3.1 Innledning

Komitéinnstillingen omfatter alle administrasjonsgrener under Justis- og politidepartementet med unntak av kap. 480 Svalbardbudsjettet, kap. 451/3451 Sivilt beredskap, samt kap. 5630 Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as. Kap. 480 inngår i rammeområde 4 (Utenriks), kap. 451/3451 ligger under rammeområde 8 (Forsvar), mens kap. 5630 er en del av rammeområde 24 (Utbytte m.v.). I tillegg omfatter innstillingen kap. 1507/4507 Datatilsynet under Arbeids- og administrasjonsdepartementet.

3.2 Hovedinnsatsområder i 2001

3.2.1 Redusert kriminalitet

Regjeringen vil prioritere kriminalitetsbekjempelse på områder som i særlig grad truer individets trygghet og samfunnets interesser, dvs. vold, narkotikakriminalitet og annen internasjonal, organisert kriminalitet, sedelighetskriminalitet, kriminalitet knyttet til informasjons- og kunnskapsteknologi (IKT) og økonomisk kriminalitet.

I 1999 ble det anmeldt 437 539 forbrytelser og forseelser i Norge. Vinningskriminalitet utgjorde hele 54,8 pst. av den registrerte kriminaliteten. Trafikkriminalitet hadde nest størst andel med 13,3 pst. Narkotikakriminalitet utgjorde 9 pst., mens 4,9 pst. var vold.

Politianmeldte lovbrudd har steget med 9 pst. fra 1995 til 1999. Det er særlig økningen for simpelt tyveri som har gitt stigning i anmeldelsestallene. Narkotikakriminaliteten økte med 75 pst. Styrking av politiinnsatsen kan ikke forklare hele denne stigningen. Den registrerte voldskriminaliteten steg med 26 pst. i perioden. I nittiårene har det vært stigning i antallet siktede i alderen 15 til 20 år.

Tall fra SSB viser at gjennomsnittlig oppklaringsprosent var på 40 i 1960. Fra et bunnivå på 18 pst. i 1987 har den steget til 31 pst. i 1999.

Det ble i 1999 nedsatt to arbeidsgrupper som skulle komme med forslag til hvordan saksbehandlingstiden i straffesakskjeden kan reduseres. Arbeidsgruppene har avlevert sine rapporter i juni 2000. Regjeringen vil gjennomgå disse forslagene og følge opp med nødvendige tiltak. Det er tatt initiativ til opprettelse av et eget team ved Oslo politidistrikt som skal bringe restansene ned på et akseptabelt nivå.

Regjeringen vil særlig fokusere på førstegangskriminelle mellom 12 og 18. Deler av innsatsen skal settes inn i et mer forpliktende samarbeid mellom skole, politi, sosialetat, barnevern og psykiatri. Av generelle tiltak skal det satses på skolemekling og ungdomskontrakter. Regjeringen har nedsatt en egen arbeidsgruppe for å utvikle bedre tiltak og reaksjoner overfor barn og unge med tanke på å forhindre at de begynner på en kriminell løpebane.

I saker der unge under 18 er involvert, vil Regjeringen vurdere fristfastsettelser i forbindelse med etterforskning og domsavsigelse. Regjeringen vil se nærmere på varetektsreglene og da særlig med tanke på nye fristfastsettelser.

Regjeringen vil følge opp handlingsplanen "Vold mot kvinner" slik at voldsofre sikres den hjelp de har krav på. Det skal etableres egne rutiner for mottak av volds- og voldtektsofre ved alle legevakter. Justisdepartementet, med sine underliggende etater, skal opparbeide seg høyere kompetanse i forhold til vold i hjemmet og seksualisert vold. Tiltak mot diskriminering er en del av det forebyggende arbeid for å bekjempe vold, gjengkriminalitet og mobbing i skolene.

Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om politi-og lensmannsetatens virksomhet med forslag om tiltak som departementet mener vil øke etatens yteevne og resultater. Gjennom etableringen av et eget råd for bekjempelse av organisert kriminalitet, (ROK), vil Regjeringen samordne og effektivisere innsatsen fra politidistriktene, ØKOKRIM og Kripos mot organisert kriminalitet.

Regjeringen vil følge nøye med på utviklingen av voldelige ekstremistiske organisasjoner, og vil iverksette nødvendige tiltak for å hindre at voldelige aksjoner blir gjennomført.

Departementet skal samarbeide med andre instanser for å intensivere arbeidet mot konkursrytteri og svart arbeid.

Det er etablert, og vil i kommende år settes i verk nye tiltak i kriminalomsorgen, herunder påvirkningsprogrammer, som tar sikte på å motvirke ny kriminalitet. Departementet har styrket samarbeidet mellom kriminalomsorgen og arbeidsmarkedsetaten blant annet gjennom etablering av Ny start- programmet. Ytterligere styrking av samarbeidet vil bli prioritert i 2001. Samarbeidet med sosialetaten vil videreutvikles.

Regjeringen vil effektivisere og fornye justissektoren gjennom en omorganisering av Justisdepartementet og underliggende etater som reduserer departementets saksvolum. Departementet skal konsentrere sin virksomhet rundt de kjerneområdene som er spesielt viktige i justispolitisk sammenheng, dvs. lovarbeid, domstolene, politiet, kriminalomsorgen og saksfelt knyttet til enkeltindividers og gruppers rettssikkerhet.

De viktigste endringene, som alle skal være iverksatt 1. januar 2001, er opprettelse av Politidirektorat, regionalisering av kriminalomsorgen og overføring av ansvaret for lotterier og spill til Kulturdepartementet samt opprettelse av Lotteritilsyn. Videre skal ansvaret for Brønnøysundregistrene overføres til Nærings- og handelsdepartementet, og ansvaret for Statens Innkrevingssentral overføres til Finansdepartementet. Det administrative ansvaret for Regjeringsadvokaten overføres til Statsministerens kontor og det administrative ansvaret for Datatilsynet overføres til Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Kommunal- og regionalministeren overtok 7. juni 2000 det politiske og faglige ansvaret for oppgavene på utlendingsfeltet. Fra 1. januar 2001 vil Kommunal- og regionaldepartementet også overta det administrative ansvaret for Justisdepartementets utlendingsavdeling. Det vurderes å opprette et Sivilrettsdirektorat, bl.a. for å avlaste Justisdepartementet, andre departementer og fylkesmennene for enkeltsaker.

Regjeringen vil framlegge en stortingsmelding og en odelstingsproposisjon basert på hovedforslagene i utredningene fra Domstolskommisjonen og Strukturutvalget.

Regjeringen ønsker å utnytte informasjons- og kunnskapsteknologi (IKT) optimalt i kriminalitetsbekjempelsen. Det er i dag ikke etablert løsninger for elektronisk kommunikasjon mellom de ulike leddene i straffesakskjeden, og Regjeringen vil igangsette arbeidet med en "elektronisk motorvei" i justissektoren.

3.2.2 Redusert sårbarhet i samfunnet

Regjeringen vil etablere en felles koordinering for oppfølging av Sårbarhetsutvalgets innstilling, Et sårbart samfunn (NOU 2000:24), og vil starte arbeidet med en stortingsmelding om samfunnssikkerhet og beredskap.

Som et ledd i arbeidet med å bedre samfunnets evne til krisehåndtering, vil Regjeringen om kort tid nedsette et utvalg for å gjennomgå landets operative rednings- og beredskapsressurser.

3.3 Komiteens merknader

3.3.1 Generelt

Komiteen mener det er av avgjørende betydning at den som bryter loven blir stilt til ansvar. Samfunnet må sette klare grenser for uakseptabel adferd i form av rask og riktig reaksjon fra myndighetene. Politiet må bruke sine ressurser slik at alle lovbrudd blir møtt med en reaksjon fra myndighetene. Hver dag som går før en forbryter møter reaksjon, dom og soning svekker sjansen for at samfunnets innsats har effekt. Komiteen ber derfor Regjeringen sikre en rask og effektiv saksavvikling ved å intensivere arbeidet med å fjerne flaskehalser i rettssystemet.

Komiteen understreker betydningen av å forhindre en kriminell løpebane for barn og unge. Forebyggende tiltak og reaksjoner må settes inn så tidlig som mulig overfor barn, unge og familier i risikosonen. Dette må gjøres i samspill mellom familie, skole, barnevern, helse- og sosialetat, frivillige organisasjoner og politiet.

Komiteen er enig med departementet i at "redusert sårbarhet i samfunnet" beskrives som et nytt hovedinnsatsområde i 2001. Sårbarhetsutvalgets innstilling (NOU 2000:24) peker på nye utfordringer bl.a. ved at viktige samfunnsfunksjoner kan utsettes for "hacking", bevisste angrep eller teknisk svikt. Dette reiser nye behov for lovgivning og mottiltak fra norske myndigheter, og komiteen imøteser Regjeringens varslede stortingsmelding om samfunnssikkerhet og beredskap. Komiteen ber om at utvalgsutredningen om landets operative rednings- og beredskapsressurser prioriteres, som ledd i arbeidet med å bedre samfunnets evne til krisehåndtering.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, konstaterer at kriminalitetsbildet i stadig større grad preges av internasjonale miljøer og grenseoverskridende kriminalitet. Det er derfor viktig å fortsette arbeidet med å tilpasse norsk lovverk og samarbeidsformer til internasjonale forhold, jf. Innst. O. nr. 3 (1999-2000) om etterforskningsmetoder og norsk deltagelse i samarbeidet om Interpol, Europol, og Schengen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til sine merknader i Innst. O. nr. 3 (1999-2000) vedrørende etterforskningsmetoder og norsk deltakelse i samarbeidet med Interpol, Europol og Schengen, samt tidligere behandling av Schengensamarbeidet, jf. Innst. O. nr. 89 (1998-1999). Dette medlem er enig med flertallet i at kriminalitetsbildet i stadig større grad preges av internasjonale miljøer og grenseoverskridende kriminalitet. Dette medlem mener imidlertid at opphøret av grensekontroll vil gjøre kampen mot organisert kriminalitet og narkotikaomsetningen vanskeligere.

3.3.2 Straffesakskjeden - organisering og ­resultatstyring

Komiteen understreker at jo raskere reaksjon som iverksettes ved lovbrudd, jo større forebyggende effekt vil reaksjonen ha. Dette gjør at fokus på økt tempo i straffesakskjeden fortsatt har første prioritet. Komiteen er videre kjent med Jahre-rapportens forslag til effektivisering av straffesakskjeden. Utvalget peker på at å bli kvitt restansene hos politijuristene er den største utfordring i norsk strafferettspleie.

Komiteen viser bl.a. til Ot.prp. nr. 18 (2000-2001) Om endringer i straffeprosessloven og domstolloven, fremlagt høsten 2000. Komiteen viser videre til fjorårets budsjettinnstilling fra justiskomiteen, Budsjett-innst. S. nr. 4 (1999-2000) samt trykt vedlegg 1 i innstillingen som omhandler tiltak og resultatmål for hele straffesakskjeden.

Komiteen viser til at gjennomsnittlig saksbehandlingstid i politiet fortsatt er for høy, selv om det er positivt at saksbehandlingstiden for oppklarte saker er falt fra 191 dager for 1999 til 173 dager for år 2000. Det er fortsatt langt igjen til målet om 90 dagers (3 måneder) gjennomsnittlig saksbehandlingstid, men det er positivt at utviklingen går riktig vei. Komiteen vil fremheve positivt de politidistrikter som har oppnådd resultater i tråd med målsettingen. Det er viktig at de politidistriktene som oppnår gode resultater ikke opplever budsjettkutt, men får kreditt for sitt arbeid.

Det er også viktig at de øvrige politidistrikter identifiserer sine viktigste flaskehalser, og i samarbeid med departementet utarbeider konkrete planer for å bedre resultatene. Hele seks politidistrikter har gjennomsnittlig saksbehandlingstid på over 240 dager (8 måneder). Videre er det 9 distrikter som har rundt 7 mnd gjennomsnittlig saksbehandlingstid. Lang saksbehandlingstid øker behovet for varetektsdøgn, virker unødig belastende på ofrene og reduserer den forebyggende effekten i betydelig grad. Det er viktig at departementet og politidirektoratet retter ekstra oppmerksomhet mot de politidistriktene med lengst saksbehandlingstid, slik at det foretas betydelige omlegginger i rutiner og omdisponering av midler så vel mellom distriktene som internt, for å oppnå vesentlig bedre resultater. Målet må være å få bort all unødig liggetid for papirarbeid knyttet til politiets saksbehandling.

Komiteen viser videre til målet om 3 måneder gjennomsnittlig saksbehandlingstid for straffesaker for så vel by/herredsretten som lagmannsrettene. Komiteen har merket seg at gjennomsnittlig saksbehandlingstid for straffesaker (meddomsrett) i herreds- og byrettene i 1999 er 3,1 måned. Det er store variasjoner mellom de ulike domstolene, og departementet har ansvaret for å sørge for tiltak som også bringer de største domstolene ned på ønsket nivå for saksbehandlingstid. Komiteen imøteser tilbakemelding for en slik oppfølging i statsbudsjettet for 2002.

Komiteen har merket seg at resultatene er langt svakere ved lagmannsrettene; gjennomsnittlig saksavviklingstid for straffesaker (meddomsrett) er 5,9 måneder. Dette skyldes særlig lang saksbehandlingstid ved Gulating (8,4 måneder) og Borgarting (7,5 måneder). Både Frostating (3,1 måneder), Hålogaland (3,9 måneder) og Agder (3,9 måneder) er om lag på linje med de oppsatte målsettinger, og det er etter komiteens oppfatning positivt at effektiv domstolsledelse og målrettet innsats har gitt gode resultater.

Komiteen har merket seg at en viktig årsak til lang saksbehandlingstid ved enkelte domstoler er problemet med enkelte forsvarsadvokater som ikke kan stille i tide, samt at påtalemyndighet/aktorat i andre tilfeller utgjør flaskehalsen. Komiteen forventer at domstolsledelsen holder tett kontakt med forsvarer i ulike straffesaker, og utøver det administrative ledelsesansvar som skal til for å hindre at siktede og ofrene må vente unødig lenge på en rettssak. Dette er også viktig for å få ned antall varetektsdøgn, og korte ned tiden mellom pågripelse og eventuell soning. Videre forventer komiteen at distrikter hvor politijurister/påtalemyndigheten utgjør domstolens "flaskehals" får tilført stillingsressurser for å sikre at domstolenes målsettinger kan nås. Komiteen ber om en tilbakemelding fra departementet knyttet til hva som gjøres konkret for å løse problemene ved de domstolene som ennå ikke er i mål, i forbindelse med statsbudsjettfremleggelsen for år 2002.

Det er et uttrykt politisk mål at soning skal påbegynnes umiddelbart etter domfellelse. På spørsmål fra justiskomiteen til Justisdepartementet i forbindelse med fjorårets statsbudsjettbehandling (Budsjett-innst. S. nr. 4 (1999-2000), Vedlegg 1) svarte departementet at det var iverksatt et arbeid med å måle tidsbruken i politiet fra dommen er avsagt til den oversendes kriminalomsorgen for fullbyrdelse. Videre registrerer kriminalomsorgen i hvor mange tilfeller de bruker mer enn 2 måneder på å iverksette soning.

I 1999 var tallet som oversteg denne fristen pr. 22. oktober 571 dommer, mens tilsvarende tall pr. 30. august 2000 er hele 1 358 dommer ifølge svar fra Justisdepartementet til justiskomiteen av 2. november 2000, jf. vedlegg 1. Komiteen finner denne økningen betydelig, og forutsetter at departementet setter i verk konkrete tiltak.

Komiteen har merket seg at oppussing av Stavanger og Oslo Kretsfengsel, samt straffesaksflaskehalser som gir lang varetekt, gis som begrunnelse for kapasitetsmangelen, og det understrekes at kapasitetsmangelen særlig er stor i Østre distrikt. Videre opplyser departementet at som en følge av den midlertidige kapasitetsmangelen dubleres nå celler i Østre og Vestre fengselsdistrikt. Komiteen støtter at dublering av celler brukes som ett av flere virkemidler for å få ned soningskøen, og at dette virkemiddelet fortsatt tas i bruk inntil soningskapasiteten igjen balanserer det faktiske behov.

Komiteen merker seg at lite har skjedd knyttet til arbeidet med å måle tidsbruk hos politiet for iverksettelsen av en dom, på tross av departementets svar i fjor om at dette arbeidet var igangsatt. Også i år svarer departementet at dette arbeidet er i gang. Komiteen understreker at domsadministrasjon og innkalling til soning må bli mer effektiv, og at dette arbeidet nå må sluttføres og resultere i konkrete omlegginger som plasserer et tydelig ansvar for effektiv tidsbruk, samt statistikk som kontrollerer at dette ansvaret følges opp i praksis. Komiteen forventer tilbakemelding til Stortinget med konkrete tiltak ved en egnet anledning i løpet av våren 2001.

Komiteen er kjent med pressemeldingen fra Justisdepartementet av 27. september 2000 som inneholder norsk svar til Torturovervåkingskomiteen knyttet til Norges varetektspraksis. Komiteen viser for øvrig til at spørsmål knyttet til varetekt blir behandlet i en egen sak som ligger i Stortinget, Ot.prp. nr. 81 (1999-2000).

3.3.3 Reaksjoner overfor unge lovbrytere

Komiteen viser til at Stortinget våren 2000 behandlet St.meld. nr. 17 (1999-2000) Handlingsplan mot ungdomskriminalitet med forebyggende tiltak og reaksjoner knyttet til ungdomskriminalitet. Handlingsplanen omtalte en rekke viktige forebyggende tiltak, samtidig som det ble avdekket en mangel på passende reaksjonsformer knyttet til alvorlige lovbrudd begått av barn under den kriminelle lavalder.

I Budsjett-innst. S. nr. 4 (1999-2000) sa justiskomiteen bl.a.:

"I mange tilfeller vil reaksjoner være nødvendige lenge før lovbryteren når den kriminelle lavalder og kommer inn under politiets ansvar."

Også barneombudet har i sin høringsuttalelse til Befring-utvalget etterlyst tiltak som ansvarliggjør barn som utøver kriminalitet, ved at de møter konsekvenser av sine handlinger. Barneombudet har antydet en ny lov som kombinerer elementer av straffeloven og barnevernsloven, og peker på behovet for et variert reaksjonsspekter fra fysisk arbeid (samfunnstjeneste) til forvaring i institusjon.

Komiteen har videre merket seg at Politiets Fellesforbund (PF) som innspill til statsbudsjettet er bekymret over utviklingen med de mange under 15 år som utøver kriminelle handlinger. PF etterlyser ulike tiltak og strategier for å demme opp for denne utviklingen, både mot enkeltpersoner under 15 år, og eldre som utnytter personer under den kriminelle lavalder til å begå kriminelle handlinger. Komiteen er enig med PF i at det er behov for raske og gode reaksjoner mot de som begår ulovlige handlinger i ung alder.

Komiteen er kjent med at det pågår et lovarbeid i Danmark, særlig knyttet til økt alvorlig kriminalitet begått av barn fra 13-15 år.

Komiteen har merket seg departementets synspunkter under pkt. 4.1.2 i budsjettproposisjonen som sier :

"Et økende problem er mindreårige som begår alvorlig kriminalitet. Det kan ofte være et problem å finne frem til adekvate reaksjoner mot denne gruppen. Det ordinære straffesystemet strekker ikke til, samtidig som det ofte kan være vanskelig for barnevernet å iverksette effektive tiltak. Faren er at ungdommer i denne gruppen begår kriminalitet uten at det kan iverksettes effektive tiltak for å beskytte den lovlydige borger. Det kan også være vanskelig å finne frem til tiltak for å avslutte den kriminelle løpebanen. Det er nedsatt en arbeidsgruppe som bl.a. skal vurdere straffereaksjoner og alternative reaksjoner overfor barn og unge som begår kriminalitet."

Komiteen har merket seg at Justisdepartementet, jf. Dagsavisen 23. oktober 2000, nå arbeider med konkrete tiltak som skal stoppe barn som har havnet på en kriminell løpebane, ved at barn som utfører kriminelle handlinger skal møte en hardere reaksjon. Målet er å gi bl.a. politi og skoler muligheter til å reagere mot kriminelle under 15 år.

Komiteen ser positivt på at det er nedsatt en hurtigarbeidende arbeidsgruppe i departementet som arbeider med dette, og at det skal trekkes paralleller til arbeid både i Sverige og Danmark. Komiteen understreker behovet for at departementet relativt raskt fremlegger en egen sak om dette, og viser i den forbindelse til at Stortinget allerede har en egen sak til behandling som bl.a. omhandler spørsmål om endringer i konflikt-rådsordningen for unge lovbrytere (Ot.prp. nr. 79 (1999-2000)), samt en ny lov om straffegjennomføring (Ot.prp. nr. 5 (2000-2001)). Det er etter komiteens syn ønskelig å kunne se disse sakene mest mulig i sammenheng.

3.3.4 Internasjonale forhold

Komiteen konstaterer at internasjonal kriminalitet dreier seg om et bredt spekter av kriminelle handlinger fra narkotika, våpenhandel, hvitvasking av penger, menneskesmugling, sprit/sigarettsmugling, hallikvirksomhet, korrupsjon, eksport av stjålne biler, vinning, ran og andre økonomiske forbrytelser. Inntekter fra organisert internasjonal kriminalitet investeres ofte i lovlig eller tilsynelatende lovlig virksomhet. Dette understreker behovet for tett samarbeid mellom Økokrim, Kripos, POT og Etterretningsseksjonen i Oslo politidistrikt, samt økt internasjonalt justis- og politisamarbeid.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, ser behovet for et internasjonalt organ som kan etterforske kriminalitet på tvers av landegrensene, og støtter en utvikling av Europol som en felles europeisk instans som jobber mot organisert kriminalitet. Dette krever så vel samordning av rettssystemer som etterforskningssamarbeid over landegrensene. Flertallet viser til fjorårets Budsjett-innst. S. nr. 4 (2000-2001) som fastslo:

"Komiteen understreker at formalisert norsk tilknytning til Europol er viktig både for å bevare den nordiske enheten for politisamarbeid, og for å kunne dra nytte av Europols analysekapasitet og informasjon. Komiteen støtter Europol og Interpols arbeid med å bekjempe terrorisme, illegal handel med narkotika og andre former for alvorlig organisert, internasjonal kriminalitet."

Flertallet støtter departementets vurdering under pkt. 4.1.6 i budsjettproposisjonen om at det er av sentral betydning å etablere gode samarbeidsstrukturer med EU også på justis og innenriksområdene.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener videre det er positivt at Norge etter planen trer operativt inn i Schengensamarbeidet i løpet av våren 2001 etter at våre nasjonale forberedende tiltak er sluttført. Dette flertallet støtter også en avtale med Europol som forventes ferdigforhandlet ved årsskiftet, slik at norsk politi inngår i et formalisert samarbeid med EUs politiorganisasjon. Dette vil gi Norge ytterligere en plattform for nært politisamarbeid i vår del av verden.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti forventer positive resultater av det operative Schengensamarbeidet som beregnes iverksatt våren 2001. Under forutsetning av at forhandlingene som føres med Europol får et akseptabelt resultat, mener disse medlemmer at Norge har en viktig plattform for politisamarbeid i vår del av verden.

Komiteens medlem fra Senterpartiet tar departementets vurdering til etterretning og viser til egne merknader i tilknytning til pkt. 3.3.1 ovenfor.

3.3.5 Trusler i et sårbart samfunn - kriminalitet knyttet til informasjons- og kunnskapsteknologi (IKT)

Sårbarhetsutvalget avga sin innstilling i juli 2000, og berørte en rekke sektorer som har et særlig beredskapsansvar eller hvor driftsbrudd kan få omfattende konsekvenser for samfunnet. Det nye trusselbildet omfatter så vel sårbarhet som følge av teknisk svikt, som sårbarhet som følge av "hacking" eller IKT-angrep.

Komiteen viser til departementes omtale av IKT-kriminalitet under pkt. 4.1.8 i budsjettproposisjonen. IKT-kriminalitet er en økende kriminalitetsform som gjennomføres bl.a. ved angrep via informasjons- og kommunikasjonsnettverk mot datastyrte systemer, misbruk av eller skadeverk mot datastyrte systemer og ulovlig avlytting. Komiteen merker seg at departementet vil Økokrim skal være kompetansesenter innen bekjempelse av IKT-kriminalitet, og at det fastslås at det er behov for bedre kartlegging av trusselbildet mot Norge vedrørende dataangrep. Komiteen viser til at også POT arbeider med IKT-spørsmål relatert til de trusselvurderinger som gjøres knyttet til det norske samfunn.

Komiteen forutsetter at dette området gis tilstrekkelig oppmerksomhet fra departementets side, og at så vel lovverk som rammebetingelser for øvrig knyttet til etterforskning av IKT-kriminalitet gjennomgås i lys av den tekniske utviklingen. Eksempler på saker som regnes som IKT-kriminalitet kan være saker hvor man tar beslag i elektroniske bevis, slik som narkosaker der det tas beslag i siktedes e-post, eller saker om spredning av barneporno på Internett. Dette reiser kontinuerlig behov for å justere regelverket knyttet til elektroniske tjenester, herunder tele- og personvernlovgivningen.

3.3.6 Øvrige saker - økt trygghet for befolkningen

Prøveprosjekt videoovervåking

Komiteen understreker behovet for økt trygghet for innbyggere som befinner seg i det offentlige rom. Ved siden av økt synlig politi i gatene, har politiet på særlig kriminalitetsutsatte steder i Oslo hatt anledning til videoovervåking som et prøveprosjekt for å øke folks trygghet. Komiteen er kjent med brev av 31. oktober 2000 fra Politimesteren i Oslo til Justisdepartementet som fremholder de positive kriminalitetsforebyggende resultatene av videoovervåkingen, samt ønske om å videreføre prosjektet i første omgang fra prøveperiodens slutt 29. november 2000 frem til 1. juli 2001. Komiteen viser til at departementet har gitt tillatelse til en slik forlengelse i brev av 17. november 2000. Komiteen har merket seg politiets positive erfaringer ved at videokameraene gjør det mulig å gripe inn i situasjoner før de utvikler seg til mer alvorlige hendelser, at prosjektet har vært til stor nytte for oppklaring av straffesaker, og at flere voldsepisoder har blitt oppklart ved hjelp av videoopptakene. Komiteen er også kjent med at tilbakemeldingen fra publikum er positiv, og at overvåkningen er godt skiltet og kameraene synlige slik at det gir en forebyggende effekt. På denne bakgrunn støtter komiteen at video-prosjektet forlenges.

Vandelsattest

Komiteen har merket seg innspill om et økende problem med infiltrasjon av kriminelle i yrker som for eksempel vektere, dørvakter og drosjenæringen. Komiteen mener disse yrkesgruppene er særlig viktig for folks trygghet utover det som politiet er i stand til å yte. Disse bransjene har selv pekt på problemet med at vandelsattest for ansatte bare kan kreves før ansettelse, og at det er et reelt problem at enkelte kan utvikle en betydelig kriminalitet underveis uten at dette blir oppdaget av arbeidsgiver. Komiteen støtter kravet om at vandelsattest kan kreves underveis i ansettelsesperioden, og at næringen kan reagere overfor kriminelle i egne rekker. Komiteen viser for øvrig til Innst. O. nr. 20 (2000-2001) om lov om vaktvirksomhet.

Oppfølging av sikringsdømte

Komiteen ser med uro på tilfeller som blant annet har vært framme i pressen høsten 2000 om sikringsdømte som slippes fri uten at sikringsvilkårene følges opp, eller uten at nabolag, huseier og nærmiljø varsles på en betryggende måte. Komiteen understreker at hensynet til menneskers liv og helse i slike tilfeller skal gå foran hensynet til sikringsdømtes behov for en anonym tilværelse.

Når sikring er idømt, er det ut fra en vurdering av at den dømte kan representere en betydelig fare for andre. Hensynet til integrasjon av den sikringsdømte skal aldri veie tyngre enn hensynet til tredjepersoners sikkerhet. Særlig viktig mener komiteen at dette er når det dreier seg om sikringsdømte pedofile. Da er det spesielt viktig at restriksjoner følges opp og at varsling skjer på en betryggende måte. Komiteen mener også at en praksis der private utleiere ikke er blitt informert om at de leier ut til sikringsdømte voldsmenn, er uakseptabel. Komiteen er tilfreds med at justisministeren har gjort det klart at utleier skal varsles i slike tilfeller. Komiteen understreker det ansvaret Kriminalomsorg i frihet har, og viser til brev av 31. oktober 2000 til kriminalomsorgen fra Justisdepartementet.

Komiteen forventer en tilbakemelding til Stortinget fra Justisdepartementet i løpet av våren 2001 om hvordan denne problemstillingen er fulgt opp i forbindelse med oppfølgingen av strafferettslige særreaksjoner. Komiteen viser for øvrig til Ot.prp. nr. 5 (2000-2001) om straffegjennomføringsloven.

Komiteen vil også peke på den samme problemstillingen når det gjelder prøveløslatte og løslatte. Det er viktig at de får betryggende oppfølging og ettervern. Også her må sikkerheten til tredjeperson veie tyngst. Komiteen ser fram til en klargjøring og presisering av grensene for taushetsplikten til politiet og andre offentlige organer, jf. Budsjett-innst. S. nr. 4 (1999-2000) pkt. 3.3 om tverrfaglig samarbeid der komiteen sa følgende:

"Komiteen understreker at taushetsplikt aldri må være et hinder for å gi et barn relevant hjelp. Det kan synes som om ulike faggrupper noen ganger velger å dekke seg bak taushetspliktbestemmelsene, fremfor å virkelig prioritere og gjøre noe som er til hjelp for den enkelte. Erfaringer viser at samarbeid som går helt utmerket i enkelte kommuner, avvises av andre med begrunnelse i taushetsplikten. Dette er ofte svært personavhengig, og ikke sjelden er tolkning av taushetspliktbestemmelsene tilfeldig fra person til person. Manglende kunnskap og informasjon om nødvendigheten og lovligheten av samarbeid er kanskje et like viktig hinder for fruktbart samarbeid som selve innholdet i lovverket. Komiteen peker på betydningen av at gode eksempler på konkret samarbeid mellom ulike etater distribueres til alt relevant offentlig personell."

Bekjempelse av vold mot kvinner m.v.

Komiteen viser til Budsjett-innst. S. nr. 4 (1999-2000) der komiteen bl.a. sa følgende:

"Komiteen peker på at volden i hjemmene i stor utstrekning går ut over kvinnene og barna. Komiteen viser til at den i fjorårets budsjettinnstilling ba Justisdepartementet vurdere å opprette et kvinnevoldsutvalg for å se nærmere på årsaker og fremme nye tiltak for å kunne hjelpe voldsoffer og deres barn. Komiteen viser til at Regjeringen har fremlagt en handlingsplan om vold mot kvinner, og ber om at Stortinget blir orientert om oppfølgingen av handlingsplanen i egnet form, senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett."

Komiteen viser til at vold mot kvinner ikke bare er et problem for den enkelte kvinne, men et samfunnsproblem. Dette gjelder også vold i hjemmet. Samfunnet har et ansvar for å reagere når kvinner utsettes for slik vold. Komiteen viser til at politiet kan forfølge saker selv om kvinner ikke anmelder gjerningsmannen ved å benytte seg av muligheten til å ta ut offentlig tiltale. Denne muligheten bør brukes mer aktivt.

Komiteen er gjennom Ot.prp. nr. 4 (2000-2001) Om lov om erstatning fra staten for personskade voldt ved straffbare handlinger m.m., som skal behandles i Stortinget våren 2001, gjort kjent med hjemmevoldsprosjektet og familievoldsprosjektet ved hhv. Oslo og Bergen politidistrikter. Disse prosjektene kan vise til positive erfaringer i sin innsats mot hjemmevold. Komiteen mener at også landets øvrige politidistrikter bør styrke sin innsats mot hjemmevold.

3.3.7 Merknader fra de ulike fraksjoner

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringens budsjettforslag og budsjettavtalen som er inngått mellom disse parter, samt Venstre, innebærer en videre satsning på justissektoren for å oppnå en raskere saksbehandling i hele straffesakskjeden.

Straffesakskjeden skal styrkes gjennom økt kapasitet i politi- og lensmannsetaten, tilrettelegging for raskere saksavvikling i domstolene og vektlegging av soningens innhold for å kunne redusere tilbakefallet til ny kriminalitet.

Flertallet viser til at budsjettavtalen innebærer følgende endringer for rammeområde 5:

• – Kap. 440 Politi- og lensmannsetaten post 1 Driftsutgifter økes med 17 mill. kroner.

• – Kap. 3440 økes med 29,3 mill. kroner som følge av økning i passgebyret fra 360 kroner til 490 kroner.

• – Kap. 466 Advokatutgifter m.m. post 1 Driftsutgifter økes med 31 mill. kroner for å påskynde økningen av advokatsalærene i tråd med tidligere opptrappingsplan.

• – Kap. 470 Fri rettshjelp post 72 Tilskudd til spesielle rettshjelpstiltak økes med 2 mill. kroner til studentrettshjelpstiltakene.

• – Driftspostene på følgende kapitler reduseres: kap. 400 Justisdepartementet med 2,7 mill. kroner, kap. 475 Bobehandling med 9 mill. kroner og kap. 443 Oppfølging av innsynsloven med 0,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil understreke at det er en prioritert oppgave å kjempe mot kriminalitet. Det er et sterkt behov for å styrke politiets muligheter til å forebygge kriminalitet ved å være mer synlige i gatebildet, og til å styrke politiets etterforskningskapasitet. Det er også et sterkt behov for å redusere den tiden som går fra et lovbrudd blir begått og til den skyldige blir dømt og innkalt til soning. Det er derfor nødvendig å tilføre økte midler til både politiet, domstolene og kriminalomsorgen.

Til tross for at over 400 politihøgskolestudenter blir ferdig utdannet ved politihøgskolen våren 2001 er det ikke budsjettert med en eneste ny stilling til politiet, og til tross for at 1 300 straffedømte i dag må vente mer enn 2 måneder fra de får dom og til de blir innkalt til soning, foreslår Regjeringen å redusere bevilgningene til kriminalomsorgen, samtidig som flere planlagte byggeprosjekt ikke blir fulgt opp med tilstrekkelige midler. Disse medlemmer viser blant annet til at Politiets Fellesforbund i brev til komiteen har dokumentert en underdekning på årets politibudsjett på mer enn 100 mill. kroner. Politiets Fellesforbund mener det er nødvendig å øke driftsmidlene med 230 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag for å unngå de problemene som vi har hatt i inneværende år, der enkelte politikamre har vært nødt til å begrense utrykningen etter ordinær arbeidstid til de tilfellene hvor liv og helse står på spill. Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund mener det er nødvendig med nærmere 50 mill. kroner i påplussinger på Regjeringens forslag til statsbudsjett for kriminalomsorgen.

Disse medlemmer konstaterer at det er inngått et budsjettforlik mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. I dette forliket er det foretatt betydelige endringer i forhold til Regjeringens forslag. Flere sektorer har fått påplussinger i milliardklassen, mens Regjeringens forslag til budsjett for politiet, domstolene og kriminalomsorgen er nesten urørt. Disse medlemmer trekker som en konklusjon av dette at verken Regjeringen eller Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre prioriterer å styrke justissektoren. For disse partiene er kampen mot kriminalitet nedprioritert og oversett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at årets justisbudsjett er det dårligste som er lagt frem på mange år.

Disse medlemmer konstaterer videre at Høyre i sitt alternative statsbudsjett kun foreslo å bevilge 110 mill. kroner mer enn Regjeringen til hele justissektoren, og at partiet dermed unnlater å følge opp advarslene fra Politiets Fellesforbund og Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt forslag til alternative statsbudsjett foreslo økte bevilgninger til politiet, domstolene og kriminalomsorgen med til sammen 357 mill. kroner. Disse midlene var blant annet tenkt brukt på følgende tiltak:

• – 60 mill. kroner til å sikre jobb for samtlige av de studentene som går ut av Politihøgskolen våren 2001,

• – 30 mill. kroner til nye kontorstillinger, slik at polititjenestemenn kan frigjøres til patruljevirksomhet,

• – 40 mill. kroner til å ansette nye jurister,

• – 160 mill. kroner til generell styrking av driftsbudsjettet og til å betale driftsmidler i forbindelse med opprettelsen av en ordning med politihelikopter,

• – 50 mill. kroner til nyinvesteringer, som kan brukes til å sikre at samtlige polititjenestemenn får sitt eget personlige våpen, til nye tjenestebiler eller politibåter. I tillegg kommer bevilgninger til nye politihelikopter og biler gjennom et eget budsjett for bruk av "oljepenger" i utlandet,

• – 30 mill. kroner til generell styrking av driften innen kriminalomsorgen,

• – Startmidler til Tromsø Kretsfengsel, ressursavdelingen ved Trondheim Kretsfengsel og nytt fengsel i Østfold, og

• – 40 mill. kroner til styrking av domstolene.

Innenfor den rammen for justissektoren som stortingsflertallet har vedtatt, vil disse medlemmer foreslå følgende økninger: Kap. 400 Justisdepartementet post 70 Tilskudd økes med 5 mill. kroner til organisasjonen MOT, og med 1,5 mill. kroner til Norsk Narkotikapolitiforening; kap. 405 Lagmannsrettene, post 1 Driftsutgifter økes med 1 mill. kroner; kap. 410 Herreds- og byrettene, post 1 Driftsutgifter økes med 4 mill. kroner; kap. 430 Kriminalomsorg, post 1 Driftsutgifter økes med 5 mill. kroner, og post 70 med 1 mill. kroner til tilskudd til organisasjonen Prison Fellowship; kap. 440 Politi- og lensmannsetaten, post 1 Driftsutgifter økes med 36 mill. kroner; kap. 442 Politihøgskolen, post 1 Driftsutgifter økes med 1 mill. kroner; kap. 466 Advokatutgifter m.m. post 1 Driftsutgifter økes med 20 mill. kroner til opptrapping av salærsatsene for advokater; og kap. 470 Fri rettshjelp, post 72 Tilskudd til spesielle rettshjelpstiltak, økes med 3 mill. kroner til studentrettshjelpen.

Disse medlemmer foreslår videre følgende reduksjoner innenfor rammen: kap. 400 Justisdepartementet, post 1 Driftsutgifter reduseres med 5 mill. kroner; kap. 443 Oppfølging av innsynsloven, post 1 Driftsutgifter reduseres med 0,5 mill. kroner; kap. 450 Sivile vernepliktige, post 1 Driftsutgifter reduseres med 31,5 mill. kroner; kap. 475 Bobehandling, post 1 Driftsutgifter, reduseres med 9 mill. kroner, og post 21 Spesielle driftsutgifter med 23 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er behov for styrking av hele straffesakskjeden for å fjerne flaskehalser, oppklare flere forbrytelser og få ned saksbehandlingstiden fra en forbrytelse blir anmeldt til gjerningsmannen får sin straff. Disse medlemmer vil gjøre det viktigste først, og viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslo å øke midlene til hele straffesakskjeden med 110 mill. kroner, primært for å øke antallet politijurister og sikre politiet frie driftsmidler. I tillegg vil Høyre starte byggingen av ressursavdelingen ved Trondheim kretsfengsel, sikre økte driftsmidler til kriminalomsorgen, sikre en ekstra klasse ved Kriminalomsorgens utdanningssenter for å sikre nok personale til å åpne stengte avdelinger ved landets fengsler, og øke støtten til Foreningen for Fangers Pårørende.

Midlene i Høyres alternative budsjett ville bli brukt på følgende tiltak:

• – 100 mill. kroner til frie driftsmidler og ansettelse av nye jurister i politi- og lensmannsetaten,

• – 7 mill. kroner til økte driftsmidler til kriminalomsorgen,

• – 5 mill. kroner til opprettelse av en ekstra klasse ved kriminalomsorgens utdannelsessenter (KRUS),

• – 4,7 mill. kroner til oppstart av ressursavdeling av Trondheim kretsfengsel,

• – 0,3 mill. kroner i støtte til Foreningen for Fangers Pårørende og

• – 2 mill. kroner økt tilskudd til studentrettshjelpstiltakene.

I Høyres alternative budsjett forutsettes følgende reduksjoner på justissektoren (se omtale under det enkelte budsjettkapittel):

• – 5 mill. kroner på kap. 400 Justisdepartementet post 1 Driftsutgifter,

• – 8 mill. kroner på kap. 443 Oppfølging av innsynsloven fordelt på post 1 Driftsutgifter og post 70 Erstatninger,

• – 10 mill. kroner på kap. 450 Sivile vernepliktige post 1 Driftsutgifter,

• – 2,5 mill. kroner på kap. 470 Fri rettshjelp post 71 Fritt rettsråd og

• – 9 mill. kroner på kap. 475 Bobehandling post 1 Driftsutgifter.

Disse medlemmer mener budsjettflertallets ramme på justissektoren er alt for lav. Dette er i strid med målsettingen om økt innsats og bedret resultat innen kriminalitetsbekjempelse. Fordi disse lave rammene nå er sikret flertall gjennom budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene, vil disse medlemmer foreslå en annen fordeling av midler innenfor rammen enn det flertallet går inn for. Særlig er det viktig å forhindre flertallets forslag om kraftig skatteøkning for familier som trenger pass, gjennom økning av passgebyrene med hele 29,3 mill. kroner.

Alternativ fordeling innenfor ramme 5 foreslås derved slik:

Økning: 17 mill. kroner til kap. 440 Politi- og lensmannsetaten post 1 Driftsutgifter, 31 mill. kroner på kap. 466 Advokatutgifter m.m. post 1 Driftsutgifter til advokatsalærer, og 2 mill. kroner på kap. 470 Fri rettshjelp post 72 Spesielle rettshjelpstiltak til studentrettshjelpen (til sammen 50 mill. kroner).

Reduksjon: 7 mill. kroner fra kap. 400 Justisdepartementet post 1 Driftsutgifter, 8 mill. kroner fra kap. 443 Oppfølging av innsynsloven post 1 Driftsutgifter og post 70 Erstatninger, 13 mill. kroner fra kap. 450 Sivile vernepliktige post 1 Driftsutgifter, 2 mill. kroner fra kap. 470 Fri rettshjelp post 70 Fri sakførsel og 2,5 mill. kroner fra post 71 Fritt rettsråd, og 9 mill. kroner fra kap. 475 Bobehandling post 1 Driftsutgifter.

Det vises ellers til at rammeområde 5 Justis er utvidet med 8,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, hvorav 5,8 mill. kroner er overført fra kap. 451 Sivilt Beredskap og 2,7 mill. kroner er annen inndekning.