ungdomstiltak i distriktene med 5 mill. kroner.

Noreg manglar det som er viktigast for at folk med dårleg råd skal kunne skaffe seg ein stad å bu: billige utleigebustader. Tilskotta til sosial bustadbygging er redusert med 70 pst. berre dei siste fem åra, og både kommunar og stat sel tomtane sine til marknadspris. Slik politikk blir det bustadkrise av. Vi veit at 6 000 er heilt utan bustad. Det er både opprørande og fullstendig uakseptabelt.

Regjeringa legg opp til ein altfor liten satsing på tiltak som kan legge til rette for at ungdom og vanskelegstilte, blant anna dei bustadlause, kan etablere seg i bustadmarknaden. Berre 4 pst. av norske bustader er sosiale utleigebustader, dvs. at dei er subsidiert og tildelt etter trong. I våre naboland er leigemarknaden mykje større, Sverige 22 pst., Danmark 18 pst. og EU 18 pst.

Hovudansvaret for bustadtiltak for vanskelegstilte ligg i kommunane, men staten må gjere det mogleg for kommunane å drive ein sosial bustadpolitikk og føreta naudsynte investeringar. For Sosialistisk Venstreparti er målet at 10 pst. av bustadmassen skal vere billige utleigebustader. For 1 mrd. kroner pr. år kan vi bygge 3 000 fleire slike bustader til halv pris.

I vårt alternative budsjett løyver vi 641 mill. kroner, noko som saman med Regjeringa sitt forslag, vil kunne gi 3 000 fleire utleigebustader neste år. Ein del av løyvingane vil vi bruke på å etablere "straksbu-ordningar" for bustadlause og menneske med låg bu-evne, m.a. ved etablering av offentleg støtta bukollektiv.

Vi finn òg rom for å auke løyvingane til bustøtte med 60 mill. kroner, fordelt slik at taket for bu-utgifter vert auka med 2 000 kroner for alle målgrupper i bustøtteordninga.

Sosialistisk Venstreparti vil:

  • – Bygge 3 000 billige utleigebustader for unge og vanskelegstilte som står svakt i marknaden.

  • – Auke bustøtta.

  • – Grunnlovsfeste retten til bustad.

Sosialistisk Venstreparti er positiv til den auken i bistandsbudsjettet Regjeringa har lagt opp til, sjølv om denne først og fremst kjem som følgje av ein sterk auke i BNI (som bistanden vert rekna ut frå). Sosialistisk Venstreparti foreslår difor i år mindre endringar i det ordinære bistandsbudsjettet enn det vi har gjort tidlegare år. Vi gjer derimot andre grep som vil bidra sterkt til eit løft for internasjonal solidaritet.

U-landa si gjeld til vestlege land og dei internasjonale finansinstitusjonane er ei hindring for å skape ei betre økonomisk utvikling i desse landa. Bistand til utviklingsland mistar noko av effekten dersom han går til å nedbetale allereie eksisterande gjeld. Det er internasjonal semje om at dei fattigaste landa bør få sletta gjeld. Men forsøka på å få gjort dette i praksis går særs langsomt, og omfatter få land. Sosialistisk Venstreparti meiner Noreg må erkjenne at det er fleire enn dei aller fattigaste av dei fattige landa som har behov for gjeldslette. Sosialistisk Venstreparti vil difor foreslå at "Gjeldsplan mot år 2000" frå 1998 vert revidert, og at det mellom annet vert fremma tiltak som kan lette gjeld for såkalla mellominntektsland som har gjeld til Norge. Ecuador er døme på eit slikt land.

Sosialistisk Venstreparti gjer og framlegg om at det vert sett av 150 mill. kroner til ulike gjeldstiltak som kan settast i verk uavhengig av dei langsame og tungdrivne internasjonale prosessane. Slike tiltak kan til dømes vere stønadar til heil eller delvis nedbetaling av utviklingsland si gjeld til andre utviklingsland, øyremerka budsjettstønad til gjeldslette eller til strategisk viktige sektorar som elles risikerer reduserte bidrag frå statsbudsjettet på grunn av høg gjeldsbyrde, og faglig bistand til enkeltland si administrering av gjeld.

Sosialistisk Venstreparti vil:

  • – Auke løyvingane til gjeldsslette med 150 mill. kroner.

  • – Be Regjeringa arbeide for at fleire land kjem inn under ordninga med gjeldsslette.

Sosialistisk Venstreparti ser det som viktig å følgje FN si anbefaling om at 1 pst. av BNI skal gå til utviklingshjelp. Vi foreslår difor ein auke av bistanden med nesten 400 mill. kroner. Dette vil bringe oss i tråd med målsettinga i løpet av fire år.

Sosialistisk Venstreparti er mot at utgifter til flyktningar sitt opphald i Noreg og tilbakevendinga til heimlandet skal dekkast inn over bistandsbudsjettet. Desse bør dekkast inn over Kommunaldepartementet sitt budsjett. Denne posten er auka kraftig i dette budsjettet, noko som er ei oppfølging av den politikken sentrumsregjeringa stod for. Sosialistisk Venstreparti vil no byrje ei utvikling i motsatt retning.

Sosialistisk Venstreparti vil:

  • – Overføre 250 mill. kroner av utgiftene til flyktningar i Noreg til Kommunaldepartementet, og bruke desse pengane på bistand i staden.

Afrika, særleg sør for Sahara, er det utan samanlikning minst utvikla kontinentet. Sosialistisk Venstreparti er difor kritisk til at Regjeringa vel å kutte i den direkte bistanden til Afrika. Vi stør avviklinga av Zimbabwe som hovudsamarbeidsland, men meiner at kuttet burde kome anna bistand til Afrika til gode. Sosialistisk Venstreparti foreslår difor at desse 110 mill. kroner går til andre hovudsamarbeidsland i Afrika. I tillegg foreslår vi å auke løyvingane til humanitær hjelp og katastrofehjelp med 80 mill. kroner.

Sosialistisk Venstreparti vil:

  • – Auke bistanden til Afrika med 190 mill. kroner utover det Regjeringa gjer framlegg om.

Regjeringa legg opp til ei endring av bistanden til Kosovo i form av redusert støtte til humanitær hjelp og auka satsing på institusjonsbygging. Sosialistisk Venstreparti er samd i stønaden til institusjonsbygging for demokrati og rettstryggleik, men meiner at Regjeringa trappar ned den humanitære bistanden for raskt. Det er framleis stort behov for midlar til mellom anna husbygging. Sosialistisk Venstreparti ønskjer også at det skal gjerast meir for kvinner i Kosovo som er ramma av systematisk voldtekt som ein del av den serbiske krigføringa. Dette har ramma særs mange kvinner og barna deira, og dei har i liten grad fått hjelp.

Sosialistisk Venstreparti vil:

  • – Auke bistanden til Kosovo med 30 mill. kroner.

  • – Løyve 10 mill. kroner til eit prosjekt retta mot kvinner som er ofre for seksualisert vold som ledd i krigføring.

Klimaendringane er ei overordna global utfordring som alle land må bidra til å løyse. Sosialistisk Venstreparti foreslår ein auke til tiltak som er retta mot å hindre utslipp av klimagassar. Ei betre forvaltning av naturressursane er også ei prioritert miljøutfordring som Sosialistisk Venstreparti ønskjer å auke løyvingane til. Til saman foreslår vi å bruke 100 mill. kroner ekstra på internasjonalt miljøarbeid.

Sosialistisk Venstreparti ønsker med sin helsepolitikk å sikre et helsetilbud til hele befolkningen, uavhengig av bosted, alder eller den enkeltes økonomi. Derfor er det viktig å beholde et desentralisert helsevesen, med særlig vekt på tjenestetilbudet ute i kommunene, og med lave egenandeler, slik at alle har råd til å benytte seg av tjenestene. I årets budsjettforslag videreføres de forslag til tiltak som Sosialistisk Venstreparti har fremmet i hele denne Stortingsperioden: Nedgang i egenandelene, styrking av tiltak innen psykiatrien og rusvernet, og en bedret og mer forutsigbar ramme for sykehusenes drift gjennom reduksjon av den innsatsstyrte finansieringen fra 50 til 45 pst. Gjennom en betydelig økt tilførsel av frie inntekter til kommuner og fylkeskommuner (se forslag til kommunalbudsjett) blir mulighetene til en langt mer offensiv satsing på helse innen kommunehelsetjenesten muliggjort. Sosialistisk Venstreparti har i år fremmet forslag om en tannhelsereform, og i dette budsjettet foreslår som et første tiltak at tannhelsetjenesten styrkes med 100 mill. kroner.

Gjennom hele nittitallet økte egenandelene til helsetjenester. Også i Regjeringens budsjett for 2001 øker egenandelene med 4,5 pst., og egenandelstaket for frikort løftes ytterligere. Egenandeler er skatt på sykdom, som rammer hardest de som har størst behov for å bli skjermet, fordi de sykeste også ofte har den laveste inntekten. Sosialistisk Venstreparti går derfor mot alle økninger i egenandeler som foreslås i budsjettet for 2001.

Sosialistisk Venstreparti vil:

  • – Gå mot økning av alle egenandeler i budsjettet.

  • – Beholde utgiftstaket for frikort uendret.

Sosialistisk Venstreparti vektlegger en kraftig styrking av kommunehelsetjenesten, og har i hele perioden vært en pådriver for å få igangsatt fastlegeordningen. På alle sentrale helse- og sosialområder (tiltak for barn og unge, boligtiltak, oppbygging av psykiatrien, styrking av tannhelsetjenesten, helsestasjonsarbeidet etc., rusmiddelomsorgen) vil Sosialistisk Venstreparti legge særlig vekt på styrking av ressursene til kommunene slik at disse får større muligheter til å utvikle differensierte tilbud utfra behovene i den enkelte kommune.

Sosialistisk Venstreparti vil:

  • – Styrke kommunenes økonomi for å gi større frihet til å utvikle differensierte helsetilbud.

  • – Bidra med virkemidler til at fastlegeordningen blir vellykket også i de små distriktskommunene.

  • – Bedre mulighetene for rekruttering av helsepersonell til kommuner med særlige rekrutteringsvansker

Sosialistisk Venstreparti mener at de langsiktige tiltakene innen rusvernet vil være de viktigste for at det over tid skal bli mindre rusmiddelmisbrukere, og som ledd i å få ned antallet overdosedødsfall. Det må sikres gode og trygge oppvekstmiljøer for barn og unge slik at rusmisbruk oppstår i så liten grad som mulig. Dette krever en helhetlig politikk langt utover rammene for helse- og sosialbudsjettet, ikke minst i form av økte rammer for en bedret boligpolitikk. Ved rusmiddelmisbruk vil ettervernet spille en helt sentral rolle. Sosialistisk Venstreparti ønsker derfor å styrke det generelle rusmiddelvernet gjennom ekstrabevilgninger til denne sektoren.

Sosialistisk Venstreparti vil:

  • – Styrke ettervernet innen rusomsorgen med 35 mill. kroner.

  • – Styrke tiltak for vanskeligstilte boligløse med 15 mill. kroner.

Sosialistisk Venstreparti har lagt inn forslag i Stortinget om en tannhelsereform, som både har som mål at forskjellene i utgifter til tannhelse- og vanlig helsebehandling skal utjevnes, samt at den generelle rekrutteringen til den offentlige tannhelsetjenesten skal bedres. I budsjettet for 2001 foreslår Sosialistisk Venstreparti at det bevilges 100 mill. kroner utover Regjeringens forslag (270 mill. kroner), og at dette knyttes opp til en utvidet refusjonsordning til hele befolkningen, men med størst refusjon for personer under 18 og over 67 år. Midlene er også ment å dekke særlig omfattende og kostnadskrevende tannbehandling (proteser/broer).

Sosialistisk Venstreparti vil:

  • – Styrke refusjoner til tannbehandling med 100 mill. kroner.

Sosialistisk Venstreparti mener at det psykiske helsetjenestetilbudet bør styrkes raskere og mer omfattende enn det legges opp til i opptrappingsplanen for psykisk helse. Sosialistisk Venstreparti ser det som spesielt viktig å styrke tiltakene overfor barn og unge, både som ledd i det langsiktige forebyggende helsearbeidet, og fordi tall fra Norsk Pasientregister viser at svært mange barn og unge venter lenge på behandling eller helt mangler et behandlingstilbud, innen barne- og ungdomspsykiatrien.

Sosialistisk Venstreparti vil:

  • – Styrke barne- og ungdomspsykiatrien generelt med 50 mill. kroner.

  • – Styrke det psykiske helsevernet i kommuner og fylkeskommuner med 50 mill. kroner.

Bevilgningene til de ulike sykehusenhetene bør også etter Sosialistisk Venstrepartis syn påvirkes av aktivitetsnivået. Sosialistisk Venstreparti tror likevel at når hele 50 pst. av driftskostnadene er basert på innsats, så bidrar dette til uforutsigbare driftsrammer, og også vridningseffekter for hvilke tilstander som behandles, avhengig av refusjonsordningene til disse. Sosialistisk Venstreparti ønsker å redusere den innsatsstyrte finansieringen til 45 pst. (tilsvarende 1 253 mill. kroner), mens vi foreslår en styrking av fylkenes frie inntekter langt utover dette kuttet (se kap. 572 post 60 Rammetilskudd til fylkeskommunene). De midlene som spares inn gjennom den foreslåtte reduksjonen brukes i sin helhet til å styrke andre deler av helsebudsjettet, inkludert rammene for driften av sykehusene, blant annet i form av 400 mill. kroner mer til utstyrsinnkjøp. Sosialistisk Venstreparti ønsker at 80 pst. av dette utstyret skal finansieres av staten, og ikke 60 pst., slik det er i dag.

Sosialistisk Venstreparti vil:

  • – Redusere den innsatsstyrte finansiering fra 50 til 45 pst., tilsvarende 1 1/4 mrd. kroner.

  • – Øke statens andel til ustyrsanskaffelser ved sykehus fra 60 til 80 pst.

  • – Øke regionsykehustilskuddet med 200 mill. kroner.

  • – Øke rammetilskuddet til øvrige sykehus med 400 mill. kroner.

Det er et sterkt behov for opptrapping av innsatsen med oppfølging av innsatte som har sonet ferdig. Sosialistisk Venstreparti ønsker en egen handlingsplan for kriminalomsorg i frihet som i løpet av en femårsperiode vil innebære en fordobling av personell i denne delen av kriminalomsorgen fra 250 til 500.

Sosialistisk Venstreparti vil:

  • – Øke bevilgningen til kriminalomsorg i frihet med 20 mill. kroner.

Ordningen med fri rettshjelp har blitt stadig innsnevret siden ordningens opprinnelse i 1981, og en rekke saker hvor det kan være behov for fri rettshjelp faller utenfor. Det gjelder for eksempel bistand i spørsmål om sosiale ytelser, bistand til forbrukere i forbrukstvister, bistand til samboere og bistand til innsatte i fengsler. Studentrettsorganisasjonene gjør en viktig jobb for alle disse gruppene, og må styrkes ytterligere grunnet stor sakspågang.

Det bevilges 3 mill. kroner ekstra til fri rettshjelpsordningen.

Ordningen med konfliktråd er vellykket, og bør brukes i mye større grad enn i dag. Politiet må bevisstgjøres om fordelene ved denne ordningen, og oppfordres til i større grad å henvise saker til konfliktrådene.

Også ordningen med skolemekling har vært vellykket, og bør over tid bygges ut fra å være en prøveordningen til å bli en permanent ordning for alle skoler i landet.

Sosialistisk Venstreparti vil:

  • – Øke bevilgningen til konfliktrådene og skolemeklingsordningen med 15 mill. kroner.

Sosialistisk Venstreparti mener at kultur og kunst gjør samfunnet rikere på opplevelser og utfordringer som gir oss muligheter til å utvikle skapende evner og identitet. Dette må være en sentral del av morgendagens grønne kunnskapssamfunn. Det er særlig viktig å gi barn og unge muligheter til å være aktive deltakere i kunst og kulturytringer. På alle kunstfelt er samarbeid og kontakt mellom skole og kulturliv viktig for å sikre barn og unge en "kulturell bagasje". Det er en utfordring å sikre ungdom bedre muligheter til utfoldelse og opplevelser innenfor egne kulturuttrykk. Det må lages rammer for at aldersgruppene skal kunne skape og oppleve kunst og kultur sammen.

Det er viktig å gi bedre rom for nyskapende kunst og det frie kulturlivet enn det som ligger i budsjettforslaget fra Regjeringa. Trange budsjett og økende krav til egeninntekter og lønnsomhet kan true mangfoldet i kulturlivet og hindre nyskaping. Gjennom økte bevilgninger vil vi gi kunstnere og kulturarbeidere får større armslag. Offentlig sektor, stat, kommuner og fylkeskommuner har et særskilt ansvar for å gi kunstnere oppdrag.

Det er viktig å styrke det internasjonale kulturarbeidet og støtte opp om møteplasser mellom ulike kulturer i Norge. Det flerkulturelle møtet vil bidra til nye og verdifulle impulser, utvikle kulturlivet i Norge og vil motvirke fremmedfrykt og rasisme. Sosialistisk Venstreparti vil satse mer offensivt på presentasjon av utenlandsk kunst og kultur i Norge, og norsk kunst og kultur i utlandet.

Kunst og kultur gir oss muligheter til å delta i et fellesskap, som fremmer livskvalitet. Det gir grobunn for arbeidsplasser i bygd og by. Satsing på kunst og kultur er derfor viktig for bevaring og gjenskaping av livskraftige lokalmiljø. Sammen med en bedret kommuneøkonomi kan økte rammer på kulturbudsjettet bidra til kulturell nyskaping. Levende kulturmiljøer over hele landet er en viktig forutsetning for levedyktige distrikter.

Lokalavisene, nr. 2-avisene og de riksdekkende meningsbærende avisene er av stor betydning for en levende samfunnsdebatt, som lokale møtesteder for meningsutveksling, og som informasjonsbærere om lokalt og nasjonalt kulturliv. Sosialistisk Venstreparti vil foreslå at pressestøtten bringes opp på 1997-nivå.

Sosialistisk Venstreparti vil:

  • – Bevilgningene til kulturformål må økes til 1 pst. av statsbudsjettet. Totalt vil Sosialistisk Venstreparti øke bevilgningene til kulturformål med 300 mill. kroner.

Norsk forsvarspolitikk har tradisjonelt vært ensidig innrettet mot trusselen om et angrep fra Russland (Sovjet). Russlands militære kapasitet er imidlertid dramatisk svekket og viljen til militær aggresjon er liten. Norge står i dag ikke overfor konvensjonelle militære trusler på kort eller middels lang sikt. Trusselbildet er endret og Norge og Europa sin sikkerhet blir i økende grad påvirket av globale miljøproblemer, sosial og etnisk uro i sentral- og Øst-Europa, forskjellene mellom fattige og rike land og ressurssituasjonen og atomtrusselen i nordområdene. Dette er utviklingstrekk som viser at det kreves en helhetlig sikkerhetspolitikk der økonomisk samarbeid, felles miljøtiltak og overføring av kompetanse og teknologi står sentralt. Mange av de nye sikkerhetsutfordringene kan ikke løses med militære midler. Sosialistisk Venstreparti sin sikkerhetspolitikk innebærer derfor å bruke mindre på forsvaret og mer på bistand, miljøtiltak og internasjonalt samarbeid.

Forsvaret står foran en stor omstillingsprosess som Sosialistisk Venstreparti ser i møte. Denne skal blant annet føre til ei kraftig rasjonalisering av driften, noe som vil legge grunnlaget for lavere driftsutgifter til forsvaret på sikt.

Sosialistisk Venstreparti foreslår å redusere forsvarsbudsjettet med 2,7 mrd. kroner, det vil si omtrent 10 pst. De største kuttene blir gjort i investeringer. Sosialistisk Venstreparti går i mot bevilgningen til kjøp av nye fregatter. Dette våpenet er i for stor grad knyttet opp til et tradisjonelt forsvarskonsept og er en uklok investering i en presset økonomisk situasjon. Sosialistisk Venstreparti går også imot bevilgningene til flere mindre materiellinvesteringer, og mot penger til byggingen av nytt skytefelt ved Rena leir. Vi kutter overføringene til forsvarets sentrale ledelse og til investeringer i NATO.

Sosialistisk Venstreparti går inn for å øke overføringene til kystvakten og redningshelikoptertjenesten. Disse enhetene er særlig viktige i oppfølgingen av våre ressurser i havet og ved sivile og militære ulykker.

Sosialistisk Venstreparti vil:

  • – Redusere de samlede utgiftene til Forsvaret med omtrent 2,7 mrd. kroner.

  • – Øke overføringene til Kystvakten og Redningshelikoptertjensten med 50 mill. kroner.

Alternativt budsjettforslag med endringer på rammeområder i forhold til Regjeringens forslag. Alle summer er oppgitt i mill. kroner.

Tabell: Hovedtall fordelt på rammer

Økning

Inndekning

Statsforvaltning

3

Familie og forbruker

514

1 380

Kultur

300

Utenriks

583

250

Justis

83

99

Kommunal inkl. rammetilskudd

4 642

413

Forsvar

61

2 747

Næring

145

330

Fiske

44

Landbruk

370

370

Olje og energi

391

419

Miljø

163

Sosial og helse

1 253

1253

Folketrygden

268

268

Utdanning og forskning

2 642

500

Samferdsel

1 530

180

Ymse utgifter og inntekter

400

-1 800

Sum

13 392

6 409

Skatter og avgifter

4 534

Overføring fra oljefondet

2 449

Balanse

13 392

13 392

Netto økte utgifter utenom skatter og avgifter: 6 983

Tabell: Skatte- og avgiftsopplegget, endringer i forhold til Regjeringens forslag, mill. kroner.

Påløpt

Bokført

Heve sats alm skatt 29 pst.

6 870

4 410

Økt verdi av rentefradrag ved ovenstående

-550

-440

Økt minstefradrag 43 000 sats 25 pst.

-2 575

-2 060

Særskilt fradrag i arb.innt. Øvre grense 41 300, sats 26 pst.

-695

-555

2. trinn i toppskatten ved 10 G, sats 19,5 pst.

1 300

1 000

Nytt trinn i formuesskatten - 1 mill. kroner, sats 0,5 pst.

380

305

Heve bunnfradraget formuesskatt 20 0000

-600

-480

Forkaste fritak for formuesskatt for næringsformue

1 090

870

Oppheve særordninger for rederiene

570

570

Oppheve resterende tak i delingsmodellen

310

250

Forkaste reduksjon i drivstoffavgiftene

2 464

2 222

1999-nivå på CO2-avgift på sokkelen

155

75

Mva 0-sats for kollektivtransp, romutleie og reisebyrå, netto fratrukket foreslått kompensasjon.

-3 180

-925

Geografisk differensiering av årsavgift for bil, fra 01.07.01

-783

Sjokoladeavgift oppheving, fra 01.07.01

-434

-325

Konsesjonsavgift fiskeoppdrett og allmennfjernsyn

400

400

Sum

5 505

4 534

Sosialistisk Venstrepartis mest omfattende forslag til inndekning utover skatte- og avgiftsopplegget er å oppheve kontantstøtten fra 1. juli 2000, vi avviser en rekke store investeringer til forsvarsformål, vi reduserer letevirksomheten, kutter tilskuddet til sysselsetting av sjøfolk. I tillegg har vi en del mindre kutt.

Forrige kapittelNeste kapittel