Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 10. 90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.4.1 Bevilgningsforslag rammeområde 10

4.2 Forslag til romertallsvedtak i tilknytning til rammeområde 10 - Fiskeridepartementet

Forslag til romertallsvedtak fra St.prp. nr. 1 (2000-2001).

II

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet i 2001 kan gi tilsagn for inntil 3 000 000 kroner utover gitt bevilgning under kap. 1050 Diverse fiskeriformål post 73 Kvinnerettede og kompetansehevende tiltak.

4.3 Rammevedtak rammeområde 10

Ved Stortingets vedtak 28. november 2000 er netto utgiftsramme for rammeområde 10 fastsatt til kr 500 800 000. Dette er en reduksjon på kr 2 500 000 i forhold til framlegget fra regjeringen Stoltenberg i St.prp. nr. 1 (2000-2001) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 9 (2000-2001).

4.4 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter for de ulike fraksjoner

4.4.1 Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Regjeringens forslag til budsjett for Fiskeridepartementet for 2001. I forhold til saldert budsjett for 2000 innebærer forslaget en nominell økning på ca. 150 mill. kroner eller 7,5 pst., korrigert for fiskeriavtalen.

Disse medlemmer viser til at hovedårsaken til den foreslåtte økningen i budsjettet er Regjeringens satsing for å fremme verdiskapingen i fiskeri- og havbruksnæringen gjennom marin forskning og utvikling, samt satsing på næringsutvikling, trygg sjømat, havne- og farledsutbygging og sikkerhet til sjøs. Disse medlemmer støtter den foreslåtte satsingen og mener at den vil bidra positivt for utvikling av sektoren.

Disse medlemmer viser til at fiskerisektoren inkludert havbruk er Norges nest største eksportnæring. Næringen utgjør en viktig faktor for å sikre sysselsetting og bosetting i de kystnære deler av landet og er viktig for landets verdiskaping og importinntekter. Som eksportnæring, er næringen særlig avhengig av at det føres en økonomisk politikk som sikrer konkurranseevnen gjennom lav pris- og kostnadsvekst.

Disse medlemmer mener det er nødvendig at Regjeringen i forbindelse med WTO-forhandlingene vektlegger fiskerinæringens interesser og prioriterer frihandel med fisk og fiskeprodukter.

Disse medlemmer mener at fiskeri- og havbrukspolitikken skal bidra til økt verdiskaping i en lønnsom og bærekraftig fiskeri- og havbruksnæring. Forvaltningen av fiskeressursene må skje på et vitenskapelig fundert grunnlag. Disse medlemmer vil derfor peke på behovet for satsing på marin forskning for å kunne utnytte potensialet i fiskeri- og havbruks-næringen.

Disse medlemmer viser for øvrig til budsjettavtalen for 2001 mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene som inneholder 10 mill. kroner i påplussing både til Redningsselskapet (kap. 1060/70 under rammeområde 18) og til fiskeri- og havbruksforskning (kap. 1023/50 under rammeområde 17).

4.4.2 Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at de marine og de maritime næringene tradisjonelt har vært bærebjelken i norsk økonomi. Disse medlemmer tror at dette bildet snarere vil bli forsterket enn svekket i årene som kommer, ikke minst på grunn av vekstpotensialet i de marine næringene som kjennetegnes ved fangst, høsting og foredling av alle typer organismer som lever i havet, både i vill tilstand og gjennom røkting. Disse medlemmer vil videre vise til at fiskeri- og havbruksnæringen i 1999 eksporterte for om lag 30 mrd. kroner og at det nå kun er oljesektoren som er større målt i eksport.

Disse medlemmer ønsker å tilrettelegge for at næringen skal kunne ta ut det potensialet ulike forskningsmiljøer mener næringen har. Dette må etter disse medlemmers oppfatning signaliseres gjennom økt satsing på næringen i årene som kommer, både når det gjelder utbygging av infrastruktur, forskning og tilrettelegging for at norske produkter skal øke sin andel av sjømat på internasjonale markeder. Disse medlemmer vil påpeke at dette innebærer at en allerede nå må øke bevilgningene over Fiskeridepartementets budsjett vesentlig i årene som kommer. Disse medlemmer registrerer at den marine forskningen har blitt styrket noe i statsbudsjettet for 2001, samt at det har blitt rom for å øke bevilgningene til havneutbygging. Dette er disse medlemmer tilfreds med, men vil samtidig varsle at denne satsingen må videreføres og styrkes i årene som kommer.

Disse medlemmer viser til at strukturen i fiskeflåten bør være tilpasset ressursgrunnlaget, og at kystflåten bør utgjøre hovedstammen av den norske fiskeflåten. Samtidig finner disse medlemmer det nødvendige å understreke viktigheten av å ha en robust og lønnsom havfiskeflåte bl.a. for å kunne bidra til å opprette norske fiskerettigheter i fjerne farvann. Disse medlemmer mener at fartøyer som fører fangsten til land bør prioriteres, og det må bli et mål at så mye som mulig av ilandført fisk skal foredles i Norge før produktene blir eksportert til markedene.

Disse medlemmer vil vise til at det særlig er i havbruksnæringen at produksjonen av sjømat kan økes betydelig i fremtiden. Disse medlemmer finner imidlertid grunn til å understreke at en viktig forutsetning for å kunne bygge opp en distriktsbasert og robust havbruksnæring i fremtiden er at eierskapet er spredt og at en vesentlig del av verdiskapningen blir værende igjen langs kysten og i de kommunene som har slike anlegg. Disse medlemmer vil derfor ta klar avstand fra et system med bortauksjonering av nye oppdrettskonsesjoner, og mener at nytildeling av konsesjoner må styres av offentlige myndigheter. Selskaper med én og to konsesjoner må prioriteres samtidig som det blir avsatt et tilstrekkelig antall konsesjoner til undervisning, forskning og opplæring.Disse medlemmermener at konsesjonene i utgangspunktet skal være vederlagsfrie, men at konsesjonsinnehaveren må betale en form for grunnrenteavgift, bl.a. til vertskommunene.

Disse medlemmer vil vise til at langsiktig og maksimal høsting av ressursene i havet forutsetter at havforskernes kvoteanbefalinger blir fulgt, og at uttaket til enhver tid er innenfor trygge biologiske rammer. Disse medlemmer finner her grunn til å uttrykke bekymring for den senere tids avdekning av juks i fiskerisektoren slik at uttaket kan ha blitt vesentlig høyere enn kvotene som er fastsatt. Dette er etter disse medlemmers oppfatning absolutt uakseptabelt, og relevante tiltak må settes inn for at uregelmessighetene opphører samtidig som de som bryter regelverket blir ilagt straff. Disse medlemmer vil videre vise til de senere års sterke vekst i bestandene av sel og hval. For flere arter, særlig av sel i Østisen og Vesterisen, mener disse medlemmer at bestandene nå er blitt alt for store. For store bestander av havpattedyrene reduserer det potensielle uttaket for tradisjonelle fiskerier. Dessuten mener disse medlemmer at både sel og hval er en ressurs som bør utnyttes bedre og som kan gi grunnlag for verdiskapning langs kysten. På dette grunnlag vil disse medlemmer arbeide for at fangst på sel og hval blir trappet opp i tråd med bestandsøkningen.

4.4.3 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Norge har naturgitte forhold som muliggjør høsting av marine ressurser på en god og effektiv måte. Det ble i 1999 eksportert fisk og fiskevarer for til sammen 30 mrd. kroner, hvorav 12 mrd. kroner fra havbruksnæringen. Fremskrittspartiet mener at fisk- og marineprodukter har et potensiale til på sikt å kunne utvikle seg til den viktigste eksportnæringen. Derfor er det viktig å legge til rette for en bærekraftig utnyttelse av fisk, skalldyr, sjøpattedyr, skjell, tang og alger m.m.

Disse medlemmer mener dereguleringen og liberaliseringen av fiskerinæringen går for langsomt. Hva som burde vært en effektiv og frittstående næring er fortsatt avhengig av subsidier på grunn av offentlige tiltak, reguleringer og lovpålegg. Disse medlemmer erkjenner imidlertid at fiskerinæringen må reguleres til en viss grad, blant annet fordi ingen har naturlig eiendomsrett til havets ressurser. Det er likevel for stor avstand mellom en fornuftig regulering basert på å sikre konkurransefrihet innen næringen og dagens mengde av reguleringer, forskrifter, regler og subsidieordninger. Fremskrittspartiet mener det er behov for omfattende endringer for at rike fiskefelt kan utnyttes på en måte som gir bedre lønnsomhet. Disse medlemmer mener et system med omsettelige kvoter innen den tradisjonelle fiskerinæringen vil avklare hvor mange arbeidsplasser det er grunnlag for. En øvre grense for årsfangsten fastsatt for å sikre fiskebestandene, fordeles til næringsutøverne i form av kvoter. Et slikt system vil oppmuntre til en tilpasning som gir størst mulig fortjeneste av den begrensede mengde fisk det er tillatt å ta opp. Et omsettelig system vil etablere et marked som vil avdekke hvor mange det er plass til i næringen, hvis den skal gi både aktørene og samfunnet tilfredsstillende avkastning. Dette vil føre til kostnadseffektivitet i fangstleddet samt gi bedre samsvar mellom investering og ressursgrunnlag.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets prinsipp- og handlingsprogram for 1997-2001 om endringer i fiskeripolitikken og innføring av omsettelige kvoter i fiskerinæringen. Forslagene muliggjør gjennomføringen av en helhetlig fiskeripolitikk som består i at næringen behandler ressursene så effektivt som mulig.

Sjøpattedyr

Disse medlemmer ser viktigheten av en bærekraftig høsting av denne ressursen. Sjøpattedyrene er en del av det økologiske systemet. En fornuftig beskatning vil ha positive konsekvenser for bestanden av en rekke fiskeslag. Bestanden av sel blant annet i Øst- og Vestisen er nå blitt så stor at den er i ferd med å bli en trussel for enkelte fiskebestander. Derfor vil Fremskrittspartiet arbeide for en økning av selfangsten blant annet gjennom å etablere en avtale med Russland om dette.

Disse medlemmer viser til at den norske våge­hvalfangsten er en fullt lovlig og bærekraftig nærings­vei. Fangsten bidrar til å skape lønnsomme arbeidsplasser for fangere, produsenter og tilhørende næringer langs kysten. Disse medlemmer minner om Fremskrittspartiets forslag, Dokument nr. 8:79 (1999-2000) om å be Regjeringen omgående oppheve Norges selvpålagte eksportforbud av produkter fra vågehval.

Havbruk/oppdrett

Disse medlemmer mener det er for strenge vilkår for tildeling av konsesjon for havbruk/oppdrett og at dette virker negativt for næringen. Fremskrittspartiet mener derfor primært at konsesjonsordningen skal fjernes og at begrensningene kun skal være de som følger av forurensning og veterinære hensyn.

Disse medlemmer vil arbeide for at de kommuner som har naturgitte forhold for havbruk/oppdrett, skal tilrettelegge i sine reguleringsplaner for slik næringsvirksomhet. Videre mener Fremskrittspartiet at forkvoter innen havbruk/oppdrettsnæringen er et utidig inngrep i den enkelte bedrift og derfor må bringes til opphør.

Disse medlemmer mener at dagens reguleringer med hensyn til volumbegrensninger i oppdrettsanlegg er for strenge og vil derfor overlate til den enkelte næringsdrivende å bestemme størrelse på sitt anlegg så lenge ikke veterinær- og forurensningshensyn skulle tilsi noe annet.

Disse medlemmer viser videre til at fraksjonens primære standpunkt vil fremgå i særmerknadene til de enkelte budsjettkapitler og i tabellene til innstillingen.

4.4.4 Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at fiskerinæringen har utviklet seg til å bli en av landets viktigste eksportnæringer. Næringen er en særdeles viktig bidragsyter til verdiskapningen langs kysten, og viser solid vekst i de fleste markeder.

Disse medlemmer peker samtidig på at næringen hemmes av stivbeinte og til dels gammeldagse konsesjons- og omsetningsregler. Også manglende markedsadgang til de viktigste markedene hemmer næringens utvikling og lønnsomhet. Dette gjør seg bl.a. utslag i at vi fortsatt har en lav bearbeidingsgrad av fisk i Norge. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen ta initiativ til å reforhandle EØS-avtalens protokoll om fiskerispørsmål, med sikte på å forbedre næringens markedsadgang og gi økte muligheter til videreforedling innenlands. Det vil kunne bidra til større aktivitet og lønnsomhet langs kysten. Likeledes er det nødvendig at Regjeringen i forbindelse med WTO-forhandlingene vektlegger fiskerinæringens interesser og prioriterer størst mulig frihandel med fisk og fiskeprodukter.

Disse medlemmer er bekymret for den betydelig overkapasiteten innenfor fiskeflåten. En vedvarende overkapasitet innenfor flåten fremstår som en trussel overfor knappe fiskebestander. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen ta initiativ til løsninger som i større grad kan bidra til en bedre balanse mellom flåten og fangstgrunnlaget, eksempelvis gjennom økt bruk av enhetskvoter.

Disse medlemmene viser til avsløringene om ulovlig fangst og omsetning av fisk. Juks og ulovlig fiske er en alvorlig trussel mot fiskebestandene og dermed livsgrunnlaget langs store deler av kysten. Disse medlemmer ber Regjeringen orientere Stortinget om situasjonen og legge fram forslag til tiltak mot miljøkriminalitet, ulovlig fangst og omsetning av fisk.

Disse medlemmer ber Regjeringen ta i bruk sterkere virkemidler for å gjenoppbygge den norske selfangstnæring. Sel og sjøpattedyrs konsum av biomasse er på et bekymringsfullt høyt nivå. Disse medlemmer mener derfor det er nødvendig med et langt større uttak av sel og sjøpattedyr.

Disse medlemmer viser til at Høyre i Budsjett-innst. S. nr. 13 (2000-2001) foreslår å bevilge 25 mill. kroner ekstra til utbedring av havner og farleier. Økt satsing på gode fiskerihavner og farleier har betydning for verdiskapingen i en samlet fiskerinæring og i mange lokalsamfunn langs kysten. Sammen med satsingen på veibygging, som har stor betydning for transport av ferskfisk, men også andre fiskeprodukter, bidrar dette til bedre rammebetingelser i fiskerinæringen. For å nå målsetningen om å fullføre arbeidet med elektroniske sjøkart innen år 2006 foreslår Høyre i Budsjett-innst. S. nr. 9 (2000-2001) en ekstrasatsing på 30 mill. kroner til dette formålet.

4.4.5 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 10

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 10 presentert.

Tabellen viser budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre innenfor vedtatt ramme, jf. Budsjett-innst. S. I (2000-2001) og primærbudsjettene til Fremskrittspartiet og Høyre for de budsjettpostene der det er avvik mellom fraksjonene. Avvik i forhold til Regjeringens forslag i parentes.

4.5 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 10

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt under, har komiteen ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2000-2001) med de endringer som fremgår av St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 9 (2000-2001).

Den enkelte fraksjon slutter seg til Regjeringens bevilgningsforslag i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 9 (2000-2001), hvor ikke annet fremgår av merknadene under det enkelte kapittel.

4.5.1 Kap. 1000 og kap. 4000 Fiskeridepartementet

Det foreslås bevilget kr 70 750 000 på kap. 1000 og kr 10 000 på kap. 4000.

Komiteen understreker behovet for å få på plass oppfølging og godkjenning av kystsoneplaner i de kystområder som fortsatt henger etter. Godkjente planer er etter komiteens oppfatning en viktig forutsetning for å stimulere til og sørge for utvikling av havbruksnæringen, samt en forutsetning for tilrettelegging for oppdrett av nye arter. Komiteen viser også til de konflikter og de utfordringer som kongekrabbens utbredelse medfører. Komiteen understreker nødvendigheten av en kontrollert utvikling av antall kongekrabber, og ber Regjeringen legge til rette for kommersiell utnytting av denne ressursen, slik at den ikke utvikler seg i konflikt med og til skade for tradisjonelt fiske.

Komiteen viser videre til at en i de nærmeste årene vil oppleve at havbruk som oppdrett og havbeite ekspanderer langs hele kysten.

Komiteen viser til Innst. S. nr. 46 (2000-2001) Om kjelder til kunnskap og oppleving- Om arkiv, bibliotek og museum i ei IKT-tid og om bygningsmessige rammevilkår på kulturområdet der det blir gitt tilslutning til initiativet om å etablere et nasjonalt nettverk innenfor fiskerisektoren. Komiteen mener Fiskeridepartementet må ta aktivt del i arbeidet med et slikt nasjonalt museumsnettverk etter modell av ordningen i de andre fagdepartementene det er naturlig å sammenligne seg med.

Komiteen finner samtidig grunn til å påpeke at fokuset på de marine næringene, og den eventyrlige veksten en har hatt i denne sektoren i de senere årene, sannsynligvis vil måtte føre med seg en vesentlig styrking av Fiskeridepartementets budsjett. Komiteen er enig i en slik vurdering, og er samtidig klar over at dette innebærer betydelig vekst nettopp i denne sektoren i årene som kommer, og at dette også vil måtte påvirke de årlige budsjettrundene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, finner det her nødvendig å vise til at det for år 2001 ikke er avsatt midler til nytt forskningsfartøy som skal erstatte G.O. Sars.

Imidlertid finner flertallet grunn til å minne om at det på statsbudsjettet for inneværende år ble bevilget 38 mill. kroner som første byggebevilgning til nytt havforskningsfartøy, og at det ble gitt klarsignal til å starte arbeidet med å innhente anbud for fartøyet. Etter at denne anbudsrunden er gjennomført, har det vist seg at kostnadsrammen blir 400 mill. kroner, en økning på 100 mill. kroner fra tidligere kostnadsanslag.

Flertalletmerker seg at Regjeringen foreslår at byggingen av nytt forskningsfartøy utsettes. Flertallet sier seg enig i at prosjektstyringen ikke har vært god nok, og at det er svært uheldig at overskridelsene først framkommer på dette stadiet av prosessen. Flertallet vil likevel bemerke at det er bred politisk enighet om nødvendigheten av et nytt forskningsfartøy. En utsettelse vil trolig ikke medføre noen innsparing totalt sett, siden dette vil medføre ekstrautgifter til opprustning av 30 år gamle F/F G.O. Sars, og har sin bakgrunn i store endringer i verftsmarkedet fra høsten 1998 til nå. En utsettelse vil også medføre ekstra kostnader og forsinkelser i form av en ny anbudsrunde, siden vedståelsen for inneværende anbudsrunde utløper 1. januar 2001. Flertallet mener det er av avgjørende viktighet for fiskeriforskningen at bygging av G.O. Sars ikke blir utsatt.

Komiteen mener vi vil kunne få utviskede grenser mellom oppdrett og fiske blant annet fordi en del av den framtidige veksten i havbruksnæringen sannsynligvis vil komme i form av oppforing av villfanget yngel. Dermed vil det oppstå en situasjon hvor skillet mellom tradisjonelt fiske og oppdrett blir mer uklart enn tidligere, og hvor det drives både fangst og oppdrett på samme fiskebestander i stor skala, eksempelvis av torsk.

Ut fra et ønske om en best mulig forvaltning av uttaket fra havets ressurser i framtida, ber komiteen departementet se på grenseoppgangen mellom marint oppdrett og tradisjonelt fiske.

I denne forbindelse vil komiteen vise til fiskeriministerens svar i spørretimen 17. november 2000 der han stadfester at det i forbindelse med arbeidet som er igangsatt med revisjon av oppdrettsloven - med sikte på ei ny havbrukslov - kan være aktuelt å vurdere ulike spørsmål i grenseflaten mellom regelverk for oppdrett og villfanget fisk, herunder omsettingsforhold.

På grunn av en stram budsjettsituasjon har komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, funnet det nødvendig å redusere bevilgninger på kap. 1000 post 1 med 1 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener virksomheten i departementet kan effektiviseres. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 1000 post 1 med kr 6 000 000 til kr 58 000 000.

Auksjon av nye konsesjoner for oppdrett av laks og ørret

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, vil gå imot Regjeringens forslag om å bortauksjonere nye oppdrettskonsesjoner og viser til Budsjett-innst. S. I (2000-2001) om budsjett forliket mellom Arbeiderpartiet og de tre sentrumspartiene. I punkt nr. 18 heter det at:

"Auksjon av oppdrettskonsesjoner erstattes med et vederlag knyttet til tildeling og produksjon ved matfiskanlegg. Det skal ved tildeling settes de vilkår som er nødvendige, som for eksempel lokalisering på kommunenivå."

Disse medlemmer mener de første nye konsesjoner må prioriteres til mindre selskaper samt at det blir avsatt et nødvendig antall konsesjoner til undervisning/utdannelse. Disse medlemmer vil også prioritere grundere og nye aktører som vil inn i næringen. Dessuten mener disse medlemmer at geografiske områder som har gode forutsetninger for å drive oppdrett, men som har få eller ingen anlegg, bør gis prioritet ved fremtidig tildeling av konsesjoner. Disse medlemmer vil for øvrig vise til at et flertall i næringskomiteen under behandlingen av St.prp. nr. 4 (2000-2001) i Innst. S. nr. 27 (2000-2001) viser til

"at det er planlagt å tildele nye konsesjonar for oppdrett av laks våren 2001. Fleirtalet meiner kriteria for tildeling av desse og framtidige konsesjonar er avgjerande for utviklinga av strukturen i næringa, og næringa si lokale og nasjonale tilknytning. Fleirtalet meiner konsesjonane i neste tildelingsrunde i første rekke må gjevast til dei små aktørane i næringa, som har ein til to konsesjonar frå før. I tillegg bør det opnast for grunderar og nye aktørar som vil inn i næringa, og ein bør sikre at dei skulane som er avhengige av eit oppdrettsanlegg for å gje eit tilfredstillande undervisningstilbod får tildelt ein konsesjon. Ein bør og legge vekt på å tilgodesjå områder der tilhøve ligg godt til rette for havbruk, men som har fått få eller ingen konsesjonar i tidlegare tildelingsrundar."

Komiteens medlemmer fra Høyre går imot Regjeringens forslag til auksjon av nye konsesjoner for oppdrett av laks og ørret.Disse medlemmers prinsipielle syn er at det ikke bør legges spesielle begrensinger på nyetableringer og utvidelser innenfor oppdrettsnæringen. Høyre har derfor ønsket å erstatte dagens konsesjonssystem med en godkjenningsordning der det stilles miljø-, dyrehelse- og kompetansekrav. Med fri etableringsrett bortfaller samtidig spørsmålet om tildeling av konsesjoner. Uten konsesjonsordningen vil gründere og lokale interessenter kunne etablere oppdrettsvirksomhet på lik linje med større og etablerte oppdrettsselskaper.

Disse medlemmer viser til at den reelle knapphetsfaktoren i oppdrettsnæringen er tilgangen på kystarealer som er egnet og godkjent til oppdrettsvirksomhet. Det er derfor en prioritert oppgave for myndighetene å legge til rette for oppdrettsvirksomhet gjennom planarbeidet i de enkelte kommune og utarbeiding og godkjenning av kystsoneplaner. Disse medlemmer mener samtidig at den verdiskapning og utvikling som havbruksnæringen representerer i hovedsak må komme de berørte lokalsamfunn til gode.

Disse medlemmer viser samtidig til at lakseavtalen med EU gjør det nødvendig å begrense veksten innenfor lakseproduksjon. Så lenge lakseavtalen med EU gjelder, er det derfor ikke realistisk å avvikle konsesjons- og fôrkvotesystemet for lakseoppdrett. Inntil videre vil disse medlemmer følgelig forholde seg til den eksisterende konsesjonsordningen for laks.

Disse medlemmer har merket seg at også Arbeiderpartiet og sentrumspartiene nå avviser auksjon og har bedt om en egen sak om tildeling av nye oppdrettskonsesjoner for laks og ørret. Disse medlemmer forutsetter derfor at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med forslag om kriterier og vederlag for tildeling av nye konsesjoner. Disse medlemmer viser til at Regjeringen har varslet at den vil legge fram forslag til endringer i oppdrettsloven. Det betyr at Stortinget i løpet av kort tid skal behandle to saker som til sammen får avgjørende betydning for utviklingen i oppdrettsnæringen. For å legge til rette for mest mulig rasjonell drift og gi næringen gode vekstvilkår mener disse medlemmer det er behov for enkelte endringer i regelverket. Det fremsettes følgende forslag:

• "1. Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til endringer i oppdrettsloven slik at de nåværende konsesjonsordningene for oppdrett av ørret og marine arter erstattes med en godkjenningsordning der det stilles miljø-, dyrehelse- og kompetansekrav.

• 2. Stortinget ber Regjeringen utvide konsesjonsvolumet for laks- og ørretkonsesjoner fra 12 000 til 18 000 m3.

  3. Stortinget ber Regjeringen parallelt med tildelingen av nye laksekonsesjoner utvide fôrkvotene for eksisterende oppdrettsanlegg."

Stortinget ber Regjeringen parallelt med tildelingen av nye laksekonsesjoner utvide fôrkvotene for eksisterende oppdrettsanlegg."

Disse medlemmer advarer mot å pålegge havbruksnæringen særskilte skatter og avgifter. Næringen er svært internasjonalt orientert. Skal veksten i næringen fortsette må det ikke være dårligere myndighetsskapte rammevilkår i Norge enn i konkurrentlandene.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for å kombinere en stram finanspolitikk med et lavere skatte- og avgiftsnivå samt økt innsats på offentlige kjerneområder, og vil på denne bakgrunn redusere kap. 1000 post 1 med 7 mill. kroner til 57,500 mill. kroner.

4.5.2 Kap. 1001 Deltagelse i internasjonale organisasjoner

Det foreslås bevilget kr 6 250 000 på kap. 1001.

Komiteen understreker viktigheten av en aktiv norsk deltakelse og engasjement i internasjonale organisasjoner. Komiteen har merket seg den økende internasjonale diskusjonen og oppmerksomheten rundt spørsmål om ressursforvaltning og bevaring av marine ressurser, bl.a. innenfor EU. I en tid hvor flere arter og bestander er truet, og hvor det avdekkes miljø- og ressurskriminalitet, er det etter komiteens oppfatning nødvendig at Norge i større grad bidrar til å sette disse spørsmålene på dagsorden i internasjonale fora. Det er viktig at Norges hovedstrategier og standpunkt i forhandlinger om viktige ressursspørsmål er bredt politisk forankret.

4.5.3 Kap. 1030 og kap. 4030 Fiskeridirektoratet

Det foreslås bevilget kr 261 800 000 på kap. 1030 og kr 36 640 000 på kap. 4030.

Komiteen har merket seg at Regjeringen har endret målsetningen for Fiskeridirektoratet. Komiteen viser til Budsjett-innst. S. nr. 8 (1999-2000) der en samlet komité sluttet seg til en målsetning om at "Fiskeridirektoratet skal bidra til ei bærekraftig forvaltning av dei levande marine ressursane og slik leggja til rette for ei lønsam utvikling av fiskerinæringa". I proposisjonen er målsetningen omformulert og lyder:

"Fiskeridirektoraret skal bidra til å sikre en lønnsom og bærekraftig fiskeri- og havbruksnæring med fokus på økt verdiskapning."

Komiteen er enig i at Fiskeridirektoratets oppgave er å bidra til at vi både får en bærekraftig fiskeri- og havbruksnæring og at denne skal være lønnsom og ha økt fokus på verdiskapning. Økt fokus på verdiskapning forutsetter en langsiktig og bærekraftig forvaltning. Dette er to sider av samme sak ettersom det ikke vil være mulig å utløse verdiskapningspotensialet i fiskeri- og havbruksnæringen uten at utviklingen skjer i et langsiktig forvaltningsperspektiv.

Komiteen har merket seg at omorganiseringen av ytre etat er gjennomført på sentralt og regionalt nivå, og at det vil bli lagt større vekt på samlokalisering for å legge til rette for en mer effektiv og fremtidsrettet forvaltning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, forutsetter at organiseringen av ytre etat i størst mulig grad tar hensyn til hvor aktiviteten i næringa er lokalisert, og at samlokalisering ikke fører til for stor avstand mellom forvaltningen og utøverne i næringa.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre forutsetter at organiseringen av ytre etat i størst mulig grad tar hensyn til hvor aktiviteten i næringa er lokalisert, og at samlokalisering ikke fører til større avstand mellom forvaltningen og utøverne i næringa.

Komiteen viser i denne sammenheng til Innst. O. nr. 18 (1997-1998) der et stort flertall sa følgende:

"Fleirtalet strekar under at målet med omlegginga er betre utnytting av personalressursane, slik at servicenivået vert best mogleg. Fleirtalet strekar under at ein i omlegginga derfor må leggje stor vekt på geografisk nærhet til fiskerimiljøa og tilgjengelighet for brukarane. "

Komiteen har merket seg at bevilgningen til Fiskeridirektoratet er økt med 13,5 mill. kroner, og at økningen skal dekke økte kostnader knyttet til veterinær grensekontroll og behov for økt antall prøver i forbindelse med EØS-overvåkingsprogrammer for medisinrester og fremmedstoffer i akvakultur.

Komiteen meiner vidare det må satsast sterkt på at den norske skjelnæringa skal lukkast og kunna verta ei ny stornæring med utgangspunkt i ressursane langs kysten vår. Komiteen syner til at marin forsking er eit satsingsområde frametter og vil understreka at dei problema som knyter seg til algegiftsituasjonen i norske fjordsystem må løysast slik at haustinga av skjel kan koma i gang i stor skala.

På grunn av en stram budsjettsituasjon har komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, funnet det nødvendig å redusere bevilgninger på kap. 1030 post 1 med 1 500 000 kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at Fiskeridirektoratet med bakgrunn i en rapport fra Statskonsult, fremmer forslag til en bedre og mer effektiv utnyttelse av de samlede ressurser i ytre etat. Forslaget innebærer en større grad av samlokalisering, bl.a. under henvisning til utviklingen innen IKT. Disse medlemmer fraråder en utvikling som innebærer flytting av funksjoner ut fra de regioner der fiskerinæringen tradisjonelt har sitt tyngdepunkt. Dette spesielt i en situasjon hvor behovet for ressurskontroll og overvåkning er sterkt økende. Disse medlemmer går på denne bakgrunn mot en løsning i Nordland fylke som innebærer at direktoratet nedtrapper sitt engasjement ved sitt kontor i Svolvær - et kontor som er lokalisert i landets største fiskeriregion.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil redusere bevilgningen på kap. 1030 post 1 med kr 7 000 000 til kr 253 300 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for å kombinere en stram finanspolitikk med et lavere skatte- og avgiftsnivå samt økt innsats på offentlige kjerneområder, og vil på denne bakgrunn redusere kap. 1030 post 1 med 20 mill. kroner til 240,3 mill. kroner.

4.5.4 Kap. 1040 Til gjennomføring av fiskeriavtalen)

Det foreslås bevilget kr 120 000 000 på kap. 1040.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser på fiskerinæringa som en næring med et stort potensial for økt verdiskaping og økt lønnsomhet. Flertallet mener også at fiskerinæringa skal spille en nøkkelrolle for norsk økonomi og også være med på å garantere for framtidig velferd og levekår. Flertallet er enig i de tiltaka som ligger i avtalen som medvirker til effektivisering av fisket. Flertallet har merket seg at næringa i dag er selvbærende, men at det er stor variasjon i lønnsomheten mellom ulike flåtegrupper. Flertallet støtter derfor avtalen og den ramme som ble lagt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går inn for at næringsavtaler og annen selektiv virkemiddelbruk må avvikles. Disse medlemmer vil hevde at selv med endrede kvoter på fiskeslag i 2001 vil det være gode muligheter for næringen. Fremskrittspartiet vil som et alternativ åpne for en annen organisering og struktur som kan gi en bedret avkastning av fiskeformuen.

Disse medlemmer vil likevel gjøre unntak når det gjelder tilskudd til selfangst, der det bør opprettholdes en bevilgning på 10 mill. kroner.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 1040 post 70 med 110 000 000 kroner til 10 000 000 kroner.

4.5.5 Kap. 1050 Diverse fiskeriformål

Det foreslås bevilget kr 23 400 000 på kap. 1050.

Komiteen vil peika på at arbeidet med å etablera eit DNA-register for vågekval må sjåast i eit ressursforvaltningsperspektiv der siktemålet er å få auka forståing for ei berekraftig hausting av alle marine ressursar.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre,meiner det er viktig å styrkja arbeidet med kvinneretta tiltak i fiskerinæringa, særleg i eit rekrutteringsperspektiv og for å få fleire kvinner inn på eigarsida i fiskeri- og havbruksnæringa.

Post 72 Sosiale tiltak

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til behovet for å likestille fiskerinæringen med andre næringer og vil motsette seg ordninger som ikke har karakter av fiskeritiltak. Disse medlemmervil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 1030 post 71 med kr 3 000 000 til kr 0.

Post 73 Kvinnerettede og kompetansehevende tiltak

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke betydningen av å ha et næringsperspektiv på fiskerinæringen. Disse medlemmer mener andre forhold som for eksempel distriktspolitikk og kompetansehevende tiltak må ivaretas blant annet gjennom det ordinære virkemiddelapparatet og utdanningsinstitusjoner uavhengig av næring. Disse medlemmervil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 1030 post 73 med kr 13 000 000 til kr 0.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener kompetanseheving og rekrutteringstiltak for kvinner til fiskerinæringen best kan gjennomføres innenfor det ordinære utdanningstilbudet og innenfor SNDs nettverksprogram og øvrige virkemidler. Disse medlemmer finner derfor ikke grunn til å prioritere dette tiltaket og foreslår ingen bevilgninger på posten. Kap. 1050 post 73 nedsettes dermed med 13 mill. kroner til 0 kroner.

4.5.6 Kap. 2415 Statens Nærings- og distriktsut­viklingsfond, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak

Det foreslås bevilget kr 67 000 000 på kap. 2415.

Komiteen vil peika på at fiskeri- og havbrukssektoren er peika ut som eit vekstområde i åra som kjem. Komiteen meiner det er viktig at også det offentlege støtteapparatet avspeglar dette på ein slik måte at verdiskapingspotensialet kan løysast ut sjølv om også offentlege bidrag må til. Komiteen har merka seg den auka satsinga på næringsutvikling knytt til marin sektor. Komiteen er samd i at det er ønskjeleg å auka innsatsen i samband med å få finansiert risikoprosjekt i overgangen mellom forsking, utvikling og næringsutvikling.

Komiteen vil vidare understreka målet om å leggja til rette for høgast mogeleg verdiskaping i norsk fiskeri- og havbruksnæring. Forsking- og utviklingsinnsats vert avgjerande for å nå dette målet. Komiteen er samd i at auka satsing på oppdrett av marine artar som kveite, skjel, torsk og steinbit må prioriterast i tida frametter. Det same gjeld satsing på utstyrs- og teknologiutvikling.

Post 72 Tilskudd til fornyelse og kapasitetstilpasning i fiskeflåten

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener investeringer i fiskefartøyer skal baseres på bedriftsøkonomiske kriterier uten offentlige tilskudd. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 3415 post 72 med kr 35 000 000 til kr 0.

Post 73 Rentestøtte, stønadslån

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet motsetter seg forslag om subsidiering av lån i form av rentestøtte fordi næringsvirksomhet bør basere aktiviteten på reelle finansieringskostnader.

4.5.7 Oppsummering av fraksjonenes bevilgningsforslag

I tabellen nedenfor er det laget en oversikt over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde 10 på kapittel- og postnivå.

I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt. Fremskrittspartiet og Høyre har ikke justert sine primærstandpunkter i henhold til Stortingets bevilgningsvedtak under rammeområde 10, og er derfor ikke inkludert i tabellen nedenfor. Det vises i denne sammenheng til avsnitt 4.4. hvor primærstandpunktene er gjengitt i tabellen.

Tabellen viser de kapitlene/postene der det foreligger avvikende forslag til disponering av vedtatt ramme i forhold til Regjeringens forslag. Endring i forhold til regjeringens forslag i parentes.