4.1 Statsbankenes utlånsrammer

4.1.1 Sammendrag fra Gul bok (2000-2001)

For 2001 legges det til grunn en total innvilgningsramme for statsbankene på 22 782 mill. kroner. Tabellen nedenfor viser faktiske innvilgninger av lån i 1999, rammene for 2000, samt forslag til innvilgningsrammer for 2001 for statsbanker med utlånsramme.

Tabell 5.1 Statsbankenes innvilgninger 1999. Innvilgningsrammer for 2000. Forslag til innvilgningsrammer for 2001. Mill. kroner.

Kilde: Finansdepartementet

Som det framgår av tabellen foreslås det i 2001 en samlet innvilgningsramme på 22 782 mill. kroner. Dette innebærer en økning på 2 278 mill. kroner fra 2000, eller om lag 11 pst. Økningen skyldes i hovedsak økt innvilgningsramme for Husbanken og endrede anslag for innvilgninger av lån i Lånekassen for utdanning.

Innvilgningsrammen for Husbanken foreslås økt med 2 mrd. kroner til 13 mrd. kroner i 2001. Dette er en økning på 4 mrd. kroner i forhold til 1999, dvs. nærmere 45 pst. Økningen må ses i sammenheng med utfordringer ved boligetablering for unge og vanskeligstilte, jf. bruken av etableringslån, og at det er viktig å følge opp den økte etterspørselen etter oppføringslån på utbyggersiden. Det vises til nærmere omtale i fagproposisjonen til Kommunal- og regionaldepartementet.

Regjeringen legger til grunn at SND får en innvilgningsramme på 800 mill. kroner til grunnfinansieringslån knyttet til fiskeriformål og 800 mill. kroner til lavrisikolån i 2001. Dette innebærer en videreføring av rammene fra inneværende år. Det legges videre til grunn en innvilgningsramme på 400 mill. kroner i 2001 for SND, Lån til landbruksformål (tidligere Landbruksbanken), dvs. en videreføring av rammen i 2000. Innvilgningsrammene for SNDs risikolåneordninger fastsettes ved bevilgning til tapsfond. Tapsfondprosenten angir tapsfondets størrelse som andel av innvilgningsrammene, og gir uttrykk for hvilket risikonivå SND i gjennomsnitt skal legge til grunn. Tapsprosenten foreslås satt til 25 pst. i år 2001, som er en videreføring av tapsprosenten fra 2000. Regjeringen foreslår en bevilgning på 100 mill. kroner til tapsfond for den distriktsrettede risikolåneordningen, og en tapsfondsbevilgning på 60 mill. kroner for den landsdekkende risikolåneordningen. Dette gir en innvilgningsramme på 400 mill. kroner for den distriktsrettede ordningen og på 240 mill. kroner for den landsdekkende ordningen i 2001.

4.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens opplegg for statsbankene i proposisjonen og fremmer følgende forslag:

"Statsbankenes innvilgningsrammer for 2001 fastsettes i tråd med flertallets merknader i Budsjett-innst. S. I (2000-2001)."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det over tid er nødvendig å bygge ned Statens nærings- og distriktsutviklingsfond og samtidig legge forholdene til rette for et mer velfungerende egenkapitalmarked gjennom reduksjoner skattetrykket. Særlig formuesskatten bidrar til å inndra likvide midler. Regjeringens forslag om økt utbyttebeskatning vil i tillegg føre til at den kapital som i dag er tilgjengelig i mindre grad, blir investert i næringsvirksomhet og i større grad plassert i andre formuesplasseringer. Etter disse medlemmers oppfatning er det ønskelig at en større del av finansieringsbehovet for bedrifter og private dekkes gjennom det ordinære kredittmarkedet, fremfor gjennom statlige særordninger.

Disse medlemmer foreslår derfor å redusere Husbankens lånerammer med 2 mrd. kroner, rammen for SNDs risikolåneordning med 200 mill. kroner og rammen for SNDs grunnfinansierings- og lavrisikoordning med 800 mill. kroner.

Disse medlemmer går også imot forslaget om å opprette et nytt statlig investeringsselskap, og går dermed også imot bevilgningsforslaget på 2,45 mrd. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Statsbankenes innvilgningsrammer og rammer for netto utlånsvekst for 2001 fastsettes i tråd med Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. I (2000-2001)."

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er ønskelig at en større del av finansieringsbehovet for bedrifter og private dekkes gjennom det ordinære kredittmarkedet, fremfor gjennom statlige særordninger. Offentlige finansieringsordninger bør ikke være en generell finansieringskilde for store deler av samfunnet, men være rettet mot konkrete områder der samfunnet er tjent med at det ytes finansieringsbistand til formål som ikke blir dekket gjennom det ordinære kredittmarkedet.

På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å redusere Husbankens lånerammer med 2 mrd. kroner, rammen for SNDs risikolåneordning med 120 mill. kroner og rammen for SNDs grunnfinansierings og lavrisikolåneordning med 800 mill. kroner. Disse medlemmer viser for øvrig til at Høyre går inn for å øke bevilgningen til Fondet for forskning og nyskaping med 1 mrd. kroner, går mot den foreslåtte bevilgningen på 2,45 mrd. kroner til et statlig investeringsselskap, går mot forslaget om å bevilge 165 mill. kroner til aksjekapital i IT Fornebu og mot forslaget om å bevilge 10 mill. kroner til innskuddskapital i SIVA.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Statsbankenes innvilgningsrammer og rammer for netto utlånsvekst for 2001 fastsettes i tråd med Høyres merknader i Budsjett-innst. S. I (2000-2001)."

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen vil understreke at en sterk, helhetlig og offensiv boligpolitikk er et sentralt virkemiddel i velferdspolitikken. Skal alle kunne disponere en god og rimelig bolig i et godt bomiljø, trengs en offensiv boligpolitikk og der en allmenn og sterk Husbanken er av de mest sentrale virkemidlene. Disse medlemmer mener at økningen i Husbankens lånerammer for år 2001 er positivt. Sett på bakgrunn av at lånerammen har vært utsatt for kraftige kutt i andre halvdel av 1990-tallet og det store antall unge og vanskeligstilte som nå har problemer med å skaffe seg bolig, er økningen likevel liten. Fra 1991 til 1994 var lånerammen over 12 mrd. kroner. Når en tar hensyn til økte byggekostnader de siste åra er en økning i låneramma opp til 13 mrd. kroner i 2001 et minimum. Økning i låneramma koster ikke staten penger i form av subsidier. Det er også lave tapstall knyttet til disse lånene.

Disse medlemmer vil vise til at Husbankens rentemargin til alle lånekunder er 0,5 prosentpoeng. Inntektene fra rentemargin synliggjøres ikke i boligbudsjettet. Dette påslaget gir inntekter til statskassa som er betydelig større enn statens utgifter knyttet til tildeling, forvaltning og andre kostnader knyttet til utlånene. På grunn av at borettslag er medlemmer i Stiftelsen Boligsamvirkets Fond mot Husleietap, er lån til borettslag i praksis risikofrie. Skal målet om at Husbanken i framtiden også skal påvirke boligbygging og boligstandard i størst mulig utstrekning nås, bør rentemarginen til borettslag reduseres. Disse medlemmer vil peke på at Husbanken må kunne opptre med fleksibilitet i sin rentemargin og at borettslag og andre som er medlemmer i fondet mot husleietap eller tilsvarende ordninger, bør få en rentemargin ned mot 0,2 prosentpoeng.

Disse medlemmer vil fastholde sin motstand mot markedsstyrt rente i Statens lånekasse for utdanning. Lav rente i lånekassen er viktig for å stimulere alle til å ta utdanning, og for å kunne gi nyetablerte akademikere en bedre levestandard.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å gjeninnføre styrt rente i Statens lånekasse for Utdanning."

Videre vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å sørge for at renta i Statens Lånekasse settes til 6,5 pst. fra årsskiftet."

Disse medlemmer ønsker å styrke risikoprofilen i SND. Etter disse medlemmers syn skal ikke SND konkurrere med det øvrige kommersielle bankvesen, men ha som hovedoppgave å gi næringslivet høyrisikolån til gunstigere betingelser enn det øvrige bankvesen. Derfor foreslår disse medlemmer en vesentlig økning i risikolåneordningen. Som en konsekvens av øket risikoprofil bevilges 55 mill. kroner ekstra til SNDs tapsfond under kap. 2420.

Disse medlemmer går imot forslaget om å bevilge 165 mill. kroner til aksjekapital i IT-Fornebu.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Statsbankenes innvilgningsramme og rammer for netto utlånsvekst settes i tråd med Sosialistisk Venstrepartis og representanten Steinar Bastesens merknad i Budsjett-innst. S. I (2000-2001)."