Svar på spørsmål fra justiskomiteen i forbindelse med busjettbehandlingen for 2001

Spørsmål 1

Hvilke vurderinger ligger til grunn for bevilgningsforslaget til politi- og lensmannsetaten i St prp nr 1 (1999-2000) når det gjelder forholdet mellom frie variable driftsmidler og faste kostnader?

Svar:

Departementet antar at spørsmålet gjelder for St.prp. nr. 1 (2000-2001).

Fra og med 2001-budsjettet er rammebudsjettering innført som prinsipp for hele politi- og lensmannsetaten. Som følge av dette er skillet mellom faste og variable midler opphevet. Omleggingen er omtalt i St.prp. nr. 61 (1999-2000) og begrunnet og redegjort for i St.prp. nr. 1 (2000-2001), side 91. Rammebudsjettering anses bedre egnet som virkemiddel i kombinasjon med mål- og resultatstyring, som har vært gjeldende styringsform for etaten i noen år.

Foruten de økninger som helårseffekten av nyopprettede stillinger og opprettelse av politidirektorat representerer, er det lagt opp til at budsjettene til politidistriktene vil bli videreført på om lag samme nivå som i 2000.

Spørsmål 2

Har departementet et konkret overslag over etableringskostnadene for Politidirektoratet, og hva er anslaget for direktoratets årlige driftsutgifter?

Svar:

Det alt vesentlige av etableringskostnadene vil bli belastet 2000-budsjettet, hvor det er satt av ca 22 mill. kr. Dette skal dekke drift av etableringprosjektet, lønn til den nye ledelsen, husleie for 5 måneder, inventar og utstyr, tilpasning av lokaler mv.

I 2001-budsjettet er det foreløpig satt av 65-70 mill. kr til driften av direktoratet. Det er da tatt hensyn til at ikke alle stillinger vil være fullt besatt fra 1. januar 2001.

Spørsmål 3

UDI har overtatt ansvaret for avhør i asylsaker, men politiet har fortsatt ansvaret for registrering, transport og utsendelse. Hvor store midler er frigjort ved omleggingen, og hva er kostnadene ved de oppgavene som fortsatt tilligger politiet?

Svar:

Utgiftene innen asyl- og utlendingsområdet varierer kraftig fra år til år, bl.a. på bakgrunn av endringer i tilstrømming av asylsøkere, asylsøkernes sosiale og familiære situasjon og hvor mange av dem som ikke får asyl som må ledsages av politiet ved returreisen. De store svingningene i ressursbruken på området har i hovedsak vært håndtert innenfor politibudsjettets rammer de enkelte år, og blitt omdisponert til dette formålet når det har vært påkrevet.

Selv om ressursbruken på asyl- og utlendingsområdet ikke utgjør noen fast størrelse, har overføringen av ansvaret for asylavhør til UDI vært anslått å frigjøre ressurser på om lag 20 mill. kr på årsbasis. Mye av dette er knyttet til mindre årsverksandeler som er spredt rundt om i ulike politidistrikter. Ressursene kan derfor ikke i sin helhet anses som fritt disponible, men politiets reduserte ansvar på asylområdet muliggjør en økt satsing på andre prioriterte områder innen kriminalitetsbekjempelse og publikumsservice.

Samlet er det i St.prp. nr. 1 (2000-2001) lagt til grunn at kostnader knyttet til oppgaver som fortsatt tilligger politiet innen asyl- og utlendingsforvaltningen vil utgjøre om lag 80 mill. kr i 2001. Dette beløpet omfatter også politiets utgifter i forbindelse med saksbehandling og uttransportering på andre utlendingssaker enn asylsakene. I tillegg kommer særskilte utgifter knyttet til asylavhør og eventuell uttransportering av kosovoalbanere som i fjor (frem til 6. august-99) fikk innvilget ett års kollektiv oppholdstillatelse.

Spørsmål 4

I budsjettproposisjonen omtales de viktigste miljøtiltakene innenfor politi- og lensmannsetaten. Hvor stor del av bevilgningen går til disse tiltakene, og hvordan er den fordelt på formålene?

Svar:

Det blir ikke foretatt registrering av ressursbruken spesifisert på disse miljøtiltakene og formålene.

Spørsmål 5

Hvor mange stillinger er opprettet i politi- og lensmannsetaten i 2000, fordelt på stillingskategorier?

Svar:

I 2000 er det opprettet 388,5 stillinger i politi- og lensmannsetaten. Kategorivis er disse fordelt med 306 stillinger for politiutdannet personell, 32,5 kontor-/saksbehandlerstillinger, 9 juriststillinger, 4 politirevisorstillinger og 37 stillinger av annen kategori (for eksempel grensekontrollører).

Spørsmål 6

I proposisjonen opplyses det s. 89 at stipendordningen for politihøgskolestudenter er evaluert. Det opplyses fra politiets organisasjoner at organisasjonene ikke har deltatt i denne evalueringen. Hva er grunnen til dette? Organisasjonene har gitt uttrykk for at ordningen bør opprettholdes, og har vist til at den har gitt konkrete resultater. Hva er departementets kommentar til dette?

Svar:

I forbindelse med etableringen av den to-årige stipendordningen for politihøgskolestudenter ble det opplyst at ordningen skulle evalueres fortløpende, jf. St. prp. nr 1 (1997-1998). Siden den gang har departementet evaluert ordningen tre ganger; i februar 1999, september 1999 og september 2000. Det har vært antatt at politidistriktene har god kunnskap om hvordan ordningen har fungert. Det har derfor ikke blitt vurdert som nødvendig å ha organisasjonenes medvirkning i evalueringene.

Som kjent har tilbakemeldingene fra de aktuelle politidistrikter stort sett vært positive og vist at stipendordningen, med enkelte unntak, har gitt ønsket effekt. Tjenestesteder som tidligere har hatt store problemer med å rekruttere fagutdannede tjenestemenn har fått besatt stillinger med nyutdannede politihøgskolestudenter på stipend.

Hvor store problemene med å rekruttere fagutdannede tjenestemenn er vil imidlertid avhenge av bemanningssituasjonen i etaten. Stipendordningen ble innført på en tid da det var en underdekning av fagutdannede tjenestemenn i forhold til ledige stillinger. I 1999 og 2000 er det opprettet stillinger slik at det er balanse mellom fagutdannede tjenestemenn og antall stillinger i etaten. Når neste studentkull er ferdigutdannet i juni 2001 vil det ifølge prognosene være en viss overdekning av fagutdannede tjenestemenn. Dette tilsier at også tjenestesteder som tidligere har hatt problemer med å rekruttere tjenestemenn lettere vil få besatt stillingene.

Et annet moment av betydning i denne sammenheng er det at Politihøgskolen i Bodø ble opprettet i 1997. Det første kullet ble uteksaminert i juni-2000. I lys av at de fleste tjenestesteder som omfattes av stipendordningen er tjenestesteder i Nord Norge, er det grunn til å regne med at rekrutteringssituasjonen i de tre nordligste fylker vil forbedre seg nå når Politihøgskolens avdeling i Bodø også har begynt å uteksaminere studenter. Av de 67 studentene som ble uteksaminert våren 2000 har 66 fått stilling i politi- og lensmannsetaten, hvorav 46 ved politidistrikter i Nord Norge, 20 ved andre tjenestesteder, herav 3 i Sogn politidistrikt, som også har hatt vansker med å få stillinger besatt. I 2001 vil 72 studenter uteksamineres fra PHS avdeling i Bodø.

Selv om stipendordningen har vist tilfredsstillende resultater har departementet etter en samlet vurdering kommet til at det ikke lenger er nødvendig å videreføre ordningen for å sikre rekruttering i de vanskeligstilte politidistriktene – som jo var formålet med tiltaket.

Spørsmål 7

Hvordan vurderer justisministeren spørsmålet om avgiftsfritak for politiets tjenestebiler? Vil departementet vurdere en omlegging fra leie til kjøp av statseide biler?

Svar:

Et avgiftsfritak for politiets tjenestebiler vil ha flere sider. Det vil redusere anskaffelseskostnadene, slik at et større antall tjenestebiler kan anskaffes eller skiftes ut. Dette forutsetter at bevilgningen opprettholdes på dagens nivå. Dersom den totale budsjettbalansen ikke skal svekkes, er det imidlertid nødvendig å foreta en tilsvarende reduksjon i politiets investeringsbudsjett. Et avgiftsfritak kan bidra til en mer forutsigbar budsjettplanlegging for det enkelte politidistrikt, ettersom endringer i avgiftsnivået i de årlige budsjetter kan medføre uforutsette kostnader - spesielt for kjøretøytyper som varebiler og minibusser. Fra regjeringens side er det imidlertid ønskelig å ha minst mulig unntak fra hovedreglene for avgiftsberegning.

Politiet leier i dag 675 kjøretøyer. De årlige driftsutgifter vil bli redusert hvis et større antall biler kjøpes isteden for å leies. Det vil imidlertid være nødvendig med en relativt stor og stabil økning i investeringsbudsjettene for å sikre en planmessig utskifting av kjøretøyene. Ved å benytte leiebiler vil de årlige driftsutgiftene ligge noe høyere, men utgiftsnivået er forutsigbart og kjøretøyene vil være relativt nye.

Det er i budsjettforslaget for 2001 ikke budsjettert med en omlegging fra leie til kjøp av biler. Det er som kjent heller ikke foreslått avgiftsfritak for politiets tjenestebiler. Begge deler må vurderes i de årlige budsjettforslagene.

Spørsmål 8

Har departementet mulighet til å gå inn og vurdere prisfastsettelsen ved Statens Rettstoksikologiske Institutt, og vil det være aktuelt å gjøre det?

Hvordan vurderer departementet den situasjon som kan oppstå dersom de enkelte politidistrikter ikke har økonomisk mulighet til å be om tjenester fra Statens Rettstoksikologiske Institutt? Mener departementet det er satt av tilstrekkelige økonomiske midler på kap 440 til at politidistriktene kan be om de undersøkelser som er nødvendige?

Svar:

Justisdepartementet samarbeider med Sosial- og helsedepartementet og Statens Rettstoksikologiske Institutt (SRI) om forhold omkring de analyser og tjenester som SRI utfører for politiet i forbindelse med straffesaker. Finansieringen av ordningen er lagt opp slik at politiet betaler SRI for det de rekvirerer av tjenester når det gjelder utvidede rusmiddelanalyser. Politidistriktene er i denne sammenheng kunder hos SRI. Justisdepartementet har lagt til grunn at de satser som gjelder for de ulike tjenester dekker de merutgifter SRI har for å utføre tjenesten. Justisdepartementet har derfor ikke funnet grunn til å se nærmere på grunnlaget for SRIs prisfastsettelser.

Fra 01.01.2001 vil Politidirektoratet være etatsleder for politidistriktene. En kritisk gjennomgang av straffesaksutgiftene på bred basis, deriblant SRIs prising av tjenester, vil være en oppgave for Politidirektoratet som etatsleder. Dette vil bli fulgt opp i Justisdepartementets kommende styringsdialoger med Politidirektoratet.

Midler til dekning av politidistriktenes utgifter innen straffesaksbehandlingen er i sin helhet lagt inn i distriktenes driftsbudsjetter. Disse utgiftene må derfor underlegges budsjettmessig styring og kontroll på tilnærmet samme måte som andre utgifter. Dette er politimesterens ansvar, innenfor de budsjettfullmakter som gjelder. Departementet legger til grunn at politimestrene foretar de nødvendige avveininger i forhold til straffesakenes karakter, og at de analyser som er påkrevet blir gjennomført.

I de tilfeller en sak er ekstraordinært ressurskrevende, og hvor man med rimelighet ikke kan forvente at de totale utgifter kan dekkes innenfor distriktets ordinære budsjett, har et politidistriktet likevel anledning til å søke departementet om delvis kompensasjon.

Spørsmål 9

Har justisministeren vurdert hvilke tiltak som kan være aktuelle for å få mer erfarne polititjenestemenn ut i operativ tjeneste slik at den kompetanse disse innehar kan benyttes i forhold til å betjene publikum?

Svar:

Aktuelle tiltak for å få erfarne polititjenestemenn og -kvinner ut i operativ tjeneste kan deles i to kategorier:

• – Tiltak som går på tjenesteordningene m.m.

• – Tiltak av lønnsmessig karakter

a) tiltak som går på tjenesteordningene m.m.

- en løsning med alternative tjenestelister hvor erfarne polititjenestemenn og -kvinner gis anledning til å utføre operativ og utadrettet tjeneste som ikke har så belastende natt og -helgetjeneste som normalt ved helkontinuerlig turnustjeneste. Dette med bakgrunn i at eldre tjenestemenn og -kvinner kan ha ønske om mindre omfang av slik belastende tjeneste.

- innføring av felles vakttjeneste hvor også etterforskere deltar i den utadrettede og operative tjenesten. Slike felles vaktlister er det flere politidistrikter som har, spesielt i helgene.

- en ordning med operativ uteleder hvor funksjonen dekkes av tjenestemenn og -kvinner med bred erfaring fra flere tjenesteområder. Operativ uteleder vil være leder og veileder av den operative gatetjenesten. Oslo politidistrikt har en slik ordning.

Rotasjonsordninger kan også være et aktuelt tiltak, dvs et system hvor tjenestemenn og -kvinner skifter mellom ulike former for tjeneste.

b) tiltak av lønnsmessig karakter

Det kan være aktuelt å vurdere større bruk av spesialiststillinger (spesialmedarbeider og politispesialist) i den operative utetjenesten enn i dag. Innenfor den enkelte stilling er det også muligheter for å bruke de ulike lønnsalternativer og lønnsspenn som er innebygd i lønnssystemet. Bruk av lønnssystemet vil måtte skje i forbindelse med lønnsforhandlinger med fagforeningene, og i forbindelse med utlysing av stillinger.

Som det framgår av ovenstående er noen av tiltakene allerede delvis iverksatt mens andre kan være aktuelle å vurdere nærmere. I vurderingene må det også ses hen til de samlede konsekvenser for politi- og lensmanns­etaten og servicen overfor publikum.

Aktuelle tiltak vil bli drøftet med Politiets Fellesforbund og andre berørte fagforeninger.

Spørsmål 10

Det ønskes statistikk på følgende forhold, spesifisert på hvert enkelt politidistrikt:

- Oppklaringsprosenten, brutt ned på ulike kategorier forbrytelser.

- Hvordan oppfylles lovens målsetting om å avhøre alle barn som er ofre i sedelighetssaker innen 1 uke (senest 2 uker) etter anmeldelsen? Hvor lang tid bruker de som ikke klarer fristen?

- Hva er henleggelsesprosenten i voldtektssaker?

Svar:

a) Oppklaringsprosenten

Politietatens journal- og registreringssystem Strasak, gir statistikker som viser oppklaringsprosent for påtaleavgjorte saker fordelt på de enkelte kriminalitetstyper for det enkelte politidistrikt. Slik statistikk er også utarbeidet på landsbasis.

Utskrift av statistikkene for det enkelte politidistrikt og landsbasis følger vedlagt. Statistikken er t.o.m. 3. kvartal 2000.

Statistikkene er utviklet som et styringsverktøy for ledere på alle nivå innen politi/påtalemyndighet i arbeidet med straffesaksavviklingen som interne arbeidsdokumenter. Politiets statistikk over oppklaringsprosentene er ikke sammenfallende med den offisielle statistikken fra Statistisk sentralbyrå, bl.a. som følge av ulikt telletidspunkt og ulik beregningsmåte. Det er i år opprettet en arbeidsgruppe med medlemmer fra Justisdepartementet, riksadvokaten og Statistisk sentralbyrå som skal se nærmere på beregning av oppklaringsprosenten og eventuelt foreslå tiltak slik at unødige forskjeller kan unngås.

Påtaleavgjorte saker. Oppklaringsprosent - Saksbehandlingstid t.o.m. 3. kvartal 2000 - På landsbasis

Informasjon: Statistikken viser antall påtaleavgjorte saker totalt hittil i år, og påtaleavgjorte saker som er henholdsvis ikke oppklart og oppklart. Kolonnen påtaleavgjort totalt inneholder også saker avgjort med koder det ikke er rimelig grunn til å regne med i oppklaringsprosenten. Statistikken viser også oppklaringsprosent. Videre angis gjennomsnittlig antall dager fra registrering til påtaleavgjørelse for alle saker og for oppklarte saker. Delsaker teller med. Utenbys saker (u-saker) og undersøkelsessaker teller ikke med.

b) avhør av barn

Det er ikke tilgjengelig statistikk på området, da avhør innen fristen ikke er et statistisk kriterium.

Noen opplysninger er imidlertid innhentet fra Kripos. Kripos opplyser at de har bistått i ca. 15 saker, hvorav ca. 40% er innenfor fristen og ca. 60% utenfor. I de sakene fristen ikke er overholdt skyldes dette i følge Kripos ofte enten taktiske etterforskningsmessige vurderinger eller at avhør må avtales slik at det passer med flere parter (forsvarer, bistandsadvokat, dommer). Siden det ikke foreligger tall på dette området, og opplysninger fra Kripos synes noe foruroligende, vil depratementet i første omgang ta situasjonen opp med Kripos og Riksadvokaten.

c) henleggelsesprosent for voldtekt

Statistikken over ferdig etterforskede saker/påtaleavgjorte saker viser ikke antall henlagte saker, og det finnes i dag ikke statistikk som gjør det mulig å beregne en ren "henleggelsesprosent". Eksisterende statistikk fra Strasak og SSB viser kun oppklaringsprosent. I beregning av oppklaringsprosenten regnes flere grupper henlagte saker som oppklart av politiet, eksempelvis saker som er henlagt på grunn av tvil om gjerningsmannens strafferettslige tilregnelighet på gjernings-tidspunktet eller saker som er henlagt som følge av at mistenkte ikke lenger lever. Oppklaringsprosenten for voldtektssaker var 23% i 1998 (SSB-tall).

Spørsmål 11

Justiskomiteen ba i Innst. O. nr. 92 (1999-2000) om seksuallovbrudd om en snarlig tilbakemelding på hva departementet kunne gjøre for å sikre bedre kompetanse på lokale politistasjoner/lensmannskontor og hos påtalemyndigheten når det gjaldt seksuelle overgrep. Hva kan gjøres, og hva vil departementet gjøre for å sikre slik kompetanse?

Spørsmål 12

I Innst. O. nr. 92 (1999-2000) ba justiskomiteen også om en tilbakemelding på oppfølgingen av Riksadvokatens rapport av 26. april 2000 om konkrete forbedringer hos politi og påtalemyndighet i voldtektssaker. Hva har blitt gjort for å følge opp dette, og hvordan er dette fulgt opp ved de enkelte politidistrikter?

Svar:

Disse spørsmålene overlapper hverandre i stor grad og vil derfor bli besvart under ett.

Utviklingen de senere årene viser et behov for at yrkesgrupper i økende grad bør jobbe sammen tverrsektorielt i arbeidet med å avdekke og etterforske saker om seksuelle overgrep. Det er også behov for at alle innenfor eget fagfelt tilegner seg den nødvendige kompetanse på dette området, slik at saksbehandlingen knyttet til seksuelle overgrep gjennomføres på en betryggende og tilfredsstillende måte.

Som et viktig ledd i denne kompetanseoppbyggingen er Politihøgskolen tillagt ansvaret for å ta opplæringen av politiet på dette området inn i grunnutdanningen, og for å videreutvikle kompetansen gjennom etterutdanning. Etterutdanningen er styrket betydelig de senere årene, og en rekke politimenn og -kvinner, samt noen politijurister, har gjennomgått etterutdanningskurs. Det gjennomføres regionale kurs (trinn I, én uke) som har pågått flere år. På trinn II (går over tre uker) kommer de mer erfarne etterforskerne på dette området sammen for å utveksle erfaringer fra arbeidet med sikte på å forbedre seg ytterligere i etterforskingen av seksuelle overgrep. På trinn III, som er et påbyggingskurs etter at tjenestemennene har tatt det regionale kurset og trinn II, legges det ytterligere vekt på å forbedre kompetansen til politiet. Dette er et kurs som ble gjennomført første gang våren 2000, og som skal fortsette neste år. Erfaringene hittil tyder på at trinn III er meget nyttig for å heve kompetanse til etterforskerne. Det legges her spesielt vekt på å gjennomgå vanskelige saker man har hatt til etterforsking.

I tillegg har departementet tatt initiativ til at Politihøgskolen skal sette i gang et kartleggings- og forsk­ningsprosjekt som bl.a. skal skaffe tilveie kunnskaper om voldtektsofres møte med politiet og rettsapparatet. Prosjektet ventes å gå over to år. Formålet er å kartlegge problemer som lett kan oppstå i møtene mellom ofrene og politiet, og hvilken oppfølging ofrene kan vente seg. Departementet antar at prosjektet kan gi bedre grunnlag for å følge opp arbeidet med kompetansehevingen i etaten.

Riksadvokatens rapport av 26. april 2000 om konkrete forbedringer hos politi- og påtalemyndighet i voldtektssaker er sendt på høring. Det foreligger ennå ikke en samlet vurdering av høringsmerknadene. I rapporten gjennomgås også rutinene for etterforskingen og organiseringen av den. Dette vil kunne bedre arbeidet med å legge opp bl.a. den taktiske etterforskingen. Vedlagt rapporten følger også en en sjekkliste til bruk for politiet i organiseringen av etterforskingen. Denne er sendt ut til politidistriktene og vil i seg selv bedre mulighetene til å gjennomføre etterforskningen på en god måte.

I et brev til statsadvokatene, politimestrene, Kripos og Politihøgskolen datert 6. juli 2000 har departementet understreket betydningen av at mulige forbedringstiltak i rapporten i det enkelte politidistrikt gjennomføres snarest mulig. Dette gjelder bl.a. tiltak knyttet til organisering, ledelse og rutiner.

Departementet har i tillegg tatt initiativ til å følge opp andre deler av rapportens forslag forut for avsluttet høring. Det er satt ned en arbeidsgruppe som har fått som mandat å komme med forslag til kompetansehevende tiltak, samt forslag til hvordan man kan forbedre organiseringen av etterforskingen. Arbeidsgruppen har fått frist til 1. desember d.å. med å komme med sin tilråding.

Når det gjelder spørsmålet om regionale etter­forskingssentra i seksuelle overgrepssaker, jf. Innst. O. nr. 92 (1999-2000), s. 12, har departementet så langt ikke foreslått å omorganisere politiet på dette området spesielt. Departementet har lagt vekt på at det foreligger et utdanningstilbud i regi av Politihøgskolen som gir økt kompetanse om seksuelle overgrep (bl.a. regionale etterutdanningskurs som også de mindre politi­distriktene kan delta på) og at Kriminalpolitisentralen de senere årene har bygget opp en særskilt spisskompetanse når det gjelder etterforskning av seksuelle overgrep som vil komme politidistriktene til gode etter behov.

Den varslede stortingsmeldingen om oppfølgingen av politidistriktsutvalget vil for øvrig ha betydning for disse spørsmålene.

Spørsmål 13

Mener departementet at man ved den foreslåtte bevilgning i St. prp. nr. 1 (2000 – 2001) følger opp intensjonene i kriminalomsorgsmeldingen?

Svar:

Oppfølgingen av kriminalomsorgsmeldingen har pågått løpende fra meldingen ble behandlet og justiskomiteen ga sin innstilling. Departementet har hatt som utgangspunkt at meldingen skal følges opp ved en gradvis videreutvikling av kriminalomsorgen over en periode på ca 5-10 år. Tidsperspektivet på gjennomføringen av meldingen er tidligere omtalt i Budsjett-innst. S. nr. 4 (1999-2000), vedlegg 1.

I 2001 vil to svært viktige elementer og milepæler i oppfølgingsarbeidet falle på plass. Fra 01.01.2001 vil et nytt forvaltningsledd innføres i kriminalomsorgen. Det nye regionale leddet med 6 regioner vil være et viktig hjelpemiddel for å oppnå en mer hensiktsmessig og effektiv organisasjons- og etatsstruktur. Videre ble nylig Ot. prp. nr. 5 (2000-2001) Om lov om gjennomføring av straff mv. (straffegjennomføringsloven) lagt fram av regjeringen. Regionaliseringen og forslag til ny straffegjennomføringslov vil danne et nødvendig og viktig grunnlag for det videre arbeid med oppfølging av stortingsmeldingen om kriminalomsorgen.

Bevilgningen for 2001 sikrer etaten daglig drift, samtidig som rammene gir rom for en forsiktig, gradvis videreutvikling av programvirksomheten og en utvidelse av forsøksordningen med promilleprogram. Dette er tiltak i tråd med meldingen. Bevilgningsnivået krever at det som tidligere fortsatt må rettes stor oppmerksomhet mot å utnytte ressursene innenfor kriminalomsorgen på en best mulig måte.

Spørsmål 14

Hva er bakgrunnen for at det ikke er lagt opp til hurtigere fremdrift av byggeprosjekter innen kriminalomsorgen, for eksempel Tromsø kretsfengsel og nytt fengsel i Østfold, når det er behov for flere fengselsplasser, jf. St. meld. nr. 27 (1997-98) om kriminalomsorgen?

Svar:

Byggeprosjektene i kriminalomsorgen er generelt komplekse, og krever stor grad av nøyaktighet i planleggingen. Alle pågående prosjekter følger normal prosjektering- og byggesaksgang for denne type spesialbygg.

Når det gjelder utvidelse, rehabilitering og påbygg av Tromsø kretsfengsel er fremdriften lagt opp i forhold til at anstalten skal være i drift under byggeperioden. Dette er nødvendig for å unngå en særlig reduksjon i kapasiteten i region Nord. Det er påkrevet med omflytting av funksjoner i byggeperioden, og dette løses ved at man blant annet bygger de nye plassene først. De ulike fasene i prosjektet gjør at man vanskelig kan forsere den fastlagte fremdriftsplanen.

Planleggingen av det nye fengslet i Østfold pågår for fullt i samarbeid med Statsbygg. Romprogram med kostnadsestimat vil trolig foreligge våren 2001, og saken vil deretter bli vurdert i forbindelse med den ordinære budsjettprosessen.

Spørsmål 15

Hvilke forskjeller vil det være (i innhold og omfang) mellom de skogsleirene som nå skal legges ned, og den varslede skogspatruljen?

Svar:

Det er foreløpig ikke bestemt på hvilken måte en skogspatrulje skal opprettes, eller hvilket innhold og omfang en slik patrulje skal ha. Departementet tar sikte på å vurdere dette som ett av flere soningstilbud. Flere åpne anstalter er i den situasjonen at de kan ha skogspatrulje som en del av driften sin. Fordelen ved en slik organisering er at dette vil gi en bedre og mer fleksibel ressursbruk, samtidig som opplegget for­ankres i en anstalt som vil kunne gi en mer helhetlig og individuelt tilpasset straffegjennomføring.

I prinsippet kan en eventuell skogspatrulje påta seg samme type oppdrag som skogsforlegningene i dag, hvis den lokale skogbruksnæring ønsker det. Typiske oppdrag vil kunne være rydding av kraftgater og skogkultiveringsarbeid av ulik art.

Spørsmål 16

Hvor lang tid går det gjennomsnittlig fra dom er falt til den domfelte påbegynner soning i de ulike fengselsdistrikter? Hva er de konkrete planene for å sikre at den vedtatte målsetting om 2 mnd. blir fulgt opp?

Svar:

Etter at dom er avsagt, ligger dommen ved politidistriktet til den er rettskraftig. Det er påtalemyndigheten som begjærer dommen fullbyrdet og sender den til kriminalomsorgen. Dette innebærer at tidsbruken frem til iverksatt soning må deles opp:

- Tidsbruk i politiet frem til kriminalomsorgen mottar dommen.

- Tidsbruk ved iverksettelsen. Her er målsettingen å bruke maksimalt 2 måneder fra dommen er mottatt kriminalomsorgen.

Arbeidet med å etablere statistikk over tidsbruken i politiet er foreløpig ikke sluttført, men kriminalomsorgen registrerer antall dommer som ikke er iverksatt innen 2 måneder. Pr. 30.08.00 var 1358 dommer ikke blitt iverksatt innen 2 månedersfristen. 21% av disse dommene ble innkalt i løpet av den neste måneden.

Utviklingen av domsrestanser har frem til 30.08.00 utviklet seg i negativ retning, særlig på grunn av at Stavanger kretsfengsel og en avdeling i Oslo kretsfengsel har vært stengt som følge av helt nødvendig rehabilitering. Som følge av nevnte stenginger er det etablert en varetektsavdeling i Ullersmo landsfengsel, og mange celler i Østre- og Vestre fengselsdistrikt dubleres.

Hurtig iverksetting av dommer forutsetter bl.a tilstrekkelig soningskapasitet og gjennomsnittlig høy kapasitetsutnyttelse. Departementet har gjennom månedlige møter med direktørene hatt høy fokus på kapasitetsutnyttelse. Gjennomsnittlig kapasitetsutnyttelse på landsbasis er i dag ca. 95%, noe som må anses tilfredsstillende i lys av at det må være noe ledig kapasitet i lukket anstalt for å ivareta målet om at innsatte skal overføres fra politiarrest til fengsel innen 24 timer etter at fengslingskjennelse er avsagt.

Det er særlig i Østre fengselsdistrikt at restansene er høye. Det er innledet et tettere samarbeid mellom dette distriktet og øvrige nærliggende fengsler, slik at kapasiteten på østlandsområdet blir utnyttet bedre. Fengselsstyret har i denne sammenheng åpnet for en fravikelse av innsettelsesreglene i landsfengsler og endret innsettelsesreglene for Bastøy landsfengsel. Fengselsstyret forutsetter også at domfelte med lengre dommer snarest mulig blir overført fra lokale kretsfengsler til sentralanstalter. Fengselsstyret vil fortsette å følge opp dette arbeidet løpende. Det vurderes også å etablere en midlertidig mottaksavdeling i Oslo kretsfengsel øremerket for domfelte som skal møte til soning. De nevnte iverksatte tiltak har medført at restansene siden 30.08.00 er blitt redusert med godt over 100 dommer.

Det forventes at den planlagte regionalisering vil medføre en mer effektiv kriminalomsorg som bedre kan ivareta gjennomføringen av soningen. Justisdepartementet vurderer å overføre en større del av domsadministrasjonen og innkalling til soning fra politiet til kriminalomsorgen. Dette vil bli fremmet i en egen høring, og forventes å bidra til en mer effektiv soningsinnkalling.

Etter planen skal A-fløyen i Oslo kretsfengsel gjenåpnes i februar 2001(100 plasser) og Stavanger kretsfengsel være i full drift igjen tidlig i 2002 (64 plasser). Disse gjenåpningene vil avhjelpe situasjonen betydelig. Fengselskapasiteten som denne gjenåpningen innebærer representerer omtrent nivået på dagens domsrestanser.

Spørsmål 17

Hvor mange fengsler har ledig kapasitet, eventuelt stengte avdelinger?

Svar:

Total fengselskapasitet er for tiden 2 923 plasser. Det er 2 701 disponible til sonings- og varetektsformål. Blant de 222 stengte plassene finnes:

- 100 plasser på Oslo kretsfengsel, som har vært stengt siden 15.01.2000 grunnet nødvendig renovering. Avdelingene ventes åpnet februar 2001.

- 64 plasser på Stavanger kretsfengsel, som er stengt av samme grunn.

- 28 plasser er fortsatt stengt grunnet rekrutteringsproblemer ved Ringerike kretsfengsel, som nylig åpnet 21 plasser.

- 10 plasser har i en periode vært stengt på Bredtveit for å tilpasse driften til den tildelte økonomiske ramme. Bredtveit skal være i full drift fom. 01.01.2001, og før den tiden dersom det oppstå mangel på soningsplasser for kvinner.

- 14 plasser ved Skien kretsfengsel (skogsforlegningen) har ikke vært i bruk siden 1999, da det har vært vanskelig å finne egnede innsatte for denne typen soning.

Dette utgjør til sammen 216 plasser. De resterende 6 plassene er stengt midlertidig grunnet oppussing m.v.

I uke 42 hadde de 2 701 disponible plassene en kapasitetsutnyttelse på ca. 95%. Fordi fengslene skal være i stand til å ta imot varetektsfanger innen 24 timer, vil det til enhver tid være en del ledige plasser fordelt på de forskjellige anstaltene som varetektsberedskap.

Spørsmål 18

Er det planlagte inntaket på KRUS tilstrekkelig for å dekke ubesatte stillinger og behov i kriminalomsorgen? Hvor store er kostnadene ved å ta inn en ekstra klasse ved KRUS i 2001?

Svar:

Målsettingen i kriminalomsorgen er at alle faste stillinger hvor det kreves etatsutdanning skal besettes med fagutdannet personell. For å oppnå denne målsettingen, har etaten i løpet av de siste årene gjennomsnittlig uteksaminert ca. 100 aspiranter ved KRUS pr. år.

Det er pr. i dag et undertall på fagutdannet personell i kriminalomsorgen. Dette skyldes etter departementets vurdering dels at det på midten av 90-tallet i en periode foregikk en viss "overproduksjon" av etatsutdannet personell, og at man som følge av dette etter hvert nedjusterte opptaket av nye aspiranter for å unngå overtallighet i etaten. Samtidig har gjennomsnittsalderen for tilsatte i fengselsvesenet økt, og den forventes også å øke vesentlig i årene framover. Dette vil føre til større avgang av tjenestemenn, og følgelig økt behov for ny tilgang av etatsutdannet personell. Også en vedvarende god situasjon på arbeidsmarkedet har bidratt til en noe høyere turnover enn det som tidligere har vært forventet.

I 2001 vil i underkant av 100 aspiranter gjennomføre teoriopplæringen ved KRUS. Justisdepartementet har foreslått at det i 2001 tas opp ca. 150 nye aspiranter som vil gjennomføre praksisåret. Dette innebærer et ekstraordinært opptak på ca. 50 aspiranter for å dekke forventet avgang blant tilsatte i sikkerhetstjenesten, samt øke andelen etatsutdannede. Kostnadene under kap. 432 KRUS ved å ta opp ytterligere 25 aspiranter (en klasse) i 2001 beløper seg til ca. 7,2 mill. kr første året og 7,35 mill. kr andre året. Det vil i tillegg påløpe følgekostnader på ca 1,4 mill. kr under kap. 430 Kriminalomsorg første år.

Selv om etaten har behov for flere etatsutdannede enn de 150 som er foreslått tatt opp ved KRUS i 2001, er dette ikke funnet tilrådelig. Dersom KRUS skal ta i mot enda en klasse med aspiranter, må det bygges ut på KRUS eller leies nye lokaler. Dette vil gjøre utdanningen av en ny klasse enda dyrere enn økning fra 4 til 6 klasser (fra 100 til 150 aspiranter), og by på mange praktiske problemer. Departementet tar i stedet sikte på å fremme et fastsatt høyt aspirantopptak de kommende årene.

Spørsmål 19

Det ble i 2000 ikke foreslått noe prøveprosjekt med soning ved elektronisk kontroll. Hvordan er fremdriften i dette prosjektet nå?

Svar:

Departementet har arbeidet videre med en utredning om en slik forsøksordning og denne er i sluttfasen. Det omfattende arbeidet med ny straffegjennomføringslov og etablering av regionene har medført en stor arbeidsbelastning som har forsinket utredningsarbeidet.

Spørsmål 20

Hvordan er fremdriften for etablering av en ressursavdeling ved Trondheim kretsfengsel?

Svar:

Det er utarbeidet forprosjekt med kostnadsramme for bygging av ressursavdeling ved Trondheim kretsfengsel. Kostnadsrammen pr 1. juli 2000 for den byggmessige siden av prosjektet utgjør 47,3 mill. kr. Det vil i tillegg påløpe kostnader til nye årsverk og kostnader tilknyttet drift av ny byggningsmasse og engangsutgifter. Det er trolig behov for å gjennomgå kostnadene tilknyttet prosjektet på nytt. Departementet vil vurdere fremdriften i prosjektet i forbindelse med den ordinære budsjettprosessen.

Spørsmål 21

Det bes om en kort redegjørelse for bemanningssituasjonen i kriminalomsorgen for de kommende årene.

Svar:

Det er en målsetting at kriminalomsorgen skal ha en "riktig" bemanning i forhold til de oppgaver som skal løses. Det betyr at både volumet på straffegjennomføringen og kvalitetskravene til innholdet må reflekteres i antall årsverk og i kompetansekravene. Det er et mål at alle fengselsbetjenter skal ha etatsutdanning og at andre stillingstyper i friomsorgen og fengselsvesenet besettes med relevant fagkompetanse. Kriminalomsorgen må være konkurransedyktig på arbeidsmarkedet.

I dag har kriminalomsorgen et høyt aktivitetsnivå i forhold til det antall årsverk som etaten disponerer. De grunnleggende sikkerhets- og kontrollfunksjoner ivaretas på en forsvarlig måte og det har gjennom de siste årene også skjedd en gradvis kvalitetsøkning i straffegjennomføringens innhold både på friomsorgs- og fengselssiden.

Dagens situasjon med utstrakt bruk av ufaglært personell i fengselsbetjentstillinger ( jf. spørsmål 18 ) er bl.a. påvirket av at flere fengselsbetjenter slutter i etaten for å bruke utdanningen sin i annen type arbeid. Antallet som slutter er imidlertid vesentlig lavere enn det som er gjennomsnittet for alle yrkesgrupper i samfunnet. Underdekningen vil bli møtt med et forhøyet opptak til fengselsskolen i årene fremover. Antall søkere til fengselsskolen har gått vesentlig ned. Dette er imidlertid en generell tendens som følge av store endringer i arbeidsmarkedet. Men i dagens søkermasse er det gjennomgående høyere utdanningsnivå enn tidligere og KRUS rapporterer at man finner gjennomgående god kvalitet i aspirantopptaket.

De kommende årene vil sannsynligvis straffegjennomføringsvolumet øke, dels fordi domstolene trolig vil utmåle mer straff og dels fordi den ventelige innstramningen i bl.a prøveløslatelsesordningen vil føre til at flere blir sittende lenger i fengsel. Det er foreløpig noe usikkert hvordan denne volumveksten vil fordele seg mellom fengselsstraff og samfunnsstraff. Dette vil bl.a. avhenge avhvordan domstol og påtalemyndighet vil respondere på regjeringens forslag og Stortingets behandling av den nye samfunnsstraffordningen som er beskrevet i Ot.prp. nr. 5 (2000-2001). Den forventede generelle økningen i straffegjennomføringsvolumet vil øke bemanningsbehovet.

I Innst. S. nr. 6 (1998-99) la Stortinget opp til en gradvis utvikling av det faglige innholdet i straffegjennomføringen. En slik videreutvikling av programmer, kontaktbetjentordning, oppfølging av prøveløslatte og forbedret innhold av samfunnsstraffen kan i fremtiden også gi økt bemanningsbehov.

På den annen side forventes etableringen av kriminalomsorgsregioner fra 1. januar 2001 å gi grunnlag for en mer rasjonell drift og bruk av personale ved at virkemidler i etaten kan sees mer i sammenheng.

I tillegg vil prosjekter knyttet til utvidelse av drifts­enheter eller nyetableringer normalt også omfatte nødvendig bemanning for oppstart av drift. Departementet vil følge utviklingen nøye, og vurdere behovet for bemanningsøkning i de årlige budsjettprosesser.

Spørsmål 22

Hvilke organisasjoner som driver ettervern i privat/frivillig regi får statsstøtte, og hvor stor støtte får de enkelte organisasjonene?

Svar:

Frivillige organisasjoner arbeider dels i og dels utenfor anstaltene. Justisdepartementet har ingen eksakt oversikt over hvem som også driver ettervernsarbeid.

Følgende organisasjoner/tiltak har i 2000 fått støtte over kap. 430, post 70 Tilskudd:

* Søknaden fra Røde Kors visitortjeneste var på kr 200 000,-. Organisasjonen rapporterte et mindreforbruk i 1999 på kr 91 600, og ble tildelt mellomlegget på kr 108 400,-.

Det gis også årlig et tilskudd til Nordisk Samarbeidsråd for Kriminologi. Beløpet fordeles mellom de n­ordiske land etter en fordelingsnøkkel fastsatt av Nordisk Ministerråd. For 2000 var Norges bidrag på kr 531 932,-.

Samlet tildeling på post 70 i år 2000 er: kr 4 351 932,-

Bevilget beløp på post 70 i år 2000 er: kr 4 352 000,-

I tillegg til de opplistede organisasjoner ovenfor har Frelsesarmeens institusjon Elevator og Foreningen for fangers pårørende mottatt støtte over kap. 430, post 71 og 72.

Spørsmål 23

Under omtalen av rehabilitering og utvidelse av Kristiansand tinghus uttales det at økningen i kostnadsrammen er nødvendig bl.a. grunnet samfunnspålagte krav. Hva er disse kravene, og hvorfor er de blitt endret?

Svar:

De samfunnspålagte kravene det siktes til er nye krav for energiforsyning i statlige bygg gitt i kgl. res vedrørende energifleksible varmesystemer, ny Plan- og bygningslov, nye krav til miljøvennlig riving/kildesortering og nytt krav om "rent bygg i byggeprosessen". Årsaken til endringen i de samfunnspålagte kravene ligger utenfor Justisdepartementet og Statsbyggs ansvarsområde.

Den delen av økningen i kostnadsrammen for Kristiansand tinghus som skyldes nye samfunnspålagte krav kan i det vesentligste relateres til at prosjektet opprinnelig var basert på vannbåren varme i tilbygget, mens eksisterende bygningsmasse skulle beholde elektrisk oppvarming. Med bakgrunn i Kristiansand kommunes konsesjon på fjernvarmeanlegg og de krav dette vil medføre, samt Statsbyggs pålagte krav om energifleksible varmesystemer, vil nå oppvarming av hele bygningsmassen være basert på vannbåren varme.

Spørsmål 24

Under kap. 3410 om rettsgebyr var det i 2000 budsjettert med en inntekt på kr 662 454 000, og for 2001 er det budsjettert med 698 100 000. Regnskapstallet fra 1999 viser kr 927 102 000. Hva skyldes den store forskjellen mellom regnskapet for 1999 og de etterfølgende budsjetter?

Svar:

Den store forskjellen mellom regnskapstallene for 1999 og budsjettforslaget for 2000 og 2001 skyldes at deler av inntektene under kap. 3410, post 01 ble overført til og budsjettert under kap. 3462, (ny) post 01 fra 1. januar 2000. Hensikten med en slik budsjett-teknisk omlegging var å synliggjøre inntekter relatert til gebyrpliktige oppgaver utført av Registerenheten i Brønnøysund. Dette er også omtalt under kap. 3410 og kap. 3462 i St.prp. nr. 1 (1999-2000).

Spørsmål 25

Hva er beregnet inntektsøkning som følge av at rettsgebyret foreslås øket fra kr 600,- til kr 655,-?

Svar:

Den samlede inntektsøkningen av å øke rettsgebyret fra kr 600,- til kr 655,- er beregnet til 113,2 mill kr.

Inntektsøkningen fordeler seg som følger på kapittel og post:

Spørsmål 26

Er det som ligger inne i budsjettet om advokatutgifter i tråd med den inngåtte avtale om opptrapping av advokatsalærene som ble inngått mellom Den norske Advokatforening og Justisdepartementet? I hvilken grad anser departementet seg bundet av avtalen?

Svar:

I St.prp. nr. 1 (1999-2000) informerte daværende regjering at den ville gå inn for å øke den offentlige salærsatsen fra 01.01.2001 og 01.07.2001 slik at den kommer opp i kr. 700,- eks. prisstigning. Dette var basert på brev av 28. mai 1999 fra daværende justisminister Odd Einar Dørum til Den Norske Advokat­forening.

Etter departementets vurdering foreligger det ikke noen rettslig bindende avtale mellom departementet og Advokatforeningen.

Regjeringen har likevel søkt å følge opptrappingsplanen som beskrevet ovenfor. I St.prp. nr. 1 (2000-2001) er det lagt opp til å heve den offentlige salærsatsen med 40 kr fra 01.07.2001 og med 35 kr. fra 01.12.2001. Dette innebærer at hevingen av salærsatsen forskyves noen måneder i forhold til den opprinnelige opptrappingsplanen, men at salærsatsen vil være på det nivå som er skissert i opptrappingsplanen innen utgangen av 2001.

Spørsmål 27

I forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 144 (1999-2000) ble Regjeringen bedt om å vurdere alternative forslag til erstatningsordninger for nordmenn som satt i japansk fangenskap under 2. verdenskrig. Hva er status for dette arbeidet?

Svar:

Justisdepartementet arbeider med å utrede denne saken. Det tas sikte på å fremlegge saken for Stortinget så snart den er ferdig utredet og behandlet.