Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 11. 90-poster behandles av Finanskomiteen utenfor rammesystemet.5.1 Bevilgningsforslag rammeområde 11

5.2 Forslag til romertallsvedtak i tilknytning til rammeområde 11 - Landbruksdepartementet

Forslag til romertallsvedtak fra St.prp. nr. 1 (2000-2001)

II

Fullmakter til å benytte inntekt fra salg

Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 2001 kan:

• 1. Overskride kap. 1100 post 45 Større utstyrskjøp og vedlikehold - ordinære forvaltningsorgan med et beløp som tilsvarer merinntektene fra salg av eiendom.

• 2. Medregne ubenyttet merinntekt fra salg av eiendom ved utregning av overførbart beløp under kap. 1100 post 45 Større utstyrskjøp og vedlikehold - ordinære forvaltningsorgan.

III

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 2001 kan overskride bevilgninger mot tilsvarende merinntekter under følgende kapitler og poster:

IV

Fullmakt til å overskride

Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 2001 kan overskride bevilgningen under kap. 1147 post 1 med inntil 500 000 kroner i forbindelse med forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein.

V

Fullmakt som gjelder fast eiendom

Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 2001 kan selge innkjøpt og opprinnelig statseiendom for inntil 5 000 000 kroner.

VI

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 2001 kan:

• 1. Gi tilsagn om tilskudd til sikringsarbeid for inntil 2 000 000 kroner utover bevilgningen under kap. 1148 post 70.

• 2. Gi tilsagn om tilskudd til naturskadeerstatninger for inntil 10 000 000 kroner utover bevilgningen under kap. 1148 post 71.

5.3 Rammevedtak rammeområde 11

Ved Stortingets vedtak 28. november 2000 er netto utgiftsramme for rammeområde 11 fastsatt til kr 13 502 701 000. Dette er en reduksjon på kr 246 000 000 i forhold til framlegget fra regjeringen Stoltenberg i St.prp. nr. 1 (2000-2001) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 10 (2000-2001).

5.4 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter fra de ulike fraksjoner

5.4.1 Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Regjeringens forslag til budsjett for Landbruksdepartementet for 2001. Disse medlemmer viser videre til budsjettavtalen for 2001 mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene som inneholder enkelte justeringer av budsjettforslaget under rammeområde 11. I avtalen er det enighet om halvering av momsen på matvarer fra 1. juli 2001, og denne endringen innebærer at Regjeringens forslag om merverdikompensasjon for kjøttprodukter bortfaller.

Disse medlemmer mener at landbrukspolitikken skal være et aktivt distriktspolitisk virkemiddel. Disse medlemmer viser til at Regjeringen i jordbruksoppgjøret for 2001 legger opp til å videreføre hovedprinsippene fra årets oppgjør, bl.a. ved å prioritere bruk der jordbruket gir et viktig bidrag til sysselsetting og inntekt, samt tiltak som kan bidra til kostnadsreduksjoner og omstillinger i hele matvare-kjeden.

Disse medlemmer vil framheve at all mat som blir omsatt i Norge skal være helsemessig trygg. En må unngå at det skapes usikkerhet hos forbrukerne med hensyn til matens kvalitet. Disse medlemmer vil understreke at helsemessig trygg mat vil avhenge av et tilfredsstillende regelverk, et effektivt tilsyn og kvalitetssikring langs hele verdikjeden fra jord til bord. Disse medlemmer er positive til at tiltak for å sikre forbrukerne trygge matvarer av god kvalitet er høyt prioritert i Regjeringens forslag til budsjett. Disse medlemmer er positive til at Regjeringen bl.a. foreslår å etablere et system for opphavsmerking av matvarer og utarbeide "handlingsplan for forbrukerretting".

Disse medlemmer støtter Regjeringens etablering av to verdiskapingsprogrammer i landbruket. Verdiskapingsprogrammet for norsk matproduksjon skal ha en samlet ramme på om lag 500 mill. kroner fordelt på fem år. Verdiskapingsprogrammet for bruk og foredling av trevirke blir styrket.

Disse medlemmer har merket seg at Landbruksdepartementet er i ferd med å utvikle et system for dokumentasjon av prisdanning og prisutvikling i matvaremarkedet.

Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag til fornying, omstilling og effektivisering av etater og regelverk i landbrukssektoren.

5.4.2 Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at en samlet komité sluttet seg til regjeringen Bondeviks mål for landbruket, slik de ble presentert i St.meld. nr. 19 (1999-2000), jf. Innst. S. nr. 167 (1999-2000). Disse medlemmer vil understreke at disse målene ligger fast.

Landbruket skal i tråd med samfunnets behov:

• – produsere helsemessig trygg mat av høy kvalitet med bakgrunn i forbrukernes preferanser

• – produsere andre varer og tjenester med utgangspunkt i næringens samlede ressurser

• – produsere fellesgoder som livskraftige bygder, et bredt spekter av miljø- og kulturgoder, og sikre en langsiktig matforsyning.

En aktiv landbruksnæring og aktiv matproduksjon over hele landet er et viktig grunnlag for å få løst sentrale samfunnsoppgaver på en god måte. Jordbrukets miljøgoder omfatter en rekke ulike samfunnsverdier som kulturlandskap, kulturminner, biologisk mangfold og god plante- og dyrehelse. Landbruket skal gi viktige samfunnsbidrag gjennom å sikre og formidle kulturarven knyttet til jordbruket for kommende generasjoner og bidra til framtidig utvikling sosialt, kulturelt og næringsmessig i distriktene.

Disse medlemmer har merket seg som positivt at arbeidet med et verdiskapingsprogram for norsk matproduksjon føres videre. Målet er høyere verdiskapning gjennom bedre utnyttelse av markedsmulighetene innenfor både primærproduksjon og foredling.

Nasjonal matproduksjon må fortsatt være et hoved­element i en langsiktig forsyningssikkerhet. Derfor er det viktig med et restriktivt jordvern og å ta vare på kompetanse og infrastruktur i næringen. Jordvern er også viktig for å ta ansvar for den langsiktige globale matvaresituasjonen.

Landbruket og næringsmiddelindustrien gir viktige bidrag til å opprettholde bosettingen i deler av landet med sårbart bosettingsmønster. Målet om et aktivt landbruk i alle deler av landet er en del av den brede distriktspolitikken, der siktemålet er å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret.

Disse medlemmer vil understreke målsetningen om at 10 pst. av det totale jordbruksarealet i løpet av en tiårsperiode skal være omlagt til økologisk areal.

Et framtidsrettet landbruk er avhengig av at ungdom finner det attraktivt å gå inn i næringen. Inntektsmulighetene er i denne sammenheng helt avgjørende. Disse medlemmer viser til at det både i 1998 og 1999 ble enighet mellom Regjeringen og landbrukets organisasjoner i landbruksforhandlingene, mens det dessverre ikke ble enighet om en avtale i 2000. Landbrukspolitikken må tilby utøverne i næringen inntektsmuligheter og sosiale vilkår som sikrer rekruttering til næringen, og som gjør det mulig for utøverne i jordbruket å ta del i inntekts- og velferdsutviklingen i samfunnet på lik linje med andre grupper. De vilkårene som legges for primærproduksjonen er også avgjørende for mulighetene til å realisere målene i verdiskapingsprogrammet.

Internasjonale rammebetingelser får stadig økende betydning for norsk landbruk. Disse medlemmer mener det må legges stor vekt på å arbeide for at det skal være handlingsrom for å føre en aktiv nasjonal landbrukspolitikk som gir grunnlag for jordbruksdrift i hele landet, en konkurransekraftig næringsmiddelindustri, trygg mat med høy kvalitet og god plante- og dyrehelse. Pris- og skjermingsstøtte er sentralt i norsk landbrukspolitikk, og det er avgjørende at Norge prioriterer å få forståelse for bruk av slike virkemidler. Det er avgjørende for landbrukets produksjon av samfunnsgoder at produksjonsavhengige virkemidler, herunder importvern, kan videreføres.

Disse medlemmer viser til at det i budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre er enighet om å innføre halv moms på matvarer. Dette skal gi norske forbrukere billigere matvarer. Redusert pris på mat vil samtidig redusere prisforskjellen for matvarer i forhold til våre naboland. Det er derfor grunn til å tro at redusert moms på mat kan redusere grensehandelen, og dermed også øke etterspørselen og avsetningen av matvarer i Norge. Dette kan få positive konsekvenser for norsk matproduksjon og norsk næringsmiddelindustri.

Disse medlemmer viser videre til regjeringen Bondevik satte i gang et viktig arbeid med tanke på utvikling av merkeordninger for å kunne gi opplysning om matvarenes opprinnelse til forbrukerne, og vil understreke betydningen av at dette arbeidet blir ført videre. Disse medlemmer vil også understreke betydningen av at arbeidet med kartlegging av kostnader og verdiskapning i ulike ledd i matvarekjeden føres videre.

Disse medlemmer viser til St.meld. nr. 19 (1999-2000), der viktigheten av en forbrukerretting av norsk landbruk og landbruksbasert matproduksjon ble understreket. Det er viktig at de ulike matrelaterte hensyn i kjeden, fra primærleddet gjennom foredlingsleddet og handelsleddet fram til forbruker, integreres i landbrukspolitikken. De ulike aktørene har et selvstendig ansvar for å markedsrette sin virksomhet, og sikre at forbrukerne får tilstrekkelig informasjon om produkter og produksjonsmetoder.

Disse medlemmer viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, jf. Budsjett-innst. S. nr. 1 (2000-2001), kap. 3.1.2.1.1. Gjennom budsjettavtalen er det sikret flertall for å sette av 2 mill. kroner til å opprette et kompetansesenter for Nord-Norge, noe en samlet komité gikk inn for ved behandlingen av St.meld. nr. 19 (1999-2000), jf. Innst. S. nr. 167 (1999-2000). Det vises til ytterligere merknader i denne innstilling under kap. XX. Regjeringen foreslo i sitt budsjettforslag kutt i støtten til en rekke frivillige organisasjoner. Budsjettavtalen sikrer at det settes av 3 mill. kroner slik at disse organisasjonene, blant annet 4H, unngår kutt i støtten.

Disse medlemmer viser til at regelverket for støtteordninger innen landbruket er omfattende og detaljert. Disse medlemmer mener det bør arbeides videre for å utvikle et enklere, mer fleksibelt og mindre detaljert regelverk.

Disse medlemmer legger vekt på at reindriften skal være bærekraftig. Næringsgrunnlaget må sikres, blant annet ved at reintallet er tilpasset beiteressursene. Disse medlemmer slutter seg til at dette arbeidet må ha høy prioritet. Det er viktig at arbeidet for å rekruttere kvinner til næringen styrkes. I den sammenheng er det ikke minst viktig å legge til rette for utvikling av tilleggs- og kombinasjonsnæringer. Disse medlemmer viser til NIBR-prosjektrapport 2000:16, om evaluering av reindriftsforvaltningen. Rapporten peker på svakheter innen reindriftsforvaltningen. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen tar på alvor de svakheter i forvaltningen rapporten peker på og orienterer Stortinget på en egnet måte om arbeidet.

Disse medlemmer deler målet om at verdiskapningen fra skogbaserte næringer skal økes, og har merket seg at Regjeringen har satt i verk et femårig verdiskapingsprogram for å øke skogsektorens bidrag til verdiskapingen og mer bærekraftig produksjon og forbruk. Disse medlemmer deler også målsetningen om at skogsektoren skal bidra til å løse viktige miljøoppgaver. Budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre sikret 5 mill. kroner mer til miljøtiltak i skogbruket. Dette gir en liten forbedring av situasjonen, men disse medlemmer vil understreke at støtten må økes ytterligere for å komme opp på et nivå som gir grunnlag for å nå målsetningene.

5.4.3 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at myndighetene har valgt å prioritere overføringer av ca. 13 mrd. kroner i tillegg til skjermingsstøtten og annen støtte som ligger utenfor avtaleverket, til utøvere innen en enkelt næring. Enorme overføringer tilflytes jordbruket hvorav en høy prosentandel er deltids- og hobbybønder.

Disse medlemmer viser til at blant annet skjermingen fra markedet har gitt næringen en svakere motstandskraft overfor nye behov og betingelser. Vesentlige inntekter har vært hentet ut gjennom forhandlinger og lobbyvirksomhet. Derfor vil den kommende tilpasningen til konsumentene og nye spilleregler bli harde. Landbruksnæringen vil delvis bli utsatt for konkurranse i årene som kommer. Det logiske vil da være å liberalisere lovverket og redusere ambisjonene om å styre bruksstrukturen i takt med denne utviklingen. Når landbrukets utøvere i tiden fremover må ta større ansvar for egen inntekt, burde forholdene legges til rette. Dette kan gjøres gjennom å redusere omfanget av de reguleringer som hindrer landbruket i å være rasjonelt og effektivt. Jord- og konsesjonslovgivningen står sentralt i dette bildet. Bøndene har etter hvert blitt fratatt sin eiendomsrett, sin selvråderett og gjort avhengige av politikernes gunst. Alle vesentlige eierfunksjoner er overtatt av politikere og byråkratiet gjennom konsesjonslover, slik at primærprodusentene i matvareproduksjonen ikke fritt kan kjøpe eller selge landbruksarealer, velge driftsform, ikke selv bestemme antallet høner eller svin som skal produseres og ikke kunne begynne med melkeproduksjon uten å få kjøpt melkekvote av staten.

Disse medlemmer viser til at det foreligger et sterkt behov for en ny landbrukspolitikk som krever radikale endringer av rammebetingelsene for jordbrukets og bygdenes samlede næringsliv. Derfor er det viktig å avvikle ordningene med næringsavtale, enten det gjelder en jordbruksavtale, fiskeriavtale eller en reindriftsavtale. Videre må det gis spillerom for utvikling gjennom å oppheve alle produksjonsbegrensninger, oppheve konsesjonsgrenser for ervervsmessig husdyrhold, avvikle restriksjoner på salg av jord- og skogeiendommer, oppheve konsesjons-, bo- og drivepliktsbestemmelsene. Disse medlemmer mener også det er viktig å avvikle særlovgivningen innenfor bondesamvirket fordi den begrenser konkurransen og dermed presser prisene oppover.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets politiske mål for landbrukssektoren som er avmonopolisering, innføring av fri konkurranse, tilpasning til internasjonale forhold og til innenlandsk økonomi. Disse medlemmer hevder at en konkurransedyktig landbruksnæring betinger effektiv drift gjennom produktivitetsforbedringer og vil i den forbindelse vise til egne merknader og forslag i Innst. S. nr. 91 (1994-1995) om deregulering av egg- og fjærkremarkedet samt Innst. S. nr. 93 (1995-1996) om å få etablert private meierier utenom riksoppgjørsystemet og ordningen med offentlig fastsatte melkekvoter for å oppnå reell konkurranse mellom private meierier og Norske Meierier. Disse medlemmer vil videre vise til Fremskrittspartiets forslag fremsatt i tilknytning til behandling av St.meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matproduksjon.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om avvikling av konsesjonsgrenser gitt i henhold til lov om ervervsmessig husdyrhold."

5.4.4 Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår endringer av landbrukspolitikken som vil bidra til flere økonomisk robuste driftsenheter. Det betyr en sterkere prioritering av bønder som henter en betydelig del av sin inntekt fra jordbruket. Kombinert med en styrking av eiendomsretten og færre reguleringer vil en slik omlegging gjøre jordbruket mer attraktivt som levevei og styrke rekrutteringen av profesjonelle yrkesutøvere. Innenfor rammen av reduserte overføringer ønsker disse medlemmer en omlegging av tilskuddsordningene slik at det gis mer lik støtte pr. dekar og pr. husdyr, uavhengig av gårdens størrelse. Disse medlemmer mener tilskuddsordningene skal stimulere til rasjonell drift enten bruket er stort eller lite. Høyre går derfor imot det flate inntektsfradraget for næringsdrivende i jordbruket på 36 000 kroner. Fradraget bidrar til å opprettholde en foreldet næringsstruktur og var således en sentral del av forliket mellom sentrum og Arbeiderpartiet om landbruksmeldingen. Disse medlemmer mener andre skattelettelser, som for eksempel avvikling av formueskatten vil ha en mer positiv effekt på norsk landbruk.

Disse medlemmer mener tilskuddene til landbruket i større grad bør utformes som vederlag for landbrukets produksjon av kollektive goder som matvareberedskap, kulturlandskap og bosetting, mens inntektene av den løpende produksjonen i størst mulig grad bør komme fra markedet. Disse medlemmer viser til at Høyres motstand mot konjunkturavgiften og el-avgiften på veksthusnæringer, samt Høyres forslag om reduserte drivstoffavgifter vil bidra til reduserte kostnader for næringsdrivende i landbruket. Forliket mellom sentrumspartiene og Arbeiderpartiet og den foreslåtte konjunkturavgiften på næringsbygg vil fordyre nødvendige investeringer i driftsbygninger i landbruket med 10 pst. og dermed hindre den pågående fornyelsen av landbruket. Tilsvarende vil reduserte avskrivningssatser øke investeringskostnadene. Disse medlemmer støtter Regjeringens verdiskapingsprogram for å utnytte nye produksjons- og markedsmuligheter i jordbruket.

Disse medlemmer foreslår i tillegg forbedringer i ordningen med skogavgift og en styrking av tilskuddet til skogkultur, som blant annet innebærer likebehandling av store og små skogeiendommer.

5.4.5 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 11

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjoners primærstandpunkter under rammeområde 11 presentert.

Tabellen viser budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre innenfor vedtatt ramme, jf. Budsjett-innst. S. I (2000-2001) og primærbudsjettene til Fremskrittspartiet og Høyre for de budsjettpostene der det er avvik mellom fraksjonene. Avvik i forhold til Regjeringens forslag i parentes.

5.5 Komiteens merknader til de enkelte budsjett­kapitlene under rammeområde 11

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt under, har komiteen ingen merknader og slutter seg til regjeringen Stoltenbergs forslag i St.prp. nr. 1 (2000-2001) med de endringer som fremgår av St.prp. nr.1. Tillegg nr. 10 (2000-2001).

Den enkelte fraksjon slutter seg til Regjeringens bevilgningsforslag i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 10 (2000-2001) hvor ikke annet fremgår av merknadene under det enkelte kapittel.

5.5.1 Kap. 1100 og kap. 4100 Landbruksdepartementet

Det foreslås bevilget kr 117 570 000 på kap. 1100 og kr 375 000 på kap. 4100.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er tilfreds med at Regjeringen varsler vilje til å sikre handlefrihet i forhandlingene med WTO for å kunne utforme en landbrukspolitikk som inkluderer de virkemidlene som er nødvendige for å nå viktige samfunnsmål og som gjør det mulig å ha en aktiv landbruksproduksjon i hele landet. Flertallet understreker at dette er i tråd med St.meld. nr. 19 (1999-2000).

Flertallet har merket seg at flere kommuner har satt i gang kartlegging av gardsbruk som står tomme med siktemål å fremme interessen for bortleie og salg. Dette arbeidet har ført til ny bosetting og vitalisering av bygdesamfunnene. Flertallet vil i denne sammenheng vise til internettportalen "Møteplassen - ledige gardsbruk på nett" som ved å utnytte moderne teknologi er en effektiv og positiv formidler av ledige gardsbruk, og dermed et viktig aktivum i en framtidsrettet distriktspolitikk.

Flertallet ser det som viktig at dette arbeidet fortsetter ved at Stiftelsen Ledige Gardsbruk sikres midler til framtidig drift og utvikling av Møteplassen (www.gardsbruk.no) samt til kompetanseutvikling i kommunene, via SND-systemet.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det er bred politisk enighet om å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret, og viser i den sammenheng til næringskomiteens merknader ved behandlingen av St.meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matproduksjon, Innst. S. nr. 167 (1999-2000):

"En stabil bosetting er en viktig forutsetning for å kunne realisere viktige samfunnsmål knyttet til ressursutnyttelse, langsiktig matvareberedskap, miljø, velferd og trivsel."

På grunn av en stram budsjettsituasjon har komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, funnet det nødvendig å redusere bevilgninger på kap. 1100 post 1 med 190 000 kroner og post 45 med 4 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til dagens gjennomregulerte landbruk som medfører et betydelig antall arbeidsoppgaver. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets landbrukspolitikk som medfører muligheter for forenklinger og reduserer departementets arbeidsmengde. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 1100 post 1 med kr 28 000 000 til kr 77 496 000 og kap. 1100 post 45 med kr 3 000 000 til kr 11 624 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener Landbruksdepartementet må foreta en strengere prioritering mellom sine oppgaver. Arbeidsoppgaver som styrker landbruket som næringsvei bør prioriteres fremfor arbeidsoppgaver som legger begrensninger på yrkesutøvelsen i landbruket. Det vises i den forbindelse til Høyres forslag om færre reguleringer og om forenklinger i regelverket ved behandlingen av landbruksmeldinga, jf. Innst. S. nr. 167 (1999-2000). Forenkling av tilskuddsreglene, avvikling av markedsreguleringen på enkelte områder samt oppmyking av praktiseringen av boplikten og jord- og konsesjonslovgivningen, vil spare departementet for betydelige ressurser. Disse medlemmer understreker at de omfattende reguleringene av omsetningen med landbrukseiendommer er hovedårsaken til at gårdsbruk står tomme og ikke blir solgt. Et mer liberalt regelverk for omsetning av landbrukseiendommer ville bidratt til en vitalisering av landbruket og bygdesamfunnene. Disse medlemmer viser til sine merknader og forslag ved behandlingen av landbruksmeldinga, jf. Innst. S. nr. 167 (1999-2000).

Disse medlemmer viser samtidig til behovet for å kombinere en stram finanspolitikk med lavere skatter og avgifter og økt innsats på offentlige kjerneområder og foreslår derfor å redusere kap. 1100 post 01 med 12 mill. kroner til kr 105 570 000.

5.5.2 Kap. 1107 og kap. 4107 Statens dyrehelsetilsyn

Det foreslås bevilget kr 233 110 000 på kap. 1107 og kr 19 303 000 på kap. 4107.

Komiteen sluttar seg til dei overordna måla for Statens dyrehelsetilsyn om eit etisk forsvarleg dyrehald ut frå åtferdsbehova til dyra, god dyrehelse og trygg mat og drikke. Komiteen har merka seg at det er foreslått løyva 40 mill. kroner i tilskott til veterinær beredskap, mellom anna for å sikre at sjuke eller skadde dyr kan skaffast hjelp innan forsvarleg tid over heile landet.

Komiteen legg til grunn at departementet vil etablere ei tilfredsstillande vaktordning i tråd med Stortinget sine intensjonar, jf. Innst. S. nr. 235 (1999-2000).

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet, er kjent med at dei offentlege veterinærane ikkje er en del av ordninga for klinisk vakthold og at fleire veterinærar innanfor den nye vaktordninga vil måtte dekke uforholdsmessig store områder. Fleirtalet føreset at den nye ordninga ikkje vert sett i verk før det ligg føre ein avtale mellom Statens Dyrehelsetilsyn og Veterinærforeningen. Fleirtalet har merka seg at det er kome innvendingar mot omfanget av talet på offentlege vaktområder.

Komiteens medlemer frå Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre legger til grunn at departementet kjem tilbake til Stortinget dersom den foreslåtte budsjettramma ikkje gjev rom for dette.

Komiteen har vidare merka seg at det er foreslått løyva 16 mill. kroner til tilskott til tiltak mot dyresjukdommar. Komiteen viser til dei problem som er til stades i fleire europeiske land, og føreset at naudsynte tiltak vil verte sett i verk om tilfelle av alvorlege dyresjukdommar vert oppdaga i Noreg. Komiteen har merka seg at ein i 2001 vil prioritera mellom anna arbeidet med sjukdomskontroll, sjukdomsovervaking og tilsyn med dyr og dyreprodukt i samsvar med internasjonale avtaler, og sluttføring av arbeidet med veterinære grensekontrollstasjonar og bemanning av desse.

På grunn av en stram budsjettsituasjon har komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, funnet det nødvendig å redusere bevilgninger på kap. 1107 post 1 med 322 000 kroner i forhold til Regjeringens forslag.

5.5.3 Kap. 1110 og kap. 4110 Statens Landbrukstilsyn

Det foreslås bevilget kr 91 567 000 på kap. 1110 og kr 78 946 000 på kap. 4110.

Komiteen viser til St.prp. nr. 1 (2000-2001) og vil understreke viktigheten av oppgavene med å ivareta samfunnets krav om bærekraftig miljø og trygg mat, som Landbrukstilsynet er satt til å forvalte. Komiteen er på den bakgrunn positiv til at departementet i budsjettet følger opp den tidligere vedtatte satsingen på å heve standarden på norsk plantehelse. Komiteen merker seg at departementet framhever behovet for å kartlegge mulig resistensutvikling som følge av antibiotika i fôr. Komiteen forutsetter at en slik kartlegging prioriteres i 2001.

Komiteen vil understreke at all bruk av antibiotika i fôr bidrar til å øke mulighetene for utvikling av resistente bakterier. Både landbruksnæringen og helsemyndighetene ønsker et generelt forbud mot bruk av antibiotika i fôr.

Komiteen ser det som gledelig at Regjeringen i budsjettproposisjonen framhever behovet for å kartlegge mulig resistensutvikling som kan følge av antibiotika i fôr og de koksidiostatika som kan regnes som antibiotika, og vil oppfordre Regjeringen til å ta hensyn til de signaler som kommer fra landbruksnæring, forbrukerinteresser og helsemyndigheter i dette spørsmålet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at det heller ikke i 1999 ble brukt antibiotika i fôrblandinger i Norge. Flertallet har for øvrig merket seg at Statens Landbrukstilsyn skal frambringe dokumentasjon på, og overvåke i hvor stor grad fôrvarer inneholder fremmedstoffer som kan virke negativt på matsikkerheten og at det er satt av 1 mill. kroner til dette.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at regjeringen Bondevik arbeidet med et generelt forbud mot bruk av antibiotika som tilsetning i fôr, men at dette arbeidet måtte stoppes som følge av at stortingsflertallet i desember 1999 vedtok å tillate bruk av fôrtilskuddet Sink Bacitracin.

På grunn av en stram budsjettsituasjon har komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, funnet det nødvendig å redusere bevilgninger på kap. 1110 post 1 med 166 000 kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for å kombinere en stram finanspolitikk med lavere skatter og avgifter og økt innsats på offentlige kjerneområder og foreslår derfor å redusere bevilgningen på kap. 1110 post 1 med 3 mill. kroner til 88 567 000 kroner.

5.5.4 Kap. 1112 Forvaltningsstøtte, utviklingsoppgaver og kunnskapsutvikling m.m.

Det foreslås bevilget kr 143 852 000 på kap. 1112.

Post 50

Komiteen har merket seg at en evaluering gjennomført av Norges forskningsråd konkluderer med at Veterinærinstituttet på en god måte dekker landbruksmyndighetenes generelle behov for et vitenskapelig forsknings- og kompetansesenter innenfor dyre- og fiskehelse, samt matvaresikkerhet og forhygiene. Videre er komiteen tilfreds med at det er avsatt 3 mill. kroner. til arbeid med fisk- og skjellhelse, noe som er en økning på 1 mill. kroner.

Post 51 Forvaltningsstøtte, utvikling og kunnskapsformidling, Planteforsk

Nordnorsk kompetansesenter for landbruk og ­innlandsfisk.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til budsjettavtalen mellom disse partiene slik den er gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2000-2001) kap. 3.1.2.1.1. Flertallet foreslår i tråd med avtalen tilskudd under post 51 Kompetansesenter i Nord-Norge med 2 mill. kroner.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er viktig for den verdiskapinga som skal skje innen matproduksjon i Nord-Norge at dette kompetansesenteret starter realiseringen ved Planteforsk Holt i Tromsø. Kompetansesenteret skal være et FoU-nettverk for gårdene og driftsenhetene i landsdelen og fange opp og definere brukernes forsknings- og utviklingsoppgaver. Ny teknologi vil kunne nyttes til en koordinering som minsker avstandsulemper mellom forskning, utdanning og næringsutvikling. Hovedmålet er å medvirke til økte inntekter, økt kompetanse og verdiskaping på gårdene og driftsenhetene/siidaene. Senteret skal også tillegges nasjonale oppgaver innen bruk og utnytting av ferskvannsfisk. Flertallet presiserer at senteret også skal ivareta reindriftsnæringens behov.

Flertallet mener kompetansesenteret må ses i sammenheng med de verdiskapingsprogrammene som er satt i gang innenfor jordbruksavtalen og den verdiskapingen som her forutsettes på primærleddet innen landbruk og reindrift for å opprettholde økonomien i disse småbedriftene.

Flertallet viser til at senteret skal være et nettverk mellom ulike kompetansesentra innen landbruk i landsdelen og også knytte brukeren av senteret opp mot andre nasjonale kompetansemiljøer innen fagområdene.

Flertallet viser til at arbeidsgruppen har foreslått at eierskap og ansvar bør legges til Planteforsk og at senteret etableres som en egen resultatenhet i Planteforsksystemet. Flertallet viser imidlertid til sine merknader ved behandlingen av landbruksmeldingen der komiteen understreket at primærnæringen i landsdelen måtte få et eieforhold til sentret. Det er viktig at premissene for senterets arbeid blir lagt i landsdelen, i nært samarbeid med de andre kompetansemiljøene og næringene, og ber departementet vurdere styringsformen nøye med dette som utgangspunkt. Det bør vurderes om for eksempel faglagene i Nord-Norge (NB, NBS og NRL), Universitetet i Tromsø og LAFONOR bør trekkes med i styringen av senteret.

Flertallet mener det er viktig å unngå etablering av nytt byråkrati i tillegg til det systemet som finnes fra før. Hele bransjen må inn på en fellesarena der brukerne lettere kan kommunisere med forsknings- og utdanningsinstitusjonene i landsdelen. Senteret skal ikke sentralisere fagressursene, men utnytte forsk­nings- og rådgivningsapparatenes gode brukerkontakt til å sette i gang en offensiv satsing på verdiskaping og næringsutvikling hos brukerne i hele landsdelen.

Flertallet viser til Reiselivsmeldingen der mat og kulturopplevelser ble fokusert på som viktig satsing og mener det kan skapes verdier som en del av den næringsutviklingen som skjer tilknyttet primærproduksjonen i landbruket og reindrifta.

Flertallet mener kompetansesenteret må ha en spesiell fokus på de unge kvinnene som engasjerer seg i næringsprosjekter og spesielt jentene innen reindrift som ofte stiller med høy utdanning i bunnen av sitt entreprenørskap. Senteret må se det som en oppgave å støtte unge nyskapere og unge som går nye veier i gamle tradisjoner.

På grunn av en stram budsjettsituasjon har komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, funnet det nødvendig å redusere bevilgninger på kap. 1112 post 50 med 167 000 kroner, post 51 med 72 000 kroner og post 52 med 23 000 kroner i forhold til Regjeringens forslag.

5.5.5 Kap. 1114 og kap. 4114 Statens næringsmiddeltilsyn

Det foreslås bevilget kr 174 788 000 på kap. 1114 og kr 174 942 000 på kap. 4114.

Komiteen har merka seg dei mål som er trekt opp for Statens Næringsmiddeltilsyn. Komiteen har vidare merka seg at det er foreslått ein auke i løyvingane til Statens Næringsmiddeltilsyn på omlag 10 mill. kroner i 2001. Dette skal gi rom for å arbeide vidare med modernisering og effektivisering av det offentlege næringsmiddeltilsynet, vidareutvikling av overvakings- og kartleggingsarbeidet, utvikling av EØS-avtala, og for å følgje opp forbrukerpolitikken på saksområdet.

På grunn av en stram budsjettsituasjon har komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, funnet det nødvendig å redusere bevilgninger på kap. 1114 post 1 med 318 000 kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for å kombinere en stram finanspolitikk med lavere skatter og avgifter samt økt innsats på offentlige kjerneområder og foreslår å redusere bevilgningene på kap. 1114 post 1 med 5 mill. kroner til kroner 169 788 000.

5.5.6 Kap. 1140 Miljø- og næringstiltak i jordbruket

Det foreslås bevilget kr 51 180 000 på kap. 1140.

Komiteen vil understreke at miljøhensyn i tråd med prinsippene om bærekraftig utvikling og langsiktig ressursforvaltning må ligge til grunn for alle sider ved landbrukspolitikken. Komiteen er enig med Regjeringen i at det er viktig å satse på sterkere samordning av ulike miljøtiltak i landbruket, og på kompetanseheving og lokal tilpassing av prosjektene.

Komiteen viser til det viktige arbeidet som gjøres av en rekke frivillige organisasjoner, som blant annet 4H, innenfor det landbrukspolitiske området. Komiteen vil understreke betydningen av det frivillige engasjementet også innenfor landbruksrelaterte spørsmål. Gode arbeidsvilkår for disse er en forutsetning for at de kan fortsette å ivareta sin unike og viktige rolle.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til budsjettavtalen mellom disse partiene slik den er gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2000-2001) kap. 3.1.2.1.1. Disse medlemmer foreslår i tråd med avtalen at tilskudd til kap. 1140 post 77 blir økt med 3 mill. kroner til 36,1 mill. kroner.

På grunn av en stram budsjettsituasjon har komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, funnet det nødvendig å redusere bevilgninger på kap. 1140 post 50 med 33 000 kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets generelle merknader. Disse medlemmervil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 1140 post 50 med kr 6 000 000 til kr 12 000 000. Disse medlemmer vil videre redusere bevilgningen på kap. 1140 post 77 med kr 20 000 000 til kr 13 102 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at behovet for å kombinere en stram finanspolitikk med lavere skatter og avgifter og økt innsats på offentlige kjerneområder krever innsparinger på andre budsjettområder. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1140 post 50 med 5 mill. kroner til 13 078 000 kroner og post 77 med 5 mill. kroner til 28 102 000 kroner.

5.5.7 Kap. 1142 Miljø- og næringstiltak i skogbruket

Det foreslås bevilget kr 148 088 000 på kap. 1142.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at Regjeringen ut fra den totale budsjettsituasjonen har valgt å prioritere verdiskapingstiltak under denne posten og gir sin tilslutning til dette.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til budsjettavtalen mellom disse partiene slik den er gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2000-2001) kap. 3.1.2.1.1. Flertallet foreslår i tråd med avtalen at tilskudd til post 71 langsiktige investeringer og næringstiltak i skogbruket økes med 5 mill. kroner og at det bevilges kr 153 088 000 på kap. 1142.

Ved behandlingen av budsjettet for inneværende år, jf. Budsjett-innst. S. nr. 8 (1999-2000), var komitéflertallet opptatt av at departementet bidro i arbeidet med å realisere tresenteret i Trondheim. Komiteen er kjent med at dette arbeidet er videreført og at det tas sikte på å etablere Foreningen Norsk Tresenter.

Komiteen viser til brev av 30. november 2000 fra Landbruksdepartementet til Arbeiderpartiets stortingsgruppe hvor det framgår at tresenteret vil motta 0,5 mill. kroner i 2001 og 0,5 mill. kroner i 2002 over verdiskapingsprogrammet. (vedlagt)

Komiteen viser for øvrig til Stortingets behandling av Innst. S. nr. 208 (1998-1999), der det ble foretatt en bred gjennomgang av skogpolitikken.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til den inngåtte budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, hvor post 71 er økt med 5 mill. kroner. Flertallet viser til at et bredt flertall på Stortinget i forbindelse med stortingsmeldingen om verdiskaping i skogbruket ga klart uttrykk for at situasjonen med lavt investeringsnivå og aktivitet i skogkulturen ikke kan vedvare, og at investeringene i skogbruket bør øke. Det samme flertallet framhevet betydningen av et relativt høyt og stabilt tilskuddsnivå.

Flertallet vil understreke betydningen av å følge opp Skogmeldingens fokus på verdiskaping. Skogbruk er en svært langsiktig næring, og god skogskjøtsel er også viktig for biologisk mangfold og i klima- og energisammenheng.

På grunn av en stram budsjettsituasjon har komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, funnet det nødvendig å redusere bevilgninger på kap. 1142 post 50 med 21 000 kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener skogbruksnæringen må stå ansvarlig for en større del av utgiftene knyttet til næringsutøvelse. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 1142 post 71 med kr 40 000 000 til kr 67 862 000 og kap. 1142 post 76 med kr 8 000 000 til kr 15 174 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at tilskuddet til Utviklingsfondet for skogbruket er en levning fra perioden med samordnede oppgjør, der staten påtok seg økonomiske forpliktelser knyttet til tariffoppgjør mellom partene i arbeidslivet. Disse medlemmer mener ordningen for lengst har utspilt sin rolle og foreslår å redusere bevilgningen på post 51 med 3 319 000 kroner til 0 kroner.

Post 71

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Stortinget ved behandlingen av Innst. S. nr. 208 (1998-1999) foretok en bred gjennomgang av skogpolitikken. Disse medlemmer vektlegger det langsiktige perspektiv som skognæringen må forholde seg til. Investeringer i miljø- og næringstiltak i skogbruket er i stor grad knyttet opp til framtidige generasjoners mulighet til å høste avkastning. Dette gir spesielle investeringsforhold i skogbruket, og er da også grunnlaget for det statlige tilskuddet til slike investeringer. Disse medlemmer viser til at det er en klar sammenheng mellom statlig satsing på f.eks. nyplanting, og næringens evne og vilje til å reise egenkapital til formålet. I Innst. S. nr. 208 (1998-1999) uttalte komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, følgende:

"Flertallet peker på at tilskuddsordningen i henhold til forskrift om tilskudd til skogkultur skal gjelde alle eiendomskategorier, med unntak av eiendommer i østlandsfylkene og Aust-Agder, som har et nyttbart balansekvantum på over 3 000 m3 i vedkommende kommune etter skogbruksplanen. Flertallet ber om at departementet vurderer å innføre tilskuddsordninger også for disse unntakene."

I Budsjett-innst. S. nr. 8 (1999-2000) ba det samme flertallet om at slike endringer ble gjort gjeldende f.o.m. 2000. I forbindelse med behandlingen av revidert budsjett for 2000 gikk imidlertid Arbeiderpartiet og sentrumspartiene bort fra denne målsettingen. I budsjettforslaget for 2001 fastholder Regjeringen dette standpunktet og foreslår en reduksjon på 20 mill. kroner i bevilgningene til skogkultur. Av hensyn til behovet for langsiktig ressursforvaltning og investeringer i skogkultur går disse medlemmer imot denne reduksjonen. For å få mest mulig skogkultur igjen for statlige bevilgninger, mener disse medlemmer at eiendommer som har et nyttbart balansekvantum på over 3 000 m3 etter skogbruksplanen i vedkommende kommune må få tilskudd på lik linje med mindre skogeiendommer.

Disse medlemmer viser videre til at en enstemmig komité i Innst. S. nr. 209 (1998-1999) uttalte følgende:

"Komiteen mener at plikten til å sette av skogavgift skal opprettholdes og slutter seg til at skogavgiftsordningen fortsatt skal være en grunnpilar i finansieringen av bærekraftig skogbruk fremover. Komiteen har merket seg at beløpsgrensene for skattefordelen ved bruk av skogavgift har vært de samme siden ordningen ble innført. Komiteen ber om at departementet vurderer en endring av beløpsgrensene eller ordningen slik at det stimuleres til økt investering. Her bør vurderes om beløpsgrensene for den såkalte skattefordelen kan oppheves og om skattefordelen kan økes til 50 pst."

Disse medlemmer fremsetter på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endringer i skattelovens § 8.2 punkt 2a slik at beløpsgrensene for skattefordelen i skogavgiftsordningen oppheves og skattefordelen økes til 50 pst."

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen på kap. 1142, post 51 med 3 319 000 kroner til 0 kroner.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen på kap. 1142, post 71 med 20 mill. kroner til 127 862 000 kroner.

5.5.8 Kap. 1143 og kap. 4143 Statens Landbruksforvaltning

Det foreslås bevilget kr 165 159 000 på kap. 1143 og kr 24 088 000 på kap. 4143.

Komiteen meiner det er viktig at det vert ei betre samordning og effektivisering av verkemidla i landbrukspolitikken. Særleg med det for auga å få til ei kostnadseffektiv administrering av dei ulike verkemidla og dermed betre konkret verdiskapingsresultat av ordningane.

På grunn av en stram budsjettsituasjon har komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, funnet det nødvendig å redusere bevilgninger på kap. 1143 post 1 med 259 000 kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener landbruksforvaltningen må foreta en strengere prioritering mellom sine arbeidsoppgaver. Arbeidsoppgaver som styrker landbruket som næringsvei bør prioriteres fremfor arbeidsoppgaver som legger begrensninger på yrkesutøvelsen i landbruket. Disse medlemmerforeslår på den bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1143 post 1 med 15 mill. kroner til 127 053 000 kroner.

5.5.9 Kap. 1144 Merverdiavgiftskompensasjon

Det foreslås bevilget kr 250 000 000 på kap. 1144.

Komiteen viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 og vedtak om å innføre halv merverdiavgift på matvarer og foreslår ingen bevilgning til merverdiavgiftskompensasjon.

5.5.10 Kap. 1145 og kap. 4145 Jordskifteverket

Det foreslås bevilget kr 132 777 000 på kap. 1145 og kr 15 247 000 på kap. 4145.

Komiteen har merket seg at departementet har gjennomført en prosess med sikte på å endre organiseringa av jordskifteverket. Forslaget til omorganisering har vært ute på høring. I budsjettproposisjonen presenteres endringene departementet går inn for. Fem kontorsteder for jordskifteretten blir lagt ned. Dessuten ønsker departementet å legge ned ett av kontorene i Gjøvik, Hamar eller Lillehammer, og et kontor i Harstad, Narvik eller Sortland. Avgjørelsen vil bli gjort etter særskilt høring.

Komiteen har også merket seg at departementet tar sikte på å flytte fire kontorer og legge ned avdelingskontoret for jordskifteoverretten i Førde. Ellers kan det også bli foretatt enkelte grensejusteringer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre støtter forslaget om ny organisering av jordskifteverket.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre vil avvente en vurdering av de helhetlige konsekvensene av hele omorganiseringen og ber om at en opprettholder nåværende struktur innenfor forslaget til bevilgning.

Komiteens medlemmer fra Høyre understreker at formålet med jordskifteinstituttet er å omforme eiendoms- og rettighetsforhold slik at de eiendommene som inngår i et jordskifte skal kunne utnyttes på en bedre måte. I henhold til § 3 i jordskifteloven skal jordskifte ikke fremmes "dersom kostnadene og ulempene blir større enn nytten for kvar einskild eiendom". Jordskifteloven har således et klart privatøkonomisk siktemål. Jordskifteloven skal fremme økonomisk hensiktsmessige driftsenheter og bidra til klart avgrensede eiendomsrettigheter. På bakgrunn av flere enkeltsaker der grunneiers eller rettighetshavers nytte av jordskiftet har vært neglisjerbar, finner disse medlemmer grunn til å understreke at det må foreligge en klar og påviselig privatøkonomisk gevinst for at det skal holdes jordskifte. Disse medlemmer mener jordskifteretten må foreta en strengere prioritering mellom ulike jordskiftesaker, og unnlate å behandle saker der den privatøkonomiske nytten av et skifte er marginal. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å redusere kap. 1145, post 01 med 20 mill. kroner til 112 777 000 kroner.

På grunn av en stram budsjettsituasjon har komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, funnet det nødvendig å redusere bevilgninger på kap. 1145 post 1 med 241 000 kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Regjeringen i sitt forslag til budsjett foreslår omfattende omstrukturering av jordskifteverket. Enkelte av de prosessene som er foreslått av Regjeringen i forhold til en omstrukturering av jordskifteverket vil etter dette medlems oppfatning kunne få uheldige konsekvenser. Dette medlem vil videre vise til at regjeringen i budsjettproposisjonen fra landbruksdepartementet ikke tallfester de besparelsene en slik reorganisering har, men at en antar å kunne øke saksbehandlingsmengden med om lag 10 pst. når omstruktureringen er ferdig. Imidlertid blir det fra Regjeringens side varslet en produktivitetssvikt i de årene omstruktureringen skal pågå.

Dette medlem vil ikke på prinsipielt grunnlag motsette seg omstruktureringer i jordskifteverket hvis dette beviselig vil kunne føre vesentlige effektiviserings- eller innsparingsgevinster. Imidlertid vil dette medlem understreke at de omstruktureringer som nå foregår har vekket bekymring i mange lokalsamfunn, også fordi omstruktureringen fører til at avstanden til nærmeste jordskiftekontor for mange brukere nå blir svært stor. Dette medlem vil vise til at høringsuttalelsene på rapporten om fremtidig struktur i jordskifteverket spriker forholdsvis mye.

Dette medlem synes at det bør bringes større klarhet i det innsparingspotensialet som en eventuell omstrukturering av jordskifteverket vil føre med seg før kontorer blir nedlagt og/eller flyttet. Dette medlem vil på dette grunnlag gå imot Regjeringens omfattende forslag om omstruktureringer i jordskifteverket.

5.5.11 Kap. 1146 og kap. 4146 Norsk Institutt for jord- og skogkartlegging

Det foreslås bevilget kr 58 001 000 på kap. 1146 og kr 16 261 000 på kap. 4146.

På grunn av en stram budsjettsituasjon har komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, funnet det nødvendig å redusere bevilgninger på kap. 1146 post 1 med 106 000 kroner i forhold til Regjeringens forslag.

5.5.12 Kap. 1147 og kap. 4147 Reindriftsforvaltning

Det foreslås bevilget kr 37 556 000 på kap. 1147 og kr 1 586 000 på kap. 4147.

På grunn av en stram budsjettsituasjon har flertallet funnet det nødvendig å redusere bevilgninger på kap. 1147 post 1 med 52 000 kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener reguleringsordninger som benyttes i reindriftsnæringen motvirker en helt nødvendig strukturrasjonalisering og drift etter forretningsmessige prinsipper. Disse medlemmervil på denne bakgrunn redusere kap. 1147 post 1 med kr 4 000 000 til kr 24 616 000 og kap. 1147 post 71 med kr 5 000 000 til kr 287 000.

5.5.13 Kap. 1150 og kap. 4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen

Det foreslås bevilget kr 12 522 008 000 på kap. 1150 og kr 121 000 000 på kap. 4150.

Komiteenviser til partigruppenes ulike særmerknader og fellesmerknader i Innst. S. nr. 219 (1999-2000). Komiteen konstaterer at Regjeringen gjennom budsjettframlegget følger opp Stortingets vedtak.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er klar over at norsk landbruksnæring står overfor store utfordringer og viser i den sammenheng til behandlingen av St.meld. nr. 19 (1999-2000), jf. Innst. S. nr. 167 (1999-2000). Denne innstillingen viser at det er bred politisk enighet om at næringen fortsatt skal ha flere oppgaver. Næringen skal produsere helsemessig trygg mat av høy kvalitet med bakgrunn i forbrukernes preferanser, sikre den langsiktige matforsyningen, samt produsere andre varer og tjenester med utgangspunkt i næringens samlede ressurser. I tillegg skal den produsere fellesgoder som livskraftige bygder, et bredt spekter av miljø- og kulturgoder. En attraktiv landbruksnæring og aktiv matproduksjon over hele landet er et viktig grunnlag for å få løst sentrale samfunnsoppgaver på en god måte. Det gjelder ikke minst i forhold til å opprettholde hovedtrekkene i dagens bosettingsmønster, noe det er bred politisk enighet om.

Når det gjelder de internasjonale utfordringene viser flertallet også til sine merknader i Innst. S. nr. 167 (1999-2000), hvor en enstemmig komité understreket at målsettingen for de nye WTO-forhandlingene er å sikre et nasjonalt handlingsrom til å føre en aktiv landbrukspolitikk som gir grunnlag for jordbruksdrift over hele landet i tråd med målsettingene om et multifunksjonelt landbruk.

Flertallet har merket seg at overproduksjonen har økt kraftig de siste årene. Dette påfører de norske produsentene store inntektstap samtidig som det medvirker til uønskede samfunnsøkonomiske kostnader. Spesielt for storfekjøtt, svinekjøtt og melk har ubalanse mellom produksjonsvolum og avsetning gitt stor reduksjon i utbetalingspriser i 1999. Flertallet er tilfreds med at utviklingen i inneværende år viser en betydelig bedret markedsbalanse. Videre har flertallet merket seg at det ble kjøpt til sammen 105 mill. liter kumelkkvote høsten 1999 og våren 2000 og at ikke noe av dette ble solgt ut igjen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til den inngåtte budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene, der det bl.a. ble enighet om å redusere merverdiavgiften på matvarer, og ser dette som et nyttig bidrag til å redusere grensehandelen og styrke norske produsenters inntektsgrunnlag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker en nedbygging av landbruksbyråkratiet og av støtte og tilskuddsordninger til næringen. Disse medlemmer viser til behandlinger av St.prp. nr. 8 (1992-1993) Landbruk i utvikling, St.meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matproduksjon og tidligere merknader og forslag som er fremmet ved behandling av de årlige jordbruksavtaler. Fremskrittspartiet mener de enorme overføringer fra lønnsmottakere og forbrukere til landbruket har bidratt til å svekke næringens konkurranseevne og må derfor avvikles på sikt. Disse medlemmer vil som en konsekvens av dette foreslå å redusere:

• – Post 50 med kr 610 000 000 til kr 994 560 000

• – Post 70 med kr 6 000 000 til kr 224 500 000

• – Post 73 med kr 820 000 000 til kr 907 370 000

• – Post 74 med kr 2 110 000 000 til kr 4 648 524 000

• – Post 77 med kr 140 000 000 til kr 262 600 000

• – Post 78 med kr 440 000 000 til kr 135 454 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker en sterkere prioritering av bønder som henter en betydelig del av sin inntekt fra jordbruket. Innenfor rammen av reduserte overføringer ønsker disse medlemmer derfor en omlegging av tilskuddsordningene slik at det gis mer lik støtte pr. dekar og pr. husdyr, uavhengig av gårdens størrelse. Tilskuddsordningene må stimulere til rasjonell drift enten bruket er stort eller lite. Dette er spesielt aktuelt innenfor grovfôrbaserte produksjonsområder som melk og sauekjøtt. Kombinert med en styrking av eiendomsretten og færre reguleringer, vil en slik omlegging gjøre jordbruket mer attraktivt som levevei og styrke rekrutteringen av profesjonelle yrkesutøvere. Disse medlemmer støtter forslaget om et verdiskapingsprogram for å utnytte nye produksjons- og markedsmuligheter i jordbruket.

Disse medlemmer mener tilskuddene til landbruket i større grad bør utformes som vederlag for landbrukets produksjon av kollektive goder som matvareberedskap, kulturlandskap og bosetting, mens inntektene av den løpende produksjonen i størst mulig grad bør komme fra markedet. I tråd med dette foreslås et forholdsvis stort kutt på vel 500 mill. kroner på post 73, Pristilskudd. Disse medlemmer mener markedsreguleringen av fjærkre, samt frukt- og grøntsektoren bør oppheves og reduserer derfor bevilgningen til markedsregulering med 30 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at Høyres motstand mot konjunkturavgiften og el-avgiften på veksthusnæringer og Høyres forslag om reduserte drivstoffavgifter gir lavere kostnader for næringsdrivende i landbruket enn Regjeringens forslag. Disse medlemmer peker samtidig på at de skatteøkningene sentrumspartiene og Arbeiderpartiet er blitt enige om rammer de mest dynamiske og fremtidsrettede delene av landbruket. Teknologiske nyvinninger og IKT-løsninger gir store muligheter innenfor kjøttproduksjon, melkeproduksjon og sprøyting, men krever ofte betydelige investeringer. Enigheten mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene om en konjunkturavgift på 10 pst. på næringsbygg og reduserte avskrivningssatser vil fordyre nødvendige investeringer i maskiner, utstyr og bygninger. Resultatet er at den pågående fornyelsen i viktige deler av norsk landbruk bremses.

Disse medlemmer viser til at behovet for et forsvarlig finanspolitisk opplegg og Høyres ønske om omprioriteringer i retning av lavere skatter og avgifter og satsing på offentlige kjerneoppgaver krever innsparinger på andre budsjettområder. Jordbruket kan ikke skånes spesielt gjennom jordbruksavtalen. Høyres budsjettforslag innebærer derfor at enkelte elementer i jordbruksavtalen settes til side.

Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningene til kap. 1150, post 50 med 250 mill. kroner til 1 354 560 000 kroner.

Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningene til kap. 1150, post 70 med 30 mill. kroner til 200 500 000 kroner.

Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningene til kap. 1150, post 73 med 508,8 mill kroner til 1 218 570 000 kroner.

Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningene til kap. 1150, post 74 med 675 mill. kroner til 6 083 524 000 kroner.

Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningene til kap. 1150, post 77 med 65 mill. kroner til 337 600 000.

5.5.14 Kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen

Det foreslås bevilget kr 83 000 000 på kap. 1151.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at målet om en bærekraftig reindrift på lang sikt er en forutsetning for en økonomisk bærekraftig reindrift og at reindriftsavtalen i den forbindelsen er et viktig redskap. Flertallet har registrert at avtalen for Finnmarks del ikke har vært et tilstrekkelig verktøy for en tilpassing av reintallet til de beiteressurser som finnes. De store tapene og dermed redusert produksjon skaper i dag økonomiske og sosiale problemer for mange reindriftsfamilier i Finnmark. Flertallet er kjent med at beitemangel, harde vintre og økte rovviltbestander, er noen av årsakene til dette. For flere distrikt har tapene vært uakseptabelt høye. Flertallet mener dette krever effektive fellingstillatelser i bestemte områder. Flertallet mener at om dagens negative utvikling skal rettes opp, kreves det en innsats og ressurser fra det offentlige, men også en deltakelse fra næringa selv til å bringe balanse i reindrifta. Flertallet er enig i at misforholdet mellom reintall og ressursgrunnlag gis høyeste prioritet fra myndighetenes side.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til egne merknader i innstillingen fra landbrukskomiteen om fremtidig reindriftspolitikk (Innst. S. nr. 167 (1991-1992) basert på St.meld. nr. 28 (1991-1992) - En bærekraftig reindrift samt merknader i innstillingen fra næringskomiteen om reindriftsavtalen 2000-2001 (Innst. S. nr. 216 (1999-2000).

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 1151 post 51 med kr 16 000 000 til kr 17 700 000, post 70 med kr 2 000 000 til kr 280 000, post 75 med kr 28 000 000 til kr 14 700 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre understreker at den samiske kulturen som er knyttet til reindrift, må ha en mest mulig uavhengig stilling dersom den skal overleve og utvikle seg i framtiden. Disse medlemmer vil advare mot at staten gjennom et nett av virkemidler og politiske føringer gjør reindriftens overlevelsesevne for sterkt avhengig av offentlige overføringer og offentlig byråkrati. Den samiske reindriftskulturen overlever best dersom næringa får utvikle seg med mest mulig frie og selvstendige utøvere. Reindriftsnæringa bør derfor drives med minst mulig offentlige tilskudd. Tilskudd til drift bør bare brukes i en overgangsperiode for å bidra til å stabilisere reintallet på et økologisk forsvarlig nivå. Offentlige tilskudd bør rettes mot kostnader vedrørende radioaktivitet i reinkjøtt og mot grunnlagsinvesteringer som bygninger, reingjerder o.l., samt andre grunnlagsinvesteringer som kan gi reindriftsutøverne flere ben å stå på. Selve kjøttproduksjonen blir dermed markedsorientert og næringsutøvernes eget ansvar.

Disse medlemmer viser til at flertallet i næringskomiteen i Innst. S. nr. 216 (1999-2000) slo fast at tilskuddsordningene innenfor reindriftsavtalen skal ha en næringspolitisk målsetning om å sette næringa i stand til å stå på egne bein. Disse medlemmer viser i den forbindelse til det flate tilskuddet til driftsenheter i Troms og Nordland. Uavhengig av dokumenterte behov for økonomisk hjelp mener disse medlemmer det er grunn til å være kritisk til en støtteordning som kan føre til at det blir utbetalt støtte på opptil kr 100 pr. kg levert kjøtt, eller omkring det dobbelte av prisen på kjøttet.

Disse medlemmer viser til at behovet for et forsvarlig finanspolitisk opplegg og Høyres ønske om omprioriteringer i retning av lavere skatter og avgifter og satsing på offentlige kjerneoppgaver krever innsparinger på andre budsjettområder. Høyres budsjettforslag innebærer derfor at dette elementet i reindriftsavtalen settes til side. Disse medlemmer vil på den bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 1151 post 75 med 5 mill. kroner til 37 700 000 kroner.

5.5.15 Kap. 1161 Statskog SF - forvaltningsdrift

Det foreslås bevilget kr 23 210 000 på kap. 1161.

Komiteen merker seg at Statsskog SF har viktige forvaltningsoppgaver som sikrer retter for bruksrettshavere og andre på statens eiendommer. Dessuten er det gjennomført skogbruksplaner og avvirkning av tømmer i stort monn. Komiteen merker seg også at grunneierfondet har fått et nytt regelverk som skal bidra til at fondet i større utstrekning skal bli brukt til tiltak i allmenningsbygdene.

På grunn av en stram budsjettsituasjon har komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, funnet det nødvendig å redusere bevilgninger på kap. 1161 post 70 med 30 000 kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Salg av eiendommer i Statskog SF

Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker å selge Statskogs produktive barskogeiendommer i områder der det ligger til rette for det. Gjennom et slikt salg kan man styrke næringsgrunnlaget til lokale skogeiere og la lokalsamfunnene beholde en større del av inntektene fra skogsdriften. Salg av statlige skogeiendommer vil føre til mer rasjonelle driftsenheter, åpne for privat initiativ og styrke økonomien i skogbruket. Det er derfor mest aktuelt å selge skogeiendommer som med fordel kan drives sammen med private og lokale skogteiger. Salget inngår som en del av disse medlemmers strategi for å styrke verdiskapingen i skognæringen. Andre virkemidler er liberalisering av eiendomsomsetningen i landbruket, bedre samferdsels­løsninger og bestemmelser og økt satsing på forsking og utdanning i skognæringen. Disse medlemmer fremsetter følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge til rette for salg av deler av Statskog SFs produktive barskogeiendommer."

5.5.16 Kap. 2411, 5311 og 5614 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, lån til landbruksformål

Det foreslås bevilget kr 6 500 000 på kap. 2411.

Grunnet forslag om harmonisering av utlånsordningene under tidligere Statens Landbruksbank er kapitlene 5311 og 5614 satt opp med kr 0.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er samd i at det trengs auka koordinering og samhandling med det generelle distriktspolitiske verkemiddelapparatet på fylkesnivå. Fleirtalet vil peika på at produktutvikling og nyskaping er områder som må prioriterast. Fleirtalet vil også peika på behovet for satsing på FoU-arbeid og at resultata av slikt arbeid kjem fram til aktuelle næringsutøvarar.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets merknader til kap. 2420. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå å redusere bevilgningen på kap. 2411 post 50 med kr 6 500 000 til kr 0 og kap. 2411 post 71 med kr 500 000 til kr 0.

5.5.17 Kap. 5571 Totalisatoravgift

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Regjeringens forslag om å øke inntektene fra totalisatoravgiften gjennom å regulere avgiftssatsen fra 3,5 pst. til 3,7 pst. av omsetningen. Disse medlemmer motsetter seg reguleringen av avgiftssatsen og fremmer forslag om å redusere avgiftsinntektene. Disse medlemmer vil derfor redusere post 70 reduseres med 5 mill. kroner til 93 mill. kroner.

5.5.18 Oppsummering av fraksjonenes bevilgningsforslag

I tabell 9 nedenfor er det laget en oversikt over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde 11 på kapittel- og postnivå.

I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt. Fremskrittspartiet og Høyre har ikke justert sine primærstandpunkter i henhold til Stortingets bevilgningsvedtak under rammeområde 10, og er derfor ikke inkludert i tabellen nedenfor. Det vises i denne sammenheng til avsnitt 5.4 hvor primærstandpunktene er gjengitt i tabellen.

Tabellen viser de kapitlene/postene der det foreligger avvikende forslag til disponering av vedtatt ramme i forhold til Regjeringens forslag. Endring i forhold til regjeringens forslag i parentes.