3.1 Regjeringens hovedmål

Hovedmålene for Regjeringens politikk er arbeid for alle, en rettferdig fordeling, å videreutvikle det norske velferdssamfunnet og å bidra til en bærekraftig utvikling. En hovedutfordring i den økonomiske politikken er nå å bringe pris- og kostnadsveksten i Norge videre ned slik at den blir på linje med pris- og kostnadsveksten hos våre handelspartnere.

3.2 Økonomiske rammer

Regjeringens budsjettforslag innebærer en ordinær forsvarsramme på 25 375 mill. kroner (samlet forsvarsramme uten tilleggsbevilgning til internasjonale operasjoner (intops.), samt fratrekk av midler til internasjonale operasjoner tatt innenfor ordinær ramme), som er fordelt med 17 389 mill. kroner på drift og 7 914 mill. kroner til investeringer og 72 mill. kroner til internasjonale operasjoner. I tråd med gjeldende praksis er budsjetterte inntekter innarbeidet i utgiftsrammen.

Økningen av ordinær forsvarsramme på 1,2 pst. fremkommer ved en generell rammereduksjon (653 mill. kroner), reduserte inntekter (83 mill. kroner) og et tilskudd for delvis finansiering av nye fregatter (1 057 mill. kroner). Sistnevnte er i tråd med Stortingets beslutning om at fregattanskaffelsen delvis skal finansieres med en midlertidig økning av forsvarsammen med 1 000 mill. kroner (1998) i 6 år med virkning fra 2001.

Tilleggsbevilgninger i forbindelse med Forsvarets deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner holdes utenfor denne beregningen. Forskjellen mellom budsjettforslag 2001 og vedtatt budsjett 2000 for tilleggsbevilgning internasjonale operasjoner, skyldes at det for 2001 er budsjettert for hele året.

Regjeringen foreslår å avsette 1 922 mill. kroner til Forsvarets deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner i 2001, hvorav 1 850 mill. kroner utgjør tillegg til rammen. For å finansiere forskjellen mellom 1 922 og 1 850 vil rammen for materiellinvesteringer reduseres. Forsvarets største bidrag vil også for 2001 være deltakelsen i den NATO-ledede internasjonale fredsstyrken i Kosovo (KFOR). Norge vil også ha ledelsesansvaret for KFOR-hovedkvarteret i 6 måneder i 2001. Det planlegges i den forbindelse med at Forsvaret vil dekke ledelse, administrasjon og en rekke støttefunksjoner i hovedkvarteret. For øvrig videreføres i hovedtrekk vårt FN-engasjement.

Budsjettforslaget for 2001 innebærer at en samlet sett for perioden 1999 til 2001 ligger ca. 1 747 mill. kroner under det nivået som en full oppfyllelse av langtidsmeldingens ubalanse mellom drift og investering i forhold til ressursforutsetningene ved at det for de tre første årene i inneværende langtidsperiode er avsatt 2,122 mrd. kroner mindre til investeringer enn forutsatt.

3.3 Mål og virkemidler

Prioriteringene for 2001-budsjettet følger i hovedsak de mål og retningslinjer som Stortinget har sluttet seg til ved behandlingen av St.meld. nr. 22 (1997-1998), som gjelder virksomheten i perioden 1999-2002. Flere forutsetninger for Forsvarets virksomhet har endret seg underveis. Sett i forhold til Forsvarets oppgaver og organisasjon i dag, har den reelle ressurstilgangen til Forsvaret gjort det nødvendig å vurdere mål og virkemidler svært nøye for å få en målrettet og optimal ressursbruk. Rasjonaliseringspotensialet er ikke stort nok til at man kan unngå en vesentlig reduksjon av dagens freds- og krigsstruktur. Behovet for omstilling har blitt forsterket og det er synliggjort at en rekke av tiltakene som må til for å tilpasse Forsvarets virksomhet, må ha Stortingets samtykke. Planlagt omstilling i 2001 er imidlertid innenfor rammene av St.meld. nr. 22 (1997-1998).

Avdelinger som skal tjenestegjøre i internasjonale operasjoner, grensevaktavdelinger og H M Kongens garde vil ha høyest prioritet på utstyr og trening. Deretter vil kampfartøyer, kampfly og 6 Divisjon prioriteres. Kystvaktens virksomhet til havs skal prioriteres, men den gjeldende ressurssituasjonen betyr at øvrig sjømilitært nærvær i våre havområder vil måtte reduseres. Redningstjenestens virksomhet skal videreføres på samme nivå som for 2000.

De viktigste investeringene vil være fregatter og tilhørende prosjekter, IT-infrastruktur og prosjekter som anses nødvendig for deltakelse i internasjonale operasjoner.

Redusert ressurstilgang har gjort det nødvendig å prioritere hardt mellom ulike tiltak for å redusere kostnadene i 2001. Det viktigste tiltaket for å gi en langvarig og stor effekt, er å redusere personellmengden i fredsorganisasjonen. Andre tiltak vil være å redusere lagre for drivstoff og reservedeler. Nødvendig ammunisjon til utdanning og trening vil holdes på et absolutt minimum. Øvelsesaktiviteten er redusert slik at samvirkekompetansen blir opprettholdt på et minimumsnivå. Vernepliktskontingent 08/00 vil måtte førtidsdi­mitteres ytterligere 2 til 5 uker tidligere enn forutsatt. Forsvaret vil ikke sette av ressurser til å bygge opp avdelinger som sannsynligvis vil utgå i fremtidig struktur.

Reduksjon av drivstoff, reservedeler, ammunisjon og trening m.m., vil over tid få stor betydning for den operative evnen til avdelingene i Forsvaret. Dette innebærer at det er et presserende behov for å redusere omfanget på strukturen, slik at de gjenværende avdelingene har en tilfredsstillende evne til å løse pålagte oppdrag. En videre konsekvens vil være at omfanget av Forsvarets oppdrag vil måtte reduseres i forhold til dagens ambisjonsnivå.

I 2001 vil Forsvaret redusere sin innsats i internasjonale fredsoperasjoner noe. Bidraget i KFOR vil imidlertid opprettholdes på noenlunde samme nivå, men med en endring av styrkesammensetningen. Det vil omfatte sjef for KFOR, vesentlige deler av KFOR-hovedkvarteret, og en bataljon. Innsatsen i KFOR er høyt prioritert da det anses som et svært viktig bidrag i arbeidet for å nå våre sikkerhetspolitiske mål. Norges bidrag til SFOR vil bli trukket tilbake i løpet av 2000. Den høye innsatsen i KFOR medfører at Forsvaret vil ha svært begrensede muligheter for å påta seg nye FN-oppdrag, med mindre man reduserer innsatsen tilsvarende i allerede pågående operasjoner.

Etter opprettelsen av KFOR i juni 1999 med NATOs reaksjonskorps som KFOR-hovedkvarter har personell fra ett eller to allierte hovedkvarter utgjort kjernen i KFOR-hovedkvarteret. Beslutningen i NATOs råd om at kjernen i hovedkvarteret for KFOR skal stilles fra nordregionen innebærer at personell fra NATO-hovedkvarterene i Karup (Danmark), og Jåttå (Stavanger), vil danne kjernen i hovedkvarteret som skal lede KFOR i 6 måneder fra april 2001. Etter dansk-norsk tilråding har NATOs øverstkommanderende utpekt generalløytnant Thorstein Skiaker til sjef KFOR og Norge som ledelsesnasjon. I tillegg til å stille sjef for KFOR fremskaffer ledelsesnasjonen mange av de kapasiteter sjefen må disponere.

Dialogen med NATOs militære myndigheter og våre allierte for å klarlegge omfanget av støttefunksjoner og oppdrag i hovedkvarteret er ikke sluttført. Den sikkerhetspolitiske utvikling i området kommende år lar seg heller ikke beskrive med sikkerhet. Med bakgrunn i denne usikkerheten og med sikte på å legge til rette for et hensiktsmessig alliert samarbeid, foreslås det at regjeringen får fullmakt til å fastsette de militære og budsjettmessige tiltak som er nødvendige for å sikre budsjettrammene. Foruten selve bidraget av stabspersonell til kjernen i hovedkvarteret, legger Regjeringen til grunn at Forsvaret må kunne ivareta en rekke støttefunksjoner så som stridsfotografering, karttjeneste, sivilt-militært samarbeid, sanitet og ambulansetjeneste, vakthold, oversettelse m.m. Budsjettforslaget tar høyde for slike utgifter i størrelsesorden 300 mill. kroner. Regjeringen legger til grunn at hovedkvarterets behov for fly-/helikoptertransportkapasitet, samt et eventuelt behov for en operativ reservestyrke, søkes dekket av andre bidragsytende nasjoner.

Regjeringen anser ledelsesansvaret som en meget betydelig investering i nasjonal sikkerhet og kompetanse, og mener at deler av utgiftene kan dekkes innen den ordinære rammen. Prinsippet om tilleggsfinansiering for bruk av Forsvarets kapasiteter utenlands gjelder fortsatt.

Den stramme budsjettsituasjonen har gjort det nødvendig med streng prioritering ved bruk av norske styrker i utlandet. Budsjettforslaget tar i store trekk høyde for en videreføring av vårt bidrag til KFOR-styrken, som i utgangspunktet er en forsterket mekanisert infanteribataljon. Forslaget forutsetter imidlertid en reduksjon i støttefunksjonene til stridsgruppen. Etterretningselementet i KFOR videreføres med et mindre nedtrekk uten at ytelsen blir vesentlig forringet. Isolert sett er det ikke ønskelig å trekke ut vårt gjenstående bidrag på 40 personell til den NATO-ledede fredsstyrken i Bosnia-Hercegovina (SFOR), men Regjeringen har etter en samlet vurdering kommet til at Norge må utfase sitt bidrag i løpet av inneværende år slik at det ikke påløper kostnader i 2001.

3.4 Styrkestruktur

Utviklingen av styrkestrukturen i 2001 vil innrettes mot et helhetlig forsvar hvor de ulike delene av styrkestrukturen og virksomheten er avstemt mot hverandre. Utviklingen av styrkestrukturen må ivareta behovet for handlefrihet slik at Forsvaret kan møte endrede forutsetninger. Hele fredsorganisasjonen og krigsstrukturen vil bli vurdert i forbindelse med utredningene til kommende langtidsproposisjon.

Styrkestrukturen innrettes mot å håndtere hele spekteret av Forsvarets oppgaver i fred, krise og krig. Evne til å løse oppgavene er basert på strukturen og styrkenes operative evne. Forholdet mellom kvantitet og kvalitet er avgjørende for yteevnen. Det er Forsvarets løpende virksomhet i fred som vedlikeholder og utvik­ler styrkestrukturen. Det vil være nødvendig med nye tiltak som berører hele Forsvarets styrkestruktur for å kunne avstemme driftsutgiftene mot Forsvarets framtidige oppgaver og investeringsbehov. Et betydelig arbeid er nedlagt og omfattende tiltak er gjennomført. De ønskede målene er likevel ikke oppnådd. Drift og vedlikehold av materiell, eiendommer, bygg og anlegg utgjør sammen med personellkostnadene hoveddelen av Forsvarets driftsutgifter. For å nå fastsatte mål og få til nødvendige omprioriteringer, er det viktig å oppnå driftsinnsparinger innenfor disse kategoriene. Økt helhetstenkning er en avgjørende forutsetning for godt resultat i forhold til de mange interne og eksterne utfordringene som Forsvaret står ovenfor.

I lys av det pågående arbeidet med langtidsproposisjonen vil det være nødvendig med vurderinger av MTB-våpenets plass i framtidig forsvarsstruktur. Forsvarssjefen har i den forbindelse uttalt at MTBer ikke oppnår nødvendig prioritet opp mot andre prosjekter. Med dagens budsjettsituasjon vil avklaring av spørsmålet om oppstart av serieproduksjon av MTBer, som forutsatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 207 (1998-1999), jf. St.prp. nr. 65 (1998-1999), utestå til fremleggelse av ny langtidsproposisjon.

3.5 Operativ evne

Forsvaret skal ha en reaksjonsevne, stridsevne og utholdenhet som gjør det i stand til å reagere fleksibelt og effektivt, avpasset til en oppstått situasjon. Den ordinære operativiteten må være på et nivå som gjør at Forsvaret kan settes i stand til å løse de ulike oppgavene innen klargjøringstidens lengde. Det er også viktig at Forsvaret har en utholdenhet som gjør at oppgavene kan utføres over den tid som er forutsatt. Operativ evne vil være avhengig av flere faktorer som blant annet øvelses- og treningsnivået, materiellkvalitet, logistisk støtte og ledelse.

Forsvarssjefen skal fastsette krav til reaksjonsevne og utholdenhet for Forsvarets ulike avdelinger ut fra trussel-/risikovurderinger, og i forhold til våre nasjonale og internasjonale forpliktelser.

Reduksjon av drivstoff, reservedeler, ammunisjon og trening med mer, vil over tid få stor betydning for den operative evnen til avdelingene i Forsvaret. Slike reduksjoner har blitt gjennomført over de senere årene, slik at utviklingen har vært mot en generelt lavere operativ evne. Dette innebærer at det er et presserende behov for å redusere volumet på strukturen, slik at de gjenværende avdelingene har en tilfredsstillende evne til å løse pålagte oppdrag. En videre konsekvens vil være at omfanget av Forsvarets oppdrag vil måtte reduseres i forhold til dagens ambisjonsnivå. Iverksettelse av St.meld. nr. 38 (1998-1999) vil gradvis forbedre Forsvarets beredskap og reaksjonsevne med tanke på både internasjonale operasjoner og nasjonal krisehåndtering.

3.6 Styring

Satsing på utviklingen av et helhetlig styringssystem basert på Forsvarets styringskonsept og Økonomi­reglementet for Staten, blir ført videre. Fokus for dette arbeidet vil være innføring av et system for økonomistyring og effektivisering av fredsorganisasjonen. Forsvaret vil anskaffe felles integrerte forvaltningssystemer for budsjett, lønn, regnskap, anskaffelser, vedlikehold og materielladministrasjon.

Utfordringen vil være å effektivisere og tilpasse fredsorganisasjonen i sammenheng med innføring av felles informasjonssystemer. Samtidig vil det gjennomføres vurderinger i forbindelse med konkurranseutsetting av virksomhetsområder som ikke er rent militært operative. Ulike styringsformer vil bli vurdert.

3.7 Utdanning og trening

Dette drøftes i proposisjonen på sidene 31-33 og omhandler befal og sivile, lærlinger, vernepliktige og øvinger.

Forsvarets utdanningsvirksomhet skal også i 2001 være rettet mot krigsorganisasjonens kompetansebehov. Samtidig må fredsorganisasjonen i sterkere grad tilføres nødvendig kompetanse både for å kunne ivareta Forsvarets fredsoppgaver og for å kunne produsere en troverdig krigsorganisasjon.

Prinsippet om alminnelig verneplikt ligger fast i Regjeringens politikk. Tjenestemønster med henholdsvis 12 og 6 måneders førstegangstjeneste videreføres. Hovedtyngden av mannskapene får i utgangspunktet 12 måneders tjeneste, men utdanning av soldater til Hæren og Heimevernet vil bli forsøkt ivaretatt på en mer kosteffektiv måte ved å fordele et større antall soldater til 6 måneders tjeneste. Ordningen med 9 måneders tjeneste i Kystartilleriet oppheves og soldatene fordeles på 12 måneders og 6 måneders tjeneste.

Det vil av praktiske årsaker for Forsvaret også i 2001 være nødvendig å videreføre ordningen med mulighet til å avkorte førstegangstjenesten med inntil 4 uker for mannskaper med 12 måneders tjeneste og inntil 2 uker for mannskaper med kortere tjenestetid.

Ovennevnte tiltak ligger innenfor gjeldende romertallsvedtak og innebærer ingen endring i forhold til 2000. Det vil imidlertid være nødvendig å dimittere kontingent 08/00 (innkalt i 2000) ytterligere 2 til 5 uker utover ovennevnte. Denne kontingenten fikk i forbindelse med 2000-budsjettet en senere innkalling med inntil 5 uker. Dette var et engangstilfelle som følge av ressurssituasjonen. Det er ikke kapasitet til å ha både kontingent 08/00 og 08/01 inne samtidig. Det er hverken forlegningskapasitet, eller tilgjengelig befal grunnet ferieavvikling, til å betjene begge kontingentene samtidig. Det er viktig for Forsvaret å komme tilbake til normale innkallingsrutiner fra og med budsjettåret 2001.

Mannskaper som av ulike årsaker blir dimittert under førstegangstjenesten, kan overføres til Heimevernet når minimum 3 måneder førstegangstjeneste er av­viklet i forsvarsgrenen og Heimevernets samtykke foreligger.

3.8 Investeringer

På lengre sikt er det behov for å erstatte dagens kampflypark av oppdaterte F-16 fly. Forsvaret vil satse på utvikling av kapasiteter til kampflyvåpenet med de oppdaterte F-16 som plattform. Det er nødvendig med en fornyet gjennomgang av MTB-våpenets funksjon og plass i framtidig styrkestruktur, og regjeringen vil ta stilling til eventuell anskaffelse (produksjonsstart) av nye SKJOLD-klasse MTB i forbindelse med utarbeidelsen av langtidsproposisjonen. Det er en prioritet å gjennomføre bygningsmessige tiltak som følger materiellanskaffelser. Store materiellanskaffelser bidrar til et fortsatt stort behov for nye byggeprosjekter.

Forsvarets struktur er inne i en omfattende endringsprosess, og investeringer i nye bygg og anlegg søkes gjennomført på en slik måte at det ikke investeres i formål/områder/ bygg som kan vise seg ikke å bli en del av ny struktur. Dette tilsier en restriktiv linje i forhold til nye prosjekter og kritisk vurdering av pågående. Forsvarets fremtidige organisasjon vil ha færre etablissementer, og det vil bli en konsentrasjon av flere funksjoner i hvert etablissement, slik at driftsfordeler oppnås. Målet er også å imøtekomme og evt utbedre krav og pålegg i forhold til sivile myndigheters lover og forskrifter.

De fellesfinansierte programmene har bidratt til at NATO har kunnet bygge opp en effektiv militær og sivil organisasjon og infrastruktur. I tillegg har programmene stor politisk verdi gjennom den solidaritet og helhetlige planlegging som blir vist gjennom fellesfinansiering. Norges deltakelse i ressursprogrammene er preget av vilje til solidarisk innsats og ønsket om å fremstå som en kompetent og pålitelig alliert som bærer sin del av byrdene. Målet er å videreutvikle NATOs evne til å løse et vidt spekter av oppgaver, og at alliansen forblir en dynamisk og troverdig aktør i internasjonal politikk. Ressursprogrammene er på 1990-tallet blitt betydelig redusert. Særlig på investeringssiden har programmet blitt redusert i omfang, og kravene til felles-finansiering er skjerpet. Dagens budsjettsituasjon er preget av ubalanser, med økende press på driftssiden og lavt forbruk på investeringssiden.

Anskaffelse av nye fregatter og tilhørende prosjekter går etter planen. Når det gjelder anskaffelse av enhetshelikoptre planlegger departementet at valg av leverandør og inngåelse av kontrakt skjer i 2001.

3.9 Drift og vedlikehold

Driftssituasjonen tvinger frem prioriteringer innen drift og vedlikehold som bl.a. har konsekvenser for tilgjengeligheten av materiell og operativ evne. Materiell som planlegges beholdt på sikt skal prioriteres. Arbeidet med å samordne materiellforvaltningene og forbedre logistikkprosessene vil bli videreført i 2001 både gjennom prosjekt ARGUS og prosjekt LOGSTRAT.

Ammunisjon til øving vil kun anskaffes til et minimum av avdelingsutdanning i Hæren. Man vil søke å opprettholde et kompetansenivå man anser nødvendig for å kunne bygge opp igjen kompetansen på avdelingsnivå når de nødvendige driftsinnsparelser er realisert. Likeledes vil man bruke av og redusere drivstoff­lagrene i Forsvaret for å kunne gjennomføre virksomheten iht. målene. Omfanget er størst for Hærens lagre. Dette er et resultat av det anstrengte ressursnivået og viser behovet for å rasjonalisere driftsutgiftene drastisk.

3.10 Organisering

Arbeidet med utvikling av Forsvarets struktur vil bli ført videre med bakgrunn i anbefalingene fra Forsvarsstudien 2000 og Forsvarspolitisk utvalg. Anbefalingene medfører radikal omstilling både i krigs- og fredsorganisasjonen. Dette gjelder så vel nedbemanning som nedleggelse av avdelinger, avhending av materiell og salg av eiendom. Det skal etableres et akseptabelt driftsnivå som skal muliggjøre nødvendige fremtidige investeringer. Det nye forsvaret blir et mindre forsvar, men med bedre kvalitet og høyere reaksjonsevne i de gjenværende elementene. Styrende for dette vil være fleksibilitet i organisering og innretning av Forsvaret. I tillegg til de økonomiske og sikkerhetspolitiske rammebetingelsene, er krav til opprettholdelse og utvikling av kompetanse dimensjonerende for strukturen. Videre vil det være behov for å kraftsamle Forsvarets virksomhet til færre geografiske steder og med betydelig reduksjon i bemanningen. I dette ligger også en reduksjon av stabs-, støtte- og ledelsesenheter og en styrket strategisk ledelse av Forsvaret.

Grunnlaget for konkrete forslag til endring av Forsvaret og ny krigs- og fredsorganisasjon er besluttet fremskaffet i et integrert samarbeid mellom Forsvarsdepartementet og Forsvarets overkommando. Årsaken er behovet for å holde momentum i prosessen med utforming av et beslutningsgrunnlag, spesielt vedrørende fredsorganisasjonens utvikling i forhold til anbefalingene i Forsvarsstudien 2000 og innstillingen fra Forsvarspolitisk utvalg.

Arbeidet med omorganiseringen av Forsvaret vil munne ut i en langtidsproposisjon som Regjeringen vil legge frem for Stortinget tidlig i 2001. I tillegg til å redegjøre for regjeringens hovedretningslinjer for Forsvarets virksomhet og utvikling (meldingsdel), vil proposisjonen inneholde konkrete og helhetlige forslag til omstillingstiltak som Stortinget vil bli invitert til å slutte seg til (vedtaksdel).

3.11 Personell

Departementets overordnede mål for personellpolitikken er å ha et høyt motivert personellkorps med tilstrekkelig kompetanse til å løse Forsvarets oppgaver. Gjennomføring av dette har hatt og vil fortsatt ha høy prioritet. De personellpolitiske områdene favner rekruttering, kompetanse, karriere, utvelgelse og utvikling av ledere, likestilling, lønn, familie og HMS-arbeid (helse, miljø og sikkerhet). Omstillingspolitikken innen personellområdet, jf. St.meld. nr. 31 (1992-1993), vil i hovedsak ligge fast. Dette innebærer at man vil søke å redusere antall ansatte i Forsvaret slik at driftsutgiftene kan reduseres.

Departementet har til hensikt å justere gradsnivået for militære embeter i tråd med utviklingen ellers i statsforvaltningen.

Tilpasningen av Forsvarets styrkestruktur og organisasjon til fremtidige oppgaver skal intensiveres. En mindre organisasjon vil gi utslag i et redusert behov for ulik kompetanse. En stor utfordring i 2001 vil derfor bli å utarbeide en plan for omstilling av personellressursene på bakgrunn av en forventet reduksjon av Forsvarets organisasjon. I den forbindelse har Regjeringen allerede vedtatt nye omstillingstiltak for personell.

I den kommende omstillingsprosessen vil det være helt sentralt å arbeide for å beholde personell med spesielt viktig kompetanse for Forsvaret. Det personellet som fortsetter i Forsvaret må også bli godt ivaretatt. Til nå har det vært en for sterk avgang i enkelte personellgrupper, særlig blant yngre offiserer. Antall personer som har søkt permisjon er imidlertid synkende.

Regjeringen vil fortsatt satse på å øke andelen kvinner i Forsvaret. Det er nå utarbeidet en "Handlingsplan for økt kvinneandel i Forsvaret" som vil bli fulgt opp videre i 2001. Handlingsplanen er fokusert rundt tre hovedområder; forankring i ledersjiktet, hvordan beholde de kvinner som allerede er i Forsvaret og hvordan man skal rekruttere. Målsettingen om 7 pst. kvinnelig befal og vervede i alle forsvarsgrener og 20 pst. kvinner i sivile lederstillinger innen 2005 ligger fast.

Arbeidet med å øke andelen av personer med innvandrerbakgrunn til Forsvaret vil fortsette. I løpet av 2001 er målet 4 pst. elever med innvandrerbakgrunn til grunnleggende befalsutdanning og utdanning som gir rett til yrkestilsetting. For sivile stillinger er målet 5 pst.

Arbeidet med å rekruttere personell til internasjonale operasjoner vil bli gitt høy oppmerksomhet. De personellmessige tiltakene som er nedfelt i St.meld. nr. 38 (1998-1999), jf. Innst. S. nr. 152 (1999-2000), vil kunne gi en god og forutsigbar rekruttering.

3.12 Forskning og utvikling

Forskning og utvikling (FoU) i Forsvaret skal bidra til en kostnadseffektiv og rasjonell utvikling innen alle felter av den militære og politiske ledelsens ansvarsområde ved å sikre et best mulig kunnskapsgrunnlag for virksomheten.

Forsvarets egne FoU-organer skal konsentrere sin virksomhet på områder der Forsvarets behov ikke kan dekkes på en hensiktsmessig måte av andre. FoU av betydning for Forsvaret utføres både av Forsvarets egne organer og av universiteter/høgskoler, sivile forsk­ningsinstitutter og industrien. Forsvarets egne FoU-organer skal dekke behovene innenfor områder hvor det ikke eksisterer tilfredsstillende sivil kompetanse.

FoU i Forsvaret skal i 2001, og påfølgende år, tilrettelegge forutsetninger og grunnlag for å oppnå langtidsmeldingens målsettinger for Forsvarets utvikling.

3.13 Informasjonssystemer

Ved innføring og bruk av informasjonssystemer i Forsvaret vil det bli lagt vekt på å bedre grunnlaget for styring, økt produktivitet og kvalitet på produkter og tjenester. Videre prioriteres valg av fellesløsninger og høy kompetanse vil vektlegges for å kunne utnytte potensialet i informasjonssystemene. Arbeidet med sikkerhet og sårbarhet videreføres i 2001.

Innføringen av informasjonssystemer skal bidra til effektivisering av Forsvarets fredsorganisasjon. Et tiltak er å etablere ny felles basisplattform med felles basis infrastruktur, felles kontorstøtte og felles drift (prosjekt FISBasis). Dette tiltaket videreføres i 2001. For å få gevinst av de betydelige investeringene som foretas vil Regjeringen som en oppfølging av St.meld. nr. 22 (1997-1998) påse at innføring av informasjonssystemer blir sett i sammenheng med omstilling av Forsvaret. En oppdatering av planene for økonomi- og lønnssystem har derfor vært nødvendig. Dette blir erstattet med felles integrert forvaltningssystem(Prosjekt GOLF) som skal dekke funksjonsområdene budsjett, regnskap, lønn, anskaffelse, materielladministrasjon og vedlikehold. Videre utvikling av sektor- og forsvarsgrenvise løsninger er stanset.

3.14 Miljøvernarbeid i forsvarssektoren

Gjennomføringen av Miljøledelsessystemet i Forsvaret som ble påbegynt i 1999, videreføres i 2001. Systemet skal være innført i 2004. Prosjektledere og miljøvernoffiserer utdannes fortløpende etter planen. Det tas sikte på å utarbeide og distribuere håndbøker innen planlegging av øvelser, materialforvaltning og avfallshåndtering, også under øvelsesforhold.

Som en del av vernet av det biologiske mangfoldet, vil Forsvaret bidra til registreringer av utvalgte elementer av dette, og iverksette eventuelle vernetiltak iverksettes. Deler av Forsvarets øvingsområder nyttes av allmennheten til friluftsliv, og Forsvaret vil bidra til å opprettholde flerbruken av områdene ved å registrere hvilke områder som er omfattet av flerbruksplaner. En viktig oppgave vil være vern og vedlikehold av kulturminner, samt å få inntegnet slike områder på Forsvarets operative kartverk.

Det vil også bli utført tiltak for å rette opp skader av tidligere forurensninger i hav og vann. Forsvaret står overfor flere utfordringer, ikke minst hvordan finansieringen av prosjektene skal finne sted. En bevisst satsning pågår for å finne miljøvennlige erstatningsprodukter for de miljøfarlige kjemikaliene som Forsvaret har brukt blant annet i verksteder og til bygningsteknisk vedlikehold. Forsvarets bygningstjeneste deltar i prosjektet Grønn stat. Gjennom dette prosjektet skal miljøhensyn bedre integreres ved anskaffelse av bygg, eiendom og anlegg til Forsvaret.

3.15 Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at det er foreslått en samlet bevilgning til Forsvaret for 2001 på 27 225 mill. kroner. Komiteen har videre merket seg at det gjennom budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har blitt foretatt en reduksjon i budsjettrammen vedkommende Luftforsvarets drift med 100 mill. kroner, slik at bevilgningen etter dette utgjør 27 125 mill. kroner.

Komiteen har merket seg at den totale forsvarsrammen således er bygget opp med en ordinær bevilgning på 24 218 mill. kroner tillagt ekstraordinær bevilgning etter tidligere Stortingsvedtak for anskaffelse av fregatter med 1 057 mill. kroner. Samt et tillegg for internasjonale operasjoner på 1 850 mill. kroner.

Komiteen har merket seg at Norge også i 2001 vil være en aktiv bidragsyter til internasjonale fredsoperasjoner med den NATO-ledete styrken i Kosovo, KFOR som den viktigste.

Komiteen vil understreke den betydning det har at sjef JHQ NORTH ved Stavanger, skal lede KFOR 5 styrken bygget opp bl.a. med personell fra hovedkvarteret i Stavanger (Jåtta).

Komiteen legger til grunn at de forpliktelser Norge dermed har tatt på seg må få en økonomisk ramme som gir rom for å kunne gjennomføre oppdraget best mulig.

Komiteen viser til at i så vel budsjettproposisjonen som høringer med departement og forsvarsledelse er det understreket at det er knyttet usikkerhet til om det foreslåtte budsjett fullt ut vil kunne dekke de kostnadene operasjonene vil kreve. Komiteen viser i denne sammenheng til at Stortinget på prinsipielt grunnlag forutsetter at internasjonale operasjoner finansieres i tillegg til den ordinære forsvarsramme, Innst. S. nr. 152 (1999-2000), jf. St.meld. nr. 38 (1998-1999).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil peke på at norsk ledelse av KFOR 5 gir Norge en enestående investering i militærfaglig spisskompetanse, som normalt er svært vanskelig tilgjengelig for et lite land som Norge. Flertallet viser til svar på komiteens spørsmål 8 b og 8 d i brev av 14. november 2000 fra forsvarsminister Bjørn Tore Godal, hvor det opplyses at merutgiftene til hovedkvarteret for ledelsen av KFOR 5 er budsjettert med 245 mill. kroner. I tillegg kan komme utgifter til helikopterstøtte og flyging med Jet Falcon med 60 mill. kroner. Flertallet er derfor av den oppfatning at det er forsvarlig å dekke noen av utgiftene til internasjonale operasjoner innenfor ordinær forsvarsramme for 2001.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Stortingets begrunnelse for sitt prinsippvedtak om at internasjonale operasjoner skal tilleggsfinansieres var at slike utgifter er uforutsigbare og dermed ikke kan inngå i langtidsplanlegging. Uforutsigbarheten påvirkes ikke av graden av nyttig erfaring som operasjonene gir. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at dette prinsippet ikke uthules.

Komiteen har merket seg at endringer for budsjettrammene fra tidligere og inneværende år er basert på faste kroneverdier, dvs. korrigert for lønns-og priskompensasjon. Komiteen har videre merket seg at budsjettforslaget for 2001 innebærer at en samlet sett for perioden 1999-2001 ligger ca. 1 747 mill. kroner under det nivået som en full oppfyllelse av den gjeldende langtidsmeldingens ressursforutsetninger vil innebære. Komiteen peker imidlertid på at det i samme periode har vært en betydelig økning i bevilgningene til internasjonale operasjoner som kommer i tillegg til den ordinære forsvarsrammen. Komiteen har også merket seg Forsvarsdepartementets påpeking av den økende ubalansen mellom drift og investering i forhold til ressursforutsetningene, ved at det for de første 3 årene i inneværende langtidsperiode er avsatt 375 mill. kroner mer til drift enn forutsatt og ca. 2 122 mill. kroner mindre til investeringer enn forutsatt.

Komiteen har videre merket seg at redusert ressurstilgang har gjort det nødvendig å prioritere hardt mellom ulike tiltak for å redusere kostnadene i 2001. Komiteen har merket seg at det viktigste tiltaket for å gi en langvarig og stor effekt er å redusere antall ansatte i fredsorganisasjonen. Komiteen er enig i dette, men vil understreke betydning av at slike reduksjoner ikke må føre til resultater som svekker krigsstrukturen eller de deler som bygger opp om denne.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil peke på at når det anvendes midler til avgangsstimulerende tiltak vil det også være nødvendig å bruke virkemidler for å holde på personell med ønsket kompetanse slik at Forsvaret ikke tappes for nøkkelpersonell og blir sittende igjen med personell som ikke vil kunne møte nye krav til kompetanse.

Komiteen legger til grunn at prinsippet om allmen verneplikt står fast. Komiteen er likevel bekymret over det forhold at en stadig synkende andel av årskullene gjennomfører fullverdig førstegangstjeneste. Komiteen registrerer videre at landet nå er inne i en periode der fødselstallene har gitt årskull som nå er svært lave. Komiteen er bekymret for konsekvensene av dette og registrerer at mange av Forsvarets avdelinger har problemer med å få tilført det personell som er nødvendig. Komiteen vil derfor understreke betydningen av at Vernepliktsverket finner rutiner som gjør det mulig å få en bedre måloppnåelse.

Komiteen har videre merket seg at det som en følge av redusert tjenestetid med sene innkallinger og tidlige dimitteringer ikke vil være mulig å utdanne personellet i Hæren, utover prioriterte avdelinger, til mer enn status godkjent enkeltmann. Dette medfører at personellet ikke får nødvendig kompetanse til å etablere ferdigheter som er nødvendig for å kunne gjøre tjeneste i tropp og større forband uten forutgående trening.

Komiteen er videre bekymret for de konsekvenser dette kan få for rekrutteringen til internasjonale operasjoner og ber Forsvarsdepartementet om å treffe tiltak for å bedre situasjonen.

Komiteen legger til grunn at budsjettet for 2001 gir grunnlag for normalt innkallingstidspunkt primo august 2001 med tjenestetid til juli 2002.

Komiteen forutsetter også at budsjettet for 2001 gir grunnlag for tjeneste til juli 2001 for den kontingent som ble kalt inn i september 2000.

Komiteen viser til at Forsvarsdepartementet i budsjettforslaget legger opp til å redusere lagre for drivstoff og reservedeler, samt at nødvendig ammunisjon til utdannelse og trening vil holdes på et absolutt minimum. Komiteen viser også til Forsvarsdepartementets brev av 20. november 2000 der det fremgår at lagertæring de senere år nå har redusert beholdningene så mye at det stort sett ikke lenger er mulig å foreta uttak uten tilsvarende gjenanskaffelse, samt at gjenanskaffelse av det som er tatt ut de siste årene for Luftforsvaret vil beløpe seg til ca. 55 mill. kroner og for Hæren ca. 570 mill. kroner. Komiteen har videre merket seg at det i samme brev fremgår at Sjøforsvaret er på vei mot, men foreløpig ikke nede på, kritisk masse hva angår beredskapslagre av ammunisjon, men med enkelte unntak. Komiteen viser til at ovennevnte beløp relaterer seg til nåværende forsvarsstruktur. Det er imidlertid bebudet store endringer i strukturen. Komiteen viser til Forsvarsstudie 2000 og innstillingen fra Forsvarspolitisk utvalg. På grunnlag av bl.a. disse dokumentene utreder nå Forsvarsdepartementet forslag til omstilling av Forsvaret basert på den sikkerhetspolitiske og forsvarspolitiske virkelighet, samt realistiske økonomiske rammer. Regjeringens konkrete forslag vil bli fremmet i den langtidsproposisjonen som er lovet forelagt Stortinget i februar 2001. Kostnadene vil trolig bli betydelig lavere enn ovenfor nevnt ved oppbygging av lagerbeholdningene for Luftforsvaret og Hæren i forhold til framtidig struktur. Disse kostnadene er det, ifølge nevnte brev av 20. november 2000, ikke mulig å angi nå.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, finner det derfor forsvarlig med en tæring på lagre som et økonomisk virkemiddel, for senere å tilpasse lagersituasjonen etter behov i den nye strukturen. Flertallet mener det er sannsynlig at lagerbehovet i en ny struktur vil være lavere for en rekke kategorier.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til budsjettproposisjonen der det fremgår at reduksjon av drivstoff, reservedeler, ammunisjon og trening med mer over tid vil få stor betydning for den operative evnen til avdelingene i Forsvaret. Videre heter det at det er presserende behov for å redusere volumet i strukturen, slik at gjenværende avdelinger har en tilfredsstillende evne til å løse pålagte oppdrag og at den videre konsekvens vil være å måtte redusere omfanget av Forsvarets oppdrag i forhold til dagens ambisjonsnivå.

Disse medlemmer vil sterkt understreke at det ikke kan være eksisterende og reduserte lagerbeholdninger som skal danne grunnlaget for en fremtidig forsvarsstruktur, men den sikkerhetspolitiske og forsvarspolitiske virkelighet. Forsvarets oppgaver og struktur må være tuftet på nasjonens behov og balansert opp mot internasjonale forpliktelser. Av dette følger de lagerbeholdninger som må til for å underbygge strukturen med et adekvat bevilgningsnivå og ikke det motsatte.

Komiteen har merket seg at det med bakgrunn i norsk ledelse av KFOR i 6 måneder i 2001 er knyttet usikkerhet til bevilgningsanslaget for denne delen av internasjonale operasjoner.

Komiteen har merket seg at Forsvarsdepartementet bl.a. på denne bakgrunn foreslår at Regjeringen får fullmakt til å fastsette de militære og budsjettmessige tiltak som er nødvendige for å sikre budsjettrammene, jf. budsjettproposisjonens forslag VIII. Komiteen mener at dette kan være i strid med bevilgningsreglementets bestemmelser. Komiteen vil derfor foreslå at eventuelle merbehov knyttet til virksomheten under kap. 1792 fremmes for Stortinget som egen proposisjon eller tas inn i Revidert nasjonalbudsjett. Komiteen fremmer derfor følgende forslag til romertallsvedtak:

"Stortinget samtykker i at Kongen for 2001 gis fullmakt til å legge til rette for et hensiktsmessig alliert samarbeid i Kosovo. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med nødvendige budsjettmessige konsekvenser i forbindelse med den norske innsatsen i Kosovo i egen sak, eller i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2001."