Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

IV. Merknader til de enkelte kapitler

For så vidt gjelder de kapitler som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til de framlagte budsjettforslag.

Det foreslås bevilget 160,7 mill. kroner for 2000 mot 153,7 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999. Etter behandling av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 1999 159,2 mill. kroner.

For 2000 foreslås det omdisponert midler fra kap. 675 og til kap 700 og kap. 2650.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og alternative budsjettforslag for 2000.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for å redusere det offentliges utgifter, og foreslår at kap. 600 post 1 reduseres med 10 mill. kroner og bevilges med 142 mill. kroner.

Det foreslås bevilget 94,2 mill. kroner for 2000 mot 71,2 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999. Etter behandling av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 1999 83,8 mill. kroner.

For 2000 foreslås det omdisponert midler fra kap. 673 og kap. 676 og til kap. 713.

Komiteen sier seg fornøyd med at alle kvalifiserte søkere til opprettelse av frivillighetssentraler fikk tilskudd i 1998, og at tilskuddet pr. driftsår har en økning fra 205 000 kroner til 210 000 kroner. Komiteen vil påpeke at det fortsatt kan være behov for opprettelse av flere sentraler. Frivillig innsats fra enkeltpersoner, lag og foreninger må få veiledning og støtte slik at dette arbeidet får best mulig resultat.

Komiteen sier seg enig i prioriteringene til satsingsområder og mål når det gjelder Statens eldreråd, men vil spesielt påpeke at utviklingen i eldres leve- og livsvilkår må være overordnet i alle tiltakene og ha som formål å fremme en god omsorgsetikk i alle ledd og tiltak.

Komiteen vil understreke viktigheten av å gjennomføre handlingsplanen for funksjonshemmede og av at Statens råd for funksjonshemmede har en sentral rolle i dette arbeidet. Spesielt er det viktig å påse at funksjonshemmedes rettigheter og brukermedvirkning blir ivaretatt.

Koordinering av landsdekkende tiltak for personer med sjeldne og lite kjente funksjonshemninger er et viktig arbeid, og komiteen er glad for at departementet i denne sammenheng har oppnevnt et rådgivende utvalg med representanter fra brukerorganisasjonene. Komiteen sier seg enig i departementets tilstandsvurdering, og vil spesielt påpeke behovet for informasjon generelt, tiltak og bistand til det ordinære hjelpeapparatet, samt å etablere samarbeid og erfaringsutveksling mellom de ulike kompetanseområdene og mellom disse og hjelpeapparatet/brukerne.

Komiteen viser til det vanskelige arbeidet med sosialtjenestelovens kap. 6A og den viktige oppgaven den rådgivende gruppen som skal følge praktiseringen av denne har, både for dagens praktisering og det arbeidet Stortinget skal foreta etter 3 års funksjonstid av loven. Komiteen mener det vil være svært interessant med en nordisk konferanse om dette saksområdet, slik det blir signalisert i St.prp. nr. 1 (1999-2000).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener koordineringen som skjedde ved opprettelsen av Etat for rådssekretariater, har gitt positive effekter, og støtter også at FRISAM opprettes på permanent basis fra 1. januar 2000 etter det mønster som beskrives i St.prp. nr. 1 (1999-2000) Flertallet vil minne om at komiteen tidligere også har uttalt at opprettelsen av FRISAM ikke må resultere i store administrative kostnader sentralt, men gi drahjelp og service til opprettelse og drift av frivillighetssentralene utover i landet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen avvikle paraplyorganisasjonen FRISAM fra 1. januar 2000.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og alternative budsjettforslag for 2000.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for å redusere det offentliges utgifter, og foreslår at kap. 604 post 1 reduseres med 7 mill. kroner og bevilges med 33,6 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer forslag om at kap. 604 post 1 økes med 5 mill. kroner og bevilges med 45,6 mill. kroner.

Det foreslås i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (1999-2000) bevilget 139,7 mill. kroner for 2000 mot 137,5 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999.

For 2000 foreslås det omdisponert midler til kap. 614.

Komiteen viser til at den nylige offentlige gjennomgang av organiseringen av Rusmiddeldirektoratet har avdekket uheldige forhold i den interne organiseringen av Rusmiddeldirektoratet. Komiteen viser videre til at Sosialministeren i en kommentar til gjennomgangen har uttalt at direktoratet må gjennomgås med tanke på omorganisering og reorganisering for å få på bena en mer effektiv organisering.

Komiteen vil anmode Regjeringen om at denne gjennomgangen blir gjennomført så raskt som mulig slik at en effektivisering og en bedre utnyttelse av ressursene til direktoratet kan skje innen rimelig tid.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er enige i at det foretas en gjennomgang av Rusmiddeldirektoratets rolle og funksjon. Flertallet viser til at en står overfor betydelige utfordringer på det rusmiddelforebyggende området, og mener at eventuelle effektiviseringsgevinster fra en omorganisering må benyttes til forebyggende tiltak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og alternative budsjettforslag for 2000.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Statskonsults gjennomgang av organiseringen ved Rusmiddeldirektoratet, og at det er et betydelig rom for mer effektiv drift av direktoratet. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer at kap. 610 post 1 reduseres med 10 mill. kroner og bevilges med 39,12 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår videre at kap. 610 post 60 reduseres med 5 mill. kroner og bevilges med 29 mill. kroner.

Disse medlemmer ønsker derimot å styrke det frivillige rusmiddelforebyggende arbeidet, og foreslår at kap. 610 post 70 økes med 5 mill. kroner og bevilges med 61,6 mill. kroner.

Komiteen er gjort kjent med WHOs nye alkoholpolitiske handlingsplan for Europa (European Alcohol Action Plan 2000-2005), som ble vedtatt på WHOs regionale konferanse for Europa i Firenze. Hovedmålet for planen er å begrense de individuelle, sosiale og samfunnsmessige skadene som forårsakes av alkoholbruk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at WHO i Europa i høst har vedtatt å videreføre den europeiske alkoholhandlingsplanen i perioden 2000-2005, og at norsk rusmiddelpolitikk vil være et ledd i gjennomføringen av dette. Flertallet har videre merket seg at WHO ikke lenger vil tallfeste noe mål for reduksjon av alkoholforbruket da svært få land nådde målet om en 25 pst. reduksjon.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre har registrert at Regjeringen viderefører målsettinga om å redusere alkoholforbruket med 25 pst. fra 1980 til 2005.

Flertallet vil ikke slutte seg til en slik målsetting da denne synes urealistisk, men vil arbeide for en reduksjon av alkoholforbruket i tråd med WHOs hovedmålsetting.

Komiteen konstaterer at alle nå erkjenner at det ikke vil være mulig å redusere alkoholforbruket med 25 pst. innen år 2000, men peker på at det er ulike syn på hvordan en skal oppnå reduksjon av alkoholforbruket i de nærmeste år. Komiteen viser til Innst. S. nr. 40 (1998-1999) om handlingsplan for redusert bruk av rusmiddel (1998-2000) der det fremgår hvilke virkemidler i alkohol- og narkotikapolitikken for de nærmeste år de forskjellige partiene tilrår.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener det er viktig å arbeide for å

  • – redusere det totale alkoholforbruket

  • – heve debutalderen for bruk av alkohol

  • – punktavhold

  • – overgang til mer alkoholsvake alternativ

Flertallet vil anbefale en økt satsing på forebyggende arbeid for å redusere rekrutteringen til misbrukermiljøet. Det er bare en vellykket forebyggingsstrategi som kan redusere rusmiddelmisbruket samt redusere antallet nye misbrukere.

Flertallet mener det er viktig å styrke det tverretatlige samarbeidet og bidra til et sterkere samarbeid mellom offentlige myndigheter og frivillige organisasjoner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det må satses på holdningsendringer, heving av debutalderen for bruk av alkohol, overgang til mer alkoholsvake alternativer og oppfordring til punktavhold. Disse medlemmer anser en slik strategi for å ha større sjanser til å lykkes og føre til en reduksjon av det totale alkoholforbruket enn gammeldagse formynderholdninger og sterk begrensing av tilgjengeligheten, som først og fremst fører til økt hjemmebrenning og smugling. Disse medlemmer vil anbefale en langt større satsing på forebyggende arbeid i frivillig regi for å redusere rekrutteringen til misbrukermiljøet. Behandling av misbrukere er viktig og nødvendig, men det reduserer ikke rusmiddelmisbruket i nevneverdig grad. Det er det bare en vellykket forebyggingsstrategi som kan gjøre. Disse medlemmer mener det bør foretas en grenseoppgang mellom hva henholdsvis det offentlige og de frivillige organisasjonene kan og bør bidra med. Ved å prioritere langsiktige forebyggende tiltak i frivillig regi, vil vi ha størst mulighet til å lykkes i å involvere ungdom og foreldre i arbeidet for å heve debutalderen for å nyte alkohol og å gjøre flere situasjoner rusfrie.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet støtter Regjeringens mål om å redusere alkoholforbruket med 25 pst. i perioden 2000-2005. Disse medlemmer mener det er nødvendig å sette tydelige og høye mål for å gi et klart signal om viktigheten av å begrense alkoholbruken og redusere skadevirkningene av alkohol i samfunnet.

Komiteen vil holde fast ved Norges restriktive holdning til narkotika og tror ikke en liberalisering av lettere stoffer vil forebygge kriminalitet. For langtkomne narkomane har komiteen støttet at metadonprosjektet gjøres landsomfattende.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg det arbeidet Norsk Narkotikapolitiforening gjør for å forebygge rusmisbruk. Denne foreningen drives i dag på et rent idealistisk grunnlag uten å motta offentlig støtte. Flertallet er kjent med at Norsk Narkotikapolitiforening på grunn av manglende økonomiske ressurser har vanskeligheter med å avholde sine kurs for polititjenestemenn og opprettholde sin utadrettede aktivitet mot skoler og bedrifter.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, anmoder Regjeringen om å bidra til at foreningen kan fortsette sitt arbeid for å forebygge rusmisbruk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti ber Regjeringen gi økonomisk støtte til foreningens arbeid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at lov om sosiale tjenester forutsetter at mennesker skal ha hjelp i oppholdskommunen som også må dekke utgiftene. Dette kan føre til at kommuner ser seg tjent med å la være å bygge opp bo- og hjelpetilbud til vanskeligstilte. Flere rusmisbrukere reiser inn til de største byene som både får et økende misbrukermiljø og betydelige utgifter. For å unngå en slik utvikling og sikre en utbygging av tilbud i alle deler av landet, bør oppholdskommunen ha plikt til å yte hjelp, men bostedskommunen bør dekke utgiftene i inntil to år dersom klienten ikke har meldt flytting.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, ber Regjeringen vurdere om tilskuddsordningen til nyetablering og modernisering av alkoholfrie virksomheter og allaktivitetshus for ungdom bør slås sammen med driftstilskuddet til Norsk senter for rusfri miljøutvikling (NSRM) og fordeles som et rammetilskudd til drift og prosjekter i regi av organisasjonene i NSRM. Disse medlemmer mener en slik ordning vil kunne sikre en fornuftig bruk av tilskuddene til alkoholfrie virksomheter, og forutsetter at utviklingen av allaktivitetshus for ungdom opprettholdes og omfattes av ordningen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at det i forbindelse med gjennomgangen av organiseringen av Rusmiddeldirektoratet og en eventuell reorganisering bør sees på organiseringen av tildeling av midler til rusforebygging/avholdsarbeid. Slik det fungerer i dag, styrer politikere store deler av tildelingen til ulike organisasjoner, og faglige vurderinger fra fagfolk som jobber rusforebyggende, gis lite rom. Tall fra Rusmiddeldirektoratet viser at av 57 mill. kroner er det kun 12 mill. kroner hvor direktoratet bidrar i avgjørelse av bruk. Også når det gjelder disse midlene, er det, ifølge Rusmiddeldirektoratet, til dels klare føringer. Ungdomsforsker Willy Pedersen ved NOVA påpeker i en kronikk i Aftenposten 20. november 1999 at mange av problemene i Rusmiddeldirektoratet synliggjøres fordi avholdsorganisasjonene fortsatt får den største delen av den økonomiske støtten, samtidig som narkotikaproblemet har skutt fart. Pedersen får også støtte for sine synspunkter fra instituttsjef Sturla Nordlund ved Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning (SIFA). Nordlund påpeker at avholdsbevegelsen har gått kraftig tilbake, og at det kan oppfattes som om måten de driver sin virksomhet på, ikke lenger er så aktuell i vårt samfunn.

Dette medlem er opptatt av at midlene som brukes til rusforebygging, benyttes på best mulig måte og tildeles organisasjoner og prosjekter som jobber både i forhold til alkohol- og narkotikaproblematikk. Mer enn halvparten av midlene Rusmiddeldirektoratet hadde til fordeling i 1999, gikk til avholdsorganisasjonene, mens ungdomsorganisasjoner som jobber forebyggende i forhold til narkotikaproblematikk, tildeles mellom 3 og 4 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen evaluere ordningen med tildeling av midler til rusforebyggende arbeid, og vurdere muligheten for at en større del av de årlige bevilgninger kan tildeles ut fra vurderinger fra fagmiljøene.»

Det foreslås i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (1999-2000) bevilget 238,2 mill. kroner for 2000 mot 184,4 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999. Etter behandling av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 1999 194,4 mill. kroner.

For 2000 foreslås det omdisponert midler fra kap. 610.

Komiteen har merket seg at det er foreslått avsatt 28 mill. kroner til oppfølging av Handlingsplan for sosialtjenestens førstelinje.

Komiteen har videre registrert at det vil bli lagt fram en stortingsproposisjon om godkjenning av deltakelse i EUs narkotikaovervåkningssenter i Lisboa (EMCDDA), og at samarbeidet innenfor Norden, Europarådet og FN vil bli videreført. Komiteen slutter seg til dette.

Komiteen er glad for at bevilgningen til kap. 614 post 70 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (1999-2000) er styrket med 3 mill. kroner slik at bl.a. stiftelsene Rus-Nett, Pinsevennenes Evangeliesenter, KRAFT og Frelsesarmeen sikres fortsatt økonomisk grunnlag for å videreføre sitt viktige arbeid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og sitt alternative budsjett for 2000.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at kap. 614 post 63 reduseres med 10 mill. kroner og bevilges med 152,1 mill. kroner. Disse medlemmer vil øke tilskuddet til frivillige organisasjoner og private stiftelser som tilbyr institusjonsbehandling og ulike former for individrettet bistand til rusmiddelmisbrukere i nærmiljøene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti. Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at boligtilbudet som kommunene i dag gir tidligere rusmiddelmisbrukere, må bedres betydelig. Dersom de ikke har bolig, må de midlertidig bo i hospits eller i bolig der det bor andre aktive rusmiddelmisbrukere, og hvor det er lett for den tidligere rusmiddelmisbukeren å havne tilbake i et fornyet misbruk. Hvorvidt det gis etableringstilskudd til start i "nytt liv" avhenger ofte av den enkelte kommune og det enkelte sosialkontor. Tiltaket som nå igangsettes i forhold til vanskeligstilte boligløse, er positivt, og er del av en forutsetning for at tidligere rusmiddelmisbrukere skal kunne ha mulighet til å starte på nytt.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil spesielt påpeke at slike botilbud ikke kun må gis til de som får metadonbehandling. En rekke rusmiddelmisbrukere blir også rusfrie etter opphold i kollektiv/institusjoner, og disse har også behov for bistand til bolig etter endt opplegg. De som har vært på kollektiv, har fått penger fra sosialkontoret under behandling til fritidsutstyr og aktiviteter. Det har ikke vært noen som helst mulighet til å spare penger til depostitum på leilighet.

Dette flertallet vil i tillegg påpeke at aktive rusmiddelmisbrukere i de aller fleste tilfeller ender opp med en økonomisk situasjon med stor gjeld og økonomisk mislighold. I tillegg til privatøkonomisk gjeld har mange også gjeld til sosialkontorer ved lån til depositum på leiligheter de har leid mens de har vært rusmiddelmisbrukere, sosiallån til innbo etc. For å endre situasjonen for tidligere misbrukere må det også settes inn tiltak for å bidra til gjeldsanering/gunstige nedbetalingsavtaler.

Dette flertallet mener Regjeringen må ta initiativ til at det gis økonomiske midler til tiltak som dekker skole, arbeidstiltak, etablering i ny bolig i rusfritt miljø, terapeutisk behandling uten egenandel, hjelp til gjeldssanering/nedbetalingsavtaler og andre nødvendige tiltak for å bedre den helhetlige situasjonen. Dette er også en viktig del av det ettervern som må ivaretas når Regjeringen nå spesielt peker på tiltak i kommunene og ettervern som et av satsningsområdene for år 2000.

Komiteen vil peke på at det er påvist at ecstacybruk fører til alvorlige depresjoner og psykiske problemer. En FN-rapport konkluderer med at politikere verden over ikke gjør nok for å bekjempe ecstacy. Bruk av såkalt partydop som ecstacy og GHB fører også til økt trykk på det psykiatriske hjelpeapparatet. I forbindelse med bekjempelse av bruk av denne type rusmidler må man også styrke det psykiatriske mottaksapparatet slik at det blir i stand til å ivareta behovene som signaliseres fra de psykiatriske ungdomsteamene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener også at tilbudet til rusmiddelmisbrukere fortsatt må være variert.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at de siste par årene har mye av fokus vært rettet mot metadonbehandling, og tunge rusmisbrukere blir stående i kø til metadonprosjekt fremfor å få tilbud om andre avvenningsmåter. All fokus må ikke rettes mot metadon og subutex, men det må sikres en bredde i behandlingstilbudet som er tilpasset den enkelte misbruker.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til Utjamningsmeldinga (St.meld. nr. 50 (1998-1999)) som skal behandles i Stortinget til våren, der departementet har fremmet forslag til nye etterverntiltak og styrking av bolig- og botreningstiltak for rusmiddelmisbrukere, og videre at det blir vurdert å utarbeide en forskrift om kvaliteten i tiltakene for rusmiddelmisbrukere.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer forslag om at kap. 614 post 63 økes med 47,9 mill. kroner, fordelt med 32 mill. kroner til ettervern og 15,9 mill. kroner til tiltak for vanskeligstilte boligløse, og bevilges med 210 mill. kroner.

Det foreslås bevilget 1 022,0 mill. kroner for 2000 mot 980,0 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999. Etter behandling av St.prp. nr. 78 (1998-1999) er bevilgningen for 1999 1 003,0 mill. kroner.

Komiteen viser til Budsjett-innst. S. nr. 11 (1998-1999) der komiteen støtta framlegget om innføring av eitt pensjonsgrunnlag for innsats- og overgrepspersonar, og at dette pensjonsgrunnlaget skal vera høgaste trinn. Denne ordninga tok til å gjelda 1. september i inneveranade år.

Komiteen viser til at det i henhold til oppgaver fra Rikstrygdeverket pr. 8. september 1999 var i alt 6 075 personer som mottar krigspensjon, hvorav 4 345 allerede oppebærer full pensjon. Til sammen 1 730 personer har dermed fått fastsatt en delvis uføregrad mellom 20 og 90 prosent knyttet til hendelser under krigen. Særlig når det gjelder mentale senskader med tilknytning til krigsopplevelser, har det imidlertid vist seg at den medisinske fastsettelsen av graden av funksjonstap er komplisert, og også synes svært avhengig av den enkelte sakkyndiges skjønn. Siden grenseoppgangene her kan være vanskelige, og gruppen av krigspensjonister som ikke er tilstått full pensjon er liten, mener komiteen det er grunnlag for å vurdere om hele gruppen bør innrømmes full pensjon.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem sak for Stortinget med en vurdering og kostnadsoverslag for en eventuell innrømmelse av full pensjon til alle krigspensjonister.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at alle krigspensjonister fra 1. september 1999 får samme grunnlag for beregning av sin pensjon, og disse medlemmer er fornøyd med at Fremskrittspartiets arbeid gjennom mange år for å oppnå dette, omsider har fått gjennomslag. Disse medlemmer er imidlertid opptatt av at ikke alle krigspensjonister oppnår full pensjon, og har vanskelig for å se at f.eks. krigsseilere som seilte ute i mange år under krigen i noen tilfeller oppnår bare 20 pst. krigspensjon, mens andre oppnår 80 pst. eller 100 pst. Disse medlemmer mener at dette i mange tilfeller slår urettferdig ut, og at det er vanskelig å gradere virkningene av krigsopplevelsene. Disse medlemmer vil derfor be Regjeringen legge fram sak for Stortinget med en vurdering og kostnadsoverslag for en eventuell innrømmelse av full pensjon til alle krigspensjonister dette vil berøre. Gjennom slik sak vil det etter disse medlemmers mening bli mulig å endelig yte full rettferdighet til de av våre krigspensjonister som fremdeles er i live.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine generelle merknader og sitt alternative budsjett for 2000.

Det foreslås i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (1999-2000) budsjettert med 40,0 mill. kroner i refusjon fra folketrygden for 2000 mot 712,2 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999. Det foreslås en omlegging til direkte refusjon av sykepenger til statlige arbeidsgivere.

Komiteen merker seg at Regjeringen går inn for at det innføres en ordning med direkte refusjon av sykepenger til statlige virksomheter fra 1. januar 2000, og at Regjeringen fremmer dette som forslag i St. prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (1999-2000). Som følge av omleggingen blir inntektene redusert med 760 mill. kroner, og bevilgningsforslaget for 2000 er dermed foreslått redusert tilsvarende. Komiteen slutter seg til den foreslåtte endringen, idet dette gir større grad av forutsigbarhet for kostnader til sykefravær også for statlige foretak.

Det foreslås bevilget 2 762,2 mill. kroner for 2000 mot 2 132,3 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999. Etter behandling av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 1999 2 129,3 mill. kroner.

For 2000 foreslås det omdisponert midler til kap. 675 og kap. 571 på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil vise til at handlingsplanen for eldreomsorgen innebærer at det i perioden 1998-2001 skal bygges 24 400 nye plasser i sykehjem og omsorgsboliger, og opprettes 12 030 nye årsverk innen pleie- og omsorgstjenesten.

Flertallet vil vise til at kommunene årlig utarbeider oppdaterte handlingsplaner som grunnlag for utbetaling av omsorgstjenestetilskuddet.

Flertallet har merket seg at handlingsplanens første år har gitt resultater som samsvarer med mål og forventninger. Blant annet er bemanningen økt med over 3 000 nye årsverk. Flertallet er glad for at man også i 1999 ser ut til å oppnå resultater som samsvarer med handlingsplanens mål.

Flertallet ser det som meget viktig at handlingsplanen for eldreomsorg følges opp også i 2000. Flertallet har merket seg at Regjeringen legger til grunn at aktivitetskravene knyttet til omsorgstjenestetilskuddet ligger fast også for år 2000, og at det er aktivitetsvekst som utløser tilskuddet.

Komiteen sier seg glad for den oppfølging som foretas i tråd med St.meld. nr. 50 (1996-1997), og for at ordningene med omsorgstilskudd og skjønnstilskudd har funnet en form som er mer konkretisert og forutsigbar. Komiteen ser det som positivt at de fleste kommuner nå har et tjenestetilbud som gir rett til tilskudd for døgntjeneste. Komiteen vil understreke betydningen av at alle kommuner får etablert døgntjenester, og forutsetter at dette blir ordnet i forbindelse med eldresatsingen.

Komiteen mener det er viktig å tildele skjønnstilskudd også for år 2000, etter samme kriterier som for inneværende år, til de kommuner som var i forkant med utbyggingen av sine eldreinstitusjoner. Komiteen ber Regjeringen på nytt vurdere i budsjettforslaget for 2001, hvordan disse kommunene kan ivaretas for å få til en mer forutsigbar løsning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Budsjett-innst. S. nr. 11 (1998-1999) og mener det har vært viktig å tildele skjønnstilskudd til de kommuner som var i forkant med utbygging av sine eldreomsorgsinstitusjoner. Disse medlemmer mener derfor at dette kriteriet må vektlegges i hele handlingsplanperioden på samme måte som i 1999.

Komiteen viser til Dokument nr. 8:69 (1999-2000) og til behandlingen av Innst. S. nr. 37 (1999-2000) der Stortinget enstemmig har vedtatt at omsorgstrengende mennesker som flytter til en kommune, sikres samme adgang til sykehjemsplass eller omsorgsbolig som kommunens øvrige innbyggere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen innføre rett til fritt sykehjemsvalg i alle kommuner.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i dag gis et oppstartingstilskudd på 175 000 kroner pr. omsorgsbolig og 375 000 kroner pr. sykehjemsplass. Det har vist seg at mange kommuner velger å bygge omsorgsboliger fordi driften av disse faller billigere for kommunen.

For å sikre at det også bygges ut tilbud med heldøgns pleie og omsorg, vil disse medlemmer be departementet vurdere å gi et høyere oppstartingstilskudd til omsorgsboliger med tilknyttet personale, på linje med tilskuddet til sykehjem, slik at disse kan gi tilbud om heldøgns pleie og omsorg. Samtidig kan man opprettholde oppstartingstilskuddet på 175 000 kroner til omsorgsboliger som blir betjent av hjemmehjelp/hjemmesykepleie.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en vurdering av å gi et høyere oppstartingstilskudd til omsorgsboliger med tilknyttet personale, på linje med tilskuddet til sykehjem, slik at disse kan gi tilbud om heldøgns pleie og omsorg.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og sitt alternative budsjett for 2000 og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen opprette en ordning med driftstilskudd til sykehjemsplasser på samme måte som staten gir støtte til drift av barnehager.»

«Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til opprettelse av ytterligere 1 000 pleierstillinger i eldreomsorgen i tillegg til den vedtatte opptrappingsplan.»

Komiteen sier seg fornøyd med at det nasjonale geriatriprogrammet som nå avsluttes i 1999, allikevel følges opp ved at departementet foreslår en videreført satsing på 7 mill. kroner til dette formålet. Komiteen mener det også for framtida vil være et stort behov for satsing innenfor dette området. Det er bl.a., som departementet påpeker, særdeles viktig og nødvendig å foreta en faglig opprustning av det medisinske miljøet i sykehjemmene.

Komiteen vil understreke behovet for det arbeidet som gjøres gjennom Senter for Senior Planlegging for å invitere og støtte forsknings- og utviklingsvirksomhet for å stimulere arbeidslivet til et godt arbeidsmiljø og en riktig personalpolitikk for seniorer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og sitt alternative budsjett for 2000.

Det foreslås bevilget 1 210,3 mill. kroner for 2000 mot 1 423,3 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999. Etter behandling av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 1999 1 441,3 mill. kroner.

For 2000 foreslås det omdisponert midler til kap. 604, kap. 675, kap. 571 på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett og kap. 854 på Barne- og familiedepartementets budsjett.

Komiteen viser til at formålet med bevilgningen til oppfølging av ansvarsreformen for mennesker med psykisk utviklingshemming er å skjerme 33 vertskommuner mot visse omfordelingsvirkninger i inntektssy-stemet.

Komiteenhar merket seg at det pr. 1. juli var 27 personer igjen ved avviklingsinstitusjonene, og at det ved årsskiftet er forventet å være 13 personer som ikke har flyttet til et alternativt botilbud.

Komiteen er tilfreds med at oppbyggingen av alternative botilbud er i ferd med å bli sluttført, men vil understreke betydningen av at de som fremdeles er igjen ved de tidligere HVPU-institusjoner, snarlig må få et bo- og omsorgstilbud.

Komiteenvil understreke behovet for å bygge opp et alternativt botilbud for hjemmeboende som ønsker det.

Komiteen vil videre legge vekt på at det blir bygget ut et tilfredsstillende dag- og fritidstilbud for mennesker med psykisk utviklingshemning, og at det blir tilrettelagt gode skole- og arbeidstilbud. Den enkelte psykisk utviklingshemmede må få et best mulig tilrettelagt tilbud og så langt det er mulig inkluderes i samfunnet.

Komiteen viser til at det meste av midlene til tiltak for psykisk utviklingshemmede i 2000 overføres gjennom inntektssystemet til kommunene og fylkeskommunene over Kommunal-og regionaldepartementets budsjett.

Komiteen er tilfreds med at 210 mill. kroner av innsatsmidlene til kommuner med særlig ressurskrevende psykisk utviklingshemmede overføres til Kommunal- og regionaldepartementets budsjett til skjønnsmiddeltilskuddet, til delvis inndekning av det nye finansieringsopplegget i forhold til kommuner med særlig ressurskrevende brukere generelt.

Komiteen vil framholde viktigheten av at det nye systemet for registrering og kontroll av antall psykisk utviklingshemmede til bruk i inntektssystemet blir fulgt nøye og, komiteen støtter Regjeringens forslag om at det settes av 5,2 mill. kroner til eventuelle overgangsproblemer i forbindelse med denne omleggingen.

Komiteen har merket seg at det ikke blir opprettholdt en egen rapportering om status for tilbudet for psykisk utviklingshemmede i 2000, men at den særskilte rapporteringen av antall psykisk utviklingshemmede til bruk i inntektssystemet i kommunene vil bli videreført.

Komiteen har videre merket seg at det er utarbeidet et forskningsprogram om levevilkår for mennesker med psykisk utviklingshemming, og at det tas sikte på dels å følge opp tidligere evalueringer av ansvarsreformen og dels ta opp nye problemstillinger knyttet til gruppens livssituasjon, og videre at tjenestetilbudet vil bli vurdert.

Komiteen mener dette er viktig og er tilfreds med at levevilkår, evaluering av ansvarsreformen og en vurdering av tjenestetilbudet for denne gruppen vil bli gjennomført. Komiteen vil understreke at tilbudet om alternative botilbud ikke bare blir en boreform, men at psykisk utviklingshemmede sikres muligheter for sosialt fellesskap.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om at det fra år 2000 settes i gang et forsøk med å tildele øremerkede tilskudd som rammetilskudd i 20 kommuner, og at vertskommunetilskuddet er et av tilskuddene som omfattes av forsøksordningen i 2 av de 33 vertskommunene.

Komiteen er tilfreds med at vertskommunetilskuddet foreslås videreført, og at det er lagt inn kompensasjon for pris- og lønnsøkning. Komiteen viser til de store utfordringer de 33 vertskommunene står overfor, og ser det som viktig at det skapes en bedre forutsigbarhet for disse kommunenes økonomi. Komiteen mener derfor at det må finnes fram til en ordning som sikrer at vertskommunetilskuddet årlig blir pris- og lønnsjustert så lenge ordningen med slikt tilskudd varer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser til sine generelle merknader og alternative budsjettforslag for 2000 samt til Dokument nr. 8:62 (1998-1999) om en gjennomgang av erfaringene med HVPU-reformen og en vurdering av behovet for tiltak for enkelte grupper av klienter. Disse medlemmer er fornøyd med at Regjeringen har tatt initiativet til en slik gjennomgang, og vil komme tilbake til saken når den blir lagt frem for Stortinget.

Komiteen viser til at formålet med bevilgningen er å stimulere kommunene til å gi yngre funksjonshemmede i alders- og sykehjem som ønsker det, et alternativt tilbud om bolig og tjenester. Målgruppen er personer under 67 år med fysiske funksjonshemninger. Personer under 50 år vil bli prioritert ved tildeling av tilskudd. Komiteen viser videre til at midlene skal benyttes til igangsetting og drift av nye tjenestetilbud.

Komiteen har merket seg at det i 1998 ble fattet kommunale vedtak om utflytting og ytt tilskudd til 43 personer, og at det på permanent basis bor 156 fysisk funksjonshemmede under 50 år i kommunale alders- og sykehjem. Under 67 år er det 706 personer, og 160 av disse ønsker å bo i egen bolig.

Komiteen er ikke tilfreds med at så mange unge funksjonshemmede fremdeles bor i sykehjem. Komiteen mener at Regjeringen sammen med kommunene har et ansvar for at denne gruppen får et bedre tilbud og en bedre omsorg tilpasset den enkeltes behov.

Komiteen vil sterkt understreke nødvendigheten av å finne alternative boformer for disse snarest mulig for å sikre et tilfredsstillende tilbud. Komiteen er også av den oppfatning at det vil kunne frigjøres sterkt tiltrengte sykehjemsplasser.

Komiteen henstiller til Regjeringen om å være en pådriver overfor kommunene for å få en tilfredsstillende bosituasjon for unge fysisk funksjonshemmede som fremdeles bor i sykehjem.

Komiteen har merket seg og er positiv til prosjektet hvor det tilbys utprøving av hjelpemidler og tjenesteopplegg, samt veiledning til hjemmekommunene.

Komiteen støtter Regjeringens forslag om at 1,1 mill. kroner av bevilgningen blir benyttet til treningsleiligheter, og komiteen mener det er nødvendig å bistå kommunene med hjelp i utflyttingsprosessen.

Komiteen støtter videre Regjeringens forslag om å igangsette et prosjekt i samarbeid med rehabiliteringsinstitusjonene.

Komiteen har merket seg at Norges Handikapforbund mener at mange unge funksjonshemmede opplever at de ikke har en reell valgmulighet når det gjelder bolig. De opplever at de presses inn i omsorgsboligkomplekser og bo- og servicesentra sammen med eldre og sterkt pleietrengende pasienter. Dette bidrar til å redusere livskvalitet og gir ingen bedring av deres sosiale situasjon. Komiteen vil derfor understreke viktigheten av at det tilstrebes å gi et botilbud i vanlige bomiljøer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, sier seg tilfreds med at antall nye søknader om tilskudd til utskrivning har økt vesentlig og pr. 22. november 1999 er kommet opp i 71. Flertallet antar at dette skyldes at tilskuddssatsen ble øket til 1 mill. kroner pr. utskrevet person, og at det fra 1999 er satt i gang veiledningstiltak overfor kommunene gjennom fylkesmennene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og sitt alternative budsjettforslag for 2000.

Disse medlemmer fremmer videre følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen utvide tilskuddsordningen til utskriving av unge funksjonshemmede fra institusjoner til 6 år.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til lov og forskrifter om bruk av tvang og makt overfor enkeltpersoner med psykisk utviklingshemning som er vedtatt som en midlertidig lov av 3 års varighet.

Flertallet har merket seg at kommunene påføres ekstra utgifter knyttet til praktiseringen av regelverket, til saksbehandling og utgifter knyttet til at det skal være to tjenesteytere til stede ved bruk av tvang.

Flertallet er enig med Regjeringen i at det ved fordeling av midlene ikke skal gis tilskudd i takt med antall vedtak om bruk av tvang i enkeltsaker , da dette kan innebære et økonomisk incitament for valg av tjenesteløsninger som innebærer bruk av tvang.

Flertallet viser til at departementet antar at antall vedtak om bruk av tvang har sammenheng med antall personer med store atferdsproblemer som igjen har sammenheng med antall voksne psykisk utviklingshemmede i den enkelte kommune. Flertallet støtter Regjeringens forslag om at de øremerkede midlene på samme måte som i 1999, fordeles til kommunene i forhold til antall psykisk utviklingshemmede over 16 år.

Flertallet vil understreke viktigheten av at departementet nøye følger opp gjennomføringen av loven gjennom forskningsprosjekter i regi av Norges forsk-ningsråd og gjennom rapportering fra fylkesmennene.

Flertallet er tilfreds med at en rådgivende gruppe følger opp praktiseringen av loven, og at departementet vil legge fram en odelstingsproposisjon om saken mot slutten av den midlertidige lovens 3-årige virknings-periode.

Flertallet støtter Regjeringens forslag om at det fra og med 2000 settes i gang et forsøk med å tildele øremerkede tilskudd som rammetilskudd i 20 kommuner, og at tilskuddet til begrenset bruk av tvang overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning er ett av tilskuddene som omfattes av forsøksordningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og sitt alternative budsjett for 2000.

Komiteen viser til at det i 1997 ble foretatt en omlegging av refusjonssatsen fra 70 pst. til 100 pst. til kommuner som har etablert kostnadskrevende tiltak for å ivareta omsorgen for og sikring av psykisk utvik-lingshemmede med en sikringsdom.

Komiteen har merket seg at utgiftene til ordningen har økt vesentlig og støtter Regjeringens forslag om at ordningen vil bli revurdert i forbindelse med innføring av nytt særreaksjonssystem.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at en sikringsdom er en rettsavgjørelse som vil ha store økonomiske konsekvenser for den enkelte kommune som berøres, men uten at domsavgjørelsen innebærer en realvurdering av den enkelte kommunes muligheter for å bære kostnadene og disponere de personellmessige ressurser for gjennomføring av sikringen. Dette medlem mener at de kostnader gjennomføringen av sikringen innebærer, i sin helhet skal bæres av staten, og at et oppgjør mellom stat og den enkelte kommune skal ha dette som utgangspunkt. Der enkeltkommuner har vesentlige innvendinger mot at sikring vil kunne gjennomføres på en forsvarlig måte, må det etter dette medlems syn sikres at det tas hensyn til disse innvendinger i forbindelse med effektuering av sikringsdommen.

Komiteen er tilfreds med at det nå er etablert et felles kompetansesenter for døvblindefødte og døvblindblitte fra 1. januar 1999, og at det i 2000 vil bli arbeidet med videreutvikling og koordinering av tjenestetilbudet.

Komiteen har merket seg at Eikholt, som en del av kompetansesystemet, vil være et bo- og kurssenter for døvblinde og et møtested for døvblinde og deres pårørende og dessuten ha et spesielt ansvar for rehabiliteringsopphold.

Komiteen støtter Regjeringens forslag om at Sosial- og helsedepartementet garanterer for evt. inntektsbortfall med inntil 5 mill kroner når plasser ved botilbudet blir stående tomme ved Hjemmet for døve og med 2 mill kroner for Regionsenteret i Nord-Norge.

Komiteen mener det må iverksettes tiltak som gir tolkene for døve, døvblinde og døvblindblitte verdige arbeidsforhold. I Norge er det pr. i dag ca. 4 000 døve, døvblinde og døvblindblitte. Det er i de siste årene opprettet 74 stillinger for døvetolker, og dette er langt under behovet. I Trondheim jobber 38 tolker for å dekke totalbehovet, og kun 7 av dem er ansatt. I Oslo/Akershus jobber ca. 40 tolker, og kun 6 av tolkene er tilsatt ved den statlige tolketjenesten. Statlige myndigheter må nå ta ansvar for denne yrkesgruppen, slik at brukerne og tolkene selv får vilkår de kan leve med.

Komiteen viser også til at døve får dekket tegnspråktolk 60 timer i sin fritid pr. år. Dette skal dekke alle gjøremål - fra tannlegebesøk, henvendelser til offentlige kontorer, avtaler med håndverkere, kurs på fritiden, teater, private selskap eller besøk med hørende/seende, møter etc. Det betyr for eksempel at hvis en døv ønsker å engasjere seg i politikk, og har ca. 5 timer møter i måneden, utgjør dette alene 60 timer. Potten er foreslått økt med 10 timer pr. år, og det tilsvarer 12 minutter pr. uke. Komiteen er kjent med at døvblinde og døvblindblitte har en større tilgang til fri tolketjeneste.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener taket på antall tolketimer bør vurderes opphevet, slik at ikke antall tolketimer skal bestemme denne gruppens aktivitetsnivå og engasjement. Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen vurdere å oppheve tak på tolketimer for døve, døvblinde og døvblindblitte."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti mener taket på antall tolketimer bør oppheves, slik at ikke antall tolketimer skal bestemme denne gruppens aktivitetsnivå og engasjement. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen vurdere nødvendige endringer i folketrygdloven for å oppheve tak på tolketimer for døve, døvblinde og døvblindblitte."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 2600.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til kap. 2600 post 1 Driftsutgifter og styrking av tolketjenesten. Disse medlemmer foreslår at posten økes med 2 mill. utover Regjeringens forslag til opprettelse av flere faste tolkestillinger ved hjelpemiddelsentralene.

Komiteen vil understreke verdien og viktigheten av likemannsarbeidet. Komiteen viser til at tilskuddet til likemannsarbeidet gis etter søknad fra organisasjoner for funksjonshemmede, og at midlene fordeles av samme nemnd som fordeler midlene til funksjonshemmedes organisasjoner.

Komiteen er tilfreds med at det er utarbeidet retningslinjer for tildelingen, og at midlene ikke skal gå til drift av organisasjonene, men til å dekke likemennenes utgifter til virksomheten og til opplæring av likemenn i kommunikasjon, krisehåndtering og hjelp til vurdering av å skille mellom oppgaver likemenn kan gjøre, og hvilke som må henvises til fagpersoner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om at tilskuddsordningen videreføres på samme måte som i 1999 med om lag samme forholdsmessighet når det gjelder tildeling til likemannsarbeid knyttet til yrkesmessig attføring og arbeid med andre formål.

Komiteen viser til at formålet med tilskuddet til funksjonshemmedes organisasjoner er å styrke muligheten for å drive interessepolitisk arbeid og gi service til egne medlemmer.

Komiteen vil peke på at virksomheten er sentral for å sikre brukermedvirkning i utvikling av tiltak og tjenester og for å fremme funksjonshemmedes interesser i samfunnet.

Komiteen viser til at midlene fordeles av fordelingsnemnda for tilskudd til funksjonshemmede. Nemnda er oppnevnt av SHD etter forslag fra organisasjonene og etter retningslinjer fastsatt av departementet. Tildelingen går i hovedsak til landsomfattende organisasjoner av og for funksjonshemmede.

Komiteen har merket seg at 99 organisasjoner mottok tilskudd i 1999 mot 98 i 1998,og at det er også gitt tilskudd til tiltak for funksjonshemmede i regi av ulike frivillige organisasjoner.

Komiteen viser til at det tidligere har vært bare en paraplyorganisasjon, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), men at det nå er stiftet andre paraplyorganisasjoner: Samarbeidsforum for funksjonshemmede og deres organisasjoner (SAFO) og Felles-organisasjonen for små og sjeldne diagnosegrupper (FOSS).

Komiteen ber departementet utrede en ordning med støtte til funksjonshemmedes organisasjoner, og at forslag legges fram i forbindelse med budsjettet for 2001. Herunder må løsningen i den svenske utredningen SOU 1999:89 med at deler av tilskuddet til medlemsorganisasjonene øremerkes til fordel for paraplyorganisasjonene, vurderes. Komiteen forutsetter at for 2000 fordeles tilskudd til paraplyorganisjonen FFO på samme måte som i 1999, og med i alt 6,32 mill. kroner.

Komiteen gir for øvrig sin tilslutning til forslaget om at det bare skal gis tilskudd til nye organisasjoner med mer enn 50 medlemmer, og de øvrige endringene i tilskuddsordningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er tilfreds med at departementet har gjennomgått tilskuddsordningen, vurdert erfaringene med fordelingsopplegget og utarbeidet alternative retnings-linjer for ordningen som fanger opp endringer i organisasjonsstruktur, herunder spørsmålet om finansieringsordningen.

Disse medlemmer mener det er viktig at den enkelte organisasjon vet omtrent hvor mye tilskudd den kan regne med å få fra et år til et annet, og disse medlemmer slutter seg til Regjeringens forslag om at den delen av bevilgningen som gis i tilskudd pr. medlem, blir forhøyet, og at den delen som fordeles etter skjønn, blir redusert.

Disse medlemmer er enig i at nye organisasjoner med færre enn 50 medlemmer ikke skal kunne få tilskudd, da de knapt kan regnes som landsdekkende.

Disse medlemmer viser til at det nå er mer enn én paraplyorganisasjon, og at det reiser spørsmålet om likebehandling mellom paraplyorganisasjonene når det gjelder statstilskudd. Staten bør ikke gjennom tilskuddsordninger ha avgjørende innflytelse på hvilke paraplyorganisasjoner en skal ha. Organisasjonene må selv ha kontroll med virksomheten.

Disse medlemmer viser til at FFO i dag organiserer 56 organisasjoner med til sammen over 250 000 medlemmer, og at ytterligere fem organisasjoner ønsker tilslutning. Disse medlemmer mener det vil være uheldig for funksjonshemmedes situasjon dersom FFOs stilling nå svekkes. Generelt er disse medlemmer ikke tilhengere av paraplyorganisasjoner, men på bakgrunn av den innarbeidede praksis og det system som i dag fungerer svært godt for de organisasjonene som er involvert, vil disse medlemmer ikke tilrå en reduksjon av overføringene til FFO.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til tidligere merknad i Budsjett-innst. S. nr.11 (1997-1998) der komiteen ba om at retningslinjene for fordeling av midler under tilskuddsordningen til funksjonshemmedes organisasjoner blir redegjort for i statsbudsjettet for 1999. I den forbindelse har dette medlem merket seg Regjeringens forslag om å avvikle ordningen med direkte tilskudd til FFO over en periode på tre år.

Dette medlem ser at en avvikling av hele tilskuddet til FFO vil kunne få svært negative og til dels utilsiktede konsekvenser, selv om dette medlem ser at forslaget har prinsipielle argumenter i seg som taler for en slik endring.

Dette medlem viser til at FFO spiller en viktig rolle på lokalt plan ved å samle de lokale medlemsorganisasjoner til felles innsats for funksjonshemmede, og som felles talerør til kommunale og fylkeskommunale myndigheter.

I vurderingen av tilskuddsordningen til FFO legger dette medlem avgjørende vekt på de små organisasjonenes muligheter til å delta i interessepolitisk arbeid. Dette er organisasjoner som har få ressurser og i hovedsak ikke noe sekretariat.

Dette medlem er klar over den økonomiske situasjonen mange av disse er i, og at en høyere medlemsavgift i FFO neppe gjør det aktuelt å delta i paraplysamarbeid, selv om tilskuddet skulle øke noe. I en situasjon der organisasjonen må prioritere mellom finansiering av egne oppgaver, medlemsaktiviteter og medlemsskap i en paraply, frykter dette medlem at mange vil velge bort det interessepolitiske arbeidet innenfor et paraplysamarbeid ut fra rene økonomiske årsaker. En slik konsekvens vil etter dette medlems oppfatning være uheldig, og det vises i denne forbindelse til den nye svenske utredningen SOU 1999:89, som konkluderer med viktigheten av at staten oppmuntrer til et samarbeid mellom funksjonshemmedes organisasjoner. At funksjonshemmedes organisasjoner ikke deltar i samarbeid grunnet ene og alene endringer i den statlige finansieringsordningen, er etter dette medlems mening verken tilsiktet eller en ønsket situasjon.

Slik situasjonen er i dag, henvender både sentrale og lokale myndigheter seg til FFO ved oppnevning av utvalg, kontaktmøter, referansegrupper og høringer. Et samarbeidsorgan som koordinerer og samordner brukersynspunkter, er etter dette medlems mening viktig i en tid der man tilsteber økt brukermedvirkning på en rekke områder.

Dette medlem har merket seg at FFO selv hevder at endringen trolig vil føre til en nedleggelse av paraplyorganisasjonen, noe som vil medføre at mange av de 56 organisasjonene som i dag er tilsluttet FFO, i større grad selv vil måtte be om egne brukerrepresentanter, egne møter og høringer med myndigheter. Dette vil spesielt gjelde de store og mellomstore organisasjonene. En slik utvikling vil etter dette medlems mening utvilsomt stille myndighetene overfor store utfordringer både når det gjelder organisasjonenes krav om oppnevninger og direkte kontakt med myndighetene. Dette medlem er også oppmerksom på det demokratiske aspektet ved en slik endring av tilskuddsordningen ved at de små organisasjonene, som verken har menneskelige eller økonomiske ressurser til å delta i påvirknings- og beslutningsprosessen på egen hånd, vil kunne miste et viktig talerør gjennom FFO.

På denne bakgrunn vil dette medlem videreføre dagens ordning med direkte tilskudd til FFO.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen opprettholde eget statstilskudd til Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon for 2000.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser til at Norsk Forbund for Svaksynte (NFFS) to ganger har fått avslag på sin søknad om å bli tilskuddsberettiget organisasjon etter dette kapittel. Disse medlemmer mener det er uheldig at en organisasjon som opptrer på vegne av en så omfattende gruppe funksjonshemmede, ikke er funnet verdig til å motta tilskudd på linje med andre organisasjoner for funksjonshemmede. Disse medlemmer ber derfor om at NFFS på nytt blir vurdert som støtteberettiget.

Det foreslås bevilget 91,1 mill. kroner for 2000 mot 86,9 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999.

For 2000 foreslås det omdisponert midler til kap. 675.

Komiteen vil understreke at planlegging og brukermedvirkning, funksjonshemmedes rettigheter, et tilgjengelig samfunn og yrkesaktivitet for funksjonshemmede, er grunnleggende i arbeidet for å tilrettelegge for en bedre hverdag for funksjonshemmede.

Komiteen er tilfreds med at Regjeringen i 1999 har iverksatt eller gjennomført en rekke tiltak på innsatsområdene tilgjengelighet og funksjonshemmedes rettigheter, og at det for 2000 vil bli lagt vekt på å få etablert de resterende tiltak og oppsummere erfaringer fra pågående prosjekter som Nordnorsk IT-enhet, Deltasenteret og prosjekt med treningsleiligheter utenfor institusjon.

Komiteen finner oppstillingen over de ulike tiltak informativ og mener det er et langt steg i riktig retning med hensyn til å strukturere arbeidet med handlingsplanen.

Komiteen har forståelse for at det kan være vanskelig å skille ut enkelte tiltak under det enkelte departement og angi eksakt hvilke ressurser som medgår til tiltaket. Komiteen er tilfreds med at Regjeringen følger opp med tiltak for å bedre funksjonshemmedes muligheter for deltagelse og likestilling og tiltak for å fremskaffe kvalifisert personell som kan sikre videreutviklingen av Petø-metodikk.

Komiteen har merket seg at det er utviklet en modell for samarbeid mellom kommunenes helse-, sosial og oppvekstetater og enkelte gårdsbruk. Tiltaket innebærer sysselsetting, omsorg og meningsfylt sosialt fellesskap for personer med hjelpebehov som faller utenfor det ordinære tilbudet fra det offentlige. Komiteen er enig i at dette kan være et tilbud som kan gi grunnlag for tverrsektoriell satsning og samarbeid i den enkelte kommune, og komiteen ber Regjeringen komme tilbake med en evaluering av prosjektet når det foreligger konkrete erfaringer fra gjennomføringen av prosjektet.

Komiteen viser til sine merknader i Innst. S. nr. 178 (1998-1999) og ber Regjeringen i løpet av 2000 vurdere å igangsette en modell for utprøving av en landsdekkende kompetanseenhet med regionale konsulenter for døvblitte og pårørende. Komiteen ber om å bli holdt orientert om utviklingen i saken.

Komiteen er tilfreds med de positive tilbakemeldingene fra brukere, assistenter og kommuner om erfaringene med ordningen med personlige assistenter. Brukerne har uttrykt tilfredshet med at ordningen har medført bedre forutsigbarhet, mindre avhengighet av pårørende, større fleksibilitet og mulighet til å leve et selvstendig liv.

Komiteen har merket seg at tilskuddet for 1999 ble fordelt på 504 brukere i 228 kommuner i alle fylker, og at det av disse var 229 nye brukere. Interessen for ordningen er klart økende.

Komiteen har merket seg at Regjeringen foreslår en bevilgning som vil gi rom for 200 nye brukere neste år.

Komiteen viser til Innst. O. nr. 22 (1999-2000) der komiteen går inn for en endring i sosialtjenesteloven som innebærer at kommunene får en plikt til å etablere ordningen med brukerstyrt personlig assistanse på lik linje med andre sosiale tjenester.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser til at mange av årets søkere har fått avslag om personlig assistent. I tillegg er ordningen heller ikke godt nok kjent, og en lovfestet plikt for kommunene til å etablere ordningen vil føre til langt flere søkere.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår derfor at kap. 674 post 60 økes med ytterligere 5 mill. kroner og bevilges med 50 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og sitt alternative budsjettforslag for 2000.

Det foreslås bevilget 61,0 mill. kroner for 2000 mot 46,0 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999.

For 2000 foreslås det omdisponert midler fra kap. 670, kap. 673 og kap. 674 til kap. 600.

Komiteen har merket seg at forskningsprogrammet om tatere er sluttført. Komiteen regner med at Stortinget må få en mulighet til å behandle rapportens innhold.

Komiteen er tilfreds med at et sentralt satsingsområde i 2000 er gjennomføring av en nasjonal informasjonskampanje med formål å fokusere på funksjonshemmedes behov og situasjon i samfunnet.

Komiteen viser til at det er igangsatt et arbeid for å evaluere psykisk utviklingshemmedes levekår, og at det er igangsatt et forskningsarbeid når det gjelder aldring og funksjonshemmede.

Komiteen er tilfreds med at det også er igangsatt et forskningsprosjekt for evaluering av praktiseringen vedr. sosialtjenestelovens kap. 6 A om begrenset bruk av tvang og makt.

Komiteen går ut fra at resultatene av disse sakene blir forelagt Stortinget på en tjenlig måte.

Det foreslås bevilget 220,1 mill. kroner for 2000 mot 203,4 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999. Etter behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 1999 206,1 mill. kroner.

For 2000 foreslås det omdisponert midler fra kap. 600 og kap. 719.

Komiteen vil understreke den betydning Statens helsetilsyn og fylkeslegene har i arbeidet med å sikre at de nasjonale helsepolitiske mål følges opp på de forskjellige nivå gjennom tilsyn, rådgivning og ulike delegerte forvaltningsoppgaver.

Komiteen har med bekymring merket seg at fylkeslegenes tilsyn med omsorg og helsetjeneste for eldre har avdekket alvorlig svikt i deler av tjenesten i⅓av tilsynssakene. Dette må bety at det må arbeides videre med sikte på å etablere tydelige sanksjonsmidler.

Komiteen finner det totalt uakseptabelt at det etter tilsyn er avdekket brudd på forvaltningsloven i saker om tildeling av helsetjenester i 75 pst. av kontrollene. Komiteen mener at nå må dette tas på alvor, og de ansvarlige må følge norsk lov. Komiteen minner om at det nå er ca. 30 år siden forvaltningsloven trådte i kraft.

Komiteen er ikke tilfreds med at det ennå avdekkes svært mangelfulle rutiner ved håndteringen av ventetidsgarantiens forskrifter i hele 16 fylker, bl.a. knyttet til forskriftens prioriteringskriterier, brudd på opplysningsplikten om å tilby pasientene behandling ved annet sykehus m.m. Hvis ikke disse forhold bringes i orden etter så mange år med ventetidsgarantien, så står nå sykehuseierne i fare for å bringe hele ordningen i miskreditt.

Komiteen mener at tilsynet med gjennomføringen av opptrappingsplanen for psykisk helse må intensiveres. Det meldes stadig om forhold der pasientene skrives ut av institusjoner uten at det er etablert forsvarlige tilbud lokalt.

Komiteen vil understreke det ansvar tilsynet har for å se til at primær- og annenlinjetjenesten samhandler tett, og minner videre om at et samlet Storting har sagt at institusjonsplasser ikke skal bygges ned før tilbud er etablert i kommunene. Dette må nå følges opp.

Komiteen er fornøyd med at skolehelsetjenesten og internkontrollen i sykehus er utpekt som to felles tilsynsområder i 2000. Det kan synes som skolehelsetjenesten er meget mangelfull og ikke oppfyller de minimumskrav som må kunne stilles til denne tjenesten.

Komiteen har merker seg at "Handlingsplanen mot selvmord" avsluttes i 1999. Så langt komiteen er kjent med utviklingen av selvmord, synes det å være et åpenbart behov for å fortsette dette arbeidet, og komiteen forventer derfor at det fortsatt legges opp til et strukturert arbeid på dette feltet.

Komiteen er kjent med at "Handlingsplanen mot HIV/AIDS-epidemien" avsluttes i år 2000. Komiteen mener at den senere tids utvikling betinger at en viderefører både det forebyggende arbeidet og det medisinske arbeidet med uforminsket styrke.

Komiteen har merket seg at Helsetilsynet vil videreføre satsingen på å styrke tilbudet til mennesker med spiseforstyrrelser. Komiteen ber om at det på egnet måte blir gitt en samlet framstilling av strategier og tiltak på dette området.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for å redusere offentlige utgifter samt å prioritere pasientbehandling og forskning og foreslår derfor at kap. 700 post 1 reduseres med 30 mill. kroner og bevilges med 189,58 mill. kroner.

Det foreslås bevilget 139,4 mill. kroner for 2000 mot 97,7 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999. Etter behandling av St.prp. nr. 44 (1997-98) og Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 1999 91,0 mill. kroner.

For 2000 foreslås det omdisponert midler fra kap. 743 og til kap. 739.

Komiteen er tilfreds med at en rekke forsknings- og forsøksprosjekter igangsettes eller videreføres, noe som er grunnleggende viktig for å sikre utvikling og kvalitet i helsetjenestene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at det er avsatt midler til iverksetting av fastlegereformen fra januar 2001, og er tilfreds med det.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til behovet for å prioritere pasientrettede tiltak og klinisk forskning. Disse medlemmer har merket seg at kapitlet er foreslått å få en kraftig økning. Dessuten vil disse medlemmer utsette innføringen av fastlegeordningen fordi det anses som uforsvarlig å innføre en ordning som forutsetter ca. 650 nye legeårsverk til kommunene samtidig som det var 325 ledige legestillinger pr. 1. november 1999 ifølge Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen utsette den vedtatte fastlegeordningen til kommunene har fått en forsvarlig allmennlegedekning.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og sitt alternative budsjettforslag for 2000.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at kap. 701 post 21 reduseres med 16 mill. kroner og bevilges med 98,4 mill. kroner.

Komiteen har merket seg at utviklingen av tannhelsetjenesten har fått bred omtale i budsjettforslaget. Komiteen mener det er svært nødvendig å intensivere tiltakene for å rekruttere personell til den offentlige tannhelsetjenesten bl.a. gjennom økt grunnutdanning, bedre spesialistutdanning og målrettet utdanning mot den offentlige tannhelsetjenesten. Komiteen ber Regjeringen vurdere å gi retningslinjer om at den kliniske praksis i tannlegeutdanningen også blir lagt til den offentlige tannhelsetjenesten i distriktene. Komiteen har merket seg at departementet i forbindelse med utredningen om eventuell tannlegeutdanning i Tromsø har varslet at saken vil bli forelagt Stortinget. Stor mangel på tannleger i store deler av distriktsnorge tilsier at utdanningskapasiteten må økes snarest.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at utviklingen av den offentlige tannhelsetjenesten er foruroligende, og at det er klare paralleller til de rekrutteringsvansker man har sett knyttet til kommunehelsetjenesten. Det er etter disse medlemmers syn nødvendig å se på en rekke virkemidler knyttet til den offentlige tannhelsetjenesten. Etter disse medlemmers syn bør alternative modeller til dagens offentlige tannhelsetjeneste utredes. Disse medlemmer ser særlig for seg muligheten for kombinasjonsstillinger mellom offentlig og privat praksis der den offentlige tannhelsetjenesten ivaretas gjennom deltidsstillinger på timebasis på linje med den modellen det er lagt opp til for allmennpraktiserende leger innen kommunehelsetjenesten som mottar driftstilskudd. Tilbudsforskjellene er nå blitt så store at det etter disse medlemmers syn bør utarbeides en egen stortingsmelding knyttet til tannhelsetjenesten, og der ulike modeller som kan tenkes å virke rekrutterende og geografisk fordelende, utredes.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen utrede virkemidler for rekruttering og stabilisering innen den offentlige tannhelsetjenesten, og forelegge saken for Stortinget som egen sak.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at de offentlige tannlegene i dag har fast lønn. Disse medlemmer mener at en ordning med innsatsbasert avlønning i den offentlige tannhelsetjenesten kan bidra til å øke produktiviteten i den offentlige tannhelsetjenesten. Disse medlemmer vil oppfordre fylkeskommunene til å gjennomføre slike tiltak, som lovverket i dag åpner for.

Komiteen har merket seg at departementet har startet forberedelsen til en bred evaluering av referanseprissystemet på legemidler. Komiteen vil understreke betydningen av et slikt arbeid da erfaringen så langt kan tyde på at en ikke har nådd de mål som ble satt for økonomisk gevinst.

Komiteen viser til den vedtatte prøveordning for kiropraktorer og fysioterapeuter med videreutdanning i manuell terapi som også er omtalt under kap. 2750 i folketrygdbudsjettet. Komiteen antar at det trengs midler til planlegging og gjennomføring av prosjektet utover midlene til ren pasientbehandling, slik det trolig er lagt opp til i kap. 2750 i folketrygdbudsjettet. Komiteen forutsetter at dette arbeidet kommer i gang i 2000.

Komiteen har merket seg at kiropraktorene er med som part i arbeidet med det nasjonale ryggnettverket.

Det foreslås bevilget 5,7 mill. kroner for 2000 mot 5,4 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999.

Komiteen viser til at Bioteknologinemnda er et frittstående rådgivende organ, som har til oppgave å drøfte etiske og samfunnsmessige spørsmål innen bio- og genteknologi.

Komiteen er enig at Bioteknologinemnda prioriterer å arbeide med informasjon og debattskapende virksomhet.

Komiteen understreker at Nemnd for bioteknologi er et høringsorgan oppnevnt av Regjeringen. Komiteener opptatt av sikkerheten når vi slipper ut i naturen organismer som ikke hører naturlig hjemme i økosystemet.

Komiteen mener bruken av bioteknologi må være basert på de beste vitenskapelige vurderinger og risikoanalyser. Komiteen legger til grunn at Bioteknologinemnda ivaretar etiske hensyn basert på disse forhold.

Komiteen vil vise til at Stortinget vil få seg forelagt en bred evaluering av erfaringene med bioteknologiloven i vårsesjonen 2000.

Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Høgre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, meiner at med den raske utviklinga det er innan bio- og genteknologien og med dei etiske og samfunnsmessige implikasjonane utviklinga innan desse områda har, er det viktig at det vert ført ein brei debatt med mange deltakarar om tema innan bio- og genteknologien. For å bringa denne debatten ut frå innvidde kretsar er det avgjerande at flest mogleg vert sette i stand til å delta.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, vil understreke at avståelse fra bruk av genteknologi også kan reise etiske dilemma. For eksempel kan en ved hjelp av genteknologi utvikle nye metoder for diagnostisering av sykdommer og produksjon av livsviktige legemidler samt vaksiner som kan få stor betydning for folkehelsa.

Dette flertallet vil peke på at kartlegging av menneskets arveanlegg vil åpne for at ulike genetiske tester blir kommersielt tilgjengelig. Testene kan være nyttige både ved forebygging og tidlig diagnostisering av sykdom. Dette flertallet vil vise til de etiske sidene ved genetiske tester og kartlegginger av menneskets arveanlegg. Slik testing må skje i forståelse med den eller dem det gjelder, og behandles på en slik måte at det ikke kan føre til skade eller diskriminering av dem det gjelder for.

Dette flertalletvil også peke på de store mulighetene som bioteknologi kan gi for økt matvareproduksjonen i fattige deler av verden, samt mulighetene som kan åpne seg for en mer økologisk jordbruksdrift. Dette flertallet vil peke på at landbruket og næringsmiddelindustrien over store deler av verden nå tar i bruk genmodifiserte jordbruksvekster.

Dette flertallet finner det naturlig at Norge tar del i den internasjonale utvikling innenfor bioteknologi. Dette flertallet regner med at norske myndigheter arbeider aktivt i samarbeid med de øvrige nordiske land når internasjonale forhandlinger føres og direktiv utarbeides.

Dette flertallet vil vise til myndighetenes betydelige informasjonsoppgaver bygd på faktiske forhold og internasjonal utvikling. Internasjonale undersøkelser tyder på at Norge er blant de land hvor det er minst kunnskap om bioteknologi og størst skepsis. Dette flertallet mener derfor det er viktig at Bioteknologinemnda fremmer nyansert og vitenskapelig informasjon og også stimulerer norske forskningsmiljøer på dette området.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at utviklingen når det gjelder genmat, går raskt. På det internasjonale markedet kommer det stadig nye produkter som inneholder genmanipulert mat, selv om ingen genmanipulerte matvarer ennå er godkjent for salg i Norge. Svært få forbrukere er forberedt på de nye produktene som kommer. Det er mye vi ikke vet om hvilke konsekvenser genmaten vil få for mennesker og miljø. Behovet for utvikling av metoder for risikovurderinger og nye analyser er stort. Enkelte undersøkelser viser at genmanipulerte planter kan påvirke naturen på måter som verken produsentene, myndighetene, faginstitutter eller forbrukere kan forutsi med dagens kunnskapsnivå. I takt med ny viten har skepsisen til genmanipulerte matvarer vært økende i ulike europeiske land. Som en konsekvens av økende bevissthet blant forbrukerne har det ikke vært godkjent nye genmanipulerte produkter innenfor EU-området siden mai 1998.

Disse medlemmer har registrert stor skepsis, blant folk både i Norge og EU, overfor genmodifisert mat. Disse medlemmer mener skepsisen er saklig, og har forståelse for at folk ikke vil spise noe man ikke vet hva er. Det er feil å avvise folks skepsis som usaklig, før man har sikre vitenskapelige bevis for at den er det. Det kan ligge implikasjoner latent i genmodifisert mat som kan få store konsekvenser for folks helse. Disse medlemmer er glade for at Regjeringen tar denne problematikken alvorlig, og viser til at Sosial- og helsedepartementet har gitt forskrifter til genteknologiloven om forvaltning av genmodifiserte organismer, og videre at Regjeringen i høst opprettet et utvalg som skal vurdere problemer knyttet til implementering av genmodifisert mat. I denne forbindelse mener disse medlemmer at Regjeringen bør vurdere, innenfor rammene av de folkerettslige forpliktelsene Norge har, å ikke gi godkjenning til omsetning av genmodifisert mat på det norske markedet, inntil man vet mer om hvilke implikasjoner genmodifisert mat har på mennesket.

Disse medlemmer vil påpeke at EU nå i praksis har et midlertidig forbud, og det finnes ingen grunn til at Norge her skal legge seg på en mer liberal praksis.

Det foreslås bevilget 66,7 mill. kroner for 2000 mot 66,6 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999.

Komiteen har merket seg at det er betydelige helsemessige problemer blant innsatte i norske fengsler. Komiteen mener det er alvorlig at både psykiske og somatiske lidelser og alkohol- og stoffmisbruk er langt mer utbredt blant innsatte enn i befolkningen for øvrig.

Komiteen merker seg igjen at det fortsatt i snitt er fra fem til åtte innsatte med alvorlig psykose som oppfyller kravene i lov om psykisk helsevern for tvangsinnleggelse. Komiteen vil bemerke at selv om ventetiden for behandling av psykotiske innsatte er forkortet, er det ikke etter komiteens mening tilfredsstillende at en fortsatt skal ha mennesker med alvorlig psykisk lidelse sittende i fengsel, heller ikke for kort tid.

Komiteen vil påpeke at det blir gitt øremerkede tilskudd til kommuner og fylkeskommuner for å sikre at de kommuner som har fengselsanstalter, skal makte å gi like bra helsetilbud til innsatte som til resten av befolkningen.

Komiteen har merket seg at resultatrapporteringen som er basert på rapportering fra 35 av 44 fengsler, viser at psykiske lidelser og rusmisbruk er det dominerende helseproblemet i de fleste fengslene.

Komiteen mener at det ved utbyggingen av tjenestetilbudet som skal skje gjennom opptrappingsplan for psykiatrien, også blir et vesentlig styrket behandlingstilbud for innsatte med psykiske lidelser. Komiteen vil påpeke at dette tilbudet må konkretiseres, og samspillet mellom helsetjenesten for innsatte og psykiatriske institusjoner må bedres slik at en rask tilgang til behandling sikres. Komiteen ber om at resultatene rapporteres.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til flertallets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 11 (1998-1999) hvor følgende var anført:

«Flertallet har merket seg at departementet i budsjettproposisjonen ikke har kommentert den nye situasjonen som vil oppstå hvor mennesker med psykiatriske problemer kan dømmes til behandling istedenfor ordinært fengsel. Flertallet hadde gjerne sett en utredning fra departementet hvordan fengselsvesenet skal ivareta disse menneskers soningsforhold, og er engstelig for at mangel på behandlingsplasser kan medføre fortsatt bruk av fengsel som soningssted for innsatte som er dømt til behandling.»

Flertallet bemerker i denne sammenheng at det heller ikke i St.prp. nr. 1 (1999-2000) er sagt noen ting om det spørsmål som komiteen reiste i Budsjett-innst. S. nr. 11 (1998-1999) vedrørende ivaretakelse av mennesker som dømmes til behandling istedenfor fengselsstraff.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti er gjennom media gjort kjent med at smittsomme sykdommer, eksempelvis hepatitt, får større og større utbredelse i norske fengsler, og at dette oppleves som en risikofaktor for fengselsbetjeningen. Disse medlemmer vil be om at departementet vier dette problemet oppmerksomhet og finner løsninger som minimaliserer faren for smitteoverføring fra innsatte til de fengselsansatte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, vil understreke at de som dømmes til behandling i stedet for soning, skal få tilbud fra psykiatrien og ikke fra fengselsvesenet.

Flertallet vil peke på at i opptrappingsplanen for psykisk helse er det lagt inn investerings- og driftsmidler til 20 nye behandlingsplasser i psykiatriske sykehus/sykehusavdelinger pr. år, til sammen 160 plasser. Flertallet vil videre peke på at det i 1998 og 1999 ble bevilget midler til oppbygging av kompetansesentre for sikkerhets-, retts- og fengselspsykiatri.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti har ellers fått kjennskap til at eksempelvis Oslo kretsfengsel tidvis har hatt flere somatisk pleietrengende pasienter innsatt. Disse medlemmer vil karakterisere det som svært uheldig at omsorgs- og pleietrengende mennesker for kortere eller lengre tid plasseres i vanlige fengsel. Disse medlemmer vil derfor henstille til departementet om å finne løsninger slik at en slipper å ha pleietrengende plassert i vanlige norske fengsler.

Det foreslås bevilget 127,4 mill. kroner for 2000 mot 123,1 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999. Etter behandling av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 1999 122,1 mill. kroner.

For 2000 foreslås det omdisponert midler til kap. 739.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke at for å kunne lykkes med å gjennomføre fastlegeordningen trengs spesielle rekrutterings- og stabiliseringstiltak av leger til primærkommunene i distriktene. Flertallet ser det som viktig å videreføre de tiltak som er iverksatt. Flertallet er positiv til at tiltakene utvides til også å gjelde andre områder som har rekrutteringsproblemer, blant annet utkantkommuner i alle deler av landet.

Komiteen støtter forslaget om at det iverksettes en forsøksordning med nedskrivning av studielån i utsatte distriktskommuner utover de ordninger som eksisterer i dag. Komiteen har merket seg at som et tiltak for å få leger og tannleger til å bli værende en fem års periode i distriktene, vil nedskrivningsbeløpet det siste året være betydelig større enn de fire foregående årene.

Komiteen ser det som viktig at rekrutteringen av tannleger og sykepleiere fra EØS-land videreføres og utvides i forståelse med avgiverlandet. Komiteen mener det haster med å forenkle godkjenningsordningen for søkere med utenlandsk medisinsk utdannelse.

Komiteen vil vise til at det i de siste årene har vært vanskelig å skaffe tilstrekkelig antall turnusplasser i sykehus for jordmorkandidater, fysioterapikandidater og medisinere. Komiteen vil peke på at turnustjenesten er meget viktig, da det er gjennom denne at studentene lærer praktiske ferdigheter. For å unngå at turnustjenesten blir en flaskehals, mener komiteen at tilskuddet til turnustjeneste må videreføres.

Komiteen har merket seg at Handlingsplanen for helsepersonell følges opp både når det gjelder videregående skole og høgskoleutdannet personell. Komiteen ser det som positivt at det satses videre på desentralisert sykepleieutdanning tilrettelagt for hjelpe-pleiere og omsorgsarbeidere. Komiteen vil peke på at dette bidrar til kvalifisert og stabil arbeidskraft ute i distriktene.

Komiteen ser det som positivt at kapasiteten på stråleterapiutdanningen har økt. Komiteen vil vise til at dette er en viktig del av oppfølgingen av kreftplanen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til Handlingsplan for helse- og sosialpersonell 1998-2001, og forutsetter at rekruttering av sykepleiere og hjelpepleiere vektlegges i rulleringen av denne planen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at Stortinget har vedtatt ambisiøse og store helsereformer som krever tilgang på flere tusen nye sykepleierårsverk. I eldreomsorgen er det beregnet et behov for ca. 12 000 årsverk totalt frem til 2001. Psykiatriplanen krever ca. 9 300 årsverk frem til 2006, og kapasitetsøkningen i sykehusene skal være 2 pst. Flere tusen av disse årsverkene skal innehas av sykepleiere. Ved utgangen av 2. kvartal 1999 var det registrert ca. 3 700 ledige sykepleierstillinger i Norge.

Disse medlemmer vil påpeke at det tidligere er slått fast av Regjeringen at det finnes en arbeidskraftreserve på minimum 10 000 utdannede sykepleiere som har valgt å slutte i yrket, og 70 pst. av hjelpepleierne er i deltidsstillinger med til dels svært lave stillingsbrøker. Årsaken til denne lekkasjen er lav lønn og dårlig grunnbemanning. Mange sliter seg ut etter få år i yrket. Arbeidssituasjonen for sykepleiere i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten er preget av knappe personalressurser, stort arbeidspress og høy gjennomtrekk i stillinger. Dette er ikke forenlig med kvalitet og god pasientomsorg.

Disse medlemmer mener det må mer konkrete tiltak til både for å rekruttere sykepleiere og for å utdanne flere. Det er ikke tilstrekkelig kun å bevilge midler til desentralisering av sykepleierutdanning, men det må settes inn konkrete tiltak i form av en tiltakspakke.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en konkret tiltakspakke for rekruttering av sykepleiere og hjelpepleiere i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2000.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at det må settes inn målrettede tiltak for å rekruttere flere sykepleiere og hjelpepleiere tilbake til omsorgsyrkene, og fremmer som ledd i dette forslag om 10 mill. kroner i bevilgninger til dette formålet. Dette medlem fremmer forslag om at kap.705 post 60 økes med 10 mill. kroner og bevilges med 42,1 mill. kroner.

Komiteen er kjent med at det arbeides for å sette i gang et studium for radiografer ved Høgskolen i Gjøvik i samarbeid med Gjøvik fylkessykehus. Utdanningen er tenkt som et prosjekt med 3 kull studenter over seks år; til sammen 60 studenter, og forutsettes etablert gjennom et faglig samarbeid med Høgskolen i Bergen. Det indre østlandsområdet har behov for økt kompetanse, og Gjøvik fylkessykehus har et spesielt behov for dette fagpersonellet i og med etablering av stråleenhet for kreftbehandling.

Komiteen ber Regjeringen vurdere den prosjektsøknaden som er sendt fra Høgskolen i Gjøvik, slik at dette viktige studiet kan bli realisert.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen godkjenne søknaden fra Høyskolen i Gjøvik om å etablere radiografutdannelse i samarbeid med Høyskolen i Bergen fra skoleåret 2000-2001.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til det omfattende behovet for personell innenfor helse- og sosialtjenesten i årene framover. For å kunne møte disse utfordringene på en offensiv måte, er det etter disse medlemmers oppfatning behov for å foreta en mer sammenhengende og samlende tiltak samtidig.

I tillegg til å skape balanse i personellmarkedet gjennom å øke tilgangen på kvalifisert personell gjennom utdanning og mer effektiv bruk av personellets kvalifikasjoner, vil disse medlemmer henvise til de målrettede samarbeidsprosjektene som er foretatt i regi av FABI Partner A/S i samarbeid med flere kommuner i Rogaland.

Samarbeidsprosjektene viser :

  • – at det er mulig å rekruttere personell som har vært lenge ute av yrket tilbake til arbeid,

  • – at det er nødvendig å sette i verk tiltak som også gjør at kvalifisert personell med realkompetanse blir i yrkeslivet,

  • – at det samtidig blir arbeidet med arbeidsformidling som gjør at de samlede ressurser blir utnyttet på en bedre måte enn i dag,

  • – at de kvalifiseringsprogrammer som blir igangsatt av kommunene av ufaglært arbeidskraft gir mulighet for de som ønsker det å avlegge formell eksamen,

  • – at høgskolene gjennom andre måter å organisere praksisstudiene på kan ta opp et betydelig større antall studenter.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av at kommunen arbeider målrettet med flere tiltak samtidig, slik at den vanskelige personellsituasjonen i kommunene kan bli løst.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil vise til privat formidling og utleie av arbeidskraft som ett bidrag til å styrke rekrutteringen av helsepersonell. Disse medlemmer viser for øvrig til behandlingen av Ot.prp. nr. 70 (1998-1999).

Komiteen vil anmode Regjeringen om å sørge for at utenlandske leger som arbeider i Norge, og som har utstrakt pasientkontakt, behersker norsk språk i så stor grad at de på en trygg måte kan kommunisere med norske pasienter.

Det foreslås bevilget 305,3 mill. kroner for 2000 mot 290,7 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999. Etter behandling av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 1999 293,7 mill. kroner.

Komiteen sier seg enig i de oppsatte hovedmål for Statens institutt for folkehelse. Det er etter komiteens mening svært viktig å følge opp "plan for å motvirke antibiotikaresistens" og å følge opp med utvikling av overvåkningssystemer slik det er beskrevet i St.prp. nr. 1 (1999-2000).

Komiteen vil også gi sin støtte til samarbeid både nasjonalt og internasjonalt for å overvåke og kontrollere/motvirke smittsomme sykdommer. Stor mobilitet og økende globalisering av matvaremarkedet gjør dette arbeidet svært viktig. Komiteen vil derfor uttrykke støtte til Folkehelsas prioritering ved å intensivere dette arbeidet for å møte den økende risikoen.

Komiteen uttrykker stor bekymring for utviklingen når det gjelder HIV/AIDS-epidemien og den økende trusselen som tuberkulose utgjør; spesielt gjelder dette multiresistente tuberkelbasiller.

Komiteen tar til etterretning den redegjørelse som Folkehelsa gir når det gjelder arbeidet med meningokokk B-vaksiner. Komiteen mener det er viktig at dette programmet kan utvikles slik som anført, og at dette skjer snarest mulig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, imøteser en fyldigere redegjørelse vedrørende Folkehelsas vaksinasjonsprogram, herunder vaksineproduksjonen, i Revidert nasjonalbudsjett 2000.

Komiteen understreker viktigheten av samarbeidet med Statens forurensingstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn. Dette gjelder både utvikling innenfor kjemikalieområdet og tilsettingsstoffer/fremmedstoffer i mat/næringsmidler og drikkevann.

Komiteen ser fram til at det nasjonale helseindikatorsystemet (NHIS) kommer i operativ drift fra år 2000. Likeså vil komiteen støtte oppfølgingen av KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering) som kan gi nyttige data for en faglig styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og alternativt budsjettforslag for 2000.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at veksten i helseforvaltningen fortsetter samtidig som sykehusenes driftsbudsjetter er meget stramme. Disse medlemmer minner om at Stortinget forutsatte en total rasjonalisering ved gjennomgang av hele helseforvaltningen i forbindelse med omorganisering av Statens helsetilsyn. Disse medlemmer mener det er mulig med en viss rasjonalisering av helseforvaltningen og fremmer følgende forslag om at kap. 710 post 1 reduseres med 5 mill. kroner og bevilges med 189,1 mill. kroner, og at kap. 710 post 21 reduseres med 10 mill. kroner og bevilges med 96,3 mill. kroner.

Det foreslås bevilget 57,3 mill. kroner for 2000 mot 56,3 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999.

Komiteen har merket seg den betydelige økning i totalt antall positive analysefunn i perioden 1995-98, samtidig som det siste år ble mottatt ca. 15 pst. færre saker med primær mistanke om kun alkoholpåvirkning, men at hovedårsaken til denne nedgang er overgang til måling av alkohol i utåndingsluft i stedet for i blod.

Komiteen har merket seg at antall saker med mistanke om bruk av narkotiske stoffer har økt med 28 pst. fra året før, mens de andre sakskategoriene viser liten endring. Dette underbygges av tilsvarende økning i rusmiddelbeslag og rapportert rusmiddelbruk fra Kripos og SIFA. Komiteen mener dette er en foruroligende utvikling som må følges nøye for å gjøre det mulig å kjempe mot denne utviklingen.

Det foreslås bevilget 40,5 mill. kroner for 2000 mot 40,8 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999. Etter behandling av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 1999 47,8 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til de satsingsområder og mål som er satt for år 2000. Komiteen er kjent med at det den seneste tid har vært en viss økning av nyoppdaget tuberkulose enkelte steder i landet, og komiteen forutsetter derfor at Statens helseundersøkelser i samarbeid med øvrige helsemyndigheter nøye følger opp den uheldige utviklingen med økning av nye tuberkulosetilfeller.

Komiteen har merket seg at ett av satsingsområdene i år 2000 er oppfølging og satsing på forebygging og behandling av osteoporose (beinskjørhet). Dette mener komiteen har stor betydning når det gjelder forebygging av bruddskader, særlig hos eldre kvinner.

Det foreslås bevilget 36,8 mill. kroner for 2000 mot 23,3 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999.

For 2000 foreslås det omdisponert midler fra kap. 604 og kap. 676 og til kap. 719.

Komiteen merker seg at Regjeringen foreslår at Samarbeidsorganet for helsefremmende oppgaver (SOHO) overføres til Statens ernæringsråd i forbindelse med at etaten også får fysisk aktivitet som arbeidsområde, og at rådets navn i den forbindelse endres til Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er enig i at riktig ernæring er en viktig del av kreftplanen, men er sterkt tvilende til om det er mulig å finne anvendelse for så store økninger som etaten har fått de siste årene, på så kort tid.

Disse medlemmer mener at en raskere opptrapping på kreftforskning vil være en mer fornuftig anvendelse av midlene i opptrappingsplanen og gi raskere og større sikkerhet for å nå målet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og alternativt forslag til budsjett for 2000.

Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer forslag om at kap. 713 post 1 reduseres med 13 mill. kroner og bevilges med 23,77 mill. kroner.

Det foreslås bevilget 41,7 mill. kroner for 2000 mot 34,1 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999.

Komiteen har merket seg at den foreslåtte økningen på 7 mill. kroner skal gå til styrking av det lokale engasjementet i det tobakksforebyggende arbeid.

Komiteen slutter seg til dette, og vil be departementet vurdere nærmere hvordan f.eks. svenskene driver sitt tobakksforebyggende arbeid.

Sjøl med lavere avgifter enn i Norge har Sverige nådd WHOs målsetting om under 20 pst. røykere. Norge ligger dessverre langt etter WHOs målsetting på dette området.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er enig i at dette arbeidet er en viktig del av kreftplanen, men er sterkt tvilende til at det er mulig å finne anvendelse for så store økninger som etaten har fått de siste årene, på så kort tid. Disse medlemmer mener at en raskere opptrapping på kreftforskning vil være en mer fornuftig anvendelse av midlene i opptrappingsplanen og gi raskere og større sikkerhet for å nå målet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og alternativt budsjettforslag for 2000.

Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer forslag om at kap. 714 post 1 reduseres med 10 mill. kroner og bevilges med 31,69 mill. kroner.

Det foreslås bevilget 45,4 mill. kroner for 2000 mot 43,3 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999. Etter behandling av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 1999 45,3 mill. kroner.

Komiteen vil understreke den betydning Statens strålevern har som fagmyndighet på området strålevern og atomsikkerhet. Statens stråleverns oppgaver i forhold til kontroll og bistand med strålekilder i forskjellige virksomheter, både innenfor fysikk og medisin, synes å bli svært viktig i takt med økende bruk av strålekilder.

Det synes også å være grunn til å peke på oppfølgingen av sikkerhet og utslipp fra forsøksreaktorer og avfallsanlegg. Statens strålevern må klarere ta initiativ til å avdekke uforsvarlige forhold.

Komiteen vil og peke på betydningen av å videreføre norsk bistand og oppfølging i forhold til atomsikkerhet i Barentsregionen knyttet til anlegg på russisk side.

Det foreslås bevilget 28,0 mill. kroner for 2000 mot 26,7 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999.

Komiteen ser at Kreftregisteret kommende år vil stå overfor et registreringsarbeid av betydelig omfang, så vel som ledd i tilretteleggingen for nødvendig forsk-ning, samt som ledd i det generelle kreftforebyggende arbeidet.

Komiteen har merket seg at Regjeringen også i budsjettforslaget for år 2000 har styrket Kreftregisteret, og ser positivt på dette. Det vil etter komiteens mening være nødvendig med en videreføring av denne styrkingen i årene som kommer, som ledd i satsingen på det generelle kreftforebyggende arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og alternativt budsjettforslag for 2000.

Det foreslås bevilget 115,5 mill. kroner for 2000 mot 136,3 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999. Etter behandling av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 1999 128,1 mill. kroner.

For 2000 foreslås det omdisponert midler til kap. 719 og kap. 2600.

Komiteen viser til behandlingen av St.meld. nr. 21 (1998-1999) Ansvar og meistring, og har merket seg at satsingsområdene i 2000 i stor grad er knyttet opp til oppfølging av denne meldingen. Komiteen har merket seg videre satsing på en rekke enkelttiltak.

Det synes likevel å være slik at den offentlige innsatsen på rehabiliteringsfeltet er utilstrekkelig i forhold til behov og i forhold til planlagte eller etablerte tilbud, f.eks. oppbygging av slagenheter ved sykehusene, finansiering av rehabilitering ved en rekke private rehabiliteringsinstitusjoner m.m. Dessverre er disse rehabiliteringstilbudene til dels preget av lange ventelister og høy egenbetaling.

Komiteen minner om at en i behandlingen av ovennevnte melding bl.a. sa:

«Komiteen ser det som nødvendig for den framtidige tilgangen på kompetanse og for rekruttering av fagfolk at det blir utarbeidet en nasjonal plan for rehabilitering, og at de regionale helseplaner også tar med rehabilitering som et viktig helsetilbud.

Komiteen tror at en slik overordnet plan bl.a. vil skape den forutsigbarhet som er nødvendig i arbeidet for å gi fagfeltet status, øke kompetansen, bedre rekrutteringen og øke interessen for forskning på området.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til komiteens merknader. Dette medlem ser et klart behov for at midlene på dette området styrkes som ledd i oppfølgingen av Rehabiliteringsmeldingen.

Dette medlem foreslår at kap. 718 post 60 økes med 10 mill. kroner og bevilges med 113,3 mill. kroner.

Det foreslås bevilget 121,6 mill. kroner for 2000 mot 174,2 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999. Etter behandling av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 1999 177,2 mill. kroner.

For 2000 foreslås det omdisponert midler fra kap. 713, kap. 718 og kap. 719 og til kap. 700 og kap. 739.

Komiteen har merket seg at det legges opp til en spesiell satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid i forhold til barns og ungdoms helse. Satsingen på helsestasjonene og skolehelsetjenesten er spesielt viktig i dette arbeidet, både for å kunne bistå med forebyggende tiltak i forhold til kosthold, mosjon og røykfrihet, og for tidlig å kunne oppdage psykososiale problemer hos barn og ungdom. Komiteen ser det som vesentlig at den satsingen som det legges opp til i Regjeringens budsjettforslag knyttet til helsestasjoner og skolehelsetjeneste, også videreføres kommende år.

Komiteen konstaterer at Norge over mange år har ligget lavt i forhold til resten av OECD når det gjelder forskningsmidler pr. capita generelt, og når det gjelder medisinsk forskning spesielt. I våre naboland avsettes det eksempelvis to til tre ganger så mye til medisinsk forskning som i Norge. Dette gjør det påkrevd med et løft for å hindre at norsk medisinsk forskning blir liggende etter i utviklingen.

Komiteen vil i denne situasjon vise til at Stortinget (kirke-, utdannings- og forskningskomiteen) nå har til behandling Regjeringens forskningsmelding. Komiteen vil også vise til at det i budsjettet er opprettet et statlig forskningsfond, og at det over 2000-budsjettet er lagt inn 1 mrd. kroner ekstra til forskning. Norge har også som mål over en femårsperiode å komme opp på OECD-gjennomsnitt i tildeling av midler til forskning. Komiteen vil understreke betydningen av at medisinen skal være ett av fire satsningsområder innen norsk forskning.

Komiteen mener det bør finne sted en planmessig opptrapping av både klinisk forskning og medisinsk grunnforskning. En slik opptrapping må omfatte økning av de medisinske fakultetenes rammer, innføring av øremerket forskningspott til universitetssykehusene og økning i de nasjonale midlene til medisinsk forskning som kanaliseres gjennom Forskningsrådet. I tillegg til bruk av økonomiske virkemidler må det tas i bruk kvalitative tiltak for å styrke rekrutteringen til forskning, utenlandsopphold for å ta del i internasjonale forskningsfronter og oppstilling av høye krav til den forskning som utføres.

Komiteen viser til at Toppforskningsprogrammet Medisin og helse, blir delfinansiert av Norges forsk-ningsråd for å gi yngre, fremragende forskere optimale arbeidsvilkår. I forskningsmeldingen (St.meld. nr. 39 (1998-1999)) heter det blant annet at "for å fremme forskning av ypperste internasjonale kvalitet ønsker regjeringen å innføre en systematisk ordning for fremragende forskning i Norge. Regjeringen mener at en slik ordning kan bidra til å gjøre våre forskningsmiljøer mer interessante for omverdenen. Ordningen vil også være viktig for nyrekruttering til norsk forsk-ning".

Komiteen er enig med Regjeringen i at Toppforsk-ningsprogrammet, Medisin og helse, er viktig i denne sammenheng.

Komiteen mener det må satses på et bredt felt for å bedre rekrutteringen til medisinsk forskning, bl.a. vurdere lønn og andre arbeidsbetingelser.

Komiteen er enig med Regjeringen i at det bør settes av særskilte midler til dette formålet.

Komiteen mener målet for en opptrappingsplan må være at norsk medisinsk forskning i løpet av noen år skal kunne måle seg med de beste i verden. Dette vil være viktig både for at Norge i større grad kan levere egne medisinske nyvinninger, og for at vi skal bli i bedre stand til å hente hjem til norsk helsetjeneste den kunnskap som internasjonale forskningsmiljøer utvik-ler. Komiteen vil også peke på at et rikt land som Norge har et moralsk ansvar for å bidra til medisinske nyvinninger til beste for verdenssamfunnet.

Komiteen vil be Regjeringen følge opp dette viktige arbeidet som vil være av meget stor betydning for norske pasienter og helsevesen. Komiteen vil understreke at innsatsen til de berørte departementer må samordnes ved utarbeidelsen av en medisinsk opptrappingsplan, og at forskningsmiljøene trekkes med på en forpliktende måte.

Komiteen mener det er viktig at det med utgangspunkt i behandlingen av Forskningsmeldingen i Stortinget tas sikte på å utarbreide en forpliktende opptrappingsplan for medisinsk forskning som ett av de fire prioriterte forskningsområdene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser til at komiteen i Budsjett-innst. S. nr. 11 (1998-1999) påpekte at bevilgningen for 1999 skulle konsentreres om å sette i gang et forskningsprogram om den høye forekomsten av benskjørhet i Norge, og at bevilgningsforslaget følges opp over flere år. Disse medlemmer har merket seg at det i budsjettforslaget for 2000 er avsatt 2 mill. kroner til å følge opp stortingsvedtaket fra i fjor for å utarbeide en strategiplan for forebygging og behandling. Disse medlemmer ser det som viktig at en nå kommer i gang med det flerårige forskningsprogrammet om årsakene til at Norge har en spesiell høy forekomst av benskjørhet. Disse medlemmer er kjent med at Forskningsrådet ennå ikke har lyst ut midler til forskning om dette, og forutsetter derfor at så vel inneværende års bevilgning på 1,5 mill. kroner som neste års bevilgning på 1,5 mill. kroner til Forskningsrådet lyses ut så raskt som mulig slik at forskningsprogrammet kan komme i gang.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å intensivere forskningsinnsatsen om benskjørhet og foreslår derfor å øke bevilgningen til Norges forsk-ningsråd til dette formål med 5 mill. kroner slik at kap. 719 post 50 økes med 5 mill. kroner og bevilges med 29,2 mill. kroner.

Komiteen vil understreke viktigheten av at det jobbes videre i det forebyggende arbeidet mot selvmord, og at det fokuseres spesielt på utsatte grupper. Komiteen har merket seg at homofile og lesbiske nå også inkluderes som utsatt gruppe etter forskningsresultatene som foreligger i NOVAs rapport fra 1999 om lesbiske og homofiles levekår og livskvalitet. Komiteen ser inklusjonen som riktig, og anser et nært samarbeid med de lesbiske og homofiles organisasjoner som vesentlig for å kunne lykkes i det videre forebyggende arbeidet mot selvmord.

Komiteenmener det er viktig at det også etter år 2000 satses på det forebyggende arbeidet i forhold til HIV/AIDS, selv om handlingsplanen løper ut neste år. Det er bygget opp en betydelig kompetanse både innen det offentlige og i de organisasjoner som jobber med HIV/AIDS, og komiteen ser det som viktig at denne kompetansen tas vare på. Tall på nysmittede viser at det er av stor betydning å fortsette innsatsen mot HIV-smitte, selv om nye behandlingsmetoder kan bidra til bedrede leveutsikter for personer som er HIV-smittet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, vil påpeke at kvinners selvbestemmelse er sikret gjennom lov om svangerskapsavbrudd. Flertallet mener at en reduksjon i antall uønskede svangerskap og aborter best kan oppnås ved å øke kunnskapen om og bruken av prevensjon.

Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil vise til at målene for arbeidet med å forebygge uønskede svangerskap og abort er at abortraten skal reduseres. Dette flertallet vil peke på det er viktig at alle har et best mulig utgangspunkt for å velge ønskede svangerskap gjennom god kunnskap om samliv, seksualitet, prevensjon og graviditet.

Dette flertallet har merket seg at Regjeringen følger opp Handlingsplan for forebygging av uønsket svangerskap og abort 1999-2003. Dette flertallet vil peke på at sentrale innsatsområder er å arbeide for å gjøre barn og unge bevisste på sin egen kropp, fremme de unges evne til å ta etisk reflekterte livsvalg, bedre tilgang til prevensjon og prevensjonsveiledning og sikre god informasjon i sammenheng med abort.

Komiteen har merket seg at SUSS-telefonen for ungdom er etablert som et permanent tiltak.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at det offentlige må ha hovedansvaret for at de som søker råd og veiledning i abortspørsmål, får nøytral og god informasjon. Disse medlemmer mener derfor at mest mulig av disse midlene skal settes inn i det offentlige apparatet, og midlene til organisasjoner, og da særlig de organisasjoner som ikke aksepterer loven, bør reduseres for å styrke den offentlige veiledningstjenesten.

Disse medlemmer viser til fjorårets budsjett der en samlet komité uttalte:

«Komiteen har merket seg den evaluering som er utført av Senter for samfunnsforskning ved Universitetet i Bergen, og de konklusjoner som er gjort.

Det konkluderes med at AAN fremstår som en modernisert organisasjon, reflektert i sin virksomhet. Samtidig er det påpekt det spenningsforhold som ligger i organisasjonens doble målsetning: det overordnede mål å verne om det ufødte liv og redusere antall aborter, samtidig som målet for rådgivningssamtalene er å gi et bredest mulig beslutningsgrunnlag for det valg som kvinnen/paret må ta.

Videre har komiteen merket seg at en evaluering er foretatt også av sykehusenes informasjon og tilbud om veiledning ved abortinngrep, og at denne viser at det gis informasjon ved alle sykehus, men at det er store forskjeller mellom sykehusene når det gjelder rutiner for og organisering av informasjonsvirksomheten.

Komiteen mener det er helt nødvendig for sykehusene å ta ansvar for at slik informasjon og veiledning gis, og at den er likeartet over hele landet.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, vil vise til at evalueringen av AAN utført av Senter for samfunnsforskning i Bergen viste at AAN fremstår som en modernisert organisasjon, reflektert i sin virksomhet. Flertallet vil peke på at alle rådgiverne i AAN har minimum treårig relevant høyskole-/universitetsutdanning, tre års yrkeserfaring og rådgiverkompetanse. Flertallet ser på AANs arbeid som er meget viktig supplement til den informasjon og veiledning som gis av det offentlige. Flertallet vil minne om at Senter for Samfunnsforskning i Bergen i sin evaluering av sykehusene fant at det er store forskjeller mellom sykehusene når det gjelder rutiner for og organisering av informasjonsvirksomheten.

Flertallet vil vise til at AAN i 1998 ga 9 332 individuelle konsultasjoner. Flertallet har merket seg at dette er en økning på 5,3 pst. Flertallet vil peke på at AANs samtaletilbud er rettet mot kvinner eller par både før og etter valget om abort eller svangerskap.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke det spenningsforhold som ligger i organisasjonen AANs målsetning; det overordnede mål om å verne det ufødte liv og redusere antall aborter, samtidig som målet for rådgivningssamtalene er å gi et bredest mulig beslutningsgrunnlag for det valg som kvinnen/paret må ta. Dette medlem har merket seg at det er store forskjeller mellom syke-husene når det gjelder rutiner for og organisering av informasjonsvirksomheten. Dette medlem mener at det må være et klart mål at denne informasjonen blir mest mulig ensartet, og at ressursene som knyttes til informasjonen, tilføres behandlingsapparatet, og ikke AAN som frivillig organisasjon på siden av selve behandlingsapparatet. Dette medlem ønsker derfor å avvikle bevilgningen til AAN.

Dette medlem fremmer forslag om at kap. 719 post 72 reduseres med 11,41 mill. kroner og at det ikke bevilges noe på denne posten.

Det foreslås i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (1999-2000) bevilget 16 625,1 mill. kroner for 2000 mot 15 148,3 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999. Etter behandling av St.prp. nr. 56 (1998-1999) og Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 1999 15 640,7 mill. kroner.

For 2000 foreslås det omdisponert midler til kap. 739 og kap. 571 på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.

Komiteen vil vise til at den innsatsstyrte finansieringen (ISF) nå har virket i vel 2 år. Hovedmålsettingen ved innføringen av finansieringsordningen var å øke behandlingskapasiteten ved landets sykehus. Den faktiske aktivitetsveksten fra 1995 til 1998 målt ved innlagte pasienter var 8,3 pst. Det vil si en gjennomsnittlig vekst på 2,8 pst. pr. år. Antall brudd på behandlingsgarantien ble redusert med ca. 20 000 fra årsskiftet 1996/97 til årsskiftet 1998/99. Foreløpige tall fra 1999 indikerer en aktivitetsvekst på 3 pst. Komiteen har merket seg at budsjettanslaget for 2000 bygger på en aktivitetsvekst på 2 pst. i forhold til antatt aktivitetsnivå i 1999. Komiteen ser det som positivt at bevilgningen på denne posten er blitt en overslagsbevilgning.

Komiteen vil imidlertid understreke at i tillegg til økt behandlingskapasitet er færre garantipasienter og en mer bevisst prioritering av garantien i sykehusene årsaker til færre brudd på ventetidsgarantien. Komiteen har merket seg at foreløpige analyser indikerer en bedring i produktiviteten fra 1996 til 1997, dvs. det året ordningen ble innført, men at produktiviteten ser ut til å falle igjen fra 1997 til 1998.

Komiteen har merket seg at Regjeringen har fulgt flertallsmerknaden i Budsjett-innst. S. nr. 11 (1998-99) hvor den ble bedt om å følge opp hvorvidt finansieringsordningen fører til at enkelte pasienter nedprioriteres. Komiteen vil vise til at det er igangsatt flere undersøkelser som det vil foreligge sluttrapporter fra ved utgangen av 1999. Komiteen vil understreke at det er viktig at pasientene ikke prioriteres ut fra hvor økonomisk "lønnsomme" de er.

Komiteen ser det som positivt at den innsatsstyrte finansieringen stimulerer sykehusene til å fokusere på kostnadsforhold og identifisere flaskehalser som hindrer effektiv pasientbehandling. Komiteen vil vise til at også forbedringer av utstyret i sykehusene gjennom den femårige handlingsplanen vil bedre effektiviteten i pasientbehandlingen. Komiteen vil peke på at det også ligger et potensial til forbedringer ved at de andre sykehusene lærer av de mest effektive sykehusene. Komiteen vil vise til at Forum for organisasjonsutvikling i sykehusene har en viktig funksjon i denne sammenheng. Komiteen vil videre vise til at tall fra SAMDATA viser at det i 1998 ble behandlet to nye pasienter per uke for hver ny lege. Komiteen har merket seg at det er bl.a. på bakgrunn av disse forhold at Regjeringen har lagt inn et effektiviseringskrav i budsjettet for 2000 på 180 mill. kroner.

Komiteen vil vise til at det siden ISF ble startet opp, har vært en økende fokus på den tekniske utformingen av ordningen. Komiteen ser derfor positivt på at det tas sikte på å bygge opp et kompetansemiljø utenfor sentraladministrasjonen som kan bistå både stat og fylkeskommuner.

Komiteen vil vise til at Regjeringen for 2000 foreslår to endringer i beregningen av DRG-krypgrensen ved at 1998 skal benyttes som basisår, og at taket fastsettes til 2 pst. av det nye grunnlaget. Komiteen er enig i at det ikke er ønskelig at fylkene når DRG-krypgrensen, da dette kan føre til at lette pasienter prioriteres framfor tunge pasienter, og støtter disse endringene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at fordi Regjeringen har lagt til grunn budsjettnøytralitet, har den i tillegg til økt krav om effektivitet nedjustert enhetsprisene og kostnadsvektene.

Komiteen frykter for at en nedjustering av enhetsprisen pr. DRG-poeng fra 28 289 kroner i 1999 til 27 796 kroner i 2000 ikke reflekterer det reelle kostnadsnivået i sykehusene. I tillegg nedjusteres kostnadsvektene for DRG med 3 pst.

Det er helt nødvendig å ha sterk og kontinuerlig oppmerksomhet på optimal utnyttelse av de samlede ressursene i sykehus. Det er i denne sammenheng bekymringsfullt at det i sykehusene i 1998 bare ble behandlet to pasienter mer i uken for hvert nytt legeårsverk.

Komiteen mener at det trolig er uheldig hvis fylkeskommunene stiller de samme effektiviseringskravene til alle sykehus uansett. Det er overveiende sannsynlig at sykehusene står ulikt i forhold til effektiviseringsarbeidet.Ved framtidige krav om effektivisering er det nødvendig å vurdere en differensiering mellom sykehusene alt etter sykehusenes kostnadseffektivitet.

Komiteen viser til at departementet har gjort greie for en pågående evaluering av ISF, og at det vil foreligge rapporter ved utgangen av 1999.

Uavhengig av hva rapportene måtte inneholde, tyder fylkeskommunenes henvendelser til komiteen på at det er et fortsatt misforhold mellom de pasienter som forventes å bli behandlet, og helsevesenets ressurser. Det er nå nødvendig å sammenholde de reelle kostnadene ved sykehusenes drift og den enhetspris for DRG som legges til grunn for statens refusjon.

Komiteen er kjent med at DRG-enhetsprisen for 1995 ble satt ut fra empirisk materiale, dvs. sykehusenes faktiske kostnader, og at enhetsprisen etter dette bygges på et løsere grunnlag.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen foreta en evaluering av det faktiske kostnadsnivået for sykehusdriften og ut fra dette legge fram for Stortinget en vurdering av DRG-enhetsprisene sammenholdt med faktisk kostnad for sykehusdriften.»

Komiteen ser at DRG-enhetsprisene er av avgjørende betydning for statens refusjon til fylkeskommunene og dermed inntektssida for sykehusene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til det uheldige i at grunnlaget for enhetsprisen kun omtales i et svært kort avsnitt i budsjettproposisjonen, og at dette ikke gir Stortinget noe reelt beslutningsgrunnlag for å fastsette denne.

Regjeringen forespeiler Stortinget en aktivitetsvekst på 2 pst. fra 1999 til år 2000 ut fra prognostisert aktivitet i 1999. Det er mye som tyder på at det ikke er lagt et økonomisk grunnlag for en slik vekst.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at grunnlaget for enhetsprisen kun omtales i et svært kort avsnitt i budsjettproposisjonen. Disse medlemmer mener en for fremtiden bør få en bredere omtale av grunnlaget for enhetsprisen i budsjettproposisjonen for å gi Stortinget et bedre beslutningsgrunnlag for å fastsette denne.

Regjeringen anslår en aktivitetsvekst på 2 pst. fra 1999 til 2000 ut fra prognostisert aktivitet i 1999. Ifølge fylkeskommunene kan det bli vanskelig å oppfylle en slik vekst.

Siden ISF-finansieringen er et partnerskap mellom staten og fylkeskommunene, mener komiteen at det er nødvendig med nær kontakt mellom partene, Kommunenes Sentralforbund og staten, før Regjeringen fremmer forslag om enhetsprisen og andre faktorer knyttet til ISF-ordningen.

Stortinget må også i denne sammenheng gjøres kjent med synet til Kommunenes Sentralforbund.

Komiteen mener det er nødvendig å vurdere grunnlaget og prosedyrene for fastsetting av DRG-enhetspris.

Komiteen mener at det ikke må bygge seg opp en mistillit til ISF-ordningens virkning fra sykehusene og sykehuseiernes side, ikke bare pga. en mulig underfinansiering i forhold til reelt kostnadsnivå, men også pga. en tilsynelatende for stor uforutsigbarhet om den økonomiske virkningen av ISF-ordningen.

Komiteen viser til bl.a. følgende endringer i grunnlaget for statens utbetalinger for pasientbehandling i løpet av budsjettåret 1999:

  • – Nye versjoner av DRG-grupperingsprogrammet

  • – Reduserte poliklinikktakster som følge av at ordningen var budsjettstyrt

  • – Vektnedjustering med 0,8 pst. for 1999 slik det er redegjort for i Sosial- og helsedepartementets rundskriv av 24. november 1999 til landets fylkeskommuner

Dette kan føre til at sykehuseierne plutselig står overfor kutt i forventede refusjonsutbetalinger slik at de dermed blir påført utgifter en ikke hadde regnet med eller har mulighet til selv å finansiere. Dermed kan udekkede underskudd oppstå med negative konsekvenser for sykehusdriften og pasientbehandling. Dette kan for sykehuseierne oppfattes som endring av "spille-regler" midt i et budsjettår.

Komiteen mener slike forandringer i budsjettåret er uheldig. Om slike endringer må foretas som et resultat av regelverk eller av medisinsk-faglige årsaker, bør staten drøfte dette gjennom nær kontakt med sykehuseierne, dvs. Kommunenes Sentralforbund.

Komiteen fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen vurdere tiltak som gjør statens refusjoner i forbindelse med innsatsstyrt finansiering av sykehusene mer forutsigbare for sykehuseierne.»

Komiteen mener at den store forskjellen det er i sykehuseiernes og statens oppfatning av det økonomiske grunnlaget for drifta av sykehusene i år 2000, tilsier at Regjeringen raskt må komme til Stortinget med en vurdering av situasjonen og forslag til tiltak for å styrke drifta.

Det er fra Regjeringens side lagt ei forutsetning om 2 pst. vekst i pasientbehandlingen for år 2000. Ei fornyet vurdering av hva som skal til for å oppfylle forutsetningen om 2 pst. vekst i pasientbehandling fra 1999 til år 2000, kan ikke vente til Revidert nasjonalbudsjett.

Det vil lett kunne få store konsekvenser for sykehusenes drift dersom sykehuseierne må gå til så store driftskutt som de bebuder, for å tilpasse seg det økonomiske grunnlaget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, viser til at tilskuddene til sykehussektoren har økt utover hele 1990-tallet. Staten har økt sin finansieringsandel, særlig gjennom innsatsstyrt finansiering som ble innført i 1997. Fylkeskommunene har fulgt opp med å øke aktiviteten, og siden 1997 er utbetalingene til innsatsstyrt finansiering økt med i størrelsesorden 1,8 mrd. kroner utover det som er omdisponert fra rammebevilgningene til kommunene.

Flertallet viser også til at antall innleggelser av pasienter har økt med 5 pst. fra 1996 til 1998, og at prognosene for 1999 tyder på at denne veksten fortsetter. Bruddene på den nye ventetidsgarantien har sunket i den samme perioden.

Flertallet har merket seg at for 1999 har Regjeringen foreslått for Stortinget en økning av de vedtatte bevilgninger til sykehusene på til sammen 433 mill. kroner for å dekke opp for økt aktivitet ved innleggelser og poliklinisk behandling.

Flertallet legger vekt på at intensjonen ved innføringen av innsatsstyrt finansiering er et viktig tiltak for å stimulere til bedre bruk av sykehusenes ressurser. I den situasjon som har oppstått med underskudd i sykehusene og med svært mange innspill om sykehusenes økonomiske situasjon, har flertallet merket seg at departementet legger opp til at det raskt skal foretas en bred gjennomgang av sykehusenes økonomiske situasjon, med framleggelse for Stortinget.

Flertallet har også merket seg at det som grunnlag for den tilbakemelding som skal gis Stortinget, vil bli etablert en samarbeidsgruppe med Kommunenes Sentralforbund, og at det også legges opp til bred deltakelse fra fylkeskommunene og sykehusene i denne samarbeidsgruppen.

Flertallet legger vekt på at denne organiseringen av arbeidet vil sikre at synspunkter fra sykehusene og fylkeskommunene kommer inn i arbeidet og vil bedre grunnlaget for at alle sider ved sykehusenes økonomi og driftssituasjon kan komme fram. Flertallet har også merket seg at eksterne fagmiljøer, blant annet på det helseøkonomiske området, vil bli trukket inn i arbeidet. Flertallet har også merket seg at det legges opp til en bred vurdering av situasjonen, med vekt på å beskrive dagens ressurssituasjon, og at årsaker og effekter av situasjonen belyses.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtale mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og omtale av denne i Budsjett-innst. S. I (1999-2000). Dette flertallet foreslår på denne bakgrunn at kap.730 post 60 reduseres med 50 mill kroner og bevilges med 10 995 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen påse at sykehusene på bakgrunn av de endringer som er gjort i forhold til den innsatsbaserte finansieringen med økt krypgrense, redusert enhetspris, reduserte kostnadsvekter og krav om effektivisering på 0,6 pst., ikke endrer sin behandlingsprioritering bort fra tyngre og krevende pasienter til lettere pasienter som gir større inntekt for sykehusene.»

Disse medlemmer viser til at hensikten med innsatsstyrt finansiering er å stimulere til økt aktivitet ved de somatiske sykehusene. Den faktiske aktivitetsveksten ved sykehusene var i perioden 1995 til 1998 på 8,3 pst. målt i antall innlagte pasienter.

Disse medlemmer viser til at flere forskningsmiljøer har vært engasjert i evaluering av ordningen med innsatsstyrt finansiering. Sluttrapporter fra dette evalueringsarbeidet vil bli levert ved utgangen av 1999. Disse medlemmer merker seg at evalueringen av innsatsstyrt finansiering ifølge departementet så langt har vist:

  • – Det har ikke vært en økning i antall uhensiktsmessige innleggelser.

  • – Det har ikke vært forandringer i gjennomsnittlig liggetid eller i antall pasienter i gruppen geriatri- og rehabiliteringspasienter.

  • – Produktiviteten bedret seg fra 1996 til 1997, det året ordningen ble innført. Produktiviteten ser imidlertid ut til å falle igjen fra 1997 til 1998.

  • – Sykehus som inngår aktivitetsbaserte kontrakter med sin fylkeskommune, synes å ha høyere produktivitet enn sykehus som ikke har inngått slike kontrakter.

  • – Observerte endringer i innleggelsesmønster indikerer ikke at flere pasienter unødvendig blir lagt inn på sykehus.

Disse medlemmer understreker behovet for omfattende evaluering av ordningen med innsatsstyrt finansiering. Formålet med evalueringen må være å gjennomføre forbedringer av ordningen som kan sikre at den i størst mulig grad bidrar til å oppfylle målet om økt behandling og redusert ventetid for pasientene.

Disse medlemmer mener det er behov for et uavhengig kompetansemiljø med medisinsk og sykehusadministrativ ekspertise som kan bidra til å utvikle og forbedre ordningen med innsatsstyrt finansiering. Særlig viktig er det å sikre at kostnadsberegningene i DRG-systemet gjenspeiler sykehusenes reelle kostnader, og at nye behandlingsmetoder raskt blir innlemmet i DRG-systemet. Disse medlemmer har merket seg at departementet tar sikte på å bygge opp et kompetansemiljø utenfor sentraladministrasjonen, som skal bistå med underlagsmateriale for ordningen, bidra i utviklingsarbeidet og foreta analyser av aktivitetsdata for fylkeskommuner og departementet. Disse medlemmer støtter dette, men understreker betydningen av at et slikt kompetansemiljø på fritt grunnlag og eget initiativ kan komme med synspunkter og forslag når det gjelder praktisering og forbedringer av ordningen, og at disse gjøres offentlig tilgjengelige.

Disse medlemmer mener det er nødvendig å forbedre systemet for innsatsstyrt finansiering på flere punkter. Satsene for innsatsstyrt finansiering må økes til minst 60 pst., og den innsatsstyrte finansieringen må gå direkte til sykehusene, slik at disse i større grad blir direkte kompensert for merutgifter knyttet til økt pasientbehandling. Gjennom DRG-systemet får sykehusene i dag refundert 50 pst. av gjennomsnittskostnaden for behandling av ulike pasientgrupper. Marginalkostnaden ved å behandle flere pasienter vil i de fleste tilfeller overstige gjennomsnittskostnaden. Sykehusene opplever en rekke flaskehalser som hindrer økt behandling, f. eks. mangel på nøkkelpersonell og kostbart medisinsk utstyr. Kostnadene ved økt behandlingskapasitet - f. eks. helsepersonell som må leies inn til høye priser - vil ofte overstige de merinntekter sykehusene får ved å gi flere pasienter behandling.

Disse medlemmer viser til betydningen av at sykehusene inngår aktivitetsbaserte avtaler med fylkeskommunene. En tett dialog mellom sykehus og sykehuseier om behandlingsvolum, behandlingskostnader og fylkeskommunale bevilgninger i tillegg til det statlige tilskuddet gjennom ordningen med innsatsstyrt finansiering er nødvendig for å sikre sykehusene forutsigbare vilkår og visshet om at økte utgifter for å behandle flere pasienter blir kompensert økonomisk.

Disse medlemmer viser til at sykehusene i dag får betalt for en gjennomsnittspasient innenfor de ulike diagnoserelaterte gruppene. I dette systemet kommer større sykehus som har en overvekt av mer kompliserte tilfeller, relativt dårlig ut sammenlignet med mindre sykehus. Beregninger forsker Trond Bjørnebak ved Norges Handelshøyskole har gjort, viser at kostnadene ved behandling innen en enkelt pasientgruppe kan variere med opp til 30 pst. mellom sykehusene.

Disse medlemmer mener det bør utarbeides et system med differensierte enhetspriser for DRG-refusjon, som tar høyde for at f. eks. regionsykehusene innenfor samme diagnoserelaterte gruppe behandler mer kompliserte og dermed mer kostbare tilfeller enn de øvrige sykehusene. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2000 legge fram et system med differensierte enhetspriser for DRG-refusjon for å sikre at refusjonen til sykehusene i større grad gjenspeiler reelle forskjeller mellom sykehusene i pasienttyngde innenfor de samme diagnoserelaterte gruppene.»

«Stortinget ber Regjeringen sette refusjonssatsen i ordningen med innsatsstyrt finansiering av sykehusene til 60 pst. Refusjonen skal gå direkte til de enkelte sykehusene.»

Disse medlemmer viser til at sykehusene må finansiere medikamentell kreftbehandling innenfor sine budsjetter. Det har kommet frem at mange sykehus ikke har ressurser til å gi alvorlige syke kreftpasienter optimal medikamentell behandling. Disse medlemmer har merket seg at departementet arbeider med løsninger på dette problemet innenfor rammen av DRG-systemet, og forutsetter at man raskt får etablert løsninger som sikrer at alvorlig kreftsyke pasienter får optimal behandling.

Disse medlemmer viser til Regjeringens forslag om å endre reglene for det såkalte DRG-krypet ved å endre basisåret fra 1995 til 1998 og øke taket fra 1 til 2 pst. Disse medlemmer støtter dette. Disse medlemmer merker seg at omleggingen av kryp-reglene er gjort budsjettnøytral ved at enhetsprisen er redusert med 3,1 pst. Samtidig er enhetsprisen ytterligere redusert med 1,4 pst. som følge av krav om økt effektivisering ved sykehusene. Disse medlemmer vil advare mot at man på denne måten tar med den ene hånden og gir med den andre slik at virkningene av det som skulle være en forbedring, i realiteten nulles ut. Disse medlemmer merker seg at departementet har lagt til grunn den samme prisjusteringsfaktoren for enhetsprisen som er brukt i det økonomiske opplegget for kommunesektoren. Disse medlemmer forutsetter at enhetsprisen for fremtiden blir prisjustert i tråd med denne. Disse medlemmer mener det er uheldig at enhetsprisen reduseres som følge av økte effektivitetskrav til sykehusene. I ordningen med innsatsstyrt finansiering ligger det beste effektivitetskravet i at sykehusene får økte inntekter dersom de klarer å frigjøre ressurser som kan sikre flere behandling.

Innføring av innsatsstyrt finansiering har gitt sykehusene økonomiske incentiver til å forbedre registreringen av diagnoser. Krypgrensen skal sikre at sykehusene får refusjon for reell aktivitetsvekst, men ikke for bedret registrering. Disse medlemmer har merket seg Regjeringens vurdering av at et fortsatt potensial for registreringsforbedringer ikke gjør det tilrådelig å fjerne DRG-taket helt. Disse medlemmer mener Regjeringen i forbindelse med den løpende evalueringen av ordningen må vurdere når potensialet for registreringsforbedringer er tatt ut, slik at DRG-taket kan fjernes helt.

Disse medlemmer mener Regjeringen på bakgrunn av den faglige evalueringen av ordningen med innsatsstyrt finansiering må komme tilbake til Stortinget senest i løpet av mars 2000 med egen sak om endringer i ordningen for å sikre at intensjonene om å belønne sykehus for økt pasientbehandling blir ivaretatt.

På denne bakgrunn fremme disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen senest i løpet av mars 2000 fremme egen sak for Stortinget om endringer i den innsatsstyrte finansieringen av sykehusene for å sikre at intensjonene i ordningen blir ivaretatt.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og sitt alternative budsjettforslag for 2000 hvor disse medlemmer går imot det kuttet i enhetsprisene som Regjeringen foreslår, og imot den innsparingen som foreslås oppnådd ved aktivitetskravet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ser en rekke uheldige sider ved utvidelsen av den innsatststyrte finansieringen fra 45 til 50 pst. De stadig økende kostnadene knyttet til sykehusdriften etter oppstart av den innsatsstyrte finansieringen kan tyde på at ordningen er kostnadsdrivende, men uten at man oppnår tilsvarende produksjonsgevinst i form av flere ferdigbehandlede pasienter. En tilleggseffekt kan være at ordningen ikke stimulerer til et tettere samarbeid mellom sykehusene og kommunehelsetjenesten med det for øye å behandle pasienter på lavest effektive behandlingsnivå (LEON-prinsippet), men at man i stedet får en økt ressursbruk som det ikke knytter seg målbare helsegevinster til. Dette medlem mener at det incentiv man har ønsket å oppnå med den innsatsstyrte finansieringen, vil være tilstedeværende allerede ved en delfinansiering på 45 pst., og dette medlem ønsker derfor å føre den innsatsstyrte finansieringen tilbake til dette nivået.

Dette medlem fremmer forslag om at kap. 730 post 60 reduseres med 1 104,5 mill. kroner og bevilges med 9 940,5 mill. kroner.

Komiteen er enig i at det er behov for tiltak som stimulerer til poliklinisk behandling fremfor innleggelse i sykehus. Komiteen er positiv til at det ses nærmere på hvordan det kan gis et bedre tilbud til pasienter med kroniske lidelser.

Komiteen støtter forslaget om at det i 2000 opprettes en ny takst for behandling av diabetes som er et opplæringsprogram basert på tverrfaglighet og gruppeundervisning for å bidra til at den enkelte i større grad skal kunne mestre egen tilstand. Komiteen vil i denne forbindelse vise til at i ny lov om spesialisthelsetjenesten omtales opplæring av pasienter og pårørende som en av sykehusets hovedoppgaver, og vil understreke betydningen av nært samarbeid med organisasjonene som har relevant kunnskap og erfaring på dette området.

Komiteen ser det som positivt at det i 2000 blir en egen takst for ambulant psykiatrisk/psykologisk undersøkelse og behandling. Komiteen mener dette tiltaket er viktig for å realisere målet i opptrappingsplanen for psykiatri om at antall behandlinger skal økes med 50 pst.

Komiteen er enig i at pasienter ved poliklinikkene som ikke møter opp til avtalt tid, må betale egenandel.

Komiteen har merket seg at Regjeringen i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (1999-2000) pga. forventet aktivitetsøkning i år 2000 foreslår at bevilgningsforslaget økes med 130 mill. kroner, og er enig i dette. Komiteen er også enig i at poliklinikkbevilgningene bør omgjøres til overslagsbevilgning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og forslag til alternativt budsjett for 2000. Disse medlemmer går imot enhver økning av egenandelene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å stimulere til økt poliklinisk aktivitet ved sykehusene gjennom bedrede rammer til driften. Herav er 20 mill. kroner lagt inn til inndekning av økte egenandeler ved konsultasjoner hos spesialist, som ledd i å unngå disse.

Dette medlem fremmer forslag om at kap. 730 post 61 økes med 35,91 mill. kroner og bevilges med 2 981,41 mill. kroner.

Komiteen har merket seg at en viktig utfordring i 2000 vil bli å etablere et system for tilbakerapportering på regionsykehusenes høyspesialiserte funksjoner og kompetansesentra.

Komiteen har videre merket seg at regionsykehustillegget ikke er prisjustert, og at økningen i årets budsjett hovedsakelig skyldes veksten i antall medisinerstudenter. Komiteen vil vise til at det nå med bakgrunn i budsjettbehandlingen for 1999 i Stortinget er under etablering et kompetansesenter for hodepine ved Regionsykehuset i Trondheim.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtale mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og omtale av denne i Budsjett-innst. S. I (1999-2000). Flertallet foreslår på denne bakgrunn at kap.730 post 62 økes med 35 mill. kroner og bevilges med 1 531,9 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at tilskuddet til regionsykehus har som formål å sikre disse sykehusene et økonomisk grunnlag for oppgaver knyttet til å ivareta og bygge opp kostbare og høyt spesialiserte tjenester som det er faglig og økonomisk rasjonelt å bygge opp for større områder enn de enkelte fylkene, samt å ivareta universitetsfunksjonen.

Dette tilskuddet har ikke blitt prisjustert siden 1995. I sum har dette svekket regionsykehusenes økonomi med nærmere 290 mill. kroner i løpet av denne perioden.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og sitt alternative budsjettforslag for 2000 der disse medlemmer går inn for en prisjustering av tilskuddene til regionsykehusene.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil foreslå at tilskuddet til regionsykehusene over kap. 730 post 62 økes med 90 mill. kroner og bevilges med 1 586,9 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at regionsykehustilskuddet bør oppjusteres, både som en konsekvens av eksisterende underskudd, og som ledd i å kompensere for prisveksten.

Dette medlem fremmer forslag om at kap. 730 post 62 økes med 400 mill. kroner og bevilges med 1 896,9 mill. kroner.

Dette medlem viser til den informasjonen som er framlagt fra regionsykehuseierne angående manglende budsjettdekning, der disse har anslått at det på kort sikt behøves ca. 850 mill. kroner for å dekke forventet underskudd.

Årsakene til det opparbeidede underskuddet framstår som sammensatte. Nye behandlingsteknikker og bruk av nye og dyrere implantater (f. eks. hofteproteser, pacemakere), og der kostnadene ikke kompenseres helt ut gjennom statlige rammeoverføringer eller gjennom den innsatsstyrte finansieringen, er etter dette medlems syn en av flere årsaker.

Etter dette medlems syn bør man finne fram til en annen finansieringsordning for medikamentkostnader knyttet til sykehusbehandling, ved at alle medikamentkostnader dekkes av Rikstrygdeverket, og ikke av det enkelte sykehus. Dagens ordning medfører et kunstig skille mellom behandling i sykehus og utenfor sykehus, blant annet ved at et medikament som forskrives på blå resept når pasienten utskrives, ikke dekkes av sykehuset, mens det enkelte sykehus må bære kostnadene dersom behandlingen skjer i sykehus. Dermed skapes det et uheldig incitament til å la eksempelvis cellegiftbehandlingen av kreftpasienter skje utenfor sykehus, eller til at sykehuset ser seg tvunget til ikke å velge optimal behandling for derigjennom å spare kostnader til den medikamentelle behandlingen.

Også når det gjelder ulike implantater, bør utgiftene til anskaffelse av disse etter dette medlems syn bæres av Rikstrygdeverket.

Begge disse tiltakene vil lette utgiftsutviklingen særlig ved regionsykehusene, men også ved øvrige sykehus, ved at det ikke tilkommer uventede utgiftsvekster på dette området.

Dette medlem vil imidlertid peke på at samtidig som så vel regionsykehusene som øvrige sykehus har fått en kostnadsvekst betinget av nye og mer kostnadskrevende behandlingsmetoder, så er det fortsatt grunn til å reise spørsmål ved om all den diagnostikk og behandling som i dag finner sted i sykehus, skjer på riktig nivå. Dette synliggjøres gjennom svært høye andeler av akuttinnleggelser ved flere sykehusavdelinger, der innleggelsene er forårsaket av et akutt oppstått pleiebehov som forutsatt lokale ressurser til det, i stedet kunne vært ivaretatt i pasientens hjemkommune. En del pasienter blir også liggende i sykehusavdelinger i påvente av et rehabiliteringstilbud utenfor sykehus, med konsekvenser dette har for redusert behandlingskapasitet for ventelistepasienter, og økte kostnader for sykehusenes drift (brudd med LEON-prinsippet).

Etter dette medlems syn er det derfor viktig å se hele behandlingskjeden under ett, og der det også er behov for en betydelig styrking av kommunehelsetjenesten for å sette denne i stand til å ta hånd om den medisinske behandlingen samt det omsorgstilbudet som ikke behøver innleggelse ved sykehus, men som nå altså likevel skjer fordi det stedlige tilbudet mangler.

I den økonomiske situasjonen som har oppstått, ser dette medlem likevel ingen snarlige alternativer til at det allerede nå finner sted en budsjettmessig kompensasjon for opparbeidede underskudd. Dette medlem mener imidlertid at kompensasjonen må skje også ved øvrige sykehusenheter enn regionsykehusene, idet man ellers vil risikere innskrenkninger på lokal- og sentralsykehusnivå, som i sin tur fører til en ytterligere kostnadsvekst ved regionsykehusene gjennom innskrenkninger i de primære og sekundære ledd i behandlingskjeden. Man har sett en slik konsekvens gjennom reduksjon av sykestuene i Finnmark, og det er all mulig grunn til å tro at tilsvarende konsekvenser vil sees i andre fylker der man må skjære ned på lokalsykehustilbudet.

Dette medlem viser til partiets forslag knyttet til St. prp. nr. 13 (1999-2000) der dette medlem foreslår økte bevilgninger for 1999 på 300 mill. kroner til tilskudd til regionsykehus, og 300 mill. kroner til øvrige fylkeskommunale sykehus som strakstiltak for å dekke opp for akkumulerte underskudd.

Komiteen har merket seg at Regjeringen legger opp til en økning på 30 medisinstudenter ved Universitetet i Oslo. Denne økningen vil innebære at Sentral-sykehuset i Akershus (SiA) igjen blir tatt i bruk for undervisning av medisinstudenter. Komiteen vil understreke at dette ikke innebærer endringer i sykehusstrukturen i Helseregion Øst, der Ullevål sykehus forblir det eneste regionsykehuset.

Komiteen har merket seg at de første studentene skal tas opp høsten 2000, og at kjøp av studieplasser i utlandet skal reduseres tilsvarende.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har videre merket seg den motstand og uro forslaget om gjenopprettelse av medisinerutdannelse ved Sentralsykehuset i Akershus har skapt ved de andre universitetene og i helseregionene. En er urolig for at opprettelsen av medisinerutdannelse ved SiA vil virke sentraliserende både med henblikk på utdannelse av fremtidige leger og med tanke på vitenskapelig og annet høykompetent personell. Flertallet mener det er grunn til å ta denne uroen på alvor og finner det viktig at det settes i verk tiltak som kan motvirke en slik utvikling.

Flertallet ser det videre som viktig at Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo, på samme måte som de andre medisinske fakultetene, gjennomfører et desentralisert opplegg for den kliniske delen av medisinerutdannelsen der flere sykehus tas i bruk.

Komiteen vil videre understreke at det også må settes i verk tiltak ved de andre medisinske fakultetene. Komiteen har i denne sammenhengen merket seg at det er lagt opp til en ytterligere økning av studentantallet både ved NTNU og Universitetet i Tromsø, og ser positivt på dette. Komiteen vil utover dette særlig peke på behovet for å øke antallet doktorgradskandidater, stipendiater og postdok stillinger for å sikre rekrutteringen. Dette må skje parallelt med den planlagte opptrappingen av medisinerutdannelsen ved Universitetet i Oslo. Komiteen forutsetter at departementet følger utviklingen nøye.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til Budsjett-innst. S. nr. 11 (1998-1999) hvor et flertall i komiteen uttalte at en reetablering av medisinerutdanningen på SiA er et viktig bidrag for å øke tilgangen på leger.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen legger opp til en økning på 30 medisinerstudenter ved Universitetet i Oslo. Disse medlemmer er svært tilfreds med at planleggingen har kommet så langt at de første studentene kan tas opp allerede høsten 2000.

Disse medlemmer vil understreke at Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo lett kan øke utdanningskapasiteten uten å legge unødig press på pasienter og uten problemer kan tilsette nødvendige lærerressurser siden de stort sett finnes i området.

Disse medlemmer vil vise til at Det medisinske fakultetet i Oslo er sterkt underrepresentert når det gjelder utdanning av leger i forhold til folketallet i helseregionene Sør og Øst, og vil peke på at en opptaksøkning på 30 studenter bare delvis vil rette opp denne skjevheten.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av at det settes inn stimuleringstiltak ved de andre fakultetene for å hindre "flukt" av nøkkelpersonell.

Disse medlemmer vil videre understreke at den høyspesialiserte medisinen ved flere sykehus i Oslo kommer alle helseregioner til gode. Økende spesialisering og funksjonsfordeling mellom universitetssykehusene i Osloregionen vil gi Det medisinske fakultet i Oslo andre problemer enn de øvrige fakultetene har. For fakultetet i Oslo er det viktig å få større tilgang til pasienter med vanlig forekommende lidelser.

Disse medlemmer vil peke på at det medisinske fakultetet i Oslo har hatt medisinske studenter utplassert ved psykiatriske avdelinger ved en rekke sykehus, allmennpraksis i Østlandsområdet i en årrekke og utplassering av studenter til praktisk trening ved 6-8 somatiske sykehus i helseregionene Øst og Sør. Dette er en del av den nye studieplanen "Oslo 96" som starter opp våren 2001.

Disse medlemmer slutter seg til Regjeringens vurderinger at undervisningen av medisinerstudenter ved SiA er et viktig bidrag for å øke tilgangen på leger i Norge, og støtter Regjeringens forslag om at en etablering av medisinerutdanningen ved SiA fra høsten 2000 som en del av undervisningen ved Universitetet i Oslo.

Disse medlemmer vil peke på behovet for å følge opp med økonomiske ressurser slik at studieplanen "Oslo 96" kan gjennomføres på en forsvarlig måte.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti noterer seg at det er høyst ulike oppfatninger så vel i de ulike partiene, som tvers gjennom disse hva angår et utvidet opptak av medisinerstudenter ved Universitetet i Oslo. Dette medlem vil påpeke at hovedhensikten med å utvide totalkapasiten knyttet til medisinerutdanningen må være å oppnå en geografisk spredning av legene som utdannes, slik at den relative forskjellen i tjenestetilbudet til befolkningen avtar. Siden østlandsområdet nå har den desidert største samlede legetettheten, og det er en påviselig sammenheng mellom hvor medisinerutdanningen finner sted, og hvor leger etablerer seg etter endt studium, er det etter dette medlems syn tunge saklige grunner til at man bør være tilbakeholden med å utvide utdanningskapasiteten i østlandsområdet. Det er etter dette medlems syn også en åpenbar svakhet med den modellen som har vært valgt for medisinerutdaningen i regi av Universitetet i Oslo, at man i så liten grad har evnet å involvere sykehus utenfor det nære Østlandsområdet i denne utdanningen.

Dette medlem erkjenner at et stortingsflertall ønsker etablering av medisinerutdanning ved Sentralsykehuset i Akershus. Dette medlem mener at man i forbindelse med at kapasiteten utvides ved Universitetet i Oslo, også bør se på modeller for bruk av andre sykehus utenfor det nære østlandsområdet som ledd i å gjøre utdannelsen mer desentralisert, og som ledd i dette både bør en benytte og utvikle den kompetansen som andre sykehus i øst- og sørlandsområdet besitter, på linje med hva som har vært gjort ved de øvrige universiteter i Norge der medisinerutdanning finner sted.

Komiteen viser til Forskningsmeldingen og til at medisinsk forskning skal være et prioritert satsingsområde. Komiteen viser til at økende problemer med både "gamle" og "nye" infeksjonssykdommer, til dels forårsaket av multiresistente mikrober, tilsier at medisinsk mikrobiologi og infeksjonsmedisin vil få økende betydning i fremtiden. Komiteen ser det derfor som viktig å opprettholde og styrke de små og sårbare norske forskningsmiljøene på dette området og ber departementet medvirke til dette. I denne forbindelse vil komiteen vise til arbeidet med en nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa og den kompetanse som innehas ved Influensasenteret ved avdeling for mikrobiologi og immunologi ved Universitetet i Bergen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at fagkretsen mikrobiologi vil få stadig økende betydning i fremtidens medisin- og samfunnsutvikling. Disse medlemmer viser til at en allerede har økende problemer med både "gamle" og "nye" infeksjonssykdommer. Vi opplever allerede i dag at sykeshusposter blir stengt for kortere eller lengre tid pga. multiresistente mikrober som etter hvert blir vanskeligere og vanskeligere å bekjempe. Det er derfor etter disse medlemmers mening særdeles viktig at vi har en oppdatert tilstrekkelig faglig kompetanse som raskt kan identifisere smittestoffet og smittekildene. Det er etter disse medlemmers mening viktig at vi opprettholder en faglig høy standard ved våre mikrobiologiske sykehusavdelinger, og at en i tillegg styrker forskningen rundt dette faget. Disse medlemmer er særlig bekymret for at en også i Norge de seneste år har registrert et økende antall TBC-tilfeller og også resistente TBC-basiller. Disse medlemmer mener det er særdeles viktig at antall mikrobiologer blir øket ved de større mikrobiologiske kliniske avdelingene, og at forskningen på dette området økonomisk styrkes.

Disse medlemmer ser det også som særdeles viktig at Norge har en godt oppdatert influensaberedskap i form av effektiv vaksine. Disse medlemmer viser imidlertid til at Norge er et lite land, og at vi må utbygge vår influensaberedskap i nært samarbeid med andre land og Verdens helseorganisasjon. Disse medlemmer viser til at en ved Universitetet i Bergen kanskje har den fremste influensakompetanse med lang erfaring fra vaksinefelt og fra epidemiologisk overvåking med stor kontaktflate med de fremste utenlandske fagmiljøene og Verdens helseorganisasjon. Influensasenteret i Bergen ledes av professor Lars R. Håheim, som tidligere har tjenestegjort ved Folkehelsa. Senteret er formelt annerkjent av Verdens helseorganisasjon. I tillegg til Influensasenteret i Bergen har vi Folkehelsa, og disse medlemmer er sterkt i tvil om det er riktig å splitte denne kompetansen på to ulike sentra og ser det som en stor fordel at man videre nå utbygger Influensasenteret i Bergen, og at Folkehelsa på noe sikt fritas for disse oppgavene. Folkehelsa kan ikke få den infrastrukturelle kliniske støtte som senteret i Bergen har, f.eks. med universitets- og sykehusmiljøer i Bergen, viruslaboratoriet ved Haukeland sykehus, Senter for internasjonal helse, virussenteret. Disse medlemmer mener at staten må påta seg et økonomisk driftsansvar og et faglig utviklingsansvar for Influensasenteret i Bergen, og disse medlemmer mener derfor at i Statsbudsjettet for 2001 bør influensasenteret i Bergen ha en egen budsjettpost.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen i Statsbudsjettet for 2001 fremme forslag om å styrke den mikrobiologiske kliniske virksomheten ved norske offentlige sykehus og videre fremme forslag om stimuleringstiltak for forskning innen medisinsk bakteriologi.»

«Stortinget ber Regjeringen godkjenne Influensasenteret i Bergen som landsdekkende vaksine- og kompetansesenter for epidemier og pandemier og likeledes sørge for at driftsutgiftene til senteret blir en egen post i Statsbudsjettet fra 2001.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, stiller seg uforstående til at sekretariatet i det regionale helse- og sosialutvalg, Region Nord, har gjort vedtak om at det ikke kan tildeles driftsmidler for kompetansesenter for spiseforstyrrelser ved Regionsykehuset i Tromsø utover 30. juni 1999. Flertallets forundring forsterkes av at det samme regionale helse- og sosialutvalg, Region Nord, så sent som i april 1999 i sin statusrapport spesifikt uttalte at igangsatte regionale kompetansetiltak skulle videreføres. Det regionale kompetansesenter for spiseforstyrrelser startet ved Universitetet i Tromsø ved Institutt for psykologi samt Åsgård sykehus, senere psykiatrisk avdeling ved Regionsykehuset i Tromsø, et utrednings- og planleggingsarbeid der anbefalingen ble konkretisert i form av et nordnorsk kompetansesenter for spiseforstyrrelser. Flertallet er kjent med at siden 1996, da kompetansesenteret ble åpnet, har Sosial- og helsedepartementet via det regionale helse- og sosialutvalg, Region Nord, bevilget midler til driften av senteret. Så sent som 11. mai 1999 uttrykte eksempelvis helseminister Dagfinn Høybråten til Dagbladet behovet for regionale samarbeidstiltak på dette området, og samtidig fremhevet helseministeren Helseregion Nord som en foregangsregion i så måte. Flertallet kan derfor godt forstå den frustrasjonen som gjør seg gjeldende ved Regionsykehuset i Tromsø etter at Sosial- og helsedepartementet nå har gitt melding om at senteret for ettertiden og utover 1999 ikke kan påregne direkte statlig støtte.

Med den økonomi Regionsykehuset i Tromsø for tiden har, ser flertallet med sterk bekymring på at Kompetansesenteret for spiseforstyrrelser i Nord-Norge tilknyttet Regionsykehuset i Tromsø kan bli lagt ned, da fylkeskommunen heller ikke synes å ha økonomi til å drive senteret. Flertallet viser til at spiseforstyrrelse er et økende problem blant unge mennesker som samfunnet må ta på alvor og tilrettelegge hjelp for.

Flertallet kan ikke akseptere at kompetansesenteret for spiseforstyrrelser ved Regionsykehuset i Tromsø - som det eneste i landet - blir nedlagt som følge av uklarhet knyttet til den videre finansieringen av senteret.

Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet har merka seg at løyvinga til Kompetansesenteret for spiseforstyrrelser ved Regionssykehuset i Tromsø no er omgjort til ein del av rammetilskotet til Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommunar. Desse medlemene er uroa over meldingar om at desse tre fylkeskommunane ikkje vil løyva pengar til Kompetansesenteret, med den konsekvensen at Regionssykehuset i Tromsø kan bli ståande utan dette tilbodet. Desse medlemene er imidlertid klar over at fylkeskommunane skal, innan 1. januar 2000, leggja fram ein psykiatriplan som ei oppfølgjing av Opptrappingsplanen for psykisk helse, og i denne gjera greie for kva tilbod ein vil gi og byggja opp til personar med spiseforstyrringar. Desse medlemene ber departementet vera særleg merksame på det tilbodet dei tre nordlegaste fylkeskommunane vil gi personar med spiseforstyrringar, og om naudsynt, iverksetja tiltak dersom tilbodet ikkje er tilfreds-stillande.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen drøfte med det regionale helse- og sosialutvalg, Region Nord, hvordan driften av Kompetansesenteret for spiseforstyrrelser ved Regionsykehuset i Tromsø kan opprettholdes.»

Komiteen har merket at denne refusjonsordningen i forbindelse med behandling av opptrappingsplanen for psykiatri ble utvidet til også å omfatte psykiatriske sykehus/sykehusavdelinger. Komiteen vil vise til at ordningen innen psykiatri vil gjelde byggeprosjekter med oppstart etter 1. januar 1999. På grunn av kravet om at byggeregnskapene skal være godkjente før det gis refusjon, vil det ikke være behov for tilskuddsmidler innen psykiatrien i 2000.

Komiteen vil vise til den positive effekten den 5-årige handlingsplanen vil ha for å bedre utstyrssituasjonen i norske sykehus. Komiteen vil peke på at refusjonsordningen både gjelder medisinsk teknisk utstyr, utstyr for forskning og undervisning og IT-utstyr. Komiteen har merket seg at prosjekter knyttet tiloppfølgingen av IT handlingsplanen for helsesektoren "Mer helse for hver bIT" dekkes over denne bevilgningen.

Komiteen har videre merket seg at 16 av de 19 fylkene i 1998 investerte det minimumsbeløp som er nødvendig for at refusjonsordningen kan tre i kraft.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og ønsker at hovedvekten av midlene på dette kapittel skal benyttes til medisinsk teknisk utstyr. Disse medlemmer ser på investeringer i slikt utstyr som meget nødvendig og vil prioritere dette fremfor investeringer på IT-siden. Disse medlemmer mener at statens andel av utstyrsinvesteringene i sykehusene bør økes.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at det er et stort behov for styrking av tilskudd til utstyr på sykehus, men at man i dag har en for dårlig totaloversikt over den generelle utstyrssituasjonen som eksisterer ved sykehusene. Det bør etter dette medlems syn utarbeides fulle utstyrslister i regi av alle fylkeskommuner, der eksisterende utstyr gis en nedskrivningstid, og der utstyr som må tilveieskaffes, inngår i en helhetlig tiltaksplan i regi av den enkelte fylkeskommune. Gjennom beregnede nedskrivninger og forutsatte investeringer vil det til enhver tid være lettere å ha en full oversikt over forventede kapitalkostnader knyttet til nyanskaffelser av utstyr.

Dette medlem foreslår at kap.730 post 64 økes med 100 mill. kroner og bevilges med 864 mill. kroner.

Komiteen vil vise til at målet med helseregionale samarbeidstiltak er å oppnå bedre kvalitet på spesialisthelsetjenestene og en bedre utnyttelse av regionens behandlingskapasitet gjennom en mer effektiv sykehusstruktur. Komiteen vil peke på at stortingsflertallet ved behandlingen av Ot.prp. nr. 48 (1997-1998) la opp til en sterkere nasjonal styring og en formalisering av de regionale helseutvalgene. Komiteen har merket seg at helseregionene nå forbereder seg på å utarbeide de regionale helseplanene.

Komiteen vil vise til at Stortinget har vedtatt å be Regjeringen vurdere særskilt bevilgning til et nasjonalt senter for telemedisin. Komiteen ser positivt på at Regjeringen foreslår å bygge opp et nasjonalt kompetansesenter i Tromsø i fylkeskommunal regi og et nettverk hvor primærhelsetjenesten trekkes inn.

Komiteen viser til at sykestuene i enkelte deler av landet er helt nødvendige for å kunne gi forsvarlig akuttberedskap. Komiteen viser også til at dette tilbudet er spesielt viktig i Nord-Troms og Finnmark pga. de store avstandene og de værmessige forhold.

Komiteen har merket seg at sykestuene også kan avlaste sykehusene ved at pasienter raskere kan utskrives og overføres til sykestuene etter endt sykehusbehandling.

Komiteen viser til at sykestuedrift ikke er en lovpålagt oppgave for fylkeskommunene, og at tilbudet derfor står i fare for å bli nedlagt. Komiteen ber om at Regjeringen utarbeider en oversikt over eksisterende sykestuer som ivaretar akuttberedskap.

Komiteen mener at det må etableres en finansiering som sikrer videre drift av disse sykestuene, og som er tilpasset den pasientgruppen som sykestuene gir tilbud til.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen, inntil akuttmeldingen er behandlet, om å bidra til at sykestuer som innehar akuttberedskap, kan opprettholde driften. Stortinget ser det som viktig at disse sykestuene opprettholdes, og at deres framtidige status blir avklart i forbindelse med akuttmeldingen som er ventet våren 2000.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at kronisk syke, eldre syke, uhelbredelig syke og døende (særlig kreftpasienter) utgjør tunge pasientgrupper i sykehus, sykehjem og innen hjemmesykepleien. Likevel faller disse pasientgruppene ofte i en gråsone mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Ved at det mangler alternative behandlingstilbud ute i kommunene blir en del av disse pasientene værende ved sykehus, også når de ellers kunne ha fått sin behandling i regi av kommunehelsetjenesten dersom forholdene for øvrig hadde vært lagt til rette for dette. En analyse som ensidig fokuserer på forbedret kapasitet og organisering av sykehusene er åpenbart utilstrekkelig. Gjennom utvikling av akuttplasser i kommunene enten i form av sykestueplasser, eller som akuttplasser i tilslutning til sykehjemmene, vil man imidlertid kunne bøte på denne situasjonen. Dette vil kunne ha som effekt både at pasientene det gjelder, kan gis et mer helhetlig tilbud i sitt hjemmemiljø nær familien, samt at det oppnås en avlastningseffekt ved sykehusene. Økonomisk framstår dette også som en bedre løsning, fordi det knyttes lavere kostnader til hver akuttplass ved et sykehjem/sykestue enn ved et sykehus. I dag er imidlertid slike modeller økonomisk uavklart. Sykestuene faller inn under sykehusloven, men manglende DRG-finansiering gjør at disse framstår som rene utgiftsposter på fylkeskommunale budsjetter i fylker med sykestuer. Alternativet med kommunal finansiering synes urimelig, idet innsparingene primært skjer ved sykehusene der slike alternative tilbud finnes. Dette medlem mener derfor at det bør utarbeides en plan for utarbeidelse av akuttsenger i kommunene, og der disse organiseres som en "halvannenlinjetjeneste" med tilførte midler fra driften av sykehusene. Dette medlem vil i denne forbindelse vise til det brev som er sendt Sosial- og helsedepartementet fra ulike instanser i regi av fylkeslegen i Troms i samme sak, datert 27. april 1999, og der nevnte problemstilling er reist.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen utrede mulighetene for opprettelse av akuttsenger i kommunene, som ledd i å oppnå en avlastning av sykehusene på lavest effektive omsorgsnivå.»

Komiteen vil vise til innstillingen fra Livshjelpsutvalget som peker på at mye tyder på at mange uhelbredelig syke og døende ikke får god nok symptomlindring og oppfølging. Komiteen ser frem til stortingsmeldingen om verdigrunnlaget for helsetjenesten som legges fram ved årsskiftet 1999/2000 hvor Regjeringen vil legge fram en plan for satsningen på dette området. Komiteen har merket seg at Regjeringen fortsatt vil styrke oppbyggingen av kompetanse innen lindrende behandling både ved kreftbehandling og behandling av andre sykdommer enn kreft.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil styrke de generelle rammene for driften av sykehus gjennom økte overføringer til fylkeskommunene til dette formålet.

Dette medlem foreslår at det opprettes en ny post 68 Tilskudd til sykehusdrift i fylkeskommunene under kap. 730, og at denne posten bevilges med 300 mill. kroner.

Det foreslås i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (1999-2000) bevilget 1 162,5 mill. kroner for 2000 mot 1 201,9 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999. Etter behandling av Revidert nasjonalbudsjett og St.prp. nr. 86 (1998-1999) er bevilgningen for 1999 1 305,6 mill. kroner.

For 2000 foreslås det omdisponert midler fra kap. 739.

Komiteen viser til at Rikshospitalets (RH) hovedoppgave er pasientbehandling, forskning og undervisning på høyt internasjonalt nivå, med pasientene i sentrum og i overensstemmelse med overordnede helse-politiske målsettinger.

Komiteen viser også til at RH er et universitetssykehus og regionsykehus for helseregion Sør, og at det i tillegg dekker en rekke lands- og flerregionale funksjoner samt lokal- og sentralsykehusfunksjoner for Akershus og Oslo innen visse spesialiteter. Sykehuset er sentralt i arbeidet med utprøvende behandling og forskning.

Komiteen har merket seg at det er et stabilt behov for helsetjenester fra helseregion Sør og fra landet for øvrig , bortsett fra helseregion Øst hvor etterspørselen etter nevrokirurgiske tjenester har økt. Etterspørselen er på noen områder høyere enn sykehusets kapasitet slik at det genereres ventelister. I tillegg til nevrokirurgi er det økende etterspørsel etter sykehusets tjenester når det gjelder barnemedisin og tung kreftkirurgi.

Komiteen har videre merket seg og er tilfreds med at bruk av MR og Intervensjonssenteret har ledet til utvikling av nye behandlingsmetoder slik at pasienter som tidligere ikke hadde et behandlingstilbud, nå kan gis både livreddende og livsforlengende behandling.

Komiteen viser til at det er drøftinger i gang mellom Sosial- og helsedepartementet og Oslo kommune om funksjonsfordeling av regionsykehusfunksjonen i Oslo-området innen fagfeltene ortopedi, nevrokirurgi, kreftbehandling og medisinsk genetikk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, har merket seg at det toårige prøveprosjektet med felles ortopedisk enhet for Ullevål sykehus og Rikshospitalet skal evalueres som grunnlag for eventuell beslutning om varige ordninger. Flertallet er oppmerksom på at fagmiljøene har advart mot en oppsplitting ved å flytte en del av denne virksomheten, og vil avvente resultatet av evalueringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti vil imidlertid peke på ulempene med to arbeidsgivere på forskjellig nivå, staten og Oslo kommune, og samordning av virksomheten på flere sykehus, spredt rundt i byen.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av et sterkt fagmiljø som skal bidra innen forskning, utdannelse, utvikling av second opinion og å få sentralisert de vanskeligste tilfellene. For å få dette til, trenger vi en nærhet og samarbeid med andre spesialiteter, slik vi vil få det i det Nye Rikshospitalet.

Disse medlemmer forutsetter at den delen av ortopedien som i dag ligger ved KMI (ortopedisk håndkirurgi), blir flyttet over til det Nye Rikshospitalet.

Disse medlemmer viser til at det siden 1983 har vært drevet med replantasjoner (påsying av avkappede legemsdeler) ved Kronprinsesse Märthas Institutt som senere er blitt til en seksjon for hånd- og mikrokirurgi ved Rikshospitalets Senter for ortopedi (RSO). Aktiviteten har gradvis blitt bygget opp og har i øyeblikket egen beredskapsordning. Disse medlemmer er videre kjent med at virksomheten lenge har utgjort Nord-Europas største replantasjonsenhet, og at de faglige resultatene ligger på høyde med internasjonalt nivå. Fra 1994 ble replantasjonskirurgien etablert ved RSO som eneste landsfunksjon. St.meld. nr. 38 (1987-1988) om nytt rikshospital fastslo at regionen og landsfunksjonene ved Kronprinsesse Märthas Institutt skulle inngå i det nye Rikshospitalet. Disse medlemmer viser videre til at i St.prp. nr. 87 (1991-1992) anføres det når det gjelder det nye rikshospitalet, at utviklingen av spissfunksjoner i miljøet styrkes ved at spesialiteter som i dag er knyttet til Sophies Minde og Kronprinsesse Märthas Institutt, integreres med miljøet ved Rikshospitalet. Disse medlemmer viser endelig til brev fra Statens helsetilsyn datert 11. februar 1999 om replantasjonskirurgi hvor Statens helsetilsyn konkluderer med "landsfunksjonen for komplisert replantasjonskirurgi ved Rikshospitalet opprettholdes".

Dette til tross viser disse medlemmer til at Sosial- og helsedepartementet i inneværende år har gjennomført en prosess for samordning av de ortopediske regionsykehusfunksjonene i Oslo, og på bakgrunn av antatt plassmangel for denne funksjonen i det nye rikshospitalet fremmet forslag i statsbudsjettet om å organisere all den ortopediske virksomheten ved Ullevål sykehus og Rikshospitalet under en faglig ledelse som et prøveprosjekt fra 1. januar 2000.

Som en konsekvens av denne samordningen vil replantasjonssenteret ved Rikshospitalet i prøveperioden kun behandle elektiv kirurgi, mens traumatologi, "øyeblikkelig hjelp", vil foregå ved seksjonen ved Ullevål sykehus. Dette innebærer etter disse medlemmers skjønn at også akutte replantasjoner skal foregå på Ullevål sykehus.

Disse medlemmer er kjent med at replantasjoner er langvarige operasjoner, og disse medlemmer er videre kjent med at både ved Rikshospitalet i dag og ved utenlandske replantasjonssenter er det en entydig oppfatning om at denne spissfunksjonen må skjermes fra annen skadekirurgi. Disse medlemmer er videre kjent med at man tidligere har prøvd å etablere replantasjonsavdelinger, f.eks. i Trondheim og Tromsø, men har måttet gi opp pga. pågang av andre livstruende skader. Fra fagmiljøene ved Rikshospitalet er disse medlemmer gjort kjent med at replantasjonskirurgien i Norge kun kan overleve som en faglig høy spissfunksjon, hvis den forblir en skjermet enhet.

Slik disse medlemmer ser det, har den faglige argumentasjonen fra nåværende replantasjonsenhenter ved Rikshospitalet ikke fått gjennomslag i departementet som nå har gått inn for en todeling av traumatologien med den skadevirkning dette vil få for fremtidige pasienter som trenger denne spesielle spisskompetansebehandlingen. Ifølge pressemelding datert 22. september 1999 fra Sosial- og helsedepartementet skal omstruktureringen av den ortopediske kirurgien med en deling mellom Ullevål og Rikshospitalet når det gjelder replantasjonskirurgien, være gjort i samråd med fagmiljøene. Så langt disse medlemmer kan konstatere, er dessverre ikke så tilfelle.

Disse medlemmer viser til at PACS er et system for digital lagring og overføring av røngtenbilder, som forenkler håndteringen av slike bilder ved sykehusene og gjør det lettere å utveksle pasientinformasjon mellom sykehus. En rekke sykehus har allerede tatt i bruk PACS. Rikshospitalet har tatt en rekke skritt for å forberede innføring av PACS, men mangler fortsatt midler for å kunne ta i bruk et slikt verktøy. Det vises til at Rikshospitalet har foreslått å gjennomføre investeringen i PACS som et prosjekt over tre år med en kostnadsramme på totalt 70 mill. kroner, og at det er søkt om et tilskudd til dette på 20 mill. kroner over budsjettet for 2000 for første del av prosjektet.

Disse medlemmer viser til at helseministeren på spørsmål fra saksordfører om hvorfor departementet ikke har etterkommet anmodningen fra Rikshospitalet, har svart i brev datert 19. november 1999: "Ut fra en helhetlig budsjettmessig vurdering har departementet ikke funnet å kunne følge opp forslaget fra Rikshospitalet i 2000-budsjettet. Sosial- og helsedepartementet vil imidlertid gjøre en ny vurdering av dette i arbeidet med 2001-budsjettet".

Konsekvensen av at PACS ikke tas i bruk på Rikshospitalet er at det som skal bli landets mest moderne sykehus, vil ligge etter mange av de andre sykehusene på dette området, med de følger dette vil få for pasientbehandlingen på Rikshospitalet - ikke minst når det gjelder pasienter Rikshospitalet mottar fra andre sykehus.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om innføring av PACS ved Rikshospitalet i budsjettet for 2001."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser ellers til sine generelle merknader og sitt alternative budsjettforslag for 2000 der disse medlemmer øremerker kr 6 000 000 til cochlea-implantater til døvfødte barn og sterkt hørselshemmede.

Komiteen har merket seg at det igjen er nye forsinkelser i ferdigstillelsen av nytt Rikshospital, at hovedflyttingen ikke kan skje som planlagt i november 1999 og at ny dato for hovedflytting ikke er fastsatt. Komiteen ser svært alvorlig på den ytterligere forsinkelsen og den usikkerhet det skaper for pasientene og fagmiljøene og de økonomiske konsekvensene det har fått og fortsatt vil få. Komiteen vil understreke at sikkerheten for pasientene, tilstrekkelig tid til forberedelser og prøvedrift og samarbeid med andre sykehus, er viktig i flytteprosessen.

Komiteen har merket seg at SHD tar sikte på at innflytting til det nye RH før sommerferien 2000, noe som forutsetter at flyttingen kan starte medio februar. Komiteen har videre merket seg at det nå vil bli etablert en ny arbeidsordning som sikrer en tettere og raskere beslutningsvei og beslutningsprosess mellom Statsbygg og Rikshospitalet for å korte ned tiden før anlegget er i bruk. Komiteen vil sterkt understreke nødvendigheten av at Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet nå sikrer tettere og bedre rapporteringsrutiner for å unngå ytterligere forsinkelser. Komiteen finner grunn til å påpeke at dette burde vært gjort på et tidligere tidspunkt i byggeprosessen.

Komiteen ser positivt på at det tas sikte på at drift og ferdigstillelse skal løpe mer og mer i hverandre slik at man kan ha "midlertidig" drift i deler av Nytt Rikshospital.

Komiteen har merket seg at det, som en følge av utsettelsen av flyttingen, vil bli et produksjonstap, lavere inntekter, merutgifter grunnet endrede flytteplaner, reduserte innsparingskrav i 2000 og investeringer/utstyr som ikke dekkes av Statsbygg. Dette vil utgjøre 164,5 mill. kroner. Komiteen tar dette til etterretning og finner det nødvendig å støtte Regjeringens forslag om å øke bevilgningen til Rikshospitalet med totalt 164,5 mill. kroner.

Komiteen viser til at Gaustad hotell er i drift med sine 90 rom og er en del av det nye Rikshospitalet. Komiteen ser dette som et godt tilbud til pasienter ved Rikshospitalet og deres pårørende og er tilfreds med at det er tilgjengelig sykepleierservice og godt tilrettelagt for funksjonshemmede.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet betrakter byggingen av nytt Rikshospital på Gaustad som et skandaleprosjekt, og disse medlemmer mener at årsaken til byggeskandalen minst må fordeles på fire instanser, nemlig Stortinget selv, Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet og Statsbygg. Disse medlemmer viser til at med den tilleggsbevilgning som nå foreslås i St.prp. nr. 5 (1999-2000) på 150 mill. kroner, vil kostnadene til nytt Rikshospital foreløpig være fordoblet i forhold til utgangspunktet i 1992 da Stortinget gjorde sitt første vedtak om utbygging. Kostnadene er nå oppe i 5 713 000 000 kroner, men disse medlemmer vil ikke bli særlig overrasket om kostnadene ytterligere øker i år 2000.

Gjennomlesning av St.prp. nr. 5 (1999-2000) der det gis en overfladisk gjennomgang av byggeprosjektet på Gaustad fra 1992 og frem til dags dato, underbygger det inntrykk disse medlemmer lenge har hatt, at byggeprosjektet for nytt Rikshospital fra starten av og frem til nå har vært uten tilstrekkelig styring, kontroll og kvalitetssikring, noe som disse medlemmer mener at Arbeids- og administrasjonsdepartementet må ta det vesentligste ansvaret for.

Disse medlemmer viser til at da Stortinget gjorde sitt første vedtak om bygging av nytt Rikshospital i 1992, påpekte Fremskrittspartiet og Høyre at en ikke burde ha redusert det arealbehov og det antall sengeplasser som fremkom fra fagekspertisen, og at en allerede i første vedtak burde gått inn for bygging av sykehotell.

Disse medlemmer viser til at Stortinget siden 1992 har gjort flere vedtak om utvidelse av byggeprosjektet, noe som måtte medføre økte kostnader utover de kalkyler som forelå fra departementets side. En trenger etter disse medlemmers mening ikke være byggekyndig for å skjønne at stadige endringer av et allerede igangsatt byggeprosjekt vil medføre uforutsette, høye tilleggsutgifter. Slik disse medlemmer ser det, synes det åpenbart at Statsbygg ikke har hatt tilstrekkelig kompetanse til å gjennomføre et så omfattende, komplisert byggeprosjekt som bygging av et nytt Rikshospital. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til det som er anført i St.prp. nr. 5 (1999-2000) side 3 pkt. 3. Her påpekes det faktisk at deler av merkostnadene skyldes kvalitetssvikt i prosjektering, utførelse og kontroll. Det understrekes også at Rikshospitalet er et komplekst bygg. Det er etter disse medlemmers mening bortimot utrolig at en så sent som i august 1999 umiddelbart før sykehuset skulle ferdigstilles, oppdaget betydelig støy og bakterier i luftanlegget til selve operasjonsavdelingen. Etter disse medlemmers mening burde Statsbygg ha blitt stilt til ansvar for en betydelig del av meromkostningene som er påløpt byggeprosjektet i byggeperioden så langt.

Disse medlemmer kan ikke se at verken Sosial- og helsedepartementet eller Arbeids- og administrasjonsdepartementet på en god nok måte har fulgt opp det kompliserte byggeprosjektet fra starten av. Disse medlemmer viser til at Sosial- og helsedepartementet ble tildelt en ekstra stilling for oppfølging av byggeprosjektet.

De gjentatte utsettelsene av ferdigstillelsen har etter disse medlemmers mening åpenbart ført til tidvise driftsproblemer ved det gamle Rikshospitalet med betydelig frustrasjon blant det ansatte helsepersonell. Disse medlemmer kan heller ikke se bort fra at utsettelsene og den interne planleggingen av flere flyttinger ved det gamle Rikshospitalet også har ført til reduserte behandlinger ved enkelte avsnitt i sykehuset.

Disse medlemmer mener at byggeprosjektskandalen ved Gaustad bør få en oppfølging med høring i Stortinget der en prøver å komme frem til en avklaring om ansvarsforholdene, særlig forholdene mellom Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Statsbygg.

Høringen bør etter disse medlemmers mening ta utgangspunkt i den melding som er kommet fra Riksrevisjonen, jf. Dokument nr. 3:7 (1999-2000), og som i store trekk bekrefter disse medlemmers oppfatning av byggeprosjektet på Gaustad.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Stortinget allerede i 1988 gjorde sitt første vedtak om bygging av Nytt Rikshospital. Arbeiderpartiregjeringens forslag gikk ut på å bygge et tidsmessig sykehus med 610 senger på Gaustad. Sykehuset var kostnadsberegnet til 2,1 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at det samtidig ble forutsatt at det skulle bygges et nytt lokalsykehus i Follo. Høyre støttet Regjeringens forslag om utbygging og lokalisering av sykehuset.

Disse medlemmer vil vise til at Høyre allerede i 1988 var skeptisk til om sengetallet var høyt nok til å innpasse behandlingstilbudet.

Disse medlemmer viser videre til at Høyre og Fremskrittspartiet ved Stortingets behandling av saken i 1992 påpekte at Stortingets flertall verken burde redusert arealet eller antall sengeplasser fordi behovet i realiteten var større. Høyre og Fremskrittspartiet mente også at det fra begynnelsen burde vært fattet vedtak om bygging av sykehotell.

Disse medlemmer viser til at Stortinget siden 1992 flere ganger har vedtatt utvidelse av byggeprosjektet. Dette har medført økte og høyst uforutsette tilleggskostnader utover de beregninger som har vært gjort av departementet.

Disse medlemmer mener Statsbygg ikke har innehatt tilstrekkelig kompetanse til å gjennomføre et så omfattende byggeprosjekt og at Arbeids- og administrasjonsdepartementet ikke har fulgt arbeidet godt nok opp.

Disse medlemmer finner grunn til å peke på at kostnadene ved bygging av det nye Rikshospitalet er nesten tredoblet i forhold til utgangspunktet i 1988.

Disse medlemmer viser til Riksrevisjonens rapport Dokument nr. 3:7 (1999-2000) om Riksrevisjonens undersøkelse av styring og oppfølging av prosjektet Nytt Rikshospital som ble offentliggjort 7. desember 1999.

Rapporten, som inneholder en knusende kritikk så vel av Statsbygg som de berørte departementer, vil bli behandlet av kontroll- og konstitusjonskomiteen der Høyre da vil ta endelig standpunkt til rapporten.

Det foreslås bevilget 4,5 mill. kroner for 2000; det samme som i vedtatt budsjett for 1999.

Komiteen har merket seg at Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger (NR), som er rådgivende for staten i alle overordnede spørsmål som angår gjennomføringen av og kvaliteten på spesialistutdanning, i 2000 skal vurdere dagens spesialistutdanning for leger og foreslå forbedringer både hva angår utdanningens kvalitet og effektivitet.

Komiteen vil understreke at det er avgjørende at NR sørger for at kreftomsorgen og psykiatrien får tildelt de stillinger som er nødvendige, så vel i sykehus som i kommunehelsetjenesten, for å oppfylle Stortingets vedtak på disse områdene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil peke på at veksten i sykehusenes forbruk av legetjenester er redusert. Flertallet vil vise til at frem til 1998 økte antall nye legestillinger i sykehus med rundt 400 stillinger pr. år. I samme tidsrom økte antall stillinger i kommunehelsetjenesten med 30-40 stillinger i året. Flertallet vil peke på at i 1999 ble det opprettet 80 nye stillinger i sykehusene og 104 nye stillinger i kommunehelsetjenesten.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke at en sentral oppgave i 2000 for NR er å fordele nødvendige stillingshjemler til kommunene som forberedelse til iverksetting av fastlegereformen.

Dette flertallet ser det som viktig at fastlegereformen iverksettes fra 1. januar 2001.

Dette flertallet har merket seg at NR i 2000 skal prioritere leger til primærhelsetjenesten, psykiatri og kreft.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at det vil bli en særdeles stor utfordring for NR å fordele nødvendige legestillinger/hjemler til kommunene som forberedelse til iverksetting av fastlegereformen fra 1.januar 2001. Disse medlemmer minner i den forbindelse om at det er ulike syn på fastlegereformen.

Disse medlemmer mener det hverken er forsvarlig eller mulig å iverksette en reform allerede fra 1. januar 2001. Disse medlemmer viser til at NR i en pressemelding 22. november 1999 viser til at det samlet sett mangler vel 650 kommuneleger. NR påpeker også at det pr. 1. november 1999 er ca. 325 ubesatte legehjemler i landets kommuner. Det er en forverring fra årsskiftet da tallet var 200. De ubesatte hjemlene fordeler seg over hele landet – ikke bare i utkantstrøk selv om Nordland er særlig ille ute med 47 ubesatte hjemler. Disse medlemmer går derfor mot å innføre fastlegereformen fra 1. januar 2001.

Det foreslås bevilget 297,9 mill. kroner for 2000 mot 272,8 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999. Etter behandling av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 1999 320,3 mill. kroner.

For 2000 foreslås det omdisponert midler fra kap. 739.

Komiteen vil på bakgrunn av de vurderinger og opplysninger som gis i budsjettproposisjonen, kunne konstatere at Det norske radiumhospitalet (DNR) fyller sin oppgave som landets spesialsykehus for diagnostikk, behandling, pleie og omsorg ved kreftsykdom.

Komiteen har imidlertid merket seg og ser med bekymring på at ventetiden for lindrende behandling bare øker, og at pasienter faktisk blir avvist og henvist til annen behandling ved hjemmesykehuset.

Komiteen registrerer med tilfredshet at DNR vil utvide tilbudet innen genetisk veileding slik at flere familier med arvelig betinget opphoping av tarmkreft får et tilsvarende tilbud som familier med opphoping av eggstokk-kreft og brystkreft. Dette tilbudet vil også inneholde faglig tilfredsstillende tilbud i forhold til oppfølging og etterundersøkelse i forbindelse med genetisk veiledning og screening.

Komiteen har merket seg at det i 1999 ble startet et prosjekt for evaluering av oppsøkende virksomhet i forbindelse med gentesting.

Komiteen viser til at det er tatt sikte på å øke behovsdekningen for lindrende behandling, dvs. en vekst på 12 pst. i forhold til perioden 1994-1998. Komiteen frykter for at dette er for lite ambisiøst i forhold til veksten i kreftforekomst.

Det foreslås bevilget 123,5 mill. kroner for 2000 mot 120,4 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999. Etter behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 1999 121,4 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser til at de lange operasjonskøene for epilepsipasienter kan føre til alvorlige skader mens de venter på behandling. Det er spesielt utredningskapasiteten som er en flaskehals. Disse medlemmer ser svært alvorlig på at departementets svar på denne kritiske situasjonen er å videreføre bevilgningsøkningen på 1 mill. kroner som ble vedtatt i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 1999. Dessuten vises det til de pågående forhandlinger med Oslo kommune om samordning av regionsykehustjenestene i Oslo, der en utvidelse av den totale behandlingskapasiteten vil bli vurdert til tross for at det opplyses at det er bred enighet om behovet for å øke kapasiteten innen nevrokirurgi.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke bevilgningen til Statens senter for epilepsi med 5 mill. kroner slik at tilbudet til alvorlig syke epileptikere kan bedres. Disse medlemmer fremmer derfor forslag om at Kap 735 post 1 økes med 5 mill. kroner og bevilges med 125,66 mill. kroner.

Det foreslås bevilget 42,7 mill. kroner for 2000 mot 43,0 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999.

Komiteen har merket seg at det er innført fellesinntak for henholdsvis Geilomo og Voksentoppen barnesykehus og ser positivt på dette. Komiteen registrerer med tilfredshet at etterspørselen etter plasser på Voksentoppen og Geilomo de siste årene har vært stabil og økende.

Komiteen har merket seg at professoratet i pediatrisk lungemedisin og allergologi ved Voksentoppen som Stortinget bevilget midler til høsten 1997, ennå ikke er besatt. Komiteen er kjent med at Universitetet i Oslo først nå behandler saken, og forutsetter at utlysing finner sted snarest mulig slik at professoratet kan besettes i løpet av år 2000.

Komiteen sier seg tilfreds med at prosjektet "En bedre hverdag", som går på kunnskap til hjemmemiljøet og tilrettelegging og oppfølging, synes å ha vært vellykket, og at det satses på at dette opplegget blir integrert i det faste opplegget.

Det foreslås bevilget 11,3 mill. kroner for 2000 mot 11,1 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999.

Komiteen har merket seg den foreløpige vurderingen av hvordan dagens kirurgiske beredskap ved Longyearbyen sykehus fungerer. Komiteen viser for øvrig til at det vil bli iverksatt en evaluering av en uavhengig instans, hvor brukerne av sykehuset også blir hørt.

Komiteen er videre tilfreds med at det er innledet en dialog mellom Kings Bay Kull Company og Longyearbyen sykehus for å bedre helsetjenestene i Ny-Ålesund.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og sitt alternative forslag til budsjett for 2000.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har i forbindelse med komiteens besøk i Ny-Ålesund notert seg den utrygge situasjonen som oppstår blant beboerne når sykdom eller skader plutselig oppstår, fordi det mangler et fast stedlig helsetjenestetilbud. Etter dette medlems syn vil det være hensiktsmessig og ønskelig så vel med fast tilgang på sykepleier i Ny-Ålesund, som telematikktjenester som muliggjør bistand for sykepleier fra annet medisinsk personell via bildesamband når behov for dette oppstår. Dette vil muliggjøre direkte kontakt så vel med Longyearbyen sykehus, som eventuelt Regionsykehuset i Tromsø, som begge allerede har godt utviklede telematikktjenester.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen opprette fast stilling for sykepleier i Ny-Ålesund.»

Det foreslås bevilget 848,8 mill. kroner for 2000 mot 608,0 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999. Etter behandling av Revidert nasjonalbudsjett og St.prp. nr. 86 (1998-1999) er bevilgningen for 1999 588,0 mill. kroner.

For 2000 foreslås det omdisponert midler fra kap. 701, kap. 705, kap. 719 og kap. 730 og til kap. 731 og kap. 734.

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (1999-2000) fremmes det forslag om at Stortinget skal godkjenne en revidert avtale mellom staten og Sør-Trøndelag fylkeskommune om bygging av ny universitetsklinikk i Trondheim – RiT 2000, og om godkjenning av en kostnadsramme for byggetrinn 0 på 294,3 mill. kroner (oktober 1998-kroner). Det totale kostnadsoverslaget for hele utbyggingen er om lag 7,3 mrd. kroner hvorav bygge- og anleggskostnadene utgjør 5,4 mrd. kroner (oktober 1998-kroner).

Komiteen har merket seg at tilskuddet til utprøvende behandling flyttes til statssykehusenes kapitler, og at det totalt foreslås bevilget 16 mill. kroner til formålet. Etter flere år med utprøvende behandling med hjertelaser i et samarbeid mellom Feiringklinikken og Rikshospitalet skal evaluering av tiltaket avsluttes høsten 1999.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at helseministeren i brev til Kristelig Folkepartis stortingsgruppe 25. november 1999 opplyser at Senter for medisinsk metodevurdering mener hjertelaserbehandling gitt gjennom thoracotomi ikke bør innføres som rutinemetode, men Helsetilsynet antar at laserbehandling ved refraktær angina bør kunne tilbys norske pasienter. Disse medlemmer har merket seg at saken vil bli forelagt Statens sykehusråd før det tas stilling til om behandlingen bør innføres som rutinemetode.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har inntrykk av at behandlingsmetoden med hjertelaser har vært vellykket og forhåpentligvis kan danne grunnlag for igangsetting ved andre sykehus.

Komiteen slutter seg til departementets vurdering av at det er viktig å utvikle gode kvalitetsmåleindikatorer ved sykehusene – ikke minst med tanke på inn-føring av fritt sykehusvalg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser at det kan være vanskelig uten et personentydig pasientregister, og ber departementet vurdere dette. Disse medlemmer støtter at det opprettes et nasjonalt system for medisinske kvalitetsregistre innen alle viktige fagområder.

Selv om det har skjedd en gledelig nedgang i antall ventelistebrudd siden årsskiftet 1998/99, har komiteen merket seg at det fortsatt er store variasjoner mellom sykehusene når det gjelder hvor mange pasienter som får tildelt garanti. Det er av stor viktighet å få klarere retningslinjer når den nye pasientrettighetsloven skal tre i kraft. Komiteen har merket seg at departementet tar sikte på at loven kan tre i kraft i løpet av 2000. Det opplyses også at kriteriene for hvilke pasienter som skal tildeles rett til behandling, bygger på kriteriene i Lønning-II.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti mener at på bakgrunn av at den retten til helsehjelp stortingsflertallet vedtok, medfører at realiteten i omfanget av retten avgjøres i forskriftene, ber disse medlemmer om at forskriftene blir fremlagt for Stortinget før loven trer i kraft. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak for Stortinget om kriteriene for praktiseringen av pasientrettighetslovens bestemmelse om rett til helsehjelp på bakgrunn av forskriftene til loven, slik at Stortinget kan ta stilling til dette før loven trer i kraft.»

Komiteen har for øvrig merket seg at departementet tar sikte på å drøfte Lønning-II utvalgets forslag i stortingsmeldingen om verdier i helsetjenesten. Når det gjelder utvikling av medisinske prioriteringskriterier, har komiteen merket seg at departementet allerede nå gir uttrykk for at de ikke ønsker å følge opp Lønning-II utvalgets forslag om å etablere representative faggrupper som skal gi anbefalinger om prioriteringer innen sitt fagfelt. I stedet anbefales det å samarbeide med de eksisterende spesialistforeningene i Legeforeningen eller andre etablerte fagmiljøer. Komiteen vil ikke nå ta stilling til dette, men komme tilbake til spørsmålet under behandling av den varslede stortingsmeldingen.

Komiteen har merket seg at det vil bli lagt frem en lovproposisjon ved årsskiftet om tilknytningsformer for offentlige sykehus (Sørensenutvalget).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre slutter seg til departementets syn om at man ikke ønsker å pålegge offentlige sykehuseiere å benytte en bestemt tilknytningsform. Dette er i tråd med et stort flertall i Sørensenutvalget, som ville legge "avgjørende vekt på sykehuseiernes organisasjonsfrihet som et grunnleggende demokratisk og forvaltningsmesig hensyn". Disse medlemmer har dessuten merket seg at departementet vil vurdere om de største statssykehusene bør organiseres som statsforetak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og alternativt forslag til budsjett for 2000.

Komiteen er svært tilfreds med at Regjeringen foreslår opprettelse av et nasjonalt medisinsk museum i den gamle administrasjonsbygningen på Rikshospitalet, og at det skal åpnes i 2003 med en jubileumsutstilling som et ledd i markeringen av 400 års jubileet for det offentlige legevesen og helsevesen. Museet skal være et nasjonalt museum som belyser helse og sykdom i et vidt perspektiv, herunder diakonale organisasjoners, arbeiderbevegelsens og frivillige organisasjoners innsats, og det skal legges vekt på forskning, innsamling, bevaring og formidling.

Komiteen har merket seg at museet skal organiseres som en stiftelse med Statsbygg som eier, og at de årlige driftsutgiftene er anslått til 20 mill. kroner når museet etter planen står ferdig i 2003.

Komiteen slutter seg til Regjeringens planer for museet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti stiller likevel spørsmål ved at driftsutgiftene ved museet er anslått til 20 mill. kroner når det etter planen står ferdig i 2003. Disse medlemmer vil derfor be om at det foretas en gjennomgang av disse utgiftene. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av de anslåtte årlige driftsutgifter ved Nasjonalt medisinsk museum.»

Komiteen har merket seg at det i budsjettet for 2000 på en rekke kapitler er opprettet en ny post 50 for tilskudd til Norges forskningsråd, og viser bl.a. til sin merknad under kap. 719 post 50. Komiteen er enig i at det kan være nyttig å konkretisere forskningsbevilgningene på en slik måte. Komiteen er imidlertid i tvil om bevilgningene over 50-postene i det vesentlige går til å gi "viktige bidrag til kunnskapsgrunnlaget for nasjonale forvaltningsoppgaver og for beslutninger i politikkutforming". Det er dessverre et faktum at offentlig støtte til norsk medisinsk klinisk forskning er på et lavmål i forhold til de land det er naturlig å sammenligne seg med. Komiteen mener derfor at en langt større del av bevilgningene til Forskningsrådet bør gå til klinisk forskning - ikke til forskning for å bedre grunnlaget for politikkutforming og nasjonale forvaltningsoppgaver. Komiteen ber derfor om at det i fremtidige budsjetter gjøres rede for hva som er tenkt bevilget til klinisk forskning, og hva som går til forvaltnings- og politikkforskning.

Komiteen har merket seg at det skal bygges opp et helseøkonomisk miljø i Oslo og Bergen. Det vises til komiteens merknader under kap. 701 post 50.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad under kap. 739 post 65 der disse medlemmer går inn for en kraftig økning av det offentlige bidrag til kreftforskningen i tråd med kreftplanen, og fremmer forslag om at kap. 739 post 50 øker med 24 mill. kroner og bevilges med 42,3 mill. kroner.

Komiteen tar Revidert avtale mellom Staten og Sør-Trøndelag fylkeskommune om bygging av ny universitetsklinikk i Trondheim RIT 2000 til etterretning. Komiteen er enig i at det er nødvendig å bygge nytt regionsykehus for helseregion Midt-Norge. Det nye sykehuset skal utvikles etter de organisasjonsprinsipper som kjennetegner "det pasientfokuserte sykehus" slik det er beskrevet i Utviklingsplan for RIT 2000. Sykehuset skal bidra til et bedre helsetilbud i regionen og en bedre integrasjon mellom undervisning, forsk-ning og pasientbehandling.

Komiteen har merket seg at Revidert avtale er utarbeidet med bakgrunn i fylkeskommunens økonomiske evne til gjennomføringen av utbyggingen, justerte anslag for kostnader og areal og behovet for endring i prinsippene for gjennomføring og styring av utbyggingen. De kliniske sentra forutsettes ferdigstilt år 2010, mens den resterende utbygging skal stå ferdig 2013/14. Dimensjonerende forutsetninger er uendret, dvs. at sykehusets samlede aktivitet skal være 18 pst. høyere enn 1994/95-nivå, dvs. en årlig innsparing i brutto driftskostnader på 100 mill. kroner. Det planlegges for opptak av 120 medisinerstudenter pr. år.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, sier seg tilfreds med at staten og fylkeskommunen oppnådde enighet om en økonomisk ramme og fremdriftsplan for RIT 2000.

Flertallet vil peke på at dagens bygningsmasse ved RIT er uegnet for effektiv og rasjonell drift, og belaster dermed årlig sykehusets økonomi.

Flertallet vil også understreke nødvendigheten av en utvidelse av undervisning og forskningsarealene ved universitetsklinikken, og behovet for en generell kvalitetsforbedring innen sykehustjenesten.

Flertallet vil vektlegge at RIT 2000 også innebærer en betydelig satsing på medisinsk-teknologisk forsk-ning, i tillegg til forskning knyttet til organisering og styring av sykehus.

Flertallet vil understreke hele prosjektets betydning for kvalitativt god pasientbehandling for syke mennesker i Midt-Norge, styrking av forskningsmiljøene og betydningen for sysselsetting og utvikling i regionen.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, erkjenner at det selvsagt kan bli behov for justeringer av prosjektet underveis når utbyggingsperioden strekker seg over 15 år, og sektoren er i dynamisk utvikling.

Komiteen vil understreke at det er en selvfølge at befolkningen i helseregionen får et helsetilbud som er på høyde med landets øvrige befolkning.

Komiteen er tilfreds med at dette viktige prinsipp er slått fast i avtalen, og at Kommunal- og regionaldepartementet vil tilføre fylkeskommunen ekstraordinære skjønnstilskudd i utbyggingsperioden.

Komiteen har merket seg at det er knyttet usikkerhet til en utbygging og planlegging som strekker seg over så lang tid som RIT 2000-utbyggingen gjør. For å ta høyde for slike usikkerhetsfaktorer har man i Revidert avtale derfor lagt til grunn at utbyggingen skal innledes i avsluttbare byggetrinn, slik at en ikke fastsetter alle rammer for hele utbyggingen på nåværende tidspunkt. Kostnadsrammer for det enkelte byggetrinn skal fastsettes på forprosjektnivå.

Videre skal hvert enkelt senter (byggetrinn) planlegges og godkjennes i henhold til sykehusloven. Planleggingen skal også skje innenfor et regionalt perspektiv, der Regionalt helse- og sosialutvalg forutsettes å bli involvert i saksbehandlingen før hovedfunksjonsprogram for det enkelte senter blir vedtatt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er i tvil om den utbyggingsstrategi som er valgt. Det må være tilnærmet umulig å forutse hvilke krav og muligheter det er naturlig å etterkomme 15 år inn i fremtiden på et så dynamisk felt som sykehusutstyr og -behandling. Det gjør også at kostnadsanslagene må være svært usikre.

Disse medlemmer viser til at det beregnede kostnadsoverslag for hele utbyggingen er om lag 7,3 mrd. kroner (oktober 1998). Staten ved henholdsvis SHD, KUF og KRD bidrar med nesten 5 mrd. av de totale kostnadene, samtidig som det presiseres at fylkeskommunen plikter å oppfylle kravet om at de statlige tilskuddene og investeringene som helhet benyttes til utbyggingen. Disse medlemmer mener dette demonstrerer at regionsykehus burde vært et statlig ansvar. Det er iallfall en for stor oppgave for en fylkeskommune.

Tatt i betraktning de dårlige erfaringene med Statsbygg som byggherre og AAD som plan- og byggestyre for Nytt Rikshospital er disse medlemmer i tvil om henholdsvis fylkeskommunen og et fylkestingsoppnevnt plan- og byggestyre vil være bedre egnet. Disse medlemmer mener at fylkeskommunen ikke bør ha prosjektansvaret. Man må hente inn norsk og internasjonal ekspertise fra miljøer som har stor erfaring med å bygge store sykehus, og som har lykkes i å holde seg innenfor de forutsetninger man fikk for utbyggingen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen sørge for at prosjektansvaret for utbyggingen av RIT 2000 overlates til norske eller internasjonale aktører som har erfaring med lignende byggeprosjekter.»

Disse medlemmer har med forbauselse merket seg at bevilgningen på post 64 bare dekker statens behov for å ivareta oppfølgingen av RIT 2000 i første halvår 2000.

Komiteen viser til at opptrappingen av den nasjonale kreftplanen fortsetter om lag som forutsatt. Helseministeren har i brev til saksordfører av 28. oktober 1999 opplyst at samlet bevilgning i planens to første år er 420 mill. kroner. Det gjenstår således 1,070 mrd. kroner fordelt på de 3 siste årene i handlingsplanen, dvs. om lag 350 mill. kroner pr. år eksklusiv kapitalrefusjon. Etter komiteens oppfatning er det vanskelig å lese ut av budsjettet hvordan status er i forhold til målet/full utbygging. Komiteen vil derfor be om at man i kommende budsjetter klart redegjør for den foreslåtte økning fra året før, og hvor langt man er kommet i forhold til målet, slik det er gjort i ovennevnte brev.

Når det gjelder strålebehandlingskapasiteten, er komiteen tilfreds med at departementet signaliserer at den opprinnelige rammen på 36 maskiner på landsbasis i etterkant har vist seg å være for liten, fordi indikasjonene for strålebehandling har økt. Komiteen har også merket seg at Helseregion Øst vil få tildelt en maskin ekstra slik at Ullevål sykehus innen 2003 får fullfinansiert en tredje strålemaskin og bunkers i tillegg til stråleterapisatellitten ved Gjøvik fylkessykehus. Komiteen anser det som viktig at heller ikke Helseregion Sør får en underdekning og forutsetter at det legges til rette for innplassering av en ny strålemaskin til Radiumhospitalet slik at sykehuset totalt får 11 strålemaskiner, slik det redegjøres for i ovennevnte brev av 28. oktober 1999.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti mener at kreftforskning er et spesielt viktig satsingsområde innen kreftplanen fordi offentlig finansiering av norsk medisinsk forskning generelt dessverre ligger på et svært lavt nivå så vel i nordisk som i internasjonal sammenheng. I motsetning til de andre områdene innen kreftplanen der disse medlemmer deler departementets oppfatning av at det er riktig med en gradvis opptrapping av handlingsplanen, gjelder dette ikke tilskuddene til kreftforskning. Disse medlemmer er derfor bekymret for at man - med forslag til budsjett 2000 - to år ut i prøveperioden bare vil ligge an til en samlet bevilgning på 18 mill. kroner, slik at det gjenstår hele 82 mill. kroner for resten av planperioden.

På bakgrunn av de svært begrensede offentlige tilskuddene til kreftforskningen så vel tidligere som til neste år, synes komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre det er lite passende når det i budsjettkommentarene heter at "…departementet ser det som vesentlig at kreftforsk-ningen skjer på et faglig og uavhengig grunnlag og ikke i uheldig grad styres av næringsinteresser". Uten private tilskudd ville norsk kreftforskning vært nesten ikke-eksisterende.

På denne bakgrunn vil komiteens medlemmer fra Høyre foreslå å øke satsingen på kreftforskning med 24 mill. kroner til totalt 42 mill. kroner, jf. forslag under kap. 739 post 50.

Komiteen har merket seg at det foreslås å innføre et stimuleringstilskudd på kr 100 000 til utdanningsstillinger innen patologi, onkologi og radiologi. Komiteen forutsetter at Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling fortsatt prioriterer kreftomsorgen i tildelingen av nye stillinger til spesialisthelsetjenesten for 2000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre finner det uakseptabelt at norske kreftpasienter ikke får den best mulige behandling fordi sykehusbudsjettene ikke er dimensjonert for å kunne dekke de nye cellegiftpreparatene. Disse medlemmer viser til at sosialkomiteen helt siden 1995 har etterlyst en akseptabel refusjonsordning for de nye medisinene uten at noe avgjørende hittil har skjedd. Derfor slår nå våre fremste kreftforskere alarm. Disse medlemmer forutsetter at departementet snarest enten finner en akseptabel inndekningsmåte innenfor ISF eller gjeninnfører ordningen med at medisiner kan dekkes av blåreseptordningen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen snarest, og senest i Revidert nasjonalbudsjett 2000, orientere Stortinget om hvordan man vil sikre at norske kreftpasienter kan få behandling med de nye cellegiftpreparatene som det i dag er vanskelig å finne dekning for innenfor sykehusbudsjettene.»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at medisiner til bruk i sykehus i sin helhet belastes sykehusenes budsjett. Når det gjelder de nye, kostbare kreftmedisinene, viser disse medlemmer til at departementet arbeider med å justere sykehusenes refusjoner, slik helseministeren redegjorde for i Stortingets spørretime 3. november 1999.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer forslag om at kap. 739 post 65 økes med 25 mill. kroner og bevilges med 246,7 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og sitt alternative forslag til budsjett for 2000.

Komiteen har merket seg at det for 2000 tas sikte på å opprettholde samme volum som i 1999, eksklusive prøvegrupper. Komiteen slutter seg til at revmaprogrammet legges ut på anbud, og at det prøves ut alternative behandlingssteder i 2000. Som et ledd i evalueringen av revmaprogrammet ber komiteen om at påstandene fra Norsk Leddgiktforbund om at "behandlingsopplegget inneholder metoder vi for mange år siden gikk bort fra i Norge" også drøftes.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser til at det er relativt få psoriatikere og astmatikere som i dag nyter godt av behandlingsreisene. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer forslag om at kap. 739 post 70 økes med 2 mill. kroner og bevilges med 63,7 mill. kroner.

Komiteen har merket seg at det høsten 1999 ble sendt en prøvegruppe psoriasispasienter til Dødehavet i Israel der andre europeiske land i mange år har sendt sine pasienter.

Komiteen slutter seg til at det skal sendes en ny prøvegruppe med nevromuskulære sykdommer (Charcot-Marie-Tooth) bestående av både voksne og barn slik at en på vitenskapelig grunnlag kan vurdere både kort- og langtidseffekten av opphold og behandling i varmere klima for disse gruppene sammenlignet med tilsvarende grupper som behandles her hjemme.

Komiteen ser frem til at den midlertidige ordningen med Norsk Pasientskadeerstatning kan avløses av en ny lov.

Komiteen har merket seg at det anslås at Norsk Pasientskadeerstatning i 2000 vil utbetale erstatning for ca. 35,42 mill. kroner. Mediaoppslag den siste tiden har vist at behandlingstiden i ordningen er uakseptabelt lang. Ikke minst når feilbehandling er erkjent og pasientene lider av dødelige sykdommer, er dette uverdig og uakseptabelt.

Komiteen viser også til at Regjeringen i det fremlagte forslaget til ny lov om pasientskadeerstatning har foreslått en forskriftshjemmel, slik at det kan gis bestemmelser om at helsetjenester i utlandet med nærmere norsk tilknytning omfattes av loven. Det vises i lovforslaget til at ordningen med behandlingsreiser til utlandet organisert gjennom Rikshospitalet også kan tenkes inkludert i ordningen gjennom forskrift.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at den midlertidige pasientskadeerstatningsordningen ikke gjelder helsetjenester i utlandet, og at det i de fleste tilfelle ikke vil foreligge ansvarsgrunnlag etter de alminnelige erstat-ningsregler for norske helsemyndigheter ved feilbehandling som har skjedd ved utenlandsk helseinstitusjon og av utenlandsk helsepersonell. Pasienter som i disse tilfellene ønsker å kreve erstatning, må rette kravet mot den utenlandske institusjonen eller vedkommende helsepersonell der.

Flertallet er oppmerksom på at det fremgikk av det informasjonsmateriell pasientene tidligere ble tilsendt fra sekretariatet for behandlingsreiser til utlandet, at behandlingsoppholdet var sidestilt med innleggelse i norsk sykehus. Det har imidlertid aldri fremgått at behandlingsoppholdet er sidestilt med innleggelse ved norsk sykehus i erstatningsrettslig sammenheng. Informasjonsmateriellet er endret, slik at det nå fremgår at behandlingsopphold i utlandet er et supplement til innleggelse i norsk sykehus. Videre fremgår det nå uttrykkelig at pasientene ikke omfattes av Norsk pasientskadeerstatning og at det i de fleste tilfellene ikke vil foreligge erstatningsplikt for norske myndigheter etter alminnelige erstatningsrettslige regler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti ber departementet sørge for at pasienter ikke må vente i årevis for å få ferdigbehandlet sine erstatningskrav.

Disse medlemmer har også merket seg at pasienter som blir skadet under opphold i utlandet med norske behandlingsreiser til utlandet, ikke får dekket kostnadene ved skadene på samme måte som de som er innlagt i norske sykehus; dette til tross for at dette opplyses i en informasjonsbrosjyre fra Rikshospitalet som alle deltagerne får. Disse medlemmer mener at når Rikshospitalet i mange år har feilinformert om forsikringsdekningen ved skade under slikt opphold i utlandet, bør staten påta seg ansvaret for å dekke utgiftene slike pasienter måtte ha hatt da det i alle tilfeller vil dreie seg om småbeløp for statskassen.

Det foreslås bevilget 20,9 mill. kroner for 2000 mot 20,6 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999.

Komiteen vil vise til at i ny lov om psykisk helsevern er kontrollkommisjonenes kompetanse i klagesaker klarere definert. Komiteen mener det vil gi bedre kvalitet på kontrollkommisjonenes saksbehandling. Komiteen ser det som viktig at også de årlige kontrollkommisjonskonferansene benyttes som et virkemiddel for å bevisstgjøre om hva som er kontrollkommisjonens oppgave.

Komiteen har merket seg at det er utarbeidet en ny mal for utarbeidelse av kontrollkommisjonenes årsrapporter. Komiteen vil understreke viktigheten av at kontrollkommisjonene leverer årsrapport til rett tid. Det er lite tilfredsstillende at Helsetilsynet må purre for å få inn årsrapportene. Komiteen vil understreke at kontrollkommisjonenes selvstendige stilling gjør det nødvendig med gode årsrapporter.

Det foreslås i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (1999-2000) bevilget 1 750,2 mill. kroner for 2000 mot 1 499,2 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999. Etter behandling av St.prp. nr. 56 (1998-1999) er bevilgningen for 1999 1 538,2 mill. kroner.

For 2000 foreslås det omdisponert midler til kap. 701 og kap. 571 på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.

Komiteen har merket seg at det er opprettet et eget sekretariat som skal arbeide med oppbygging og omstilling av det psykiske helsevern i fylkeskommunene. Komiteen vil vise til at det ved landets fylkeslegekontorer er opprettet rådgiverstillinger som skal gi råd til oppbygging av tjenester i kommunene til mennesker med psykiske lidelser og bidra til kompetanseheving. Komiteen vil peke på at disse rådgiverne blant annet skal bistå kommunene ved utarbeiding av handlingsplaner i psykiatri. Komiteen ser det som viktig at det utarbeides gode planredskaper både for fylkeskommunene og kommunene. Komiteen har merket seg at det er igangsatt arbeid med å utarbeide forskrifter knyttet til lov om etablering og gjennom-føring av psykisk helsevern.

Komiteen vil vise til at det nå er etablert regionssentre i barne- og ungdomspsykiatri i alle helseregionene. Komiteen vil peke på at regionssentrenes overordnede målsetting er å bedre kvaliteten på de barne- og ungdomspsykiatriske tjenestene ved at de konsentrerer seg om undervisning, forskning og utvik-lingsarbeid. Komiteen ser det som viktig at virksomheten er forankret i klinisk virksomhet ved institusjoner i regionen.

Komiteen har merket seg at det ved sentrene drives et mangfoldig videreutdanningstilbud. Det er blant annet igangsatt tverrfaglig videreutdanning i psykisk helsearbeid i hele landet. Komiteen vil vise til at man blant annet gjennom tilrettelagt utdanning har økt antall psykiatere innen barne- og undomspsykiatrien i

Nordland fra 6 til 12. Komiteen ser det som positivt at det legges opp til økt samarbeid mellom regionsentrene for barne- og ungdomspsykiatri og kompetansesentrene i barnevernet.

Komiteen vil vise til at Alternativ til Vold som gjennom flere år har behandlet mannlige voldsutøvere, nå også behandler kvinnelige voldsutøvere.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil vise til at det er opprettet et Psykososialt senter og fire regionale psykososiale team for flyktninger. Flertallet vil peke på at disse har en viktig oppgave i å bygge opp og spre kompetanse når det gjelder vurdering, tiltak og psykososiale støttetiltak for flyktninger og asylsøkere. Flertallet ser det som viktig at disse får et særskilt tilpasset tilbud som tar hensyn til språkkunnskaper, religiøse og kulturelle skikker og tradisjoner. Flertallet vil understreke at dette tilbudet må være likeverdig med tilbudet som gis til den øvrige delen av befolkningen. Flertallet har merket seg at det arbeides med å etablere en kompetanseenhet for innvandreres og flyktningers somatiske og psykiske helse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er fortsatt av den mening at det ikke bør etableres særordninger innen helse- og sosialvesenet i forhold til asylsøkere og flyktninger. Disse medlemmer kan derfor ikke støtte forslaget om at det etableres regionale, psykososiale team spesielt beregnet på flyktninger, og disse medlemmer kan heller ikke gi sin støtte til en eventuell kompetanseenhet for innvandrere og flyktningers somatiske og psykiske helse. Disse medlemmer mener at også flyktninger og innvandrere må benytte seg av det ordinære helsevesenet. Det gjelder både somatikk og psykiatri, og noen stigmatisering av disse menneskegruppene kan Fremskrittspartiet derfor ikke støtte. Disse medlemmer mener imidlertid at nødvendig assistanse ved de offentlige helsetilbudene, det være seg i sykehus eller poliklinikker når det gjelder tolketjeneste, må være tilfredsstillende. Disse medlemmer mener også det er viktig at helsevesenet etablerer en god kommunikasjon med disse pasienters nærmeste pårørende, både når det gjelder språk, kultur og religion. Det bør etter disse medlemmers mening ikke legges opp til noen særomsorg for noen menneskegrupperinger i vårt land.

Komiteen vil understreke at det for mange mennesker med psykiske lidelser er nødvendig at kommunen bistår med å tilrettelegge en god bolig, deltagelse i et fellesskap og tilgang på sysselsetting eller annen meningsfylt aktivitet.

Komiteen ser det som viktig at de kommunale tjenester som ytes til mennesker med psykiske lidelser, ikke skal etableres som særomsorg. Komiteen vil peke på at det derfor er viktig at de ulike tjenestene styrkes ved en kvalitativ tilrettelegging for denne gruppen. For å oppnå dette er det nødvendig å kunne rekruttere personell med tilstrekkelig kompetanse.

Komiteen vil peke på at det gis tilskudd til kommunene for at høyskolepersonell skal ta tverrfaglig videreutdanning i psykisk helsevern. Staten dekker 50 pst. av lønn, og kommunene må dekke 25 pst. Interessen for denne type videreutdanning har økt, men komiteen har merket seg at det fortsatt er kommuner som ikke i nødvendig grad kunngjør ordningen internt. For å bygge opp en god kompetanse i alle kommuner ser komiteen det som viktig at alle kommuner kunngjør denne ordningen.

Komiteen vil understreke at forebyggende tiltak er sentralt når det gjelder psykiske lidelser. Det er en viktig kommunal oppgave å legge til rette for sosiale nettverk. Men komiteen vil peke på at mellommenneskelig tanke og omsorg ikke kan besluttes. Det er viktig å skape åpenhet om psykiske lidelser for derved å unngå isolasjon og ensomhet. Komiteen vil vise til at i det forebyggende arbeidet er det også viktig at skolene og skolehelsetjenesten ser utviklingstrekk hos elever som kan føre til psykiske lidelser. Komiteen vil peke på at det blant annet er meget viktig å være oppmerksom på barn og unge som utvikler spiseforstyrrelser.

Komiteen vil vise til at det er forutsatt i Opptrappingsplanen at det skal være politisk vedtatte planer før midlene blir utbetalt. Komiteen har merket seg at dette kravet ikke er håndhevet i 1999 for alle fylkeskommunene, men at kravet vil bli håndhevet fullt ut for år 2000.

Komiteen vil vise til at det fra 1997 til 1998 har vært en svak økning i polikliniske konsultasjoner, mens antall oppholdsdøgn er noe redusert. Komiteen har merket seg at langtidspasienter som var ferdigbehandlet og klare for utflytting eller primært hadde et omsorgsbehov, noe raskere enn forventet har flyttet hjem til sine hjemkommuner. Komiteen vil peke på at dette legger et økt press på kommunene som må følges opp. Det er viktig at fylkeskommunenes døgnplasser ikke bygges ned raskere enn kommunene har mulighet for å gi den enkelte et godt botilbud i sin hjemkommune.

Komiteen vil understreke at også fylkeskommunenes planer må omfatte tiltak som sikrer tilstrekkelig personale med riktig kompetanse.

Komiteen vil vise til at det er store strukturproblemer innen psykisk helsevern for voksne, blant annet ved det ved mange langtidsinstitusjoner er et stort antall pasienter som primært trenger kommunal omsorg. Komiteen vil imidlertid understreke at for å legge større deler av ansvaret til det kommunale tjenestetilbudet, er det en grunnleggende forutsetning at de spesialiserte tjenestene gjøres lett tilgjengelige og enkelt tilpasses den enkelte brukers behov.

Komiteen vil peke på når staten nå gir investeringsstøtte også til sykehusbygg innen psykiatrien, har fylkeskommunene gode muligheter for å omstrukturere sine tilbud. Komiteen vil vise til at opptrappingsplanen for psykiatri satser på oppbygging av distriktspsykiatriske sentra hvor det både vil være døgnplasser og poliklinisk behandling. Planen har som målsetting å øke den polikliniske behandling med 50 pst. Komiteen har merket seg at Regjeringen i tilleggsproposisjonen viser til at det har vært en viss økning i utgiftene til de psykiatriske poliklinikkene i 1999, og at de derfor foreslår å omdisponere 30 mill. kroner fra Tilskudd til psykisk helsevern i fylkene til refusjon poliklinisk virksomhet ved de fylkeskommunale sykehusene. Komiteen vil videre vise til at det satses på en betydelig økning av bemanningen i psykisk helsevern for voksne.

Komiteen vil understreke at barne- og ungdomspsykiatrien er et fagfelt som fortsatt må styrkes. Det er i tillegg til utbygging av institusjonsplasser behov for økt kapasitet til konsultasjon og veiledning til andre kommunale og fylkeskommunale helse- og sosialtjenester. For å ivareta mange barn og unges behov, er det viktig å legge opp til er fleksibelt samarbeid. Komiteen vil vise til at det i Revidert nasjonalbudsjett for 1997 ble bevilget 100 mill. kroner til utbygging av barne- og ungdomspsykiatrien. Komiteen har merket seg at denne bevilgningen har ført til at det er etablert 64 nye døgnplasser for ungdom, en ny familiebehandlingsenhet og utvidet poliklinisk behandlings-kapasitet.

Komiteen vil vise til at det er et betydelig vakansantall for psykiatere og barne- og ungdomspsykiatere, fordi økningen i antall stillinger har vært større enn økningen i antall årsverk. Komiteen ser det som positivt at det legges opp til desentralisert videre- og etterutdanning for å skape levende fagmiljøer lokalt. Komiteen ser det som meget positivt at det gis særskilte midler til kvalifiseringstiltak for ufaglærte og personell med helse- og omsorgsfag fra videregående skole.

Komiteen vil peke på at det er viktig at brukermedvirkningen økes både innen utforming av eget behandlingsopplegg og i planleggingen av det offentlige behandlingstilbudet.

Komiteen vil peke på at brukere og pårørende i liten grad har benyttet pasientombudene. Pasientombudenes ansvarsområde omfatter også psykisk helsevern.

Komiteen ser positivt på at departementet vil utarbeide en informasjonsplan der det årlig skal gjennomføres omfattende informasjonstiltak rettet mot befolkningen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til behandlingen av lov om psykisk helsevern hvor et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet pekte på at psykologspesialister i dag faktisk har det faglige lederansvaret mange steder. Dette flertallet viste til at Stortingets vedtak om satsingen på psykiatri ville bli vanskelig å gjennomføre uten nok personell.

Videre sier dette flertallet i Innst. O. nr. 73 (1998-1999):

«Dette flertallet har merket seg at når det i loven er foreslått at det i forskrift kan gjøres unntak fra at faglig ansvarlig skal være en psykiatrisk overlege, så er dette alene begrunnet i situasjoner der psykiater ikke finnes. Dette flertallet vil peke på at unntaksbestemmelsen åpner for å gi kliniske psykologer vedtaksmyndighet.»

Flertallet vil peke på at dette er et viktig bidrag til å nå målene i opptrappingsplanen.

Komiteen viser til at det i budsjettforslaget er ført opp i alt 27 mill. kroner over Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjett til styrking av Arbeidsmarkedsetatens arbeid for mennesker med psykiske lidelser. Komiteen vil videre vise til at det er satt av 18 mill. kroner til styrking av arbeidsmarkedstiltak over Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjett.

Komiteen vil påpeke at det i St.prp. nr. 1 (1999-2000) Arbeids- og administrasjonsdepartementet sies:

«Arbeidet knyttet til innsatsen overfor psykiske lidelser er isolert sett styrket med 12 årsverk.»

Komiteen viser til opptrappingsplanen for psykiatrien, Innst. S. nr. 222 (1997-1998), hvor det er understreket fra komiteen at noe av det viktigste for økt livskvalitet er å ha et arbeid å gå til og et utkomme til å kunne forsørge seg. Videre viste komiteen til flere prosjekter basert på samarbeid mellom kommune, arbeidskontor, trygdekontor og sosialkontor. Det ble videre påpekt at det bør være muligheter for plasser i arbeidsmarkedsbedrifter, samt at det må utvikles nye modeller som er tilpasset mennesker med psykiske lidelser.

Stortinget vedtok enstemmig på denne bakgrunn:

«Stortinget ber Regjeringen fremme en sak om hvordan en kan sikre gode og fleksible arbeidstilbud for mennesker med psykiske lidelser, hvor det bl. a. må legges vekt på en avklaring av ansvarsforholdene mellom kommunene og arbeidsmarkedsetaten.»

Komiteen viser til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 11 (1997-1998) om "Fontenehuset". Komiteen er kjent med og ser positivt på at det nå er igangsatt et prosjekt for å starte opp en slik modell også i Oslo. Modellen gir pasienter med psykiske lidelser en mulighet til et normalt liv basert på likeverd og respekt. "Fontenehus"-modellen skal bidra til at overgangsarbeid på halvtid basert på integrering i ordinært arbeidsliv. I bl.a. Sverige legges det opp til at den lønnen medlemmene i "Fontenehus" får gjennom dette arbeidet, kommer i tillegg til andre ytelser for å sikre arbeidsmotivasjon. Modellen kan vise til svært gode resultater når det gjelder tilbakeføring til ordinært arbeid og utdanning.

Komiteen viser til at ASVO- og AMB-bedrifter har kompetanse og erfaring med tiltak for å rehabilitere mennesker som har vært syke, eller som har en redusert mulighet på arbeidsmarkedet. Komiteen mener derfor disse bedriftene bør være med som aktører i utvikling av tiltak for mennesker med psykiske lidelser gjennom særskilt tilpasning og arbeid i disse etablerte bedriftene.

Komiteen viser til at det er avsatt midler som en del av opptrappingsplanen i budsjettet til Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Det vises til at departementet er i gang med å utforme et høringsnotat med forslag om lønnssubsidium av lengre varighet for mennesker med lidelser som har variabel arbeidsevne uten utsikt til snarlig bedring som følge av muskelsmerter eller psykiske lidelser. Tilskuddet gis til arbeidsgiver som økonomisk kompensasjon for tidvis redusert arbeidsevne.

Komiteen forutsetter at også sosialkomiteen blir orientert om dette forsøket og om de tiltak det er avsatt økte midler til både til styrkingen av Arbeidsmarkedsetatens arbeid for mennesker med psykiske lidelser og den styrking av arbeidsmarkedstiltak det er budsjettert med.

Komiteen viser til at det i St.meld. nr. 25 (1996-1997), Åpenhet og helhet, om psykiske lidelser og tjenestetilbudene, hvor det fra departementets side ble uttrykt et ønske om å opprettholde et psykiatrisk sykehustilbud for døve som trenger hjelp til tegnspråk, som kan være et landsomfattende kompetansesenter ved Aker sykehus (Gaustad). Komiteen sluttet seg i Innst. S. nr. 258 (1996-1997) til dette og påpekte behovet for nærmere utredning om på hvilken måte psykiatriske tilbud til døve barn og unge kan bli dekket tilfredsstillende. Videre påpekte en samlet komité betydningen av opplæring av tegnspråktolker ved psykiatrisk undersøkelse og behandling.

Komiteen viser videre til at det i St.prp. nr. 63 (1997-1998), opptrappingsplanen for psykisk helse, er vist til at man ved de årlige budsjett vil komme tilbake til finansiering av aktuelle tiltak for denne gruppen, og at særskilt opplæring for tegnspråktolker skulle vurderes igangsatt med tanke på psykiatrisk undersøkelse og behandling.

Komiteen vil vise til at Røde Kors Barn og unges kontakttelefon har en meget viktig funksjon. Komiteen vil vise til at telefonen har 17 svarsteder som mottar 275 000 henvendelser. Det blir foretatt 56 000 reelle samtaler. Telefonen koster 3,12 mill. kroner. Komiteen ser det som viktig at dette tilbudet opprettholdes. Komiteen vil vise til at telefonen hittil har fått støtte fra Barne- og familiedepartementet. Komiteen vil be Regjeringen vurdere en egnet ordning for tilskudd til Røde Kors Barn og unges kontakttelefon.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er kjent med at Stiftelsen Skifestivalen gjennomfører et sommer- og et vinteridrettsarrangement for mennesker med psykiske lidelser. Flertallet er av den oppfatning at dette er svært gode tiltak som motiverer mennesker med psykiske lidelser til å mestre fysisk fostring og sosialt samvær, svært viktig i behandling og til å gi mennesker med psykiske lidelser økt livskvalitet. Arrangementene Skifestivalen samler 4-500 utøvere og om lag 250 ledsagere fra ca. 60 institusjoner, og sommerfestivalen på Hove i Arendal samler 150-200 utøvere og om lag 100 ledsagere fra ca. 15 institusjoner.

Flertallet vil påpeke behovet for slike fritidsaktiviteter for mennesker med psykiske lidelser, og ber Regjeringen vurdere å bidra med ressurser til å beholde denne viktige landsomfattende aktiviteten og til eventuelt å gjøre den mer ambulerende.

Flertallet vil påpeke den mangelen på ressurser som har vært i psykiatrien, og at det derfor har vært lite til fysiske aktiviteter som anses som en viktig del av behandlingsterapien.

Flertallet er kjent med bruken av hest i forbindelse med behandling både innen psykisk og fysisk helse, og vil påpeke at organisasjonen Hest og Helse driver et målrettet arbeid til nytte og glede for mange mennesker. På Gaustad har hest vært brukt i terapien i årevis; driftsmessig er en imidlertid avhengig av ekstern finansiering.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser til at ved Valnesfjord og Beitostølen Helsesportsentre er det først og fremst folk med somatiske lidelser som får tilbud om rideterapi. Overfor mennesker med psykiske lidelser er det stort sett bare psykiatriske institusjoner som Gaustad, Dikemark og Åsgård som har et terapeutisk tilbud med hest overfor sine pasienter. Disse medlemmer er kjent med at Stiftelsen Lofoten Hest og Helsesenter ønsker å bli landets første kompetansesenter for poliklinisk terapeutisk bruk av hest rettet mot klienter med psykiske lidelser i nært samarbeid med Lofoten sykehus. Senteret har støtte fra sykehuset og Vestvågøy kommune. Kommunen har stilt tomt til disposisjon. Det trengs nå støtte til å bygge en ridehall. I tillegg til tilskudd fra kommunen, fylkeskommunen og tippemidler trengs en statlig medfinansiering. Disse medlemmer ser svært positivt på dette tiltaket og mener det bør tildeles statlige midler fra kap. 743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helsevern for å få etablert virksomheten. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen medvirke til statlig medfinansiering av Stiftelsen Lofoten Hest og Helsesenter i et samarbeid med Vestvågøy kommune og Nordland fylkeskommune.»

Komiteen flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er kjent med prosjektet "Tidlig intervensjon" som har vært gjennomført i Nord-Trøndelag og har gitt utfyllende opplysninger om utviklingen av 1 200 barn i årene de er 0-4 år. Dette prosjektet er en utvikling av et system for registrering av atferdsavvik hos barna helt fra de er nyfødte. Registreringen systematiseres. De funn som er gjort, har utløst tiltak og tidlig oppfølging fra helsestasjon på et tidlig tidspunkt, og er et middel for å fange opp barn som bl.a. kan utvikle psykiske problemer.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti ser at det er et stort behov for en ytterligere styrking av barne- og ungdomspsykiatrien. Statistikk fra SINTEF/Unimed viser at 1 051 barn og unge pr. 1. september 1999 sto på venteliste uten noen form for garanti for når de skal få behandling ved de psykiatriske institusjonene. Forskjell på ventetid for behandling varierer stort fra fylke til fylke. I Aust-Agder er ventetid i snitt 182 dager, mens det i Nordland kan gis tilbud etter 17 dager. Statistikken fra SINTEF/Unimed viser også at de som får behandlingsgaranti, ikke heller nødvendigvis får hjelp innen den frist garantien setter. 164 barn og unge hadde fått behandlingsgaranti, men 69 av disse hadde ikke fått hjelp innen den frist garantien setter. SINTEF opplyser at variasjon i innmelding er stor, og at det er grunn til å tro at tallene er høyere enn det statistikken viser. Mange lar være å melde inn behandlingsbehov fordi de vet det ikke finnes noe tilbud. Ansatte i barne- og ungdomspsykiatrien opplyser at kapasitetsproblemer er den åpenbare grunnen til ventelistene.

Disse medlemmer vil påpeke at den siste landsomfattende undersøkelsen av skolehelsetjenesten ble foretatt i 1996. Dette tilbudet drives i all hovedsak av helsesøstre, og tallet på stillingshjemler for disse har økt ubetydelig i løpet av de siste to-tre årene. Undersøkelsen viser at nær 30 pst. av de videregående skolene ikke hadde skolehelsetjeneste i det hele tatt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at hvis skolehelsetjenesten skal være et reelt tilbud til ungdom som opplever ulike krisesituasjoner, eller som ønsker et sted de kan komme for å snakke, få råd og veiledning. Flertallet viser til opptrappingsplanen for psykisk helsevern hvor helsestasjonene og skolehelsetjenesten skal styrkes med 800 årsverk i løpet av planperioden. Det må også gis gode tilbud for skolering av helsesøstre og annet helsepersonell som jobber tilknyttet skolehelsetjenesten.

Flertallet vil også påpeke de funn som ble gjort i NOVAs rapport som ble offentliggjort i februar 1999, om lesbiske og homofiles levekår og livskvalitet i Norge. Et av de mest alvorlige funnene her var det store antall av unge lesbiske og homofile som har forsøkt å ta sitt liv. Rapporten viser at dette gjelder hver fjerde unge lesbiske og homofile. I forbindelse med den nasjonale handlingsplanen for psykiatrien må også denne informasjonen tas på alvor, og helsepersonell må skoleres slik at de kan møte unge på en positiv måte når de kommer for å få råd om problematikk relatert til seksuell identitet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og alternativt forslag til budsjett for 2000.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for 2000. Dette medlem fremmer forslag om at kap.743 post 62 økes med 25 mill. kroner og bevilges med 680,1 mill. kroner, at kap.743 post 63 økes med 55 mill. kroner og bevilges med 682,9 mill. kroner, og at kap.743 post 65 økes med 75,1 mill. kroner og bevilges med 201,1 mill. kroner.

Det foreslås bevilget 83,7 mill. kroner for 2000 mot 64,6 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999. Etter behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 1999 71,4 mill. kroner.

Komiteen vil understreke den viktige rolle Statens legemiddelkontroll (SLK) har når det gjelder utviklingen innen legemiddelområdet. Kravet om å skaffe helsevesenet og brukerne trygge og effektive legemidler vil bare øke, ikke minst på grunn av det frie legemiddelmarkedet som er etablert innenfor rammen av en utvidet EØS-avtale.

Komiteen støtter SLKs prioriteringer om sterkere satsing på medisinsk overvåkning og produsentuavhengig informasjon. Videre støtter komiteen samarbeid og faglig utveksling mellom norsk og europeisk ekspertise for å ha en optimal kontroll og en best mulig søknadsbehandling, men også et samarbeid med bl.a. utveksling av utredningsprotokoller i forhold til land utenfor EØS-området er av stor betydning.

Komiteen vil understreke at kontinuerlig overvåkning av legemidlenes bivirkninger er svært viktig, særlig når så mange nye legemidler introduseres. Etter komiteens mening er det primære å få avklaring om legemidlenes eventuelle bivirkninger i forbindelse med godkjenningsprosedyren og før eventuell godkjenning. Komiteen ser positivt på samarbeid med helseregionene med sikte på rapportering og bivirkingsovervåkning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at komiteen i Innst. S. nr. 11 (1999-2000) uttalte at en konsekvens av at Norge nå skal slutte seg til EUs legemiddelsamarbeid (EMEA) er at "den nasjonale saksbehandlingstiden kan reduseres vesentlig". Videre uttalte komiteen at den ville komme tilbake til spørsmålet om organisering av legemiddelforvaltningen i budsjettinnstillingen og i innstillingen om apotekloven. Disse medlemmer har merket seg at "departementet fortsatt vurderer den framtidige organiseringen av den statlige legemiddelforvaltningen", og at spørsmålet har særlig aktualitet i tilknytning til behandling av søknader om opptak av nye legemidler på blå resept, og ikke minst i forhold til implementeringen av EU-direktiv om maksimal saksbehandlingstid (90 dager) i slike spørsmål. Disse medlemmer er enig med departementet i at dagens saksbehandlingsrutiner med et delt ansvar mellom RTV og SLK kan gjøre det vanskelig å innfri et slikt krav. Nettopp derfor mener disse medlemmer det er grunn til å vurdere et eget statlig legemiddelverk slik at saksbehandlingstiden så vel for markedsføringstillatelse som refusjonssøknader kan bli vesentlig kortere. Ved å forene kompetansen til SLK og RTV vil vi få en mer effektiv og kompetent legemiddelforvaltning som kan bli bedre i stand til å ivareta hensynet til både pasientene og folketrygdens økonomi i et samfunnsmessig perspektiv i møte med legemiddelindustrien.

Disse medlemmer vil be departementet legge frem en egen sak for Stortinget om den fremtidige organiseringen av den statlige legemiddelforvaltningen i løpet av 2000.

Disse medlemmer ber også departementet i budsjettet for 2001 legge frem en finansieringsplan for legemiddelforvaltningens virksomhet. En av SLKs viktige forvaltningsoppgaver er å bidra til riktig bruk av legemidler, blant annet gjennom å presentere produsentnøytral informasjon om godkjente legemidler og å styrke arbeidet med bivirkningsrapportering. Disse medlemmer mener at forvaltningens hovedvirksomhet - kontrollvirksomheten - fortsatt i sin helhet skal finansieres av industrien, mens andre oppgaver, for eksempel folkehelseoppgaver, skal finansieres av det offentlige.

Disse medlemmer har merket seg at med forslaget for 2000 har SLKs budsjett blitt nesten fordoblet på 5 år til tross for et generelt krav om større effektivitet og tilslutning til EMEA.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Høyre forslag om at kap. 750 post 1 reduseres med 25 mill. kroner og bevilges med 57,21 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og vil komme tilbake til en omorganisering av Legemiddelkontrollen under behandlingen av lov om apotek.

Det foreslås bevilget 81,9 mill. kroner for 2000 mot 79,6 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999.

Komiteen viser til at apotekvesenet i dag har enerett på legemiddelomsetning i detaljistleddet og på å omsette spesialvarer som stiller krav til leveringsdyktighet og kunnskapsformidling. Apotekene utfører også oppgaver som det offentlige har pålagt dem, så som innkreving av egenandeler for Rikstrygdeverket, informasjonsvirksomhet om egenandelsystem, kontroll med forbruk av legemidler med innhold av narkotiske stoffer, arkivering av A- og B-resepter samt å gi omfattende informasjon i forbindelse med parallellimport av legemidler og referanseprisbruken. Komiteen viser ellers til at apotekene bortsett fra sykehusapotekene i dag er drevet av selvstendig nærings-drivende. Det er imidlertid myndighetene som fastlegger de økonomiske rammebetingelsene, fastsetter apotekenes beliggenhet og antall, oppnevner apotekere og utarbeider og følger opp lover og forskrifter.

Komiteen viser til at departementet 18. desember 1998 la fram Ot.prp. nr. 29 (1998-1999) om lov om apotek (apotekloven). Proposisjonen bygger på Strøm-utvalgets innstilling NOU 1997:6 og høringsuttalelsene til denne, og til lovutkastet som var ute til høring tidlig i 1998. Regjeringen foreslår i Ot.prp. nr. 29 (1998-1999) å frigjøre etablering av apotek samt friere eierskap.

Komiteen vil behandle den nye apotekloven i vårsesjonen år 2000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i forslaget til statsbudsjett var forutsatt avansereduksjoner til apotekene tilsvarende en innsparing for folketrygden på 45 mill. kroner i 2000, og at dette også er en del av forliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet. Flertallet viser til at denne reduksjonen er foreslått på bakgrunn av den kraftige forbedring i apotekenes inntjening og resultater i 1998. Videre vil flertallet vise til at den nye apotekloven vanskelig kan tre i kraft i år 2000 da den ikke vil bli behandlet av Stortinget før i vårsesjonen år 2000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at en i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for år 2000 ikke bør foreta noen endringer i apotekvesenet, heller ikke noen endring av avansene. Disse medlemmer mener at det under behandlingen av den nye apotekloven vil bli foretatt vesentlige endringer for legemiddeldistribusjonen i landet.

Det foreslås bevilget 11,7 mill. kroner for 2000 mot 12,0 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999.

Komiteen har merket seg at budsjettet for 2000 er en videreføring av budsjettet for 1999, og at det i 2000 vil bli lagt vekt på ytterligere integrering av beredskapsplanleggingene i departementets og etatenes ordinære virksomhet.

Komiteen har videre merket seg at det er etablert beredskapslagre med medisinsk forbruksmateriell og legemidler, og at det er behov for økte investeringer på dette området for at beredskapen skal kunne opprettholdes på det nåværende nivå.

Det foreslås i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (1999-2000) bevilget 3 665,8 mill. kroner for 2000 mot 3 463,0 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999. Etter behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 1999 3 437,0 mill. kroner.

For 2000 foreslås det omdisponert midler fra kap. 600 og kap. 718.

Komiteenhar merket seg at arbeidet med å innføre serviceerklæringer i hele trygdeetaten fortsetter med utgangspunkt i en felles norm som grunnlag for å sikre et likeverdig tjenestetilbud i etaten. Komiteen viser til at trygdeetaten ikke har nådd sine mål for normtid for saksbehandlingen slik forutsatt.

Komiteenhar imidlertid merket segat det er et mål at standarden for svartid vil være oppfylt for alle enheter senest ved utgangen av år 2000 dvs. innenfor det tidspunkt da serviceerklæringen er forutsatt innført i alle fylker.

Komiteenunderstreker igjen sin bekymring for den stadige veksten i sykefraværet, og understreker på den bakgrunn betydningen av at trygdeetaten utvikler effektive prosedyrer for oppfølging av sykemeldte. Komiteen har merket seg at arbeidet med handlingsplanen for etatens oppfølging av sykemeldte fortsetter, og at en vektlegger behovene for individuell oppfølging.

Komiteen har merket seg at forsøksvirksomheten vedrørende trygd/arbeidsliv har gitt erfaringer som vil bli bearbeidet og implementert i etaten.

Komiteenviser til at overgangen til yrkesrettet attføring skjer i samarbeid med arbeidsmarkedsetaten. Komiteen har merket seg departementets påpeking om at de to etaters vurdering av målgruppen for yrkesrettet attføring ikke alltid er sammenfallende. Komiteen ser at dette kan gi uheldige utslag for den enkelte.

Komiteen vil igjen påpeke nødvendigheten av å få til et bedre samarbeid mellom trygde-, arbeidsmarkeds- og sosialkontorene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at den ved flere anledninger har bedt departementet følge opp disse problemstillingene, og at komiteen i forbindelse med budsjettinnstillingen for 1999 uttalte:

«Komiteen ber Regjeringen fremme en tilstandsrapport om samlokalisering av brukerkontoret, og plan for hvordan dette kan utvikles.»

Ved budsjettbehandlingen ble det fattet følgende vedtak:

«Stortinget ber Regjeringen utarbeide modeller for hvordan en kan få til et tettere samarbeid og samlokalisering av trygdekontor og sosialkontor, og ber Regjeringen legge fram sak om dette i forbindelse med statsbudsjettet for år 2000.»

Flertallet har merket seg at det ennå ikke er fremmet noen sak om dette, men at Arbeids- og administrasjonsdepartementet har igangsatt en utredning som skal legge et formelt grunnlag for etablering av offentlig servicekontor som en permanent ordning. Flertallet viser til departementets utsagn om at utredningen skal foreligge innen 28. februar 2000. Flertallet viser til at Stortinget ved flere anledninger har pekt på hvordan enkeltpersoner blir kasteballer mellom offentlige kontorer på grunn av manglende samordning, og vil igjen understreke behovet for snarlig løsning. Flertallet ber Regjeringen i egnet form orientere Stortinget om framdrift og plan for gjennomføring av disse tiltakene så raskt som mulig.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil vise til at Regjeringen blant annet i St.prp. nr. 1 (1999-2000) (Folketrygden) beskriver arbeidet med å få til et bedre tverretatlig samarbeid, og at dette skjer langs flere dimensjoner.

Disse medlemmer vil vise til følgende tiltak:

  • – Forsøk med offentlige servicekontor som har pågått siden 1992.

  • – Arbeidsgruppe for offentlig servicekontorer i regi av AAD som skal utrede ulike modeller for offentlige servicekontor som generell og landsomfattende ordning. Rapport fra denne gruppen skal foreligge innen 1. mars 2000.

  • – Det planlegges forsøk med brukerkontor i Oslo kommune.

  • – Forsøksprosjekt i noen kommuner i Akershus med tilslutning fra Akershus fylkeskommune og KS med sikte på å få til en bedre samordning av tjenester fra trygdekontor, arbeidskontor og sosialkontor.

  • – Samarbeid mellom trygdeetaten og arbeidsmarkedsetaten om mål og resultatindikatorer for å sikre bedre koordinering av styringssignaler fra de respektive departement til de respektive etater.

  • – Gjennom forskrift til lov om helsetjenestene i kommunene vil departementet tydeliggjøre det kommunale ansvar for koordinering av rehabiliteringsarbeidet.

  • – Basisgrupper for samordning av rehabiliteringsinnsatsen.

Disse medlemmer vil spesielt peke på at det er viktig at disse tiltakene blir prioritert for rask igangsettelse.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtale mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og omtale av denne i Budsjett-innst. S. I (1999-2000). Flertallet foreslår på denne bakgrunn at kap. 2600 post 1 økes med 1 mill. kroner og bevilges med 3 479,4 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og sitt alternative budsjettforslag for 2000.

Komiteenviser til Rikstrygdeverkets gjennomgang av syketransportområdet og til at forslag til forbedringstiltak følges opp i år 2000. Komiteen viser til at det i denne forbindelse er anskaffet et felles edb-program for samordning av syketransport, som skal implementeres ved alle kjørekontor i 2000, og at dette forventes å effektivisere og rasjonalisere arbeidet ved kjørekontorene.

Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker å styrke satsingen på kjøp av helsetjenester til sykmeldte med 100 mill. kroner til 125 mill. kroner i 2000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at denne ordningen bidrar til at sykmeldte får raskere behandling og kan komme raskere tilbake i arbeid. Det vil gi reduserte offentlige utgifter til sykepenger, og frigjøre midler til pasientbehandling.

Disse medlemmer har merket seg at ordningen har blitt kritisert for å skyve pasienter som ikke er arbeidstakere, lenger bak i køen. Disse medlemmer deler ikke dette synet, og peker på at trygdekontorene kjøper ledig kapasitet ved sykehusene og slik bidrar til kortere køer også for dem som ikke er yrkesaktive.

Disse medlemmer viser til at disse partiene i forbindelse med behandlingen av ny pasientrettighetslov foreslo en rettighetsbestemmelse som uavhengig av tilknytning til yrkeslivet gir rett til behandling innen en medisinsk forsvarlig frist, om nødvendig for det offentliges regning ved privat helseinstitusjon i Norge eller i utlandet.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å styrke tolketjenesten for døve med 2 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til sine merknader under kap. 701 om fastlegeordningen. Disse medlemmer går mot å innføre denne ordningen fra 1. januar 2001 som planlagt. På denne bakgrunn foreslås bevilgningen til forberedelse av fastlegeordningen på 70 mill. kroner under kap. 2600 post 1 fjernet.

Disse medlemmer viser til behovet for å redusere det offentliges utgifter, og legger til grunn en rasjonaliseringsgevinst under kap. 2600 post 1 på 100 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn at kap. 2600 post 1 reduseres med 68 mill. kroner og bevilges med 3 410,4 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke det etisk betenkelige i at sykemeldte gis prioritet i helsekø på bekostning av andre pasientgrupper, og mener at dagens ordning må tas opp til revisjon. Dette medlem har ikke prinsipielle innsigelser mot at trygdemidler benyttes til å avvikle helsekøene, forutsatt at dette kommer hele gruppen av ventende pasienter til gode. Det er helt rimelig å forvente økonomiske innsparinger knyttet til raskere avvikling av helsekøer, men sykemelding kan ikke fungere som eneste inngangskriterium for en slik prioritering. Det vesentligste og avgjørende kriterium for enhver ventelisteprioritering, må etter dette medlems syn være pasientens medisinske tilstand, uavhengig av om vedkommende er i et arbeidsforhold eller ikke. Ordningen vil, slik den nå praktiseres, spesielt medvirke til en nedprioritering av eldre og uføre i helsekøene. Når det argumenteres med en restkapasitet som i dag er ubenyttet, blir den logiske konsekvensen etter dette medlems syn at denne restkapasiteten kommer hele gruppen av ventende til gode, også eldre og uføre.

Dette medlem foreslår i denne forbindelse en reduksjon av kap. 2600 post 1 reduseres med 132 mill. kroner.

Dette medlem vil styrke tolketjenesten for døve med 2 mill. kroner. Samlet innebærer dette at dette medlem fremmer forslag om at kap. 2600 post 1 reduseres med med 130 mill. kroner og bevilges med 3 348,4 mill. kroner.

Det foreslås i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (1999-2000) bevilget 19 977,0 mill. kroner for 2000 mot 18 440,0 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999.

Komiteen registrer med bekymring at sykefraværet har fortsatt å øke i så vel offentlig som privat sektor. Komiteen viser til at økningen har vært størst for kvinner. Komiteen vil for øvrig vise til at i NOU 1999:13 Kvinners helse i Norge fremgår det at en stor andel av kvinners sykefravær skyldes plager i forbindelse med svangerskap.

Komiteen vil videre understreke betydningen av at en ser nærmere på behov for tilpasning i arbeidssituasjonen under svangerskapet, da mye kan tyde på at det er potensial for redusert sykefravær ved bedre tilpassede arbeidsforhold for gravide kvinner.

Komiteen har merket seg at en rekke studier har dokumentert betydningen av svangerskap og fødsler på omfanget av sykefravær for kvinner, og at mellom en fjerdedel og halvparten av kjønnsforskjellene i sykefraværet kan skyldes svangerskap og fødsler. Komiteen vil understreke at svangerskapsplager ikke er å betrakte som sykdom, og mener at en statistikkføring som registrerer arbeidsfravær knyttet til svangerskap som sykefravær kan gi et feilaktig bilde av kvinners helsetilstand.

Komiteen ber Regjeringen vurdere om arbeidsfravær i forbindelse med svangerskap og fødsler bør registreres og behandles på annen måte enn ordinært sykefravær.

Komiteenhar videre merket seg at sykefraværet i kommunal sektor er særlig høyt blant ansatte i syke- og aldershjem og i hjemmehjelp/hjemmesykepleien. Komiteen ser med særlig bekymring på dette også ut fra det store rekrutteringsbehov en står overfor innenfor denne sektoren.

Komiteenvil i likhet med Regjeringen understreke arbeidsgiverens ansvar for sykdomsforebyggende tiltak.

Komiteenvil understreke betydningen av at en fortsetter med å satse på forebygging og tilrettelegging for å begrense sykefraværet gjennom diverse samarbeidsprosjekter.

Komiteen viser til at parallelt med økingen i sykefraværet er også tilgangen på nye uførepensjonister økt. Komiteen har i denne forbindelse merket seg at Regjeringen har nedsatt et offentlig utvalg som skal utrede årsaken til økingen i sykefraværet og nytilgang til uførepensjon og foreslå tiltak som kan begrense dette. Komiteen har merket seg at utvalget har frist til 1. juni 2000.

Komiteen viser til at det vil blir foreslått å innføre direkte refusjon av sykepenger til statlige virksomheter fra 1. januar 2000. Komiteen har merket seg departementets vurdering om at dette vil gi trygdekontorene bedre grunnlag til å følge opp sykefravær blant statsansatte på linje med andre grupper arbeidstakere. Komiteen finner dette positivt og i samsvar med den generelle intensjon om en sterkere individuell oppfølging av langtidssykemeldte.

Komiteen har merket seg at Stortinget har fått oversendt Riksrevisjonens undersøkelse om trygdeetatens oppfølging av sykmeldte, Dokument nr. 3:9 (1998-1999). Denne er nå til behandling i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Komiteen vil avvente denne behandlingen og om nødvendig komme tilbake til en nærmere oppfølging av saken.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil uttrykke sin tilfredshet med at Regjeringen fremhever at de ikke vil legge mer økonomisk ansvar på den enkelte sykemeldte da dette i første rekke vil kunne ramme lavtlønte og arbeidstakere med belastende yrker. Samtidig vil flertallet understreke betydningen av at det ikke skapes tvil om sykelønnsordningen og om at den også i fremtiden vil bli sikret.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstrepartiviser til at inntektsgrensen for rett til sykepenger fra folketrygden i det borgerlige budsjettforliket for 1999 ble økt fra 0,5 G til 1,25 G. Vedtaket førte til at ca. 200 000 arbeidstakere mistet retten til sykepenger fra folketrygden, hvorav et stort antall er deltidsarbeiderne kvinner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er fornøyd med at forliket mellom Arbeiderpartiet og Regjeringen innebærer at vedtaket gjøres om med virkning fra 1. januar 2000.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil vise til at minste inntektsgrunnlaget for rett til sykepenger fra folketrygden ble hevet fra 0,5 G til 1,25 G fra 1. januar 1999. Anslagsvis 12 000 personer, de fleste kvinner, ble direkte berørt. Disse medlemmer vil videre vise til at Regjeringen allerede i Revidert nasjonalbudsjett for 1999 varslet at den i budsjettet for 2000 ville redusere minste inntektsgrunnlaget for rett til sykepenger. Regjeringen foreslår i budsjettet for 2000 å redusere minste inntektsgrunnlaget tilbake til 0,5 G fra 1. juli 2000. Disse medlemmer ser det som meget positivt at minste inntektsgrunnlaget for rett til sykepenger som et resultat av budsjettavtalen mellom Regjeringen og Arbeiderpartiet allerede fra 1. januar 2000 reduseres til 0,5 G.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti noterer med interesse den rikelige mengde med selvros som de ulike fraksjoner er blitt til del ved at 200 000 arbeidstakere nå påny får rett til sykepenger etter opptjening over 0,5 G. Med bakgrunn i at Sosialistisk Venstreparti ved representantene Andersen, Valle og Ballo fremmet et forslag om det samme som oppnådde stortingsflertallets støtte den 16. juni 1999, vil dette medlem understreke at selvrosen også synes på sin plass for det parti dette medlem representerer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ser med bekymring på at det de siste årene har vært en sterk og kontinuerlig økning i sykefraværet. Antallet sykepengedager betalt av folketrygden pr. sysselsatt har økt med 26 pst. i perioden mellom 1995 og 1998. I 1994 var bevilgningene til sykepenger over statsbudsjettet 9,85 mrd. kroner. Folketrygdens utgifter til sykepenger i år 2000 er anslått å utgjøre totalt 19,98 mrd. kroner. I tillegg regner man med at arbeidsgiverne betaler et tilsvarende beløp for den delen av sykefraværet de har ansvaret for. Samfunnets totale utgifter til sykelønn vil således utgjøre rundt 40 mrd. kroner i 2000.

Disse medlemmer viser til at sykelønnsordningen er den eneste sosiale ytelsen uten noen form for egenandel. Høyre mener det er nødvendig og forsvarlig å innføre en egenandel i sykelønnsordningen. Erfaringene fra Sverige viser at innføring av en slik egenandel gir redusert sykefravær og lavere offentlige utgifter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og sitt alternative forslag til budsjett for 2000 der disse medlemmer innfører 2 karensdager og 80 pst. sykelønn.

Disse medlemmer vil også vise til forslag fra Carl I. Hagen på vegne av Fremskrittspartiet om å be Regjeringen fremme de nødvendige lovforslag som sikrer lavtlønnede rett til sykelønn og til Ot.prp. nr. 6 (1999-2000) der Regjeringen fremmer slikt forslag. Disse medlemmer antar at Regjeringens forslag blir støttet av et flertall, og at Hagens forslag dermed delvis er imøtekommet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endring av sykelønnsordningen med innføring av to karensdager og 80 pst. sykelønn. Innsparingen tilfaller i sin helhet folketrygden.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt budsjettforslag foreslår å innføre en ordning der man får 50 pst. lønn de første tre dagene av fraværet. Deretter gis det 90 pst. av full lønn. Det innføres ikke egenandel for fravær under barns sykdom.

Disse medlemmer viser til sine merknader i Innst. O. nr. 23 (1999-2000) der disse medlemmer går mot Regjeringens forslag om forsøk med utvidet rett til egenmelding ved sykefravær.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett viderefører dagens regler om minste inntektsgrunnlag for rett til sykepenger fra folketrygden. Disse medlemmer viser til behandlingen av Budsjett-innst. S. I (1999-2000) der tilbakejustering av minste inntektsgrunnlag for rett til sykepenger fra 1. januar 2000 ligger til grunn for den vedtatte rammen for Rammeområde 16.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endring av sykelønnsordningen slik at det gis 50 pst. lønn de første tre dagene av fraværet. Deretter gis det 90 pst. av full lønn. Det innføres ikke egenandel for fravær under barns sykdom.»

Det foreslås i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (1999-2000) bevilget 33 106,0 mill. kroner for 2000 mot 30 453,0 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999. Etter behandlingen av St.prp. nr. 78 (1998-1999) er bevilgningen for 1999 31 103,0 mill. kroner.

Komiteen viser til at Regjeringen legger til grunn at folketrygden skal kombinere mål om økonomisk trygghet, sosial fordeling og hjelp til selvhjelp.

Komiteen viser til at Regjeringen i forbindelse med Utjamningsmeldinga har gjennomgått uførepensjonsordningen og erfaringene med ulike endringer foretatt i 1990 årene. Komiteen har merket seg at Regjeringen vil prioritere tiltak som øker den enkeltes valgfrihet og mulighet til å beholde tilknytningen til arbeidslivet ved helsemessige og sosiale problemer.

Komiteen mener det er grunn til bekymring over den betydelige økningen i antall uførepensjonister som har funnet sted i 1997 og 1998. Komiteen vil imidlertid peke på enkelte årsakssammenhenger som synes å kunne nyansere bildet noe.

Fra 1997 til 1998 kan 1/3 av økningen i antall uførepensjonister forklares av endret alderssammensetning i og med sannsynligheten for uførepensjon øker med økende alder.

Komiteen vil også vise til at kortere saksbehandlingstid medfører ekstra høy tilgang på uførepensjonister i den perioden saksbehandlingstiden blir redusert. Komiteen har merket seg at 20 pst. av økningen i 1998 skyldes nedbygging av restanser.

Komiteen vil videre vise til at yrkesdeltakelsen i Norge er høyere enn noen gang. Det innebærer at flere personer med helseproblemer kan ha fått innpass på arbeidsmarkedet, noe som vil kunne øke sannsynligheten for å bli syk.

Komiteen viser til at også den økte yrkesfrekvensen blant kvinner kan forklare noe av den sterke veksten i uføretrygding blant kvinner i og med det er lettere å få uførepensjon når en blir vurdert som yrkesaktiv enn når uførepensjonen skal vurderes ut fra evnen til å utføre arbeid i hjemmet.

Komiteenhar merket seg at antall krav om uførepensjonering har steget betydelig samtidig som avslagsprosenten har gått ned. Komiteen har merket seg at avslagsprosenten særlig har gått ned for kvinner med diagnosegruppen sykdommer i muskel- og skjelettsystemet og mentale lidelser, og spesielt sterk har nedgangen vært i fibromyalgisaker. Komiteen tolker dette som et tegn på større forståelse for kvinners sykdomsbilde og ser dette som positivt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og alternative budsjettforslag for 2000 og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endringer i lov om folketrygd som fører til at gifte pensjonister får hver sin fulle og rettmessige pensjon utbetalt uten avkorting basert på sivilstand.»

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det vil være riktig med en nærmere vurdering av opptjeningskriteriene for uførepensjon. Med dagens regler er nivået på tilleggsdelen i uførepensjonen avhengig av inntektsnivået på uføretidspunkt, men langt på vei uavhengig av innbetaling og alder ved uførepensjonering. Disse medlemmer mener det bør vurderes en omlegging av uførepensjonen, slik at opptjente rettigheter og alder i større grad blir vektlagt ved beregning av uførepensjon, slik det gjøres i Sverige og Nederland.

Det foreslås bevilget 7 686,0 mill. kroner for 2000 mot 6 921,0 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999. Etter behandlingen av St.prp. nr. 78 (1998-1999) er bevilgningen for 1999 7 006,0 mill. kroner.

Komiteen har merket seg den sterke økningen i utgiftene til tekniske hjelpemidler både ut fra at det nå er etablert hjelpemiddelsentraler i alle fylker med økning i antall betjente brukere fra 25 000 i 1988 til 136 537 i 1998 og ut fra at regelverket er endret slik at nye brukergrupper blir inkludert, bl.a. skolehjelpemidler. Denne økningen blir trolig også forsterket pga. at stadig flere eldre bor i omsorgsboliger.

Komiteen antar at utgiftene til bil og bilutstyr fortsatt vil øke noe når det blir full effekt av denne ordningen som inkluderer personer med psykisk utviklingshemming. Dette kan delvis oppveies ved at tidsrammen for gjenanskaffelse av bil økte fra 8 til 9 år fra 1. januar 1999.

Komiteen merker seg at departementet mener at vi fortsatt vil ha en vekst i utgifter til høreapparater pga. at mange brukere vil gå over til apparater med digital teknologi.

Komiteen er ellers tilfreds med at barn og unge under 18 år gis full dekning av utgifter til høreapparater uavhengig om dette er analogt eller digitalt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og alternativt budsjettforslag for 2000.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er et betydelig potensial for besparelser når det gjelder anskaffelse av tekniske hjelpemidler ved gjennomgang av innkjøpsrutinene på dette området. Disse medlemmer er også kjent med at det ofte utleveres "pakker" med hjelpemidler som brukerne ofte ikke har behov for. Prisene på hjelpemidler er høyere i Norge enn i andre land, noe som viser at det er mulig å presse prisene ned. På denne bakgrunn foreslås at kap. 2663 post 75 reduseres med 70 mill. kroner og bevilges med 2 564 mill. kroner.

Det foreslås bevilget 63 400,0 mill. kroner for 2000 mot 60 980,0 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999. Etter behandlingen av St.prp. nr. 78 (1998-1999) er bevilgningen for 1999 62 395,0 mill. kroner.

Komiteen understreker betydningen av folketrygden som en grunnstein i det norske velferdssamfunnet. Komiteen viser til at folketrygden er slik innrettet at den skal sikre alle en økonomisk grunntrygghet samtidig som den gjennom tilleggspensjonen skal sikre arbeidstakere muligheten til å opprettholde tilvant levestandard. Komiteen understreker betydningen av at begge disse målsettingene også i framtida ivaretas gjennom folketrygden, da dette også er vesentlig forutsetning for folks oppslutning og tillit til den. Komiteen vil derfor advare mot tiltak som reduserer verdien av tilleggspensjonene som er opparbeidet gjennom yrkesaktivitet, og som innebærer en utvikling i retning av et flatt pensjonssystem.

Komiteen viser til den bekymring komiteen tidligere har uttrykt i forhold til en på nittitallet vedvarende underregulering av grunnbeløpet, noe som har svekket betydningen av tilleggspensjonen. På den måten har pensjonister med tilleggspensjon hatt en svakere inntektsutvikling enn lønnstakere og minstepensjonister.

Komiteener enig med departementet om at dersom pensjonistene skal ha om lag samme inntektsutvikling som yrkesaktive, må grunnbeløpet reguleres i takt med yrkesaktives inntektsutvikling.

Komiteen viser for øvrig til merknader under punkt nedenfor om retningslinjer for regulering av grunnbeløpet i folketrygden.

Det foreslås bevilget 2 193,5 mill kroner for 2000 mot 2 199,2 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999. Etter behandlingen av St.prp. nr. 78 (1998-1999) er bevilgningen for 1999 2 249,2 mill. kroner.

Komiteen har merket seg at enke eller enkemann som oppholder seg i riket, og som er under 67 år, som hovedregel har rett til stønad såfremt vedkommende er uten egen alders- eller uførepensjon. Det kreves minst 5 års ekteskap eller fellesbarn, og at reglene om avdødes tilknytning til folketrygden er oppfylt. Videre har skilt ektefelle som ikke har inngått nytt ekteskap på nærmere vilkår, rett til ytelser. Det samme gjelder samboere som ikke har vært gift, men som har felles barn, og registrerte partnere.

Komiteen viser videre til at overgangsstønad kan ytes til gjenlevende ektefelle som ikke har pensjonsrett og som enten er i en omstillingsfase, under utdanning, eller har omsorg for barn.

Ytelsen til gjenlevende ektefelle faller bort ved gift-ermål eller ved at vedkommende selv får rett til pensjoner etter gitte regler.

Særtillegg gis når den gjenlevende ektefellen på grunn av alder eller av andre årsaker ikke har kunnet opparbeide seg tilleggspensjon som minst svarer til særtillegget. Dette er fra mai 1998 79,33 pst. av grunnbeløpet, og reduseres krone for krone mot eventuell tilleggspensjon i folketrygden.

Komiteen viser til at gjenlevende ektefelle har de samme rettigheter til utdanningsstønad og stønad til barnetilsyn som enslig mor eller far.

Komiteen har merket seg at den desidert største gruppen med pensjon som gjenlevende ektefeller er enker i alderen 55-66 år. Antall kvinner i denne aldersgruppen øker, mens antall enker går ned. Fire av fem enker mottar pensjon eller overgangsstønad, en andel som har vært nærmest konstant de siste 5 årene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, viser til behandlingen av budsjettforslaget for 1999 og Ot.prp. nr. 4 (1998-1999) hvor et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet påpekte at forslaget ikke inneholdt noen aldersgradering eller tidsbegrensning, og derfor sendte forslaget tilbake til Regjeringen, slik at saken skulle sendes ut på høring for drøfting av ulike alternativer før den på nytt skulle legges fram for Stortinget.

Komiteen har merket seg at ulike alternativer til en merarbeidsrelatert etterlattepensjon er ute på høring høsten 1999, og at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med saken på denne bakgrunn i 2000.

Det foreslås bevilget 5 076,5 mill. kroner for 2000 mot 5 231,0 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999. Etter behandlingen av St.prp. nr. 78 (1998-1999) er bevilgningen for 1999 5 296,5 mill. kroner.

Komiteen viser til at enslige forsørgere fra folketrygden får overgangsstønad, stønad til barnetilsyn, utdanningsstønad og stønad til flytting.

Komiteen viser videre til at enslige forsørgere, i tillegg til ytelsene fra folketrygden, får utvidet barnetrygd, men at denne retten ikke gjelder enslige forsørgere som lever i et stabilt samboerforhold som har vart 12 av de siste 18 måneder.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er tilfreds med at det har vært en økning i antall stønadsmottakere som er i arbeid, og har merket seg at dette har sammenheng med den gode situasjonen på arbeidsmarkedet. Samtidig er flertallet oppmerksom på at kravet til yrkesrettet aktivitet etter tre års stønadstid kan være for strengt for en del stønadsmottakere, og være til hinder for mer fleksible tilpasninger til arbeid eller utdanning. Flertallet vil peke på betydningen av at trygdeetaten bidrar til at enslige forsørgere kan forsørge seg selv, og særlig bidrar til at enslige forsørgere tar kompetansegivende utdanning.

Komiteen vil understreke at formålet med stønaden er å sikre inntekt for foreldre som har aleneomsorgen for små barn, og å gi midlertidig hjelp til selvhjelp slik at de kan bli i stand til å forsørge seg ved eget arbeid etter en overgangsperiode.

Komiteen viser til at stønadsordningen ble lagt om 1. januar 1998, og hovedendringene var høyere stønad og kortere periode med overgangsstønad.

Komiteen viser videre til at man ved denne omleggingen ønsket å stimulere enslige forsørgere til å ta utdanning og/eller komme i inntektsgivende arbeid.

Komiteen er tilfreds med at det har vært en økning i antall stønadsmottagere som er i arbeid, og har merket seg at dette har sammenheng den gode situasjonen på arbeidsmarkedet, lovfestet krav om yrkesrettet aktivitet når det yngste barnet er tre år, tilbud om motivasjonskurs, bedre oppfølging fra trygdeetatens side og brukermedvirkning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil peke på betydningen av at trygdeetaten bidrar til at enslige forsørgere kan forsørge seg selv og særlig bidra til at enslige forsørgere tar kompetansegivende utdanning.

Komiteen vil understreke viktigheten av fortsatt å arbeide med å tilrettelegge for at enslige tar nødvendig opplæring og inntektsgivende arbeid slik at de blir mest mulig selvforsørgende. Komiteen vil peke på at økningen i antall barnehageplasser, kontantstøtteordningen, utvidelse av barselpermisjon, skolefritidsordning og skolestart for 6-åringer har bidratt til å gjøre det lettere for alle småbarnsforeldre å kombinere omsorg for barn med arbeid.

Komiteen viser til at Stortinget i forbindelse med budsjettet for 1999 ba om at det ble foretatt en evaluering av ordningen med brukermedvirkning, senest ved fremleggelsen av budsjettet for 2000.

Komiteen er tilfreds med at alle fylker har gitt tilbakemelding om en økning i aktiviteten, og at ordningen med brukermedvirkning ses på som et viktig supplement for å nå målet om størst mulig selvforsørgelse. Komiteen har merket seg at brukermedvirkningen har hatt tilfredsstillende økonomiske vilkår, og at bortimot alle kommuner ser på brukermedvirkning som et positivt tiltak som bør fortsette. Komiteen er svært tilfreds med at denne ordningen ser ut til å fungere etter sin hensikt. Ordningen skal være en tverrfaglig samarbeidsoppgave, og komiteen vil understreke at kommunene også må ta et visst ansvar for brukermedvirkningen.

Komiteen har merket seg at i anslaget for 2000 forventes det at reduksjon i aldersgrensen og aktivitetskravet vil gi en nedgang i antall stønadsmottagere med om lag 800 i løpet av året, og at demografiske endringer reduserer antallet med ytterligere 200.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg derfor til Regjeringens bevilgningsforslag

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og alternativt forslag til budsjett for 2000 og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endringer i lov om folketrygd som fører til at overgangsstønaden til enslige forsørgere blir slik den var før 1999.»

Komiteen har merket seg at antall enslige forsørgere med tilsynsstønad vil være forholdsvis uendret, og slutter seg til Regjeringens bevilgningsforslag.

Komiteen har merket seg at det for utdanningsstønad i 1998 var en utgiftsvekst på 54,5 pst. Det vises til at den nye ordningen med brukermedvirkning forklarer en stor del av utgiftsveksten, da utgiftene til brukerkontakter, reiseutgifter og utgifter til aktivitetskurs belastes posten for utdanningsstønad. Samtidig antas det at kravet om yrkesrettet aktivitet har gitt en økning i antallet som mottar ordinær utdanningsstønad.

Komiteen har videre merket seg at utgiftene til utdanningsstønad vil være på om lag samme nivå som i 1999 og at 30 pst. av utgiftene kan tilskrives ordningen med brukerkontakt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil peke på at utdanningsnivået hos enslige varierer sterkt, men spesielt har de yngste kvinnene lav utdanning. Svært mange enslige forsørgere går etter en periode inn i et samboerforhold eller inngår ekteskap. Yrkesfrekvensen blant småbarnsforeldre er høy, og kravet om utdanning gjelder uansett sivilstand. Disse medlemmer viser til at et stort antall småbarnsforeldre i dag tar utdanning, og de fleste finansierer det ved lån i Statens lånekasse. Det synes derfor etter disse medlemmers oppfatning, urettferdig og tilfeldig at sivilstand under hele eller deler av utdanningen skal ha innvirkning på hvorvidt den enkelte skal tilbakebetale lån i en lang periode etter endt utdanning. På denne bakgrunn mener disse medlemmene at utdanningsstønaden bør avvikles.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og alternativt forslag til budsjett for 2000.

Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer forslag om at kap. 2683 post 73 reduseres med 73 mill. kroner og bevilges med 73 mill. kroner.

Det foreslås bevilget 230,0 mill. kroner for 2000 mot 220,0 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999.

Komiteen viser til at færre enn antatt omfattes eller benytter seg av ordningen med behovsprøvd tillegg til gravferdsstøtten, og til vurderingen av at det maksimale stønadsbeløpet på 12 000 kroner er for lavt til å dekke en vanlig begravelse.

Komiteen har merket seg at departementet vil følge opp saken overfor begravelsesbyråene og Rikstrygdeverket med sikte på å markedsføre ordningen på en bedre måte og komme tilbake med en bredere vurdering av ordningen i forbindelse med budsjettet for 2001.

Det foreslås bevilget 2 363,8 mill kroner for 2000 mot 1 981,3 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999. Etter behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett og St.prp. nr. 86 (1998-1999) er bevilgningen for 1999 2 019,0 mill. kroner.

Komiteen sier seg tilfreds med at den tilskuddsordningen som Stortinget vedtok med virkning fra 1. juli 1998 om etablering av ei tilskuddsordning for fylkeskommuner og kommuner som opprettet driftsavtaler med leger, spesialister i klinisk psykologi og fysioterapeuter, har ført til opprettelse av om lag 1 380 nye driftsavtaler.

Komiteen viser til Stortingets vedtak i St.prp. nr. 1 (1998-1999) der følgende ble vedtatt:

«Stortinget ber Regjeringen på egnet måte sørge for at instituttet Fysikalsk medisin 3T A/S får statlig støtte til virksomheten inntil eventuell endring av folketrygdloven er vedtatt.»

Komiteen er kjent med at Regjeringen ivaretok dette og forutsetter at dette er fulgt opp i budsjettet for år 2000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og alternative budsjettforslag for 2000.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets generelle merknader, der det framgår at Sosialistisk Venstreparti ikke ønsker økning av noen egenandeler.

Dette medlem foreslår at kap. 2711 post 70 økes med 20 mill. kroner og bevilges med 790 mill. kroner.

Komiteen er kjent med at det foregår en betydelig utbygging av Glittreklinikken, og at denne utbyggingen er godkjent av Sosial- og helsedepartementet. Utbyggingen vil gi flere sengeplasser og rom for ulike spesialiteter. Tilbygget til Glittreklinikken vil etter komiteens kjennskap stå ferdig i august/september år 2000, men kan i henhold til opplysninger fra administrasjonen ved Glittreklinikken ikke bli satt i drift fra dette tidspunkt, da man ikke har driftsmidler inne på budsjettet for år 2000.

Komiteen vil understreke at det er en stor underkapasitet på spesialisert rehabilitering av hjerte- og lungepasienter, og mener det er svært nødvendig å utvide kapasiteten slik utvidelsen ved Glittreklinikken innebærer. Det er også av hensyn til de mange pasienter som nå står i kø for rehabiliteringsopplegg, viktig å få tatt i bruk tilgjengelig kapasitet.

Komiteen mener derfor at nye behandlingsplasser må tas i bruk straks dette er mulig.

Komiteen forutsetter at Glittreklinikkens sikres full drift fra og med 1. januar 2001 i samsvar med klinikkens kapasitet.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at departementet stilte som forutsetning for godkjenning av nybygg og utvidelse av sengekapasiteten ved Glittreklinikken at merutgiftene for 2000 ble inndekket ved økt krav til produktivitet. Disse medlemmer finner det ikke urimelig at Glittreklinikken, i likhet med andre sykehus, stilles slike krav, men ønsker å bidra til at de nye behandlingsplassene tas i bruk så snart det er mulig, og fremmer derfor forslag om bevilgning av 4 mill. kroner til dette

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti. Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, går inn for at det bevilges 4 mill. kroner til delvis oppstart av tilgjengelige plasser i år 2000.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer forslag om at kap. 2711 post 74 økes med 4 mill. kroner og bevilges med 126 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet forutsetter at departementet som har godkjent utbyggingen, også må ta ansvar for å tilføre Glittreklinikken de nødvendige driftsmidler for siste kvartal i år 2000. Disse medlemmer ber derfor departementet i forslag til Revidert nasjonalbudsjett i juni år 2000, legge frem forslag til driftsmidler for tilbygget ved Glittreklinikken for 3. kvartal år 2000.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at komiteen i Budsjett-innst. S. nr. 11 (1998-1999) ba Regjeringen vurdere om det ikke er rimelig med en viss tilnærming i det offentliges tilskudd til driften av Landsbystiftelsens steder og tilsvarende offentlige tiltak. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen ikke vil foreta denne vurderingen før med virkning for 2001-budsjettet, noe disse medlemmer ikke ser noen god grunn til. Disse medlemmer fremmer derfor forslag om å øke tilskuddet til Landsbystiftelsens steder med 18,5 mill. kroner slik at kurprisen økes fra kr 675,- for 1999 til kr 936,- for 2000. Sammen med 4 mill. kroner ekstra til Glittreklinikken innebærer dette at disse medlemmer går inn for en økning av kap. 2711 post 74 med 22,5 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer forslag om at kap. 2711 post 74 økes med 22,5 mill. kroner og bevilges med 144,5 mill. kroner.

Komiteen viser til behandlingen av St.meld. nr. 21 (1998-1999) Ansvar og meistring og de drøftingene som en samlet komité gjorde i forhold til finansieringsordningen for opptreningsinstitusjonene. Det synes å være godt dokumentert at det økonomiske driftsgrunnlaget for opptreningsinstitusjonene er så pass vanskelig at mange institusjoner må redusere i bemanning og øvrige driftskostnader, noe som kan gå utover kvaliteten på tjenestetilbudene.

Komiteen viser derfor til Stortingets vedtak som lød:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til finansieringsordning som sikrer framtidig drift og god kvalitet ved opptrenings/rehabiliteringsinstitusjonene.»

Komiteen vil understreke at det økonomiske opplegget må skjerme pasientene fra så høy egenandel at den enkeltes økonomiske stilling vil være avgjørende for om han/hun kan benytte seg at et nødvendig rehabiliteringsopplegg.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til den svært vanskelige økonomiske situasjonen mange opptreningsinstitusjoner er i på grunn av sviktende offentlige bevilgninger gjennom mange år. Dette resulterer i at pasientene må betale uakseptabelt høye egenandeler. Flertallet er bekymret over de økende egenandelene ved opptreningsinstitusjonene og frykter at dette skal føre til at noen pasienter av økonomiske grunner ikke kan benytte disse institusjonene. Flertallet foreslår på denne bakgrunn en økning av budsjettposten med 20 mill. kroner som gir en økning i kurprisene for Gruppe 1- og Gruppe 2-institusjoner på henholdsvis kr 72,- og kr 57,-, slik at kurprisen blir henholdsvis kr 631,- og kr 496,-.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti anser dette som et ledd i en årviss opptrapping av bevilgningen slik at egenandelene etter hvert kan komme ned på et forsvarlig nivå.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti forslag om å øke bevilgningen med 20 mill. kroner slik at kurprisene kan økes og egenbetalingene reduseres tilsvarende. Dette medlem fremmer forslag om at kap. 2711 post 75 økes med 20 mill. kroner og bevilges med 448,2 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, vil vise til at departementet som en oppfølging av Stortingets behandling av St.meld. nr. 21 (1998-1999) Ansvar og meistring vil komme tilbake til Stortinget med nytt forslag til finansieringsordning for opptreningsinstitusjonene. Flertallet vil peke på at det tas sikte på å fremme forslag til ny finansieringsordning i forslaget til statsbudsjettet for 2001.

Flertallet har merket seg at det er påbegynt en harmonisering av egenandelene ved at det i 1999 ble innført en egenandel for ortopediske pasienter på kr 100 pr. døgn. Flertallet vil be om at det arbeides videre med harmonisering av egenandelene for de enkelte pasientgruppene, og foreslår derfor å øke egenandelen for ortopediske pasienter til kr 125,- pr. døgn. Dette vil innebære et redusert bevilgningsbehov på post 75 på 7,5 mill. kroner.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn forslag om at kap. 2711 post 75 økes med 12,5 mill. kroner og bevilges med 440,7 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og sitt alternative budsjettforslag for 2000.

Komiteen viser til at den evaluering som ECON foretok av den nye finansieringsordningen for private laboratorier og røntgeninstitutt, viser at finansieringsformen har virket etter hensikten.

I en opplisting av flere forhold nevnes det bl.a. at fylkeskommunen gjennom nyordningen har fått bedre styring med utgiftene. Ordningen innebærer også at fylkeskommunene etter 1. juli 2000 står fritt til å velge hvilke laboratorier/institutt de vil inngå avtale med, noe som eventuelt kan føre til reell konkurranse om de fylkeskommunale oppdrag og dermed lavere kostnad for fylkeshelsetjenester.

Komiteen har merket seg at det i St.prp. nr. 17 (1999-2000) Om endringer i bevilgninger under folketrygden i statsbudsjettet for 1999 er foreslått å høyne bevilgningen med 55 mill. kroner ut fra forventede utgifter slik at bevilgning for 1999 blir 380 mill. kroner.

Det er i budsjettet for år 2000 foreslått en ytterligere høyning på 70 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er bekymret for en så stor utgiftsvekst som også er langt over det en kan finne på andre poster knyttet til helseområdet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til sterk utgiftsvekst i refusjoner til private laboratorier og røntgeninstitutt. Dette flertallet ber departementet foreta en kritisk gjennomgang av denne veksten. På budsjettet for 2000 ber dette flertallet departementet foreta en reduksjon av satsene svarende til en innsparing på 16,5 mill. kroner. Dette flertallet foreslår på denne bakgrunn at kap. 2711 post 76 reduseres med 16,5 mill. kroner og bevilges med 433,5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer forslag om at kap. 2711 post 76 reduseres med 50 mill. kroner og bevilges med 400 mill. kroner.

Det foreslås bevilget 1 785,0 mill kroner for 2000 mot 1 786,0 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999.

Komiteen viser til at posten skal dekke helsepersonellets utgifter til skyss for å foreta undersøkelse eller behandling.

I budsjettforslaget blir det redegjort for et prøveprosjekt i Finnmark der helsepersonellet (kiropraktorer og fysioterapeuter) kan reise og behandle pasienter i nærheten av deres hjemsted i stedet for at hver enkelt pasient må reise lange avstander.

Det vises til at erfaringene med dette prosjektet er så gode at det foreslås som permanent ordning. Komiteen gir sin tilslutning til dette, og ber samtidig departementet vurdere å utvide en slik ordning til å omfatte andre deler av landet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at det er gitt dispensasjon fra folketrygden til dekning av spesialisters reiseutgifter ut år 2001 for Ørlandet medisinske senter.

Flertallet vil fremheve at slike kompetansesentra i distriktene både kan sikre gode tjenestetilbud uten unødig reisebelastning for pasientene og sikre et sterkt nok fagmiljø til å beholde nøkkelpersonell i spredtbygde strøk.

Flertallet vil fremheve at det er urimelig at fylkeskommunenes økonomi svekkes som følge av at helsepersonell reiser ut til distriktene, samtidig som folketrygden sparer det mangedobbelte beløp.

Komiteen har merket seg at det i budsjettproposisjonen står som kommentar til Luftambulanseutvalgets evaluering:

«Utvalget konkluderte med at Norge har en av verdens best utbygde og medisinfaglig utrustete luftambulansetjenester. Integreringen med den øvrige akuttmedisinske behandlingskjede bør imidlertid bli bedre.»

Komiteen er kjent med at Regjeringen vil legge fram stortingsmeldingen om tjenesten og akuttberedskapen i vårsesjonen.

Komiteen viser til at folketrygdens utgifter til kiropraktorbehandling er forholdsvis moderat til tross for folks bruk av disse tjenestene. Komiteen viser til sine merknader under kap. 701 Forskning og forsøksvirksomhet, og ber departementet komme i gang med forsøksprosjektet for kiropraktorer og fysioterapeuter med videreutdanning i manuell terapi så snart det praktisk er lagt til rette for dette.

Komiteen viser til at opplæringslovens § 5-2 gir voksne en individuell rett til spesialundervisning etter en sakkyndig vurdering.

Når det nå blir planlagt å nedsette en arbeidsgruppe som skal se nærmere på tilbudet og ansvarsfordelingen for logopedtjenester for voksne, vil komiteen sterkt understreke at de voksnes rett til logopedtjenester, for eksempel på grunn av afasi, ikke må svekkes ved å legge betalingsansvaret for disse tjenestene til et forvaltningsnivå som av økonomiske grunner kanskje må veie slike tilbud opp mot andre lovpålagte oppgaver.

Komiteen viser til at pasienter betaler egenandel på reiser til og fra behandling, og at dette prinsipp videreføres ved fritt sykehusvalg der pasientens egenandel settes til kr 200 pr. reise (kr 400 tur/retur).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, merker seg også at egenbetalinger ved fritt sykehusvalg ikke skal tas med under utgifts- og frikortordningen. Flertallet har merket seg at departementet bl.a. med bakgrunn i en kraftig utgiftsvekst på syketransportområdet har satt i gang en gjennomgang av dette området.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at egenandelen til reise ved fritt sykehusvalg skal tas med i frikortordningen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at departementet i sitt arbeid også vil legge til grunn at flertallet i Budsjett-innst. S. nr. 11 (1998-1999) ba om at det bør inngå en vurdering av å knytte det økonomiske ansvaret for transport av pasienter til det nivå som behandler pasienter, noe som kan innebære at kommuner og fylkeskommuner får statlige overføringer i samsvar med dagens kostnad til transport.

Flertallet har også merket seg at departementet legger til grunn at overføring av ansvar for syketransport og reiseutgifter for behandlingspersonell til kommunehelsetjenesten nå blir vurdert i denne gjennomgangen.

Komiteen viser til at berørte parter får uttale seg om denne utredningen så snart den er ferdig, før saken legges fram for Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser til at trygden dekker reiseutgifter for pasienter ut fra hva som er billigste reisemåte. Fra 2000 foreslås det at godtgjørelsen ved bruk av egen bil økes til kr 1,60 pr. km. For brukere som på grunn av sin sykdom har fått innvilget spesialbil, og som skal reise over lange avstander, vil det oftest være tryggest å bruke egen bil i stedet for fly og taxi. Dette blir imidlertid et underskuddsforetagende med folketrygdens satser fordi det er store, tunge biler som kanskje bruker drøyt 2 liter pr. mil. Selv om disse pasientene tilstås statens satser - kr 3,55 pr. km - ved bruk av egen bil, vil det kunne føre til en innsparing for trygden fordi fly og taxi for pasienten samt en ledsager faller langt dyrere. Ved å tillate bruk av statens satser ved bruk av egen bil også for kortere reiser kan utgiftene totalt sett stige noe, ifølge Sosialministerens brev av 26. oktober1999 til Høyres stortingsgruppe.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen sørge for at pasienter med spesialbil tilstås statens satser ved bruk av egen bil i tilfeller der alternativet er at trygden dekker flyreise.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og sitt alternative forslag til budsjett for 2000.

Det foreslås bevilget 6 801,0 mill kroner for 2000 mot 6 177,0 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999.

Komiteen viser til at de overordnede målsettinger for legemiddelpolitikken er å bidra til riktig legemiddelbruk, lave priser og at legemiddeltilbudet er best mulig for alle deler av befolkningen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at prisene til forbruker på legemidler i Norge ligger over det europeiske nivået. Flertallet mener dette er uheldig både for norske forbrukere og for det offentlige som de siste årene har opplevd sterk vekst i utgiftene til legemidler.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, viser til at innføringen av referanseprissystemet har ment å være et bidrag til et lavere prisnivå og dermed redusert utgiftsvekst for det offentlige. Dette flertallet viser til at Regjeringen mener at referanseprissystemet har bidratt til store innsparinger, men vil også vise til at det foreligger studier fra land som har deregulert legemiddelpolitikken og gått bort fra referanseprissystem, og som også mener å kunne dokumentere lavere legemiddelpriser og reduserte offentlige utgifter. Dette flertallet vil derfor be Regjeringen i forbindelse med evalueringen av referanseprissystemet i statsbudsjettet for 2001 også å utrede konsekvensen av deregulering og økt konkurranse på legemiddelområdet i Norge. Dette flertallet vil understreke at referanseprissystemet og andre reguleringer må oppfattes som midler for å nå de overnevnte målsettinger, og ikke som mål i seg selv.

Dette flertallet viser til at EFTAS overvåkingsorgan ESA har påpekt at den norske implementeringen av EØS-rettsaktene på legemiddelområdet ikke er fullstendig. Dette flertallet vil vise til de store gevinster som harmonisering, forenkling og informasjonsutveksling vil ha for norske pasienter og helsemyndigheter. Dette flertallet forutsetter at Regjeringen legger vekt på bringe norsk regelverk i samsvar med forpliktelsene i henhold til EØS-avtalen, og at Regjeringen bestreber seg på å etterleve regelverket i praksis.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtale mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og omtale av denne i Budsjett-innst. S. I (1999-2000). Flertallet foreslår på denne bakgrunn at kap. 2751 post 70 reduseres med 130 mill. kroner og bevilges med 5 385 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser til at disse partier har gått mot referanseprissystemet fordi det medfører usikkerhet for pasientene ved stadig skifte av medisiner samt til dels skyhøye egenandeler gjennom det såkalte referansepristillegget som ikke dekkes av egenandelstaket. Disse medlemmer vil også minne om at ordningen straffer de forskningsbaserte legemiddelfirmaene. Disse medlemmer mener Norges tilslutning til EMEA og arbeidet mot like legemiddelpriser i Europa er veien å gå for å tvinge gjennom reduserte medisinpriser. Til tross for at Regjeringen og stortingsflertallet har uttalt at referanseprissystemet ikke skulle føre til økte egenandeler for pasientene, viser RTVs evalueringsrapport at det nettopp er pasientene som må bære regningen. Dette mener disse medlemmer er uakseptabelt og opprettholder derfor sin motstand mot ordningen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen avvikle referanseprissystemet for parallellimporterte legemidler fra 1. januar 2000.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og sitt alternative budsjett for år 2000, der disse medlemmer går inn for at referanseprissystemet avvikles.

Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer forslag om at kap. 2751, post 70 økes med 110 mill. kroner og bevilges med 5 625 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets generelle merknader, der det framgår at Sosialistisk Venstreparti ikke ønsker økning av noen egenandeler. Dette medlem registrerer at budsjettforliket medfører en beregnet innsparing på 130 mill. kroner, men uten at forliket innebærer en ytterligere påplussing av egenandelene. Dette medlem legger beregnet innsparing til grunn også for Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjettforslag, men der det er lagt inn 15 mill. kroner som ledd i å unngå økte pasientegenandeler. I tillegg ønsker dette medlem å skjerme barn mellom 7 og 16 år fra den økte egenandelen (økning fra 12 til 36 pst. av medikamentets kostnader) på blåreseptmedikamenter som ble innført inneværende budsjettår. Dette medlem har lagt inn 20 mill. kroner for å kompensere for denne budsjettvirkningen, basert på provenyberegninger foretatt av Finansdepartementet (jnr. 99/4938)

Dette medlem foreslår at kap. 2751 post 70 reduseres med 95 mill. kroner og bevilges med 5 420 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil be Regjeringen arbeide videre med blåreseptordningen med sikte på en mer rettferdig og forutsigbar ordning, med bl.a. rom for løpende preparatoppdatering og -utskifting på grunnlag av rettferdige regler og legemiddelfaglige analyser. Flertallet viser ellers til behandlingen av apotekloven.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og alternative budsjettforslag for 2000. Disse medlemmer viser også til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (1999-2000) og vil gjenta sitt forslag om å innføre Aricept på blå resept med full refusjon. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen sørge for at legemidlene Aricept og Singulair innføres på ordinær blå resept.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti registrerer at departementet i henhold til St. prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (1999-2000) har kommet til at astmapreparatet Singulair kun skal refunderes etter individuell søknad etter blåreseptforskriftens § 10.2. Disse medlemmer har også registrert at fire professorer som er spesialister i lungesykdommer ved sentrale behandlingssentra for lungelidelser, i et brev til sosialkomiteen datert 11. november 1999 argumenterer for at Singulair bør inn på den generelle listen etter blåreseptforskriftens § 9 for astmamedikamenter. Et sentralt argument fra spesialistene er at det "For tiden foreligger en generell enighet blant barne- og lungeleger i Europa om at leukotrienantagonister bør brukes i tillegg til inhalasjonssteroider for å oppnå best mulig astmakontroll." (Singulair er en leukotrienantagonist.) Spesialistene gir også uttrykk for at det foreligger annet underlagsmateriale enn det Folkehelsa har lagt til grunn for sine konklusjoner overfor departementet, og som er understøttende til spesialistenes konklusjon. Bruken av lekotrienantagonister vil ut fra foreliggende dokumentasjon bidra til å redusere bruken av kortisonholdige astmapreparater, og dermed også bidra til å redusere de bivirkninger (særlig benskjørhet) som kortisonholdige preparater gir. I departmentets redegjørelse i St. prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (1999-2000) er det om refusjon anført at "Slik refusjon (etter blåreseptforskriftens § 10.2; vår anm.) kan være aktuell dersom pasienten er sterkt steroidbelastet og viser seg å ha effekt av Singulair." Disse medlemmer vil anmerke at det vel må ansees som et mål å unngå sterk steroidbelastning allerede i utgangspunktet, og at preparater som kan virke forebyggende i så henseende, vel vil kunne ha nytte også for astmapasienter som enda ikke er sterkt steroidbelastet.

Disse medlemmer har merket seg at professorene påpeker at det riktige sammenligningsgrunnlaget for å vurdere den samfunnsøkonomiske effekten av Singulair og standardbehandling i dag er å sammenligne ulike kombinasjonsbehandlinger, da Singulair bare er søkt på indikasjon når steroidbehandling alene ikke gir tilstrekkelig effekt. Det er når man sammenligner de forskjellige kombinasjonsalternativene, at det er vanskelig å se at kombinasjonen med Singulair skulle være et dyrere alternativ. Dessuten påpekes det at det preparatet Folkehelsa sammenligner med, er et lite brukt preparat blant annet fordi det er det eneste inhalasjonssteroidet som hittil har vist seg å gi veksthemming hos barn.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen vurdere på nytt hvilken refusjon Singulair bør få i lys av de innvendinger av faglig og økonomisk karakter som er fremkommet mot grunnlaget for departementets anbefaling.»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet regner med at Statens legemiddelkontroll og Rikstrygdeverket også i fremtiden vurderer legemidler for inklusjon i blåreseptordningen i henhold til gjeldende retningslinjer, og er tilfreds med dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at utgiftene på denne posten har økt kraftig de siste årene. Til tross for at en har gjennomført tiltak for å bremse utgiftsveksten, har økt forbruk og en viss vridning til bedre og mer kostbart utstyr gitt en vekst på nesten 14 pst. fra 1997 til 1998. Disse medlemmer mener en i tillegg til de tiltak departementet skisserer, også bør vurdere om det er rimelig å refundere slike utgifter samtidig som det gis støtte til ekstrautgifter via grunn- og hjelpestønaden. Det er videre viktig å gi brukerne større økonomiske incentiver til at det utvik-les bedre og billigere produkter.

Disse medlemmer fremmer forslag om at kap. 2751 post 72 reduseres med 63 mill. kroner og bevilges med 800 mill. kroner.

Det foreslås bevilget 1 400,0 mill. kroner for 2000 mot 1 095,0 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999.

Komiteen viser til stortingsvedtak under budsjettbehandlingen i fjor der Regjeringen ble bedt om å igangsette en gjennomgang av bruken av egenbetaling for å finne frem til ordninger som bedre skjermer kronikerne. I den forbindelse skal det vurderes et utgiftstak 2 for utgifter funksjonshemmede og kronisk syke har utover det som dekkes av frikortordningen. Komiteen har merket seg at Regjeringen har bedt Statistisk sentralbyrå gjennomføre en kartlegging av brukernes samlede egenbetaling gjennom en intervjuundersøkelse. Dette skal gi grunnlag for å å vurdere behovet for endringer og hvilke ordninger det er mest behov for å se nærmere på. Komiteen tar til etterretning at departementet tar sikte på å komme tilbake med en samlet vurdering av egenandelsspørsmålet i budsjettet for 2001.

Komiteen viser til at det i deler av landet er store avstander fra pasientens bosted og til nærmeste lokal- eller regionsykehus, og at denne situasjonen ofte gjør det nødvendig med overnatting ved slike konsultasjoner.

Komiteen viser til at losjigodtgjørelse for overnatting i hotell og lignende foreslås fastsatt til 195 kroner pr. døgn.

Komiteen er kjent med dagens prisnivå på hotellovernatting, og mener at pasienter som er avhengig av slike tilbud for å få sine sykehuskonsultasjoner, påføres en uforholdsmessig stor egenbetaling.

Komiteen ber om at det blir vurdert å sette opp denne godtgjørelsen betydelig, evt. at slike kostnader blir lagt inn under et nytt tak to for egenandeler.

Komiteen vil vise til at Regjeringen har satt i gang et arbeid for å se nærmere på egenandelsproblematikken.

Komiteen slutter seg til at siktemålet er å komme fram til bedre skjerming av gruppene som har de største utgiftene til egenandeler. Komiteen vil vise til at kartleggingen av brukernes samlede egenbetalinger vil skje ved intervjuundersøkelser av en gruppe storforbrukere av helsetjenester og av et utvalg av resten av befolkningen.

Komiteen ser det som viktig at det raskt vurderes en ordning for å skjerme brukere av helsetjenester med høye egenandeler som ikke dekkes av frikortordningen - tak 2 ordning. Komiteen har merket seg at Regjeringen vil komme tilbake med en samlet vurdering av egenandelsspørsmålet i statsbudsjettet for 2001.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at til tross for en kraftig økning i egenandelene i fjor, foreslår Regjeringen at så vel de enkelte egenandeler som går inn under egenandelstaket, som selve taket øker også for neste år. Dette innebærer at egenandelene har økt med 30 pst. de siste tre årene til tross for at Regjeringen hevder spesielt å ville ivareta svake grupper og ikke øke forskjellene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og sitt alternative forslag til budsjett for 2000.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets generelle merknader, der det framgår at Sosialistisk Venstreparti ikke ønsker økning av noen egenandeler.

Dette medlem foreslår at kap. 2752 post 70 økes med 20 mill. kroner og bevilges med 1 420 mill. kroner.

Det foreslås bevilget 2 617,0 mill. kroner for 2000 mot 2 455,0 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999. Etter behandlingen av St.prp. nr. 86 (1998-1999) er bevilgningen for 1999 2 535,0 mill. kroner.

Komiteen viser til merknader og vedtak i Budsjett-innst. S. nr. 11 (1998-1999) og i Innst. S. nr. 178 (1998-1999) vedrørende egenbetaling.

Komiteen er kjent med de store problemene som kravene til egenbetaling har, spesielt for kronikere og for andre med svak økonomi. Komiteenhar fått informasjon om at stadig flere bl.a. må frasi seg tilbud om rehabilitering, og at en del mennesker ikke har utkomme til å bruke foreskrevne medisiner.

Komiteen mener at slike forhold er uakseptable og er meget bekymret for denne utvikling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og alternative forslag til budsjett for 2000.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets generelle merknader, der det framgår at Sosialistisk Venstreparti ikke ønsker økning av noen egenandeler.

Dette medlem foreslår at kap. 2755 post 70 økes med 50 mill. kroner og bevilges med 1 592 mill. kroner. Videre foreslår dette medlem at kap. 2755 post 71 økes med 25 mill. kroner og bevilges med 758 mill. kroner.

Det foreslås i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (1999-2000) bevilget 390,0 mill. kroner for 2000 mot 358,0 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999. Etter behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 1999 348,0 mill. kroner.

Komiteen har merket seg at regjeringen i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (1999-2000) foreslår at det skal åpnes for å yte bistand til legemiddelet Aricept etter reglene i folketrygdlovens § 5-22, og at bevilgningsforslaget på denne bakgrunn er økt med 30 mill. kroner i 2000. Komiteen støtter dette.

Komiteen merker seg departementets merknader under kap. 2790 i St. prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (1999-2000), der det under omtalen av refusjon av Aricept etter folketrygdlovens §5-22 uttrykkes at:

«Ordningen åpner for at bidrag utbetales direkte til apotek. Ved en slik løsning overtar apoteket pasientens krav overfor Rikstrygdeverket, og avkrever kun egenbetaling fra pasienten, analogt med rutinene for blåreseptoppgjør. Pasienten trenger ikke forholde seg til annet enn egenandelen. Forholdet til trygdekontoret tar apoteket seg av.»

Komiteen vil, med bakgrunn i medikamentets høye kostnader, støtte at denne ordningen gjøres gjeldende for Aricept når det søkes om dekning etter § 5-22. Fordi dette er en spesialordning som ikke omfatter alle preparater som søkes dekket etter § 5-22, og fordi Aricept så langt heller ikke har kommet inn under den generelle ordningen for dekning etter § 5-22, vil komiteen be om at Regjeringen bidrar til at det utarbeides og distribueres informasjon om den nye ordningen med refusjon til Aricept etter folketrygdlovens § 5-22.

Komiteen er kjent med at det nylig er avsluttet en nordisk studie av Aricept. Dersom nye undersøkelser viser bedre effekt av legemiddelet enn tidligere kontrollerte studier, ber komiteen om at departementet på nytt vurderer spørsmålet om blåreseptrefusjon av Aricept.

Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at departementet følger SLK og RTVs anbefaling om ikke å refundere østrogenpreparater på blå resept. Departementet vil likevel vurdere spørsmålet på nytt dersom den veileder for forebygging og behandling av osteoporose som utarbeides av Statens helseundersøkelser, gir vesentlig ny informasjon. Disse medlemmer er enig i at østrogener kan ha en viktig rolle i forebygging av osteoporose og kan virke dempende på hjerte/karsykdommer. Det er imidlertid fare for at østrogener kan øke faren for brystkreft. Når man skal ta stilling til hvilke preparater som skal tas opp på blåresept, mener disse medlemmer i likhet med SLK og RTV det ikke er aktuelt å vurdere et så billig forebyggingspreparat. Når man for øvrig prøver å dempe utgiftsveksten i blåreseptordningen, kan det etter disse medlemmers mening ikke være riktig å vurdere slike preparater opptatt på blå resept. Blåreseptordningen bør, slik disse medlemmer ser det, først og fremst sikre at økonomisk evne ikke blir et hinder for at pasienter kan få behandling for alvorlige, livstruende lidelser.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets generelle merknader, der det framgår at Sosialistisk Venstreparti ikke ønsker økning av noen egenandeler, heller ikke en økning av taket for dekning av legemidler etter søknad. Kostnaden er beregnet til 7 mill. kroner, og er lagt inn som bevilgningsforslag. Dette medlem støtter også en inndekning av Aricept etter søknad.

Dette medlem foreslår at kap. 2790 post 70 økes med 7 mill. kroner og bevilges med 370 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at norske sykehus fremdeles er for dårlig på spesielle ryggoperasjoner, særlig ryggoperasjoner med avstivning av ledd i ryggsøylen. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til den evalueringsrapport lege Eilif Rytter ved Senter for helseadministrasjon ved Universitetet i Oslo har laget etter oppdrag fra Sosial- og helsedepartementet, og som til fulle bekrefter at et relativt stort antall norske ryggpasienter blir operert i Sverige med et langt bedre behandlingsresultat enn tilsvarende behandling i Norge, men at disse pasientene i de aller fleste tilfeller ikke får refundert behandlingen fra Rikstrygdeverket. I den sammenheng viser disse medlemmer til at i tiden 1993 til 1997 fikk hele tre av fire pasienter avslag på behandlingsdekning for kirurgisk ryggbehandling i Sverige. Disse medlemmer viser til Eilif Rytters evalueringsrapport der det fremkommer at hele 27 pst. av de avstivningsopererte pasientene i Sverige er kommet tilbake til normalt arbeidsliv, og disse medlemmer sier seg derfor enig med Eilif Rytter i at på bakgrunn av disse gode resultatene bør departementet vurdere å kunne tilby denne type pasienter behandling i utlandet med full refusjon.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen å endre regelverket for refusjon til norske pasienter behandlet i utlandet slik at spesielt avstivningsoperasjoner i ryggen utført i utlandet fullt ut blir dekket av Rikstrygdeverket. Stortinget ber videre Regjeringen å redusere behandlingstiden radikalt for søknad om refusjon for medisinsk behandling i utlandet.»

Regjeringen foreslår følgende retningslinjer for årlig regulering av grunnbeløpet i folketrygden :

«Etter drøftingar på førehand med organisasjonar for pensjonistane gjer Regjeringa framlegg for Stortinget om regulering av grunnbeløpet i folketrygda. Reguleringa av grunnbeløpet skjer normalt 1. mai kvart år. Siktemålet for reguleringa skal vere å gi pensjonistar med folketrygdpensjon ei inntektsutvikling om lag på linje med utviklinga for yrkesaktive og i tråd med dei prinsipp og mål som er lagt til grunn for gjennomføringa av det inntektspolitiske opplegget elles. Venta inntektsutvikling for yrkesaktive blir fastsett med utgangspunkt i inntektsoppgjera for offentleg tilsette og LO/NHO-oppgjeret. Det skal følgje med eit bakgrunnsmateriale som viser kva tala for venta inntektsutvikling for yrkesaktive er basert på og andre tilhøve som har hatt innverknad på fastlegginga av grunnbeløpet. Materialet skal også vise korleis inntektsutviklinga har vore for yrkesaktive og pensjonistar i dei seinare åra. Oversikt over utviklinga for yrkesaktive i LO/NHO-området og for offentlege tilsette og for gruppa lønnstakarar i alt baserast mellom anna på materiale om lønnsutviklinga frå Det tekniske berekningsutvalet for inntektsoppgjera.»

Komiteen vil vise til at Stortinget ved behandling av trygdeoppgjøret i 1999 vedtok følgende.

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til nye retningslinjer for regulering av grunnbeløpet slik at de trygdede får en inntektsutvikling om lag på linje med de lønnstakere det er naturlig å sammenligne med. Regjeringen bes i denne sammenheng vurdere mulighetene for å indeksregulere grunnbeløpet. Stortinget forutsetter at forslaget blir lagt fram for Stortinget i god tid før neste trygdeoppgjør starter.»

Komiteen vil vise til at Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2000 legger fram en vurdering av reguleringssystemet for grunnbeløpet i folketrygden og forslag til reviderte retningslinjer.

Komiteen vil peke på at pensjonssystemet i folketrygden har to hovedformål. Det skal sikre alle pensjonister en viss minstestandard gjennom minstepensjonen, og det skal sikre pensjonistene en inntektsstandard som står i rimelig forhold til tidligere inntekt.

Komiteen vil vise til at grunnbeløpet har to viktige funksjoner for folketrygden. Grunnbeløpet er opptjeningsfaktor for beregning av pensjonspoeng og reguleringsfaktor som sikrer verdien av opptjente pensjonspoeng. I tillegg brukes grunnbeløpet som beregningsfaktor for utmåling av pensjoner til den enkelte pensjonist.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, vil peke på at ved de årlige vurderingene som er foretatt under de nåværende retningslinjene, er det lagt vekt på så vel ventet som historisk inntektsutvikling for arbeidstakerne. Flertallet vil vise til at i de nåværende retningslinjene står det at inntektsutviklingen for pensjonister skal være om lag på linje med "ventet" utvikling for yrkesaktive, og i tråd med de prinsipper og de mål som er lagt til grunn for gjennomføring av det inntektspolitiske opplegget ellers. Flertallet har merket seg at Regjeringen på denne bakgrunn foreslår at retningslinjene for regulering av grunnbeløpet endres slik at ordet "ventet" fjernes.

Komiteen viser til at folketrygdens grunnbeløp har vært underregulert over flere år. Dette innebærer at de fleste pensjonister med tilleggspensjon har hatt en inntektsutvikling som ligger under inntektsutviklingen for lønnstakere. Komiteen vil peke på at en slik utvikling ikke er i pakt med intensjonene Stortinget har gitt uttrykk for med hensyn til pensjonsutviklingen.

Komiteen vil advare mot at denne utviklingen får fortsette da dette kan føre til at folketrygdens legitimitet undergraves.

Komiteen forstår Regjeringens forslag til nye retningslinjer for trygdeoppgjøret slik at både den forventede og den historiske lønnsutvikling skal hensyntas gjennom drøftingene med organisasjonene om fastsettingen av grunnbeløpet.

Komiteen konstaterer at i forbindelse med de to siste trygdeoppgjørene brøt organisasjonene drøftingene fordi de mente at bare forventet lønnsutvikling og ikke etterslepet ble hensyntatt ved fastsettelsen av grunnbeløpet.

Komiteen viser til at dette lå til grunn for at flertallet i komiteen i forbindelse med de to siste trygdeoppgjørene har bedt Regjeringen fremme forslag til nye regler for trygdeoppgjøret, som sikrer pensjonistene en inntektsutvikling i tråd med de yrkesaktives.

Komiteen har merket seg at Regjeringen har kommet med forslag til nye retningslinjer der det fremgår at materialet som skal danne bakgrunn for drøftingene, både skal inneholde beregninger av hvordan inntektsutviklingen har vært det siste året, og hvordan den forventes å bli.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, legger vekt på at Pensjonistforbundet under komitéhøringen muntlig ga uttrykk for at de gjennom samtaler med departementet hadde fått en forståelse av at forslag til retningslinjer skulle innebære at en ville ha en gjennomgang og avklaring av utvikling av det foregående års lønninger og grunnbeløp før drøftinger om fastsettelse av grunnbeløpet.

Flertallet viser til at en slik forståelse er i tråd med de intensjonene komiteen tidligere har uttrykt.

Flertallet legger til grunn at Regjeringen følger dette opp overfor Stortinget gjennom forslag til regulering av grunnbeløpet, og slutter seg til Regjeringens forslag til nye retningslinjer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti legger vekt på at Pensjonistforbundet under komitéhøringen ga uttrykk for at de gjennom samtaler med departementet hadde fått en forståelse av at forslag til retningslinjer skulle innebære at man først ville få avklaring av etterslepsberegningen før drøftingene av forventet lønnsutvikling tok til. Disse medlemmer viser til at en slik forståelse er i tråd med de intensjonene komiteen tidligere har uttrykt.

Disse medlemmer mener at innenfor disse rammer bør folketrygdens grunnbeløp sikres en utvikling på linje med den alminnelige inntektsutvikling. Disse medlemmer legger til grunn at Regjeringen følger dette opp overfor Stortinget gjennom forslag til regulering av grunnbeløpet i folketrygden.

Disse medlemmer vil vise til det forslag fra Regjeringen som er tatt inn i St.prp. nr. 1 (1999-2000) fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet og som er omtalt i St.prp. nr. 1 (1999-2000) fra Sosial- og helsedepartementet når det gjelder retningslinjer for regulering av grunnbeløpet i folketrygden. Disse medlemmer kan ikke se at forslaget vil føre til noen vesentlig endring i forhold til dagens system. Det å fjerne ordet "venta" i forhold til utviklingen for yrkesaktive, slik det står i gjeldende retningslinjer, vil etter disse medlemmers mening ikke bidra til en mer relevant og realistisk regulering av grunnbeløpet enn dagens system.

Disse medlemmer anser det som helt nødvendig for å sikre pensjonistenes inntektsutvikling og gi fremtidige pensjonister den trygghet og stabilitet som er påkrevet for en trygg tilværelse i alderdommen, at utviklingen i grunnbeløpet reguleres i takt med inntektsutviklingen i samfunnet for øvrig. I denne forbindelse vil disse medlemmerogså vise til "Arbeiderpartiets krav til nødvendige omlegginger på statsbudsjettet for 2000", datert den 11. oktober 1999, der det står under overskriften "Skatt og fordeling" "Retningslinjer som reelt sikrer at Folketrygdens grunnbeløp utvikler seg på linje med den alminnelige inntektsutvikling".

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om retningslinjer som reelt sikrer at folketrygdens grunnbeløp utvikler seg på linje med den alminnelige inntektsutvikling.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til sine generelle merknader og sitt alternative forslag til budsjett for 2000. Disse medlemmer vil også vise til sine merknader i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) om utviklingen av grunnbeløpet (G).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil peke på at den prosentvise veksten i minstepensjonene for både enslige og ektepar har i perioden 1994 til 1998 vært sterkere enn veksten for både sammenlikningsgruppene og for lønnstakere totalt. Disse medlemmer vil peke på at det er den sterke økningen i særtilleggssatsene i 1998 som i særlig grad har bidratt til denne økningen.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet har merket seg at dersom en ser på hvordan inntektene til gruppen alderspensjonister har utviklet seg, og ikke grunnbeløpet alene, viser statistikken at gjennomsnittlig alderspensjon gjennom hele 1990-tallet har hatt en sterkere vekst enn sammenlikningsgruppene og lønnstakere totalt. Disse medlemmer vil vise til at dette har sammenheng med at folketrygden fortsatt er i en oppbyggingsfase og at gjennomsnittlig alderspensjon for alderspensjonistene øker siden opptjeningen i tilleggspensjonssystemet stadig blir høyere.

Disse medlemmer vil peke på at man ved regulering av grunnbeløpet må avveie mellom et forutsigbart og stabilt pensjonssystem og den økonomiske handlefriheten til myndighetene.

Disse medlemmer viser til at grunnbeløpet ikke gir mulighet til å differensiere inntektsveksten blant pensjonistene.

Disse medlemmer har merket seg at alle løpende pensjoner får samme prosentvise stigning når grunnbeløpet reguleres, uavhengig av pensjonens størrelse. Disse medlemmer vil peke på at dette fører til at dersom pensjonistene skal ha om lag samme inntektsutvikling som yrkesaktive, må grunnbeløpet reguleres i takt med yrkesaktives inntekter.

Disse medlemmer har merket seg at i vurderingsgrunnlaget for regulering av grunnbeløpet i nåværende praksis inngår en rekke forhold, blant annet finans-, inntekts- og pensjonspolitiske.

Disse medlemmer vil vise til at fra og med reguleringen i 1994 har de årlige trygdeoppgjørene vært konsentrert om grunnbeløpets størrelse. Disse medlemmer har merket seg at fra 1994 til 1998 økte grunnbeløpet i gjennomsnitt 0,3 prosentpoeng mindre per år enn lønnsinntektene til både sammenligningsgruppene under ett og for lønnstakere i alt.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Nasjonalbudsjettet varsler en helhetlig gjennomgang av folketrygdsystemet, bl.a. basert på Moland-utvalgets innstilling i Langtidsprogrammet 2001-2005. Disse medlemmer viser til merknader fra Høyres medlemmer i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) der det bes om en forsering av arbeidet og en trygghetsreform av folketrygden lagt frem for Stortinget som egen sak.

Komiteen vil vise til at indeksregulering av grunnbeløpet har vært diskutert tidligere, blant annet av Kvalheimutvalget, jf. NOU 1990:8 Regulering av folketrygdens grunnbeløp. Flertallet i utvalget, representantene fra departementene, Pensjonistforbundet og LO gikk der imot at reguleringen av grunnbeløpet skulle baseres på noen form for automatisk indeksering. Mindretallet, FFO, gikk inn for at reguleringen av grunnbeløpet skulle skje på grunnlag av rammer gitt av regjering og storting for forventet levekårsutvikling i det kommende året. Komiteen vil peke på at indeksering av grunnbeløpet i seg selv ikke gir garantier for inntektsutviklingen for pensjonistene i forhold til yrkesaktive.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil videre peke på at uavhengig av hvilket område det gjelder, vil indeksering av utgifter gi økte bindinger på statsbudsjettet. Disse medlemmer vil peke på at for å kunne bidra til en tilfredsstillende inntektsutvikling for alle må det legges opp til en balansert økonomisk utvikling med tilstrekkelig økonomisk vekst. For å kunne utforme en økonomisk politikk som bidrar til en slik utvikling, må regjering og storting ha tilstrekkelig handlefrihet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens konklusjon om at det ikke gjennomføres en indeksregulering av grunnbeløpet, men at grunnbeløpet reguleres etter drøftinger med organisasjonene hvert år.

Forrige kapittelNeste kapittel