Oversikt over bevilgningsforslagene på de ulike kapitler og poster under rammeområde 12 i St.prp. nr. 1 (1999-2000) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 9 (1999-2000)

(90 poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)

1.1 Komiteens prioriteringer for rammeområde 12 Olje og energi

1.1.1 Innledning

Komiteen har ved Stortingets vedtak 19. oktober 1999 fått tildelt kapitler under rammeområde 12 Olje og energi, jf. Innst. S. nr. 2 (1999-2000). Ved Stortingets vedtak 26. november 1999 er netto utgiftsramme for rammeområde 12 fastsatt til -47 115 195 000 kroner, jf. Budsjett-innst. S. nr. I (1999-2000).

1.1.2 Arbeiderpartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Olav Akselsen, Inga Balstad, Aud Blattmann, Bent Hegna, Torny Pedersen og lederen Jens Stoltenberg, vil understreke at forbruk og produksjon av energi er viktig for verdiskapningen og sysselsettingen. Samtidig er energi og miljø nært knyttet sammen. Ikke minst klimaproblemene er uløselig knyttet til produksjon og forbruk av energi. Derfor er det viktig at energiressursene forvaltes slik at de sikrer verdiskapning, og at det skjer på en måte som er i overensstemmelse med hensynet til miljøet. Disse medlemmer vil videre vise til at olje- og gassressursene er ikke fornybare ressurser og at de må forvaltes slik at de kommer framtidige generasjoner til gode.

Disse medlemmer vil peke på at norske kraftselskaper i økende grad er utsatt for konkurranse fra store internasjonale selskaper, og at det foretas mange oppkjøp. Dissemedlemmer mener det er viktig å ha et sterkt Statkraft for å møte denne konkurransen, både for å sikre norsk offentlig eierskap, opprettholde vannkraftkompetansen og ivareta forpliktelsene overfor kraftkrevende industri. Disse medlemmer viser til at Regjeringen har foreslått å ta et utbytte fra Statkraft på 600 mill. kroner for 1999. Konsernets resultat etter skatt er anslått til om lag 800 mill. kroner. Det betyr en utbytteprosent på om lag 75 pst. Dette er svært høyt og svekker Statkrafts muligheter til å delta i omstruktureringen i det nordiske og nordeuropeiske kraftmarkedet. Dissemedlemmer viser i den forbindelse til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene der man for å gi selskapet økt finansiell handlefrihet, konverterer hele statens ansvarlige lån tilStatkraft omtil egenkapital.

Disse medlemmer er enige i at innsatsen for alternative energikilder må trappes opp, men vil vise til at også naturgass vil spille en viktig rolle i en mer miljøvennlig energipolitikk. Det finnes i dag en rekke gode prosjekter for introduksjon av naturgass. I en introduksjons- og utviklingsfase vil det også være nødvendig med offentlig støtte. Disse medlemmer vil ha en langt mer offensiv politikk på dette området og gi naturgass en større plass i den framtidige energiforsyningen. Etter disse medlemmers syn, er det riktig å starte opptrappingen til introduksjon av naturgass allerede nå.

Disse medlemmer støtter den betydelige økningen i tilskuddene til introduksjon av fornybare energikilder og enøk. Disse medlemmer har likevel merket seg at det ikke har vært mulig å nyttiggjøre seg det bevilgede beløpet for 1999, og vil bemerke at omgjøringen til tilsagnsfullmakt gjør at vi reelt sett får et lavere aktivitetsnivå enn opprinnelig forutsatt.

Disse medlemmer vil peke på den alvorlige situasjonen i olje- og oljerelatert industri. Mangelen på nye prosjekter på norsk sokkel forårsaker lav aktivitet, permitteringer og fare for økende ledighet. På bakgrunn av behovet for å få fram prosjekter på norsk sokkel, så støtter disse medlemmer tiltak som er foreslått for å øke aktivitetsnivået, som for eksempel reduksjoner i CO2-avgiften og produksjonsavgiften. Disse medlemmer vil videre vise til at Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 1999 ba Regjeringen gå feltvis til verks for å få fram prosjekter på norsk sokkel. Disse medlemmer er kjent med at et vanninjeksjonsprosjekt på Valhall er under planlegging, og mener dette er blant prosjektene som bør få særskilt oppfølging. Prosjektet vil kunne gi om lag 9 500 årsverk i utbyggingsfasen og investeringer i størrelselsorden 3 mrd. kroner. Det er foreløpig ikke tatt en beslutning om utbygging. Disse medlemmer har gått inn for å avvikle produksjonsavgiften for dette feltet over ett år, i stedet for en gradvis nedtrapping over tre år, for å bidra til at en investeringsbeslutning kan tas raskt, og viser til Arbeiderpartiets merknader i finansinnstillingen.

Disse medlemmer mener den alvorlige situasjonen i verftsindustrien øker behovet for å skaffe oppdrag internasjonalt. Disse medlemmer støtter derfor økningen i støtten til INTSOK. INTSOK skal styrke eksporten av norsk olje- og gassteknologi og kompetanse, og med en tilleggsbevilgning vil INTSOK settes i stand til å gjøre en betydelig innsats for å støtte norsk bedrifter i deres arbeid med internasjonalisering, og dermed bidra til å bevare norske arbeidsplasser og kompetanse i offshorenæringen.

1.1.3 Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstres hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Lars Rise og Bror Yngve Rahm, fra Senterpartiet, John Dale og fra Venstre, Gunnar Kvassheim, er tilfreds med den satsingen det er lagt opp til i Regjeringens budsjett, på tiltak for å øke bruken av fornybare energikilder og for å redusere energibruken. Disse medlemmer merker seg at bevilgningen samlet sett er foreslått økt med 43 pst. og at man dermed følger opp de forutsetninger som er lagt i St.meld. nr. 29 (1998-1999) (Om energipolitikken). Dette viser at Regjeringen fører en energipolitikk som underbygger en ambisiøs miljøpolitikk. For å begrense veksten i forbruket foreslås forbruksavgiften på elektrisk kraft økt med 2,5 øre/kWh. Tilsvarende økes avgiften på fyringsolje for å unngå overgang fra elektrisitet til olje. For å skjerme husholdninger med lave og middels inntekter foreslås minste- og personfradraget økt. Disse medlemmer er positive til at den økte satsingen vil prioriteres til investeringer i produksjon og bruk av fornybare energikilder, mer effektiv energibruk i byggesektoren og forskning på miljøvennlige energiteknologier.

Disse medlemmer vil videre påpeke at det foreslås bevilget 100 mill. kroner til prosjektrettet teknologiutvikling i petroleumsvirksomheten. Dette skal bidra til å øke næringens evne til å få frem nye prosjekter og dermed øke aktiviteten ved fremskynding av nye lønnsomme feltutbygninger.

1.1.4 Hovedprioriteringer i Fremskrittspartiets primære budsjettalternativ

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Øyvind Vaksdal og Øyvind Korsberg, har registrert at det er inngått budsjettavtale mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet.

Med bakgrunn i det inngåtte budsjettforliket vil disse medlemmer, i Budsjett-innst. S. nr. 9 (1999-2000) rammeområde 12, kun ta til orde for Fremskrittspartiets primære syn slik det fremkommer i partiets alternative statsbudsjett for år 2000.

Disse medlemmer mener det skal være fri konkurranse mellom energikilder, og at våre enorme energiressurser skal utnyttes slik at de kommer hele befolkningen til gode. Fremskrittspartiet vil på bakgrunn av dette og at det slår svært uheldig ut for enkelte forbrukere derfor gå imot en økning av elavgiften.

Disse medlemmer mener at Norge som energinasjon må satse på en bedre utnyttelse av våre gassresurser, og at forholdene må legges til rette for bruk av gass til kraftproduksjon. Dette vil være et viktig supplement for våre vannkraftressurser, og fortrenge import av kraft fra sterkt forurensende kullkraftverk.

Disse medlemmer vil sterkt understreke behovet for at det gjøres vedtak om endringer i rammebetingelsene for petroleumsvirksomheten på norsk sokkel som reelt kan føre til økt lete- og utbyggingsaktivitet. Norsk sokkel er nå i en helt annen konkurranseposisjon enn tidligere, noe som blant annet skyldes økt konkurranse fra andre oljeproduserende områder med stort ressurspotensial, og at norsk sokkel er blitt moden og mindre attraktiv ut fra et ressursmessig synspunkt. Ressurspotensialet er likevel betydelig og det er derfor grunnlag for et forsvarlig aktivitetsnivå i mange år fremover. Beliggenhet, størrelse og andre egenskaper ved noen av disse ressursene er imidlertid av en annen karakter enn tidligere, og krever derfor andre rammebetingelser for å kunne utbygges og utvinnes lønnsomt. Fremskrittspartiet vil derfor foreslå å fjerne CO2-avgiften, be regjeringen bruke fullmakten sin hva gjelder produksjonsavgiften mer offensivt, samt arbeide for en endring av særskattesystemet i petroleumssektoren.

Disse medlemmer mener videre at tiden er moden for en delprivatisering og børsnotering av selskapene Statoil og Statkraft, og viser for øvrig til Dokument nr. 8:52 (1998-1999) fra representantene Øyvind Vaksdal, Øyvind Korsberg og Siv Jensen, jf. merknad og forslag under kap. 4860.

Tabellen nedenfor viser Fremskrittspartiets budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag.

Fremskrittspartiets budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag (avvik i parentes).

1.1.5 Hovedprioriteringer i Høyres primære budsjettalternativ

Komiteens medlemmer fra Høyre, Jan Tore Sanner og Jan Johnsen, viser til at utnyttelsen av energiressursene spiller en viktig rolle i verdiskapningen og dermed utbygging av det norske velstandssamfunn. Høyre ønsker å sikre at Norges energirikdom også i fremtiden blir utnyttet til å sikre verdiskapning og velferd. Disse medlemmer vil understreke at hensynet til senere generasjoner og langsiktig balanse i økonomien må vektlegges ved utnyttelsen av olje- og gassressursene. En viktig forutsetning for at Norge skal kunne utvikle seg som energinasjon er at petroleumsindustrien og kraftsektoren sikres forutsigbare og konkurransedyktige rammevilkår.

Disse medlemmer mener at det er nødvendig med et bredt og mangfoldig oljemiljø med sterkere private innslag. For å øke den samfunnsmessige utnyttelsen av energiressursene, og sikre at de norske energiselskapene kan møte en økende internasjonal konkurranse, vil Høyre åpne for privat kapital i Statoil og Statkraft. Høyre ønsker en modernisering av kraftbransjen og vil påskynde en styrking av norsk sokkels konkurranseevne. Disse medlemmer vil vri energibruken mer i retning av renere fossile brensler som naturgass.

Disse medlemmer viser til at Høyre ønsker en utbygging av gasskraftverk for å befeste Norges posisjon som en energinasjon, og sikre Norge avkastning av gassreservene. Dersom det ikke skjer en utbygging av gasskraft i Norge kan det paradoksale resultatet bli at Norge om få år importerer elektrisitet fra gasskraftverk på kontinentet som har fått gassen i rør fra Norge. I tillegg har naturgass store miljømessige fortrinn i forhold til kull når det gjelder utslipp av SO2, CO2, NOx og partikler. Disse medlemmer vil understreke at det er viktig at det kommer på plass et internasjonalt kvotehandelssystem som kan bidra til å sikre utnyttelse av norske gassressurser, samtidig som det reduserer de globale CO2-utslipp. Disse medlemmer viser til at Høyre vil øke støtten til forskning som har som formål å redusere forurensingen fra gasskraftverk.

Disse medlemmer understreker betydningen av at man på sikt vil kunne finne alternative energikilder som kan erstatte en stor del av dagens bruk av fossile brensler. Disse medlemmer ønsker derfor å styrke forskning og tiltakene for økt bruk av nye energikilder, vannbåren varme, varmepumper og bioenergi. Høyre foreslår en økning på i underkant av 11 pst. for 2000. Dette er likevel mindre enn det Regjeringen legger opp til i sitt forslag. I forhold til Regjeringens forslag ønsket Høyre i sitt alternativ reduserte bevilgninger på til sammen 43 mill. kroner til OED, Oljedirektoratet, og NVE.

Disse medlemmer er glad for at sentrumsregjeringen i forslag til statsbudsjett for 2000 ikke har gjentatt tidligere års forslag til forverring av rammebetingelsene for petroleumssektoren, men snarere tatt noen forsiktige skritt i riktig retning. Disse medlemmer vil peke på at Høyre i sitt alternative budsjett ønsket å redusere CO2-avgiften på norsk kontinentalsokkel med 30 pst. Denne særnorske avgiften gir en klar svekkelse av norsk sokkels konkurransekraft overfor andre investeringsområder, og er betydelig høyre enn for annen industri. Denne avgiften kan føre til at marginale investeringer ikke gjennomføres, og at eksisterende felt stenges for tidlig.

Disse medlemmer viser til at Høyre går imot en økning av elavgiften på 2,5 øre per kWh, som vil øke kostnadene for husholdningene og næringslivet. Resultatet blir dyrere strøm til forbrukerne som rammer tilfeldig uavhengig av inntekt og formue. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett ønsket å fjerne tilskuddet til utjevning av overføringstariffer. Likevel ville alle strømforbrukere ha kommet bedre ut med Høyres forslag.

Tabellen nedenfor viser Høyres budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag.

Høyres budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag (avvik i parentes).

1.1.6 Hovedprioriteringer i Sosialistisk Venstrepartis primære budsjettalternativ

Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, er oppteken av at olje- og energipolitikken skal følgje dei overordna miljølinene i norsk politikk. I realiteten vil dette seia at petroleums- og energipolitikken skal medverke til at Noreg som nasjon kan nå dei internasjonale lovnadene vi har teke på oss ansvaret for. Reint konkret dreier dette seg om å redusere bruken av energi generelt, i tråd med Brundtlandkommisjonen sine tilrådingar, i tillegg til dei pliktene Noreg har gjennom Kyotoprotokollen. I samsvar med denne skal utsleppet av drivhusgassar i Noreg ikkje vere meir enn 1 pst. høgare i perioden 2008-2012 enn det var i 1990. Denne medlemen minner om at utsleppa av drivhusgassar allereie har auka med 7,5 pst. mellom 1990 og 1997, og denne trenden må snuast. Utan at det skjer, kan Noreg ikkje vere noko føregangsland når det gjeld oppfølging av Kyotoprotokollen. Det meiner denne medlemem at Noreg, som ein av verdas rikaste nasjonar, er forplikta til å vere.

I direkte forlenging av det, ser denne medlemen både det naudsynte og det gunstige i ei storstila satsing på fornybare energiformer og energieffektiv teknologi. Dette har ein klar samanheng med dei problemstillingar vi står ovanfor inn i det neste århundret, med krav om redusert utslepp frå m.a. energisektoren, og behov for å redusere den totale energibruken. Denne medlemen er overtydd om at ny alternativ energiteknologi, både for produksjon og forbruk, vil bli eit av dei store vekstområda i åra som kjem. Med Noreg sin bakgrunn som energi- og kompetansenasjon ser ikkje denne medlemen nokon grunn til at Noreg ikkje kan verte ein del av denne energirevolusjonen, når den skjer. Ikkje minst vil dette vere positivt for dei grupper av norsk arbeidsliv som vert skadelidande når aktiviteten i petroleumsverksemda vert redusert.

Av denne årsak er denne medlemen positiv til den satsinga på fornybare energiformer som Regjeringa trass alt går inn for, men ønskjer ei langt sterkare satsing. Bakgrunnen for dette er at trass i ein auke, vil det være store oppgåver som framleis står uløyst. Ikkje minst vil det vere behov for ein auke av forskninga på ny teknologi utover det Regjeringa varslar i budsjettframlegget.

Denne medlemen støttar framlegget om auka investeringsstøtte til m.a. varmeanlegg og vindkraftanlegg, men vil auke denne ytterlegare. Årsaka er at støtta som vert gjeve, framleis er langt under det omsøkte behov, og at fleire rapportar peikar på at potensialet innan andre teknologiområder - m.a. varmepumper - er svært stort. For at målet om redusert energibruk skal verta nådd, er det viktig at dette potensialet vert realisert.

Tabellen under viser Sosialistisk Venstreparti sitt budsjettalternativ samanlikna med Regjeringa sitt framlegg.

Sosialistisk Venstreparti sitt budsjettalternativ samanlikna med Regjeringa sitt framlegg (avvik i parentes).

1.1.7 Oppsummering av partienes prioriteringer innenfor vedtatt ramme

Tabell 1 viser de kap./postene hvor minst en fraksjon har forslag til bevilgning under rammeområde 12 som avviker fra Regjeringens forslag slik det framkommer i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 9 (1999-2000). Avvikene framgår av tallet i parentes. For de øvrige kap./postene gis det tilslutning til regjeringens forslag til bevilgning. Kapittelsummene inkluderer alle poster unntatt eventuelle 90 poster under det aktuelle kapitlet.

1.2 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler under rammeområde 12

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til forslagene i St.prp. nr. 1 (1999-2000) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 9 (1999-2000).

Kap. 1800 olje- og energidepartementet

Det foreslås bevilget 119,425 mill. kroner på dette kapitlet for 2000 som er en økning på 7,4 pst. i forhold til 1999.

Post 21 ble i Stortinget 9. og 18. juni 1999 vedtatt økt med 17 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til avtalen som er inngått og foreslår å øke post 70 Internasjonalisering av petrolumsvirksomheten med 5 mill. kroner, slik at kap. 1800 bevilges med 124 425 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår - med utgangspunkt i vedtatt ramme 12 - å øke post 70 Internasjonalisering av petroleumsvirksomheten med 5 mill. kroner, slik at kap. 1800 bevilges med 124 425 000 kroner.

Komiteen viser til at den alvorlige situasjonen i verftsindustrien øker behovet for å skaffe oppdrag internasjonalt.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter derfor økningen i støtten til INTSOK. INTSOK skal styrke eksporten av norsk olje- og gassteknologi og kompetanse, og med en tilleggsbevilgning vil INTSOK settes i stand til å gjøre en betydelig innsats for å støtte norske bedrifter i deres arbeid med internasjonalisering, og dermed bidra til å bevare norske arbeidsplasser og kompetanse i offshore-næringen.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til den brede enighet som har vært knyttet til internasjonalisering av petroleumsvirksomheten. Petrad og Intsok er hver på sin måte gode redskaper for å stimulere denne prosessen. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Petrad og Intsok med til sammen 1,5 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett for 1999. Dette flertallet viser til at Stortinget ved behandling av Revidert nasjonalbudsjett for 1999 bevilget til sammen 2 mill. kroner ekstra til Petrad og Intsok. Forslaget for år 2000 innebærer derfor en reell nedgang i bevilgningen. Dette flertallet mener at det er viktig at bevilgningen til internasjonalisering av petroleumsvirksomheten trappes opp i kommende budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til partiets budsjettalternativ i Budsjett-innst. S. I (1999-2000), med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, herunder bedre ressursutnyttelse på personell- og innkjøpssiden og viser til tabell i partiets hovedprioriteringer hvor dette fremgår.

Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti er positiv til at OD, som medstiftar til Petrad, leverer viktige bidrag til opplærings- og kompetansebyggjande verksemd for statar som ikkje har utvikla dette godt nok sjølve. Denne medlemen meiner dette arbeidet må styrkjast og utviklast. Denne medlemen ber om at det ikkje vert teke omsyn til den amerikanske blokaden av Cuba, men at dette landet også blir invitert til å delta. Det vert i denne samanheng synt til at den norske regjeringa no har offisielle samband med landet.

Kap. 1800 Olje- og energidepartementet: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1 000 kr)

Kap. 1810 Oljedirektoratet

Det foreslås bevilget 282,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2000 som er en reduksjon på 7,2 pst. i forhold til 1999.

Komiteen har merket seg den foreslåtte reduksjonen i bevilgningen på 22 mill. kroner, og at dette i hovedsak skyldes at siste del av tilskuddet til Norsk Oljemuseum ble bevilget i 1999.

Komiteen har videre merket seg departementets etatoppfølging av Oljedirektoratet der en har sett behov for å gjennomgå dagens system for styring og oppfølging for å forbedre samhandlingen mellom departement og direktoratet. Komiteen ser positivt på det prosjekt som er igangsatt med å evaluere direktoratet med fokus på mål, strategier og resultatoppnåelse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets budsjettalternativ i Budsjett-innst. S. I (1999-2000), med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, herunder bedre ressursutnyttelse på personal- og innkjøpssiden.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår - med utgangspunkt i vedtatt ramme 12 - å redusere post 01 Driftsutgifter med 2 mill. kroner, slik at kap. 1810 bevilges med 280 000 000 kroner.

Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti er oppteken av at Noreg skal vere eit føregangsland i omsynet til helse, miljø og tryggleik (HMS) i petroleumsverksemda, slik også Oljedirektoratet (OD) sjølv har formulert dette i sine hovud- og resultatmål. Skal OD klare dette, samt styrke ulike kontrollfunksjonar, må driftsmidla på dette området aukast.

Denne medlemen foreslår - med utgangspunkt i vedteke ramme 12 - å auke post 21 Spesielle driftsutgifter med 2 mill. kroner og post 70 Tilskudd til PETRAD med 4 mill. kroner, slik at kap. 1810 vert løyvd med 288 000 000 kroner.

Kap. 1810 Oljedirektoratet: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1 000 kr)

Kap. 4810 Oljedirektoratet

Det budsjetteres med 94,950 mill. kroner på dette kapitlet for 2000, som er en økning på 1,8 pst. i forhold til 1999.

Komiteen mener det er fornuftig at inntektsanslaget med hensyn til post 04 Salg av undersøkelsesmateriale, i likhet med for 1999, er satt betydelig lavere enn tidligere år på grunn av stor usikkerhet.

Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Det foreslås bevilget 279,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2000, som er en økning på 12,1 pst. i forhold til 1999.

Post 21 ble i Stortinget 18. juni 1999 vedtatt økt med 2 mill. kroner, post 71 ble bevilget med 615 mill. kroner og post 72 med 23 mill. kroner.

Komiteen viser til at mange mindre opprustningsprosjekter og andre mindre vannkraftprosjekter ligger til behandling i NVE, og at saksbehandlingstiden i mange tilfeller er svært lang. Komiteen viser videre til de økte midlene under dette kapittel og ber departementet bidra til å få fram flere av disse prosjektene.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at Regjeringens opplegg for økt elavgift henger nøye sammen med satsingen på tilskudd til energieffektivisering og omlegging av energiforbruket. Samtidig er det foreslått økt minste- og personfradrag som kompenserer de med middels og lave inntekter. Økningen i minste- og personfradraget vil for de fleste oppveie den økte elavgiften. I tillegg fører Regjeringens forslag om utjevningen av overføringstariffene til at strømprisene blir jevnere over hele landet. Dermed vil disse medlemmer påpeke at folk flest kommer bedre ut med Regjeringens opplegg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Regjeringen foreslår å bevilge 10 mill. kroner på post 73 for å redusere overføringstariffene for sluttbrukere tilknyttet distribusjonsnettet i områder av landet med høyest overføringskostnader. Ifølge budsjettproposisjonen vil til sammen 23 000 sluttbrukere omfattes av ordningen. Disse vil få en gjennomsnittlig reduksjon i strømregningen på om lag 430 kroner. Samtidig foreslår Regjeringen å øke forbruksavgiften på elektrisk kraft med 2,5 øre/kWh. Denne økningen vil innebære at en vanlig husholdning vil få en økning i strømregningen på ca. 500 kroner. Regjeringens forslag vil derfor samlet sett føre til en forverring, også for sluttbrukere som vil få subsidiert overføringstariffen. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet og Høyre går imot å øke forbruksavgiften på elektrisk kraft. Med disse partienes opplegg er det derfor ikke behov for å innføre en ny subsidieordning.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser videre til at husholdninger som bor i strøk med høye overføringstariffer vil jevnt over komme bedre ut med Høyres forslag enn med Regjeringens opplegg. Det vises til at Høyre i sitt alternative budsjett hadde samme økning i minste- og personfradrag som Regjeringen hadde i sitt opplegg.

Disse medlemmer foreslår - med utgangspunkt i vedtatt ramme 12 - å redusere post 73 Tilskudd til utjevning av overføringstariffer med 10 mill. kroner, slik at kap. 1820 bevilges med 269 000 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets budsjettalternativ i Budsjett-innst. S. I (1999-2000), med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, herunder bedre ressursutnyttelse på personal- og innkjøpssiden.

Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti er positiv til at det er sett av midlar til å jevne ut skilnadene i overføringstariffane. Det er særs urimeleg at det er ca. 2 500 kroner dyrare i året for ein sluttbrukar i Namsskogan enn ein i Oslo. Skal tariffane vere like er avsetnaden til Regjeringa for lita og må aukast. Denne medlemen viser også til at investeringar i leidningsnettet kan betre energieffektiviteten og vil at dette arbeidet skal fortsette og prioriterast.

Denne medlemen foreslår - med utgangspunkt i vedteke ramme 12 - å auke post 73 Tilskudd til utjevning av overføringstariffer med 10 mill. kroner og post 72 Tilskudd til investeringer i ledningsnett med 35 mill. kroner, slik at kap. 1820 vert løyvd med 324 000 000 kroner.

Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1 000 kr)

Kap. 4820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Det budsjetteres med 45,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2000, som er en økning på 31,6 pst. i forhold til 1999.

Kap. 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon

Det foreslås bevilget 355,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2000, som er en økning på 42,9 pst. i forhold til 1999.

Post 21 ble i Stortinget 18. juni 1999 vedtatt økt med 6 mill. kroner, post 72 ble redusert med totalt 76 mill. kroner.

I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 9 (1999-2000) foreslås det en tilsagnsfullmakt på 100 mill. kroner under dette kapittel, post 72.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til avtalen som er inngått og omtale av denne i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) og foreslår i tråd med dette at post 72 Tilskudd reduseres med 15 mill. kroner, slik at kap. 1825 bevilges med 340 000 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til partiets budsjettalternativ i Budsjett-innst. S. I (1999-2000), der det fremgår kutt i postene 21, 72 og 73 på bakgrunn av at Fremskrittspartiet ønsker fri konkurranse mellom energikilder, og som følge av dette ikke støtter konkurransevridende tiltak på energisektoren.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter en offensiv satsing på enøk og bruk av nye energikilder. I Høyres alternative statsbudsjett økes bevilgningen til omlegging av energibruk og energiproduksjon sammenlignet med inneværende år. Disse medlemmer legger imidlertid opp til en mindre økning enn Regjeringen.

Disse medlemmer vil understreke at det ikke er bevilgningsnivå, men resultatene som må være suksesskriteriet både når det gjelder målet om å begrense energibruken og målet om å fremme økt produksjon av ny fornybar energi. Disse medlemmer er i tvil om resultatene i dag står i forhold til bevilgningsnivå. Etter hvert som bevilgningene øker, vokser også behovet for å måle resultatene. Disse medlemmer mener at bevilgningen i større grad må tilgodese prosjekter med størst potensial. Disse medlemmer vil i den forbindelse særlig understreke potensialet knyttet til varmepumper og naturgass.

Disse medlemmer vil gå imot forslag om produksjonsstøtte til vindmøller. Disse medlemmer foreslår - med utgangspunkt i vedtatt ramme 12 - å redusere post 72 Tilskudd med 51 mill. kroner og post 73 Produksjonsstøtte til vindkraft med 2 mill. kroner, slik at kap. 1825 bevilges med 302 000 kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at det eksisterer en rekke lovende prosjekter innenfor alternativ fornybar energi, og selv om behovet langt fra dekkes vil flere av disse nå få muligheter til realisering. Tidevannsenergiprosjektet gjennom Hammerfest Strøm AS i Sør-Varanger er et av disse, der ikke minst koblingen til gjenbruk av installasjoner i Nordsjøen gjør dette prosjektet interessant. Statoils engasjement i prosjektet gjør at det bør skje en avklaring i forhold til behovet for tilskudd knyttet til kap. 1825.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har merket seg at den foreslåtte økningen på dette kapitlet har sammenheng med behovet for omlegging av elektrisitetsproduksjonen i mer miljømessig retning. Videre har dette medlem merket seg at av økningen på 106,5 mill. kroner, går 90 mill. kroner som investeringsstøtte til vindkraft- og varmeanlegg.

Dette medlem er opptatt av å redusere elektrisitetsbruken i tillegg til utslippene av drivhusgasser i Norge og andre land, og ønsker dermed å styrke utviklingen og utplasseringen av fornybare energiformer med det formål å vri energikildene i en mer miljømessig retning. Videre er dette medlem opptatt av det store potensialet som ligger i fornybare energiformer, og nødvendigheten av å legge om energiproduksjonen og energibruken til mer miljøvennlige varianter.

Dette medlem noterer seg også utviklingen i de internasjonale klimaforhandlingene, hvor det arbeides hektisk med å finne frem til ordninger der handel med kvoter vil kunne finne sted mellom partene til klimakonvensjonen, og er av den oppfatning at det kun er et spørsmål om tid før det blir enighet om en slik ordning.

Dette medlem presiserer at de land som har klart å redusere sine utslipp av drivhusgasser mest i forhold til basisåret, vil ha mest å tjene på ordningen når et handelsregime er på plass. Og fordi Norge, i motsetning til sine naboland som i stor grad benytter fossile kilder, produserer sin elektrisitet nesten utelukkende ved hjelp av fornybare energiformer som vannkraft, vil vi også ha mest å tjene på å redusere vår elektrisitetsbruk. Og den billigste måten å redusere det totale elektrisitetsnivået er å redusere forbruket gjennom mer effektiv bruk av det som allerede er produsert. Lavere totalbruk av elektrisitet vil også gjøre Norge mindre sårbar i perioder med lite nedbør.

Dette medlem ønsker økningen på omlegging av energibruk og energiproduksjon velkommen. Dette er en satsing Sosialistisk Venstreparti har ønsket i mange år, og det er positivt at Regjeringen nå tar signalene på alvor. Imidlertid er dette medlem bekymret for forholdet mellom satsingen på energibruk og satsingen på ny og fornybar energiproduksjon - de foreslåtte tallene er henholdsvis 15 og 90 mill. kroner. Videre er dette medlem opptatt av misforholdet mellom behovet for investeringsstøtte til vindmøller og den virkelige satsingen. Dertil ligger det også et potensial for utvikling av arbeidsplasser innen dette feltet om det satses mer.

I lys av de store utfordringene for å legge om produksjon og effektivisere bruk av elektrisitet, foreslår derfor dette medlem å øke post 72 Tilskudd med 180 mill. kroner, slik at kap. 1825 bevilges med 535 000 000 kroner.

St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 9 (1999-2000)

Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet og Høgre, meiner det er rett at innsatsen for alternative energikjelder vert trappa opp. Etter fleirtalet sitt syn vil naturgass spela ei viktig rolle i ein meir miljøvennleg energipolitikk. Det finst i dag ei rad gode prosjekt for introduksjon av naturgass.

Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet og Høgre, viser til at det i ein introduksjons- og utviklingsfase også kan vera behov for offentleg stønad. Dette fleirtalet vil ha ein langt meir offensiv politikk på dette området og gi naturgass ein større plass i den framtidige energiforsyninga. Etter dette fleirtalet sitt syn, er det rett å starte opptrappinga av støtte til introduksjon av naturgass alt no.

Dette fleirtalet viser til at St.meld. nr. 29 (1998-1999) Energipolitikken for tida er til handsaming i komiteen. Dette fleirtalet vil kome tilbake med eit meir heilskapleg syn på denne problematikken i samband med den handsaminga. Dette fleirtalet merkar seg at løyvingane på dette kapitel er redusert til kr 0 for inneverande år og at midlane som vert utbetalt i år, er overført frå i fjor. Departementet har med andre ord ikkje greidd å nytta dei midlane som vart løyvd av Stortinget. Sjølv om løyvinga no vert gjort om til ei tilsagnsfullmakt, vil den samla innsatsen på dette området bli lavere enn tidlegare føresett.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at bevilgningene til omlegning av energibruk og energiproduksjon er blitt av en slik størrelse at kravet til presise kriterier for tildeling av støtte og måling av resultater er påkrevet. Disse medlemmer savner tilbakemelding fra departementet på disse to punktene. Disse medlemmer viser til at Høyre i sine budsjetter har lagt opp til en svakere vekst i bevilgningen over dette kapittelet. De problemene departementet åpenbart har med å bruke opp de midlene Stortinget bevilger underbygger forsvarligheten i Høyres opplegg.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 9 (1999-2000), og merker seg argumentet om at mange prosjekter som skal føre til omlegging av energibruk og energiproduksjon er av en størrelse og varighet som vanskeliggjør forvaltning av støtteordningen med dagens bevilgningspraksis. Problemet er stigende, og praksisen med store overføringer av midler fra et år til et annet har allerede frembrakt kritikk fra Riksrevisjonen. Dette medlem merker seg at dette er bakgrunnen for forslaget om en omlegging av ordningen med større bruk av tilsagnsfullmakt.

Dette medlem er opptatt av det store behovet for støtteordninger som trengs for å få til den storstilte omleggingen av energiproduksjon og -bruk som beskrives. Bare som eksempel kan nevnes det faktum at dersom alle vindkraftprosjekter som har søkt om konsesjon ville blitt realisert, ville dette tilsvare investeringer på 1,6-2 mrd. kroner, med et anslått støttebehov på 300-500 mill. kroner.

Dette medlem ser fordelene med en ordning om større bruk av tilsagnsfullmakt og støtter dette, men vil stille spørsmål ved om det ikke heller bør utvikles til en annen modell f.eks. et fondssystem, som kan sikre at flere prosjekter for omlegging av energibruk og energiproduksjon blir realisert, og ber om at dette blir vurdert.

Kap. 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1 000 kr)

Kap. 4829 Konsesjonsavgiftsfondet

Det budsjetteres med 113,500 mill. kroner på dette kapitlet for 2000, som er en økning på 6,6 pst. i forhold til 1999.

Post 50 ble i Stortinget 18. juni 1999 vedtatt økt med 200 mill. kroner.

Komiteen merker seg at uttaket fra konsesjonsavgiftsfondet de senere år hovedsakelig har gått til forskning, undersøkelser, opplæring, informasjon om vassdragsutbygging og elektrifisering. Komiteen slutter seg til et uttak på totalt 113,5 mill. kroner fra Konsesjonsavgiftsfondet.

Kap. 1830 Energiforskning

Det foreslås bevilget 211 400 mill. kroner på dette kapitlet for 2000, som er en økning på 21,1 pst. i forhold til 1999.

Post 50 ble i Stortinget 18. juni 1999 vedtatt redusert med 5 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til avtalen som er inngått og omtale av denne i Budsjett-innst. S. I (1999-2000), og foreslår i tråd med dette at post 21 Spesielle driftsutgifter reduseres med 2 mill. kroner og post 50 Norges forskningsråd med 13 mill. kroner, slik at kap. 1830 bevilges med 196 400 000 kroner. Dette innebærer at tilsagnsfullmakten økes til 33 mill. kroner, jf. vedtak II Tilsagnsfullmakter.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at Høyre, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har åpnet for bygging av gasskraftverk i Norge. Dette flertallet mener at det er behov for å øke forskningsinnsatsen for å bringe frem kommersiell realiserbar renseteknologi for klimagassutslipp. Dette flertallet mener at staten bør prioritere forskning som kan bringe frem ny renseteknologi, og vil henstille til Regjeringen om å legge til rette for dette når bevilgningene skal fordeles.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at majoriteten av midlene bevilget under dette kapitlet går til energi- og vassdragsforskning. Disse medlemmer vil videre påpeke at forskningsprosjektet DEMO 2000 ligger under kap. 2441 Prosjektrettet teknologiutvikling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til partiets budsjettalternativ i Budsjett-innst. S. I (1999-2000), som viser bl.a. kutt i post 50 for å få til en kritisk gjennomgang av virksomheten, og prioritering av målrettede oppgaver.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår - med utgangspunkt i vedtatt ramme 12 - å øke post 50 Norges forskningsråd med 30 mill. kroner, slik at kap. 1830 bevilges med 241 400 000 kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har merket seg økningen på dette kapitlet, og ser denne i sammenheng med anbefalingene i Energimeldingen (jf. St.meld. nr. 29 (1998-1999)), den kraftige satsingen på nye og fornybare energiformer som er beskrevet i kap. 1825, og behovet for forskning på dette området for at norsk industri skal være konkurransedyktig med andre lands industri i fremtiden. Dette medlem har videre merket seg at majoriteten av midlene bevilget under dette kapitlet likevel går til forskningstiltak for petroleumsindustrien, og noterer seg at erfaring viser at denne typen satsing (gjennom forskningsprosjektet DEMO 2000) utløser flere ganger så store midler fra oljeselskapene. Dette medlem vil bemerke at andelen til nye og fornybare energiformer må økes på bekostning av tiltak i petroleumsindustrien, og viser til at denne industrien er ivaretatt i det nye teknologiprogrammet.

Dette medlem er opptatt av at satsingen på forskning innen energisektoren skal føre til kompetanseheving innen fornybare energiformer så vel som bedret teknologi innen petroleumssektoren.

Dette er viktig av to grunner: For det første er det bred politisk enighet om at energiproduksjonen må gjøres mindre avhengig av fossile brennstoffer, og det krever kommersiell tilgang på ny og alternativ energiteknologi. For det andre vil slik teknologi kunne komme til å spille en meget viktig rolle for bedrifter i en fremtid der miljøvennlig og fornybar energi er en etterspurt vare, og flere nasjoner vil konkurrere om å erobre dette markedet.

Dette medlem vil ikke at norsk industri skal stå utenfor når denne kaken skal lages og deles, og ønsker derfor en storstilet satsing på slik forskning allerede nå. Dette vil gi norsk industri både eierskap og kompetanse på produksjonen av fornybar energiteknologi når dette globale markedet tar av på alvor. Dette medlem ønsker derfor å øke kap. 1830 Energiforskning med 150 mill. kroner, og følge opp en slik satsing i årene fremover. Dette medlem foreslår - med utgangspunkt i vedtatt ramme 12 - å øke post 50 Norges forskningsråd med 150 mill. kroner, slik at kap. 1830 bevilges med 361 400 000 kroner.

Kap. 1830 Energiforskning: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1 000 kr)

Kap. 1891 Oljeforsyningsberedskap

Det foreslås bevilget 22,270 mill. kroner på dette kapitlet for 2000, som er en reduksjon på 2,3 pst. i forhold til 1999.

Kap. 1892 Kraftforsyningsberedskap

Det foreslås bevilget 3,160 mill. kroner på dette kapitlet for 2000, som er en reduksjon på 1,6 pst. i forhold til 1999.

Kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Det foreslås bevilget 20 320,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2000, som er en reduksjon på 20,3 pst. i forhold til 1999.

Ved Stortingets vedtak av 18. juni 1999 er post 22 økt med 6 mill. kroner, post 30 økt med 3 100 mill. kroner og post 50 er redusert med 14 mill. kroner.

Komiteen viser til at operatørselskapene hver høst på vegne av lisensene på kontinentalsokkelen rapporterer nøkkeltall for petroleumsvirksomheten til myndighetene - til bruk i forbindelse med Regjeringens budsjettarbeid.

Komiteen har merket seg at departementet vil forbedre rapporteringsprosessen ved å gjeninnføre en formalisert halvårsoppdatering. En slik oppdatering ble gjennomført i juni 1999 og rapporteringen er benyttet som grunnlag for analysen av petroleumssektoren i nasjonalbudsjettet 2000.

Komiteen har videre merket seg fortsatt økning i kostnadene i Åsgardkjeden, og at det er tatt høyde for økningene i investeringsanslagene for prosjektene i forslag til bevilgninger på post 30 Investeringer.

Komiteen viser til at den kraftige reduksjonen i investeringene i petroleumssektoren vil medføre en betydelig lavere aktivitet for offshoreverftene og i leverandørindustrien i 2000 og videre inn i 2001.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, peker på behovet for å få fram prosjekter på norsk sokkel for å dempe fallet i investeringsaktiviteten. Flertallet støtter de tiltak som er foreslått for å øke aktivitetsnivået, blant annet reduksjoner i CO2-avgift og produksjonsavgift.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser videre til avtalen mellom Regjeringen og Arbeiderpartiet om tiltaksplan for oppsagte og permitterte ved offshoreverftene og leverandørindustrien.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at disse partiene i sine respektive alternative budsjetter foreslår en ytterligere reduksjon i CO2-avgiften for å få opp aktiviteten.

Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti på heile 90-talet har forsøkt å få Regjering og Storting med på ei sterkare styring av aktiviteten knytte til petroleumsrelaterte verksemder, nettopp for å sikre ei stabil sysselsetting. Fleirtalet har likevel latt marknaden styre, og difor har me i dag problemer knytte til innskrenkingar og reduksjonar. Denne medlemen viser til dei tiltakspakkane Sosialistisk Venstreparti har lagt fram, og at det nå er behov for å skifte fokus frå den svarte oljeøkonomien og over på ein grøn kunnskapsøkonomi. Det vises i denne samanheng til Sosialistisk Venstreparti sitt budsjettframlegg.

Kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1 000 kr)

Kap. 2441 Petroleumsrettet teknologiutvikling

Det foreslås bevilget 100,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2000, som er et nyopprettet kapittel i 2000.

Ved Stortingets vedtak av 18. juni 1999 ble det bevilget 100 mill. kroner til prosjektrettet teknologiutvikling i petroleumsvirksomheten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til avtalen som er inngått og omtale av denne i Budsjett-innst. S. I (1999-2000), og foreslår i tråd med dette at post 50 Prosjektrettet teknologiutvikling i petroleumsvirksomheten reduseres med 30 mill. kroner, slik at kap. 2441 bevilges med 70 000 000 kroner. Dette innebærer at tilsagnsfullmakten økes til 30 mill. kroner, jf. vedtak II Tilsagnsfullmakter.

Kap. 2441 Petroleumsrettet teknologiutvikling: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1 000 kr)

Kap. 2442 Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen

Det foreslås bevilget 110,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2000, som er en økning på 1122,2 pst. i forhold til 1999.

Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget på 110 mill. kroner til dekning av rettighetshavernes fjerningsutgifter i 2000. Komiteen merker seg at kapitlet fra og med 2000 også omfatter anslag over utbetalinger i disponeringssaker hvor myndighetene ennå ikke har fattet vedtak. Når det gjelder fjerning ved gjenbruk støtter komiteen at Olje- og energidepartementet under gitte forutsetninger, jf. vedtak IV, kan fatte vedtak uten at saken på forhånd er forelagt Stortinget.

Kap. 4860 Statsforetak under Olje- og energidepartementet

Det budsjetteres med 90,000 mill. kroner på post 80 under dette kapitlet for 2000, som er en økning på 100 pst. i forhold til 1999.

Ved Stortingets vedtak av 18. juni 1999 ble post 80 økt med 6,4 mill. kroner.

I alt budsjetteres det for 2000 med 915,200 mill. kroner under kap. 4860. Post 90 Avdrag Statnett, og post 91 Avdrag Statkraft, behandles imidlertid av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Komiteen viser til St.prp. nr. 52 (1998-1999) og Innst. S. nr. 233 (1998-1999), hvor AS Tyssefaldene tilbys ny leieavtale begrenset til Tysso II i 30 år fra 1. januar 2001. I forbindelse med en slik leieavtale forutsettes det at AS Tyssefaldene innbetaler 10 mill. kroner pr. 1. januar 2001 til et fond, som skal disponeres av Vestnorsk Industristadmuseum (VIM) i samarbeid med de antikvariske myndigheter, for opprustning av kraftanlegget Tysso I til museum. Videre forutsettes det at AS Tyssefaldene årlig innbetaler 0,5 mill. kroner (1999-kroner) i driftstilskudd til Vestnorsk Industristadmuseum (VIM), som skal bidra til å dekke drift og vedlikehold av Tysso I som museum. Driftstilskuddet innbetales årlig pr. 1. januar fra og med 2001 til og med 2030, og prisjusteres årlig i forhold til endringen i konsumprisindeksen, jf. kap. 5.4 i St.prp. nr. 52 (1998-1999). Utover dette har AS Tyssefaldene og Statkraft ingen økonomiske forpliktelser i tilknytning til opprustning og drift av Tysso I som museum.

Komiteen viser til at AS Tyssefaldenes forpliktelser vedrørende årlig driftstilskudd skal komme til fradrag i den pris som selskapet betaler til Statkraft for leie av Tysso II.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til behandlingen i finanskomiteen angående å omgjøre Statkrafts gjenstående ansvarlige lån i sin helhet til innskuddskapital med virkning fra 16. desember 1999, jf. Budsjett-innst. S. I (1999-2000)), vedtak II.

Flertallet viser videre til St.prp. nr. 18 (1999-2000) og til komiteens behandling av denne.

Flertallet viser til merknaden i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) der et flertall påpeker at Regjeringen vil legge fram forslag til en langsiktig utbyttepolitikk for etterfølgende år for Statkraft SF på et senere tidspunkt, og man ber om at dette må gjøres i forbindelse med framleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett for 2000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at Statkraft SF bør få økt finansiell og kommersiell frihet. Dette er nødvendig for å sikre at selskapet skal kunne befeste og styrke sin posisjon i et marked med økende internasjonal konkurranse. Disse medlemmer mener at dette best kan sikres ved at Statkraft omgjøres til et aksjeselskap og at det åpnes for privat kapital.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at Statkraft SF kan omgjøres til aksjeselskap og åpnes for privat kapital.»

Disse medlemmer har merket seg den anstrengte effektbalansen som ble avdekket sist vinter og at gjennomsnittsøkningen i forbruket av effekt pr. år i perioden 1990-98 har vært 320 MW. Disse medlemmer registrerer at det samme perioden i liten grad har blitt investert i ny effekt og at begrunnelsen er oppgitt å være kostnader knyttet til fastleddet på innmatingstariffen. Disse medlemmer har fått opplyst at det i eksisterende kraftverk forefinnes muligheter for installasjon av 3500 MW som kan realiseres under forutsetning av at økonomisk grunnlag forefinnes. Disse medlemmer har videre fått opplyst at dersom fastleddet faller bort for innmatingstariffen vil gjennomsnittsøkningen på alminnelig forbruk øke med ca. 1 øre/kWh. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til Innst. S. nr. 9 (1998-99) om effektivitet ved bedre regulering av overføringsnettet.

Det er disse medlemmers vurdering at en samordning og effektivisering av nettorganiseringen vil mer enn kompensere for en økning av nettariffen til alminnelig forbruk.

Komiteen vil videre peke på nødvendigheten av å innføre toveiskommunikasjon mellom nettselskaper og sluttbruker. Komiteen ber departementet utrede kostnadene ved og muligheten for innsparing av effekt ved installasjon av toveiskommunikasjon.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil presisere at Statnett er ansvarlig for systemsikkerheten i energiforsyningen og for å legge de fysiske forholdene til rette for at kraftmarkedet skal fungere best mulig. Dette innebærer at foretaket må ha en uavhengig og nøytral stilling i forhold til kraftmarkedets aktører. Leveringskvalitet i nettet i alle deler av landet skal ivaretas, og kravet om leveringsplikt innebærer leveranser med akseptabel leveringskvalitet.

Flertallet mener videre at en hensiktsmessig nettorganisering blant annet skal legge til rette for effektiv drift av investering i nettanlegg, som igjen vil bidra til lavere tariffer for brukerne av nettet.

Flertallet vil peke på at Norge har en anstrengt effektbalanse. Flertallet vil vise til St.meld. nr. 29 (1998-1999) om energipolitikk som ligger til behandling i Stortinget, der disse spørsmålene vil bli behandlet.

Flertallet ser det som viktig at systemet utformes slik at aktørene selv stimuleres til å foreta beslutninger som gir et mest mulig effektivt nett. I den forbindelse kan det være aktuelt med strukturrasjonalisering innen nett- og overføringsvirksomheter, der både fellesnett, fusjoner og ulike samarbeidsordninger blir vurdert, og at flere nettselskap blir stimulert til å samarbeide om tariffering og den daglige driften av nettvirksomheten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Statnett eier både sentral- og regionalnettanlegg. Statens regionalnett, som er spredt over store deler av landet er oppført i Statnetts balanse med 110 mill. kroner. Disse medlemmer mener flere forhold tilsier at Statnett bør selge sine regionalnettanlegg og konsentrere seg om å eie og drive sentralnettanlegg. For det første bidrar Statnetts eierandel i de ulike regionalnettene til en fragmentert eierstruktur i regionalnettene, noe som gir dårlig økonomisk effektivitet. Gjennom salg til lokale/regionale nettselskaper kan Statnetts regionalnettanlegg inngå i rasjonelle og effektive regionalnett. For det andre mener disse medlemmer det er prinsipielt betenkelig at staten både er deleier og kontrollør av regionalnettene. Dagens reguleringsregime der den enkelte netteier og ikke sammenhengende regional- og sentralnett reguleres, forsterkes behovet for en opprydding og avklaring av statens roller.

Kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Det budsjetteres med 68 200,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2000, som er en økning på 21,2 pst. i forhold til 1999.

Ved Stortingets vedtak av 18. juni 1999 er post 24 redusert med 4 989 mill. kroner, post 30 redusert med 2 500 mill. kroner og post 80 redusert med 600 mill. kroner.

Kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1 000 kr)

Kap. 5608 Renter av lån til statsforetak under Olje- og energidepartementet

Det budsjetteres med 319,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2000, som er en reduksjon på 14,9 pst. i forhold til 1999, jf. St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 9 (1999-2000).