3.1 Hovedtrekk i forslaget til statsbudsjett

3.1.1 Sammendrag fra Nasjonalbudsjettet

Regjeringen vil videreutvikle et av verdens beste velferdssamfunn for å sikre grunnlaget for verdiskaping og rettferdig fordeling.

De viktigste prioriteringene på utgiftssiden i budsjettet for 2001 er:

• – Mer penger til velferdstjenester i kommunene. De samlede inntektene til kommunene foreslås økt reelt med om lag 5 mrd. kroner i forhold til inntektsnivået i 2000 slik det ble anslått i Kommuneøkonomiproposisjonen. Regnet i forhold til anslag på regnskap for 2000 er den reelle veksten i de samlede inntektene vel 4 mrd. kroner, og i de frie inntektene 1,6 mrd. kroner. Kommunene har da blitt kompensert for kostnadene knyttet til utvidet ferie, ny arbeidstidsavtale for lærerne, den foreslåtte konjunkturavgiften og momsreformen. Effektiviseringsmuligheter knyttet til ny arbeidstidsavtale for lærerne og utvidet ferie, tilsvarende minst 500 mill. kroner i 2001, vil i tillegg gi muligheter for å bedre velferdstilbudet.

• – Forbedre og styrke helsevesenet. Regjeringen foreslår om lag 2,6 mrd. kroner i økte bevilgninger til helsevern i 2001, målt i faste priser. De økte bevilgningene er både knyttet til videreføring av ekstrabevilgninger gitt våren 2000 og til nye satsinger i 2001, bl.a. knyttet til kreftbehandling, psykiatri og kjøp av sykehusutstyr. I tillegg kommer den økte innsatsen i kommunene gjennom styrking av de frie inntektene.

• – Styrke innsatsen innen utdanning og forskning. Regjeringen vil øke kvaliteten i grunnskolen og har derfor økt lærerlønningene og inngått ny arbeidstidsavtale med lærerne. I tillegg til at økningen i kommunenes frie inntekter gir rom for kommunal satsing på skolen, foreslår Regjeringen en ekstra satsing på IKT i skolen på 100 mill. kroner og å videreføre ordningen med utlån av bøker i videregående opplæring. Samlet foreslår Regjeringen at det bevilges 520 mill. kroner til IKT i skolene og lærerutdanningen samt til utlån av skolebøker. Regjeringen foreslår økt forskningsinnsats innenfor prioriterte områder. Regjeringen foreslår dessuten å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 3 mrd. kroner til 7 mrd. kroner, og foreslår innført en egen tilskuddsordning for å stimulere til økt forskningsinnsats i næringslivet.

• – Fortsette utbyggingen av eldreomsorgen. Regjeringen foreslår at det gis tilsagn om å bygge 5800 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger i 2001 i tråd med den vedtatte handlingsplanen. I tillegg foreslår Regjeringen å øke driftsbevilgningene til kommunene med 800 mill. kroner. Den samlede handlingsplanen foreslås utvidet med ytterligere 5 000 nye plasser i 2002 til 29 400 plasser.

• – Styrke tilbudet til barn og unge. Regjeringen legger opp til at det skal bygges 6 000 nye barnehageplasser i 2001. Det statlige driftstilskuddet til barnehager økes i 2001 og legger til rette for lavere foreldrebetaling i barnehagene for barn under 3 år. Regjeringen vil øke innsatsen mot barne- og ungdomskriminalitet og målrette innsatsen mot psykiske problemer blant barn og unge. Videre foreslår Regjeringen tiltak overfor ungdom på boligmarkedet, bl.a. økte rammer for etableringslån og boligtilskudd. Det foreslås å bygge 1 000 nye studentboliger. Innvilgningsrammene til Husbanken økes med 2 mrd. kroner.

• – Satse på kultur og miljø. I tillegg til målrettede kulturtiltak for barn og unge foreslår Regjeringen å øke pressestøtten, å øke støtten til norsk film og å starte utbyggingen av bredbåndstilknytning til folkebibliotekene. Regjeringen øker bevilgningene til kulturminner og til nye friluftsområder. Regjeringen foreslår også å øke bevilgningene til klimaforskning, bl.a. til utvikling av miljøvennlige gasskraftverk.

• – Målrette innsatsen innen nærings- og distriktsutvikling. Regjeringen foreslår å etablere et verdiskapingsprogram for norsk matproduksjon, et nyskapingsprogram for kommersiell utnyttelse av marine ressurser og et e-handelsprogram knyttet til anvendelse av IKT i bedriftene. Regjeringen foreslår i tillegg å opprette et investeringsselskap med kapitalbase på 5 mrd. kroner, der staten skal eie 49 pst. og der formålet er å medvirke til at norske bedrifter kan delta offensivt i strukturendringer og fusjonsprosesser i næringslivet.

• – Styrke den internasjonale solidariteten. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til bistand med 1,5 mrd. kroner, herunder å bidra til at alle verdens barn får vaksine og til bekjempelse av HIV/AIDS. Regjeringen vil styrke FNs arbeid for bekjempelse av fattigdom. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til tiltak og samarbeid med Russland og Øst-Europa. Videre tar Norge ansvar for å lede det fredsskapende arbeidet i Kosovo og holder deltakelsen i internasjonale operasjoner på et høyt nivå også i 2001.

En nærmere omtale av Regjeringens prioriteringer er gitt i St.prp. nr. 1 (2000-2001) (Gul bok).

3.1.2 Komiteens merknader

3.1.2.1 Innledning

Komiteen viser når det gjelder det finanspolitiske opplegget for 2001 til avsnitt 2.1 i denne innstillingen. Komiteen viser videre til at Stortinget 19. oktober 2000 fordelte statsbudsjettet på rammeområder, jf. Innst. S. nr. 2 (2000-2001).

Regjeringen la 10. november 2000 fram 11 tilleggsproposisjoner til St.prp. nr. 1 (2000-2001). Stortinget fordelte disse tilleggsproposisjonene på komiteer og rammeområder i møte 14. november 2000, jf. vedlegg 1 til denne innstillingen.

3.1.2.1.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at disse partienes stortingsgrupper 18. november 2000 har inngått følgende avtale om statsbudsjettet for 2001:

"Regjeringens forslag til statsbudsjett legges til grunn for budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre (heretter kalt "avtalepartene") med følgende endringer:

1. Avtalepartene er enige om følgende bevilgningsendringer:

Utover dette kompenseres kommunenes avsetninger som følge av endringer i barne- og etterlattpensjoner for inntil 11/4mrd. kroner, jf. pkt 27, og det settes av ytterligere 500 mill. kroner til Fondet for forskning og nyskaping.

2. Avtalepartene er enige om følgende økte bevilgninger på til sammen 1 500 mill. kroner ut over Regjeringens forslag:

Inntektssystemet

Avtalepartene er enige om å flytte 29 mill. kroner til leirskoler fra rammetilskuddet til kommunene tilbake som øremerket tilskudd over Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett.

3. Avtalepartene er enige om følgende reduserte utgifter på til sammen 1 172 mill. kroner:

4. Avtalepartene er enige om følgende endringer på inntektssiden som til sammen øker de bokførte inntektene med 328 mill. kroner:

• 5. Avtalepartene er enige om å foreta en fornyelse av merverdiavgiftsystemet, med følgende endringer i forhold til Regjeringens forslag:

• • a) Moms-satsen på matvarer reduseres til 12 pst. med virkning fra 1. juli 2001. Den foreslåtte kompensasjonsordning for kjøttvarer faller bort.

  • b) Persontransport, med unntak av lufttfart, og reiseliv unntas fra merverdiavgiftssystemet fra 1. juli 2001. Dette inkluderer adgangsbilletter til alpinanlegg og fornøyelsesparker.

  • c) Luftfart (persontransport med luftfartøy) skal ha null-sats i tråd med Regjeringens forslag.

  • d) Ferging av kjøretøy skal fortsatt ha null-sats.

  • e) Sirkus faller inn under momsfritaket for kultursektoren

  • f) Omsetning av el-biler skal ha null-sats fra 1. juli 2001.

  • g) Unntaket for lotterier m.v. og agenter/formidlere av lotterier skal også omfatte lotterientreprenører

  • h) Den generelle merverdiavgiftsatsen heves til 24 pst. fra 1. januar 2001.

• 6. Partene ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2001 komme tilbake med en nærmere vurdering av momsreformens virkning på forholdet mellom tjenester utført av egne ansatte og kjøp av tjenester. Virkningen for de frivillige organisasjoner må også vurderes i denne sammenheng.

• 7. Avtalepartene er enige om å fjerne investeringsavgiften med virkning fra 1. januar 2002. Investeringsavgiftsloven vedtas opphevet samtidig med endringer i merverdiavgiftsloven med virkning fra 1. januar 2002. Lovens oppkrevingsbestemmelser med mer må imidlertid gjelde så lenge som det er nødvendig for å få innbetaling av siste termin 2001.

• 8. Avtalepartene er enige om ikke nå å iverksette forslaget om fritak for skatt på næringsformue. Det foretas ikke endringer i aksjerabatten og 80 pst.-regelen i 2001.

• 9. Regjeringens forslag til konjunkturavgift innføres ikke. Den foreslåtte kompensasjonen overfor stat og kommune som følge av avgiften reverseres. Det innføres som alternativ en konjunkturavgift på 10 pst. på næringsbygg som pålegges investeringer i næringsbygg (nybygg eller påkostede bygg) knyttet til saldogruppe g og h i skatteloven § 14-41, fra 1. januar 2001. Avgiften skal ikke pålegges bygg som er kontrahert før 18. november 2000. Avgiften antas å ha en provenyvirkning på 1,6 mrd. kroner på påløpt basis og må sees i sammenheng med fjerning av investeringsavgiften fra 1. januar 2002.

• 10. Avtalepartene er enige om følgende endringer i avskrivningssatsene:

• • a) saldogruppe a) (kontormaskiner og lignende) reduseres fra 30 pst. til 25 pst.

  • b) saldogruppe b) (ervervet forretningsverdi) reduseres fra 30 pst. til 20 pst. i tråd med Regjeringens budsjettforslag

  • c) saldogruppe c) (vogntog, lastebiler, busser m.v.) reduseres fra 25 pst. til 20 pst.

  • d) saldogruppe d) (personbiler, maskiner, inventar m.v.) reduseres fra 20 pst. til 15 pst.

  • e) saldogruppe e) (skip, rigger m.v.) reduseres fra 20 pst. til 14 pst.

  • f) saldogruppe f) (fly, helikopter m.v.) endres ikke.

  • g) saldogruppe g) (bygg og anlegg, hoteller m.v.) reduseres fra 4(8) pst. til 2(6) pst.

  • h) saldogruppe h) (forretningsbygg) reduseres fra 1(2) pst. til 0(1) pst.

• 11. Avtalepartene er enige om at det innføres en midlertidig skatt på aksjeutbytte på mottakers hånd utbetalt etter 5. september 2000 i tråd med Regjeringens forslag. Skattesatsen settes til 11 pst., med et bunnfradrag på kr 10 000 i begge skatteklasser.

• 12. Det legges fram forslag til et nytt system for beskatning av nærings- og kapitalinntekter med virkning fra og med budsjettåret 2002. Reformen legges frem senest sammen med statsbudsjettet fra 2002. Partene er enige om at denne skattereformen skal bygge på følgende prinsipper:

• • a) en mer rettferdig fordeling

  • b) nøytralitet mellom ulike investerings-, finansierings- og virksomhetsformer

  • c) en effektiv beskatning av kapitalinntekter

  • d) en tilnærming mellom beskatningen av kapital og arbeid slik at delingsmodellen dermed blir avviklet.

  • Den midlertidige utbytteskatten faller bort ved overgangen til det nye skattesystemet for 2002.

• 13. Taket i delingsmodellen og identifikasjonsreglene for ikke-liberale yrker endres ikke.

• 14. Avtalepartene er enige om endringer i skattelovens regler om gjelds- og gjeldsrentefordeling mellom Norge og utlandet fra 2000 for etterskuddspliktige. Endringene forutsettes å stramme inn fradragsretten for lånefinansiering av filial i utlandet, når filialens overskudd er unntatt fra beskatning i Norge. Regjeringen bes fremme forslag til lovendring.

• 15. Regjeringens forslag om el-avgift på 1 øre pr. kWh på industrien m.m., frafalles. Det innføres i stedet en ordinær el-avgift på industriens forbruk av kraft til administrasjon og annen virksomhet. Avgiften skal ikke pålegges elektrisitet brukt til produksjon. Videre fritas fjernvarmeprodusenter for el-avgift. I tillegg er partene enige om å halvere den lave satsen i SO2-avgiften.

• 16. Avtalepartene er enige om å avvikle den ekstraordinære svovelavgiften på 26 øre på mineralolje som er omfattet av autodieselavgiften fra 1. juli 2001. Reduksjonen i autodieselavgiften på 32 øre fra samme dato gjøres kun gjeldende for diesel med opp til 50 ppm svovelinnhold.

• 17. Avtalepartene er enige om å øke utbytte fra statsselskapene med 200 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Dette innebærer økt utbytte fra SND Invest med 60 mill. kroner og fra Statnett på 140 mill. kroner.

• 18. Auksjon av oppdrettskonsesjoner erstattes med et vederlag knyttet til tildeling og produksjon ved matfiskanlegg. Det skal ved tildeling settes de vilkår som finnes nødvendige, som for eksempel lokalisering på kommunenivå. Regjeringen vil komme tilbake med et konkret forslag ved årsskiftet i en egen odelstingsproposisjon.

• 19. Avtalepartene viser til Regjeringens utlysning av konsesjon til drift av riksdekkende reklamefjernsyn. Avtalepartene er enige om at det skal kreves vederlag ved tildeling av konsesjon. Avtalepartene vil utover dette stå fritt ved behandlingen av saken i Stortinget.

• 20. Avtalepartene viser til Regjeringens forslag om etablering av et felles statlig/privat investeringsselskap. Avtalepartene vil stå fritt ved behandlingen av saken i Stortinget. Forslaget har ikke konsekvenser for budsjettbalansen.

• 21. Det skal stimuleres til økt innenlandsk bruk av naturgass i systemer med fjernbåren varme og i transportsektoren der dette lar seg gjøre, herunder ferger.

• 22. Avtalepartene er enige om å be Regjeringen om å øke taket for støtte til fjernvarmeprosjekter i tråd med nivået på bevilgningene. Årsbegrensningen for støtte til fjernvarmeprosjekter fjernes.

• 23. Regjeringen vil i statsbudsjettet for 2002 legge fram en vurdering av om det er mulig å tilpasse sluttbehandlingsavgiften for avfall slik at den i større grad enn i dag stimulerer til energigjenvinning og samsvarer med miljøkostnadene forbundet med sluttbehandling av avfall for alle anlegg.

• 24. Avtalepartene er enige om at midler til støtte til naturgass under kap. 1825 post 72 (ENØK-bevilgningene under OED) skilles ut som egen budsjettpost.

• 25. Avtalepartene ber Regjeringen fremme forslag til tiltak for å øke tilgangen på arbeidskraft i Norge bl. a. gjennom etter- og videreutdanningsreformen, økt arbeidsinnvandring, en aktiv arbeidsmarkedspolitikk og tiltak for å skape større fleksibilitet mellom arbeid og trygd.

• 26. Avtalepartene viser til at Sandman-utvalgets innstilling ble lagt fram i september 2000 og at Regjeringen har sendt innstillingen på høring. Partene ber Regjeringen fremme konkrete forslag til hvordan veksten i sykefraværet og uføretrygding kan reduseres.

• 27. Avtalepartene er enige om å kompensere for kommunenes avsetninger som følge av endringer i barne- og etterlattpensjoner for inntil 11/4 mrd. kroner. Det legges til grunn at overføringene benyttes til å bygge opp slike pensjonsfond. Overføringene er således en tvungen sparing på linje med avsetningen til utvidet ferie i 2000 og 2001.

• 28. Avtalepartene ber Regjeringen i forbindelse med Kommuneøkonomiproposisjonen for 2002 foreta en gjennomgang og drøfting av gjeldssituasjonen i kommunesektoren.

• 29. Avtalepartene viser til Hervik-utvalgets innstilling og Regjeringens oppfølging av denne i statsbudsjettet for 2001 med forslag om etablering av en ny tilskuddsordning fra 1. juli 2001 med budsjettramme på 200 mill. kroner. Partene er enige om å be Regjeringen komme tilbake i Langtidsprogrammet og Revidert nasjonalbudsjett 2001 med en drøfting av videre oppfølging for å sikre større forsknings- og utviklingsinnsats i næringslivet.

• 30. Avtalepartene ber Regjeringen evaluere erfaringene med tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms og virkninger av ulike tiltak.

• 31. Avtalepartene ber Regjeringen utrede et utviklingsfond som kan brukes til nærmere bestemte bistandsformål i fattige utviklingsland.

• 32. Avtalepartene forplikter seg til å sørge for flertall for det justerte forslag til statsbudsjett - slik det fremgår av denne avtalen - under behandlingen av fagbudsjettene. På de punkter der det ikke er avtalt endringer, forplikter partene seg til å stemme for Regjeringens forslag.

• 33. Det tas forbehold om mindre justering av tallene.

• 34. Denne avtalen gjelder for budsjettet 2001. Eventuelle behov som noen av avtalepartene måtte ha for endringer av økonomiske størrelser som omfattes av denne avtalen, må drøftes med avtalepartene.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til sine merknader under kap. 2.1.2 og til øvrige merknader under de enkelte rammeområder og til fraksjonsmerknader under avsnitt 9.2.

3.1.2.1.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett som i korte trekk går ut på kraftige reduksjoner i skatter og avgifter, styrking av kjerneområder og reduksjon av offentlige utgifter til ikke-prioriterte områder. Disse medlemmer går mot alle Regjeringens næringsfiendtlige skatte- og avgiftsøkninger og går også imot å prisjustere alle avgifter. I tillegg foreslår disse medlemmer betydelige skatte- og avgiftsreduksjoner, som fører til at folk får beholde mer av sin egen inntekt og at næringslivet får et bedre grunnlag for vekst. Disse medlemmer foreslår skatte- og avgiftsreduksjoner i forhold til Regjeringens forslag på 40,160 mrd. kroner. Fremskrittspartiets budsjett har en underliggende utgiftsvekst på 2,13 pst. korrigert for prisstigning .

Disse medlemmer har tradisjonelt ikke polemisert mot andre partifraksjoners merknader i budsjettinnstillingen, da vi mener dette må tas i de debatter som følger av budsjettet. I forbindelse med denne innstillingen må likevel disse medlemmer forholde seg til budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre fordi det ikke lenger er Regjeringens forslag som gjelder. I en slik sammenheng vil det være uansvarlig å ikke gi uttrykk for synspunkter knyttet til flertallsinnstillingen.

Disse medlemmer registrerer med undring at budsjettpartnerne i sine respektive merknader argumenterer for et mer velfungerende arbeidsmarked, men at det ikke foreslås tiltak av betydning for å oppnå nettopp dette.

Et annet slagord er rettferdig fordeling. Disse medlemmer kan ikke se at verken Regjeringens opprinnelige forslag eller budsjettforliket fører til en mer rettferdig fordeling, og disse medlemmer har heller ikke registrert hva avtalepartnerne mener med rettferdig fordeling. I det minste burde dette kunne tolkes til at det i større grad skal være mulig å leve av lønnet inntekt, og at overføringer fra det offentlige som skyldes en vanskelig livssituasjon, er til å leve av. Gjennom en årrekke har eksempelvis reguleringen av grunnbeløpet i forbindelse med trygdeoppgjørene ikke vært i takt med den øvrige kjøpekraftsutviklingen i Norge. Da Fremskrittspartiet krevet, som en del av den subsidiære budsjettenighet høsten 1997, at minstepensjonen skulle heves med 1 000 kroner pr. måned ble det hevdet at dette var uansvarlig og ikke ville virke etter intensjonene. I dag ser vi at dette løftet var reelt og bidro til å redusere gapet mellom minstepensjonister og andre inntektsgrupper. Det er etter disse medlemmers oppfatning vanskelig å registrere hvilke konkrete tiltak i budsjettavtalen som faktisk fører til en reell rettferdig fordeling, særlig fordi forslag til skatte- og avgiftsskjerpelser i seg selv bidrar til å ytterligere svekke en presset familieøkonomi.

Disse medlemmer registrerer videre at hovedinnvendingen mot å bruke mer av de såkalte oljepengene, er at omfattende bruk av oljeinntekter ved høy oljepris krever at velferdstilbudet blir redusert når oljeinntektene synker. Etter disse medlemmers oppfatning er dette å misforstå den handlefrihet som her ligger. Når det i tillegg hevdes at oljefondet skal brukes til å møte fremtidens utfordring med mange eldre, blir det hele enda verre. Disse medlemmer har ikke registrert noen vilje til verken å etablere et fondsbasert pensjonssystem eller til som det skrives av bl.a. Arbeiderpartiet; ”Styre bruken av midler for mest mulig velferd.” Etter disse medlemmers oppfatning dannes grunnlaget for fremtidig velferd bl.a. av omfattende investeringer i eget land, og vi viser i så henseende til Fremskrittspartiets forslag i denne innstilling. Når det hevdes at: "Den økonomiske politikken må sikre et godt utdanningstilbud, pleie og omsorg til de som trenger det og økonomisk trygghet ved alderdom, uførhet, sykdom og arbeidsledighet", er det merkverdig at dette ikke følges opp med konkrete tiltak. Videre registrerer disse medlemmer at det for avtalepartnerne er viktig med stabile rammevilkår. Det er en gåte at man da kan tillate seg å foreslå skatteskjerpelser som i tillegg får tilbakevirkende kraft.

Det hevdes videre at budsjettavtalen gir en bedre situasjon for bedrifter og arbeidsplasser samt en styrket fordelingprofil. Dette er etter disse medlemmers oppfatning en gal beskrivelse av budsjettforliket, som verken bedrer bedriftenes situasjon eller fører til en såkalt styrket fordelingsprofil.

Disse medlemmer konstaterer at det er viktig for sentrum og Arbeiderpartiet å holde fast ved budsjettbalansen. Innstramningseffekten av budsjettavtalen ser ut til å være 328 mill. kroner på toppen av Regjeringens forslag. En videreføring av budsjettavtalen for 2002 innebærer imidlertid isolert sett en svekkelse av balansen med flere milliarder. Budsjettavtalen henger således tilfeldigvis sammen akkurat i 2001. Disse medlemmer etterlyser en mer konsistent politikk som henger sammen over tid.

Disse medlemmer viser til at Finansdepartementets beregninger av budsjettavtalens virkninger for inflasjonen i 2001 viser tilnærmet uendret resultat i forhold til Regjeringens forslag til budsjett. Disse medlemmer håper at disse beregninger ikke er beheftet med samme manglende logikk som ligger til grunn for svaret av 18. november 2000 fra Finansdepartementet til Fremskrittspartiets stortingsgruppe vedrørende priseffekten av å tilføre 1,25 mrd. kroner til kommunesektorens drift, hvorfra siteres:

”Virkningen av å dekke opp de økte pensjonsforpliktelsene antas i seg selv ikke å gi noen prisstigningseffekter.”

Disse medlemmer vil understreke at ekstrabevilgningen til kommunesektoren for å dekke opp pensjonsforpliktelser frigjør et tilsvarende beløp i kommunesektorens driftsbudsjetter som i Regjeringens budsjettforslag var forutsatt knyttet opp til pensjonsforpliktelsene. Etter Finansdepartementets keynesianske tankegang skulle denne etterspørselsimpulsen ha en klar prisstigningseffekt.

Disse medlemmer merker seg med undring at sentrumspartienes resultat av budsjettsamarbeidet med Arbeiderpartiet bl.a. innebærer;

• – Skjerpet inntekts- og formuesskatt: 2 975 mill. kroner

• – Merinntekter fra moms og investeringsavgift: 1 800 mill. kroner

• – Reduserte inntekter i kommunesektoren: 1 600 mill. kroner

• – Reduksjon av bevilgningene til SND

Disse medlemmer konstaterer at valget mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene består i valget mellom mer skatt og enda mer skatt, og mellom dårlig kommunalt tilbud og enda dårligere kommunalt tilbud. Disse medlemmer vil bemerke at sentrumspartiene ved å søke en forsvarlig løsning uten Arbeiderpartiet ville ha kunnet oppnå både skattelettelser og styrkede kommunale tilbud.

Disse medlemmer mener at arkitektene bak budsjettavtalene bør være svært varsomme med å fremstille seg som noen slags moderne ”Robin Hood”. Fordelingsvirkningene av budsjettavtalen er udiskutable. De svakeste rammes hardest. Disse medlemmer viser her til Finansdepartementets egne beregninger som viser at husholdningene med de laveste inntektene rammes mer enn dobbelt så hardt av økningene i el-avgift og fyringsoljeavgift enn husholdningene med midlere inntekter.

Disse medlemmer viser også til at det er de med dårligst råd som rammes hardest av utvidelsen av momsgrunnlaget og økningen i momssatsen. Det er også et merkverdig utslag av momsreformen slik den nå gjennomføres at staten direkte går inn og styrer folks kulturpreferanser i tillegg til de svært selektive ordninger som gjennomføres over kulturbudsjettet. Det er vanskelig å se begrunnelsen for et skarpt skille mellom sirkus og tivoli.

Disse medlemmer viser til at kombinert med økt passgebyr og økt ligningsverdi på boliger forverrer økt moms og økt el-avgift samlet sett husholdningenes økonomiske situasjon. Det er også i beste fall underholdende at konsekvensene av enigheten om momsreformen nå blir at vann tappet fra springen skal være fullt ut momsbelagt, mens vann kjøpt på flasker i butikken, skal ha halvert momssats.

Disse medlemmer viser videre til at Regjeringen i statsbudsjettforslaget skriver at elektrisk kraft som benyttes i industri m.v. ikke betaler el-avgift. Fritaket er avgrenset etter Statistisk Sentralbyrås standard for næringsgruppering. Bedrifter som er fritatt fra avgift får fritak for all elektrisk kraft som benyttes til den angitte næringsproduksjon, herunder elektrisk kraft som benyttes til administrasjon. Administrasjon m.v. skilles altså ikke ut i strømforbruket. En slik avgrensning må i så fall basere seg på en konkret vurdering av hver enkelt bedrift for å skille mellom de egentlige produksjonslokalene og lokaler av mer administrativ karakter. En effektiv kontroll med ordningen vil forutsette at det installeres særskilte kurser/målere for de ulike lokaler/formål. Etter departementets oppfatning ville praktiseringen av et slikt skille mellom avgiftsfritt og avgiftspliktig forbruk av elektrisk kraft komplisere avgiftssystemet betydelig. En slik differensiering ville bli administrativt kostbart og krevende og neppe stå i rimelig forhold til gevinstene. Etter departementets oppfatning bør det derfor ikke oppkreves en særskilt avgift på elektrisk kraft som benyttes i administrasjonsbygg m.v. hvor virksomheten som sådan er tilgodesett med fritak eller lavere avgiftssats.

Disse medlemmer konstaterer at Finansdepartementet ikke blir helt enig med seg selv når det gjelder differensiert el-avgift. ”Watt”-politiet skal nå likevel innføres. Forskjellige avgiftssatser for industriens produksjonsbygg og administrasjonsbygg gir disse medlemmer fornøyelige Wesensteen-assosiasjoner. Departementet skriver:

”Dep. har ikke oversikt over andelen kombinasjonsbygg. Det kan bli nødvendig å stille krav om at kraft som benyttes i forbindelse med produksjonen skilles ut på egen måler. Innføring av fritak og lettelser i avgiftsplikten vil i utgangspunktet alltid medføre økt behov for kontroll. Kostnadene for den enkelte bedrift vil variere og departementet har ikke oversikt over dette. Kostnadene vil uansett være lave i forhold til kostnadsbesparelsen ved å få fritak for el-avgiften for kraft som benyttes i produksjonen.”

Disse medlemmer konstaterer dermed at landets elektrikere blir fullt opptatt med å strekke nye ledninger og montere nye målere i landets industribygg. Deretter kommer ”Wattpolitiet” og sjekker at ikke ”administrative kontorlamper” tjuvkobles i avgiftsfrie stikkontakter i rommet ved siden av. Disse medlemmer konstaterer videre at departementet er i bakvendtland. Det er ikke snakk om å innføre et fritak, men å innføre en ny avgift. Dermed får bedriftene først kostnadene ved nyinstallasjon av elektrisk anlegg, og deretter utgiften til el-avgift for den avgiftsbelagte delen av anlegget. Resultatet blir uansett at bedriftene taper på alle kanter.

Disse medlemmer mener det ikke er noen stor seier for sentrumspartiene at de har oppnådd å påføre nok en ny skatt på kapitalinntekter. Hele forskjellen mellom forliket og Regjeringens opprinnelige forslag er 3 prosentpoeng og et minimalt bunnfradrag som ikke vil påvirke provenyanslagene nevneverdig. Når man i budsjettforliket ikke har tatt tak i også andre elementer knyttet til Regjeringens forslag, betyr det i realiteten at man også omfavner regelendringer som i realiteten fører til at særlig små og mellomstore distriktsbedrifter blir tappet for egenkapital. Realiteten er at det nå blir en reell forskjell mellom illikvide og likvide aksjer knyttet til annenhåndsomsetning. For likvide aksjer blir satsen 28 pst., mens det for andre aksjer blir 35,2 pst.

Mange små og mellomstore bedrifter sliter for å få tilgang til egenkapital. Når de nå må sannsynliggjøre en avkastning på 7 pst. mer enn eksempelvis Orkla, Hydro og andre selskaper med omsettelige aksjer må, forverrer dette rammebetingelsene. Etter disse medlemmers oppfatning er det også uheldig at partier, som hele tiden hevder at det er viktig med forutsigbare rammebetingelser, slutter seg til Regjeringens forslag til endring av RISK-regler som skal ha tilbakevirkende kraft helt til 1992.

Skattevedtaket i denne saken betyr at de som skaper verdiene i selskapene, må betale enn høyere pris enn de som eventuelt kjøper opp selskaper og tar ut verdiene av dem uten å bli tilsvarende skattlagt. I alle år har man ønsket å motivere bedriftene til å beholde verdier i selskapene, mens dette vedtaket betyr at de som har tømt selskaper for fri egenkapital kan fortsette uforstyrret videre. Det å ha investeringer i eget navn betyr ordinær beskatning på 28 pst., mens det å investere i eget selskap betyr økt beskatning. Dette er forskjellsbehandling som ikke bidrar til å styrke næringsgrunnlaget og tilgangen på risikovillig egenkapital i bedriftsfloraen.

Disse medlemmer har hele tiden vært motstander av å innføre en generell konjunkturavgift, som i realiteten ikke er noe annet enn en ekstra arbeidsgiveravgift. Således er det fornuftig at dette nå er forkastet. Men det er derfor med betydelig undring disse medlemmer registrerer at man i stedet har forhandlet seg frem til å innføre konjunkturavgift på næringseiendommer. Dette betyr økt skattebyrde med 1,6 mrd. kroner i henhold til departementets beregninger. Disse medlemmer mener at innføring av konjunkturavgift på alle investeringer i næringsbygg med 10 pst. verken er nødvendig eller ønskelig, og viser her til merknaden ovenfor om nødvendigheten av incitamenter for å øke BNP i Norge. Disse medlemmer vil ytterligere kommentere at inntektsprovenyet på 1,6 mrd. kroner som følge av innføring av avgiften virker svært optimistisk. Det synes å være lagt til grunn at omfanget av investeringene i næringsbygg overhodet ikke påvirkes av innføring av avgiften.

Disse medlemmer vil fremholde at realiteten kan vise seg å være betydelig dystrere. Ventelig presenteres ingen annen konsekvens av dette enn at statsregnskapet for 2001 gjøres opp med et større underskudd enn budsjettert, og dermed undergraves heldigvis tilliten til viktigheten av budsjettbalansen ytterligere.

Disse medlemmer viser videre til at endringene i RISK-reglene kombinert med forslag om reduserte avskrivningssatser i alle saldogrupper ikke er et håndslag til næringslivet, men en forverring av dagens rammebetingelser.

Reduserte saldoavskrivningsmuligheter øker selskapenes resultat før skatt, og dermed deres skattebyrde til staten med 2,6 mrd. kroner. Dette er nok en forverring av rammebetingelsene, og også her foreslår avtalepartnerne tilbakevirkende kraft. Med andre ord ser vi nok et eksempel på at det er forskjell mellom retorikk og handling når man ikke lenger er opptatt av stabile rammevilkår for næringslivet.

Disse medlemmer viser til at Norge allerede har betydelig høyere samlet beskatning av næringsinvesteringer enn hva som er gjennomsnittet for EU-landene. Disse medlemmer registrerer at avtalepartnerne forsøker å isolere hver enkelt økning fra hverandre, men det er totalen som er avgjørende og for Norges del må man altså inkludere bedriftsskatten, utbytteskatten, aksjegevinstskatten og formuesskatten sammen med forverringer av avskrivningssatser og dobbeltbeskatning av utbytte blir altså skattebyrden urimelig høy sammenlignet med et gjennomsnitt for EU. Da blir det, etter disse medlemmers oppfatning, umulig for avtalepartnerne å forsvare at de ønsker å føre en politikk som skal gjøre norske bedrifter konkurransedyktige og bringe pris-, kostnads- og lønnsveksten ned i forhold til de samme land.

Fremskrittspartiet har lenge ment at investeringsavgiften er en foreldet avgift som burde avvikles. Disse medlemmer vil derfor støtte avviklingen av investeringsavgiften, men avventer det konkrete tiltaket fra Regjeringens side.

Disse medlemmer viser videre til at budsjettavtalen innebærer et ytterligere kutt i Luftforsvaret med 100 mill. kroner. Luftforsvaret er allerede i Regjeringens forslag til budsjett skåret mer enn til beinet. At ekstrakuttet på 100 mill. kroner ikke er reellt og dermed et fiktivt forsøk på å holde avtalepartnernes mystiske budsjettbalanse, fremkommer i Finansdepartementets brev av 18. november 2000 Fremskrittspartiets stortingsgruppe:

”Det blir foreslått ifm nysalderingen for 2000 at Forsvaret får dekket utgiftene til økte drivstoffpriser. Tilleggsbevilgningen på 123 mill. kroner, vil bli foreslått tilført Luftforsvaret….

…Når regjeringen ifm budsjettforliket for 2001 har funnet å måtte redusere Forsvarsbudsjettet med 100 mill. kroner, har FD bestemt at det er naturlig at Luftforsvaret tar dette kuttet siden inngangsverdien til 2001 er vesentlig bedret grunnet ovennevnte tiltak.”

Disse medlemmer konstaterer at avtalepartnerne i godt kompaniskap med Regjeringen legger til grunn at penger som bevilges til bruk i 2001 virker vesensforskjellig på økonomien avhengig av i hvilken proposisjon pengene foreslås bevilget. I prinsippet betyr dette at budsjettbalansen er hellig i én proposisjon og helt uten betydning i en annen som dreier seg om samme forhold.

Disse medlemmer ser at nullsats for omsetning av el-biler kan ha en miljøpolitisk begrunnelse, kanskje først og fremst knyttet til støy. Disse medlemmer mener imidlertid at Fremskrittspartiets forslag til statsbudsjett har det beste svaret på hvorledes både miljø- og sikkerhetsproblemer skal tas på alvor med hensyn til tiltak for fornyelse av personbilparken. Omsetningen av el-biler i Norge er mikroskopisk og er av avtalepartnerne forutsatt fortsatt å være mikroskopisk i 2001.

Disse medlemmer bemerker for øvrig at omfanget og detaljeringsgraden av budsjettavtalen burde reise en viss debatt om innflytelsen øvrige fagkomiteer har på budsjettbehandlingen.

3.1.2.1.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene. Disse medlemmer konstaterer med skuffelse at sentrumspartiene opprettholder arbeiderpartiregjeringens kraftige forslag til økninger i skatte- og avgiftsnivået. Forliket fører til at folk flest rammes enda hardere enn Regjeringen la opp til: el-avgiften økes ytterligere, boligskatten økes med til sammen 15 pst., den generelle merverdiavgiftssatsen økes til 24 pst. og brennevinsavgiftene blir likevel ikke redusert. Sett i lys av dette hjelper det lite at sentrumspartiene samtidig har fått gjennomslag for lavere matmoms, som innebærer at den eneste næringen som får skattelette i dette budsjettet er landbruksnæringen, den mest skjermede og minst konkurranseutsatte av alle næringer. Dette betyr i realiteten at man bruker 6,5 mrd. kroner i året på å unnlate å foreta nødvendige omstillinger i jordbruket.

Disse medlemmer setter pris på at sentrumspartiene fikk Arbeiderpartiet med på å fjerne konjunkturavgift, forverringene av delingsmodellen og enkelte av de andre bedriftsfiendtlige skatte- og avgiftsforslagene. Dette hjelper imidlertid lite når sentrumspartiene innfører andre skatteskjerpelser; - reduserte avskrivningssatser, økt investeringsavgift på næringsbygg og økt beskatning av selskaper som satser i utlandet.

Disse medlemmer viser også til at Arbeiderpartiet og sentrumspartiene med dette forliket skyver betydelige ubetalte regninger foran seg. Det er i forliket ikke sagt noe om hvordan fjerningen av investeringsavgiften skal finansieres, og det er heller ikke sagt noe om hvordan de resterende 3,25 mrd. kronene i redusert matmoms skal dekkes inn. Dermed er realiteten at Arbeiderpartiet og sentrumspartiene har gitt løfter for 10 mrd. kroner, uten at det er sagt noe om hvordan dette skal betales. Det vil være av betydning å få klarlagt hvordan Arbeiderpartiet og sentrumspartiene vil finansiere dette i god tid før neste budsjettbehandling.

Disse medlemmer er også skuffet over at sentrumspartiene og Arbeiderpartiet har valgt å inngå avtale om utarbeidelse av et nytt system for beskatning av nærings- og kapitalinntekter. Dermed gjør forlikspartene det klart at de ikke ønsker å legge opp til et bredt politisk forlik om endringer i skattesystemet, slik det ble gjort på begynnelsen av 90-tallet. Konsekvensen av dette blir økt uforutsigbarhet og ustabilitet i rammevilkårene for næringslivet, fordi systemendringene ikke vil overleve skiftende politiske flertall.

Disse medlemmer viser også til at Arbeiderpartiet og sentrumspartiene hevder de beholder stramheten i budsjettet. Dette er åpenbart ikke riktig. Ekstrabevilgningen på inntil 1,25 mrd. kroner til kommunene, som forlikspartiene holder utenom sine egne regnestykker, vil bidra til økt aktivitet i norsk økonomi. Det er riktig at kommunenes avsetning til barne- og etterlattepensjoner vil være en form for sparing. Det er imidlertid klart at kommunene måtte foretatt denne sparingen uansett. Dermed innebærer forliket at kommunene kan bruke inntil 1,25 mrd. kroner mer enn de ville gjort med Regjeringens forslag. Ved siden av dette kommer budsjettriks som å redusere bevilgningene til Forsvaret i 2001, samtidig som man varsler ekstraordinære bevilgningsøkninger på budsjettet for 2000. På toppen av dette kommer at en vesentlig del av inndekking på inntektssiden er knyttet til investeringer i utlandet. Det er grunn til å tro at dette i betydelig grad kun vil virke inn på norske bedrifters investeringer i utlandet, og dermed ha liten virkning på det innenlandske aktivitetsnivået. Samlet sett mener derfor disse medlemmer det er grunn til bekymring for om dette forliket vil bidra til lavere rente.

Disse medlemmer viser til merknader under avsnitt 2.1 foran for en gjennomgang av Høyres alternative statsbudsjett og økonomiske politikk.

3.1.2.1.4 Merknader fra komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene gir et dårligere statsbudsjett for neste år enn Regjeringas utgangspunkt. Dette medlem viser til at Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2001 inneholdt forslag om innstramming i privat sektor gjennom konjunkturavgiften, innføring av skatt på aksjeutbytte og endring av momssystemet ved at tjenester som hovedregel skal momsbelegges.

Dette medlem viser til at budsjettforliket betyr at innstrammingene overfor privat sektor endres slik at vanlige forbrukere må bidra mer bl.a. gjennom økt generell momssats og økt el-avgift mens næringslivet og kapitaleiere skal bidra mindre bl.a. ved at forslaget om konjunkturavgift ikke får flertall og forslaget om lavere skatt på aksjeutbytte. Dette medlem påpeker at denne endringen gir en dårligere fordelingspolitikk.

Dette medlem viser til at budsjettforliket i betydelig grad binder opp midler i statsbudsjettet for 2002. Å fjerne investeringsavgiften gir betydelig redusert proveny, og inndekning av dette forslaget er ikke anvist. Også endringene i momssatsene gir en innstramming på statsbudsjettet for 2001 som ikke kan videreføres i 2002. Det betyr at forliket innebærer en økning av statsbudsjettet for år 2002 på nærmere 9 mrd. kroner uten inndekninger. Dette vil innebære et betydelig mindre økonomisk handlingsrom i framtidige budsjetter.

Dette medlem understreker at budsjettforliket innebærer en svekkelse av budsjettbalansen. Overføringene til kommunene som skal dekke økte krav om avsetninger til framtidige pensjonsforpliktelser, frigjør midler til andre formål i kommunal sektor. I tillegg vil flere av de foreslåtte inndekningene ikke innebære reelle utgiftskutt, men vil dreie seg om utgifter som utsettes, eller utgiftsanslag som reduseres uten at det sannsynliggjøres at utgiftene reelt vil bli mindre. Dette medlem påpeker at Regjeringen med dette har bekreftet at en mindre svekkelse av budsjettbalansen ikke vil bety en vesentlig svekkelse av norsk økonomi.

Dette medlem viser til at det er usikkert om hele effekten av halvert matmoms vil komme forbrukerne til gode. Det er en åpenbar risiko for at produsenter eller mellomledd i omsetningskjeden vil benytte avgiftsreduksjonen til å øke sin avanse – særlig på sikt. Lavere moms på mat er et lite treffsikkert virkemiddel for mer rettferdig fordeling. Dette medlem viser til at en mer sosial boligpolitikk, nasjonale standarder for sosialhjelp og økte overføringer til kommunene som skal føre til lavere egenbetalinger i barnehage, skolefritidsordninger og fjerning av egenandeler, slik Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett innebærer, vil være langt viktigere fordelingspolitiske tiltak.

Dette medlem viser til at budsjettforliket endrer Regjeringas forslag til statsbudsjett i en mye større omfang enn det som har vært vanlig ved tidligere forlik. Til tross for dette vil budsjettforliket ikke gjøre Norge i stand til å gå løs på de viktigste oppgavene for framtida på en mer offensivt. Budsjettforliket betyr bl.a. at en helt nødvendig satsing på skole- og utdanning ikke vil skje neste år. Budsjettforliket gir ingen offensiv for å styrke kollektivtrafikken og redusere privatbilismen og dermed klimautslipp. Også etter budsjettforliket vil det viktigste virkemidlet på transportsektoren være reduserte avgifter på bensin og diesel – en oppskrift for økte utslipp. Budsjettforliket viser heller ingen vilje til å bekjempe fattigdomsproblemene som eksisterer i Norge. Dette medlem mener derfor at stortingsflertallet misbruker de mulighetene Norge har til å satse systematisk på de viktigste utfordringene for framtida.

Dette medlem finner det oppsiktsvekkende at forlikspartnerne nå åpner for innstramminger i sykelønnsordningen, som beskrevet av Sandmannutvalget. Det vil i så fall innebære at syke må betale for skattelettelser til næringslivet. Fordelingspolitisk er dette svært uheldig.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett. Dette medlem vil holde fast ved egne hovedprioriteringer – og ikke foreta særlige endringer i skatte- og avgiftsopplegget på bakgrunn av forliket. Sosialistisk Venstreparti vil komme tilbake til de enkelte forslag under rammeområdene for departementene i forbindelse med den videre behandling av statsbudsjettet i Stortinget.

Dette medlem viser også til merknad under avsnitt 2.1 foran.

3.2 Gjennomgang av forslaget til statsbudsjett for 2001 etter den vedtatte inndelingen i rammeområder

3.2.1 Rammeområde 1 (Statsforvaltning), under familie-, kultur- og administrasjonskomiteen

3.2.1.1 Sammendrag

Tabell 3.1

Budsjettkapitler i rammeområde 1 (Statsforvaltning), under familie-, kultur- og administrasjonskomiteen med forslag til bevilgning i St.prp. nr. 1 (2000-2001) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2000-2001)

3.2.1.2 Støtte til politiske partier

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til de respektive opplegg for rammeområde 1 nedenfor og til at det i alle opplegg er lagt inn økt bevilgning til de politiske partier under kap. 1530 med i alt 11 545 000 kroner. Det forutsettes at hver post under kap. økes med om lag 5 pst. Økningen dekkes over kap. 2309 post 1, jf. rammeområde 20.

3.2.1.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, jf. avsnitt 3.1.2.1.1, innebærer flere konkrete økninger og reduksjoner på utgiftssiden, som også påvirker bevilgningsforslaget på denne rammen.

Flertallet fører opp netto 10 185 270 000 kroner under dette rammeområdet, som er 30 455 000 kroner mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Flertallet viser for øvrig til forslag om å spare inn 75 mill. kroner under de statlige innkjøpsordningene i 2001 i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2000-2001) pkt. 8.1 kap. 2309.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietvil legge vekt på å videreføre en samordnet, helhetlig og langsiktig poli­tikk basert på målet om å sikre en solid og velfungerende økonomi uten at dette går ut over rammene for en bærekraftig utvikling. Forvaltningen av våre samlede ressurser skal bidra til at velferdsutviklingen og en fortsatt sterk offentlig sektor som også gir fremtidige generasjoner handlefrihet og valgmuligheter. På terskelen til et nytt årtusen står landet overfor en rekke utfordringer, bl.a. som følge av en hurtig teknologisk utvikling, økt internasjonal konkurranse, endringer i befolkningssammensetningen, befolknings bosettingen og en ventet reduksjon i oljeinntektene.

Disse medlemmer mener at hovedutfordringen ligger i å trygge velferden gjennom en sterk offentlig sektor, for å virkeliggjøre visjonen om like muligheter for alle. Disse medlemmer vil peke på at en sterk offentlig sektor bl.a. kjennetegnes ved at den er i stand til å omstille seg og fornye seg.

Disse medlemmer støtter derfor Regjeringens forslag om et program for fornyelse av offentlig sektor. I dette arbeidet mener disse medlemmer at man må ta hensyn til befolkningens behov og forventninger. Særlig i form av krav til flere, bedre og mer individuelt tilpassede offentlige tjenester. Dette henger sammen med den teknologiske og individualiserende utviklingen vi opplever. Konsekvensen av dette er et sterkt forventningspress til de tjenester som det offentlig tilbyr. I tillegg vil det være viktig å tilpasse de offentlige utgifter i forhold til det som økonomien og et stramt arbeidsmarked gir rom for. Disse medlemmer mener derfor at man i lys av dette må overføre ressurser fra administrasjon til produksjon av tjenester . Men her fremhever disse medlemmer at det også er viktig med en mer målrettet og samordnet innsats på tvers av etater/sektorer for eksempel for å dempe veksten i antall uføretrygdede.

Disse medlemmer er enig med Regjeringen i at en fornyelse ikke må gå på bekostning av rettssikkerheten, likebehandlingen og den demokratiske medvirkningen.

Disse medlemmer er av den oppfatning at det også at man må sikre en god og individuelt tilpasset velferdsproduksjon i regi av det offentlige, både sentralt, regionalt og lokalt. For at vi skal få til demokratiske og gode løsninger tilpasset lokale behov, må den statlige detaljstyringen reduseres. Disse medlemmer er enig med Regjeringen i at man må ha en gjennomgang av oppgavefordelingen mellom de ulike ­forvaltningsnivå, med et utgangspunkt der brukeren står i sentrum, samt å sikre en sterk og fornyet offentlig sektor.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre er opptatt av fornyelse og effektivisering av forvaltningen. Forenklingsarbeidet må tas på alvor i hele forvaltningen. Sentrumsregjeringen satte i gang arbeidet med programmet "Et enklere Norge". Programmet omfattet både regelendringer og organisatoriske endringer. Tre hovedområder ble satt i forkus:

• – Det skal bli enklere for enkeltpersoner og nærings­liv å ha kontakt med det offentlige. Forvaltningen moderniseres.

• – Forenkling av regel- og forskriftsverk med særlig vekt på regler som berører næringslivet. Fjerning av unødige detaljregler og dobbeltreguleringer.

• – Økt handlefrihet for kommunene. Statlige styrings­virkemidler skal ikke føre til unødvendig ressursbruk eller hindre effektive, lokale løsninger.

Disse medlemmer legger vekt på at arbeidet med et enklere Norge må føres videre. Arbeidet er nødvendig for å sikre at en større del av de offentlige ressursene brukes til å produsere best mulig tjenester til folk flest, til næringslivet og til organisasjoner. Gjennom forenkling kan det frigjøres mer tid og ressurser til service til beste for innbyggerne.

Disse medlemmer viser at det i avtalen med Arbeiderpartiet er enighet om å effektivisere og forbedre offentlige innkjøp. Det vil frigjøre midler til andre viktige oppgaver.

Disse medlemmer viser videre til at det pågår et arbeid knyttet til oppgavefordelingen mellom de tre ulike forvaltningsnivåene. Det er viktig at ansvaret for viktige velferdsfunksjoner organiseres til beste for landets innbyggere.

Disse medlemmer viser for øvrig til merknad i Budsjett-innst. S. I (2000-2001), kap. 9.3.

3.2.1.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår at ramme 1 settes til 9 823 402 000 kroner som er en reduksjon i forhold til det som følger av Regjeringens forslag på 392 323 000 kroner. Innenfor ramme 1 mener Fremskrittspartiet at inntektene skal settes til 1 735 829 000 kroner som er det samme som Regjeringen foreslår, og at utgiftene skal settes til 11 559 231 000 kroner som er en reduksjon i forhold til det som følger av Regjeringens forslag på 392 323 000 kroner.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet mener det er rom for rasjonaliserings og effektiviseringstiltak innenfor store deler av statlig virksomhet. Videre viser disse medlemmer til at Fremskrittspartiet mener at dagens støtte til de politiske partier ligger på et for høyt nivå, og ønsker å redusere dette nivået.

3.2.1.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at rammeområde 1 bevilges med 9 857 069 000 kroner, som er 359 mill. kroner lavere enn det beløp som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at det i Høyres alternative budsjett legges vekt på effektivisering av offentlig forvaltning. Det foreslås derfor lavere bevilgninger enn i Regjeringens forslag til Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Fylkesmannsembetene, Statskonsult, Statens informasjonstjeneste, Statens forvaltningstjeneste, Statens pensjonskasse, Konkurransetil-synet og Statsbygg på til sammen 250 mill. kroner.

Som et ledd i Høyres tiltakspakke for å bedre tilgangen på arbeidskraft foreslås innstramminger i AFP-ordningen, som gir en innsparing på 20 mill. kroner. Videre foreslås å fjerne ordningen med frakttilskudd for drivstoff, som må ses i sammenheng med Høyres forslag om betydelige reduksjoner i drivstoffavgiftene. Dette gir en innsparing på 100 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 2 (2000-2001) for en nærmere gjennomgang av Høyres prioriteringer innenfor ramme 1.

3.2.1.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er opptatt av å forsvare en sterk offentlig sektor. Bare en sterk offentlig sektor kan sikre alle lik rett til deltakelse i samfunnet, og lik tilgang til velferdstjenester ut fra behov, uavhengig av kjønn, alder, etnisk bakgrunn eller økonomiske og sosiale ressurser. En sterk offentlig sektor er derfor, etter dette medlems mening, den beste måten å organisere samfunnet på. For å styrke tilliten til offentlig sektor må den fornyes og gjøres bedre. Omstillingen må komme fra venstre og utvikles ut fra de grunnprinsippene som kjennetegner velferdsstaten. Dette medlem understreker at offentlig sektor må møte folk med respekt slik at alle kan beholde verdigheten sin. Det skjer ikke alltid i dag. Det må legges større vekt på helhet, samarbeid og samordning mellom etater og forvaltningsnivå. departementene.

Etter dette medlems oppfatning må fylkesmennene få tilført større ressurser slik at embetene på en bedre måte enn i dag kan føre tilsyn av barnevernstjenestene i kommuner og fylkeskommuner. Dagens økonomiske overføringer fører til at fylkesmennene ikke klarer å oppfylle de pålagte oppgaver de faktisk har i forhold til tilsyn med barnevernsinstitusjoner.

Dette medlem mener det må føres en offentlig arbeidsgiverpolitikk som fremmer likestilling. Likelønn, arbeidstid, karrieremuligheter og muligheter til kompetanseutvikling er sentrale elementer. Tempoet på arbeidet med likelønn må økes. Dette medlem vil peke på at Stortinget har et direkte arbeidsgiveransvar for statlig sektor, og mener at Staten som arbeidsgiver må tilby en likelønnspott ved lønnsoppgjøret i år 2001. Disponeringen av likelønnspotten skal avgjøres i forhandlinger.

Dette medlem vil peke på at mange kvinner velger å arbeide deltid som overlevelsesstrategi, for å få hverdagen til å henge sammen. I undersøkelser referert i NOU 1998:13 kommer det fram at deltid har negative effekter på så vel lønnsnivå som opprykk og karriereutvikling. I staten var 35 pst. av kvinnene deltidssysselsatt i 1997. Dette medlem understreker at daglig redusert arbeidstid med lønnskompensasjon vil gjøre det mulig for flere kvinner å ha heltidsstillinger. Dette medlem mener derfor at det bør settes i gang prøveprosjekt med 6- timersdag i statlig sektor.

Dette medlem vil fokusere på viktigheten av å videreutvikle og utvide de lokale servicekontorene. Slik gir man gode vilkår for brukere, som slipper å bli sendt fra en offentlig instans til en annen. En samordning av trygdekontor, sosialkontor og arbeidsformidling har mange positive effekter, og de offentlige servicekontorene kan også knytte til seg eller samlokaliseres med andre tjenester, variabelt fra kommune til kommune. Dette medlem har merket seg at Regjeringa vil gjennomføre et pilotprosjekt med Akershus fylke og støtter dette.

Dette medlem foreslår at rammeområde 1 bevilges med 10 230 270 000 kroner som er en økning på 14,5 mill. kroner i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2000-2001) med tilleggsproposisjon.

3.2.1.2.5 Merknader fra komiteens medlem representanten Steinar Bastesen

Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen foreslår at rammeområde 1 bevilges med 10 215 725 000 kroner, som i Regjeringens forslag.

3.2.1.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 1

Tabell 3.2

Forslag til netto rammesum for rammeområde 1 (Statsforvaltning) (alle tall i 1 000 kr)

3.2.2 Rammeområde 2 (Familie og forbruker), under familie-, kultur- og administrasjonskomiteen

3.2.2.1 Sammendrag

Tabell 3.3

Budsjettkapitler i rammeområde 2 (Familie og forbruker), under familie-, kultur- og administrasjonskomiteen med forslag til bevilgning i St.prp. nr. 1 (2000-2001)

3.2.2.2 Komiteens merknader

3.2.2.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, jf. avsnitt 3.1.2.1.1, innebærer flere konkrete økninger og reduksjoner på utgiftssiden, som også påvirker bevilgningsforslaget på denne rammen.

Flertallet fører opp netto 31 465 780 000 kroner under dette rammeområdet, som innebærer en reduksjon på 5 mill. kroner i forhold til det som følger av Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har som hovedmål å legge til rette for gode oppvekst- og levekår for barn og ungdom, en trygg økonomisk og sosial situasjon for barnefamiliene, samt full likestilling mellom kvinner og menn.

Disse medlemmer mener at et full barnehagedekning er helt nødvendig for å sikre en reell valgfrihet for småbarnsforeldre. Disse medlemmer er opptatt av at barnehagene er en viktig arena for integrering av ulike etniske minoritet og barn fra ulike sosiale lag. Disse medlemmer mener det er riktig at Regjeringen i denne forbindelse starter en opptrapping av statstilskuddet opp mot 50 pst. Dette muliggjør lavere foreldrebetaling, inntektsgraderte satser og søs­­ken­modera-sjonen.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å legge fram en melding med evaluering av kontantstøtten og evt. forslag til omlegging av denne våren 2001.

Disse medlemmer vil ivareta forbrukernes rettigheter, interesser og sikkerhet, samt videreutvikle en kvalitetsbevisst og effektiv barne-, familie- og forbrukerforvaltning.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen vil ta initiativ til å legge fram et forslag om en ny barnelov og støtter Regjeringens arbeid med å lage nye regler for barnebidrag som stimulerer til økt samvær mellom foreldre og barn. Disse medlemmer er opptatt av å styrke arbeide for barn og unge. Dette bør gjøres gjennom en styrket satsing på bl.a. barnevernet. Det bør arbeides videre med å styrke samarbeidet mellom barnevern, barnehager, barne- og ungdomspsykiatri, skole- og helsetjeneste, og det bør bli en tettere oppfølging av private barnevernsinstitusjoner gjennom f.eks. godkjenningsordning. Disse medlemmer viser til satsing på lokalt frivillig barne- og ungdomsarbeid, bl.a. gjennom FRIFOND. Dette arbeidet er svært viktig for demokrati byggingen blant ungdom fra alle samfunnslag, i by og i distrikt. I en tid der vi ser at ungdom i mindre grad velger å engasjere seg i frivillig arbeid og ungdomsorganisasjoner, vil dette kunne virke stimulerende for organisasjonene og nærmiljøene over hele landet. Disse medlemmervil i denne sammenheng også påpeke at i en tid der ungdomskriminaliteten er økende, vil en satsing på de frivillige organisasjonene kunne virke forebyggende.

I tillegg vil disse medlemmer understreke sin støtte til Regjeringens innsats for å øke toleransen og aksepten overfor lesbiske og homofile, og ser fram til Regjeringens varslede stortingsmelding om de lesbiske og homofiles levekår Norge.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil understreke at familien er samfunnets grunnleggende sosiale enhet. I familien legges grunnlaget for den enkeltes trygghet og personlighetsutvikling. En politikk som satser på å styrke familienes situasjon, vil også bidra til å gjøre storsamfunnet bedre å leve i og vil medvirke til å sikre den oppvoksende generasjon et trygt oppvekstmiljø. I de tilfeller hjemmet ikke makter å ivareta omsorgsoppgavene, har samfunnet en særlig plikt til å tilrettelegge ordninger som sikrer at alle barn og unge får fullverdige omsorgstilbud og gode oppvekstvilkår.

Disse medlemmer vil ha en familiepolitikk som bidrar til å styrke likestillingen i samfunnet, og gir kvinner og menn reelle muligheter til å delta på lik linje både i arbeids- og organisasjonsliv og i familieliv. Familiepolitikken må også ivareta de ensliges situasjon.

Disse medlemmer mener barnefamiliene skal ha en reell valgmulighet når det gjelder omsorgsform for barna. Valgfrihet forutsetter at barnefamiliene har økonomi til å velge omsorgsform, at de som ønsker det kan få barnehageplass og at det gis mulighet for fleksible arbeidstidsordninger.

Disse medlemmer viser til at kontantstøtten har gitt flere foreldre mulighet til å velge å arbeide hjemme på hel- eller deltid mens barna er små. Målet om barnehageplass til alle som ønsker det står fast og er nødvendig for at valgfriheten skal være reell.

Disse medlemmer vil understreke det viktige arbeid som gjøres av ulike frivillige organisasjoner. Gjennom budsjettavtalen med Arbeiderpartiet har disse medlemmer fått flertall for økte bevilgninger til barne- og ungdomsorganisasjonene og til andre organisasjoner bl.a. innen kultur, likestilling og familiesektoren. Bortfall av konjunkturavgiften betyr i tillegg at organisasjonene får reduserte kostnader sammenlignet med det opprinnelige budsjettforslaget fra Regjeringen.

Disse medlemmer vil fremheve at budsjettforliket også har gitt rom for å øke adopsjonsstøtten og bevilgningene til foreldreveiledning og samlivstiltak.

Disse medlemmer viser for øvrig til merknad i Budsjett-innst. S. I (2000-2001), kap. 9.3.

3.2.2.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg foreslår at ramme 2 settes til 32 504 228 635 kroner som er en økning i forhold til det som følger av Regjeringens forslag på 1 033 448 635 kroner.

Innenfor ramme 2 mener Fremskrittspartiet at inntektene skal settes til 20 704 000 kroner, som Regjeringens forslag, og at utgiftene skal settes til 32 524 932 635 kroner, som er en økning i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag på 1 033 448 635 kroner. Disse medlemmer mener at for at foreldre skal få reell valgfrihet må overføringene til barnefamiliene være nøytrale. Derfor må kontantstøtten og andre overføringer til barnefamiliene som barnetrygd, barnehagesubsidier og utgifter til fødselspenger og svangerskapspermisjon fordeles likt til alle med små barn. Disse medlemmer vil ikke redusere den økonomiske friheten for barnefamiliene ved å redusere barnetrygden slik Regjeringen foreslår.

Fremskrittspartiet foreslår også at kontantstøtten trappes opp, slik at også 4-åringer innlemmes i ordningen.

Disse medlemmer registrerer at Regjeringen ønsker å øke tilskuddet til barnehagene, uten tiltak som vil følge opp kontantstøtteavtalen om likestilling mellom private og offentlige barnehager.

Disse medlemmer anser situasjonen for de private barnehagene som uholdbar i forhold til de kommunale, og ønsker derfor en overgangsordning inntil intensjonene i kontantstøtteavtalen er innfridd.

3.2.2.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at rammeområde 2 bevilges med 31 969 952 000 kroner, som er 499 mill. kroner høyere enn det beløp som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at Høyres budsjett innebærer en styrking av barnefamilienes økonomi. Høyre foreslår å prisjustere barnetrygden, som innebærer en økning på 320 mill. kroner. Videre går Høyre inn for å øke statstilskuddet til barnehagene, med en netto påplussing på 200 mill. kroner.

Samtidig foreslår Høyre enkelte andre mindre bevilgningsendringer innenfor rammen, som samlet innebærer en netto reduksjon på 21 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 2 (2000-2001) for en nærmere gjennomgang av Høyres prioriteringer innenfor ramme 2.

3.2.2.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker det uverdige i at 70 000 barn lever i fattigdom i et av verdens rikeste land. Folkehelsa offentliggjorde i mai 2000 en ny rapport som dokumenterer dette. I barnefamilier med barn fra 0 til 6 år, hvor begge foreldre er arbeidsledige lever 68 pst. i fattigdom. For samme gruppe med barn i aldersgruppen 7 til 17 år er andelen 79 pst. I dagens Norge mottar 10 000 husstander sosialhjelp, derav 20 pst. enslige forsørgerne og 12 pst. par med barn.

Dette medlem vil påpeke at det derfor må vedtas et statsbudsjett med en profil der utjamning prioriteres, og som bidrar til en mer rettferdig fordeling av inntekt og levekår mellom sosiale grupper og generasjoner, i tråd med utjamningsmeldinga som Stortinget behandlet våren 2000.

For å løfte barn og deres foreldre ut av fattigdom vil Sosialistisk Venstreparti iverksette en tiltaksplan med konsekvenser for en rekke budsjettområder.

Dette medlem vil ha et samfunn hvor barn og unge ikke skal måtte leve i fattigdom i verdens rikeste land. Dette er situasjonen i dag, og det er en skam for Norge at vi ikke har klart å skape et velferdssamfunn som også ivaretar de svakeste. Framtida er å satse på barn og unge, og da må muligheten til en god oppvekst gjelde alle barn og unge. Ingen barn og unge i Norge skal behøve å få barndommen preget av en tilværelse i fattigdom.

Dette medlem vil ha et samfunn hvor fordelingspolitikk skal bringe oss nærmere rettferdig fordeling, både inntekts og levekårsmessig mellom sosiale grupper og generasjoner. Dette innebærer at hjelperne innenfor det offentlige må få de ressursene som skal til for å kunne yte reell hjelp. Styrking av kommuneøkonomien er en viktig del av dette.

Dette medlem vil påpeke at så vel ulikt nivå på stønad til livsopphold i forskjellige kommuner som lavt stønadsnivå bidrar til inntektsforskjeller og en nedverdigende behandling av personer med en vanskelig livssituasjon. Sosialhjelpsmottakerne tilhører den gruppen i det norske samfunn med absolutt lavest disponibel inntekt. I gruppen av sosialhjelpsmottakere er det også en stor gruppe barnefamilier, og dagens system bidrar til at 70 000 barn og unge lever i fattigdom i det norske samfunnet.

For å oppnå rettferdig fordeling mener dette medlem derfor at det må gjennomføres en sosialreform for normerte satser til livsopphold, som fastsetter dette som en rettighet i samsvar med velferdsstatens prinsipper. Det vil løfte denne gruppen økonomisk og i stor grad fjerne innslaget av vilkårlig behandling.

Dette medlem ønsker en normert minsteytelse til livsopphold basert på folketrygdens minstepensjon, for personer med behov for økonomisk sosialhjelp.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i forbindelse med behandlingen av utjamningsmeldinga våren 2000 fremmet forslag om å øke boligtilskuddet til Husbanken slik at det dekker finansiering av minst 3 000 flere allmennyttige utleieboliger pr. år utover dagens tilskudd.

Billige utleieboliger vil også gi barnefamilier med dårlig økonomi en mulighet til et botilbud som gir stabilitet, forutsigbarhet. Samtidig bidrar det til at en større del av familieøkonomien hver måned kan brukes til andre ting enn å betale for dyre og mange ganger dårlige boligtilbud. En sosial boligpolitikk er grunnleggende for å heve folk ut av fattigdom. Barnefamilier i akutt bolignød risikerer å havne på hospits. Dette er totalt uegnet for barn. Å sende bostedsløse barnefamilier på hospits er et overgrep, som straks må opphøre.

Dette medlem vil:

• – bevilge 641 mill. kroner til bygging av 3000 billige utleigeboliger

• – øke bostøtten med 60 mill. kroner

Dette medlem vil påpeke at mens hovedutfordringen i sysselsettingspolitikken før var å skape flere jobber, består den nå i å finne hender som kan ta de jobbene som trengs. Sosialistisk Venstreparti fremmer en egen sysselsettingspakke som skal bedre tilgangen på arbeidskraft. Vi ønsker bl.a. å benytte dagens store behov for arbeidskraft til å finne tiltak som kan få langtidsledige inn på arbeidsmarkedet igjen, enten direkte eller gjennom utdanning og kvalifiseringstiltak. Dette vil være et effektivt virkemiddel i kampen mot fattigdom.

Dette medlem mener det er viktig å forbedre stønadsordningene for enslige forsørgere, slik at de både skal kunne sikre familiens økonomi alene, og ha tid til omsorg for barn alene. Enslige forsørgere er ofte i klemme både økonomisk og tidsmessig i forhold til familier der begge foreldrene har den daglige omsorgen for barn. For kvinner som brått havner i en slik familiesituasjon, er det i dag vanskelig å legge om fremtidsplanene for å sikre nødvendig inntekt til å kunne forsørge sin familie, noe som også gjør det vanskelig å ta hensyn til barn i en skilsmissesituasjon.

Dette medlem mener det må gis mulighet til utdanningsstønad som gir enslige forsørgere reell mulighet til å forsørge familien. Slik ordningen nå er lagt opp gis kvinner stønad til å utdanne seg til lavtlønnsyrker. Utdanningsstønadsordningen må gi mulighet til utdanning på inntil 5 år.

Dette medlem vil sette av 15 mill. kroner neste år til utvidelse av denne ordningen.

Dette medlem viser til at det i dag er ulik praksis for barnefamilier som ved fødsel mottar engangsstønad ved nedkomst og som i kortere eller lengre tidsrom er avhengig av sosial stønad. En del kommuner regner også denne engangsstønaden inn som del av inntekt som legges til grunn for det beløp som gis i stønad til livsopphold. Alle familier som får barn har behov for en del utstyr og nyanskaffelser til barnet, og disse utgiftene vil være spesielt tunge å bære for de barnefamiliene som i utgangspunktet har svak økonomi. Hvis man regner inn engangsstønaden ved utregning av livsopphold gir man disse familiene liten mulighet til å gi barn det utstyr de faktisk trenger etter fødsel.

Dette medlem vil ha en forpliktende plan for fordeling av utgiftene til barnehage, som gjør at foreldrebetalingen reduseres til et nivå som gjør barnehageplass mulig for alle barn. For å nå et slik mål skisseres tidfestet plan for gjennomføring. Innen 2005 skal statstilskuddet til barnehageplass være 55 pst. Den kommunale andelen skal være minst 30 pst. Dette gir en foreldreandel begrenset oppad til 15 pst., noe som vil bringe oss på nivå med Sverige og Finland.

Dette medlem vil videreføre arbeidet med å skape tilgjengelige barnehageplasser for alle barn. Innen 2008 vil vi ha innført et system på linje med det man nå legger opp til i Sverige med foreldrebetaling på 1 150 kroner/3 pst. av brutto husholdningsinntekt.

Dette medlem vil fjerne ordningen med kontantstøtte, og bruke midlene som bindes opp i denne ordningen til å styrke barnehagene og senke foreldrebetalingen.

Dette medlem styrker driftstilskuddet til barnehagene med 179,7 mill. kroner som bl.a. skal gå til reduksjon av foreldrebetalingen.

Dette medlem vil påpeke at fattige barn og unge settes utenfor fellesskapet med andre barn og unge, fordi de ikke har råd til å betale kontingenter for å drive idrett og være med på idrettsturneringer, gå på kino med kamerater eller reise på leirskole sammen med klassen. Det økte kjøpepresset mot barn og unge bidrar også etter dette medlems mening til å ytterligere synliggjøre de økte forskjellene, og det må settes større fokus på dette presset som både barn, unge og deres foreldre utsettes for.

Det er viktig at offentlige myndigheter gir de frivillige organisasjonene gode levekår, slik at de kan fungere i mangfold og som en ressurs både for barn og unge og for voksne. Når overføringene til kommunene er så svake som de er i dag, må kommunene selv gjøre kutt i sine tilbud, og meldinger fra kommunene viser at kutt skjer i tilbud til barn og unge og i kulturtilbud.

Dette medlem vil påpeke at barnevernet har sterkt behov for en styrking, både ressurs- og personellmessig, for å kunne drive et helhetlig arbeid. Dette arbeidet må drives både på forebyggingssiden og i forhold til barn og ungdom som allerede har problemer. Barnevernet skal fungere til barn og ungdoms beste. Vi ser at barnevernet, særlig i de større byene, sliter med mange problemer, både i forhold til tiltak og personellmangel. Barn og unge som kommer inn under barnevernet er hjelpetrengende og må aldri bli offer for ressursmangel eller manglende kapasitet til å iverksette tiltak.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti har foreslått en egen nasjonal handlingsplan for barnevernet.

Dette medlem vil øke bevilgningen til tiltak i barne- og ungdomsvernet med 30 mill. kroner.

Dette medlem vil påpeke at fritidsaktiviteter, kultur og frivillige organisasjoner er viktige for barn og ungdom. Det er viktig å legge til rette for at ungdom kan få anledning til å utvikle ansvarlighet og sjøltillit gjennom tiltak som de sjøl deltar i og styrer, uten at dette nødvendigvis skal bidra til å løse bestemte problemer. I tillegg til å styrke nettverk mellom unge mennesker, kan dette bidra til at de unge i får være med på å utforme sin egen hverdag og sitt nærmiljø, og det er viktig i seg sjøl.

Men dette medlem understreker at det også er viktig å ta på alvor de problemer vi særlig tydelig ser i de større bysamfunnene, knyttet til vold og rusbruk. Vi mener det bør settes i gang målrettede tiltak i et samarbeid mellom barn og ungdom og utekontakt, politi, miljøarbeidere og annet nettverk i bydelene.

Dette medlem vil bevilge 10 mill. kroner ekstra til ungdomstiltak i større bysamfunn, styrke barne- og ungdomsorganisasjonene med 15 mill. kroner, styrke frivillig barne- og ungdomsarbeid på lokalplan med 18,5 mill. kroner og styrke ungdomstiltak i distriktene med 5 mill. kroner.

Dette medlem foreslår at rammeområde 2 bevilges med 30 604 810 000 kroner som er en reduksjon på 866 mill. kroner i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2000-2001) med tilleggsproposisjon.

3.2.2.2.5 Merknader fra komiteens medlem representanten Steinar Bastesen

Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen støtter i hovedsak Regjeringens rammeforslag.

Dette medlem ønsker likevel en sterkere satsing for å bremse fraflyttingen fra distriktene. Dette medlem mener at en ikke bare kan bruke strukturelle virkemidler i satsingen på å bremse fraflyttingen, men også satse på kulturelt og holdningsskapende arbeide. Dette medlem vil derfor senere foreslå at det avsettes 35,0 mill. kroner mer til ungdomssatsing under kap. 857. Hvorav 5 mill. kroner til barne- og ungdomstiltak i distriktene.

Dette medlem støtter også Sosialistisk Venstrepartis forslag til økt bevilgning til barnehager og barnevernet, med henholdsvis 179,7 mill. kroner over kap. 856 og 30 mill. kroner over kap. 854.

Dette medlem støtter også påplussinger innenfor denne rammen som kom som et resultat av forliket mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene.

Dette medlem foreslår en utgiftsramme på 31 745 684 000 kroner og en inntektsramme på 20 704 000 kroner. Netto rammeforslag er 31 724 980 000 kroner, som er en økning på 254 200 000 kroner i forhold til det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.2.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 2

Tabell 3.4

Forslag til netto rammesum for rammeområde 2 (Familie og forbruker) (alle tall i 1 000 kr)

3.2.3 Rammeområde 3 (Kultur), under familie-, kultur- og administrasjonskomiteen

3.2.3.1 Sammendrag

Tabell 3.5

Budsjettkapitler i rammeområde 3 (Kultur), under familie-, kultur- og administrasjonskomiteen med forslag til bevilgning i St.prp. nr. 1 (2000-2001) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 1 og 9 (2000-2001)

3.2.3.2 Pressestøtte kap. 335 post 76

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til de respektive opplegg for rammeområde 3 nedenfor og til at det i alle opplegg er lagt inn økning under kap. 335 Pressestøtte post 7.6 Tilskudd til ymse publikasjoner økes med 3,4 mill. kroner. Økningen dekkes over kap. 2309 post 1, jf. rammeområde 20.

3.2..3.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, jf. avsnitt 3.1.2.1.1, innebærer flere konkrete økninger og reduksjoner på utgiftssiden, som også påvirker bevilgningsforslaget på denne rammen.

Flertallet fører opp netto 1 986 250 000 kroner under dette rammeområdet, som innebærer en økning på 72 400 000 kroner i forhold til det som følger av Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at kulturpolitikken er viktig for den enkeltes livskvalitet og identitet. Den enkeltes egenart formes i våre kulturelle omgivelser, og er viktig for mangfoldet i samfunnet. Kulturen er med på å ivareta verdier og normer, som er viktige for at samfunnsstrukturene skal holde sammen. Disse medlemmer mener at i en tid der globalisering og individualisering gir oss muligheter til å utøve vår egenart, kan man ikke utelukke at mulighetene globaliseringen gir, også vil kunne utøve en trussel mot de fellesskapsverdier som er skapt gjennom generasjoner. Her vil språk og kultur sammen gi rom for mangfoldet, samtidig som det knytter oss sammen.

Disse medlemmer mener derfor at Regjeringen satser riktig når man forbereder tiltaket "kulturell skolesekk". Å gi barn i en tidlig alder kunnskap om og kontakt med kulturens mangfold, vil kunne øke kulturens posisjon i Norge på lang sikt. Dette vil igjen styrke identiteten og fellesskapet.

Disse medlemmer mener at den teknologiske utviklingen fordrer store utfordringer i det å gi alle en reel mulighet på tilgang til bl.a. internett. Derfor mener disse medlemmerat Regjeringens satsing på bredbåndstilknytning til bibliotekene vil være et viktig virkemiddel.

Disse medlemmer er opptatt av å understreke viktigheten av å ha et sterkt og uavhengig filmmiljø i Norge, som kan ivareta et kunstneriske mangfold og ikke bare rent kommersiellehensyn. Det er derfor med glede at disse medlemmer registrerer Regjeringens økning på filmbudsjettet.

Disse medlemmer vil peke på viktigheten av å ha en mangfoldig presse. I denne sammenheng er pressestøtten et viktig virkemiddel. Derfor er Regjeringens økning av denne nødvendig for å opprettholde mangfoldet og de målsetninger vi har om en fri og uavhengig presse.

Disse medlemmer er av den oppfatning at idretten er og skal være en viktig del av vår kultur. En god livskvalitet er avhengig av en god helse, og i denne sammenheng vil idretten være et viktig virkemiddel. Det viser seg dessverre at mange i alt for tidlig alder faller utenfor den organiserte idretten. Derfor er disse medlemmer av den oppfatning at man må satse spesielt på barn og ungdom, og gi denne gruppen en spesiell oppmerksomhet. Disse medlemmer er opptatt av at antidopingarbeidet fortsetter. Både bruk, salg og produksjon av dopingpreparater bør forbys.

Disse medlemmer viser for øvrig til at budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre innebærer flere konkrete økninger og reduksjoner på utgiftssiden som også påvirker bevilgningsforslaget på denne rammen.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil understreke kulturens betydning for den enkeltes livskvalitet og for utviklingen av fellesskapet. Kunsten og kulturen bidrar til å gi oss visjoner og utløser kreativitet. Investering i kunst og kultur er derfor en investering i et nyskapende samfunn. Det er en målsetning for disse medlemmer å gi alle mulighet til sjøl å delta i kulturelle aktiviteter og å oppleve kunst og kultur av høy kvalitet. Det er derfor nødvendig å styrke de nasjonale kunst- og kulturinstitusjonene, samt sikre rammebetingelser for økt kulturell egenaktivitet og kulturformidling i alle deler av landet.

Dette betinger, etter disse medlemmers oppfatning, en fortsatt opptrapping av bevilgningene til kultursektoren slik sentrumsregjeringen la opp til. Disse medlemmer viser til at en av de viktigste forutsetningene for bruken av kulturtilbud er tilgjengelighet. En rekke kulturbruksundersøkelser fastslår at kulturtilbudet i byene er langt større enn tilbudet i distriktene. I tråd med sentrumsregjeringens bevisste prioritering for å bedre tilgjengeligheten for alle grupper, og å stimulere til økt mangfold, foreslår disse medlemmer en "Kulturpakke" som innebærer en økning av kulturbudsjettet med 75 mill. kroner utover Regjeringens budsjettforslag. Innenfor denne satsingen vil disse medlemmer spesielt prioritere midler til kulturelle møteplasser, legge til rette for økt formidling av kulturarven, styrke tiltak som fremmer nyskapende virksomhet innen flere genre, samt øke bevilgningene til kulturtiltak for barn og unge.

I et samfunn i stadig endring, gir møte med kunst og kultur viktige referanserammer for kulturell innsikt, forankring i egen kultur og derigjennom grunnlag for respekt for ulike kulturelle uttrykksformer. Disse medlemmer mener det er en viktig oppgave å gi elever i grunn- og videregående skole mulighet til å glede seg over kunst og kultur. Disse medlemmer vil at alle elever gis anledning til selv å utforske de kunstneriske uttrykkene og å oppleve kultur av høy kvalitet i tråd med Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen. Etter disse medlemmers oppfatning betinger dette først og fremst at kommunene som skoleeiere gis økonomiske rammebetingelser som setter dem i stand til å oppfylle sine forpliktelser på dette området. En styrket kommuneøkonomi vil sette både kommuner og fylkeskommuner i stand til å realisere sine egne ideer og prosjekter for økt kulturformidling. Samtidig ønsker disse medlemmer å styrke det sentrale virkemiddelapparatet og tiltak som tilbyr formidling av kultur til barn og unge.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av det arbeid som utføres av frivillige lag og organisasjoner og viser i den forbindelse til St.meld. nr. 44 (1997-1998) og Innst. S. nr. 101 (1998-1999) der sentrumsregjeringen fikk gjennomslag for en ny tilskuddsordning for lokalt medlemsbasert virke blant barn og unge innen kultur og idrett. Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom sentrumspartiene og Arbeiderpartiet hvor det har blitt flertall for å øke bevilgningene til frivillige organisasjoner innen kulturområdet.

Disse medlemmer viser for øvrig til merknad i Budsjett-innst. S. I (2000-2001), kap. 9.3.

3.2.3.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg foreslår at ramme 3 settes til 1 094 780 000 kroner som er en reduksjon i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag på 819 070 000 kroner. Innenfor ramme 3 mener Fremskrittspartiet at inntektene skal settes til 1 785 773 000 kroner, som i Regjeringens opplegg, og at utgiftene skal settes til 2 880 553 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til det som følger av Regjeringens forslag på 819 070 000 kroner.

Disse i medlemmer ønsker at kulturen i størst mulig grad skal være fri for politisk styring. Kultur må være basert på frivillighet og personlig engasjement, slik at enkeltmennesker med fantasi og kreativitet kan skape noe nytt. Statens rolle bør være begrenset til å opprettholde den rettslige ramme for individets egne valg.

Disse medlemmer ønsker at en større del av den offentlige støtten skal gå mer direkte til de som skal bruke pengene, og vil prioritere barn og unge.

Disse medlemmer mener at frivillige organisasjoner mye mer målrettet og riktig kan foreta fordeling av de statlige kulturmidler til alles beste og slik at forskjellsbehandling av forskjellige former for kulturelle ytringer blir redusert. Det er ingen prinsipielle forskjeller mellom en rocke konsert, en operaforestilling eller en countryfestival.

Disse medlemmer vil generelt bruke kulturpenger på noen nasjonalt viktige bygg og tiltak, og for øvrig prioritere breddekultur, særlig for barn og unge, fremfor finkultur.

3.2.3.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at rammeområde 3 bevilges med 1 547 291 000 kroner, som er 367 mill. kroner lavere enn det beløp som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at Høyre innenfor ramme 3 går inn for å fjerne ordningen med pressestøtte, som gir en innsparing på 235 mill. kroner. Videre foreslår Høyre lavere bevilgninger enn Regjeringen til film- og medieformål, kunstnerformål, allmenne kulturformål, Lotteritilsynet og til Kulturdepartementet på til sammen 132 mill. kroner, i tråd med Høyres mål om en mer effektiv offentlig forvaltning og behovet for en klar prioritering av det offentliges kjerneoppgaver.

Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 2 (2000-2001) for en nærmere gjennomgang av Høyres prioriteringer innenfor ramme 3.

3.2.3.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker at kultur og kunst gjør samfunnet rikere på opplevelser og utfordringer som gir oss muligheter til å utvikle skapende evner og identitet. Et nysgjerrig, kreativt og skapende menneske er et sentralt suksesskriterium for å kunne skape et samfunn med variasjon, nytenking, toleranse og plass til utfoldelse. Kunst og kultur må være en sentral del av morgendagens grønne kunnskapssamfunn. I det perspektivet er det særlig viktig å gi barn og unge muligheter til å være aktive deltakere i kunst og kulturytringer. På alle kunstfelt er samarbeid og kontakt mellom skole og kulturliv viktig for å sikre barn og unge en "kulturell bagasje". Det er en utfordring å sikre ungdom bedre muligheter til utfoldelse og opplevelser innenfor egne kulturuttrykk. Dette medlem mener det må gjøres mulig for aldersgruppene å skape og oppleve kunst og kultur sammen.

Dette medlemvil peke på at kunst og kulturytringer kan gi oss nye måter å forstå verden omkring oss, og til å stille spørsmål ved utviklinga. Kunst og kultur har en viktig rolle som buffer mot kommersiell enfold og forflatning. Det er derfor viktig å gi bedre rom for nyskapende kunst og det frie kulturlivet, enn det som ligger i budsjettforslaget fra Regjeringa. Trange budsjett og økende krav til egeninntekter og lønnsomhet kan true mangfoldet i kulturlivet og hindre nyskaping. Dette medlemvil gjennom økte bevilgninger arbeide for at kunstnere og kulturarbeidere får større armslag. Offentlig sektor - stat, kommuner og fylkeskommuner - har et særskilt ansvar for å gi kunstnere oppdrag

Dette medlem mener det er viktig å styrke det internasjonale kulturarbeidet og skape møteplasser mellom ulike kulturer i Norge. Det flerkulturelle møtet vil bidra til nye og verdifulle impulser, til å utvikle kulturlivet i Norge og vil motvirke fremmedfrykt og rasisme. Dette medlemvil satse mer offensivt på presentasjon av utenlandsk kunst og kultur i Norge og norsk kunst og kultur i utlandet.

Dette medlem mener at kunst og kultur gir muligheter til å delta i fellesskap som fremmer livskvalitet. Kunst og kultur gir grobunn for arbeidsplasser i bygd og by. Satsing på kunst og kultur er derfor viktig for bevaring og gjenskaping av livskraftige lokalmiljø. Sammen med en bedret kommuneøkonomi kan økte rammer på kulturbudsjettet bidra til kulturell nyskaping. Levende kulturmiljøer over hele landet er en viktig forutsetning for levedyktige distrikter. Dette medlem vil sikre forutsetningene for at kunst og kultur kan formidles, oppleves og skapes i hele landet. Dette medlem vil derfor opprettholde statsstøtten til Den Norske Kulturbåten A/S (Innvik) slik at Norges flytende kulturhus kan bevares

Dette medlem understreker at kulturlivet trenger mer enn rosende ord i festtaler. For å få til et nødvendig løft mener dette medlem at bevilgningene til kulturområdet må økes til 1 pst. av statsbudsjettet.

Dette medlemvil peke på lokalavisenes-, nr. 2-avisenes- og de riksdekkende meningsbærende avisenes betydning for en levende samfunnsdebatt, som lokale møtesteder for meningsutveksling, og som informasjonsbærere om lokalt og nasjonalt kulturliv. Dette medlem vil sikre en uavhengig medieforskning . Dette medlem vil foreslå at pressestøtten bringes opp på 1997-nivå.

Dette medlem foreslår at ramme 3 settes til 2 217 250 000 kroner, som er en økning på 303,4 mill. kroner i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2000-2001) med tilleggsproposisjon.

3.2.3.2.5 Merknader fra komiteens medlem representanten Steinar Bastesen

Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen viser til at kultursektoren har vært lavt prioritert i mange år. Dette medlem ønsker en større satsing.

Dette medlem støtter påplussingene som kom fremmes i forbindelse med forliket mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene innenfor denne rammen.

Dette medlem viser til at Fiskeindustrimuseet ennå ikke er tildelt status som nasjonalt anlegg. Dette medlem mener at en av de største næringene i landet og en av de næringsgrenene som har lengst tradisjoner å vise til, bør få høyere anseelse. Dette medlem vil senere foreslår at kap. 328 økes med 5 mill. kroner til dette formålet, totalt fremmes økning i dette kapittel med 14 mill. kroner.

Dette medlem ønsker å opprettholde statsstøtten til Den Norske Kulturbåten A/S (Innvik).

Dette medlem foreslår at utgiftsrammen settes til 3 779 630 000 kroner, som er 85 000 000 kroner høyere en Regjeringens forslag. Inntektsrammen settes til 1 785 773 000 kroner, som er det samme som det som følger av Regjeringens forslag. Dette medlem foreslår derfor at rammeområde 3 bevilges med 1 993 857 000 kroner.

3.2.3.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 3

Tabell 3.6

Forslag til netto rammesum for rammeområde 3 (Kultur) (alle tall i 1 000 kr)

3.2.4 Rammeområde 4 (Utenriks), under utenrikskomiteen

3.2.4.1 Sammendrag

Tabell 3.7

Budsjettkapitler i rammeområde 4 (Utenriks), under utenrikskomiteen med forslag til bevilgning i St.prp. nr. 1 (2000-2001) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 6 (2000-2001)

3.2.4.2 Komiteens merknader

3.2.4.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til budsjettavtalen, jf. avsnitt 3.1.2.1.1, hvor det går frem at forskyvning i innbetalingene til låne- og tilskuddsordningen under EØS-avtalen medfører en innsparing på 241 mill. kroner i år 2001. Av denne grunn fremmer flertallet forslag om å bevilge rammeområde 4 med 14 894 308 000 kroner, som er 241 000 000 kroner mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Flertallet viser til at det er flertall for en bevilgning på 5 000 000 kroner til opprettelse av et Nasjonalt senter for menneskerettigheter. Dette er et viktig bidrag til Norges arbeid med menneskerettigheter og vil styrke norsk kompetanse på dette viktige område.

Flertallet går også inn for å få utredet utviklingsfond som kan brukes til nærmere bestemte bistandsformål i fattige utviklingsland.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til St.prp. nr. 1 (2000-2001) fra Utenriksdepartementet. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen øker støtten til Sentral- og Øst-Europa med 60 pst., til totalt 369,9 mill. kroner. Samtidig videreføres ekstrainnsatsen for Balkan med 700 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at Regjeringen med dette forslaget holder løftene om sterkere innsats, spesielt for Russland, gjennom bl.a. utvidet prosjektsamarbeid i nordområdet og styrket arbeid for atomsikkerhet. Disse medlemmer har merket seg at det prioriteres bekjempelse av smittsomme sykdommer i våre nærområder i Øst. Blant annet er 20 mill. kroner avsatt til en slik handlingsplan i Østersjø-regionen. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen tar et aktivt medansvar for den stabilitetspolitikken utvidelsen av EU innebærer, og at 9,5 mill. kroner er avsatt til tiltak overfor søkerlandene.

Disse medlemmer viser til Regjeringens satsing på utenrikskultur og til bevilgningen til internasjonale presse, kultur- og informasjonsformål som øker med 5 mill. kroner til 56 mill. kroner. Økningen utgjør 10 pst. i forhold til inneværende års budsjett, og er den første vesentlige opptrapping på feltet siden 1994.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen øker bistandsbudsjettet med vel 1,5 mrd. kroner, eller 14,1 pst. Barna settes i sentrum og innsatsen øker for å gi de aller fattigste håp for framtiden og en tryggere oppvekst. Disse medlemmer viser særlig til innsatsen mot hiv/aids samt det globale vaksineprogrammet for barn, som eksempler på god, langsiktig støtte til de fattigste. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen skjerper kravene til mottakerlandene betraktelig, for i enda større grad å sikre at bistanden faktisk kommer de fattigste til gode.

Disse medlemmer viser for øvrig til at budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre innebærer en bevilgning på 5 000 000 kroner til opprettelse av et nasjonalt senter for menneskerettigheter.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterparitet og Venstre vil framheve at budsjettet sikrer økt innsats for internasjonal solidaritet. Gjennom arbeid for demokrati og menneskerettigheter, fattigdomsbekjempelse og miljøvern bidrar Norge til å sikre menneskeverdet og en mer bærekraftig utvikling. Ved siden av innsatsen for disse grunnleggende verdier og mål, må utenrikstjenesten ivareta norske interesser og ta hånd om de nye oppgaver som følger av Norges medlemskap i FNs sikkerhetsråd.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen fastholder målet om en opptrapping av bistanden til 1 pst. av BNI, selv om budsjettforslaget for 2001 innebærer ODA-godkjent bistand også neste år utgjør 0,89 pst. av forventet BNI.

Disse medlemmer vil understreke at budsjettet for 2001 gis rom for økt engasjement i Norges nærområder, f.eks. i Nordvest-Russland og Baltikum. Gjennom et bedre miljø- og atomsikkerhetsarbeidet med Russland, kan en redusere faren for ulykker som kan ramme befolkningen i våre naboland så vel som i Norge.

Disse medlemmer viser for øvrig til merknad i Budsjett-innst. S. I (2000-2001), kap. 9.3.

3.2.4.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg foreslår at ramme 4 settes til 7 930 621 000 kroner som er en reduksjon i forhold til det som følger av Regjeringens forslag på 7 204 687 000 kroner. Innenfor ramme 4 mener Fremskrittspartiet at inntektene skal settes til 52 515 000 kroner, som i Regjeringens opplegg, og at utgiftene skal settes til 7 983 136 000 som er en reduksjon i forhold til det beløp som følger av Regjeringens opplegg på 7 204 687 000 kroner.

Disse medlemmer foreslår betydelige reduksjoner i statens utgifter til utviklingshjelp, og mener at bistand først og fremst bør være en oppgave for hver enkelt, som kan bestemme hvor pengene skal gå i henhold til egne prioriteringer, og tillit til den enkelte hjelpeorganisasjon.

Disse medlemmer er oppmerksom på at betydelige deler av verdens befolkning lever i fattigdom og nød, men vil peke på at dette i første rekke skyldes interne kultur og fordelingsproblemer. Det er særlig i ettpartistater som har vært styrt av en privilegert maktelite, støttet av det militære, politiet og et korrupt byråkrati, og ofte, i hvert fall indirekte, finansiert av u-hjelpsmidler. Mange utviklingsland har en sentralisert styringsmodell som er uforenlig med markedsøkonomisk produksjonsprosesser som stimulerer til innsats og gir vekst i nasjonen.

Disse medlemmer vil særlig peke på at makteliten i u-land har presset prisene på landbruksprodukter til et nivå som innebærer utbytting av bøndene, og fører til stagnasjon i matvareproduksjonen. Vestlig bistand har ofte ført til at tradisjonelt landbruk er erstattet av en "moderne" landbruksproduksjon som ikke er i harmoni med miljøet.

Disse medlemmer mener at det viktigste for å sikre en positiv utvikling i de fleste u-land er å fjerne handelshindringer, særlig på landbruksvarer, hvor mange u-land har konkurransemessige fortrinn.

Disse medlemmer mener at både u-hjelpsmidler og store lån til u-land i første rekke har gitt muligheter for autoritære og korrupte regimer til å finansiere undertrykkelse av eget folk, og at lite av pengene har kommet befolkningen til gode. Ellers har u-hjelpen stort sett vært preget av store prestisjeprosjekter som landene selv ikke har vært i stand til å drive eller vedlikeholde, eller av store monopolprosjekter som har revet bort grunnlaget for småbedrifter og enkeltmannsbedrifter.

3.2.4.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at rammeområde 4 bevilges med 12 321 724 000 kroner, som er 2 814 mill. kroner lavere enn det beløp som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at Høyres forslag til bevilgning for ramme 4 innebærer et sterkere fokus på resultatoppnåelse fremfor målsettinger om bevilgningssummer i prosent av brutto nasjonalinntekt. Høyre går derfor inn for redusert direkte bistand, kombinert med fjerning av importbarrierene som u-landene møter på bl.a. tekstil og landbruksvarer.

Disse medlemmer støtter samtidig forlikets reduksjon på 241 mill. kroner til låne- og tilskuddsordninger under EØS-avtalen.

Disse medlemmer viser til at Høyre samtidig prioriterer handlingsprogrammet for Øst-Europa og atomsikkerhet i nordområdene, samt støtte til Europaprogrammet og støtte til frivillige organisasjoners informasjonsarbeid innenfor EØS-samarbeidet.

Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 3 (2000-2001) for en nærmere gjennomgang av Høyres prioriteringer innenfor ramme 4.

3.2.4.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at Norge har råd til solidaritet. Det store flertallet av økonomer, politikere og næringslivsledere er enige om at Norge på den ene siden har enorme inntekter men at vi på den andre siden ikke kan bruke så mye av disse inntektene i Norge. Dette har ført til en debatt om det "problemet" det medfører at vi ikke kan spytte mer penger inn i norsk økonomi. For dette medlem innebærer dette en mulighet - en mulighet til å investere penger i de deler av verden som trenger dette mest sårt.

Dette medlem går inn for å sette av 5 mrd. kroner fra oljefondet i et solidaritetsfond som skal investere i næringsvirksomhet i de fattigste delene av verden. Dette fondet skal først og fremst gå til investeringer i de 48 såkalte MUL-landene; det vil si de minst utviklede landene i verden. Storparten av disse ligger i Afrika, men også noen øystater og land i Asia er i denne gruppen. Det er en hovedutfordring å øke strømmen av privat kapital til de fattigste landene i verden. I dag er den private kapitalstrømmen fra nord til sør 5 ganger så stor som bistanden. Likevel er disse tallene ørsmå i forhold til samlede kapitalbevegelser over landegrensene. Norge er - gjennom oljefondet - i ferd med å bli en betydelig aktør på det internasjonale finansmarkedet. Hvordan oljefondet blir investert er et politisk spørsmål, av interesse for alle i Norge som har del i denne formuen. Dette medlem vil at Norge skal bruke en del av denne formuen til investeringer i de fattigste landene i verden gjennom et solidaritetsfond.

Dette medlem er positiv til den økningen i bistandsbudsjettet som Regjeringen har lagt opp til. Det bør likevel understrekes at det er viktig å følge FNs anbefaling om at 1 pst. av BNI skal gå til utviklingshjelp. Dette medlem foreslår derfor en økning på bistandsbudsjettet for at vi skal nærme oss denne målsetningen.

Dette medlem er kritisk til at utgifter til flyktningar sitt opphold i Norge og tilbakevending til hjemlandet skal dekkes inn over bistandsbudsjettet. Disse bør dekkes inn over kommunaldepartementet sitt budsjett. Denne posten er økt kraftig i dette budsjettet, noe som er en oppfølging av den politikken sentrumsregjeringa stod for. Dette medlem vil nå begynne en utvikling i motsett retning. Vi overfører 250 mill. kroner av disse utgiftene til Kommunaldepartementet, penger som dermed kan brukes direkte til bistand.

Dette medlem vil peke på at u-landene sin gjeld til vestlige land og de internasjonale finansinstitusjonene er en hindring for å skape en bedre økonomisk utvikling i disse landene. Bistand til utviklingsland mister noe av effekten dersom den går til å nedbetale allerede eksisterende gjeld. Det bør derfor settes fortgang i arbeidet med å slette u-landene sin gjeld. Dette medlem mener at gjeldslettetiltak også bør settes i verk overfor mange såkalte mellominntektsland, og at bevilgningen til dette arbeidet bør økes med 150 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Afrika er det uten sammenligning minst utviklede kontinentet. Det er derfor kritikkverdig at Regjeringen velger å kutte i den direkte bistanden til Afrika. Dette medlem støtter avviklingen av Zimbabwe som hovedsamarbeidsland, men mener at kuttet burde kommet annen bistand til Afrika til gode. Det er store behov både i andre hovedsamarbeidsland og innen humanitær nødhjelp.

Dette medlem vil peke på at klimaendringene er en overordnet global utfordring som alle land må bidra til å løse. Dette medlem foreslår derfor en økning til tiltak som er rettet mot å hindre utslipp av klimagasser. En bedre forvaltning av naturressursene er også en prioritert miljøutfordring som det er ønskelig å øke bevilgningene til. Til sammen foreslår dette medlem å bruke 100 mill. kroner ekstra på internasjonalt miljøarbeid.

Dette medlem viser til at Regjeringen legger opp til en endring av bistanden til Kosovo i form av redusert støtte til humanitær hjelp og økt satsing på institusjonsbygging. Dette medlem er enig i støtten til institusjonsbygging for demokrati og rettssikkerhet, men mener at Regjeringen trapper ned den humanitære bistanden for raskt. Det er fortsatt stort behov for midler til bl.a. husbygging. Dette medlem ønsker også at det skal gjøres mer for kvinner i Kosovo som er rammet av systematisk voldtekt som del av den serbiske krigføringen. Dette har rammet mange kvinner og barna deres, og de har i liten grad fått hjelp.

Dette medlem foreslår at bevilgningene til rammeområde 4 blir satt til 15 472 975 000 kroner, en økning på 338 mill. kroner i forhold til det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.4.2.5 Merknader fra komiteens medlem representanten Steinar Bastesen

Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen støtter i all hovedsak rammeforslag som fremmes av Arbeiderpartiet og sentrumspartiene, men slutter seg til Høyres forslag når det gjelder nivået på bevilgningene til bistanden og satsingen på omstillingstiltak i Sentral- og Øst-Europa og bevilgningen til atomsikkerheten i Nordvest-Russland.

Dette medlem vil videre peke på de store problemene veksten i sjøpattedyrbestandene de siste årene skaper for kystbefolkningen. Dette medlem har flere ganger pekt på at informasjonsarbeidet vedrørende kval- og selfangst er viktig for å få aksept for eksport av produkter fra disse dyrene i andre land. Dette medlem har derfor flere ganger foreslått at bevilgningene til informasjonsarbeidet vedrørende fangst av sjøpattedyr skulle økes. Dette medlem mener derfor det er gledelig at Fremskrittspartiet i sitt utenriksbudsjett fokuserer på dette spørsmålet og foreslår 50 000 000 kroner i bevilgning til dette formål. Dette medlem vil foreslå at det opprettes en egen post under kap. 101 Utenriksstasjonene for utenlands informasjonsarbeid og at det bevilges 50 000 000 kroner til denne posten.

Dette medlem foreslår en utgiftsramme på 12 674 823 000 kroner, som er 2 513 000 kroner lavere enn Regjeringens forslag, og en inntektsramme på 52 515 000 kroner, som er lik Regjeringens forslag. Netto rammeforslag er etter dette på 12 629 308 000 kroner.

3.2.4.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 4

Tabell 3.8

Forslag til netto rammesum for rammeområde 4 (Utenriks) (alle tall i 1 000 kr)

3.2.5 Rammeområde 5 (Justis), under justiskomiteen

3.2.5.1 Sammendrag

Tabell 3.9

Budsjettkapitler i rammeområde 5 (Justis), under justiskomiteen med forslag til bevilgning i St.prp. nr. 1 (2000-2001) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 2 (2000-2001)

3.2.5.2 Komiteens merknader

3.2.5.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, foreslår at rammeområde 5 bevilges med 9 305 721 000 kroner, som er 8 500 000 kroner høyere enn det som følger av Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet har som målsetting å ivareta folks trygghet for frihet fra overgrep, så vel som frihet fra frykt. Et samfunn med rettferdighet og trygghet forebygger og demper sosiale og etniske motsetninger, vold og kriminalitet.

Disse medlemmer mener til at kriminalitet må bekjempes etter to hovedstrategier; forebygging av kriminalitet og rask reaksjon på kriminelle handlinger. I kriminalitetsbekjempelsen er årsaker og virkemidler sammensatte og kompliserte. Det finnes ingen enkle løsninger. God kriminalpolitikk krever at søkelyset rettes både mot det ansvaret den enkelte har for egne handlinger, og mot de forhold i samfunnet som innvirker på kriminalitetsutviklingen. Kampen mot kriminalitet kan ikke alene føres innenfor de rammer justissektoren råder over, men krever en helhetlig politikk som gir like muligheter for utdanning og arbeid til alle, sosial trygghet og små forskjeller mellom folk. I arbeidet for trygghet og rettssikkerhet utgjør politi- og lensmannsetaten, domstoler og kriminalomsorgen en kjede der alle ledd krever oppfølging. Videre må samarbeidet med andre sektorer og frivillige organisasjoner stå sentralt.

Disse medlemmer viser til at samfunnet både har et ansvar for å søke å sikre individet mot overgrep og et ansvar for å bidra til å reparere skadene der overgrep har funnet sted. Det er et samfunnsansvar å hjelpe dem som blir utsatt for kriminalitet. På denne bakgrunn har regjeringen Stoltenberg fremmet forslag for Stortinget om å lovfeste ordningen med voldsoffererstatning fra staten, jf. Ot.prp. nr. 4 (2000-2001), samt å øke den maksimale erstatningsutbetalingen per skadetilfelle fra 200 000 kroner til 1 000 000 kroner. Disse medlemmer viser videre til at ingen skal lide rettstap på grunn av manglende økonomisk evne. Økonomiske, sosiale og geografiske forskjeller bør ikke være avgjørende for enkeltmenneskers muligheter for å få juridisk bistand og informasjon om sine rettigheter. På denne bakgrunn foreslår regjeringen Stoltenberg i St.prp. nr. 1 (2000-2001) å heve inntektsgrensene for å få fri rettshjelp fra dagens 150 000 kroner/170 000 kroner til 200 000 kroner/210 000 kroner.

Kriminalitet kan i noen grad forklares ut fra samfunnsmessige forhold, men ikke forsvares med dette. Disse medlemmer mener at den enkeltes behov for trygghet, lov og orden må imøtekommes. Politiet har her en svært viktig oppgave, og har derfor de senere år blitt tilført store ressurser. Dette gir et godt grunnlag for at etaten blir enda bedre i stand til å forebygge og bekjempe kriminalitet. Arbeiderpartiet vil styrke denne innsatsen ytterligere.

For å styrke rettssikkerheten legger disse medlemmer vekt på å få en hurtigere straffesaksbehandling, herunder domsavsigelse og iverksetting av straff. En hurtigere straffesaksavvikling må særlig tilstrebes i saker der unge er tiltalt. Arbeidet for å hindre tilbakefall er mest effektivt når det ikke går for lang tid fra kriminell handling begås, til domsavsigelse og rehabilitering igangsettes. En hurtigere saksavvikling er også viktig for å unngå en oppsamling av straffbare forhold og en straffeutmåling i strid med den alminnelige rettsoppfatning.

Disse medlemmer legger vekt på at kriminalomsorgen må sikres ressurser til å ivareta sine oppgaver knyttet til straffeavvikling, rehabilitering og ettervern. Arbeidet med å hindre tilbakefall blant dem som allerede har utviklet en kriminell løpebane, understrekes. I dette arbeidet må en ha særlig fokus på innholdet i soningen. Arbeiderpartiet vil styrke denne innsatsen ytterligere.

Disse medlemmer viser for øvrig til at budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre innebærer flere konkrete økninger og reduksjoner på utgiftssiden som også påvirker bevilgningsforslaget på denne rammen.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at en gjennom avtalen med Arbeiderpartiet har fått flertall for viktige bevilgningsforslag innenfor justissektoren. Det settes av 31 mill. kroner til advokatsalærer for å holde en tidligere inngått avtale. Politi- og lensmannsetaten styrkes med 17 mill. kroner, og det settes av 2 mill. kroner mer til studentdrevet fri rettshjelp.

Disse medlemmer er opptatt av å sikre en raskere saksbehandling, inkludert domsavsigelse og soning. Det gir også et bedre grunnlag for å rehabilitering og hindring av tilbakefall. Disse medlemmer vil også understreke viktigheten av det forebyggende arbeidet. I den sammenheng er skolen og frivillige lag og organisasjoner viktige.

Disse medlemmer viser for øvrig til merknad i Budsjett-innst. S. I (2000-2001), kap. 9.3.

3.2.5.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg foreslår at ramme 5 settes til 9 572 525 000 kroner som er en økning i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag på 275 304 000 kroner. Innenfor ramme 5 mener Fremskrittspartiet at inntektene skal settes til 1 095 635 000 kroner som er en reduksjon i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag på 50 000 000 kroner, og at utgiftene skal settes til 10 668 160 000 kroner som er en økning i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag på 255 304 000 kroner.

Disse medlemmer mener det er en prioritert oppgave å kjempe mot kriminalitet. Det er et sterkt behov for å styrke politiets muligheter til å forebygge kriminelle handlinger ved å være mer synlig i gatebildet, og til å styrke etterforskningskapasiteten. Det er også nødvendig å redusere den tiden som går fra et lovbrudd blir begått, til den skyldige blir dømt og innkalt til soning.

Det er derfor nødvendig å tilføre økte midler både til politiet, domstolene og kriminalomsorgen. Regjeringens forslag er dårligere enn på mange år.

Til tross for at over 400 studenter blir ferdig utdannet ved politihøyskolen våren 2001, er det ikke foreslått en eneste ny stilling i politiet, og til tross for at 1 300 straffedømte i dag må vente i mer enn 2 måneder fra de får dom til de innkalles til soning, foreslår Regjeringen å redusere bevilgningene til kriminalomsorgen, samtidig som flere planlagte byggeprosjekt av nye fengsler ikke blir satt i gang.

3.2.5.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at rammeområde 5 bevilges med 9 361 721 000 kroner, som er 65 mill. kroner høyere enn det beløp som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at det i første halvdel av 2000 var 4 pst. økning i anmeldte lovbrudd sammenlignet med i fjor. Særlig har det vært økning i tyveri, grove volds- og narkotikalovbrudd samt flere anmeldte voldtekter. Dette til tross for at det i 1999 ble etterforsket og oppklart flere forbrytelser enn noe annet år tidligere. Disse medlemmer viser til at en slik omfattende kriminalitet gjør mange utrygge. Rettssikkerhet og trygghet for liv, helse og eiendom er en forutsetning for frihet og livsutfoldelse. Disse medlemmer mener derfor at forebygging og bekjempelse av kriminalitet er en av myndighetens viktigste oppgaver. Det er viktig at alle kriminelle handlinger blir møtt med en rask og kontant reaksjon. Økte ressurser er nødvendig for å sikre økt oppklaring og raskere pådømmelse. Økt satsning på politi, rettsvesen og kriminalomsorg er forebyggende, men samtidig må det satses på styrking av barnefamilier og skolen for å forebygge kriminalitet.

Disse medlemmer understreker betydningen av å forhindre en kriminell løpebane for barn og unge. Forebyggende tiltak og reaksjoner må settes inn så tidlig som mulig overfor barn, unge og familier i risikosonen. Dette må gjøres i samspill mellom familie, skole, barnevern, helse- og sosialetat, frivillige organisasjoner og politiet.

Disse medlemmer konstaterer at kriminalitetsbildet i stadig større grad preges av internasjonale miljøer og grenseoverskridende kriminalitet. Det er derfor viktig at norsk lovverk og samarbeidsformer blir tilpasset til internasjonale forhold.

Disse medlemmer viser til at saksbehandlingstiden både i politiet og i domstolene fortsatt er for høy, f.eks. er saksbehandlingstiden for oppklarte saker på 173 dager, mens målsettingen er 90 dager. Disse medlemmer viser til Jahre-rapporten om effektivisering i straffesakskjeden som kommer til Stortingsbehandling før jul. Disse medlemmer understreker at jo raskere reaksjon som iverksettes ved lovbrudd, jo større forebyggende effekt vil reaksjonen ha. Derfor er fokus på økt tempo i straffesakskjeden første prioritet. Særlig er det nødvendig med økte ressurser for å fjerne flaskehalser, som restansene hos politijuristene.

Disse medlemmer viser til at Høyre foreslår styrking av hele straffesakskjeden for å fjerne flaskehalser, oppklare flere forbrytelser og få ned saksbehandlingstiden. I tråd med dette foreslår Høyre økte bevilgninger på til sammen 110 mill. kroner til prioriterte områder innenfor politi og kriminalomsorg. Samtidig foreslår Høyre reduserte bevilgninger til Justisdepartementet, til oppfølging av innsynsloven, til sivile vernepliktige, til fritt rettsråd og gjennom omprioriteringer innenfor bevilgningen til politi- og lensmannsetaten på til sammen 45 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 4 (2000-2001) for en nærmere gjennomgang av Høyres prioriteringer innenfor ramme 5.

3.2.5.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at kriminalomsorgen er i endring, ved at man har fått en sammenslåing av kriminalomsorg i frihet og kriminalomsorg i anstalt. Det man ikke har tatt hensyn til er behovet for å øke innsatsen innen Kriminalomsorg i frihet med oppfølging av innsatte som har sonet ferdig. Dette medlem mener det er et sterkt behov for en opptrapping av denne delen av kriminalomsorgen. Sosialistisk Venstreparti ønsker en egen handlingsplan for Kriminalomsorg i frihet som i løpet av en femårsperiode vil innebære en fordobling av personell i denne delen av kriminalomsorgen fra 250 til 500.

Dette medlem vil øke bevilgningen til Kriminalomsorg i frihet med 20 mill. kroner.

Dette medlem påpeker at ordningen med fri rettshjelp er blitt stadig innsnevret siden ordningen ble innført i 1981. Dette medfører at en rekke saker hvor det kan være behov for fri rettshjelp faller utenfor. Det gjelder for eksempel bistand i spørsmål om sosiale ytelser, bistand til forbrukere i forbrukstvister, bistand til samboere og bistand til innsatte i fengsler. Studentrettsorganisasjonene gjør en viktig jobb for alle disse gruppene, og må styrkes ytterligere grunnet stor saks­pågang.

Dette medlem vil øke bevilgningen til fri rettshjelpsordningen med 3 mill. kroner.

Dette medlem viser til at ordningen med konfliktråd er meget vellykket, og bør brukes i mye større grad enn i dag. Politiet må i mye større grad bevisstgjøres ordningen og dens betydning, og oppfordres til i større grad å henvise saker til konfliktrådene.

Også ordningen med skolemekling vært vellykket, og bør over tid bygges ut fra å være en prøveordningen til å bli en permanent ordningen for alle skoler i hele landet.

Dette medlem vil øke bevilgningen 15 mill. kroner til konfliktrådene og skolemeklingsordningen med 3 mill. kroner.

Dette medlem foreslår at rammeområde 5 bevilges med 9 281 221 000 kroner som er en reduksjon på 16 mill. kroner i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2000-2001) med tilleggsproposisjon.

3.2.5.2.5 Merknader fra komiteens medlem representanten Steinar Bastesen

Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen slutter seg til Høyre og Fremskrittspartiets merknader om større satsing innenfor politi- og justissektoren.

Dette medlem vil derfor senere foreslå at rammen utvides med til sammen 281 mill. kroner.

Dette medlem vil senere foreslå at det bevilges 20 000 000 kroner mer til domstolene og 160 000 000 kroner mer til politi- og lensmannsetaten.

Dette medlem støtter også Sosialistisk Venstrepartis forslag om økte bevilgninger til kriminalomsorgen og konfliktrådene, med henholdsvis 38 mill. kroner og 15 mill. kroner

Dette medlem støtter også økningene til advokatutgifter med 31 mill. kroner og fri rettshjelp med 2 mill. kroner.

Dette medlem har flere ganger pekt på det urimelige misforholdet mellom ulike næringer vedrørende granskning av hendelsesforløp i samband med ulykker i henholdsvis fiskeriene og flytransport. Dette medlem støtter derfor bestrebelsene på å opprette en felles kommisjon for ulykker til sjø, land og i luften. Dette medlem vil derfor foreslå at det bevilges 5 mill. kroner til utredninger vedrørende dette forslaget.

Dette medlem mener at ressursene til Redningstjenesten er alt for lave, og vil foreslå at bevilgningene til Redningstjenesten økes med 10 mill. kroner mer en Regjeringens forslag.

Dette medlem foreslår en utgiftsramme på 10 723 856 000 kroner, som er 281 000 000 kroner mer enn Regjeringens forslag, og en inntektsramme på 1 145 635 000 kroner, som er lik Regjeringens forslag. Netto rammeforslag 9 578 221 000 kroner.

3.2.5.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 5

Tabell 3.10

Forslag til netto rammesum for rammeområde 5 (Justis) (alle tall i 1 000 kr)

3.2.6 Rammeområde 6 (Innvandring, regional utvikling, bosted og arbeid), under kommunalkomiteen

3.2.6.1 Sammendrag

Tabell 3.11

Budsjettkapitler i rammeområde 6 (Innvandring, regional utvikling, bosted og arbeid), under kommunalkomiteen med forslag til bevilgning i St.prp. nr. 1 (2000-2001) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 og 6 (2000-2001)

3.2.6.2 Komiteens merknader

3.2.6.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, jf. avsnitt 3.1.2.1.1, innebærer flere konkrete økninger og reduksjoner på utgiftssiden, som også påvirker bevilgningsforslaget på denne rammen.

Flertallet fører opp netto 9 212 291 000 kroner under dette rammeområdet, som innebærer en økning på 107 000 000 kroner i forhold til det som følger av Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietviser til at Arbeiderpartiets mål for flyktning-, innvandring- og integreringspolitikken er en regulert innvandring, beskyttelse av kvoteflyktninger, samt likestilling, deltakelse og integrering. Disse medlemmerviser til at Regjeringen foreslår en vesentlig økning av integreringstilskuddet til kommunene. Dette er i overensstemmelse med kommunenes uttalte behov. Det vil, sammen med forslag til ny bosettingsordning, bidra til en hurtigere og økt bosetting i kommunene. Disse medlemmerviser i den forbindelse til målet om at oppholdstiden i statlige mottak må reduseres. Disse medlemmerlegger videre vekt på en hurtigere behandling av saker etter utlendingsloven, og viser til en ny bevilgning i forbindelse med opprettelse og iverksettelse av Utlendingsnemnda fra 1. januar 2001.

Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag til økning av bevilgningene til arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet. For å nå målet om trygge og gode arbeidsforhold, forsvarlig sikkerhet, samt demokrati i arbeidslivet er økningene nødvendige.

Disse medlemmer er enige i Regjeringens forslag som innebærer en økning av bevilgningene til regional- og distriktspolitikken.Disse medlemmerviser til at hovedmålet med distrikts- og regionalpolitikken er å bidra til at hovedtrekkene i bosettingsmønsteret opprettholdes, samt å sikre likeverdige levekår i alle deler av landet.Disse medlemmermener at et konkurransedyktig- og nyskapende regionalt næringsliv er avgjørende for at bosettingen i d­istriktene kan opprettholdes.

Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag i budsjettet der det legges opp til en vesentlig økt satsing i boligpolitikken, bl.a. gjennom en økning i husbankens utlånsramme med 2 mrd. kroner. Disse medlemmer viser videre til at boligtilskuddet er økt med 67 mill. kroner, og at aktivitetsnivået er økt med 152 mill. kroner. Dette er oppfølgingen av behandlingen i Stortinget av St.meld. nr. 49 (1997-1998) om boliger for vanskeligstilte. Disse medlemmer viser til at vi ser en kritisk situasjon på boligmarkedet for mange grupper av befolkningen. Disse medlemmer mener det er behov for å føre en solidarisk boligpolitikk og støtter økningen i budsjettet på dette punkt. Det er et stort behov for å få opp takten i byggingen av boliger. Spesielt gjelder dette husbankhus, utleieboliger for unge og vanskeligstilte og for studenter.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår å endre regelverket for bostøtte slik at ordningen med sjablon til lys og varme faller bort.

Disse medlemmer viser til at etter budsjettforliket er Arbeiderpartiet og sentrumspartiene blitt enige om å opprettholde ordningen med bostøtte for lys og varme etter sjablon i tillegg til økningen av bostøttetaket på 5 000 kroner som Regjeringen foreslo.

Disse medlemmer viser til at arbeid for alle er til det beste både for den enkelte og for samfunnet. Høy sysselsetting er etter disse medlemmersvurdering det beste fordelingsmessige tiltaket vi har for å utjevne forskjeller mellom folk. Disse medlemmervil peker på at det nå er tendenser til at arbeidsledigheten stiger. Disse medlemmerviser i den forbindelse til at det i budsjettet legges opp til 9 000 tiltaksplasser i 2001, samt at den sterke prioriteringen av arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede videreføres. Sett i lys av knapphet på arbeidskraft i deler av arbeidsmarkedet er det av spesielt viktig å mobilisere alle ledige grupper for å kunne motvirke denne knapphet på arbeidskraft vi nå har på enkelte områder.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at den petroleumsrelaterte leverandørindustrien gikk inn i en dyp krise etter oljeprisfallet i 1998. Denne krisen er enda ikke over. Flertallet mener at behovet for arbeidsmarkedstiltak fortsatt er stort, både for å sikre kompetansen i en tid med lavt aktivitetsnivå og for å omstille grupper av ansatte til nye oppgaver. Flertallet viser til at for inneværende år ble en egen tiltakspakke tilsvarende 3 000 årsverk forbeholdt arbeidstakere fra denne bransjen. Flertallet ber Regjeringen vurdere om forutsetningene som ble lagt til grunn for opplegget for 2000 rettet mot leverandørindustrien kan følges opp for 2001 på et nivå som er tilpasset de utfordringer leverandørindustrien står overfor.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at Regjeringens forslag til økning i bevilgningene til regional- og distriktspolitikk i all hovedsak kan forklares med at 14 kommuner kompenseres for merkostnader på næringslivssiden som følge av økt arbeidsgiveravgift fra 1. januar 2001 samt at aksjekapital IT-Fornebu er lagt til programkategorien regional- og distriktspolitikk. Disse medlemmer viser til at budsjettavtalen med Arbeiderpartiet på flere områder bedrer muligheten til å føre en aktiv regional- og distriktspolitikk. Det gjelder bl.a., økte bevilgninger til samferdsel, reduksjon av ferjetakstene, ingen moms på reiseliv og avvisning av prinsippet om auksjon på oppdrettskonsesjoner,

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen følger opp den opptrappingen av Husbankrammen som sentrumsregjeringen foretok. Disse medlemmer mener også det bør utredes hvordan Husbankens virkemidler kan brukes mer målrettet overfor prioriterte grupper.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen følger opp Stortingets behandling av St.meld. nr. 49 (1997-1998) Om boliger for vanskeligstilte. Disse medlemmer ønsker et forsterket engasjement knyttet til boliger for vanskeligstilte.

Disse medlemmer viser til man gjennom budsjettavtalen med Arbeiderpartiet har sikret flertall for økte bevilgninger til bostøtte, slik at ordningen med sjablon til lys og varme videreføres.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår en økning av integreringstilskuddet. Disse medlemmer mener dette er en naturlig oppfølging av økningen inneværende år og vil støtte forslaget.

Disse medlemmer viser til at det for 2001 vil bli gitt tilsagn for 5 800 boenheter som oppfølging av handlingsplanen for eldreomsorgen. Disse medlemmer viser til den store avstand mellom behovet for slike boliger som kommunene har dokumentert og det totale antall boliger som vil bli bygd i henhold til eldreplanen. Disse medlemmer vil komme tilbake til dette forholdet under behandlingen av St.meld. nr. 34 (1999-2000) om evaluering av handlingsplanen for eldreomsorgen etter to år. Denne er til behandling i Stortingets sosialkomite.

Disse medlemmer viser for øvrig til merknad i Budsjett-innst. S. I (2000-2001), kap. 9.3.

3.2.6.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg foreslår at ramme 6 settes til 6 262 422 000 kroner som er en reduksjon i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag på 2 842 869 000 kroner. Innefor rammeområde 6 mener Fremskrittspartiet at inntektene skal settes til 7 283 401 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag på 52 800 000 kroner, og at utgiftene settes til 13 545 823 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag på 2 895 669 000 kroner.

Disse medlemmer vil peke på at dagens måte å utøve den kommunale virksomhet på er gammeldags og for lite preget av evne til nytenking og reell omstilling. Modernisering både av drift og organisering av kommunene blir sterkt hemmet av rådende ideologiske holdninger hos det politiske flertallet.

I tillegg har den tjenesteytende delen av kommunal sektor lenge vært fanget i et jerngrep av faglige og organisasjonsmessige interesser som effektivt har forhindret høyst nødvendige omstilling. Det er derfor et akkumulert og prekært behov for vesentlig omstilling på de fleste områder innen kommunal virksomhet.

Disse medlemmer mener at økt effektivitet, kostnadsreduksjoner og kvalitetsøkning i kommunesektoren forutsetter fri konkurranse om å utføre de ulike tjenester som kommunene i dag stort sett har monopol på.

Disse medlemmer er av den oppfatning at det innenfor de tradisjonelle kommunale oppgaver som kommunaltekniske tjenester, helse, eldreomsorg og skole er et økonomisk innsparingspotensiale som bl.a. kan realiseres gjennom utstrakt bruk av konkurransestimulering. Det er derfor nødvendig at momskompensasjonsordningen gjøres generell.

3.2.6.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at rammeområde 6 bevilges med 7 687 542 000 kroner, som er 1 418 mill. kroner lavere enn det beløp som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at Høyre mener det er bedre å legge til rette for næringsutvikling og distriktsbosetting gjennom generelt gode rammevilkår i form av et konkurransedyktig skatte- og avgiftsnivå og en oppdatert infrastruktur, enn gjennom direkte tilskudd og "kunstig åndedrett" til utvalgte bedrifter. Som et bidrag til finansieringen av Høyres forslag til skatte- og avgiftslettelser foreslås derfor betydelige kutt i bevilgningene til lokal og regional næringsutvikling mv, på til sammen 520 mill. kroner.

Disse medlemmer visere videre til at Høyre går inn for et lavere gjennomsnittlig antall arbeidsmarkedstiltak, som gir en innsparing på 436 mill. kroner. Høyre er også mot opprettelsen av en klagenemnd for utlendingssaker, og går derfor mot den foreslåtte bevilgningen til dette formålet på 100 mill. kroner. I tråd med Høyres mål om en mer effektiv offentlig forvaltning foreslås også reduserte bevilgninger til offentlig administrasjon m.v. på til sammen 362 mill. kroner.

Disse medlemmer vil vise til at Høyre foreslår å øke bevilgningen til bostøtte med 160 mill. kroner. I forhold til 2000-budsjettet foreslår Regjeringen å redusere denne bevilgningen med 160 mill. kroner ved at sjablonen for lys og varme fases ut. Dette vil ramme 69 000 husstander som fra før har trange økonomiske kår. En reduksjon i bostøtteordningen i samsvar med Regjeringens forslag vil derfor ha en svært usosial virkning. Situasjonen for personene i denne gruppen blir ytterligere forverret av forslaget om økt el-avgift.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt budsjettforslag foreslår å øke bevilgningen til av UDIs driftsbudsjett med 9 mill. kroner og vil øremerke disse midlene til tiltak som vil bedre situasjonen for mindreårige asylsøkere.

Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 5 (2000-2001) for en nærmere gjennomgang av Høyres prioriteringer innenfor ramme 6.

3.2.6.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at Sosialistisk Venstreparti innenfor vårt alternative budsjett for 2000, har prioritert boligsatsing og satsing på kollektivtransporten, i tillegg til en kraftig økning i innbyggertilskuddet til kommuner og fylkeskommuner, innenfor Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. Regjeringens opplegg er langt fra godt nok til å løse boligproblemene for ungdom og vanskeligstilte. Norge er blant Europas mest liberale på boligpolitikk, med svært få sosiale utleieboliger og lite offentlig boligbygging.

Dette medlem har som mål at 10 pst. av boligmassen skal være billige utleieboliger. For 1 mrd. kroner kan vi bygge 3 000 flere slike boliger hvert år. Dette vil bidra til å lette presset på boligmarkedet, særlig for ungdom som i stor grad er henvist til leiemarkedet, eller ikke ønsker å etablere seg i eiet bolig. Under rammeområde 6 vil Sosialistisk Venstreparti foreslå å bevilge på kap. 581 post 75 Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger med 591 mill. kroner, og kap. 581 post 79 Strakstiltak med 50 mill. kroner. Dette vil, sammen med Regjeringens bevilgning, gi 3 000 flere utleieboliger neste år. Strakstiltak på 50 mill. kroner er til å etablere "straksbo-ordninger" for boligløse og mennesker med lav boevne, m.a. ved etablering av offentlig støttet bokollektiv.

Dette medlem går ikke inn for nedskjæring i bostøtten, slik Regjeringen har foreslått. Tvert imot må bostøtten økes, slik at flere kan nytte seg av ordningen. Dette medlem vil foreslå å øke boutgiftstaket i bostøtteordningen med 2 000 kroner utover Regjeringens forslag. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen på kap. 580 post 70 Bostøtte med 60 mill. kroner.

Dette medlem går inn for å øke tilskuddet til byfornyelse og boligkvalitet med 10 mill. kroner.

Dette medlem vil peke på at samferdselsektoren i flere år har vært salderingspost når kommuner og fylkeskommuner skal få budsjettene sine til å gå i hop. I tillegg er samferdselssektoren globalt den raskest voksende kilde til utslipp av drivhusgasser. Dette medlem foreslår en 10-års plan for en miljøvennlig og moderne transportsektor. Dette kan gjøres gjennom en kraftig økning i sats­ingen på kollektivtrafikken gjennom økt tilskudd. For at dette skal resultere i en reell overgang fra privatbil til kollektivtrafikk, foreslår dette medlem et system der deler av tilskuddene til kommunen frigjøres først når en økning i passasjergrunnlaget kan dokumenteres. Dette medlem vil be Regjeringen utarbeide et system for slik resultatorientert kollektivtilskudd til kommunene, og at det fremlegges i Revidert nasjonalbudsjett for 2001. Dette medlem vil også styrke fylkeskommunenes mulighet til å forbedre veinettet, noe som også fører til mindre drivstofforbruk, og en mer effektiv transport. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen til kollektivtrafikk med 200 mill. kroner og til fylkesveier med 100 mill. kroner.

Dette medlem vil peke på at arbeidsmarkedsetatens bedriftsundersøkelse i 2. kvartal i år tyder på en betydelig knapphet på arbeidskraft i mange sektorer. Å skaffe nok arbeidskraft blir en av de viktigste utfordringene i de nærmeste åra. Spesielt vil det være stort behov for nye arbeidstakere i utdanning, helse og omsorg. Samtidig øker antall uføretrygdede, sjukefraværet er høyt og ledigheten er stigende. Det er viktig å merke seg at mange unge blir uføretrygdet og at ledigheten blant funksjonshemmede har vært stabilt høg og økende selv i perioder der ledigheten i alle andre grupper har gått ned.

Dette medlem vil peke på alvoret i den omfattende overregistreringen av antall formidlinger i strid med retningslinjene i Aetat, som er avdekket i rapporten fra Det norske Veritas og til at Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite vil behandle denne rapporten. Dagens fokus på høge formidlingstall, avsløringene av den uakseptable juksekulturen og manglende fokus på kvaliteten i formidlings- og opplæringsarbeidet, kan være forklaringer på at mange personer med stort bistandsbehov ikke har fått hjelp I et arbeidsmarked som preges mer og mer av korte og løse tilsettingsforhold, mer inn- og utleie og stort arbeidspress, blir mennesker med dårlig helse eller funksjonshemming svært utsatt.

Dette medlem vil foreslå å øke bevilgningen på kap. 1592 post 70 Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede med 10 mill. kroner. Dette vil gi 1 000 flere tiltaksplasser for denne gruppen.

Dette medlem går imot å avvikle ordningen med jobbskapingsprosjekt og foreslår dermed å bevilge på kap. 1591 post 73 Jobbskapingsprosjekter med 13 mill. kroner.

Dette medlem mener distriktspolitiske hensyn må inn i vurderingen av alle saker. Kommuneøkonomi og redusert arbeidsgiveravgift er bærebjelkene i norsk distriktspolitikk. En svekket kommuneøkonomi river grunnlaget vekk for annen satsing. Gode offentlige tjenester er en forutsetning for å få til ny næringsetablering. Reell desentralisering av makt og beslutninger er nødvendig for å få dette til. Samordning på statlig nivå vil aldri gi rom for lokale valg og tilpasninger.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen vil peke på at særlige distriktspolitiske virkemidler må settes inn, både rettet mot personer, mot næringer og geografiske områder. Disse medlemmer går derfor imot Regjeringens forslag til kutt på en hel rekke tiltak for næringsutvikling i kommunene. Disse medlemmer vil opprettholde denne satsingen på dagens nivå, både når det gjelder tilskudd til utkantkommuner, tilskudd til kommunale næringsfond, programmer for næringsutvikling, omstilling og nyskaping, og distriktsutviklingstilskuddet.

Når det gjelder program for vannforsyning, er Regjeringens forslag langt fra nok for å følge opp programmet for vannforsyning. Dette er særlig et problem for deler av næringslivet, som næringsmiddelbedrifter og reiselivsbedrifter. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningen på kap. 552 post 54 Program for vannforsyning med 26 mill. kroner.

Disse medlemmer vil påpeke alvoret i at hele ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift som statsstøtte ble kjent ulovlig i EFTA-domstolen (ESA) 20. mai 1999. Ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift er godkjent ut 2003. Etter dette må Norge fremme notifikasjon av ordningen til ESA, før den eventuelt kan videreføres. ESA vil da gjennomføre en ny vurdering av ordningen, og om de gjeldende satsdifferenser kan videreføres. Finansministeren svarer på spørsmål fra Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe 3. november i år at Regjeringen ennå ikke har startet arbeidet med en notifisering. Disse medlemmer ber Regjeringen om snarest å klargjøre de mer langsiktige virkningene dette vil få for den differensierte arbeidsgiveravgiften og norsk distriktspolitikk, og legge frem forslag til notifikasjon, slik at ordningen og støttenivået kan opprettholdes også utover 2003.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår at ramme 6 bevilges med 10 191 791 000 kroner som er en økning på 1 086,5 mill. kroner i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2000-2001) med tilleggsproposisjon.

Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen vil fremme forslag om å øke bevilgningene innenfor denne rammen med samlet 276 mill. kroner for hovedsakelig å styrke det lokale nær­ingslivet.

Dette medlem ønsker likevel at satsingen på nær­ings­utvikling i utkantkommuner må prioriteres høyere enn det som det legges opp til i Regjeringens rammeforslag i St. prp. nr. 1 (2000-2001) om en skal nå målene om fortsatt bosetting i utkantkommunene. Det bør legges opp til at avhengigheten av primærnæringene bør bli mindre og den noe ensidige næringsstrukturen som enkelte utkantkommuner har må bli supplert med innslag av andre næringer. Dette for å gjøre utkantkommunene mindre utsatt for svingningene som de ulike næringene opplever.

Dette medlem vil derfor senere foreslå en utviding av rammen med 40 000 000 kroner til kap. 550 Lokal næringsutvikling og 40 000 000 kroner mer til kap. 551.

Dette medlem støtter også forslaget om økt bevilgning til kap. 552 på 26 000 000 kroner og til kap. 1592 med 10 000 000 kroner.

Dette medlem foreslår at bevilgningen til bostøtten økes med 160 000 000 kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Dette medlem foreslår en utgiftsramme på 16 717 492 000 kroner, som er 276 000 000 kroner mer enn Regjeringens forslag, og en inntektsramme på 7 336 201 000 kroner, som er lik Regjeringens forslag. Netto rammeforslag 9 381 291 000 kroner.

3.2.6.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 6

Tabell 3.12

Forslag til netto rammesum for rammeområde 6 (Innvandring, regional utvikling, bolig og arbeid) (alle tall i 1 000 kr)

3.2.7 Rammeområde 7 (Dagpenger m.m.), under kommunalkomiteen

3.2.7.1 Sammendrag

Tabell 3.13

Budsjettkapitler i rammeområde 7 (Dagpenger m.m.), under kommunalkomiteen med forslag til bevilgning i St.prp. nr. 1 (2000-2001)

3.2.7.2 Komiteens merknader

3.2.7.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, jf. avsnitt 3.1.2.1.1, innebærer flere konkrete økninger og reduksjoner på utgiftssiden, som også påvirker bevilgningsforslaget på denne rammen.

Flertallet fører opp netto 12 753 000 000 kroner under dette rammeområdet, som er det samme som følger av Regjeringens forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at dagpengebevilgningen for 2001 er foreslått til 6 519 mill. kroner. Dagpengebevilgningen for 2000 er 6 600 mill. kroner. Den positive utviklingen på arbeidsmarkedet har i perioden 1993-1998 bidratt til at antall dagpengemottakere og utbetaling av dagpenger har blitt betydelig redusert. Dette innebærer at bevilgningene er redusert med mange milliarder kroner i denne perioden. En så lav ledighet vil ha en naturlig motpost i økte utgifter til sykelønn og uføretrygd.

3.2.7.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettsopplegg foreslår at ramme 7 settes til 11 753 000 000 kroner som er en reduksjon i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag på

1 000 000 000 kroner.

Innenfor ramme 7 mener Fremskrittspartiet at inntektene skal settes til 68 000 000 kroner, som i Regjeringens forslag, og at utgiftene skal settes til 11 753 000 000 kroner, som er en reduksjon på 1 000 000 000 kroner i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag.

3.2.7.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at rammeområde 7 bevilges med 12 753 000 000 kroner, som er det samme beløp som følger av Regjeringens forslag.

3.2.7.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at arbeidsmarkedsetatens bedriftsundersøkelse i 2. kvartal i år tyder på en betydelig knapphet på arbeidskraft i mange sektorer. Å skaffe nok arbeidskraft blir en av de viktigste utfordringene i de nærmeste åra. Spesielt vil det være stort behov for nye arbeidstakere i utdanning, helse og omsorg. Samtidig øker antall uføretrygdede, sjukefraværet er høgt og ledigheten er stigende. Det er viktig å merke seg at mange unge blir uføretrygdet og at ledigheten blant funksjonshemmede har vært stabilt høg og økende selv i perioder der ledigheten i alle andre grupper har gått ned. Ledigheten er også høg i innvandrerbefolkningen. Fokus må derfor rettes mot å skaffe folk til de ledige jobbene og bedre opplæring, kvalifisering, tilrettelegging og hjelpemidler slik at ingen hindres fra å bruke sine ressurser og skyves ut av arbeidslivet.

Dette medlem vil peke på alvoret i den omfattende overregistrering av antall formidlinger i strid med retningslinjene som er avdekket i rapporten fra Det norske Veritas og til at Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite vil behandle denne rapporten. Dagens fokus på høge formidlingstall, avsløringene av den uakseptable juksekulturen og manglende fokus på kvaliteten i formidlings- og opplæringsarbeidet, kan være forklaringer på at mange personer med stort bistandsbehov ikke har fått hjelp. Den økte formidlingen til jobber av kort varighet som det vises til i St.prp. nr. 1 (2000-2001) fra Kommunal- og regionaldepartementet, kan være både et resultat av triksing med tall, men også et resultat av at det blir lagt for liten vekt på å sikre mer varige eller faste arbeidstilbud til mennesker med liten kompetanse eller funksjonshemming. I et arbeidsmarked som preges mer og mer av korte og løse tilsettingsforhold, mer inn- og utleie og stort arbeidspress, blir mennesker med dårlig helse eller funksjonshemming svært utsatt.

Dette medlem vil understreke at det er behov for en total gjennomgang av politikken, virkemidlene og organiseringen av dette. Dette medlem mener derfor med bakgrunn i alle de nevnte forhold at det er behov for en stortingsmelding om arbeidsmarkeds- og sysselsettingspolitikk i det 21. århundret.

Dette medlem foreslår at rammeområde 7 bevilges med 12 753 000 000 kroner som er det samme beløp som følger av Regjeringens forslag.

Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen foreslår at bevilgningen innenfor denne rammen settes til 12 753 000 000 kroner, som er i samsvar med det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.7.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 7

Tabell 3.14

Forslag til netto rammesum for rammeområde 7 (Dagpenger m.v.) (alle tall i 1 000 kr)

3.2.8 Rammeområde 8 (Forsvar), under forsvarskomiteen

3.2.8.1 Sammendrag

Tabell 3.15

Budsjettkapitler i rammeområde 8 (Forsvar), under forsvarskomiteen med forslag til bevilgning i St.prp. nr. 1 (2000-2001)

3.2.8.2 Komiteens merknader

3.2.8.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, jf. avsnitt 3.1.2.1.1, innebærer flere konkrete økninger og reduksjoner på utgiftssiden som også påvirker bevilgningsforslaget på denne rammen. Flertallet foreslår at det føres opp netto 26 667 881 000 kroner under dette rammeområdet, som innebærer en reduksjon på 105 800 000 kroner i forhold til det som følger av Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil påpeke at den viktigste oppgaven for forsvaret de kommende år er å rette opp det som er blitt kalt "den doble ubalansen". For det første har det utviklet seg en ubalanse mellom drift og investeringer, og for det andre en ubalanse mellom oppgaver og ressurser. Disse medlemmer viser i den forbindelse til at det i sommer kom to omfattende utredninger gjennom NOU 200:20 "Et nytt forsvar" og Forsvarssjefens forsvarsstudie 2000, og at Forsvarsdepartementet med bakgrunn i disse skal legge frem en langtidsmelding neste vår.

Disse medlemmer understreker nødvendigheten av at langtidsproposisjonen redegjør for de behov for omstilling som forsvaret står foran, og hvilke tiltak som må iverksettes som et resultat av dette. Disse medlemmer vil peke på at årets budsjett er det siste som legger langtidsmeldingen for perioden 1999-2002 til grunn. Disse medlemmer mener det er viktig å understreke at man etter årets budsjett vil ha et avvik på ca. 1,75 mrd. kroner i forhold til langtidsmeldingens forutsetninger. Disse medlemmer viser til at årets budsett gir høyest prioritet til avdelinger som skal delta i internasjonale operasjoner, grensevaktordninger og HMK garde når det gjelder utstyr og trening - deretter vil kampfartøyer, kampfly og 6 divisjon prioriteres. Disse medlemmer mener at de viktigste investeringene i 2001 vil være fregatter og tilhørende prosjekter, IT-infrastruktur og prosjekter som ansees som nødvendig for å delta i internasjonale operasjoner for at investeringer for perioden er 10 pst. lavere enn forutsatt.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til merknad i Budsjett-innst. S. I (2000-2001), kap. 9.3, og til omtale av budsjettavtalen med Arbeiderpartiet i kap. 3.12.

Disse medlemmer viser til at det i St.prp. nr. 1 (2000-2001) står "Det søkes å begrense investeringer i bygg og anlegg til de stedene hvor Forsvaret med stor sannsynlighet skal være lokalisert i fremtiden".

Disse medlemmer viser til at Forsvarets struktur og organisering er under vurdering. Det er i denne sammenheng avgjørende at det ikke foretas investeringer nå som i løpet av kort tid kan vise seg å være feilslått som følge av de endringer Forsvaret skal gjennom.

Disse medlemmer er opptatt av at Forsvaret skal ha stabile og forutsigbare rammebetingelser, men mener likevel det er riktig å redusere bevilgningen til Forsvaret i tråd med budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene.

3.2.8.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettsopplegg foreslår at ramme 8 settes til 28 250 681 000 kroner som er en økning i forhold til det som følger av Regjeringens forslag på 1 477 000 000 kroner. Innenfor ramme 8 mener Fremskrittspartiet at inntektene skal settes til 732 424 000 kroner, som i Regjeringens opplegg, og at utgiftene skal settes til 28 983 105 000 kroner som er en økning på 1 477 000 000 kroner i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer mener at et troverdig forsvar er en betingelse for en fri og suveren nasjon, og mener at forsvarets betydning etter bortfall av den kalde krigen har blitt neglisjert av stortingsflertallet. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at forsvars- og sikkerhetspolitikk må bygge på en plattform preget av langsiktighet. Det er derfor viktig at de mål som settes for vår forsvarsstruktur følges opp og ikke fravikes slik vekslende regjeringer har hatt for vane.

Disse medlemmer erkjenner at dagens og fremtidens forsvar vil måtte hvile på ny teknologi og ny kompetanse hos befal og spesialister i forsvaret.

Disse medlemmer slår fast at forsvaret har blitt satt i en meget vanskelig situasjon der resultatet har blitt sterkt reduserte lagerbeholdninger av ammunisjonstyper, reservedeler til våpen og annet materiell, noe som fører til at fullt brukbart materiell må "kannibaliseres" for å frembringe reservedeler.

Reduserte lagerbeholdninger av drivstoff sammen med sviktende driftsbudsjetter fører til at fartøyer må ligge ved kai, samt at fly må stå på bakken, mens piloter og sjøoffiserer ikke kan gjøre den jobben de er utdannet til, noe som igjen fører til tap av nødvendig treningskompetanse og lav beredskapsmessig status. Videre fører utviklingen til at vernepliktmassen ikke utnyttes, samt at de som gjør tjeneste får denne forkortet. Dette gjør at de mister opplæring i samvirke mellom avdelinger. Soldatenes grunnlag for å være kvalifisert i tjeneste i internasjonale operasjoner svekkes derved.

Disse medlemmer ønsker å bevare et troverdig nasjonalt forsvar for derved å ha et bedre grunnlag for å kunne tjenestegjøre internasjonalt sammen med allierte.

Disse medlemmer vil stå ved Stortingets beslutning om å tilleggsfinansiere operasjoner i utlandet, og vil videre bruke midler til å anskaffe våpen, ammunisjon, reservedeler og annet stridsmateriell fra utlandet for å bedre egen beholdning, og legger til grunn at nye materiellanskaffelser kan gjøres uten krav om kostbare gjenkjøpsordninger

3.2.8.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at rammeområde 8 bevilges med 27 698 681 000 kroner, som er 925 mill. kroner høyere enn det beløp som følger av Regjeringens forslag. Dette kommer i tillegg til en klar omprioritering innenfor rammen.

Disse medlemmer viser til at Høyre i flere sammenhenger har påpekt det manglende samsvar mellom vedtatte målsettinger og bevilgede ressurser til Forsvaret, og at konsekvensen av dette er en alvorlig ubalanse mellom drift og investeringer. Disse medlemmer viser til at Høyre på grunnlag av Forsvarsstudien av 1996 (FS 96) anslo at en årlig vekst på 1,5 pst. var nødvendig for oppfylle de forutsetninger som lå til grunn i Langtidsmeldingen. Disse medlemmer må konstatere at stortingsflertallet gjennom mange år har valgt å overse denne ubalansen og at denne forverres betydelig med årets forslag til budsjett.

Disse medlemmer vil påpeke at Forsvaret står foran betydelige omstillinger på grunnlag av innstillingen fra Forsvarspolitisk utvalg (NOU 2000:20) og Forsvarssjefens forsvarstudie 2000 (FS 2000). Disse medlemmer mener et fremtidig forsvar må ha høy teknologisk kompetanse i tillegg til tilstrekkelig størrelse for å møte fremtidige sikkerhetsutfordringer. Et redusert forsvarsbudsjett kombinert med nye driftsøkende forhold innenfor forsvarsrammen bidrar ikke til å gi Forsvaret gode forutsetninger og den nødvendige fleksibilitet i en omstillingsperiode. Disse medlemmer mener årets budsjett ytterligere understreker behovet for en snarlig politisk avklaring av Forsvarets fremtidige oppgaver, organisering og struktur. Langsiktighet og forutsigbarhet er nå absolutt nødvendig for Forsvaret. Disse medlemmer vil påpeke det alvorlige i at årets bevilgninger ligger 1,3 mrd. kroner under forutsetningene for FS 2000 og vil advare mot en ny ubalanse i forsvarspolitikken.

På grunn av underbudsjettering har Forsvaret vært nødt til å tære på beredskapslagre av ammunisjon, reservedeler og drivstoff. Øvingsnivået er sterkt redusert og man har gjort førstegangstjenestens lengde til en salderingspost. Disse medlemmer vil derfor bruke de økte ressursene blant annet til å opprettholde førstegangstjenestens lengde på vedtatt nivå, fylle opp beredskapslagre, gi Heimevernet mulighet til å opprettholde treningen på vedtatt nivå og gi rom for tilstrekkelig trening i Luftforsvaret og Marinen. Disse medlemmer vil holde fast ved Stortingets forutsetning om å tilleggsfinansiere utgiftene til internasjonale operasjoner. Samtidig vil Høyre styrke Forsvarets investeringsevne. Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 7 (2000-2001) for en nærmere gjennomgang av Høyres prioriteringer innenfor ramme 8.

3.2.8.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti observerer at Norge i dag ikke står overfor konvensjonelle militære trusler på kort eller middels lang sikt. Russlands militære kapasitet er imidlertid dramatisk svekket og viljen til militær aggresjon er liten. Trusselbildet er endret og Norge og Europa sin sikkerhet blir i økende grad påvirket av globale miljøproblemer, sosial og etnisk uro i sentral- og Øst-Europa, forskjellene mellom fattige og rike land og ressurssituasjonen og atomtrusselen i nordområdene. Dette er utviklingstrekk som viser at det kreves en helhetlig sikkerhetspolitikk der økonomisk samarbeid, felles miljøtiltak og overføring av kompetanse og teknologi står sentralt. Mange av de nye sikkerhetsutfordringene kan ikke løses med militære midler. Dette medlem påpeker derfor at sikkerhetspolitikk innebærer å bruke mindre på forsvaret og mer på bistand, miljøtiltak og internasjonalt samarbeid.

Dette medlem viser til at Forsvaret står foran en stor omstillingsprosess som Sosialistisk Venstreparti imøteser. Denne skal blant annet føre til en kraftig rasjonalisering av driften, noe som vil legge grunnlaget for lavere driftsutgifter til forsvaret på sikt.

Dette medlem mener det bør innføres en investeringspause i forsvaret til man har behandlet og vedtatt innrettingen på det nye forsvaret. Mange aktuelle investeringer er farlig uavhengige av den nye strukturen. Dette medlem går på denne bakgrunn imot bevilgningen til kjøp av nye fregatter. Dette våpenet er i for stor grad knyttet opp til et tradisjonelt forsvarskonsept og er en uklok investering i en presset økonomisk situasjon. Dette medlem går også imot bevilgningene til flere mindre materiellinvesteringer, og mot penger til byggingen av nytt skytefelt ved Rena leir.

Dette medlem vil peke på at forsvarets trening- og øvingsvirksomhet er under press på bakgrunn av stramme budsjetter. Det er på bakgrunn av dette nødvendig å begrense driftsutgifter på ledelsesnivå for å frigjøre midler til operativ virksomhet. Dette medlem foreslår derfor å kutte i overføringene til forsvarets sentrale ledelse, til etterretning og til investeringer i NATO.

Dette medlem går inn for å øke overføringene til kystvakten og redningshelikoptertjenesten. Disse enhetene er særlig viktige i oppfølgingen av våre ressurser i havet og ved sivile og militære ulykker.

Dette medlem foreslår å sette bevilgningene til rammeområde 8 til 24 087 681 000 kroner, en reduksjon på 2 686 mill. kroner i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2000-2001) med tilleggsproposisjon.

3.2.8.2.5 Merknader fra komiteens medlem representanten Steinar Bastesen

Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen mener det bør satses mer på Forsvaret enn detlegges opp til i St. prp. nr. 1 (2000-2001). Dette medlem mener at satsingen på Forsvaret må ha et langsiktig perspektiv. De lave bevilgningene til Forsvaret som det i Regjeringens forslag legges opp til, vil være å spille hasard med mulighetene til å møte eventuelle militære utfordringer i framtida. Dette medlem viser også til at Norge har store interesser i nordområdene og i farvann som i store deler av året er islagt. Det bør derfor etter dette medlems mening også avspeile seg i løyvingene til bl.a. nyanskaffelser til Kystvakta. Løyvingene til Heimevernet bør være såpass høye at det gir rom for årlige øvelser og et skikkelig luft- og panservern-utstyr til det personellet som eventuelt skal møte en militær utfordring. Dette medlem vil videre at Redningshelikoptertjenesten utvides slik at det ikke er nødvendig å redusere tjenestetilbudet i en landsdel for å styrke det i en annen.

Dette medlem vil senere foreslå at løyvingen til kap. 1731 Hæren blir økt med 50 000 000 kroner.

Dette medlem vil senere komme med forslag om at løyvingen til kap. 1732 Sjøforsvaret blir økt med 50 000 000 kroner.

Dette medlem vil etter hvert foreslå at løyvingen til kap. 1733 Luftforsvaret blir økt med 25 000 000 kroner.

Dette medlem kommer senere med forslag om at løyvingen til kap. 1734 Heimevernet blir økt med 75 000 000 kroner.

Dette medlem kommer tilbake med forslag om at løyvingen til kap. 1760 Nyanskaffelser av materiell m.m. post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold økes med 100 000 000 kroner til 8 380 984 kroner for å gi rom til startbevilgning til nye redningshelikopter av typen EH 101.

Dette medlem vil senere foreslå at løyvingene til kap. 1790 Kystvakta økes med 25 000 000 kroner til 545 137 000 kroner.

Dette medlem vil etter hvert foreslå at kap. 1791 Redningshelikoptertjenesten økes med 50 000 000 kroner til 239 303 000 kroner.

Dette medlem foreslår en utgiftsramme på 27 881 105 000 kroner, som er 375 000 000 kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag, og en inntektsramme på 732 424 000 kroner, som er lik Regjeringens forslag. Netto rammeforslag er 27 148 681 000 kroner, som er en økning på 375 000 000 kroner i forhold til det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.8.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 8

Tabell 3.16

Forslag til netto rammesum for rammeområde 8 (Forsvar) (alle tall i 1 000 kr)

3.2.9 Rammeområde 9 (Næring), under næringskomiteen

3.2.9.1 Sammendrag

Tabell 3.17

Budsjettkapitler i rammeområde 9 (Næring), under næringskomiteen med forslag til bevilgning i St.prp. nr. 1 (2000-2001) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 7 (2000-2001)

3.2.9.2 Komiteens merknader

3.2.9.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, jf. avsnitt 3.1.2.1.1, innebærer flere konkrete økninger og reduksjoner på utgiftssiden, som også påvirker bevilgningsforslaget på denne rammen.

Flertallet fører opp netto 3 281 916 000 kroner under dette rammeområdet, som innebærer en reduksjon på 21 mill. kroner i forhold til det som følger av Regjeringens forslag.

Flertallet viser til at Norge har et godt utgangspunkt for å møte framtidige næringspolitiske utfordringer. Norge har en høyt utdannet arbeidsstyrke. På mange områder er vår forskning, teknologi og kompetanse langt framme. Norsk økonomi er sterk og det gode samspillet mellom partene i arbeidslivet og myndigheter bidrar til stabilitet. Tunge deler av norsk næringsliv har lang erfaring med internasjonal virksomhet.

Flertallet viser til at et velfungerende og lønnsomt næringsliv danner grunnlaget for sysselsetting og verdiskaping i Norge og er med på trygge det økonomiske fundamentet for det norske velferdssamfunnet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2001 for Nærings- og handelsdepartementet. Disse medlemmer støtter Regjeringens offensive og framtidsrettede næringspolitikk, som bl.a. framkommer av budsjettforslaget.

Disse medlemmer mener i likhet med Regjeringen at dagens næringspolitikk ikke er godt nok tilpasset alle de utfordringer vi nå står overfor. Derfor må næringspolitikken i enda sterkere grad fokusere på nyskaping og kompetanse.

Disse medlemmer vil fremheve betydningen av nasjonalt eierskap og den betydning statlig kapital, i samspill med privat, vil ha for å sikre det nasjonale eierskap. Norsk næringslivet trenger tålmodige, langsiktige eiere. Nasjonalt eierskap vil sikre at viktige funksjoner som hovedkontor, forsknings- og utviklingsavdelinger og produksjonsenheter blir i Norge.

Disse medlemmer viser til Regjeringens forslag om å opprette et statlig/privat investeringsselskap med investeringsbase på 5 mrd. kroner, hvor private skal ha 51 pst. av aksjene. Det foreslåtte investeringsselskapet skal bidra til å videreutvikle eksisterende dynamiske næringsmiljøer og delta i større omstruktureringsprosesser, og det skal gis i oppgave å tilby kapital til både små og store bedrifter, på og utenfor børs og både hjemme og utenlands.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen vil bygge opp langsiktig og strategisk kompetanse på områder som vil være viktige for næringslivet i framtiden. Den næringsrettede forskningen skal bidra til å øke innovasjon og nyskaping i hele landet. Disse medlemmer viser til at Regjeringens forslag til budsjett for 2001 vil medføre en vesentlig styrking av disse virkemidlene, bl.a. økes bevilgning til forskning og utvikling med nærmere 20 pst. og det etableres et nærings- og distriktsprogram på 250 mill. kroner.

Disse medlemmer er positive til at Regjeringen foreslår etablert et offensivt program for e-handel som skal få små og mellomstore bedrifter til å ta i bruk elektronisk forretningsdrift og handel, ved bl.a. bevisstgjøring, kompetanseutvikling og spredning av erfaringer.

Disse medlemmer er positive til at det i budsjettet for 2001 er foreslått bevilget om lag 60 mill. kroner som er direkte knyttet til styrking av bredbåndsutbygging i Norge. I tillegg er det foreslått aktiviteter og tiltak av ulik art i størrelsesorden 300-350 mill. kroner som er relatert til bredbåndsutviklingen over ulike departementers budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til merknad i Budsjett-innst. S. I (2000-2001), kap. 9.3, og til omtale av budsjettavtalen med Arbeiderpartiet i kap. 3.1.2.

Disse medlemmer vil fremheve at en gjennom avtalen med Arbeiderpartiet har styrket næringslivets rammevilkår vesentlig gjennom viktige endringer i skatter og avgifter. Ikke minst er det viktig at konjunkturavgiften ikke blir innført og at investeringsavgiften skal fjernes fra 1. januar 2002. Disse medlemmer vil også peke på at en gjennom avtalen har funnet rom for å øke bevilgningene til Teknologisk Institutt, Veiledningsinstituttet i Nord-Norge, midlene til forskning og utvikling, til reiselivstiltak, til internasjonalisering og eksportfremme og til distriktsutviklingstiltak i SND.

3.2.9.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg foreslår at ramme 9 settes til 2 400 216 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til det som følger av Regjeringens forslag på 902 700 000 kroner. Innenfor ramme 9 mener Fremskrittspartiet at inntektene skal settes til 936 700 000 kroner, som i Regjeringens forslag, og at utgiftene skal settes til 3 336 916 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag på 902 700 000 kroner.

Disse medlemmer mener det er viktig å legge grunnlaget for en fremtidsrettet næringspolitikk ved å prioritere gode, langsiktige, forutsigbare og generelle rammebetingelser for alle bransjer og bedrifter. Et hovedmål må være å utvikle et sterkt næringsliv i fastlands-Norge som kan bidra til at oljeavhengigheten reduseres.

Disse medlemmer mener at det norske skatte- og avgiftstrykket er en bremsekloss for utviklingen av et stabilt og lønnsomt næringsliv.

For høye skatter og avgifter, særlig særavgifter, regulerer både forbrukeradferden og tilbudssiden i økonomien slik at markedsmekanismer hindres i å fungere, og gir resultater som verken er tilsiktet eller samlet sett bedre enn friere markedsøkonomi.

Hovedoppgaven i nærings- og strukturpolitikken må være å bedre økonomiens virkemåte, med særlig vekt på å øke verdiskapningen i næringslivet.

Disse medlemmer mener det er viktig å tilrettelegge for eksport og internasjonalisering og vil derfor styrke innsatsen til eksportfremmende tiltak gjennom Norges Eksportråd.

Det er særlig viktig å satse på små og mellomstore bedrifter i internasjonaliseringsprosessen.

Disse medlemmer har registrert at antallet gjestedøgn og antallet turister i Norge har stagnert. Dette er bekymringsfullt, særlig for distriktene, hvor mange reiselivsbedrifter sliter med lav lønnsomhet. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningene til internasjonal markedsføring. Disse medlemmer har merket seg at antallet registrerte norske sjøfolk er økende med dagens ordning som innebærer at rederiene får refundert 12 pst. av brutto lønnsutgifter dersom vilkårene ellers er oppfylt. Evalueringen av ordningen som ble gjort i St.prp. nr. 51 (1997-1998), viste at ordningen generelt vellykket og fungerer etter hensikten. På denne bakgrunn vil disse medlemmer øke dagens støttenivå til 20 pst., samt inkludere passasjerbetjeningen på NOR-ferger og bøyelastere i råoljetransport i Nordsjøen.

Disse medlemmer har registrert at etableringen av Brønnøysundregistrene ikke har ført til den ønskede reduksjon i antall skjemaer eller tidsbruk for næringsdrivende.

Samtidig har registrene gått med betydelige overskudd og har vært en netto inntektskilde for staten, og vil derfor foreslå å tilpasse gebyrinntektene til driften av registrene ved å innarbeide nivåer for gebyrene i tråd med selvfinansieringsprinsippet over en 2 års periode.

3.2.9.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at rammeområde 9 bevilges med 2 658 116 000 kroner, som er 645 mill. kroner lavere enn det beløp som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at Høyre går inn for økt satsing på Norges Eksportråd og markedsføring av Norge som turistmål med 21 mill. kroner og økte bevilgninger til Teknologisk institutt og Veiledningsinstituttet i Nord-Norge på til sammen 30 mill. kroner. Som ledd i en nyskapningspakke foreslår disse medlemmer også økt satsing på såkornfond og Statens veiledningskontor for oppfinnere.

Disse medlemmer viser til at Høyre mener det er bedre å legge til rette for næringsutvikling og distriktsbosetting gjennom generelt gode rammevilkår i form av et konkurransedyktig skatte- og avgiftsnivå og en oppdatert infrastruktur, enn gjennom direkte tilskudd og til utvalgte bedrifter. Som et bidrag til finansieringen av Høyres veisatsing og forslag til skatte- og avgiftslettelser foreslås derfor betydelige kutt i bevilgningene til SND på til sammen 675 mill. kroner. Videre foreslår Høyre enkelte andre bevilgningsreduksjoner, i tråd med Høyres mål om en mer effektiv forvaltning.

Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 8 (2000-2001) for en nærmere gjennomgang av Høyres prioriteringer innenfor ramme 9.

3.2.9.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker at i den næringsstrate-gien som skal danne grunnlaget for et livskraftig næringsliv i fremtiden må utdanning, skole og forskning være sentralt. Innenfor denne må små innovative bedrifter få nødvendig støtte i oppbyggingsfasen, og hvor bedriftene bidrar mer til samfunnet i høstingsfasen. Skal vi sikre og utvikle et næringsliv som gir grunnlag for sysselsetting og velferd inn i neste årtusen, må vi til enhver tid ha bedrifter som er nyskapende og utviklende.

Vår oppgave blir derfor å legge til rette for at næringslivet, både det offentlige og det private, har rammebetingelser som stimulerer til nyskaping. Dette medlem er også opptatt av at Staten utvikler en ny, fremtidsrettet eierstrategi med industriell kompetanse. Nasjonens midler må forvaltes på en bedre organisert, mer effektiv og langsiktig måte. Slik det er i dag, utøver Staten et passivt eierskap uten langsiktige målsetninger. Dette gjør store fellesverdier svært utsatt for press. I tillegg er dette medlem opptatt av at fellesskapets verdier forvaltes på en måte som ikke er i strid med våre mål innen miljø og sosiale rettigheter. Vi må videre utvikle en strategi der næringsvirksomheten forskyves fra oljebasert til miljøvennlig virksomhet.

Dette medlem vil derfor styrke SNDs evne til å støtte opp om næringsprosjekter ved å utvide lånerammene med hhv. 40 mill. kroner i utviklingstilskudd og 55 mill. kroner i distriktsutviklingstilskudd. SND skal bidra til å realisere næringsprosjekter som ellers ikke ville fått lånefinansiering. Dette medlem vil derfor øke risikoeksponeringen i SND ved å øke tapsfondet med 55 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem er videre opptatt av at Norge skal fortsette å hevde sin suverenitet på Svalbard. Til nå har dette vært gjennomført ved en solid bosetning på øygruppa, tilknyttet kullvirksomheten. Bruk av kull er imidlertid ikke forenlig med en bærekraftig miljøpolitikk. Derfor vil dette medlem starte omleggingen fra en virksomhet basert på kulldrift til en virksomhet med en helt annen og miljøvennlig basis. Regjeringen har fremmet forslag i Tilleggsproposisjon nr. 7 om en bevilgning til Store Norske Spitsbergen Kulkompani, etter først å ha foreslått å utsette bevilgningsspørsmålet til våren. Dette medlem viser til at begrunnelsen for tilleggsbevilgningen blant annet er økte kostnader i sammenheng med anleggsvirksomhet og utredninger knyttet til eventuell kulldrift i Svea Nord og går imot bevilgningen, men vil bevilge 5 mill. kroner til fortsatt utvikling av nye næringsområder på Svalbard.

Dette medlem foreslår at rammeområde 9 bevilges med 3 146 916 000 kroner som er en reduksjon på 156 mill. kroner i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2000-2001) med tilleggsproposisjon.

3.2.9.2.5 Merknader fra komiteens medlem representanten Steinar Bastesen

Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen er skeptisk til den nedprioriteringen av kystnæringene og skipsfart som det legges opp til i Regjeringens budsjettforslag for 2001, jf. St.prp. nr. 1 (2000-2001).

Dette medlem støtter Høyres forslag til økte bevilgninger til Bedriftsrettet kompetanseoverføring med til sammen 30 000 000 kroner.

Dette medlem støtter forslagene om økte bevilgninger til kap. 920, kap. 961, kap. 2425 og kap. 970, med til sammen 40 000 000 kroner.

Dette medlem støtter også Sosialistisk Venstreparti forslag om økte bevilgninger til SND, kap. 2420, og til næringsutvikling på Svalbard, kap. 952, med til sammen 155 000 000 kroner.

Dette medlem foreslår en utgiftsramme på 4 564 616 000 kroner, som er 225 000 000 kroner mer enn Regjeringens forslag, og en inntektsramme på 936 700 000 kroner. Netto rammeforslag er 3 527 916 000 kroner.

3.2.9.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 9

Tabell 3.18

Forslag til netto rammesum for rammeområde 9 (Næring) (alle tall i 1 000 kr)

3.2.10 Rammeområde 10 (Fiskeri), under næringskomiteen

3.2.10.1 Sammendrag

Tabell 3.19

Budsjettkapitler i rammeområde 10 (Fiskeri), under næringskomiteen med forslag til bevilgning i St.prp. nr. 1 (2000-2001) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 9 (2000-2001)

3.2.10.2 Komiteens merknader

3.2.10.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, jf. avsnitt 3.1.2.1.1, innebærer flere konkrete økninger og reduksjoner på utgiftssiden, som også påvirker bevilgningsforslaget på denne rammen. For enkeltsaker vises til behandling i fagkomiteene.

Flertallet fører opp netto 503 800 000 kroner under dette rammeområdet, som innebærer en reduksjon på 2,5 mill. kroner i forhold til det som følger av Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Regjeringens forslag til budsjett for Fiskeridepartementet for 2001. I forhold til saldert budsjett for 2000 innebærer forslaget en nominell økning på ca. 150 mill. kroner eller 7,5 pst., korrigert for fiskeriavtalen.

Disse medlemmer viser til at hovedårsaken til den foreslåtte økningen i budsjettet er Regjeringens satsing for å fremme verdiskapingen i fiskeri- og havbruksnæringen gjennom marin forskning og utvikling, samt satsing på næringsutvikling, trygg sjømat, havne- og farledsutbygging og sikkerhet til sjøs. Disse medlemmer støtter den foreslåtte satsingen og mener at den vil bidra positivt for utvikling av sektoren.

Disse medlemmer viser til at fiskerisektoren inkludert havbruk er Norges nest største eksportnæring. Næringen utgjør en viktig faktor for å sikre sysselsetting og bosetting i de kystnære deler av landet og er viktig for landets verdiskaping og importinntekter. Som eksportnæring, er næringen særlig avhengig av at det føres en økonomisk politikk som sikrer konkurranseevnen gjennom lav pris- og kostnadsvekst.

Disse medlemmer mener at fiskeri- og havbrukspolitikken skal bidra til økt verdiskaping i en lønnsom og bærekraftig fiskeri- og havbruksnæring. Forvaltningen av fiskeressursene må skje på et vitenskapelig fundert grunnlag. Disse medlemmer vil derfor peke på behovet for satsing på marin forskning for å kunne utnytte potensialet i fiskeri- og havbruksnæringen.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at det overordnede målet for Fiskeridepartementet er å utvikle de marine næringene som oppdrett, havbeite og tradisjonelle fiskerier ut i fra et perspektiv om at Norges økonomiske utvikling i fremtiden vil være svært avhengig av hvordan man lykkes nettopp i denne sektoren. Disse medlemmer mener at de marine næringer må sikres gode og stabile vilkår for vekst. Fiskeridepartementets budsjett i de nærmeste årene må styrkes for å kunne sikre tilstrekkelige midler til forsk­ning, utvikling og bistand til markedsføring for å nå dette målet.

Disse medlemmer vil videre peke på de marine næringers viktighet for bosetting og sysselsetting langs kysten, og vil sikre at verdiskapningen langs kysten kommer kystens befolkning til gode.

Disse medlemmer vil også understreke at en stadig større aktivitet i og rundt de marine næringene, også vil skape ulike problemstillinger i forhold til miljø og etikk. Disse medlemmer mener at en best kan redusere slike problemstillinger gjennom førevar-prinsippet. Disse medlemmer vil her særlig understreke de problemstillinger som reiser seg i forbindelse med de økende bestandene av sel og hval. Disse medlemmer mener at denne ressursen må utnyttes bedre, samtidig som en gjenoppbygger markeder som er gått tapt. Disse medlemmer mener derfor at en må ha en målsetning om større uttak av sjøpattedyr, samtidig som miljø- og verneinteresser blir ivaretatt på en hensiktsmessig måte slik at kostbare og unødvendige konflikter kan unngås.

Disse medlemmer viser for øvrig til merknad i Budsjett-innst. S. I (2000-2001), kap. 9.3.

3.2.10.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg foreslår at ramme 10 settes til 330 300 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til det som følger av Regjeringens forslag på 176 000 000 kroner. Innenfor ramme 10 vil Fremskrittspartiet at inntektene settes til 36 650 000 kroner, som i Regjeringens opplegg, og at utgiftene settes til 366 950 000 kroner som er en reduksjon i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag på 176 000 000 kroner.

Disse medlemmer vil hevde at dereguleringen og liberaliseringen av fiskerinæringen går for langsomt. Det som burde være en effektiv og frittstående næring er fortsatt delvis subsidieavhengig på grunn av offentlige tiltak, regulering og pålegg.

Det erkjennes imidlertid at næringen må reguleres til en viss grad, bl.a. fordi ingen har naturlig eiendomsrett til havets ressurser. Det er behov for omfattende endringer for at rike fiskefelt skal kunne utnyttes på en måte som gir bedre lønnsomhet

Disse medlemmer vil understreke havbruksnæringens store vekstpotensiale i fremtiden. Norge har pga. naturgitte forhold fortsatt stor ubenyttet produksjonskapasitet. Markedet etterspør stadig mer fisk, og økt konkurranse om viktige forvarer vil trolig favorisere fisk foran kjøtt i internasjonal matvareproduksjon.

Disse medlemmer mener det er for strenge vilkår for tildeling av konsesjon for havbruk/oppdrett, og at dette kan virke negativt for næringen. Konsesjonsordningen bør fjernes, og begrensninger bør kun være de som følger av forurensning og veterinære hensyn.

Disse medlemmer mener det er behov for å likestille fiskerinæringen med andre næringer, og vil motsette seg ordninger som ikke har karakter av fiskeritiltak.

Disse medlemmer mener også at investeringer i fiskefartøyer skal baseres på bedriftsøkonomiske kriterier uten offentlige tilskudd.

3.2.10.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at rammeområde 10 bevilges med 466 300 000 kroner, som er 40 mill. kroner lavere enn det beløp som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at fiskerinæringen er en av Norges mest vekstkraftige næringer. Gjennom en oppdatert infrastruktur, konkurransedyktige skatt- og avgiftsbetingelser og økt satsing på forskning og utvikling vil disse medlemmer legge til rette for økt lønnsomhet og utvikling i fiskeri- og havbruksnæringen.

Disse medlemmer viser til at Høyre går inn for reduserte bevilgninger til Fiskeridepartementet, Fiskeridirektoratet og til kvinnerettede og kompetansehevende tiltak på til sammen 40 mill. kroner. Samtidig foreslås en betydelig satsing på utbygging av fiskerihavner og på Redningstjenesten under rammeområde 18.

Økt satsing på gode fiskerihavner og farleier vil ha betydning for verdiskapningen i en samlet fiskerinæring og i mange lokalsamfunn langs kysten. Som et første skritt foreslår Høyre en ekstra bevilgning på 25 mil. kroner til dette formålet. Sammen med Høyres veisatsing gir dette en betydlig satsing på infrastruktur knyttet til fiskerinæringen.

Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 8 (2000-2001) for en nærmere gjennomgang av Høyres prioriteringer innenfor ramme 10.

3.2.10.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at fiske er Norges nest største og eldste eksportnæring. Den har alltid spilt en helt avgjørende og sentral rolle i norsk distriktspolitikk. For å sikre en god forvaltning av våre marine ressurser, understreker dette medlem nødvendigheten av at kystflåten styrkes. Kystflåten kan høste på den mest effektive, økologiske og lønnsomme måten. Dette medlem mener at fiskekvotene må omfordeles fra fabrikktrålere til kystfiskerne, og begrenses for den resterende trålerflåten. Dette medlem vil også påpeke behovet for økt kontroll, både med overhold­else av kvoteomfang og minstemål.

Dette medlem går derfor inn for å en tilskuddsordning under SND til fornying og kapasitetstilpasning i kystfiskeflåten med 35 mill. kroner.

Dette medlem foreslår at rammeområde 10 bevilges med 541 300 000 kroner som er en økning på 35 mill. kroner i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2000-2001) med tilleggsproposisjon.

3.2.10.2.5 Merknader fra komiteens medlem representanten Steinar Bastesen

Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen mener at det til tross for fiskerinæringens store betydning for nasjonaløkonomien ikke bevilges midler som står i forhold til denne betydningen. Fiskerinæringen er, utenom oljeindustrien, den største eksportnæringen. Det satses for lite på å tilfredsstille kravene til nødvendig infrastruktur som f.eks. havner, farleder og veitransport for ferskfiskindustrien.

Dette medlem mener også at det ikke gis et tilstrekkelig tilbud om redningshjelp for næringene som er avhengig av operere på havet og under værforhold som kan være særlig tøffe. Redningsselskapet er et av de viktigste elementene i redningstjenesten til sjøs. En velfungerende redningstjeneste er avgjørende særlig for kystfiskeflåten som bruker etter forholdene små båter som er spesielt sårbare for uvær. Uten en økning i resurssene til redningstjenesten vil vi trolig se en enda mindre satsing på kystfiskeflåten enn slik situasjonen er nå.

Dette medlem vil i forbindelse med de økende bevilgningene til Havforskningsinstituttet peke på de store variasjonene som forskerne opererer med i sine bestandsanslag for kvotebelagte fiskerier. Dette medlem er skeptisk til at så store ressurser som brukes til havforskning gir så usikre resultater, og stiller seg tvilende til at et nytt forskningsfartøy vil løse dette problemen, all den tid det stadig fra forskerhold gis uttrykk for det er feil landingsdata som er årsaken til de usikre bestandsanslagene. Dersom dette er tilfellet, må innsatsen i forskningen nå konsentreres om denne problematikken. Dette medlem støtter derfor forslaget om økt bevilgning til Fiskeri- og havbruksforskning på 10 000 000 kroner over kap. 1023.

Dette medlem vil videre peke på de store problemene veksten i sjøpattedyrbestandene de siste årene skaper for kystbefolkningen, og fastsettelse av kvoter for kommersielt fiske. Dette medlem ser ikke at det i dette budsjetter er tatt høyde for investeringer til oppgraderinger og nybygg av selfangstfartøy så vel som moderninsering av industrien på land.

Dette medlem har flere ganger pekt på at informasjonsarbeidet vedrørende kval- og selfangst er viktig for å få aksept for eksport av produkter fra disse dyrene. Dette medlem har derfor flere ganger foreslått at bevilgningene til informasjonsarbeidet vedrørende fangst av sjøpattedyr skulle økes.

Dette medlem foreslå at kap. 1050 post 79 Informasjon resursforvaltning økes med 1 000 000 kroner i forhold til Regjeringens forslag, disse midlene forusettes bruk hovedsakelig innenlandsk i motsetning til de foreslåtte midlene under kap. 1001.

Dette medlem foreslår også at bevilgningene til sosiale tiltak og kvinnerettede tiltak under kap. 1050 økes med henholdsvis 2 000 000 kroner og 3 000 000 kroner.

Dette medlem støtter også Sosialistisk Venstrepartisorslag om å øke bevilgningen til kondemnering og kapasitetstilpassing med 35 000 000 kroner.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunnen at rammeområde 10 bevilges 593 950 000 kroner, som er 87 650 000 kroner mer enn Regjeringens forslag.

3.2.10.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 10

Tabell 3.20

Forslag til netto rammesum for rammeområde 10 (Fiskeri) (alle tall i 1 000 kr)

3.2.11 Rammeområde 11 (Landbruk), under næringskomiteen

3.2.11.1 Sammendrag

Tabell 3.21

Budsjettkapitler i rammeområde 11 (Landbruk), under næringskomiteen med forslag til bevilgning i St.prp. nr. 1 (2000-2001) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 10 (2000-2001)

3.2.11.2 Komiteens merknader

3.2.11.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, jf. avsnitt 3.1.2.1.1, innebærer flere konkrete økninger og reduksjoner på utgiftssiden, som også påvirker bevilgningsforslaget på denne rammen.

Flertallet fører opp netto 13 502 701 000 kroner under dette rammeområdet, som innebærer en reduksjon på 246 mill. kroner i forhold til det som følger av Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at landbrukspolitikken er et aktivt distriktspolitisk virkemiddel. Disse medlemmer vil derfor videreføre et variert landbruk der det må tas hensyn til heltidsbonden.

Disse medlemmer vil videre framheve at all mat som blir omsatt i Norge skal være helsemessig trygg. En må unngå at det skapes usikkerhet hos forbrukerne med hensyn til matens kvalitet. Disse medlemmer vil understreke at helsemessig trygg mat vil avhenge av et tilfredsstillende regelverk, et effektivt tilsyn og kvalitetssikring langs hele verdikjeden fra jord til bord.

Disse medlemmer viser til Regjeringens forslag til budsjett for Landbruksdepartementet for 2001 og støtter hovedlinjene i forslaget. Disse medlemmer støtter forslagene om to verdiskapningsprogrammer; ett for norsk matproduksjon og ett for bruk og foredling av trevirke.

Disse medlemmer er positive til at tiltak for å sikre forbrukerne trygge matvarer av god kvalitet er høyt prioritert i forslaget til budsjett.

Disse medlemmer har merket seg at Landbruksdepartementet er i ferd med å utvikle et system for dokumentasjon av prisdanning og prisutvikling i matvaremarkedet.

Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag til fornying, omstilling og effektivisering av etater og regelverk i landbrukssektoren.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre ønsker en landbrukspolitikk som ivaretar de verdiene bonden og skogbrukeren produserer i Norge. Dette innebærer både produksjon av matvarer, men også andre verdier som opprettholdelse av kulturlandskapet og historiske tradisjoner og dermed økt potensiale for turisme. Dessuten er landbruket en viktig premissleverandør for positive opplevelser gjennom tilrettelegging for jakt, fiske og friluftsliv i utmarka. Disse medlemmer finner også grunn til å understreke den store betydningen landbruket har for bosetting og sysselsetting i distriktene.

Disse medlemmer mener at landbrukspolitikken må legges til rette slik at en sikrer rekruttering og nyskaping. Landbrukspolitikken må sikre aktive utøvere i jordbruket en inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper i samfunnet. Disse medlemmer finner grunn til å understreke at landbruket i Norge må sikres på en slik måte at produksjonen av samfunnsgoder ikke blir redusert eller faller bort.

Disse medlemmer viser for øvrig til merknad i Budsjett-innst. S. I (2000-2001), kap. 9.3.

3.2.11.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg foreslår at ramme 11 settes til 9 217 701 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag på 4 531 000 000 kroner. Innenfor ramme 11 vil Fremskrittspartiet at inntektene settes til 544 748 000 kroner som er en reduksjon i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag på 5 000 000 kroner, og at utgiftene settes til 9 762 449 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag på 4 536 000 000 kroner.

Disse medlemmer vil føre en landbrukspolitikk som gjenvinner den norske bondes tapte frihet, som avvikler behovet for ressursødende subsidier og som sikrer norske bønder forbrukernes tillit og støtte.

Disse medlemmer vil fremme en rekke lovendringsforslag, herunder avvikling av konsesjonsgrenser, statlig forkjøpsrett til landbrukseiendommer, bo- og driveplikten og omsetningsloven. Disse medlemmer vil hevde at de enorme overføringene til landbruket tilsier en sterk omlegging av en overføringspolitikk som hittil har virket mot sin hensikt og som bidrar til å svekke næringens konkurranseevne.

Disse medlemmer ønsker en nedbygging av landbruksbyråkratiet og av støtte og tilskuddsordninger til næringen, slik at primærprodusenter på sikt og i større grad kan sammenlignes med selvstendige næringsdrivende i andre bransjer og næringer som eksponeres for konkurranse. Parallelt med subsidiereduksjoner bør det gjennomføres radikale endringer i rammebetingelsene for jordbrukets næringsliv. Bl.a. gjennom å liberalisere lovverket.

Dersom overføringene reduseres i takt med omfanget av de reguleringer som hindrer landbruket i å være rasjonelt og effektivt, vil nødvendig vekstkraft utløses.

Disse medlemmer vil avvikle ordningen med jordbruksavtale, en komplisert affære knyttet til over hundre tilskudds- og støtteordninger, og som betinger saksbehandling av flere tusen landbruksbyråkrater. Deregulering og konkurranseeksponering vil være nøkkelord dersom norsk landbruk skal ha livets rett i større utstrekning. Det vil bety færre aktører i næringen, og derved frigjøring av verdifull arbeidskraft.

Disse medlemmer erkjenner at kraftige omlegginger av landbrukspolitikken nødvendigvis vil få umiddelbare konsekvenser for enkelte bønder. Derfor foreslår disse medlemmer å innføre en kompensasjonsordning som gjør det mulig for berørte å få økonomisk handlingsrom i en overgangsperiode.

3.2.11.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at rammeområde 11 bevilges med 11 926 582 000 kroner, som er 1 822 mill. kroner lavere enn det beløp som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at Høyre foreslår endringer i landbrukspolitikken som vil bidra til flere økonomisk robuste driftsenheter. Dette innebærer en sterkere prioritering av bønder som henter en betydelig del av sin inntekt fra jordbruket. Innenfor rammen av reduserte overføringer til jordbruket ønsker Høyre en omlegging av tilskuddsordningene slik at det gis mer lik støtte per dekar og per husdyr, uavhengig av gårdens størrelse. Høyres mål er at tilskuddsordningene skal stimulere til rasjonell drift enten bruket er stort eller lite. Høyre mener tilskuddene til landbruket i større grad bør utformes som vederlag for landbrukets produksjon av kollektive goder som matvareberedskap, kulturlandskap og bosetting, mens inntektene av den løpende produksjonen i størst mulig grad bør komme fra markedet.

Disse medlemmer viser til at Høyres alternative budsjett innebærer en reduksjon av bevilgningene til gjennomføring av jordbruksavtalen på 1 529 mill. kroner. Videre går Høyre mot forslaget om å innføre en merverdiavgiftskompensasjonsordning for kjøttvarer, som gir en innsparing på 250 mill. kroner. Høyre foreslår for øvrig reduserte bevilgninger på til sammen 70 mill. kroner innefor de fleste deler av landbruksbyråkratiet, noe som blant annet må ses i sammenheng med Høyres forslag om færre reguleringer.

Disse medlemmer viser til at Høyre vil forbedre skogavgiftsordningen og styrke tilskuddene til langsiktige investeringer og næringstiltak i skogbruket med til sammen 20 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 8 (2000-2001) for en nærmere gjennomgang av Høyres prioriteringer innenfor ramme 11.

3.2.11.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ønsker et jordbruk som produserer sunn mat på en miljøvennlig måte, og som gir flest mulig arbeidsplasser og desentralisert bosetning for pengene. Dette medlem skuffet over at Regjeringen ikke benytter de mulighetene til å legge om jordbrukspolitikken som selv WTO-avtalen gjør mulig. Hvert år brukes det nå mer penger på gal utvikling. Det blir mer på de store, og mindre på de små, færre arbeidsplasser og større overføringer til store bruk som kunne klare seg selv.

Dette er bakgrunnen for at dette medlem ønsker å bedre vilkårene for økologisk jordbruk. Kun gjennom aktiv politikk vil vi få den omleggingen av jordbruket som mange forbrukere ønsker, og som miljøet krever. Dette medlem foreslår derfor å øke tilskuddet til økologisk jordbruk med 75 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Dette finansieres i sin helhet ved å gjeninnføre miljøavgiften på kunstgjødsel som ble fjernet under sentrumsregjeringen. Ved slik å stimuleres til å minimere bruken av kunstgjødelseavgiften oppnås ytterligere miljøgevinster.

Dette medlem foreslår at rammeområde 11 bevilges med 13 993 701 000 kroner som er en økning på 245 mill. kroner i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2000-2001) med tilleggsproposisjon.

3.2.11.2.5 Merknader fra komiteens medlem representanten Steinar Bastesen

Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen slutter seg til i hovedsak til rammeforslaget fra Regjeringen. Dette medlem støtter også påplussingene på 10 000 000 kroner som fremmes i forliket mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene.

Dette medlem har merket seg endringene i Jordskifteverket, og dette medlem er imot den sammenslåingen og sentraliseringen som foregår. Dette medlem mener at alle impliserte parter er tjent med en rask og effektiv behandling av jordskiftesakene. Dette medlem vil derfor foreslå at bevilgningen til kap. 1145 Jordskifteverket økes med 5 000 000 kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem er imot endringene av momssystemet, og ønsker derfor ikke å støtte bevilgningen til momskompensasjon. Dette medlem viser til at dette medlem har fremmet forslag om halvering av matmomsen som vil gi et enda bedre resultat i høve til matvareprisene enn Regjeringens opplegg vedr. momskompensasjon for kjøtt. Dette medlem vil derfor gå imot forslaget om bevilgning av 250 000 000 kroner under kap. 1144.

Dette medlem foreslår at rammeområde 11 bevilges 13 518 701 000 kroner, som er 230 000 000 kroner mindre enn Regjeringens forslag.

3.2.11.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 11

Tabell 3.22

Forslag til netto rammesum for rammeområde 11 (Landbruk) (alle tall i 1 000 kr)

3.2.12 Rammeområde 12 (Olje- og energi), under energi- og miljøkomiteen

3.2.12.1 Sammendrag

Tabell 3.23

Budsjettkapitler i rammeområde 12 (Olje- og energi), under energi- og miljøkomiteen med forslag til bevilgning i St.prp. nr. 1 (2000-2001)

3.2.12.2 Komiteens merknader

3.2.12.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, jf. avsnitt 3.1.2.1.1 innebærer flere konkrete økninger og reduksjoner på utgiftssiden, som også påvirker bevilgningsforslaget på denne rammen.

Flertallet fører opp netto -86 936 800 000 kroner under dette rammeområdet, som er 55 mill. kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet peker på at Norge er en stor nettoeksportør av energi, i hovedsak olje og gass. I et normalår vil vi likevel være avhengig av import av elektrisk kraft. Energiproduksjon står for en betydelig del av klimagassutslippene i Europa. Bruk av norsk gass i kraftproduksjon kan erstatte mer forurensende kraft. Forskning på teknologi som kan redusere CO2-utslippene fra gasskraftverk er et ytterligere bidrag til en renere kraftproduksjon i Europa. Bare en liten del av gassen vi produserer blir brukt i Norge. Målsettingen må være å øke denne andelen. Gass er et miljøvennlig alternativ til andre og mer forurensende energikilder.

Aktuelle bruksområder vil eksempelvis være i transportsektoren til drivstoff på ferjer, busser og andre kjøretøy, til oppvarming i fjernvarmeanlegg og andre systemer for vannbåren varme.

En forutsetning for å øke det innenlandske forbruket av gass er en utbygging av infrastruktur for distribusjon. Statlig støtte kan i mange tilfeller være nødvendig for å realisere slike prosjekt, og disse medlemmer gir sin tilslutning til dette, slik statsbudsjettet for 2001 legger opp til.

Disse medlemmer viser til energimeldingen og Stortingets behandling av denne. Meldingen viser at det norske forbruket av elektrisk kraft i et normalår vil være større enn produksjonen. Og forbruket vil øke i årene fremover. Det må derfor satses på tiltak som reduserer veksten i kraftforbruket. El-avgift er et av flere virkemidler. Det ligger også store potensiale i ulike ENØK-tiltak. Potensialet er også stort ved å ta i bruk spillvarme til fjernvarmeanlegg. Det er derfor viktig med gode støtteordninger og at avgiftsinnretninger stimulerer til bygging av slike anlegg. Større nybygg bygges med systemer for vannbåren varme. Utover å gi tilskudd til konkrete prosjekt må det statlige ENØK-arbeidet organiseres på en bedre måte, mer fremtidsrettet måte som i sterkere grad målretter tiltakene i tråd med de politiske prioriteringer. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen foreslår å opprette et eget ENØK-organ, og at den vil legge frem en egen sak for Stortinget. Etter disse medlemmers oppfatning vil det være et viktig bidrag til å bedre arbeidet med ENØK-arbeidet i framtiden. Disse medlemmer viser for øvrig til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre legger stor vekt på en langsiktig og forsvarlig forvaltning av energiressursene. For Norge er det også viktig å kombinere rollen som en stor energiprodusent med å være foregangsland innen miljøpolitikken. De store inntektene fra petroleumsvirksomheten kommer fra en felles ressurs og må derfor forvaltes slik at de kommer hele samfunnet til gode. Disse medlemmer vil også påpeke at det er siktemål å sikre et stabilt aktivitetsnivå på norsk sokkel som tar hensyn til velferds-, miljø- og langsiktighetsperspektivet.

Disse medlemmer mener det bør utredes et nytt prissystem på elektrisitet som ivaretar miljødifferensiering. Avgift på produksjon må vurderes som alternativ til forbruksavgift.

Disse medlemmer mener det er viktig at Norge som energinasjon i større grad legger opp til å bruke og utvikle nye fornybare energikilder. Tiltak for en mer effektiv energibruk og energiøkonomisering står også sentralt i en miljøvennlig energipolitikk. Det vises i denne sammenheng til St.meld. nr. 29 (1998-1999) fra regjeringen Bondevik og Innst. S. nr. 122 (1999-2000) hvor flertallet på Stortinget legger opp til økt satsing på ENØK og nye fornybare energikilder. Disse medlemmer er tilfreds med at sentrumspartiene gjennom budsjettavtalen med Arbeiderpartiet fikk økt innsatsen på dette området.

Disse medlemmer viser for øvrig til merknad i Budsjett-innst. S. I (2000-2001), kap. 9.3.

3.2.12.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg foreslår at ramme 12 settes til  87 325 000 000 kroner, som medfører økte inntekter i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag på 333 200 000 kroner. Innenfor ramme 12 vil Fremskrittspartiet at inntektene skal settes til 105 334 110 000 kroner, som i Regjeringens opplegg, og at utgiftene skal settes til 18 009 110 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag på 333 200 000 kroner.

Disse medlemmer mener det skal være fri konkurranse mellom forskjellige former for energibærere, uten noen form for subsidiering. Disse medlemmer vil heller ikke bruke av skattebetalernes penger til andre tiltak som har til formål å endre energiforbruket, og heller ikke bruke økte avgifter som virkemiddel for å endre eller redusere forbruket.

Rapporter fra Norges Vassdrags og Energidirektorat, Energiforsynings Fellesorganisasjon og Norsk Elektroentrepenørforbund viser klart at man i Norge ikke har større energiforbruk i husholdningene enn andre land vi normalt sammenligner oss med.

Det er i dag ingen mangel på energi i Norge, men mangel på politisk vilje og handlekraft til å utvikle våre enorme energiressurser.

Disse medlemmer tar klar avstand fra Regjeringens forslag om å innføre el-avgift på kraft til industrien. Kraftkrevende industri trenger langsiktighet og forutsigbarhet, da de operer i et internasjonalt marked. Resultatet vil være at vi får færre investeringer i Norge og flere i utlandet.

Disse medlemmer mener at Norge som energinasjon må satse på en bredere utnyttelse av våre gassressurser i samfunnet generelt, i tillegg til kraftproduksjon. Dagens oljepriser og høye dollarkurs i tillegg til relativt høy oljeproduksjon medfører at denne viktige næringen tilfører Norge store inntekter. Det er imidlertid viktig at vi hele tiden fokuserer på næringens rammebetingelser og sikrer langsiktighet og forutsigbarhet, slik at vi står bedre rustet ved eventuelle kraftige fall i oljeprisen.

Teknologiutviklingen innen oljebransjen har vært og er meget bra, og vi må derfor legge forholdene til rette for å hindre oppsplitting av de teknologi og kompetansemiljøer som det har tatt tre tiår å bygge opp.

Disse medlemmer mener det må legges til rette for et større mangfold på norsk sokkel, og vil arbeide for et mer rettferdig skattesystem som i større grad fordeler både oppsider og nedsider, noe som vil bidra til å sikre aktiviteten også ved lavere oljepriser. Disse medlemmer vil hevde at tiden er overmoden for en delprivatisering og børsnotering av selskapene Statoil og Statkraft, og viser til Dokument nr. 8:52 (1998-1999) fra representantene Vaksdal, Korsberg og Jensen om Statoil, som ble nedstemt i Stortinget våren 2000, samt flere forslag fra Fremskrittspartiet om delprivatisering og børsnotering av Statkraft som heller ikke har oppnådd flertall i Stortinget. Disse medlemmer mener at det i en tid med store internasjonale omstruktureringer og sammenslåinger innen oljebransjen er svært uheldig at Norge som verdens nest største olje­eksportør er politisk handlingslammet i disse spørsmål.

3.2.12.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at rammeområde 12 bevilges med -87 081 000 000 kroner, som innebærer reduserte bevilgninger til utgifter innenfor rammeområdet på 89 mill. kroner i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at Høyre går inn for å styrke satsingen på energiforskning med 10 mill. kroner. For øvrig går Høyre inn for reduserte bevilgninger til Olje- og energidepartementet, Oljedirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat og til tilskudd til omlegging av energibruk og energiproduksjon med til sammen 99 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 9 (2000-2001) for en nærmere gjennomgang av Høyres prioriteringer innenfor ramme 12.

3.2.12.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at miljøproblemene krever at norsk olje- og energipolitikk bør dreie seg mer om energi og mindre om olje. Det er et faktum at bruk av fossile brennstoffer fører til store miljøproblemer både lokalt, regionalt og globalt. Det er videre et faktum at oljen på et tidsrom må erstattes av alternative energiformer, og etter dette medlems mening kan og bør slik teknologi utvikles også i Norge. Dette vil gi de som i dag er ansatt i oljeindustrien alternative bein å stå på når fossile brennstoffer ikke lenger er like sentralt.

Dette medlem ønsker en redusert satsing på leting etter mer olje og gass, og en styrket satsing på alternative energiformer. Det innebærer en betydelig styrking i arbeidet med omlegging av energiproduksjonen- og bruken, slik at ENØK-arbeidet samt satsingen på bygging av vindmøller får økte rammer. Det innebærer også en kraftig økt satsing på forsking på alternative energiformer.

Dette medlem ønsker dessuten å redusere letevirksomheten etter mer olje og gass. For det første er det allerede funnet mer fossile brennstoffer enn det som kan brukes uten at det medfører store klimaendringer, dessuten trenges disse midlene til den økte satsingen på effektivisering, omlegging og ny energiteknologi.

Dette medlem foreslår at rammeområde 12 bevilges med -87 019 500 000 kroner, som medfører økte inntekter på 28 mill. kroner i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2000-2001) med tilleggsproposisjon.

3.2.12.2.5 Merknader fra komiteens medlem representanten Steinar Bastesen

Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen slutter seg til rammeforslaget fra Regjeringen med en merbevilgning på 60 000 000 kroner under kap. 1825.

Dette medlem foreslår at rammeområde 12 bevilges med -86 931 800 000 kroner, som er 60 000 000 kroner mindre enn Regjeringens forslag.

3.2.12.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 12

Tabell 3.24

Forslag til netto rammesum for rammeområde 12 (Olje og energi) (alle tall i 1 000 kr)

3.2.13 Rammeområde 13 (Miljø), under energi- og miljøkomiteen

3.2.13.1 Sammendrag

Tabell 3.25

Budsjettkapitler i rammeområde 13 (Miljø), under energi- og miljøkomiteen med forslag til bevilgning i St.prp. nr. 1 (2000-2001)

3.2.13.2 Komiteens merknader

3.2.13.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, jf. avsnitt 3.1.2.1.1, innebærer flere konkrete økninger og reduksjoner på utgiftssiden, som også påvirker bevilgningsforslaget på denne rammen.

Flertallet fører opp netto 2 302 902 000 under dette rammeområdet, som innebærer en økning på 42 mill. kroner i forhold til det som følger av Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg de prioriteringer som er foreslått på Miljøverndepartementets budsjett. Disse medlemmer har også merket seg at driftsutgiftene til fylkesmannens miljøvernavdeling er overført til Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjett. Redusert biologisk mangfold, økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren og spredning av helse- og miljøfarlige kjemikalier påvirker menneskenes helse og miljø negativt. Miljøvernpolitikken må derfor gis nødvendig prioritet. Den nasjonale og lokale miljøkvaliteten må ikke bare sikres, også forbedres. Videre må forholdene legges til rette for at alle får mulighet til friluftsliv og naturopplevelser. Allemannsretten må styrkes. I strandsonen er behovet for offentlige friluftsområder stort. Bruken av eksisterende områder er høy. Forvaltningen av skjærgårdsparker og friluftsområder må derfor holdes på et høyt nivå. Kulturminner og kulturmiljøer skaper identitet og er en viktig arv å ivareta. Kulturminnearven vår er stor, og utfordringene mange. Det store engasjementet viser at det er behov for mye ressurser til dette arbeidet i årene fremover. Å sikre et biologisk mangfold er viktig i miljøvernarbeidet. Forebyggende tiltak mot rovviltskader og omstillingstiltak må ha høy prioritet. Villaksen i norske vassdrag er truet, blant annet av lakseparasitten Gyrodactylus salaris og fra sur nedbør. Tilskudd til kalking av vassdrag og andre tiltak er viktige i arbeidet med å styrke de ville laksebestandene. Arbeidet med å bevare de ville laksebestandene våre vil bli omtalt i en egen sak fra Regjeringen. Mange tiltak er allerede iverksatt, og det vil være behov for en styrking slik Regjeringen legger opp til.

En av de største miljøutfordringene vi står overfor er drivhuseffekten. Utslippene av klimagasser må reduseres i henhold til Kyotoprotokollen og i forhold til andre klimaavtaler Norge har forpliktet seg til. Energiproduksjon står for en betydelig del av klimagassutslippene i Europa. Norsk naturgass kan bidra til å redusere utslippene. I en slik sammenheng vil forskning på å redusere CO2-utslippene fra gasskraftproduksjon kunne bidra vesentlig til reduksjon i klimagassutslippene.

Ved utgangen av 1999 var bare 20 pst. av norske kysten dekket med elektroniske sjøkart etter internasjonal standard. Selv om ny teknologi gjør kartleggingsarbeidet mer effektivt, vil det årlig kreve store ressurser å få resten av kysten dekket opp med elektroniske sjøkart innen et tilfredsstillende tidspunkt.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen varsler en ny stortingsmelding om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, og at denne vil gi en samlet oversikt over miljøtilstand, miljømål og resultater.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre legger vekt på å føre en miljøpolitikk basert på målet om en bærekraftig utvikling. Et mål om en bærekraftig utvikling stiller særlige krav til forvaltningen av økosystemene og de økologiske kretsløpene. Det er i den forbindelse viktig å være bevisst på at enkelte miljøskader vil være uopprettelige. Et aktuelt eksempel på det er reduksjon i det biologiske mangfoldet. Når en art eller et økosystem er borte er det ikke mulig å gjenopprette det som det tapt. Disse medlemmer legger derfor naturens tålegrense og førevar-prinsippet til grunn for miljøpolitikken. Videre baseres miljøpolitikken på prinsippet om at forurenser skal betale for de skadene som påføres miljøet. Dette gir viktige incentiver i forhold til at det skal lønne se å opptre miljøvennlig.

Disse medlemmer ser på klimautfordringen som en av de største miljøutfordringene vi står overfor. For å redusere utslippene av miljøødeleggende klimagasser må det satses på energiøkonomisering, nye fornybare energikilder, ny teknologi og miljøvennlig samferdsel og bedre kollektivtransport.

Disse medlemmer vil spesielt peke på at en i budsjettavtalen med Arbeiderpartiet har sikret økt bevilgninger til viktige miljøtiltak på rammeområdet 13. Det gjelder arbeidet med elektroniske sjøkart, kalking, friluftsliv, Lokal Agenda 21, Aksjon Jærvass-drag, kulturminner og miljøorganisasjonene.

Disse medlemmer vil understreke at avtalen med Arbeiderparitet innebærer en styrket miljøprofil i budsjettet også innenfor andre rammeområder.

Disse medlemmer viser for øvrig til merknad i Budsjett-innst. S. I (2000-2001), kap. 9.3.

3.2.13.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg foreslår at ramme 13 settes til 2 041 953 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag på 218 949 000 kroner. Innenfor ramme 13 vil Fremskrittspartiet at inntektene settes til 169 018 000 kroner som i Regjeringens opplegg, og at utgiftene settes til 2 210 971 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag på 218 949 000 kroner.

Disse medlemmer mener at miljølovgivningen må bygge på prinsipper som likhet for loven og vern av folks liv, helse og eiendom mot krenkelser.

Disse medlemmer mener, utfra et prinsipielt synspunkt, at det ikke bør være en offentlig oppgave å gi miljøvernorganisasjonene økonomisk støtte, og vil peke på at økonomien blant befolkningen og næringslivet generelt er god og at organisasjonene bør hente en større del av sine inntekter fra privat sektor.

Disse medlemmer vil peke på at behovet for kalking av vassdrag er økende, spesielt i store deler av Sør-Norge, og bevilgningene til dette formål er en god samfunnsmessig investering. Videre er disse medlemmer bekymret over signalene om nye statlige direktiver og lover når det gjelder strandsoneproblematikken. En rekke kommuner langs kysten har funnet frem til gode løsninger for å sikre allemannsretten i et samarbeid med grunneiere. Disse medlemmer mener at Regjeringens hovedmålsetting når det gjelder miljøfarlige kjemikalier skal være at kriteriene og virkemidlene som utvikles, må fremme en trinnvis risikoreduksjon gjennom produktutvikling, miljøriktige forbruksvalg og en sikker håndtering.

Utslippskrav er viktige konkurransevilkår for industrien. Av hensyn til konkurranseforholdene for norsk industri som konkurrerer på verdensmarkedet, blant annet med industri fra andre europeiske land, er det viktig at fremtidige utslippskrav i Norge skjer i takt med gjennomføringen av IPPC-direktivet i EØS-området, og ikke gjennom forserte nasjonale konsesjonsrunder.

Disse medlemmer har registrert at FNs klimapanel mener at menneskeskapte CO2-utslipp har betydning for global oppvarming og fører til klimaendringer.

Disse medlemmer er i likhet med en rekke forskere skeptiske til dette, og registrerer at det er stor uenighet blant forskere om omfanget de eventuelle betydninger dette har for klimaet, og vil videre vise til at menneskelig virksomhet bidrar med om lag 3 pst. av de totale globale CO2-utslipp.

Disse medlemmer er skeptiske til Regjeringens klimatiltak, og de tiltak som foreslåes iverksatt, og vil gå imot en ratifikasjon av Kyotoavtalen.

3.2.13.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at rammeområde 13 bevilges med 2 224 302 000 kroner, som er 37 mill. kroner lavere enn det beløp som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at Høyre foreslår en klar satsing på utvikling av elektroniske sjøkart, for å nå målet om ferdigstillelse innen 2006, og øker bevilgningene til dette med 30 mill. kroner. Videre foreslår Høyre å øke bevilgningene til opprydding av PCB, til miljøvernforsking, til båndlegging av friluftsområder og til vern og sikring av kulturminner med til sammen 18 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at Høyre samtidig foreslår reduserte bevilgninger til Miljøverndepartementet, Statens naturoppsyn, Direktoratet for naturforvaltning og Statens forurensingstilsyn, samt enkelte andre tiltak, med til sammen 85 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 9 (2000-2001) for en nærmere gjennomgang av Høyres prioriteringer innenfor ramme 13.

3.2.13.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er opptatt av at miljøpolitikken prioriteres i budsjettet, og ser nødvendigheten av store omlegginger. Deler av denne omleggingen må skje i budsjettet til Miljøverndepartementet, slik at viktige områder som ligger innenfor departementets ansvarsområde blir prioritert og styrket. Men det er også viktig med omprioriteringer innen budsjettet til Olje- og energidepartementet, Samferdselsdepartementet og Kommunaldepartementet.

Dette medlem peker på betydningen av at Miljøverndepartementet opprettholder aktiviteten på fjorårets nivå, og går derfor imot de generelle reduksjoner som er foreslått i budsjettet. Videre ønsker dette medlem å prioritere og styrke noen konkrete områder.

Det gjelder for det første midler som skal brukes til oppryddingen av miljøforurensing langs kysten, i første omgang av miljøgiften PCB. Det er en absurditet at det bevilges penger til å etablere skjærgårdsparker i områder som er så forurenset at man ikke kan spise fisken, samtidig som man nedprioriterer arbeidet med opprensking og fjerning av farlige miljøgifter. Dette medlem foreslår derfor en kraftig øking av midlene til dette formålet.

Videre ser dette medlem behovet for å styrke miljøforskingen, særlig i skjæringspunktet mellom miljø og næring. Slik forskning vil sikre at forvaltningen av ressurser mange lever av i distrikts-Norge skjer på en måte som ikke truer det biologiske mangfoldet. Miljøforskning er også viktig for spørsmål i tilknytning til klimaproblemet. Blant annet har flere forskere uttrykt ønske om flere midler til å forske på kostnadene som medfølger forventede klimaendringer.

Dette medlem går også inn for øking av midlene til kalking som mottiltak mot sur nedbør. Sammen med andre økte bevilgninger fører dette til en styrking av arbeidet med å bevare det biologiske mangfoldet.

Dette medlem foreslår at rammeområde 13 bevilges med 2 420 882 000 kroner, som er en øking på 160 mill. kroner i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2000-2001) med tilleggsproposisjon.

3.2.13.2.5 Merknader fra komiteens medlem representanten Steinar Bastesen

Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen slutter seg i all hovedsak til rammeforslaget fra Regjeringen.

Dette medlem støtter forslagene om påplussinger som fremmes i forliket mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene. Dette medlem har ved flere anledninger pekt på betydningen av riktige sjøkart og ønsker at bevilgningen til arbeidet med ikke bare digitalisering av men også oppmålingene til, sjøkartene får større bevilgninger. Dette medlem vil derfor foreslå at bevilgningen under kap. 2465 økes med 40 000 000 kroner mer enn Regjeringens forslag.

Dette medlem har også pekt på behovet for en større innsats for å bevare historiske fartøyer. Derfor vil dette medlem foreslå at avsettes midler til dette formålet på et eget kapitel og at det bevilges 10 000 000 kroner til et nytt kap. 1428 Fartøyvern.

Dette medlem foreslår også at bevilgningen til kap. 1429 økes med 6 000 000 kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem foreslår at rammeområde 13 bevilges 2 346 902 000 kroner, som er 86 000 000 kroner mer enn Regjeringens forslag.

3.2.13.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 13

Tabell 3.26

Forslag til netto rammesum for rammeområde 13 (Miljø) (alle tall i 1 000 kr)

3.2.14 Rammeområde 14 (Stortinget), under kontroll- og konstitusjonskomiteen

3.2.14.1 Sammendrag

Tabell 3.27

Budsjettkapitler i rammeområde 14 (Stortinget), under kontroll- og konstitusjonskomiteen med forslag til bevilgning i St.prp. nr. 1 (2000-2001) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 11 (2000-2001)

3.2.14.2 Komiteens merknader

Komiteen foreslår at rammeområde 14 bevilges med 809 290 000 kroner, som er det samme som det beløp som følger av Regjeringens forslag.

3.2.14.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 14

Tabell 3.28

Forslag til netto rammesum for rammeområde 14 (Stortinget m.v.) (alle tall i 1 000 kr)

3.2.15 Rammeområde 15 (Sosial og helse), under sosialkomiteen

3.2.15.1 Sammendrag

Tabell 3.29

Budsjettkapitler i rammeområde 15 (Sosial og helse), under sosialkomiteen med forslag til bevilgning i St.prp. nr. 1 (2000-2001) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 8 (2000-2001)

3.2.15.2 Komiteens merknader

3.2.15.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, foreslår at rammeområde 15 bevilges med 30 844 721 000 kroner, som er en reduksjon på 89,2 mill. kroner i forhold til det som følger av Regjeringens forslag

Flertallet viser for øvrig til at budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre innebærer flere konkrete økninger og reduksjoner på utgiftssiden som også påvirker bevilgningsforslaget på denne rammen.

Flertallet viser til at Norge bruker store summer på helse- og omsorgstjenester. Likevel har vi helsekøer og mange eldre får ikke tilstrekkelig hjelp i hjemmet eller sykehjemsplass. Det er derfor en viktig utfordring å sikre en bedre organisering av helsetjenesten og en mer effektiv utnyttelse av ressursene.

Flertallet mener det er viktig at helseplanene innen psykiatri, kreftomsorg og utstyrssatsing, følges opp. Psykiatrien har i en årrekke vært et forsømt område i helsevesenet. Dette skal nå rettes opp. Budsjettavtalen med Arbeiderpartiet bidrar til dette ved at bevilgningene til psykiatriplanen økes med 70 mill. kroner.

Flertallet viser til at det ved behandlingen av Utjamningsmeldingen ble vedtatt en utredning om garantert minsteinntekt, og mener det er viktig at dette blir fulgt opp.

Flertallet vil understreke at budsjettavtalen har sikret flertall for økte bevilgninger til en rekke områder. Bevilgningene økes både til AAN og til forebygging av uønskede svangerskap. Det frivillige rusmiddelarbeidet får økte bevilgninger både til organisasjonene og til arbeid som drives blant annet av evangeliesentrene og Kraft. Vertskommunetilskuddet til kommunener som hadde store HVPU- institusjoner økes.

Flertallet viser for øvrig til merknad i Budsjett-innst. S. I (2000-2001), kap. 9.3.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet understreker målet om rettferdig fordeling og likeverdige tilbud. Disse medlemmer legger vekt på det overordnede målet å holde arbeidsstyrken høy og arbeidsledigheten lav. Velferdsordningene skal gi flest mulig anledning til ut fra egne evner å delta i arbeids- og samfunnsliv.

Disse medlemmer legger vekt på at utjevning av levekår også bidrar til bedring av folkehelsen og ser at det haster med å få lagt fram en handlingsplan for sosial og økonomisk trygghet basert på Stortingets behandling av utjevningsmeldinga. Disse medlemmer ser alvorlig på at en mindre gruppe mennesker, særlig familier med barn, har blitt hengende etter den allmene velstandsutviklingen.

Disse medlemmer følger også i budsjettet for 2001 opp satsingen på de omfattende handlingsplanene for eldre, psykiatri, kreft og utstyr til sykehusene. Disse medlemmer støtter utvidelse av handlingsplanen for eldre med ytterligere 5 000 sykehjemsplasser/omsorgsboliger i 2002 og en noe forsert driftsoppbygging innen psykiatri i primærkommunene. Disse medlemmer har registrert en samlet vekst på 6 060 nye årsverk i løpet av 2 år til primærkommunenes pleie- og omsorgstjenester og understreker fortsatt satsing på rekruttering og utdanning av helsepersonell for å nå handlingsplanenes mål for personellvekst.

Disse medlemmer vil påpeke at de viktigste ressursene i helse- og sosialtjenesten er personellets kunnskaper, ferdigheter, holdninger og personlige egenskaper. Disse medlemmer understreker at fornyelse av norsk helse- og sosialvesen må sikre rettferdig personelldekning og tilgang på kvalifisert personell, klar ledelse og brukerrettet samarbeid på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Ved politisk styring og bedre utnyttelse skal flere få nytte av tjenestene.

Disse medlemmer vil særlig vise til at det tas sikte på statlig eierskap til sykehusene og at disse skal styres etter foretaksmodellen. Disse medlemmer viser til at det legges til grunn en vekst i pasientbehandlingen på 2 pst. Disse medlemmer mener det er nødvendig at finansieringsordningene for sykehusene gjennomgås, herunder håndtering av investeringsutgifter. Forskning innenfor medisin og helse styrkes med om lag 45 mill. kroner. Disse medlemmer mener en slik satsing er nødvendig for å styrke kompetansen ved regionsykehusene og å sikre uavhengig forskning innen feltet.

Disse medlemmer legger vekt på at iverksetting av de fire helselovene og fastlegeordningen vil bedre koordinerte tilbud av helsetjenester på tvers av forvaltningsnivåer.

3.2.15.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg foreslår at ramme 15 settes til 34 636 281 000 kroner, som er en økning i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag på 3 702 360 000 kroner. Innenfor ramme 15 vil Fremskrittspartiet at inntektene skal settes til 446 509 000 kroner, som i Regjeringens opplegg, og at utgiftene skal settes til 35 082 790 000 kroner, som er en økning i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag på 3 702 360 000 kroner.

Disse medlemmer betrakter helse og omsorgstjenester som de viktigste offentlige oppgaver som må prioriteres fra samfunnets side.

I Regjeringen Stoltenbergs tiltredelseserklæring ble det lovet sterk satsing på helse og omsorg. Disse løftene er senere i ulike sammenhenger gjentatt både av statsminister Jens Stoltenberg og helseminister Tore Tønne, og begge har lovet at problemene i helsevesenet skulle løses i løpet av en toårsperiode. Den satsningen som har blitt lovet er totalt fraværende i stasbudsjettet. Det er i beste fall triksing med tall når Regjeringen hevder at helse- og sosialbudsjettet har en realvekst på 4,6 pst. I denne prosentregningen har Regjeringen sett bort fra den tilleggsbevilgning som norske sykehus fikk i Revidert nasjonalbudsjett for 2000, og som naturlig nok er videreført i budsjettet.

Legger man så inn lønns- og prisjusteringer og i tillegg det driftsunderskudd som de fleste sykehus har pådratt seg i inneværende driftstermin, vil resultatet måtte bli at sykehusene i 2001 vil få en enda strammere og vanskeligere driftssituasjon enn i 2000. Manglende ressurser i budsjettet vil i særlig grad få konsekvenser for kreftomsorgen, psykiatrien og anskaffelse av medisinsk teknisk utstyr til våre offentlige sykehus.

Det er i løpet av 2000 avdekket betydelige mangler ved den kreftplanen som Stortinget vedtok for 1 1/2 år siden. Det samme gjelder psykiatrien hvor vi har betydelig økende ventelister.

Utstyrsplanen, med et spleiselag mellom staten og fylkeskommunene når det gjelder medisinsk teknisk utstyr, viser at fylkeskommunene ikke er i stand til å dekke sine 40 pst. av kostnadene, noe som har medført at de statlige midlene ikke har blitt benyttet.

Disse medlemmer foreslår derfor at staten skal bære 90 pst. av kostnaden ved utstyrsanskaffelsen og at fylkeskommunene må dekke 10 pst.

Disse medlemmer viser til at den innsatsbaserte finansieringen så langt har gitt som resultat større behandlingskapasitet og flere behandlede pasienter. Ordningen kan imidlertid forbedres vesentlig, og disse medlemmer vil derfor foreslå at den innsatsbaserte prosentandelen økes fra 50 til 60 pst., og at kryptaket fjernes.

Disse medlemmer registrerer at Regjeringen foreslår en økning av egenandelene på alle områder, tilsvarende 250 mill. kroner, eller 4,5 pst. i snitt.

Denne økningen vil disse medlemmer gå imot, og vil i tillegg foreslå å redusere egenandelene for medisiner på blå resept.

Disse medlemmer finner det svært urovekkende at Sverige og Danmark bruker henholdsvis tre og to ganger så mye pr. hode på medisinsk forskning som Norge gjør, og vil fremme forslag om en generell økning av medisinsk forskning på en rekke områder innen helse og omsorg.

Det er viktig at det offentlige går inn i et fruktbart samarbeid med den farmasøytiske industri for å tiltrekke seg forskningsmidler, noe som er helt vanlig i andre europeiske land, og særlig i de land hvor den farmasøytiske industrien har etablert seg med store produksjonsenheter. Totalt vil disse medlemmer foreslå å øke bevilgningen til forskning på de ulike områder med til sammen 167 mill. kroner.

Disse medlemmer sier seg tilfreds med at Regjeringen foreslår å øke antall boenheter i eldreomsorgen med 5 000, men vil advare mot at det blir en overvekt av omsorgsboliger som prioriteres, og ikke sykehjemsplasser.

Disse medlemmer viser til at det tidvis fremkommer rapporter, både offentlige og andre, om uverdige forhold innen eldreomsorgen, og særlig i våre sykehjem. Dette tilskrives lav bemanning. Disse medlemmer er enig i denne vurderingen.

Vi har i dag en pleiefaktor i snitt på 065, som er en ubetydelig økning i forhold til bemanningen på 1970-tallet da snittalderen på pasienter lå på 70-75 år.

Snittet i dag i de offentlige sykehjem ligger i alderen 85-87 år, noe som betinger en langt høyere pleiefaktor.

Disse medlemmer vil derfor foreslå en tilleggsbevilgning på 200 mill. kroner for opprettelse av 1 000 nye hjelpepleierstillinger.

Noen vil sikkert hevde at denne arbeidskraften ikke finnes. Det er disse medlemmer uenig i. Vi vet at 70 pst. av hjelpepleierne i dag går i brøkstillinger, og til dels små brøkstillinger. Disse medlemmer mener at det vil være mulig å få tilsatt tilstrekkelig med hjelpepleiere hvis forholdene legges til rette for det, og kommunene får tilstrekkelige bevilgninger til å tilsette nye pleiere.

3.2.15.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at rammeområde 15 bevilges med 33 467 921 000 kroner, som er 2 534 mill. kroner høyere enn det beløp som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at Høyre vil forbedre finansieringsordningen for sykehusene og foreslår å øke stykkprisandelen av sykehusenes inntekter fra 50 til 60 pst. Dette innebærer en økning av de øremerkede bevilgningene til helse på 2 500 mill. kroner. Videre foreslår Høyre å bevilge 150 mill. kroner ekstra til kreftplanen og å styrke satsingen på kjøp av helsetjenester til sykmeldte. Høyre foreslår også å øke bevilgningene til rehabiliterings- og opptreningsinstitusjonene med 50 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at Høyre samtidig foreslår reduserte bevilgninger til helsebyråkratiet på til sammen 116 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 11 (2000-2001) for en nærmere gjennomgang av Høyres prioriteringer innenfor ramme 15.

3.2.15.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at med en god helsepolitikk ønskes det å sikre et helsetilbud til hele befolkningen, uavhengig av bosted, alder eller den enkeltes økonomi. Derfor er det viktig å beholde et desentralisert helsevesen, med særlig vekt på tjenestetilbudet ute i kommunene, og med lave egenandeler, slik at alle har råd til å benytte seg av tjenestene.

Dette medlem viser til at det i årets budsjettforslag fra dette medlem videreføres de forslag til tiltak som Sosialistisk Venstreparti har fremmet i hele denne stortingsperioden: Nedgang i egenandelene, styrking av tiltak innen psykiatrien og rusvernet, og en bedret og mer forutsigbar ramme for sykehusenes drift gjennom reduksjon av den innsatsstyrte finansieringen fra 50 til 45 pst. Gjennom en betydelig økt tilførsel av frie inntekter til kommuner og fylkeskommuner (jf. dette medlems alternative forslag til kommunalbudsjett) blir mulighetene til en langt mer offensiv satsing på helse innen kommunehelsetjenesten muliggjort. Sosialistisk Venstreparti har i år fremmet forslag om en tannhelsereform, og i dette budsjettet foreslår som et første tiltak at tannhelsetjenesten styrkes med 100 mill. kroner.

Dette medlem vektlegger en kraftig styrking av kommunehelsetjenesten, og Sosialistisk Venstreparti har i hele perioden vært en pådriver for å få igangsatt fastlegeordningen. På alle sentrale helse- og sosialområder (tiltak for barn og unge, boligtiltak, oppbygging av psykiatrien, styrking av tannhelsetjenesten, helsestasjonsarbeidet etc., rusmiddelomsorgen) vil dette medlem legge særlig vekt på styrking av ressursene til kommunene slik at disse får større muligheter til å utvikle differensierte tilbud utfra behovene i den enkelte kommune.

Dette medlem vil:

• – Styrke kommunenes økonomi for å gi større frihet til å utvikle differensierte helsetilbud.

• – Bidra med virkemidler til at fastlegeordningen blir vellykket også i de små distriktskommunene.

• – Bedre mulighetene for rekruttering av helsepersonell til kommuner med særlige rekrutteringsvansker.

Dette medlem mener at de langsiktige tiltakene innen rusvernet vil være de viktigste for at det over tid skal bli mindre rusmiddelmisbrukere, og som ledd i å få ned antallet overdosedødsfall. Det må sikres gode og trygge oppvekstmiljøer for barn og unge slik at rusmisbruk oppstår i så liten grad som mulig. Dette krever en helhetlig politikk langt utover rammene for helse- og sosialbudsjettet, ikke minst i form av økte rammer for en bedret boligpolitikk. Ved rusmiddelmisbruk vil ettervernet spille en helt sentral rolle. Sosialistisk Venstreparti ønsker derfor å styrke det generelle rusmiddelvernet gjennom ekstrabevilgninger til denne sektoren.

Dette medlem vil:

• – Styrke ettervernet innen rusomsorgen med 35 mill. kroner.

• – Styrke tiltak for vanskeligstilte boligløse med 15 mill. kroner.

Dette medlem mener at det psykiske helsetjenestetilbudet bør styrkes raskere og mer omfattende enn det legges opp til i opptrappingsplanen for psykisk helse. Dette medlem ser det som spesielt viktig å styrke tiltakene overfor barn og unge, både som ledd i det langsiktige forebyggende helsearbeidet, og fordi tall fra Norsk Pasientregister viser at svært mange barn og unge venter lenge på behandling eller helt mangler et behandlingstilbud, innen barne- og ungdomspsykiatrien.

Dette medlem vil:

• – Styrke barne- og ungdomspsykiatrien generelt med 50 mill. kroner.

• – Styrke det psykiske helsevernet i kommuner og fylkeskommuner med 50 mill. kroner.

Dette medlem vil påpeke at bevilgningene til de ulike sykehusenhetene bør påvirkes av aktivitetsnivået. Dette medlem tror likevel at når hele 50 pst. av driftskostnadene er basert på innsats, bidrar dette til uforutsigbare driftsrammer, og også vridningseffekter for hvilke tilstander som behandles, avhengig av refusjonsordningene til disse. Dette medlem ønsker å redusere den innsatsstyrte finansieringen til 45 pst. (tilsvarende 1 253 mill. kroner), mens dette medlem foreslår en styrking av fylkenes frie inntekter langt utover dette kuttet (se kap. 572 post 60 Rammetilskudd til fylkeskommunene). De midlene som spares inn gjennom den foreslåtte reduksjonen brukes i sin helhet til å styrke andre deler av helsebudsjettet, inkludert rammene for driften av sykehusene, blant annet i form av 400 mill. kroner mer til utstyrsinnkjøp. Dette medlem ønsker at 80 pst. av dette utstyret skal finansieres av staten, og ikke 60 pst. slik det er i dag.

Dette medlem vil:

• – Redusere den innsatsstyrte finansiering fra 50 til 45 pst., tilsvarende 1G mrd. kroner.

• – Øke statens andel til ustyrsanskaffelser ved sykehus fra 60 til 80 pst.

• – Øke regionsykehustilskuddet med 200 mill. kroner.

• – Øke rammetilskuddet til øvrige sykehus med 400 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Regjeringen har startet et arbeid med sikte på å etablere offentlige servicekontorer i mange kommuner. Tanken er å samle mange offentlige tjenester slik at disse skal bli lettere tilgjengelige for befolkningen. Videre eksisterer det allerede noen få etablerte offentlige servicekontor.

Dette medlem er positiv til dette, og mener offentlige servicekontor over tid kan fylle mange av de tjenestebehov befolkningen har. Dette medlem mener derfor det er grunnlag for å sette i gang prøveprosjekt ved allerede etablerte servicekontor med et utvidet tjenestetilbud. Dette medlem mener bl.a. at et begrenset tilbud av vin og brennevin vil være et slikt tilbud. Mange av servicekontorene ligger langt unna etablerte Vinmonopol, og tilgjengeligheten i disse kommunene til legal omsetting av alkohol kan være lang. Dette medlem vil derfor understreke at en slik utvidelse av tjenestetilbudet i servicekontorene kan virke positivt for å hindre illegal omsetting av alkohol.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sette i gang forsøk ved etablerte offentlige servicekontor om å åpne for begrenset salg av brennevin og vin."

Dette medlem foreslår at ramme 15 bevilges med 30 767 421 000 kroner som er 166,5 mill. kroner lavere enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.15.2.5 Merknader fra komiteens medlem representanten Steinar Bastesen

Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen slutter seg til ønsket om bedre vilkår for sykehusene og helsesektoren ellers.

Dette medlem støtter påplussingene innenfor denne rammen som fremmes som et resultat av forliket mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene. Dette medlem mener at disse påplussingene ikke er tilstrekkelige til å få helsetilbudet om på et tilfredsstillende nivå.

Dette medlem mener at alle skal ha lik rett til helse og helsetilbudet, uavhengig av inntekt og formue. Dette medlem går derfor imot økte egenandeler og støtter også Fremskrittspartiets forslaget om reduserte egenandeler på blå resept.

Dette medlem støtter også Høyres forslag om økte bevilgninger til kreftbehandling og rehabilitering og opplæring, på til sammen 200 000 000 kroner.

Dette medlem støtter også Høyres forslag om å øke stykkprisandelen av sykehusenes inntekter fra 50 til 60 pst., som innebærer en utgiftsøkning på 2 500 000 000 kroner.

Dette medlem foreslår en utgiftsramme på 34 345 430 000 kroner, som er en økning på 2 965 000 000 kroner i forhold til Regjeringens forslag, og en inntektsramme på 446 509 000 kroner, som er samme beløp som følger av Regjeringens forslag. Netto rammeforslag er 33 898 921 000 kroner.

3.2.15.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 15

Tabell 3.30

Forslag til netto rammesum for rammeområde 15 (Sosial og helse) (alle tall i 1 000 kr)

3.2.16 Rammeområde 16 (Folketrygda, sosial og helse), under sosialkomiteen

3.2.16.1 Sammendrag

Tabell 3.31

Budsjettkapitler i rammeområde 16 (Folketrygda, sosial og helse), under sosialkomiteen med forslag til bevilgning i St.prp. nr. 1 (2000-2001) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 8 (2000-2001)