3.1 Innledning

Det har vært nødvendig for Regjeringen å begrense den reelle utgiftsveksten for å oppnå et finanspolitisk nøytralt budsjettopplegg fra 1999 til 2000, noe som innebærer at ulike samfunnssektorer må bidra slik at statens samlede utgifter neste år holdes innenfor en akseptabel totalramme. Dette innebærer at også forsvarssektoren må tilpasse sin virksomhet i 2000 til justerte rammebetingelser.

Styrende for hovedprioriteringene i budsjettforslaget er i hovedsak de retningslinjer og hovedmål for Forsvarets virksomhet og framtidige utvikling som Stortinget har sluttet seg til ved behandlingen av St.meld. nr. 22 (1997-1998) (langtidsmeldingen). Budsjettåret 2000 er det andre året av fire i langtidsmeldingsperioden.

3.2 Økonomiske rammer

Budsjettforslaget innebærer en ordinær forsvarsramme på 24 670 mill. kroner, som er fordelt med 17 051 mill. kroner på drift og 7 619 mill. kroner til investeringer. Innenfor rammen er det øremerket 50 mill. kroner til Forsvarets innsats i forbindelse med gjennomføringen av Schengen-avtalen.

At ordinær forsvarsramme er 130 mill. kroner lavere enn i fjor, skyldes en rammereduksjon (111 mill. kroner) og lavere budsjetterte inntekter (20 mill. kroner). Tilleggsbevilgninger i forbindelse med Forsvarets deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner holdes utenfor denne beregningen. Proposisjonen gir på s. 30 tabell 3 en sammenligning av budsjettforslagets rammer mot vedtatt budsjett for 1999.

Som følge av rammereduksjoner og det økede presset på drift har det ikke vært mulig å nå investeringsrammen som Forsvarets investeringsprofil legger opp til for 2000. Det er derfor nødvendig med en fornyet gjennomgang av investeringsprofilen.

Det er avsatt 860 mill. kroner til Forsvarets deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner i 2000. Det er usikkerhet knyttet til kostnadene på grunn av oppdragenes karakter og videre omfang. Regjeringen vil komme tilbake til spørsmålet om ytterligere bevilgning i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett.

Budsjettforslaget for 2000 innebærer at en samlet sett for årene 1999 og 2000 ligger ca. 180 mill. kroner under det nivået som en full oppfyllelse av langtidsmeldingens ressursforutsetninger vil innebære. I tabell 3.2 på s. 31 i proposisjonen angis nærmere budsjettutviklingen i forhold til ressursforutsetningene i St.meld. nr. 22 (1997-1998). Tabellen viser klart den økende ubalanse mellom drift og investering i forhold til ressursforutsetningene, ved at det for de to første årene i inneværende langtidsperiode er avsatt 474 mill. kroner mer til drift enn forutsatt og ca. 654 mill. kroner mindre til investeringer enn forutsatt.

3.3 Overordnede mål og virkemidler

Regjeringen legger i sine hovedretningslinjer stor vekt på at den sikkerhetspolitiske situasjon gir handlefrihet til å foreta nødvendige endringer i Forsvarets struktur og planer de nærmeste årene.

Regjeringen vil legge økt vekt på først å stabilisere og deretter redusere dagens driftsnivå. Samtidig stiller investeringsprosjektenes langsiktige karakter store krav til prioritering og gjennomføring innenfor en realistisk investeringsramme. Planlagte aktiviteter i 1999 er skjøvet ut i tid, noe som igjen har medført økt press på budsjettet for 2000.

En rekke driftsbesparende tiltak vil være nødvendig, så som utnyttelse av dagens adgang til redusert tjeneste/førtidsdimittering av vernepliktige, økt utnyttelse av 6 måneders tjeneste innenfor dagens etablerte tjenestemønster og inntil 5 ukers senere innkalling av en kontingent i Hæren.

Driftssituasjonen framtvinger også prioriteringer innen drift og vedlikehold som blant annet har konsekvenser for tilgjengeligheten av materiell og valg av virkemidler for å løse enkelte oppgaver.

3.4 Styrkestruktur

Arbeidet med videreutvikling av Forsvarets styrkestruktur vil bli prioritert. Det er vesentlig at den rettes inn mot et helhetlig forsvar hvor de ulike delene av styrkestrukturen er nøye avstemt mot hverandre og mot de ulike aktivitetene i Forsvarets virksomhet. Styrkestrukturen må være egnet til å håndtere hele spekteret av oppgaver i fred, krise og krig på en kostnadseffektiv måte og den må ivareta behovet for økt handlefrihet slik at Forsvaret kan møte endrede forutsetninger.

Av stor betydning i denne sammenheng er NATOs nye strategiske konsept som legger betydelig vekt på de endringer som har funnet sted i de sikkerhetspolitiske rammebetingelser. Samtidig som de tradisjonelle kjernefunksjonene i alliansen bevares, nevnes evnen til å gjennomføre internasjonale fredsoperasjoner og partnersamarbeid også som fundamentale oppgaver.

Forsvarets evne til å løse hele spekteret av oppgaver er basert på styrkestrukturen og styrkenes operative evne. Forsvarsplanlegging og Forsvarets virksomhet krever langsiktighet og et minimum av stabilitet. I proposisjonen utvikles dette nærmere på sidene 33-35 for felles ledelse og systemer, landforsvaret, sjøforsvaret og luftforsvaret.

3.5 Operativ evne

Den operative evne er evnen til å løse Forsvarets oppgaver og er bestemt av styrkenes reaksjonsevne og utholdenhet. Forsvaret skal ha en reaksjonsevne som gjør det i stand til å reagere fleksibelt og effektivt på en avpasset måte i forhold til en oppstått situasjon. Operativ evne vil være avhengig av flere faktorer som bl.a. øvings- og treningsnivået, materiellkvalitet, logistikk, støtte og ledelse.

I proposisjonen drøftes dette nærmere på s. 36 med hensyn til suverenitetshevdelse og myndighetsut-øvelse, inkludert Schengen-avtalen, samt redningstjeneste. Med henhold til implikasjoner av Schengen-avtalen vises for øvrig til pkt. 2.4.1.

3.6 Styring

Forsvarets virksomhet styres i dag etter prinsippene om mål- og resultatstyring. Med dette som bakgrunn skal Forsvaret arbeide kontinuerlig med å utvikle et helhetlig styringssystem som gjør det mulig å gjennomføre styring etter disse prinsippene, Forsvarets styringskonsept og Økonomireglement for staten i alle deler av Forsvaret. Fokus for dette arbeidet vil være å tilpasse styrings- og informasjonssystemene, organisasjonsstrukturen og Forsvarets regelverk til hverandre.

Departementet tar sikte på å legge fram en stortingsproposisjon rundt årsskiftet 1999/2000 om styring og organisering av materiellforvaltningene i Forsvaret.

3.7 Utdanning og trening

Dette drøftes i proposisjonen på sidene 37-39 og omhandler befal, lærlinger og vernepliktige.

Forsvarets utdanningsvirksomhet skal også i 2000 være rettet mot krigsorganisasjonens kompetansebehov. Samtidig må fredsorganisasjonen i sterkere grad tilføres nødvendig kompetanse både for å kunne ivareta Forsvarets fredsoppgaver og for å kunne produsere en troverdig krigsorganisasjon.

Prinsippet om alminnelig verneplikt ligger fast i Regjeringens politikk. Eksisterende tjenestemønster med henholdsvis 12, 9 og 6 måneders førstegangstjeneste videreføres. Hovedtyngden av mannskapene får i utgangspunktet 12 måneders tjeneste, men utdanning av soldater til Hæren og Heimevernet vil bli forsøkt ivaretatt på en mer kosteffektiv måte ved å fordele et større antall soldater til 6 måneders tjeneste. Ordningen med 9 måneders tjeneste i Kystartilleriet videreføres.

Det vil av praktiske årsaker for Forsvaret også i 2000 være nødvendig å videreføre ordningen med mulighet til å avkorte førstegangstjenesten med inntil 4 uker for mannskaper med 12 måneders tjeneste og inntil 2 uker for mannskaper med kortere tjenestetid. I tillegg vil innkallingen av en kontingent i Hæren forskyves noe ut i tid.

3.8 Øving

Det er Regjeringens målsetting at øvings- og treningsaktiviteten i Norge i 2000 skal holdes på omtrent samme nivå som tidligere år. Ettersom det ikke er planlagt noen stor alliert øvelse i Norge har Forsvaret utvik-let en nasjonal øvelse (Joint Winter) som vil muliggjøre trening i større forband med deltakelse fra alle forsvarsgrener. Allierte som er på vintertrening i Norge er invitert til å delta.

Norge vil som en konsekvens av NATOs forventede nye kommandostruktur i mars 2000 delta aktivt i alliansens nye øvelsesprogram med tanke på å kunne påvirke utviklingen i framtiden, og for å tilegne oss og opprettholde det kompetansenivået som kreves for å være et fullverdig medlem av alliansen.

3.9 Investeringer

Realisering av de planlagte og nødvendige investeringer er direkte avhengig av totalrammens utvikling og driftsbudsjettets utvikling i tillegg til forutsetningen om en midlertidig økning av forsvarsrammen for å ta høyde for anskaffelse av nye fregatter. Det er imidlertid flere forhold som tilsier at departementet må foreta en fornyet gjennomgang av investeringsprofilen. Dette arbeidet er påbegynt og vil bli sluttført så snart Stortinget har behandlet St.meld. nr. 38 (1998-1999). Resultatet av gjennomgangen vil danne grunnlaget for en til-bakemelding til Stortinget våren 2000, der departe-mentet tar sikte på å legge frem eventuelle endringer i planlagte større anskaffelser og foreslå oppstart av nye kategori 1-prosjekter. Spesielt gjelder dette anskaffelse av MTB og helikopter til fregattene innenfor rammen av et enhetshelikopterprogram, samt endringer i løpende investeringsprosjekter til landforsvaret.

Det foreslås bevilget 5 747 mill. kroner til materiell-investeringer. Dette innebærer en reell reduksjon på 75 mill. kroner (ca. 1,4 pst.) i forhold til 1999. Det foreslås godkjent ett nytt kategori 1-prosjekt og endret ramme på tre løpende kategori 1-prosjekter. Med disse endringene i porteføljen vil det være 23 kategori 1-prosjekter. Forventet utbetaling på disse prosjektene står for ca. 60 pst. av bevilgningen til materiellinvesteringen.

Eiendom, bygg- og anleggsinvesteringer er reelt økt med ca. 229 mill. kroner som er en økning på 14,3 pst. i forhold til 1999. Det er totalt satt av 1 872 mill. kroner til nasjonalfinansierte og fellesfinansierte eiendoms-, bygg- og anleggsinvesteringer i 2000.

3.10 Drift og vedlikehold

Driftssituasjonen framtvinger prioriteringer innen drift og vedlikehold som bl.a. har konsekvenser for tilgjengeligheten av materiell og den operative evne. Materiell som planlegges beholdt på sikt vil bli prioritert. Arbeidet med å samordne materiellforvaltningene og forbedre logistikkprosessene vil bli videreført i 2000. Det er et mål å sørge for en effektiv fordeling av oppgaver mellom Forsvaret og sivil sektor.

3.11 Organisering

Arbeidet med utvikling av Forsvarets ledelses- og kommandostruktur vil bli ført videre. Forsvaret vil i 2000 gjennomføre en utredning vedrørende omorganisering av landforsvarets regionale og territorielle organisasjon. Av de forhold som vil vurderes er behovet for forskjellige kommandonivåer, antall/lokalisering av enheter på de forskjellige nivåer samt forholdet til de øvrige forsvarsgrenene og totalforsvaret.

3.12 Personell

Departementets overordnede mål for personalpolitikken er å ha et høyt motivert personalkorps med tilstrekkelig kompetanse for å løse Forsvarets oppgaver. Lønnspolitikken inngår som en sentral del i Forsvarets personellpolitikk og skal være et redskap som understøtter arbeidet med Forsvarets oppgaveløsning for å nå overordnede mål.

Etter departementets syn må lønns- og arbeidsvilkårene under tjenestegjøring i utlandet og i Norge vurderes helhetlig med sikte på å bedre rekrutteringsgrunnlaget til internasjonale operasjoner.

Forsvarets militære organisasjon arbeider videre med å nå målsettingen om 7 pst. kvinnelig befal og vervede i alle forsvarsgrenene innen 2005. For å øke kvinneandelen skal det etableres konkrete målsettinger for antall kvinnelige elever på Forsvarets skoler.

3.13 Forskning og utvikling

Forskning og utvikling (FoU) i Forsvaret skal bidra til en kostnadseffektiv og rasjonell utvikling innen alle felter ved å sikre et best mulig kunnskapsgrunnlag for virksomheten. På relevante områder skal det søkes et tettere samarbeid mellom sivile og militære FoU-miljøer. Internasjonalt FoU-samarbeid skal etterstrebes på områder der dette er faglig og økonomisk hensiktsmessig, og i samsvar med sikkerhetspolitiske hensyn.

Forsvarets egne FoU-organer vil konsentrere sin virksomhet på områder der Forsvarets behov ikke kan dekkes på en hensiktsmessig måte av andre.

3.14 Informasjonssystemer

Forsvaret er en av de aller største brukerne av informasjonsteknologi (IT) i landet. Målet for innføring og bruk av IT i Forsvaret står fast. Ved utskifting og innføring av IT-system skal det legges vekt på å bedre grunnlaget for styring, økt produktivitet og kvalitet på produkter og tjenester. Det er tatt en strategisk beslutning om at Forsvaret skal velge fellesløsninger ved innføring og utskifting av informasjonssystemer.

Forsvaret skal bygge opp kompetanse for å forstå og håndtere sårbarhetsrisiko knyttet til informasjonssystemer. Det skal prioriteres å utarbeide metoder for analyser av risiko, sårbarhet og trussel forårsaket av svikt i informasjonssystemer.

3.15 Miljø- og ressursspørsmål

Forsvaret venter en svak økning i den samlede ressursbruken til miljøformål. For 2000 er det beregnet at om lag 570 mill. kroner vil bli brukt til miljøtiltak. Dette tilsvarer en økning på 6 pst. i forhold til 1999.

En hovedutfordring de nærmeste årene vil være å tilrettelegge for en mer helhetlig og systematisk oppfølging av sektorens miljøarbeid. Over en periode på fem år skal militære avdelinger foreta en gjennomgang av egen virksomhet for å avdekke hvilke aktiviteter som kan gi uheldige konsekvenser for miljøet.

3.16 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til budsjettproposisjonens avsnitt 3.12 og til sine merknader i Innst. S. nr. 245 (1997-1998) om økt kvinneandel i Forsvaret og understreker betydningen av at dette arbeidet nå videreføres i alle våpengrener. Flertallet vil si seg fornøyd med at det nylig er utnevnt en kvinnelig oberst. Det er et skritt på vei mot en høyere kvinneandel på ledelsesnivå i Forsvaret. Flertalletminner også om betydningen av effektiv oppfølging av handlingsplanen for økt rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn både til sivile og militære stillinger i departementet og underliggende etater, herunder i Forsvaret, jf. flertallsmerknadene om dette i Budsjett-innst. S. nr. 7 (1998-1999).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til tidligere merknader i Innst. S. nr. 245 (1997-1998) og Budsjett-innst. S. nr. 7 (1998-1999) og legger til grunn at det ikke er ønskelig med kvoteringer, enten det dreier seg om kjønnskvotering eller personer med innvandrerbakgrunn. Disse medlemmer peker på at det må være den enkeltes kvalifikasjoner som skal legges til grunn og intet annet.

Komiteen flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til budsjettproposisjonens avsnitt 3.7.3 og til svar fra departementetom avkortet førstegangstjeneste. Prinsippet om alminnelig verneplikt ligger fast. Budsjettforslaget innebærer ikke noen endring når det gjelder anledningen til førtidsdimisjon og avkortet tjeneste som Stortinget sluttet seg til i budsjettet for 1999. Forslaget betyr at alle vernepliktige som tilfredsstiller kravene innkalles i 2000 og at det ikke er nødvendig å styrke kapitlets post 01 for å sikre dette. Flertallet er også innforstått med at innkallingstidspunktet for kontingent 8/2000 i hæren ikke endrer lengden på førstegangstjenesten til mannskapene, men betyr en forskyvning av deres tjenestetid. Flertallet viser til at departementet forutsetter at tjenestetidsreduksjonen ikke vil få konsekvenser for beredskap og utdanning. Flertallet vil likevel vise til at en avklaring av verneplikten og tjenestetidens lengde tvinger seg fram som et sentralt element i en bredere forsvarspolitisk debatt, slik at tiltakene fra år til år blir mer forutsigbare.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil peke på at det fremlagte budsjettet har en så dårlig driftsmessig dekning at dette fører til at førstegangstjenesten brukes som salderingspost.

Disse medlemmer legger til grunn at tjenestemønsteret er fastsatt som følger:

Disse medlemmer viser til at det med Stortingets samtykke har blitt praktisert en ordning med anledning til inntil 6 ukers førtidsdimittering for mannskaper med 12 måneders tjenestetid som har fått arbeid eller opptaksplass for videregående opplæring.

Videre viser disse medlemmer til at Forsvarsdepartementet også for kommende år foreslår at det "av praktiske årsaker" vil være nødvendig å avkorte førstegangstjenesten med inntil 4 uker for mannskaper med 12 måneders tjeneste og inntil 2 uker for mannskaper med kortere tjenestetid.

Disse medlemmer har videre merket seg at departementet foreslår å fordele et større antall soldater til 6 måneders utdanning til Heimevernet og beskriver dette som "en mer kosteffektiv måte" å utdanne på. Videre fremkommer det at innkallingen av en kontingent i Hæren forskyves noe ut i tid.

Videre fremgår det at det vil bli fordelt 2 400 soldater færre til verneplikt i forhold til 1999, og at denne reduksjon i hovedtrekkene vil berøre Hæren.

Disse medlemmer har derfor i sitt budsjettforslag foreslått økninger som sikrer at verneplikten gjennomføres i tråd med gjeldende tjenestemønster. Disse medlemmer viser til sine merknader under de enkelte budsjettkapitler.