Tabell 3.1

Oversikt over lånetransaksjoner

3.1 Kap. 101 Utenriksstasjonene

Post 90 Lån til norske borgere som ikke er sjømenn

Sammendrag

Posten dekker lån til nordmenn i utlandet forutsatt at kriteriene for nødlidenhetslån er til stede.

For 2000 foreslås bevilget kr 361 000.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen.

3.2 Kap. 157 Næringsutvikling og økonomisk utvikling

Post 90 Låneordningen for utvikling av næringslivet i utviklingsland

Sammendrag

Målet med låneordningen er å bidra til utvikling av næringslivet i utviklingsland gjennom norske bedrifters investeringer, bidra til overføring av kapital, teknologi og kompetanse, samt til økt utviklingseffekt av etableringen.

Støtten har bidradd til å gi prosjektene en kapitalstruktur som gjør dem mer bærekraftige, samtidig som det har gitt viktige bidrag til sysselsetting, eksport, redusert import og økt bearbeidingsgrad av landets egne råvarer. Prosjektene har dessuten sikret innføring av en miljøvennlig teknologi.

For 2000 foreslås bevilget 75 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen viser til de respektive fraksjoners merknader i Budsjett-innst. S. nr. 3 (1999-2000) fra utenrikskomiteen og slutter seg til forslaget i proposisjonen.

Post 91 Grunnfondskapital (NORFUND)

Sammendrag

Fondet trådte i kraft 1. juni 1997.

NORFUND er en uavhengig institusjon ledet av et eget styre som er ansvarlig for fondets drift.

Som et ledd i arbeidet for å bidra til økonomisk vekst og sysselsetting i utviklingslandene vedtok Stortinget i 1996 Ot.prp. nr. 13 (1996-1997) om NORFUND. Fondet skal ha som sin primære oppgave å medvirke med risikovillig kapital, lån og garantier til utvikling av bærekraftig næringsvirksomhet i utviklingsland.

For 2000 foreslås bevilget 150 mill. kroner til NORFUND, fordelt med 37,5 mill. kroner som tapsavsetning (post 71) og 112,5 mill. kroner som grunnfondskapital (post 91).

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til de respektive fraksjoners merknader i Budsjett-innst. S. nr. 3 (1998-1999) fra utenrikskomiteen og slutter seg til forslaget i proposisjonen om å bevilge 112,5 mill. kroner under post 91.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 3 (1999-2999) fra utenrikskomiteen og foreslår å avvikle bevilgningene over kapitlet.

3.3 Kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler

Post 90 Kapitalinnskudd i forskningsstiftelser

Sammendrag

Bevilgning blir disponert til kapitalinnskudd i stiftelser eller til aksjekjøp dersom det er ønskelig med slik medvirkning fra universiteter eller høgskoler i stiftelser og aksjeselskap. Departementet mener det bare unntaksvis er aktuelt å opprette nye institusjoner av denne typen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen om å bevilge kr 208 000 under kap. 281 post 90 for 2000.

3.4 Kap. 552 Nasjonale programmer og tiltak for regional utvikling

Post 90 SIVA - innskuddskapital

Sammendrag

I henhold til § 12 i lov om statsforetak skal et statsforetak ha en innskuddskapital som står i et forsvarlig forhold til foretakets virksomhet. SIVAs innskuddskapital ble økt med 5 mill. kroner i 1997, 10 mill. kroner i 1998 og 10 mill. kroner i 1999 etter budsjettvedtak i Stortinget og vedtak i foretaksmøtet. Videre vedtok Stortinget ved behandling av Innst. S. nr. 242 (1997-1998) den 18. juni 1998 at 100 mill. kroner av SIVAs lån i statskassen skulle konverteres til statlig innskuddskapital i foretaket, med virkning fra 1. januar 1998. Etter vedtak i foretaksmøte er innskuddskapitalen dermed 244,5 mill. kroner. På grunn av betydelige utbyggingsoppgaver SIVA står overfor er det behov for å øke innskuddskapitalen også i 2000. Det foreslås bevilget 10 mill. kroner for 2000.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til forslaget i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 5 (1999-2000) fra kommunalkomiteen og foreslår bevilgningen strøket.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til omtalen av Høyres alternative statsbudsjett i Budsjett-innst. S. I (1999-2000). Disse medlemmer viser til at kap. 552 post 90 er foreslått satt til null i Høyres alternative budsjett. Disse medlemmer vil derfor stemme mot forslaget til bevilgning på denne posten.

3.5 Kap. 927 (nytt) Språkteknologisenter

Sammendrag

Området språk og informatikk (språkteknologi) er antatt å ville prege den teknologiske utviklingen i framtiden. Teknikker som talegjenkjenning, syntetisk tale, diktering, maskinoversetting og avanserte søkesystemer vil være grunnleggende elementer i den moderne informasjonsteknologien, og disse hjelpemidlene vil komme til å styre vårt daglige liv på mange områder. Det vil mer enn noen gang før være behov for arbeidstakere som kan kombinere språkkunnskap og kunnskap om informatikk.

En satsing på språkteknologi vil ha flere formål:

• – kulturpolitisk er det et hovedpoeng å sikre at det norske språket, også nynorsk, bevares som et levedyktige språk i den digitale verden

• – språkteknologi har et stort næringsutviklingspotensial, det er forventet sterk vekst i markedet med tilhørende muligheter for industriell verdiskaping

• – det offentlige har mange brukerbehov, f.eks. vil informasjonssøk, oversetting og taleteknologi kunne effektivisere helsevesen, justissektoren og offentlig tjenesteyting

• – også språkteknologiprodukter og -tjenester rettet mot funksjonshemmede har et stort potensial

Språkteknologi er framhevet som satsingsområde i Voksenåsenerklæringen, Næringsrettet IT-plan 1998-2001 Norge - en utkant i forkant, St.meld. nr. 8 (1998-1999) Om handlingsplan for funksjonshemma 1998-2001, Handlingsplan for IT på kulturområdet (1997) og St.meld. nr. 13 (1997-1998) Målbruksmeldinga.

Selskapet for industrivekst (SIVA) og Voss kommune planlegger i samarbeid med SAIL (Speech, Artifical Intellegence and Language technology) Trust å etablere et skandinavisk språkteknologisenter på Voss under navnet SAIL Port Scandinavia.

Partene tar sikte på å bygge opp et selskap med en grunnkapital på 20 mill. US dollar. SAIL Trust tilbyr å investere halvparten, og det forutsettes at norske interesser stiller tilsvarende beløp. Midlene er tenkt brukt over en 3-5-års periode for å utvikle Voss som Skandinavias toppsenter for tale, kunstig intelligens og språkteknologi.

Regjeringen vurderer planene om et språkteknologisk senter for nærings- og kompetanseutvikling på Voss som svært interessante. Gitt at bestemte forutsetninger kan oppfylles, ønsker Regjeringen å bidra til at planene kan realiseres. Språkteknologisenteret på Voss vil, om enn i en annen skala, ha mange av de samme funksjonene som senteret som er planlagt etablert på Fornebu. Statlig deltakelse i selskapet på Voss vil være i samsvar med prinsippene for det Stortinget har bestemt om statens engasjement på Fornebu, og med de føringer som er lagt både av Stortinget og Regjeringen når det gjelder regional IT-satsing.

Prosjektet er i en tidlig fase, og organisasjonsform, finansiering og eierstruktur er ikke ferdig utredet. Før statlig finansiell medvirkning kan realiseres, forutsettes det bl.a.:

• – en organisasjons- og eierskapsmodell som sikrer nødvendig statlig kontroll og innflytelse

• – at det utarbeides en finansierings- og forretningsplan for selskapet

• – at EØS-avtalens regler om offentlig støtte overholdes

• – at det er gjennomført en nærmere prosjektvurdering

Eventuell statlig medvirkning i form av statlig innskuddskapital vil kunne bli utbetalt etter at disse forholdene er utredet, og det er gjennomført forhandlinger med partene.

Det foreslås avsatt 25 mill. kroner til innskuddskapital til statlig medvirkning ved etablering av språkteknologisenteret på Voss.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning for 2000.

3.6 Kap. 946 (nytt) IT-senter Fornebu

Sammendrag

Det vises til Stortingets tidligere behandling av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu. På grunnlag av Innst. S. nr. 99 (1998-1999) vedtok Stortinget at staten skal delta som medeier i det selskapet som får i oppdrag å utvikle og gjennomføre planene om et IT- og kunnskapssenter på Fornebu. Regjeringen vil legge fram en egen stortingsproposisjon som redegjør for valg av privat interessent og etablering av et felles selskap. Det vises til omtale i Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjettproposisjon.

Det foreslås bevilget 260 mill. kroner over Nærings- og handelsdepartementets budsjett som statlig aksjekapital til et IT-senter på Fornebu. Midlene framskaffes ved avhending av statlige eiendommer på Fornebu, jf. omtale i Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjettproposisjon (kap. 1582).

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning for 2000.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser til sine respektive merknader i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) og i Budsjett-innst. S. nr. 8 (1999-2000), der kap. 946 post 90 foreslås satt til null i disse partiers alternative budsjett. Disse medlemmer vil derfor stemme mot forslaget til bevilgning på denne posten.

3.7 Kap. 972 Internasjonale investeringstiltak

Post 92 Innskudd i Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD)

Sammendrag

EBRDs hovedformål er å framskynde overgangen til markedsorienterte økonomier i de sentral- og østeuropeiske land og fremme utviklingen av en effektiv og konkurransedyktig privat sektor i disse landene.

EBRD kan gi lån, foreta egenkapitalinvesteringer, gjennomføre samfinansiering med andre institusjoner eller gi garantier til konkrete prosjekter og bedrifter i land som anvender demokratiske og markedsøkonomiske prinsipper.

EBRD har revidert sin strategi for virksomheten på mellomlang sikt. Banken vil fokusere mer på finansiering av den økonomiske utvikling for små og mellomstore bedrifter og vil særlig legge vekt på egenkapitalinvesteringer. Særlige satsingsområder er miljø- og energieffektiviseringstiltak, infrastruktur og utvikling av finansielle sektorer i operasjonslandene.

Det foreslås bevilget 30 mill. kroner til dekning av Norges forpliktelser for 2000 i forbindelse med kapitalutvidelsen i EBRD. Økningen på 1 mill. kroner i forhold til 1999 skyldes at det legges til grunn en noe høyere eurokurs.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen.

3.8 Kap. 1544 Boliglån til statsansatte

Post 90 Lån

Sammendrag

I hovedtariffavtalen for statsansatte er det tatt inn bestemmelser om en låneordning som staten som arbeidsgiver skal ha for sine ansatte. Statens Pensjonskasse (SPK) administrerer ordningen. Ordningen omfatter også lærerne i de kommunale grunnskolene og i de fylkeskommunale videregående skolene, samt andre virksomheter som er medlemmer i SPK. Ordningen finansieres ved hjelp av SPKs fond og ved bevilgninger over statsbudsjettet i den utstrekning fondets midler ikke strekker til. På grunn av den store økningen i etterspørselen etter lån i 1998 og i 1999, er bevilgningen til boliglån økt fra 50 mill. kroner til 1 500 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 67 (1998-1999) og Innst. S. nr. 236 (1998-1999).

Lån gis med inntil kr 350 000 til anskaffelse av bolig eller refinansiering av boliglån. Lån gis mot sikkerhet innenfor 80 pst. av boligens lånetakst/omsetningsverdi. Lånet har en maksimal nedbetalingstid på 30 år hvorav 3 år kan gis avdragsfritt.

Renten fastsettes til normalrentesatsen for rimelige lån i arbeidsforhold, med tillegg på et halvt prosentpoeng. Renten for boliglån er for 1999 fastsatt til 5,5 pst. p.a.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen om å bevilge 1 500 000 000 kroner under kap. 1544 post 90 for 2000.

3.9 Kap. 1584 Etablering av Statens utleiebygg AS

Sammendrag

I forbindelse med etablering av Statens utleiebygg AS er det i St.prp. nr.1. Tillegg nr. 10 (1999-2000) foreslått å bevilge 1 311 430 000 kroner under post 90 Egenkapital og kr 1 389 420 000 under post 91 Lån.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag. Komiteen viser for øvrig til de respektive merknader i denne innstilling, avsnitt 4.4 , og til de respektive partiers merknader i Budsjett-innst. S. nr. 2 (1999-2000) fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen når det gjelder den øvrige behandling av St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 10 (1999-2000) angående etablering av Statens utleiebygg AS.

3.10 Kap. 1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning

Post 90 Avdrag på innenlandsk statsgjeld, post 91 Avdrag og innløsning av statens grunnkjøpsobligasjoner og post 92 Avdrag på utenlandsk statsgjeld

Sammendrag

Avdragene er knyttet til faste innenlandske lån, dvs. statsobligasjoner og langsiktige kontolån, og til statens grunnkjøpsobligasjoner og utenlandske lån. Tilbakekjøp og førtidig innfrielse av lån regnes som avdrag. Anslått behov for bevilgning for år 2000, justert for tilbakekjøp av obligasjoner per utgangen av august 1999, er på om lag 2 757 mill. kroner. Eventuelle framtidige tilbakekjøp og førtidige innfrielser er ikke anslått da det på forhånd er vanskelig å vite omfanget og da det anses som uhensiktsmessig i forhold til statens forretningsmessige handlefrihet i markedet å spesifisere eventuelle planer om tilbakekjøp.

Post 90 Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

Under denne posten føres opp avdrag på faste innenlandske statslån, jf. oppstillingen under kap. 1650 post 89.1 samt avdrag på langsiktige kontolån. I år 2000 anslås avdragene, justert for tilbakekjøpte statsobligasjoner, til 2 697 mill. kroner. Eventuelle oppkjøp og førtidige innfrielser av faste lån og langsiktige kontolån vil bli ført under denne posten.

Post 91 Avdrag og innløsning av statens grunnkjøpsobligasjoner, overslagsbevilgning

Per 31. desember 1998 var det utestående grunnkjøpsobligasjoner for vel 234 mill. kroner. Det foreslås ført opp 56 mill. kroner til avdrag og innløsning av grunnkjøpsobligasjoner for år 2000. Eventuelle førtidige innløsninger av grunnkjøpsobligasjoner vil bli ført under denne posten.

Post 92 Avdrag på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

Den utenlandske statsgjelden pr. 31. desember 1998, bokført etter valutakurser pr. 31. desember 1998, var på om lag 7 239 mill. kroner med hensyn tatt til gjennomførte valutabyttekontrakter (swaps). For oversikt over de enkelte utestående lån pr. 31. desember 1998, vises det til St.meld. nr. 3 (1998-1999).

Under denne posten er det for år 2000 ført opp om lag 4,5 mill. kroner. Beløpet utgjør avdrag i ett lån samt oppgjør av valutabytteavtaler. Eventuelle tilbakekjøp og nedskriving av utenlandske lån vil bli regnet som avdrag og vil bli ført under denne posten.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen under kap. 1651 postene 90, 91 og 92.

3.11 Kap. 1670 Avsetninger til Den nordiske investeringsbank

Post 90 Innbetalt grunnkapital

Sammendrag

Ved behandlingen av St. prp. nr. 1 (1998-99) samtykket Stortinget i forhøyelsen av NIBs grunnkapital fra 2 809 mill. euro til 4 000 mill. euro. En andel av forhøyelsen av grunnkapitalen innbetales av medlemslandene. Norge skal etter vedtaket innbetale et beløp på til sammen 8 943 846 euro fordelt over tre år. I samsvar med dette foreslås en bevilgning på 2 981 282 euro i år 2000. Dette svarer til om lag 25 mill. kroner, basert på valutakurser medio september 1999. Innbetalt kapital er en fordring som skal aktiveres som formuesøkning i statens kapitalregnskap.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen om å bevilge 25 mill. kroner under kap. 1670 post 90 for 2000.

Komiteen viser når det gjelder garanti for Norges andel av NIBs grunnkapital til merknader under avsnitt 5.1.

3.12 Kap. 1710 Fellesinstitusjoner og storforetak under Forsvarsdepartementet

Post 90 Lån til private

Sammendrag

Det foreslås bevilget 1 mill. kroner for 2000.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen.

3.13 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

Post 90 Lån til Statens lånekasse for utdanning

Sammendrag

Posten dekker Lånekassens behov for innlån fra Staten.

Det foreslås bevilget 6 786 mill. kroner under kap. 2410 post 90 for 2000.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen.

3.14 Kap. 2411 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond

Post 90 Lån til landbruksformål

Sammendrag

For 2000 er det foreslått bevilget kr 380 000 000.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen.

3.15 Kap. 2412 Den Norske Stats Husbank

Post 90 Lån til Husbanken

Sammendrag

Posten viser Husbankens brutto finansieringsbehov ved utlånsvirksomheten, dvs. utbetalinger av nye lån og rentestøtte. Utbetalingsanslaget for nye lån i 2000 er budsjettert til 10 573 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til Budsjett-innst. S. I (1999-2000) og til kommunalkomiteens Budsjett-innst. S. nr. 5 (1999-2000) og slutter seg til forslaget i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad i kap. 4.2 i Budsjett-innst. S. I (1999-2000), og fremmer følgende forslag:

3.16 Kap. 2420 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond

Post 90 Lån til grunnfinansieringsordningen, overslagsbevilgning

Sammendrag

Det har hittil vært budsjettert med tre poster for utlån fra statskassa til SND over kap. 2420 (en post for hver av SNDs låneordninger), tre poster for avdrag fra SND, tre poster for renteinnbetalinger og tre for provisjoner fra SND. Nærings- og handelsdepartementet mener dagens budsjetteringspraksis er unødvendig tungvint og foreslår at budsjetteringen forenkles noe fra og med 2000 ved at postene som gjelder grunnfinansierings- og lavrisikoordningen innenfor hver posttype, slås sammen til én. Det vises til at det allerede er etablert en felles post for utbytte fra grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen. Omleggingen vil redusere antall poster fra 12 til 8. I og med at det skal avlegges eget regnskap for risikolåneordningen, og finansieringen av denne ordningen skjer etter en annen innlånsstruktur, finner ikke departementet det hensiktsmessig at postene knyttet til denne ordningen slås sammen med de øvrige. Kontrollen med de enkelte ordningene kan opprettholdes som nå uavhengig av poststrukturen. På denne bakgrunn foreslås innlån under post 90 og 94 flyttet til ny post 92 som både omfatter innlån knyttet til lavrisikolån, ordinære grunnfinansieringslån, grunnfinansieringslån til fiskeriformål og miljølån.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 8 (1999-2000) fra næringskomiteen, hvor det fremgår at Fremskrittspartiet primært vil avvikle SND.

Disse medlemmer foreslår av praktiske hensyn ingen endring i denne posten, og viser til at nettoutgiften for SND hva gjelder 90-postene på kap. 2420 og kap. 5420 er nær null.

Post 91 Lån til risikolåneordningen, overslagsbevilgning

Sammendrag

Prinsippene for innlån til risikolåneordningen er de samme som for innlån til grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen, jf. nærmere omtale under post 90. SND forvaltet en utlånsportefølje under risikolåneordningen på ca. 2,54 mrd. kroner pr. 1. september 1999, hvorav landsdekkende lån utgjorde i underkant av 1 mrd. kroner.

Utlånsrammen for landsdekkende og distriktsrettede risikolån foreslås satt til henholdsvis 240 og 440 mill. kroner i 2000. På bakgrunn av forslag om økt utlånsramme for landsdekkende risikolån i 2000 og antakelser om uendret fordeling mellom kort- og langsiktige innlån, foreslås bevilgningen til innlån for risikolåneordningen økt med 100 mill. kroner i forhold til 1999. Den tilsvarende avdragsposten under kap. 5320 post 91 foreslås også økt noe i forhold til inneværende år. Anslagene er usikre, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendringer i forbindelse med revidert budsjett våren 2000 eller endring av budsjettet høsten 2000.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 5,6 mrd. kroner under post 91 for 2000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 8 (1999-2000) fra næringskomiteen, hvor det fremgår at Fremskrittspartiet primært vil avvikle SND.

Disse medlemmer foreslår av praktiske hensyn ingen endring i denne posten, og viser til at nettoutgiften for SND hva gjelder 90-postene på kap. 2420 og kap. 5420 er nær null.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad i kap. 4.2 i Budsjett-innst. S. I (1999-2000), og fremmer følgende forslag:

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin merknad i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) der Sosialistisk Venstreparti vil øke risikoeksponeringen i SND ved å øke lånerammene til risikolåneordningen, og redusere lavrisikolånerammen. Dette forslaget fikk ikke flertall. På bakgrunn av den vedtatte ramme slutter dette medlem seg subsidiært til flertallets forslag.

Post 92 (ny) Lån til grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen, overslagsbevilgning

Sammendrag

Det vises til omtale av prinsippene for innlån og forslag om sammenslåing av poster for innlån knyttet til grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen under post 90 ovenfor. SND forvalter en brutto utlånsportefølje under grunnfinansieringsordningen som utgjorde ca. 6,55 mrd. kroner pr. 1. september 1999, herav ca. 4,93 mrd. kroner i ordinære grunnfinansieringslån, 1,49 mrd. i grunnfinansieringslån til fiskeriformål og ca. 130 mill. kroner i gamle miljølån. Det gis ikke lenger miljølån, og ordinære grunnfinansieringslån er erstattet med lavrisikolåneordningen. Det vil imidlertid fortsatt være behov for betydelige innlånsmidler i adskillige år framover til å betjene inngåtte utlån fra SND, som hovedsakelig er mellomlange og lange, og til å finansiere løpende og nye grunnfinansieringslån til fiskeriformål og lavrisikolån. Utlånsporteføljen knyttet til lavrisikolåneordningen utgjorde ca. 750 mill. kroner pr. 1. september 1999.

Innvilgningsrammen for lavrisikolån og for grunnfinansieringslån til fiskeriformål foreslås begge satt til 800 mill. kroner for 2000, jf. nærmere omtale av sistnevnte ordning i Fiskeridepartementets budsjettproposisjon. På grunn av usikker rentesituasjon er det vanskelig å gi et godt anslag på SNDs brutto innlånsbehov. Bevilgningen som skal dekke SNDs innlånsbehov for de to ordningene i 2000 og refinansiering knyttet til tidligere innlån, foreslås redusert noe i forhold til 1999. Dette skyldes en antakelse om at en større andel av SNDs innlån fra statskassa vil være langsiktige. De tilhørende avdragene under kap. 5320 post 90 antas også å bli noe redusert. Det foreslås en innlånsbevilgning på 27 mrd. kroner for 2000. Anslaget er usikkert, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med revidert budsjett våren 2000 eller endring av budsjettet høsten 2000.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 27 mrd. kroner under post 92 for 2000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 8 (1999-2000) fra næringskomiteen, hvor det fremgår at Fremskrittspartiet primært vil avvikle SND.

Disse medlemmer foreslår av praktiske hensyn ingen endring i denne posten, og viser til at nettoutgiften for SND hva gjelder 90-postene på kap. 2420 og kap. 5420 er nær null.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad i kap. 4.2 i Budsjett-innst. S. I (1999-2000), og fremmer følgende forslag:

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under post 91 foran.

Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen viser til sitt forslag vedrørende SNDs låne- og tilskuddsordninger til fiskerinæringen (Dokument nr. 8:4 (1999-2000)), og vil bemerke at fiskekvotene for 2000 er redusert kraftig og at den strenge praktiseringen av EØS-reglene vedrørende fiskeindustrien vil stille fiskerinæringen overfor store utfordringer i 2000.

Dette medlem kan dessverre ikke se at Regjeringen har tatt inn over seg de vanskelighetene som reduksjonen i fiskekvoten og implementeringen av EØS-regelverket vil påføre fiskerinæringen.

Dette medlem ber derfor Regjeringen følge utviklingen fremover nøye og komme tilbake med en redegjørelse vedrørende situasjonen i fiskerinæringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2000.

Post 93 Såkornkapitalfond

Sammendrag

Det vises til omtale under post 53 ovenfor. Det foreslås etablert et regionalt såkornfond for indre Østlandet med en statlig tilførsel på 30 mill. kroner i ansvarlig lån.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 8 (1999-2000) fra næringskomiteen, hvor det fremgår at Fremskrittspartiet primært vil avvikle SND.

Disse medlemmer foreslår av praktiske hensyn ingen endring i denne posten, og viser til at nettoutgiften for SND hva gjelder 90-postene på kap. 2420 og kap. 5420 er nær null.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad i kap. 4.2 i Budsjett-innst. S. I (1999-2000), og fremmer følgende forslag:

3.17 Kap. 2422 Statens miljøfond

Post 90 Statens miljøfond, lån

Sammendrag

Utlånskapitalen på 250 mill. kroner ble gitt som en engangsbevilgning i 1998. Den delen av lånerammen som ikke kommer til utbetaling i løpet av et budsjettår, kan gjenbevilges i senere budsjettår. Lånetilsagn som gis i et år, kommer ofte ikke til utbetaling før året etter. Det vil derfor være gitt tilsagn for den bevilgede utlånsrammen noen år før hele utlånsrammen er utbetalt. Per 30. juni 1999 er det gitt lånetilsagn for 114,5 mill. kroner.

Lånene skal gis til prosjekter som bidrar til mer effektiv energibruk, reduserte utslipp av klimagasser og andre miljøskadelige utslipp. Lånene gis på forretningsmessige vilkår og det skal stilles pant eller annen type sikkerhet for lånene. Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) forvalter ordningen. Miljøverndepartementet vil vurdere eventuelle endringer samt videreføring av Statens miljøfond i forbindelse med det ordinære budsjettarbeidet.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til forslaget i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 9 (1999-2000) fra energi- og miljøkomiteen, og foreslår bevilgningen strøket.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det trengs mer kapital for å få fart på miljøomstillingene i næringslivet. Det er behovet for å opprettholde miljøfondet på et høyere nivå enn det Regjeringen legger opp til. Miljøfondet ble etablert i 1998 for å sikre finansiering av prosjekter som ellers ikke ville kunne bli finansiert i kapitalmarkedet ut fra mer vanlige bedriftsøkonomiske kriterier, og som ville bidra til utvikling av miljøvennlig teknologi. Dette medlem ser et fortsatt stort behov for dette fondet, og ønsker derfor å bevilge midler slik at fondet

ikke reduseres i størrelse. Ikke minst for å kunne bidra til utvikling av teknologi og tiltak for å redusere utslippene av drivhusgasser er dette fondet viktig.

Dette medlem foreslår derfor å bevilge 80 mill. kroner slik at utlånsmidlene neste år blir på 99-nivå. I årene framover bør det være et mål at denne utlånsposten vokser kraftig. Dette medlem mener det kan være behov for å gjøre låneordningen mer attraktiv ved for eksempel å gi en andel av lånet som tilskudd.

3.18 Kap. 2426 SIVA

Post 90 lån til SIVA

Sammendrag

I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 10 (1995-1996) ble det vedtatt at SIVA fra 1. januar 1996 skal foreta all opplåning i statskassen og betale en låneprovisjon til staten på 0,4 pst. SIVA har anledning til å velge løpetid på sine innlån. Foretaksmøtet fastsetter et øvre tak for opplåningen i statskassen, for tiden på 870 mill. kroner Rammen opprettholdes for 2000.

SIVA (konsernet) investerte 265 mill. kroner i bygg og eiendommer i 1998 (hel- eller majoritetseierskap). Tilsvarende sum for 1997 var 220 mill. kroner. Av den totale bygningsmassen ligger 86 pst. innenfor dagens distriktspolitiske virkeområde. Tilsvarende tall for samlede eiendomsinvesteringer er 76 pst.

For 2000 foreslås det å sette rammen for brutto innlån til 340 mill. kroner. Inkludert i dette er 240 mill. kroner til refinansiering av tidligere låneopptak i statskassen.

Det vises ellers til omtale under kap. 552 post 55.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg Regjeringens forslag for 2000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til merknadene under kap. 3.4.