For så vidt gjelder de kapitler som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til budsjettforslaget.

4.1 Kap. 1060 og kap. 4060 Kystadministrasjon

4.1.1 Samandrag

Kap. 1060 dekkjer m.a. kostnadene for administrativt personell i Kystdirektoratet og ved fem distriktskontor og staten sitt tilskot til Redningsselskapet.

På kapitlet er det i hovudsak berre gjort budsjettekniske endringar, som pris- og lønnskompensasjon. M.a. vert tilskotet til Redningsselskapet (post 70) foreslått løyvd med 58,0 mill. kroner som ei nominell vidareføring i høve til vedtatt budsjett 1999.

NOU 1999:5 Det nye Kystverket har vore på høyring. Fiskeridepartementet har no til vurdering Kystverket si verksemd og korleis den framtidige organisering og tilknytingsform bør vere og vil så snart som mogleg komme tilbake til Stortinget med saka på ein eigna måte.

Kystdirektoratet skal i 2000 arbeide vidare med å styrke økonomifunksjonen og økonomistyringa i Kystverket.

4.1.2 Komiteen sine merknader

Komiteen viser til at det er et klart etterslep i faktiske bevilgninger i forhold til plantallene i St.meld. nr. 46 (1996-1997) Havner og infrastruktur for sjøtransport, som ble lagt fram våren 1997.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre som øker innsatsen til havner, fyr og merker med 40 mill. kroner utover Regjeringens framlegg, inkl. en tilsagnsfullmakt på 20 mill. kroner under kap. 1064 post 60.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at økningen på 40 mill. kroner gir en klart høyere oppfyllingsgrad. Flertallet forutsetter at Regjeringen gjennom statsbudsjettet for 2001 legger opp til å nå de reelle plantallene som går fram av havnemeldingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke på at forliket mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene medførte en bevilgningsøkning under kap. 1064 og 1065 med 20 mill. kroner og i tillegg en tilsagnsfullmakt på 20 mill. kroner.

Disse medlemmers forslag innebærer en budsjettøkning på 35 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 1064 og 1065. I tillegg kommer en tilsagnsfullmakt på 20 mill. kroner. Totalt gir Høyres budsjettforslag en økning på 55 mill. kroner under kap. 1064 og 1065. Disse medlemmer mener en slik økt satsing ville gjøre det mulig å oppnå en betydelig bedre måloppnåelse hva angår havner, fyr og merker.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og foreslår å redusere kap. 1060 post 70 Tilskudd til Redningsselskapet med 6 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre stiller seg undrende til at regjeringspartiene og Arbeiderpartiet i budsjettforliket har kuttet 6 mill. kroner i overføringene til Redningsselskapet. Redningsselskapet gjør en stor innsats ved uhell og ulykker til sjøs, og har bidratt til at mange har blitt berget i vanskelige situasjoner. Med økning i båttrafikken både når det gjelder næringsvirksomhet og fritidsbruk, er det ingen ting som tilsier at bevilgningene til sikkerhets- og redningsarbeid til sjøs skal reduseres.

Disse medlemmer kan ikke akseptere at sikkerheten til de som ferdes på sjøen skal være en salderingspost i budsjettforhandlinger, og disse medlemmer vil stå fast på Regjeringens forslag til bevilgning til Redningsselskapet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at tiltakene for å rasjonalisere virksomheten innen Kystverket ikke ser ut til å ha gitt resultater så langt.

Disse medlemmer vil ikke være med på å øke bevilgningene til Kystverket i den nåværende situasjon. Disse medlemmer vil avvente innstillingen fra utvalget som vurderer Kystverkets fremtidige organisasjonsmodell, herunder spørsmålet om et skille mellom drift og forvaltningsmessige oppgaver. Ved å få til et slikt skille mener disse medlemmer det vil være lettere å evaluere virksomheten i Kystverket. Dette vil også gjøre det mulig å kartlegge oppgaver som kan konkurranseutsettes.

Disse medlemmer mener at utgiftene må holdes på et moderat nivå, for på den måten å stimulere til høyere effektivitet.

Disse medlemmer foreslår å redusere kap. 1060 post 01 med 8 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til Høyres budsjettforslag der det ble foreslått å redusere bevilgningen under kap. 1060 post 01 Driftsutgifter med 6 mill. kroner ut fra behovet for å effektivisere etatens drift.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter Regjeringens forslag til bevilgning til Redningsselskapet og avviser forlikets kutt på 6 mill. kroner.

Kystverkets organisasjonsstruktur

Komiteen understreker betydningen av å få til en mer rasjonell og tidsmessig organisering av Kystverket. Komiteen ser NOU 1999:5 som et godt utgangspunkt for en slik gjennomgang. Komiteen viser til en enstemmig merknad i fjorårets budsjettinnstilling hvor komiteen ba om at saken måtte legges fram for Stortinget senest høsten 1999.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, ser det som viktig at organiseringen av Kystverket behandles så snart som mulig, og ber om at det legges fram en egen sak i vårsesjonen.

Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at spørsmåla om organiseringa av Kystverket no er under utgreiing i Fiskeridepartementet. Desse medlemene innser at dette arbeidet truleg ikkje blir ferdig i tide til å bli handsama i full breidde i Nasjonal transportplan, men føreset at saka blir omtala i planen.

Havnestrukturen i Oslofjorden

Komiteen viser til innstillingen fra det offentlige utvalget som har vurdert havnestrukturen i Oslofjorden. Komiteen mener at avklaring av havnestrukturen er helt sentral i forhold til transportplanleggingen i regionen.

Komiteen er kjent med at saken om havnestrukturen i Oslofjorden ikke blir klar til Nasjonal transportplan blir lagt fram. Høringsfristen i saken går først ut sent i desember 1999, og departementet skal deretter i dialog med kommunene om disse spørsmålene. Komiteen ser det som svært viktig at avklaring skjer så snart som mulig.

4.2 Kap. 1064 og kap. 4064 Havnetenesta

4.2.1 Samandrag

*Det er gjort følgjande endring i vedtatt budsjett 1999:

- kap. 1064 er auka med 20 mill. kroner, jf. Innst. S. nr. 236 (1998-1999).

Kapitlet dekkjer utgiftene til planlegging, prosjektering og utbygging, og dessutan forvaltning, drift og vedlikehald av fiskerihamner og farleier. Vidare vert det løyvd tilskot til kommunale fiskerihamnetiltak over dette kapitlet.

Med forslaget til løyving for 2000 er det totalt løyvd 596 mill. kroner til hamnetenesta i perioden 1998-2000, noko som tilsvarar om lag 70 pst. av planramma for perioden. Investeringspostane for fiskerihamneanlegg er prioriterte i 2000.

Post 24 Reiskapsforvaltninga skal som hovudprinsipp vere sjølvfinansierande.

Post 30 Fiskerihamneanlegg vert foreslått løyvd med 134,5 mill. kroner for 2000. Vedtatt budsjett 1999 var 130,0 mill. kroner. Budsjettforslaget er utforma i tråd med merknader og vedtak i Stortinget om å foreta ei inndeling av post 30 i ein post for investeringar og ein post for drift og vedlikehald. Det er følgjeleg oppretta ein ny post 45 Vedlikehald av fiskerihamneanlegg, og som vert foreslått løyvd med 7,5 mill. kroner.

Post 33 Farleier vert foreslått løyvd med 30 mill. kroner. Vedtatt budsjett 1998 var 37 mill. kroner.

Post 60 Tilskot til fiskerihamneanlegg vert foreslått løyvd med 30 mill. kroner. Vedtatt budsjett 1999 var 25 mill. kroner, seinare auka med 20 mill. kroner ved revidert budsjett 1999. Løyvinga går til delfinansiering og planlegging av kommunale anlegg i fiskerihamner. Normalt vil det bli løyvd 35-50 pst. tilskot til anlegga, men det kan i særlege tilfelle bli løyvd meir.

For å sikre ei effektiv utnytting av Kystverkets mannskap og materiell er det og for 2000 lagt vekt på å ferdigstille igangverande anlegg framfor å starte opp nye.

4.2.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre og foreslår at bevilgningen under kap. 1064 post 30 Fiskerihavneanlegg økes med 25 mill. kroner.

Flertallet viser videre til at i samsvar med avtalen reduseres post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg med 20 mill. kroner. Samtidig opprettes en tilsagnsramme for posten. Tilsagnsrammen foreslås satt til 20 mill. kroner utover budsjettert beløp. Aktiviteten knyttet til posten forutsettes derfor å være i samsvar med Regjeringens framlegg.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet i 2000 kan gi tilsagn for inntil 20 mill. kroner utover gitt bevilgning under kap. 1064 post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg.»

Komiteens medlemmer fra Høyre slutter seg til forslagene fra komiteens flertall om økningen under post 30 med 25 mill. kroner og om tilsagnsrammen på 20 mill. kroner utover budsjettert beløp på posten.

Disse medlemmer foreslår imidlertid post 60 bevilget med 25 mill. kroner, dvs. 15 mill. kroner over forslaget fra flertallet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti slutter seg til forslagene fra flertallet til bevilgninger og tilsagnsrammen under kap. 1064. Dette medlem ser det som positivt at bevilgningene til fiskerihavner økes.

Komiteen viser til at det er et stort behov for utbygging og vedlikehold av havner, farleder, fyr og merker. Komiteen viser også til at det er utarbeidet en rekke lokale, kommunale og fylkeskommunale planer, og at det ofte er et sterkt lokalt engasjement.

Komiteen ser behov for å styrke plankompetansen i Kystverket for å kunne sikre en best mulig planlegging, vurdering og gjennomføring av aktuelle prosjekter.

Komiteen ser også behov for en mer planmessig og konsekvent gjennomføring av aktiviteten på dette området.

Komiteen vil peke på at det i dag er en svært begrenset klassifisering av ulike havner. Klassifiseringen er i hovedsak avgrenset til utpeking av nasjonale og regionale havner. I tillegg ble det i St.meld nr. 46 (1996-1997) Havner og infrastruktur for sjøtransport uttalt:

«Regjeringen mener at kvaliteten på havner og infrastruktur for sjøtransport må være særlig velutviklet i havner av nasjonal og regional betydning og for havner av særlig stor betydning for fiskerinæringen og annen næringsaktivitet. Fiskeridepartementets utpeking av EØS-havner gir en illustrasjon på havner som har stor fiskeripolitisk betydning.»

Komiteen vil peke på at den begrensede klassifiseringen havner imellom gjør at store og små prosjekter kommer til behandling om hverandre, og uten at det er et ledd i utviklingen av en struktur. Dertil er det vanskelig å vurdere viktigheten av prosjektene opp mot andre prosjekter.

Komiteen ber derfor om at Regjeringen i Nasjonal transportplan vurderer om det kan være hensiktsmessig med en klarere ansvarsdeling i havnesektoren.

Komiteen understreker viktigheten av at alle prosjekter som er aktuelle for statlig finansiering må vurderes i forhold til en samlet fylkesplan for fiskerihavner og i forhold til fylkeskommunens prioritering mellom aktuelle prosjekt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har for eksempel merket seg at det i Kystverkets disponeringsplan for 2000 er inntatt et nytt havneutbyggingsprosjekt i Nordland som ikke er gitt høyeste prioritet fra fylkeskommunen, mens de høyest prioriterte prosjektene Melbu og Laukvik ikke er inntatt. Disse medlemmer ber departementet vurdere en oppfølging av de høyest prioriterte prosjektene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, understreker viktigheten av et skille mellom bevilgning til investering og vedlikehold, og konstaterer at det nå opprettes en ny post for vedlikehold.

Komiteen understreker betydningen av økt innsats for utbygging og vedlikehold av fiskerihavner, og viser i denne forbindelse til samferdselskomiteens merknader til St.meld. nr. 46 (1996-1997) Havner og infrastruktur for sjøtransport.

Komiteen er kjent med det store behovet for mudring i mange havner. Komiteen viser til at den økte bevilgningen gir rom for økt innsats bl.a. på dette området.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, er tilfreds med at arbeidene i Svartnes havn startes opp, og viser til merknader i fjorårets budsjettinnstilling.

Flertallet legger til grunn at prioritering av prosjekter for utbygging og vedlikehold av fiskerihavner og farleder skjer i nært samsvar med de prioriteringene som er omtalt i tidligere budsjettdokumenter og komitéinnstillinger og de fylkeskommunale prioriteringene.

Flertallet viser til den særskilte utfordring i denne sammenheng som ligger i at det igjen ligger til rette for fiske etter lodde. Staten har i flere år finansiert en ordning for å holde en del anlegg i beredskap for et nytt fiske. En forutsetning for at kystflåten i nord skal kunne delta i loddefisket er at Vadsø sildoljefabrikk kommer i gang igjen. Flertallet er kjent med at grunnforholdene i Vadsø havn er slik at det vil være store problemer med å ta inn båter over en viss størrelse, og at Finnmark fylkeskommune derfor har uttalt et "akutt" behov for mudring.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, er enig i at det må gjennomføres mudring i Vadsø havn tidligst mulig i 2000. Flertallet holder åpent for at det også kan være aktuelt med en kommunal forskottering av mudringsarbeidene.

Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil vise til at det er etablert ein god dialog mellom fylkeskommunen, kommunen og Kystdirektoratet med sikte på gjennomføring av mudring av Vadsø havn, og desse medlemene stiller seg positivt til dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, forutsetter at departementet i nær framtid tar et endelig standpunkt til en eventuell utbygging av Stad skipstunnel. Flertallet viser til de manglende kostnadsoverslag for dette prosjektet, og forutsetter derfor at disse bringes fram for at prosjektet kan avgjøres i Nasjonal transportplan.

Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til handsaminga av St.meld. nr. 34 (1997-1998) Om gjennomføringen av et forprosjekt for skipstunnel gjennom Stadlandet, der Stortinget slutta seg til at det skulle gjennomførast eit forprosjekt. Desse medlemene er kjende med at det no er etablert eit samarbeid mellom Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal fylkeskommunar og Kystdirektoratet der det skal setjast ned ei gruppe som skal gjennomføre forprosjektet som omtalt i St.prp. nr. 1 (1999-2000). Forprosjektet vil vare om lag 1 år.

Desse medlemene innser at det ikkje let seg gjere å legge fram totale kostnadsoverslag i Nasjonal transportplan.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at arbeid med planer for utbygging av Stad skipstunnel har pågått siden 1985. Bakgrunnen for denne innsatsen og viljen til å investere betydelige midler i en fremtidig skipstunnel gjennom Stad-halvøya er det faktum at man gjennom tidene har opplevd en mengde forlis på strekningen med tap av skip og menneskeliv.

Disse medlemmer viser til at farvannet utenfor Stad er noen av de mest utsatte kystområder i Norge, både som følge av at det er særlig værutsatt og at bunnforholdene skaper særlige bølgeproblemer.

Disse medlemmer viser til flere utredninger om skipstunnel gjennom det smaleste partiet av Stadlandet, mellom Moldefjorden og Kjødepollen i Sogn og Fjordane, ved grensen til Møre og Romsdal.

Disse medlemmer ser den store samfunnsmessige betydning som en skipstunnel vil ha for å øke sikkerheten for småskipstrafikken, og som viktig for å ha en gjennomgående hurtigbåtforbindelse forbi Stad.

Disse medlemmer ser også en skipstunnel som et viktig bidrag for å styrke næringslivet, og en nødvendig forutsetning for å få til et tilfredsstillende samband mellom sør og nord på Vestlandet.

Disse medlemmer viser til St.meld. nr. 34 (1997-1998) der det ble bedt om å utrede forprosjektet ferdig, og komme tilbake til Stortinget med saken.

Disse medlemmer viser også til overslag fra Kystverket som mener kostnader til bygging av en skipstunnel vil ligge på ca. 300 mill. kroner.

Disse medlemmer mener at videre utredning av forprosjektet har ingen betydning for oppstart av en servicetunnel gjennom Stadlandet, som senere kan erstatte deler av rv 618. Bygging av en slik tunnel vil kunne analysere bergforholdene.

Disse medlemmer viser til det utredningsarbeid som er utført av L/L Stad Skipstunnel, tilbud fremsatt av Veidekke ASA og berørte fylker og kommuners tilbud om "spleiselag".

Disse medlemmer vil bevilge 20 mill. kroner over kap.1064 post 33 farleder, til oppstart av tunnelprosjektet gjennom Stadlandet, på bakgrunn av at saken nå synes utredet og den lange tid som har gått.

Disse medlemmer er enig i at forbedring av farleder og bygging av fiskerihavner er et offentlig ansvar som en del av infrastrukturen for en lønnsom næring som er i vekst.

Disse medlemmer vil imidlertid peke på at midlene som brukes under post 60 i stor grad brukes til serviceanlegg som ikke kan sies å være en del av infrastrukturen. Midlene er foreslått overført til andre budsjettposter. Disse medlemmer velger derfor å se begge bevilgningene til fiskerihavner under ett.

Disse medlemmer foreslår å redusere kap. 1064 post 60 med 17 mill. kroner.

Disse medlemmer vil vise til at Ålesund havn er den viktigste havn i Norge hva gjelder fisk og fiskeprodukter. Disse medlemmer vil be Regjeringen om at det legges til rette for å klassifisere Ålesund havn med nasjonalhavn-status.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti deler mange av de synspunkter som er inntatt vedr. Vadsø havn. Dette medlem ser det imidlertid som uheldig dersom komiteen skal foreta prioriteringer om hvilke havner som skal tildeles midler, uten at komiteen har kunnskap om konkrete forhold i alle fiskerihavner. Dersom komiteen skal foreta prioriteringer, må det innebære at komiteen forholder seg til investeringer i havner generelt. Det krever stor lokalkunnskap, og vil bety at det må åpnes for at alle kommuner kan komme på høring etc. for å presentere sine prosjekt.

Dette medlem har som utgangspunkt at det er fylkenes prioriteringer som skal legges til grunn.

4.3 Kap. 1065 og 4065 Fyrtjenesten

4.3.1 Sammendrag

Kap. 1065 dekker utgifter knyttet til drift, vedlikehold og investeringer i fyr- og merketjenesten. Kapitlet omfatter også isbrytertjenesten. Fiskeridepartementet planlegger å legge fram ei stortingsmelding om fyrtjenesten, og som vil omhandle spørsmålsstillinger knyttet til bemanning, vedlikehold, utleie, forvaltningsansvar og avhendelse av ulike fyr- og merkeinstallasjoner.

På grunn av vedlikeholdssituasjonen i fyrtjenesten vil ekstraordinært vedlikehold bli prioritert framfor investeringer også i 2000. Forslag til bevilgning for 2000 er fordelt på post 01 Driftsutgifter med 182 mill. kroner, en økning med 1,4 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett 1999, og post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold med 15 mill. kroner, som er en nominell videreføring i forhold til vedtatt budsjett 1999.

Kap. 4065 Inntekter post 02 Alminnelig kystgebyr foreslås bevilget med 59,960 mill. kroner. Vedtatt bevilgning 1999 var 59,79 mill. kroner. Alminnelig kystgebyr dekker 30 pst. av utgiftene i fyr- og merketjenesten og hele kostnaden til istjenesten.

4.3.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har i samråd med departementet fordelt de økte midlene på kap. 1065 på følgende måte: 10 mill. kroner disponeres under post 45 og 5 mill. kroner på post 30. Det forutsettes at bevilgningen under post 30 kan overføres og nyttes under post 45.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til disponering av midlene.

Komiteen har merket seg at departementet planlegger å legge fram en stortingsmelding om fyrtjenesten der spørsmål om bemanning, vedlikehold, utleie, forvaltningsansvar og avhendelse av ulike fyr- og merkeinstallasjoner vil bli behandlet.

Komiteen viser til Budsjett-innst. S. nr. 13 (1998-1999) hvor komiteen uttalte:

«Komiteen har merket seg at departementet i gjennomgangen av statusen for fyrtjenester sier:

«Det dårlige vedlikeholdet vil etter hvert også kunne true påliteligheten til fyr, lykter og lanterner. Tilsvarende er deler av merkesystemet langs kysten i sterkt forfall.»

Komiteen ser dette som alvorlig. Komiteen ber derfor om at departementet legger til rette for at det så snart som mulig blir foretatt en gjennomgang av kvaliteten i fyrtjenesten, gjerne ved bruk av eksterne fagmiljø, og at dette blir lagt fram for Stortinget senest i budsjettet for år 2000.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, vil peke på at komiteen ba om at gjennomgangen av status for fyrtjenesten skulle forelegges Stortinget senest i budsjettframlegget for 2000. Flertallet forventer derfor at Stortinget snarest får seg forelagt en slik gjennomgang med en vurdering av tilstand, utbedrings- og utbyggingsbehov og aktuelle kostnader.

Flertallet ber derfor om at Regjeringen i Nasjonal transportplan gir en grundig redegjørelse for behovene når det gjelder fyr og merker, både når det gjelder vedlikehold og nyanlegg.

Flertallet forutsetter at Regjeringen i Nasjonal transportplan fremmer forslag om nødvendige tiltak for å sikre en tilfredsstillende kvalitet på tjenestene langs hele kysten.

Flertallet forutsetter videre at Regjeringen i budsjettframlegget for 2001 fremmer de nødvendige forslag for å nå de måltall som var trukket opp i "havnemeldingen" våren 1997. Flertallet ber om at Regjeringen også vurderer en oppfølging i revidert budsjett for 2000.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har merket seg at den gjennomgang av kvaliteten i fyrtjenesten som Stortinget ba om i Budsjett-innst. S. nr. 13 (1998-1999) er gjennomført.

Disse medlemmer er glad for at vedlikeholdssituasjonen for de flytende merkene synes å være god, men ser med uro på at det fortsatt er et stort udekket vedlikeholdsbehov ved de faste anleggene.

Komiteen viser til departementets tanker om at mannskap på bemanna fyr i større grad skal ta seg av vedlikehold av lykter og merker i rimelig nærhet. Komiteen vil peke på at med de knappe ressurser som er til rådighet, må ikke midlene brukes til å bygge opp nye maskin- og båtparker mens annet utstyr blir tatt ut av bruk.

Komiteen vil gi til kjenne at bemanningen på fyr først og fremst må vedlikeholde fyrets installasjoner.

Komiteen ønsker en nærmere gjennomgang av verneplan for 84 fyrstasjoner og 5 tåkeklokkeanlegg.

Komiteen ser ellers sikkerhetsoppgavene og vedlikehold av igangværende fyr som en prioritert oppgave i budsjettet.

Komiteen har merket seg departementets begrunnelse for å selge Filtvedt fyr til Hurum kommune. Komiteen mener dette er en god løsning for å sikre den delen av vår kystkultur.

4.4 Kap. 1066 og 4066 Lostenesta

4.4.1 Samandrag

Kap. 1066 omfattar lønns- og driftsutgifter i lostenesta og investeringar og vedlikehald av losbåtar og materiell. I 2000 vil Kystverket prioritere ferdigstilling av ein ny losbåt, bygging av ein ny losbåt og opplæring og etterutdanning av personell knytta til lostenesta. Kystverket skal fortsette arbeidet for å finne kostnadseffektive transportopplegg for losar.

Under kap. 1066 vert post 01 Driftsutgifter foreslått løyvd med 320,4 mill. kroner, ei auke på 6,9 mill. kroner eller 2,2 pst. i høve til vedtatt budsjett 1999. Utgifter til losformidlingsfunksjonen ved trafikksentralane skal frå og med 2000 budsjetterast på denne posten.

Kap. 4066 post 01 Losgebyr omfattar losingsgebyr og losberedskapsgebyr og skal dekke alle utgiftene under kap. 1066 Lostenesta. Forslag til løyving for 2000 er 342,85 mill. kroner, ein reduksjon på 0,7 pst. i høve til vedtatt budsjett 1999. Posten skal i 2000 dekke 9,25 mill. kroner meir enn utgiftssida (kap. 1066) som følgje av inndekking av underdekkinga i 1998.

4.4.2 Komiteen sine merknader

Komiteen slutter seg til forslaget til løyving på kap. 1066 og kap. 4066.

Komiteen er kjend med at utgifter til losing er vanskeleg å føreseie nøyaktig.

Komiteen vil be departementet vurdere å opprette eit reguleringsfond for å ha forutsigbare og stabile losgebyr.

Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, har merka seg at for 2000 har Regjeringa prioritert målsetjinga at lostenesta skal ha høg kvalitet og at tryggleiksomsyna for skipstrafikken så vel som dei tilsette skal vektleggjast.

Fleirtalet har óg merka seg at både før og etter at det nye systemet for losplikt, losgebyr og farleibevis vart innført i 1995, har det vore vekst i talet på losingar. Denne veksten er føresett å ha samanheng med veksten i norsk økonomi og veksten i varer frakta på kjøl til og frå Noreg. Som følgje av denne veksten, er det no eit aukande press på loskorpset for å dekke losoppdraga utan nemnande ventetid og utan at det går ut over omsynet til tryggleiken. Fleirtalet viser i denne samanhangen til at i 1999 vart det teke opp 25 losaspirantar og nye aspirantar vil bli tekne opp i 2001. Vidare vil Kystverket prioritere ferdigstilling av ein losbåt og bygging av ein ny losbåt. Leveransane inngår i eit leveringsprogram på to båtar og opsjon på tre båtar i tillegg, eit leveringsprogram som skal vere avslutta i 2002.

Fleirtalet viser elles til St.meld. nr. 47 (1998-1999) Om evaluering av losplikt- og losgebyrsystemet som er til handsaming i Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at los og trafikksentraler må ses i sammenheng, og også vurderes opp mot andre alternativer, og slutter seg derfor til forslaget om en samlet vurdering av sikkerhetstiltakene til sjøs hvor faktisk behov og gevinst ved de ulike tiltakene vurderes spesielt. Bedre merking og kartinformasjon er viktig og en revidering av seilingsforskriftene slik at de er i samsvar med dagens krav.

Disse medlemmer mener på bakgrunn av de senere årenes utvikling innen forskning, teknisk utstyr om bord og nye navigatørkrav, bør det innføres et nytt lossystem som i hovedsak baseres på frivillig bruk på strekninger som er egnet for det. Losplikten bør begrenses til områder som av hensyn til sikkerhet for skip, strandsoner og forsvar bør ha los. Lossystemet er i dag uforholdsmessig kostbart, og det er nødvendig med en betydelig reduksjon i bl.a. loskostnader for å bedre lønnsomheten til sjøtransport, uten at sikkerheten svekkes.

Disse medlemmer mener at losgebyrene må innrettes slik at beredskapsgebyret blir begrenset til behov, og bruk av los ikke overstiger de kostnader som er nødvendig for tjenesten. Losbetalingen må rettes mot kostnader og trafikk i de enkelte områder og differensiert etter beredskap og bruk. Det bør skilles mellom fiskeri og skipsfart, som er to uavhengige og forskjellige næringer.

Disse medlemmer mener at ordningen med farledsbevis må revideres. Det er bl.a. slik at de som har farledsbevis og slipper los, betaler for en lostjeneste som de ikke benytter. Imidlertid aksepteres det også fra rederienes side at de som har farledsbevis også bidrar økonomisk til å forbedre merkingen av norske farvann.

Disse medlemmer mener at lostjenesten er et område som burde konkurranseutsettes, og at Kystverket blir omdannet til AS.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at losgebyrene har steget sterkt de siste årene og påført sjøtransporten økte kostnader. Det svekker denne transportgrenens konkurranseevne. Losgebyrene skal dekke lostjenestenes kostnader. Når en etat har monopol på å tilby tjenester samtidig som kostnadene ved tjenesteproduksjonen belastes brukerne av tjenesten, er det en fare for at fokus på effektivisering blir svekket med den konsekvens at gebyrene stiger sterkt.

Et annet problem har vært mangel på kapasitet innen losvesenet. For å motvirke kapasitetsproblemene har mindre fartøyer fått fritak for losplikt. Problemet med slike unntak er at kostnadene for fartøy som fortsatt har losplikt vil øke betydelig. Det rammer de større skipene som er de viktigste innen varetransport til sjøs og bidrar ytterligere til å svekke sjøtransportens konkurranseevne.

Det er derfor viktig at losetaten blir mer kostnadseffektiv slik at sjøtransportens konkurranseevne blir bedret. Det bør også vurderes om ordningen med farledsbevis kan utvides.

Disse medlemmer vil for øvrig vise til behandlingen av St.meld. nr. 47 (1998-1999).

4.5 Kap. 1067 og 4067 Trafikksentralar

4.5.1 Samandrag

* Det er gjort følgjande endringar i vedtatt budsjett 1999:

- kap. 4067 postane 1 og 2 redusert med hhv. 0675 og 0,575 mill., jf. Innst. S. nr. 236 (1998-1999)

Kap. 1067 dekkjer driftsutgiftene for trafikksentralane i Brevik, på Fedje og i Horten, i tillegg til investeringsutgifter for trafikksentralen på Kvitsøy.

Post 01 Driftsutgifter vert foreslått løyvd med 22,45 mill. kroner. Vedtatt budsjett 1999 var 26,15 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelsar og vedlikehald vert foreslått løyvd med 10,56 mill. kroner. Vedtatt budsjett 1999 var 32 mill. kroner. Reduksjonen i forslaget for 2000 skyldast at Kvitsøy trafikksentral nærmar seg ferdigstilling.

Det vert fremma forslag om å løyve til saman 22,45 mill. kroner på postane for sikkerheitsgebyr i 2000, kap. 4067 postane 01, 02 og 04.

4.5.2 Komiteen sine merknader

Komiteen sluttar seg til forslaget til løyving på kap. 1067 og 4067.

Komiteen viser til at vi i dag har 3 trafikksentralar i drift. Komiteen er òg kjend med at ein ny sentral er under bygging på Kvitsøy.

Komiteen ønskjer ei evaluering av drifta av desse sentralane før ein vurderer om fleire sentraler skal byggast langs kysten.

Komiteen meiner at det på sikt bør utgreiast om trafikksentralane som overvaker skipstrafikken langs kysten kan drive fjernlosing. Med stadig meir avansert teknologi bør det vere mogleg å drive fjernlosing frå desse trafikksentralane.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser ellers til sine merknader under kap. 1066 Lostjenesten.

4.6 Kap. 1070 og 4070 Elektroniske navigasjonshjelpemidler

4.6.1 Sammendrag

* Det er gjort følgjende endringer i vedtatt budsjett 1999:

- kap. 1070 post 70 økt med 0,5 mill. kroner og post 72 redusert med 1,7 mill. kroner, jf. Innst. S. nr. 236 (1998-1999), og post 72 økt med 11,3 mill. kroner, jf. Innst. S. 181 (1998-1999).

Kap. 1070 omfatter driftsutgifter for navigasjonssystemer og investeringsutgifter knyttet til Loran-C-systemet.

Forslag til økning på kap. 1070, en samlet nominell økning på postene på 0,97 mill. kroner, knytter seg i hovedsak til Post 70 Tilskudd til utbygging og drift av Loran-C.

I revidert budsjett 1999 bevilget Stortinget 0,5 mill. kroner for å utrede muligheten for å bygge om stasjonen i Bø i Vesterålen til et permanent kontrollsenter for Loran-C. Fiskeridepartementet har bedt Forsvarets tele- og datatjeneste utrede denne muligheten nærmere.

4.6.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget til bevilgninger under kap. 1070 og kap. 4070.

Komiteen viser til at Norge har 12 korreksjonsmottakere for GPS (Global Positioning System) lokalisert fra Færder fyr og opp til Vardø. Disse er underlagt internasjonal standard (World wide standard) gitt av US Coast Guard.

Komiteen er kjent med at disse ligger under Kystverket og at drift og vedlikehold går under kap. 1065 og 4065 Fyrtjenesten.

Komiteen understreker viktigheten av at de ulike elektroniske navigasjonshjelpemidler fungerer tilfredsstillende.