5.1 Garantiordninger under Finansdepartementet

Sammendrag

Nedenfor behandles følgende garantiordninger under Finansdepartementet:

1) Dekkes av tapsavsetninger

2) Ekskl. garantier for Norges råfisklag

3) Omregnet fra euro 4. januar 1999 (kurs 8,5550)

4) Omregnet fra euro medio september 1999 (kurs 8,1715)

5) Omregnet fra US dollar 31. desember 1998 (kurs 7,6000)

6) Omregnet fra US dollar medio september 1999 (kurs 7,9013)

Lån i Norges Bank til tilvirkning og omsetning av fisk i Nord-Norge

Sammendrag

Finansdepartementet tilrår at Stortinget gir Finansdepartementet fullmakt til å stille statsgaranti i 2000 for lån i Norges Bank til tilvirkning og omsetning av fisk innen en samlet ramme på 50 mill. kroner, jf. forslag til vedtak II, pkt. 4 i proposisjonen.

Ordningen med statsgaranterte fiskerilån skal være en beredskapsordning, og Finansdepartementet foreslår derfor ikke at garantirammen reduseres ytterligere i år 2000. Finansdepartementet vil imidlertid gjennomgå det faktiske behovet for ordningen med sikte på en mulig avvikling fra år 2001, jf. forutsetning i St.prp. nr. 1 (1995-1996).

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslag II, pkt. 4 i proposisjonen, jf. forslag til vedtak C IV under kap. 10 Komiteens tilråding.

Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen viser til Regjeringens forslag til fullmaktsvedtak vedrørende lån i Norges Bank til tilvirkning og omsetning av fisk i Nord-Norge. Dette medlem viser til fiskeriavtalen med Russland angående torskekvoten for 2000, og vil peke på at størrelsen på torskekvoten er en av de viktigste faktorene for videre ekspansjon i fiskerinæringen i Nord-Norge. Siden torskekvoten for 2000 er redusert kraftig i forhold til årets kvote, vil dette kunne medføre betydelige problemer for fiskerinæringen i Nord-Norge.

Dette medlem vil på denne bakgrunn be Regjeringen følge utviklingen i fiskernæringen i Nord-Norge, og vurdere en økning av fullmaktsbeløpet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2000.

Forhøyelse av Den nordiske investeringsbanks grunnkapital

Sammendrag

Den nordiske investeringsbanks oppgave er å yte lån og stille garantier til bankmessige vilkår til finansiering av prosjekter i og utenfor Norden. Bankens ordinære utlån omfatter investeringslån til samarbeidsprosjekter mellom to eller flere nordiske land og finansiering av miljø- og infrastrukturinvesteringer i Norden. Banken kan yte ordinære investeringslån utenfor Norden til prosjekter i industriland som kan ha positive virkninger for Norden. I tillegg yter banken lån til prosjektinvesteringer utenfor Norden (PIL) og miljølån til Nordens nærområder (MIL), jf. omtale nedenfor.

Finansdepartementet tilrår at Stortinget gir Finansdepartementet fullmakt til å stille garantier i år 2000 for Norges andel av NIBs grunnkapital fratrukket innbetalt kapital innen en samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 715 959 651 euro, jf. forslag til vedtak II, pkt. 3 i proposisjonen.

Det vises for øvrig til omtale av kap. 1670 post 90 i St.prp. nr. 1 (1998-1999).

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen, jf. forslag til vedtak B II pkt. 3 under kap. 10 Komiteens tilråding.

Komiteen viser for øvrig til merknader til kap. 1670 post 90 under avsnitt 3. 11 foran.

Den nordiske investeringsbanks prosjektinvesteringslån (PIL)

Sammendrag

Formålet er å støtte nordiske prosjektinvesteringer, dvs. å gi lån til å finansiere eksport av kapitalvarer fra nordiske land til land med relativt god kredittverdighet, først og fremst i Asia, Midtøsten, Sentral- og Øst-Europa, Latin-Amerika og Afrika. Det kan også gis støtte til lokale prosjektkostnader og import fra ikke-nordiske land m.v.

Finansdepartementet tilrår at Stortinget gir Finansdepartementet fullmakt til å stille garantier i år 2000 for lån fra NIB i forbindelse med PIL innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar som ikke må overstige 340 991 000 euro, jf. forslag til vedtak II, pkt. 1 i proposisjonen. Det vises for øvrig til omtale av avsetning til tapsfond for prosjektinvesteringen under kap. 1670 post 51 og til omtale i St.prp. nr. 1 (1998-1999).

Forholdet til økonomireglementet er omtalt under miljølåneordningen nedenfor.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslag II pkt. 1 i proposisjonen, jf. forslag til vedtak B II pkt. 1 under kap. 10 Komiteens tilråding.

Komiteen viser for øvrig til merknader til kap. 1670 post 51 under avsnitt 2.1.10 foran.

Den nordiske investeringsbankens miljølåneordning (MIL)

Sammendrag

Lånene kan etter beslutning fra NIBs styre bevilges til miljøprosjekter av nordisk interesse i Nordens nærområder. Nordens nærområder utgjør under ordningen følgende land og regioner: Polen, Kaliningrad-området, Estland, Latvia, Litauen, Nordvest-Russland inkludert St. Petersburg og Den karelske republikk samt Barentsregionen. Miljøprosjekter er av nordisk interesse når de minsker miljøbelastningen til Norden fra nærområdene.

Finansdepartementet tilrår at Stortinget gir Finansdepartementet fullmakt til å stille garantier i år 2000 for lån fra NIB under MIL innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar som ikke må overstige 19 500 000 euro, jf. forslag til vedtak II, pkt. 2 i proposisjonen.

Den nordiske investeringsbank er et fellesnordisk foretagende. Regler for økonomiforvaltningen i den norske statsforvaltningen kan derfor ikke uten videre gjøres gjeldende. Forvaltningen av Norges garantiforpliktelser under MIL-ordningen og PIL-ordningen oppfyller ikke økonomireglementets bestemmelser om forvaltning av statlige garantier. Dette omfatter reglene om at garantiordningen skal være selvfinansierende, at staten skal stille som simpel kausjonist, kravet om lineær nedtrapping av garantiansvaret, pro rata risikofordeling og valutaslag. Departementet vil også peke på at en endring av garantiavtalene fra selvskyldnerkausjon til simpel kausjon vil kunne medføre at NIBs kredittverdighet svekkes. Det legges opp til at dagens ordning videreføres.

Det vises for øvrig til omtale av avsetning til tapsfond for miljølåneordningen under kap. 1670 post 50 og til omtale i St.prp. nr. 1 (1998-1999).

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslag II pkt. 2 i proposisjonen, jf. forslag til vedtak B II pkt. 2 under kap. 10 Komiteens tilråding.

Komiteen viser for øvrig til merknader til kap. 1670 post 50 under avsnitt 2.1.10 foran.

Statsgaranti for Norges Banks garanti overfor Den internasjonale oppgjørsbanken for lån til Brasil

Sammendrag

Høsten 1998 inngikk Det internasjonale valutafondet (IMF) avtale om et økonomisk tilpasningsprogram for Brasil for å rette opp ubalansene som hadde oppstått i landets økonomi, særlig det store og økende budsjettunderskuddet. Det samlede finansielle støtteprogrammet på 41,5 mrd. amerikanske dollar ble satt sammen gjennom ulike finansieringskilder, blant annet ved lån fra Den internasjonale oppgjørsbanken (BIS). Finansieringen fra BIS forutsatte at sentralbankene i 20 industriland, herunder Norges Bank, stilte garanti for beløpet. Norges Bank måtte ha en korresponderende statsgaranti for sin del av garantiansvaret. Stortinget vedtok 3. desember 1998 å gi Finansdepartementet fullmakt til å stille statsgaranti med inntil 50 mill. dollar for Norges Banks garanti overfor BIS for lån til Brasil, jf. Innst. S. nr. 42 (1998-1999) og St.prp. nr. 28 (1998-1999).

Garantirammen var basert på en foreløpig avtale mellom BIS og Norges Bank og svarer til lånebeløpet i garantiavtalen. Norges Bank er imidlertid også ansvarlig for sin forholdsmessige del av eventuelle ubetalte renter. Dette svarer til et tilleggsansvar på 2 mill. dollar. Stortinget vedtok på dette grunnlaget å øke statsgarantirammen til 52 mill. amerikanske dollar, jf. Innst. S. nr. 236 (1998-1999) og St.prp. nr. 67 (1998-1999).

Lånet som garantiavtalen dekker er gitt under tilsvarende betingelser som benyttes under IMFs såkalte "Supplemental Reserve Facility". Denne låneordningen ble etablert under den finansielle krisen i Sørøst-Asia, og lån har normalt en løpetid på tre til fem år. På dette grunnlag bes det om en videreføring av garantirammen på 52 mill. amerikanske dollar for år 2000, jf. forslag til vedtak II, pkt. 5 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslag til vedtak II pkt. 5 i proposisjonen, jf. forslag C V under kap. 10 Komiteens tilråding.

5.2 Tilsagnsordninger

Tilsagnsordning vedrørende oppfølging av konkursbo

Sammendrag

For å sikre og følge opp krav i konkursbo som ledd i det offentlige innkrevingsarbeidet, ble det for 1999 gitt fullmakt til å stille nye betingede tilsagn om dekning av omkostninger ved fortsatt bobehandling for inntil 7 mill. kroner. Ved utgangen av 1998 forelå betingede tilsagn om dekning av omkostninger ved fortsatt bobehandling for i alt 5,2 mill. kroner. Tilsagnsfullmakten er knyttet til kap. 1618 Skattedirektoratet og kap. 1610 Toll- og avgiftsdirektoratet post 21 Spesielle driftsutgifter.

Av så vel innfordringsmessige som allmennpreventive grunner, anser Finansdepartementet ordningen som viktig. Ansvaret for å treffe avgjørelser om nye tilsagn er fra og med 1998 delegert til Skattedirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet. Denne ordningen videreføres ved at Skattedirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet i år 2000 gis fullmakt til å stille nye betingede tilsagn om dekning av omkostninger ved fortsatt bobehandling for inntil 7 mill. kroner innenfor en samlet fullmakt for nye og gamle tilsagn på 19,2 mill. kroner, jf. forslag til vedtak III. Finansdepartementet vil foreta en nærmere fordeling mellom de to direktoratene ut fra forventet behov.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslag III i proposisjonen, jf. forslag B III under kap. 10 Komiteens tilråding.

5.3 Forskuttering av bidrag til EU-Kommisjonen

Sammendrag

Norge deltar gjennom EØS-avtalen i en rekke av EUs programmer i henhold til avtalens del VI om samarbeid utenfor de fire friheter. Norges bidrag til finansieringen av programmene følger av art. 82 og nærmere bestemmelser i protokoll 32, jf. St.prp. nr. 100 (1991-1992) Om samtykke til ratifikasjon av Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde. Midler til dekning av Norges bidrag for det enkelte program bevilges over budsjettet til det ansvarlige fagdepartement, men innbetales som et felles bidrag til EU på en konto i Kommisjonens navn to ganger i året. Av hensyn til koordineringen av innbetalingen anses det som hensiktsmessig at Finansdepartementet forskutterer innbetalingen til Kommisjonens konto mot etterfølgende belastning av de berørte departementer, jf. forslag til vedtak IV i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslag IV i proposisjonen, jf. forslag C VI under kap. 10 Komiteens tilråding.

5.4 Uoppklarte differanser og feilføringer hos regnskapsførerne og/eller i statsregnskapet

Sammendrag

Det oppstår fra tid til annen differanser i regnskapet hos regnskapsførerne. Enkelte av disse differansene blir ikke oppklart til tross for en betydelig innsats i å finne ut av hva de kan skyldes. Det kan også forekomme at beløp blir anvist og postert feil i statsregnskapet og at feilen først oppdages etter at årsregnskapet er avsluttet.

Oppretting av slike feil ved motsatt postering i et senere års regnskap vil pga. ettårsprinsippet medføre at også senere års regnskap blir feil. Etter Finansdepartementets vurdering er det mest korrekt at uoppklarte differanser og andre feil korrigeres i det sentrale statsregnskapet ved posteringer over konto for forskyvninger i balansen. Da vil disse posteringene ikke påvirke bevilgningsregnskapet det året korrigeringen gjøres. Det forutsetter at det skjer etter posteringsanmodning fra vedkommende departement og etter at det i) er gjort det som er mulig for å oppklare differansen og ii) når feilposteringen ikke kan korrigeres på annen måte.

Det må innhentes hjemmel fra Stortinget i den enkelte sak før posteringsanmodning kan sendes Finansdepartementet. For mindre beløp bør Finansdepartementet ha fullmakt.

Stortinget vedtok ved behandling av Innst. S. nr. 252 (1997-1998), jf. St.prp. nr. 65 (1997-1998) å gi Finansdepartementet slik fullmakt for budsjett-/regnskapsåret 1999. Det foreslås at Finansdepartementet gis samme fullmakt for budsjett-/regnskapsåret 2000, jf. forslag til vedtak VII.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslag til vedtak C VII under kap. 10 Komiteens tilråding.

5.5 Folketrygdfondet

Sammendrag

Det foreslås en mindre endring i Folketrygdfondets regelverk § 6, der det heter:

«Styret skal sørge for at det ved utgangen av hvert kalenderår blir utarbeidet årsberetning og for at det blir satt opp regnskap og balanse i samsvar med grunnsetningene om ordentlig regnskapsføring og med forsiktig og god forretningsskikk. Årsregnskapet skal være underskrevet og ferdig til revisjon innen utgangen av februar måned".

Folketrygdfondet finner at fristen som er angitt i siste setning i denne bestemmelsen ofte kan være vanskelig å overholde. Riksrevisjonen følger en praksis der regnskapet er ferdig revidert forut for styrets godkjenning. Bestemmelsen bør beholdes ifølge Riksrevisjonen, men fristen kan utsettes til medio mars.

Siste setning i Folketrygdfondets regelverk § 6 foreslås på denne bakgrunn endret til følgende: "Årsregnskapet skal være ferdig revidert og underskrevet senest 15. mars.", jf. forslag til vedtak VIII i proposisjonen. Denne formuleringen vil også stemme bedre overens med gjeldende praksis for revisjon av regnskapet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslag til vedtak C VIII under kap. 10 Komiteens tilråding.