Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

4. Komittenes merknader til de enkelte budsjettkapitler

Når det gjelder de budsjettkapitler og poster som verken er nevnt nedenfor eller i komiteens alminnelige merknader, har komiteen ingen merknader til disse og slutter seg til St.prp. nr. 1 (2000-2001) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 6 (2000-2001).

Under dette kapitlet er det foreslått bevilget 359 009 000 kroner, mot 341 337 000 kroner i det salderte budsjett for 2000. Kapitlet dekker lønns- og driftsutgifter for Utenriksdepartementets administrasjon under 02-området, i tillegg til diverse tilskudd til opplysningsarbeid og forskning.

Det fremgår av proposisjonen at hoveddelen av forsk­nings- og utviklingsmidlene på det utenrikspolitiske området er foreslått samlet i en egen underpost. Det er dessuten opprettet en ny underpost til dekning av bidrag til internasjonale folkerettsinstitutter.

Økningen i bevilgningsforslaget har i hovedsak sammenheng med pris- og lønnsjustering.

Komiteen viser til viktigheten av forskning, utvikling og formidling av forskningsbasert kunnskap knyttet til utenrikspolitiske og utenriksøkonomiske spørsmål. Europaprogrammet er en viktig institusjon for formidling av analyser om europeiske lands politiske og økonomiske utvikling. I 1999 ble Europaprogrammet gitt tilskudd i størrelsesorden 5 mill. kroner. Komiteen mener at dette nivået bør videreføres for 2001, innenfor rammen av midlene som er avsatt i budsjettet for utenrikspolitisk forskning og utvikling (FoU).

Komiteen mener at det er behov for utenrikspolitiske forskningsmiljøer med ulik profil og ulike innfallsvinkler, både institutter som driver tradisjonell og langsiktig forskning, og utrednings- og informasjonskilder. Komiteen viser til at Europaprogrammet gir nyttige bidrag om europeiske forhold inn til det politiske miljøet. Komiteen viser til at det er gjennomført en evaluering av Europaprogrammet. På bakgrunn av evalueringen bes Regjeringen foreta en vurdering av den framtidige driften av programmet og komme tilbake til budsjettkonsekvensen av en slik vurdering. Komiteen viser for øvrig til St.meld. nr. 12 (2000-2001) (Europameldingen).

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine innledende merknader og forslag til alternativt budsjett. Disse medlemmer foreslår å øke post 71.35 med 1,5 mill. Disse medlemmer mener det er viktig å legge bedre til rette for ulike organisasjoners informasjons- og påvirkningsarbeid overfor EU-systemet. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å øke post 71.20 med 2 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, har merket seg at ikke-militære fredsorganisasjoner i senere år har gitt et betydelig bidrag til det internasjonale diplomatiske arbeid og det bredere opinionsarbeid for å skape en internasjonal rettsorden basert på demokrati, rettferdighet og menneskerettigheter. Flertallet vil understreke betydningen av slikt forebyggende arbeid, som kan spare mennesker for krigens kaos og lidelser.

Norges Fredsråd og andre ikke-militære fredsorganisasjoner har sammen med et bredt internasjonalt nettverk av fredsorganisasjoner bidratt på en positiv måte til arbeidet for å skape en kultur for fredelig konfliktløsning og nedrustning. Dette arbeid har også møtt anerkjennelse gjennom bl.a. tildelingen av Nobels Fredspris i 1995 til Joseph Rotblat og Pugwash-konferansen.

Flertallet viser til at det over kap. 100, underpost 71.10 årlig ytes støtte til bl.a. frivillige organisasjoners opplysningsarbeid for freden. Gjennom brev fra Norges Fredsråd er flertallet kjent med at årets bevilgning er fordelt på 40-60 prosjekter, og dette krever en omfattende oppfølging som nå skjer på ulønnet basis. Flertallet ber departementet vurdere om det er mulig å yte en basisstøtte til fredsorganisasjoner for oppfølgingen av denne betydelige prosjektmassen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Utenriksdepartementet er blitt for stort og tungrodd. Derfor mener disse medlemmer at gjennom forenkling og avbyråkratisering er det mulig å redusere departementets utgifter.

Disse medlemmer vil redusere post 1 med 32 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil styrke området utenrikspolitisk forskning og utvikling for å styrke forskning innen folkeretten, nye konfliktformer, nettverksbygging og formidling. Dette medlem vil derfor øke post 71.35 med 5 mill. kroner.

Under dette kapitlet foreslås det i St.prp. nr. 1 (2000-2001) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 6 (2000-2001) bevilget 790 425 000 kroner, mot 740 985 000 kroner i det salderte budsjett for 2000. Kapitlet dekker lønn, drift og investeringer ved utenriksstasjonene, samt at utgifter til privatansatte i embetsboliger er overført til dette kapitlet fra kap. 102 Særavtale i utenrikstjenesten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at utenriksstasjoner i stater som har et totalitært regime, bør reduseres til et diplomatisk minimum. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer en reduksjon.

Disse medlemmer vil redusere post 1 med 77 mill. kroner og post 45 med 1 mill. kroner.

Under dette kapitlet foreslås bevilget 137 547 000 kroner, mot 137 947 000 kroner for saldert budsjett for 2000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at en reduksjon på kap. 101 vil ha innvirkninger på dette kapitlet.

Disse medlemmer vil redusere post 1 med 40 mill. kroner.

Under dette kapitlet foreslås bevilget 56 660 000 kroner, mot 51 660 000 i saldert budsjett for 2000. Bevilgningen dekker utgifter til kulturpresentasjon i utlandet, Norgesprofilering, presseformål, informasjon til det norske samfunn, norskundervisning på universitetsnivå samt enkelte stipendformål.

Økningen i bevilgningsforslaget er knyttet til styrking av kultur- og profileringsarbeidet i utlandet.

I proposisjonen redegjøres det for planlagte aktiviteter i 2001, hvor kultur- og profileringstiltak i hovedsak vil dreie seg om Europa, med vekt på Tyskland og Storbritannia, samt Nord-Amerika og Japan. Russland og de baltiske stater vil bli gitt økt prioritet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til internasjonale presse-, kultur- og informasjonsformål med 5 mill. kroner, noe som innebærer en økning på 10 pst. Økningen innebærer en styrking av Norges utenrikskulturelle engasjement. Flertallet vil understreke betydningen av kultur­samarbeidet med, og en kommunikasjonsstrategi overfor Europa. Det er også nødvendig å tilrettelegge for internasjonale initiativer i regi av lokale kulturaktører og et tett samarbeid mellom lokale og statlige myndigheter for å styrke norsk kulturlivs internasjonale nettverks- og kompetanseoppbygging. Flertallet vil slutte seg til Regjeringens mål om å bidra til økt kunnskap om Norge i utlandet og styrke informasjonen til det norske samfunn om norske utenrikspolitiske og utenriksøkonomiske interesser.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre mener at det bør legges til rette for at norske organisasjoner kan drive økt arbeid i forhold til EU/EØS. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede ordninger for å legge til rette for at norske frivillige organisasjoner kan øke sin aktivitet i forhold til EU/EØS, herunder muligheten for å opprette et kontor for norske organisasjoner i Brussel."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener generelt at kunnskapen om og interessen for Norge i utlandet kan styrkes gjennom kulturarbeid og kulturpresentasjoner, presse- og profilerings-tiltak.

Disse medlemmer har imidlertid merket seg at flere av presentasjonene av bl.a. norsk kultur ikke har bidratt til interesse for Norge i utlandet, derfor er det viktig med en sterkere kost/nytteeffekt.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere post 1 med 2 mill. kroner og post 70 med 18 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke at Norge må legge større ressurser i å drive informasjonsvirksomhet overfor de ulike EU-land og EUs ulike organer om EØS-avtalens betydning for Norge, nordområdeproblematikken og om Norges rolle som energiproduserende land. Disse medlemmer viser også til sine merknader og forslag under kap. 100 ovenfor.

Under dette kapitlet foreslås bevilget 1 057 499 000 kroner, mot 777 896 000 kroner i saldert budsjett for 2000. Bevilgningen dekker Norges pliktige bidrag til FN, herunder FNs fredsbevarende operasjoner, NATO, Europarådet, OSSE, VEU, EFTA, Nordisk ministerråd, OECD, WTO m.fl. Økningen i bevilgningsforslaget har i hovedsak sammenheng med innbetaling til den nye låne- og tilskuddsordningen som er besluttet opprettet. Den finansielle rammen er om lag 113,6 mill. euro, og inntil 60 pst. av midlene vil kunne bli utløst i 2001.

FNs utgifter til fredsbevarende operasjoner har økt vesentlig, og dette medfører en økning i de norske utbetalingene. Også pliktige bidrag til flere av de internasjonale organisasjoner hvor Norge er medlem er blitt oppjustert.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til Regjeringens forslag under kap. 116, der utbetalingene til internasjonale organisasjoner har økt vesentlig.

Flertallet viser videre til budsjettavtalen inngått mellom Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre som innebærer en reduksjon av kap. 116 post 71, låne- og tilskuddsordninger under EØS-avtalen, med 241 mill. kroner (jf. Budsjett-innst. S. I (2000-2001). Dette innebærer at totalt bevilgningsforslag under dette kapitlet blir 816 499 000 kroner.

Under dette kapitlet foreslås bevilget 119 040 000 kroner, mot 109 940 000 kroner i saldert budsjett for 2000. Kapitlet dekker utgifter vedrørende Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen. Økningen har i hovedsak sammenheng med lønns- og prisjustering, samt deltakelse i internasjonale organisasjoner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet har programfestet å avskaffe den statlige u-hjelpen bortsett fra bidrag til humanitær- og katastrofehjelp.

Disse medlemmer har tatt hensyn til oppsigelser og lignende i bevilgningene.

Disse medlemmer vil redusere post 1 med 60 mill. kroner.

Under dette kapitlet foreslås bevilget 158 060 000 kroner, mot 149 450 000 kroner i saldert budsjett for 2000.

Kapitlet dekker administrasjonskostnader vedrørende NORADs administrasjon i Oslo. Det økte bevilgningsforslaget er knyttet til lønns- og prisjusteringer, samt økte utgifter til informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til bemerkningene under kap. 140.

Disse medlemmer vil redusere post 1 med 80 mill. kroner.

Under dette kapitlet foreslås bevilget 191 915 000 kroner, mot 184 560 000 kroner i saldert budsjett for 2000.

Kapitlet dekker en forholdsmessig andel av driftsutgifter ved ambassader og delegasjoner som er bistandsrelatert og som kan innrapporteres som offisiell utvik­lingshjelp (ODA).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til bemerkningene under kap. 140, og vil redusere post 1 med 60 mill. kroner.

Under dette kapitlet foreslås bevilget 94 800 000 kroner, mot 84 150 000 kroner i saldert budsjett 2000.

Kapittelet dekker en forholdsmessig andel av driftsutgifter ved ambassader og delegasjoner som er bistandsrelatert, og som kan innrapporteres som offisiell utvik­lingshjelp (ODA).

Den foreslåtte økning skyldes, foruten lønns-, pris- og kursjusteringer, utgifter knyttet til styrking av ambassaden i Bogota samt økte utgifter til informasjons- og kommunikasjonsteknologi.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet henviser til kap. 101.

Disse medlemmer vil redusere post 1 med 80 mill. kroner.

Under dette kapitlet foreslås bevilget 2 187 000 000 kroner, mot 2 292 500 000 kroner i saldert budsjett 2000. Nedgangen må ses i sammenheng med at det under kap. 157 er foreslått en felles finansieringsordning for støtte til næringsutvikling og infrastruktur.

Bevilgningen dekker langsiktig utviklingssamarbeid med prioriterte land i Afrika, Asia og Mellom-Amerika. Betegnelsen på post 73 foreslås endret fra Bistand til det Palestinske området til Bistand til Midtøsten og foreslås økt. Bistand til Afrika, Asia og Mellom-Amerika videreføres med en noe redusert totalramme.

Det foreslås at Zimbabwes status som prioritert samarbeidsland opphører, men at et begrenset utviklingssamarbeid videreføres over regionbevilgningen. Det foreslås mindre endringer i landrammene for Eritrea, Etiopia, Bangladesh og Nicaragua.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke betydningen av at godt styresett og demokratisering gjennom de senere år er tillagt økende vekt i dialogen med mottakerlandene, og ser det som positivt at kravene til mottakerlandene gradvis skjerpes ytterligere. Flertallet er enig i forslaget om at Zimbabwes status som prioritert samarbeidsland opphører.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, mener at fattigdomsorienteringen er et av hovedprinsippene for norsk bistand, og det er viktig at dette får gjennomslag i praksis gjennom utvalg av prioriterte land og ved at bistanden kommer de fattigste til gode. Dette flertallet mener dette kommer godt til uttrykk i det faktum at av de elleve gjenværende prioriterte samarbeidsland er alle, bortsett fra Sri Lanka og Nicaragua, i gruppen av minst utviklede land.

Dette flertallet har merket seg at bistanden til de prioriterte land og regioner reelt foreslås redusert fra inneværende til neste år. Hele kap. 150 utgjør for inneværende år nær 21 pst. av programområde 03 Internasjonal bistand, forslaget for neste år tilsvarer 17 pst.

Når noen prioriterte land har fått betydelige kutt i landprogrammet, skyldes det primært politiske forhold i enkelte av mottakerlandene. For å sikre langsiktighet i prosjektstøtten og fattigdomsorientering, kanaliseres midler til disse landene via andre kanaler enn stat-til-stat-samarbeid. Dette flertallet vil understreke av behovet for fortsatt fattigdomsorientering og vektlegging av Afrika.

Dette flertallet viser for øvrig til generelle merknader og fremmer forslag om økning av kap. 150 post 70.55 Regionbevilgning for andre samarbeidsland i Afrika på 20 mill. kroner. Det vises til reduksjon på 20 mill. kroner under kap. 161 post 70.55.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets generelle kommentarer.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere post 70 med 1 368 mill. kroner, post 71 med 207 mill. kroner, post 72 med 114 mill. kroner og post 73 med 153 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine innledende merknader og forslag til alternativt budsjett. Disse medlemmer foreslår å redusere post 70 med 76,5 mill. kroner og post 72 med 127 mill. kroner.

Under dette kapitlet foreslås bevilget 1 066 500 000 kroner, mot 1 045 700 000 kroner i saldert budsjett for 2000.

Bevilgningen skal dekke tiltak for å bidra til oppbygging av et sivilt samfunn i utviklingslandene, støtte til demokratiske institusjoner, styrking av landenes forsk­ningskompetanse og -kapasitet samt opplysningsarbeid om utviklingsspørsmål.

I budsjettproposisjonen fremgår det at tilskudd via frivillige organisasjoner fra denne bevilgningen i 1999 beløp seg til om lag 741 mill. kroner. Samlet bistand som kanaliseres gjennom private organisasjoner fra alle bevilgninger tilsvarte i 1999 nærmere 2,6 mrd. kroner, noe som tilsvarer 36 pst. av den samlede bilaterale bistanden for dette året.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil vise til Innst. S. nr. 28 (1999-2000) der komiteens flertall ba Regjeringen gjennomføre en undersøkelse av effekten av den bistand som kanaliseres via frivillige organisasjoner.

Flertallet forventer at resultatet av en slik evaluering omfatter både langsiktige bistandsprosjekter og humanitær bistand kanalisert via frivillige organisasjoner.

Komiteen vil peke på at Atlasalliansen, som samordner bistand til funksjonshemmede i utviklingsland, driver et betydelig arbeid. Stortinget har også tidligere understreket betydningen av å prioritere bistand til de funksjonshemmede, som er blant de mest vanskeligstilte i den fattige verden. De funksjonshemmedes organisasjoner i Norge har problemer med å samle inn tilstrekkelig midler til å sikre videreføring av den nåværende prosjektmassen, som er blitt igangsatt i kjølvannet av TV-aksjonen i 1991.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, peker på at Atlasalliansen i brev til komiteen har vist til at deres søsterorganisasjoner i flere andre nordiske land ikke avkreves normal egenandel, og har bedt om at en tilsvarende ordning må innføres i Norge. Dette er en sak Stortinget må komme tilbake til på prinsipiell basis i en annen sammenheng, men flertallet mener at departementet bør kunne finne en midlertidig ordning for år 2001 som sikrer Atlasalliansen videre drift og at man får tid til å vurdere dette spørsmålet i en bredere sammenheng.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at norske frivillige organisasjoner er viktige tilskuddsmottakere med prioritering av innsats i lavinntektsland og en klar fattigdomsprofil. Flertallet viser videre til at det er utarbeidet forslag til reviderte retningslinjer for tilskudd til de frivillige organisasjonene, både hva angår langsiktig og humanitær bistandsinnsats.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, foreslår å øke kap. 154 post 71 med 25 mill. kroner. Det vises i den forbindelse til forslag under kap. 157 post 72.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre vil understreke at de frivillige organisasjonene ikke bare utfører en betydelige innsats i utviklingslandene. Gjennom en omfattende informasjons- og innsamlingsvirksomhet gjør de en betydningsfull innsats også i Norge, og bidrar slik til addisjonelle midler til bistandsformål så vel som til personlig engasjement for vanskeligstilte medmennesker. Uten deres innsats ville det vært vanskelig å opprettholde styrken i solidaritetstanken, som er en bærebjelke for den folkelige oppslutning om det politiske arbeidet for en mer rettferdig fordeling både nasjonalt og i verdenssamfunnet.

De frivillige organisasjonene utgjør en viktig og fattigdomsorientert kanal for norsk bistand, og etter disse medlemmers syn bør de få del i den vekst som foreslås for bistandsbudsjettet totalt. Ved tildelingen av midler må det - liksom ved bruk av andre bistandskanaler - stilles klare krav om målrettet utvik­lingseffekt.

Blant de største utøverne av frivillig, langsiktig utvik­lingsarbeid er Kirkens Nødhjelp, Norsk Misjonsråds Bistandsnemnd, Redd Barna og Norsk Folkehjelp, alle organisasjoner som disse medlemmer har lang erfaring og høy kompetanse innen folkelig utviklingssamarbeid. Flere av disse organisasjonene har også, sammen med blant annet Røde Kors og Flyktningerådet, stor erfaring og kompetanse innen mer kortsiktig, humanitært nødhjelpsarbeid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil peke på at utviklingslandene har en sentralisert styringsmodell som ikke er forenlig med en markedsøkonomisk produksjonsprosess som stimulerer den enkelte til innsats som resulterer i vekst for nasjonen som helhet.

Disse medlemmer mener at et markedsøkonomisk system er en grunnleggende forutsetning av demokrati og et fritt organisasjonsliv.

Disse medlemmer vil redusere i kroner med: post 1 med 7 mill. kroner, post 50 med 10 mill. kroner, post 70 med 54 mill. kroner, post 71 med 240 mill. kroner, post 72 med 205 mill. kroner og post 73 med 35 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at kravet til egenandel for bistand via organisasjonene i Atlasalliansen bør reduseres til 10 pst. Dette medlem viser til at dette samsvarer med praksis for bistand via funksjonshemmedes organisasjoner i Sverige og Finland, og foreslår 10 mill. kroner ekstra til dette tiltaket. Dette medlem vil øke post 71 med 35 mill. kroner.

Dette medlem viser til at utviklingen av det sivile samfunn er svært viktig i land som mottar norsk bistand. Dette medlem vil i så måte peke på at de frivillige organisasjonene spiller en nøkkelrolle i dette arbeidet gjennom sitt samarbeid med lokale partnere. Dette medlem viser også til at momsreformen vil gi organisasjonene betydelig utgiftsvekst, og ser at dette må tas i betraktning når man i fremtiden vurderer støttenivået til organisasjonene.

Under dette kapitlet foreslås bevilget 310 000 000 kroner, samme som i 1999.

I proposisjonen vises det til at bevilgningen i hovedsak har finansiert tiltak innen matvaresikkerhet, landbruksforskning, ivaretakelse av biologisk mangfold og resursforvaltning i tørrlandsområder, samt miljøvennlig energiforvaltning og innsats for å styrke de globale miljøtiltakene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at den enkelte stat selv skal forvalte sine naturressurser innenfor naturens tålegrense, men at Norge også bør delta i et internasjonalt samarbeid om miljø- og ressursforvaltning.

Disse medlemmer vil redusere post 70 med 200 mill. kroner.

Under dette kapitlet foreslås bevilget 35 000 000. kroner, samme som i 1999. Det gis prioritet til tiltak innen områdene helse, utdanning og ressursforvaltning, samt tiltak som fremmer kvinners deltakelse.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at diskriminering og undertrykking av kvinner er hindre for økonomisk og sosial utvikling i mange land, og at Norge gjennom handlingsplanen fra den globale kvinnekonferansen i Beijing i 1995 og FNs Spesialsesjon "Women 2000: Gender Equality, Development and Peace" er forpliktet til internasjonalt arbeid for å bedre kvinners stilling. Kvinner er derfor en helt sentral målgruppe for å nå bistandspolitiske målsettinger om bekjempelse av fattigdom og styrking av en bærekraftig utvikling.

Flertallet mener på dette grunnlag at det er viktig å opprettholde satsingen på kvinnerettet bistand.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det ikke er riktig å prioritere denne gruppen fremfor f.eks. eldre pleietrengende og barn.

Disse medlemmer vil redusere post 70 med 35 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår at det bevilges midler til et prosjekt rettet mot rehabilitering av kvinner som er blitt utsatt for seksualisert vold i krigssammenheng. Dette medlem vil øke post 70 med 5 mill. kroner til dette formålet.

Under dette kapitlet foreslås i St.prp. nr. 1 (2000-2001) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 6 (2000-2001) bevilget 719 000 000 kroner, mot 559 000 000 kroner i saldert budsjett for 2000.

Den foreslåtte økning er særlig knyttet til at relevante næringslivstiltak som tidligere ble finansiert over regionbevilgningen (kap. 150) er foreslått flyttet til dette kapitlet.

Av proposisjonen fremgår at Regjeringen foreslår en omlegging av virkemiddelapparatet på næringslivssiden. Omleggingen innebærer bl.a. at alle ordninger knyttet til investeringer på forretningsmessig grunnlag samles i NORFUND, mens NORAD får et utvidet ansvar for tilskuddsordninger for næringsutvikling og bedring av rammebetingelsene i utviklingsland. Låneordningen for utvikling av næringslivet i utviklingsland foreslås nedlagt, samtidig som NORFUNDs fond styrkes tilsvarende. NORFUND får med dette eneansvar for lån til private investeringer. Det foreslås samtidig at alle utestående fordringer, til sammen 413 000 000 kroner, overføres til NORFUND.

Det foreslås dessuten opprettet en ny ubunden finansieringsordning som slås sammen med ordningene for blandet kreditt og parallellfinansiering til én finansieringsordning. Den foreslåtte rammen er på 437 000 000 kroner.

Øvrige støtteordninger basert på gavevilkår foreslås beholdt i NORAD, samlet i én tilskuddsordning for næringsutvikling i sør, med et noe bredere mandat enn tidligere.

Når det gjelder garantier, foreslås at GIEK får et samlet ansvar, inkludert de ordninger NORAD har hatt ansvar for.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, forstår at de endringer for næringslivsordningene som foreslås i budsjettet har som hensikt å imøtekomme behovet for større fleksibilitet i arbeidet med å skape en helhetlig satsning på at næringsutvikling skal gis en større rolle i norsk utviklingsarbeid.

Flertallet har videre forstått at gjennom hensiktsmessige overgangsordninger i arbeid med aktuelle overføringer fra NORAD til NORFUND, vil så vel praktiske som juridiske problemstillinger bli ivaretatt.

Flertallet antar at NORFUNDs aktiviteter innrettes slik at innsats i forhold til mindre prosjekter, mikrokreditter o.l. ikke reduseres og at fattigdomsorienteringen ikke svekkes.

Flertallet forutsetter at omleggingen ikke fører til økt bruk av bunden bistand, og at Stortinget blir gitt en orientering om denne utviklingen på en hensiktsmessig måte.

Flertallet viser ellers til Innst. S. nr. 28 (1999-2000) og til statsråd Sydnes" orientering i forbindelse med utenrikskomiteens høring om NORFUND 30. november 2000 (vedlegg).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til merknader under kap. 154, post 71 og foreslår å redusere kap. 157 post 72 med 25 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at norske myndigheter ikke er kvalifisert til å drive næringsutvikling i andre land.

Disse medlemmer vil redusere post 70 med 57 mill. kroner, post 72 med 437 mill. kroner og post 91 med 168,75 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at bevilgningene til næringsutvikling og økonomisk utvikling har økt betraktelig de seneste årene, og at flere betydelige endringer i virkemiddelapparatet blir gjort. Dette medlem ser det som formålstjenlig med en helhetlig gjennomgang av ordningene under dette kapittelet, og vil komme tilbake med forslag om dette på et senere tidspunkt.

Under dette kapitlet foreslås bevilget 142 500 000 kroner, mot 134 800 000 kroner i saldert budsjett for 2000.

I budsjettproposisjonen legges det vekt på at arbeidet med å bedre evaluering og rapportering av resultater av bistanden må styrkes. Videre legges det vekt på å trekke norske forskningsmiljøer med i utviklingsforsk­ning på nasjonalt og internasjonalt nivå.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at utredning, forskning, evaluering og kvalitetssikring er en forutsetning for at kvaliteten på norsk bistand skal kunne kontinuerlig forbedres og kunnskapsbasen om utviklingsspørsmål styrkes.

Flertallet vil på dette grunnlag slutte seg til Regjeringens forslag til en økning av bevilgningen til dette formålet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det allerede er godt dokumentert at store deler av u-hjelpen har vært mislykket.

Disse medlemmer har tatt hensyn til oppsigelser m.m. - og vil på denne bakgrunn redusere post 1 med 68 mill. kroner og post 70 med 52,5 mill. kroner.

Under dette kapitlet foreslås bevilget 2 249 500 000 kroner, mot 1 662 000 000 kroner i saldert budsjett for 2000.

I proposisjonen vises det til at den multilaterale andel av bistanden har gått ned de siste år. Regjeringen foreslår derfor en markant økning av bevilgningen under dette kapitlet som et ledd i en opptrapping av den multilaterale bistanden i tiden fremover.

Regjeringen fremhever at man fra norsk side vil arbeide for en mer aktiv bruk av de multilaterale organisasjoners kapasitet og kompetanse i samspill med mottagerlandene, andre bilaterale givere og frivillige organisasjoner for å styrke koordineringen og effektiviseringen av det internasjonale bistandsarbeidet. Det foreslås økning i norske tilskudd til en rekke FN-organisasjoner, med særlig vekt på UNDP, UNICEF og UNFPA.

Det foreslås også at de multilaterale organisasjoner gjøres til hovedkanaler for økt satsning på prioriterte felt som hiv/aids, vaksiner og gjeldslette. Også helse og utdanning vil bli gitt prioritet.

Det foreslås opprettet en ny underpost for multilaterale aidstiltak under dette kapitlet. Videre foreslås opprettet en ny underpost for multilaterale flergiverfond, som bl.a. kan brukes til temasatsinger på områder som godt styresett, demokratiutvikling og menneskeretter, handelsrelaterte aktiviteter og informasjonsteknologi.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at Regjeringen gjennom en mer samordnet innsats ytterligere vil styrke Norges rolle i det multilaterale systemet. Flertallet har videre merket seg at det er et selvstendig mål at FN beholder og utvikler sin sentrale stilling som aktør på den internasjonale bistandsarena. Flertallet vil legge vekt på nødvendigheten av at FN-organisasjonene settes i stand til å utnytte sine komparative fortrinn i utviklingssammenheng, herunder den enestående legitimiteten og tilliten de har i utviklingslandene.

Flertallet vil vise til Innst. S. nr. 229 (1995-1996), jf. St.meld. nr. 19 (1995-1996) - Hovedtrekk i norsk politikk overfor utviklingslandene, der komiteens flertall understreker at:

"Samtidig er det stadig større behov for FN som ledende organ i utviklingsfremmende arbeid. Ikke minst gjelder dette som koordinator for bistandsarbeidet."

Og videre:

"Flertallet vil understreke betydningen av samordning på landnivå når det gjelder bistand gjennom det multilaterale systemet."

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, vil vise til at et viktig ledd i reformene i FN-systemet, er innføringen av en UN Resident Coordinator i hvert mottakerland, ofte knyttet til UNDP. Dette flertallet vil også vektlegge Verdensbankens opplegg for et helhetlig rammeverk for bistand i det enkelte land, det såkalte Comprehensive Development Framework (CDF).

Dette flertallet har merket seg at Regjeringen ønsker å bidra til et sterkt og effektivt multilateralt syst­em som en forutsetning for helhet og sammenheng i utviklingshjelpen og for å bidra til en styrking av koordinerings- og samarbeidsmekanismer på landnivå. På denne bakgrunn går dette flertallet inn for en økning i bevilgningene til FN-systemet og vil særlig framheve utdanning for unge jenter i UNICEF regi, multilaterale helsetiltak og vaksineprogram, godt styresett og fattigdomsbekjempelse.

Dette flertallet ønsker imidlertid å bruke 20 mill. kroner av økningen til kap. 150 post 70.55 Regionbevilgning Afrika, og fremmer forslag om dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at FN bør konsentrere seg om krigsforebyggende og fredsskapende arbeid, samt beskyttelse av miljø og menneskerettigheter. Organisasjonen og dens underorganisasjoner har utviklet altfor store byråkratier og må reorganiseres. Kostbare verdensomfattende og regionale konferanser bør begrenses.

Disse medlemmer mener at FN må være åpent for medlemskap for alle land, slik FN-pakten forutsetter. Disse medlemmer vil arbeide for å styrke FNs posisjon som konfliktløser og som et organ for å forebygge miljø-ødeleggelser.

Disse medlemmer mener at ingen land utelukkes fra medlemskap i FN på grunn av sitt styresett eller interne forhold.

Disse medlemmer mener at Taiwan fyller alle folkerettslige forutsetninger for å bli ansett som en selvstendig stat, og landet må derfor kunne bli medlem av FN.

Disse medlemmer vil redusere post 70 med 1 500 mill. kroner.

Under dette kapitlet foreslås det en bevilgning på 1 091 500 000 kroner, mot 922 500 000 kroner i saldert budsjett 2000.

Budsjettforslaget gjenspeiler inngåtte forpliktelser overfor finansinstitusjonene. Det fremholdes at en fra norsk side vil arbeide for å styrke bankenes fattigdomsorientering og at det i forbindelse med utlån legges vekt på sosial utvikling, særlig helse og utdanning, kvinners rolle i utviklingsprosessen, miljø, utvikling av privat sektor og kampen mot korrupsjon.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke at finansinstitusjonene må legge vekt på oppbyggingen av en sterk og effektiv offentlig sektor og legge vekt på offentlig utdanning og helsesatsing. Flertallet understreker at finansinstitusjonene må fremme utvikling på lokale premisser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det ikke er en statlig oppgave å drive bankvirksomhet.

Disse medlemmer vil redusere post 70 med 1 091 500 000 kroner.

Under dette kapitlet foreslås bevilget 74 500 000 kroner, mot 71 500 000 kroner i saldert budsjett for 2000.

Forslaget til bevilgning dekker tilskudd til enkelte internasjonale private organisasjoner, herunder Den internasjonale føderasjon for familieplanlegging og tilskudd til den internasjonale tuberkulose- og lungesykdomsunion (IUATLD).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er i tvil om nytten står i forhold til omkostningene.

Disse medlemmer vil redusere post 70 med 50 mill. kroner.

Under dette kapitlet foreslås en bevilgning på 352 100 000 kroner, mot 345 350 000 kroner i saldert budsjett for 2000.

Kapitlet omfatter m.a. prosjekt- og programsamarbeid med åtte FN-organisasjoner samt Verdensbankgruppen og de regionale utviklingsbankene.

Det vises i budsjettproposisjonen til at bevilgningen til multi-bi aktivt brukes til å støtte opp om norske hovedmål for bistanden. Multi-bi bistand er i all hovedsak ubundet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 3 (1999-2000) hvor flertallet bl.a. uttalte at muliti-bi-bistand synes å være godt egnet for finansiering av tiltak for å bygge demokratiske institusjoner, styrke den lovgivende forsamling, fremme menneskerettigheter, bygge nettverk for kvinner og bidra til å utvikle det sivile samfunn. Flertallet viser til at det i rapporten for 1999 opplyses at den største andelen av de øremerkede bidragene har gått til sosiale sektorer, inkludert grunnutdanning og bekjempelse av barnearbeid. I rapporten fremheves at multi-bi-samarbeidet også har gitt verdifullt innsyn i samarbeidsorganisasjonenes effektivitet, og at samarbeidet har gitt påvirkningsmuligheter når det gjelder de vedtatte prioriteringer.

Flertallet er tilfreds med at de øremerkede bidrag til utdanning og helse gjennom multi-bi-samarbeidet foreslås opprettholdt på et høyt nivå i budsjettet for 2001.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til generelle merknader.

Disse medlemmer vil redusere post 1 med 3,1 mill. kroner og post 70 med 349 mill. kroner.

Under dette kapitlet foreslås bevilget 350 000 000 kroner, mot 250 000 000 kroner i saldert budsjett for 2000.

Den foreslåtte økning knytter seg til fondet for internasjonale gjeldsoperasjoner. Formålet med gjeldsfondet er å bidra til å lette utviklingslandenes gjeldsbyrde og å sikre økte ressursoverføringer til de fattigste og mest gjeldstyngede land. Midler fra fondet går til gjeldslettetiltak i regi av multilaterale finansinstitusjoner, i første rekke Verdensbanken. Bidrag til finansiering av HIPC-ordningen forventes å utgjøre hoveddelen av bevilgningen i 2001. Proposisjonen redegjør ellers for den reformprosess knyttet til HIPC-mekanismen som har pågått i 1999.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at gjeldslette er nødvendig for å hjelpe de mest gjeldstyngede u-land til en ny start, og støtter økningen av overføringene til multilaterale gjeldslettetiltak over kap. 166. All norsk gjeldslette under gjeldsplanen – både samordnet gjennom Parisklubben og ensidig – gjennomføres uten å belaste bistandsbudsjettet eller andre deler av statsbudsjettet med nye bevilgninger, jf. forslag til vedtak XIII.

Flertallet har merket seg at det unntaksvis kan bli tale om å foreta gjeldsettergivelse for land som ikke dekkes av gjeldsplanen. Flertallet vil be Regjeringen vurdere om gjeldsplanens rammer kan utvides slik at de også kan dekke noen av disse tilfeller, og viser for øvrig til sine merknader om den bebudede vurdering av opprettelse av et nytt utviklingsfond.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anser utviklingslandene som selvstendige stater med ansvar for sine lån, og forutsetter at disse blir disponert på en forsvarlig måte slik at de kan tilbakebetales i rett tid.

Disse medlemmer vil redusere post 70 med 350 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at programmer for gjeldslette også bør omfatte mellominntektsland, og vil derfor fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å legge fram en revidert gjeldsplan hvor det tas sikte på å ettergi fordringer på vanskeligstilte mellominntektsland."

Under dette kapitlet foreslås bevilget 190 000 000 kroner, mot 130 000 000 kroner i saldert budsjett for 2000.

Kapitlet dekker utgifter knyttet til nødhjelp i forbindelse med naturkatastrofer, oppbygging av katastrofeberedskap, samt forebyggende tiltak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går inn for å støtte offentlig katastrofehjelp særlig gjennom internasjonale og nasjonale organisasjoner.

Disse medlemmer vil øke post 70 med 40 mill. kroner.

Under dette kapitlet foreslås bevilget 1 239 300 kroner, mot 1 254 300 000 kroner i saldert budsjett for 2000.

Kapitlet dekker forslag til bevilgning til humanitær bistand til flyktninger og andre som rammes av nødsituasjoner som følge av krig og konflikter. Dessuten omfatter bevilgningen tiltak i utviklingsland med en særlig vanskelig menneskerettighetssituasjon.

Komiteen har merket seg at det i Utenriksdepartementets budsjettproposisjon på side 203, i omtalen av den kortsiktige humanitære bistanden (kap. 191), står følgende:

"Til kortsiktig humanitær bistand vil 75 mill. kroner bli frigjort bl.a. ved overføring av langsiktige programmer til andre deler av bistandsbudsjettet."

Komiteen viser til at det i proposisjonen ikke er opplyst hvilke budsjettposter som fra neste år skulle dekke disse prosjektene. Det er derfor vanskelig å vurdere konsekvensene for de budsjettposter som måtte bli berørt. I brev av 1. desember 2000 opplyser departementet at

"Det er ikke tatt noen beslutning om på hvilke kapitler tiltakene skal finansieres - regionbevilgningene eller andre."

Komiteen er enig med departementet i at dersom humanitære nødhjelpsprosjekter etter hvert endres til mer langsiktige tiltak for sosial og økonomisk utvikling, så bør tiltakene finansieres fra andre kilder enn kap. 191.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Innst. S. nr. 23 (2000-2001), jf. St.meld. nr. 21 (2000-2001), der komiteen sluttet seg til opprettelsen av en nasjonal institusjon for menneskerettigheter.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser videre til budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, der det er lagt inn 5 mill. kroner til institusjoner for menneskerettigheter. Dette flertallet viser i den forbindelse til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2000-2001) fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at i Innst. S. nr. 23 (2000-2001) understrekes at det er viktig å gi relevante organisasjoner mulighet til å videreutvikle sine kunnskaper og gi dem mulighet til å spre disse. I den forbindelse nevnes det i innstillingen viktigheten av å etablere møteplasser mellom de frivillige organisasjonene og de mer profesjonelle miljøer som arbeider med menneskerettighetene. I innstillingen støttes slike møteplasser. Flertallet er kjent med at det ved Falstadsenteret har vært arbeidet med sikte på å skape et nasjonalt senter for dokumentasjon og opplæring bl.a. innenfor humanitær folkerett og menneskerettigheter, og at Falstadsentret har etablert et omfattende nettverk som også inkluderer internasjonale institusjoner som arbeider med tilsvarende temaer.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, vil i den forbindelse vise til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2000-2001), der det samme flertallet vil fremme forslag om 2 mill. kroner til Falstadsenteret.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Norge skal påtale brudd på grunnleggende menneskerettigheter i de internasjonale fora hvor Norge deltar.

Disse medlemmer definerer følgende som grunnleggende rettigheter: Retten til liv, privat eiendom, ytrings-, tros- og næringsfrihet. Disse rettighetene vil trygges best i et samfunn som bygger på rettsstatsprinsippet og med en mest mulig begrenset, men effektiv statsmakt.

Disse medlemmer viser til at antall barn i sexindustrien er økende og mener Norge må ta initiativ til et sterkere internasjonalt samarbeid for å bekjempe dette.

Disse medlemmer mener at holdningskampanjer er viktig forebyggende arbeid, men størst effekt vil det imidlertid ha når det kan vises til resultater gjennom bruk av lovverket ved å statuere eksempler.

Disse medlemmer viser til en rapport som er utarbeidet av Center for Monitoring the Impact of Peace (CMIP), som ble sendt Kongressen i USA i mars 1999, som viser at palestinske skolebøker avslører en klassisk antisemittisk stereotypisering der jøder og israelere bl.a. blir fremstilt som "ville dyr", "ranere", "tyver" og "profetens og de troendes fiender". Barna blir dessuten oppfordret til Jihad (hellig) krig mot Israel.

Disse medlemmer vil påpeke at Norge er et av de land som er med på å finansiere det palestinske utdannelsessystemet. Til tross for at Yassir Arafat, som nå er leder for de palestinske selvstyreområdene, har skrevet under på at utdannelsessystemet skal bidra til fred mellom Israel og palestinerne, har han ikke sørget for at skolebøkene er blitt renset for hatefulle og rasistiske utsagn mot det israelske folk.

Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at de palestinske selvstyremyndighetene bereder grunnen for fortsatte terrorhandlinger.

Disse medlemmer mener på bakgrunn av dette at alene økonomiske ytelser til de palestinske områder skal opphøre.

Disse medlemmer vil redusere underpost 70.20 med 100 mill. kroner og øker underpost 70.15 til FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) med 100 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyres medlemmer i kirke-, utdannings- og forsk­ningskomiteen ved behandlingen av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett for 2001 vil fremme forslag om å bevilge 3,5 mill. kroner til Institutt for menneskerettigheter. Disse medlemmer viser videre til at Høyres medlemmer i familie-, kultur-og administrasjonskomiteen ved behandlingen av kulturbudsjettet for 2001 vil videreføre og fremme forslag om å øke bevilgningen til Falstadsenteret til 2 mill. kroner.

Under dette kapitlet foreslås bevilget 877 200 000 kroner, mot 604 200 000 kroner i saldert budsjett for 2000.

Kapitlet omfatter forslag til bevilgning til generelle tiltak for fred, forsoning og demokrati, utvikling og nedrusting, samt støtte til ODA-godkjente land på Balkan og OSSE-området.

Økningen i bevilgningsforslaget refererer seg i hovedsak til økte tilskudd til reform- og utviklingsprosesser i Sørøst-Europa, hvor innsatsen i økende grad dreies fra humanitær til mer langsiktig innsats. Det legges særlig vekt på å styrke den regionale økonomiske utvikling. Stabilitetspakten for Sørøst-Europa vil utgjøre rammeverket for den norske bistanden.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at utvikling av demokrati i slike land må skje ut fra deres egne forutsetninger og kan vanskelig instrueres utenfra.

Disse medlemmer vil redusere post 70 med 98 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at den humanitære situasjonen i Kosovo fremdeles er svært vanskelig, og at for eksempel husbygging har kommet kortere enn forutsatt. Dette medlem øker post 71 med 20 mill. kroner for å styrke humanitær hjelp.

Dette medlem vil understreke den viktige innsatsen som norske barne- og ungdomsorganisasjoner kan spille på Balkan gjennom prosjekter i demokrati og organisasjonsbygging som gjennomføres i samarbeid med partnerorganisasjoner i regionen.

Under dette kapitlet foreslås bevilget 857 119 000 kroner, mot 629 200 000 kroner i saldert budsjett for 2000.

I budsjettproposisjonen vises det til at dette kapitlet omfatter ordninger vedrørende opphold for flyktninger i Norge, og som administreres av andre departementer, men som etter OECD\DACs regelverk godkjennes som offisiell utviklingshjelp (ODA).

Det vises for øvrig til St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 6 (2000-2001) hvor Regjeringen har økt bevilgningsforslaget med 30 mill. kroner. Regjeringen begrunner dette med at tilbakevendingen av Kosovo-flyktningene vil ta mer tid enn tidligere beregnet, noe som medfører økte driftskostnader for statlige asylmottak i Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet har programfestet et maksimum på 1 000 fjernkulturelle personer som kan komme til Norge pr. år.

Disse medlemmer viser til at det er kommet langt flere asylsøkere til Norge på grunn av Regjeringens og de andre partienes slepphendte holdning til asylinnvandrere.

Disse medlemmer vil redusere post 1 med 100 mill. kroner.

Disse medlemmer mener at praksisen med å gi opphold på humanitært grunnlag og familiegjenforening må strammes inn, og mener det vil bli mindre behov for midler med denne praksis.

Disse medlemmer vil redusere post 21 med 200 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at denne posten er gitt en betydelig økning, til tross for at ubrukte midler fra denne posten ble omdisponert i 2000. Ifølge St.meld. nr. 27 (2000-2001) Kap. 3520 Utlendingsdirektoratet ble hele 215 mill. kroner ikke brukt til dette formålet i inneværende år. Dette medlem mener derfor det er grunn til å anta at utgiftene kan dekkes innenfor en mindre bevilgning og reduserer post 71 med 60 mill. kroner. Dette medlem viser for øvrig til sitt prinsipielle syn på at utgifter til flyktninger i Norge dekkes over bistandsbudsjettet.

Under dette kapitlet foreslås bevilget 418 700 000 kroner, mot 278 200 000 kroner i saldert budsjett for 2000.

Dette kapitlet omfatter tilskudd til atomsikkerhetstiltak, samarbeidsprogrammet med Sentral- og Øst-Europa, freds- og demokratitiltak i ikke-ODA-godkjente land samt tilskudd til internasjonale klima- og miljøtiltak.

Bevilgningsforslagets markante økning er knyttet til atomsikkerhetstiltak og samarbeidet med Sentral- og Øst-Europa. Nordvest-Russland og de baltiske land vil fortsatt være geografisk prioriterte områder under samarbeidsprogrammet. Samtidig foreslår Regjeringen en todelt tilnærming, hvor det legges opp til en egen handlingsplan rettet mot de sentraleuropeiske søkerlandene til EU.

Komiteen vil understreke betydningen av at Norge har et høyt engasjement for å bistå Sentral- og Øst-Europa, inkludert Russland i omstillingen til demokrati, markedsøkonomi og forbedring av miljøsituasjonen. Komiteen viser til at utviklingen i Russland gir oss økte muligheter til å oppnå gode resultater og peker særlig på betydningen av miljø- og atomsamarbeidet med Russland og tiltak for utvikling av demokratisk styreform, helse og utdanning og en bærekraftig utvikling i regionen. Komiteen viser videre til den humanitære innsatsen i Nordvest-Russland og viktigheten av å etablere frivillige, humanitære organisasjoner i regionen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, imøteser Regjeringens varslede handlingsplan for søkerlandene til EU, og vil understreke betydningen av å styrke støtten til de baltiske land. Flertallet viser til utviklingen av et omfattende folk til folk-samarbeid som følge av Samarbeidsprogrammet og viktigheten av å styrke dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener en utvidelse av antall land som skal motta norsk bistand i søkerprosessen må følges av økte bevilgninger.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine innledende merknader og forslag, samt forslag til alternativt budsjett. Disse medlemmer foreslår å øke post 70 med 200 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at FNs klimapanel med større sikkerhet enn før er enige om at klimaendringene er menneskeskapte og reelle. Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor en økning med 20 mill. kroner til internasjonalt arbeid på dette feltet.

Dette medlem vil understreke den gode innsatsen norske barne- og ungdomsorganisasjoner gjør i forhold til demokrati og samarbeid i Sentral- og Øst-Europa, og ber Regjeringen vurdere hvordan rammevilkårene for dette arbeidet kan styrkes.

Under kap. 1471 Norsk Polarinstitutt foreslås bevilget 112 619 000 kroner, mot 117 286 000 kroner i saldert budsjett 2000. I proposisjonen fra Miljøverndepartementet blir det redegjort nærmere for Norsk Polarinstitutts funksjon og rolle.

Under kap. 4471 Norsk Polarinstitutt fremgår det at en for budsjettperioden forventer inntekter på 29 373 000 kroner, mot 23 373 000 kroner i saldert budsjett for 2000.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, vil vise til den sentrale funksjonen Norsk Polarinstitutt har som nasjonal rådgiver for forvaltningen av polarområdene, herunder de forskningsutfordringer som bl.a. er knyttet til klimaendringene. Flertallet anser det som viktig at Norsk Polarinstitutt er i stand til å videreutvikle sin rolle som miljøfaglig rådgiver.

Flertallet vil peke på at det de senere åra har vært bevilget store midler til Norsk Polarinstitutt, bl.a. til flytting av instituttet til Tromsø, nytt forskningsbygg i Ny Ålesund og avlesningsstasjonen på Zeppelinerfjellet. Komiteen vil mene at disse investeringene er gjort for å styrke Norsk Polarinstitutts mulighet til å gjennomføre sine oppgaver, både på forvaltnings- og rådgivningssiden og på forskningsområdet. Dette krever at Norsk Polarinstitutt prioriterer forskning og utvikling, både innen egne budsjetter og opp mot de programmer som går i regi av Norges forskningsråd.

Komiteens medlemme fra Høyre viser til sine merknader i Innst. S. nr. 196 (1999-2000) når det gjelder uheldig sammenblanding mellom forskning og forvaltningsoppgaver for Norsk Polarinstitutt.

Forrige kapittelNeste kapittel