Svar på spørsmål fra justiskomiteen i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2000

I Rettsvesen

Spørsmål 1

Hva er departementets tempoplan (og finansieringsplan) for å få tinghus-problemet i Tromsø løst? Hvor stor oppstartbevilgning mener departementet eventuelt ville være nødvendig for å følge opp byggeplanene for Tromsø Tinghus i 2000.

Svar:

Det er i 1999 bevilget 5,5 mill. kr til prosjektering av nytt tinghus i Tromsø. Forprosjektet vil bli avsluttet inneværende år, og alt skal da være klart for å sende prosjektet ut på anbud. I tillegg har Statsbygg kjøpt tomt. Det legges imidlertid ikke opp til byggestart i 2000. Dette har sin hovedbegrunnelse i at Regjeringen søker å begrense nye, større byggeprosjekter i Statsbyggs regi i 2000.

Hvis det gis en startbevilgning på 75,3 mill. kr i 2000, vil tinghuset kunne stå ferdig i juni 2001. Hvis det gis en startbevilgning på 13 mill kr, vil tinghuset kunne stå ferdig i mars 2002. Med bevilgninger lavere enn dette vil ferdigstillelsen bli ytterligere utsatt. Byggingen av Tromsø Tinghus vil totalt koste 139,5 mill kr inkludert tomt (tall pr. 01.07.2000). En eventuell startbevilgning bør budsjetteres under kap. 2445 Statsbygg, post 30 Igangsetting av byggeprosjekter

Et nytt tinghus i Tromsø vil dessuten medføre årlige merutgifter til leie og drift på minst 9 mill. kr I tillegg kommer en engangsutgift på 17,5 mill. kr til inventar og utstyr. Dette er utgifter som vil bli belastet kap. 410 herreds- og byrettene.

Spørsmål 2

Hva er ventetiden nå ved de ulike byrettene og lagmannsrettene for hhv. straffesaker og sivile saker

Svar:

Mål for gjennomsnittlig saksavviklingstid er som følger:

Herreds- og byrettene

Sivile saker (tvistemål) 6 måneder

Straffesaker (meddomsrett) 3 måneder

Straffesaker (forhørsrett) 1 måned

Lagmannsrettene

Sivile ankesaker 6 måneder

Straffesaker (meddomsrett) 3 måneder

Straffesaker (jury) 3 måneder

Pr. 30. juni 1999 var domstolenes gjennomsnittlige saksavviklingstid pr. sak som følger:

1.1 Lagmannsrettene

1.2 Herreds- og byrettene

1) Intervallene viser differansen mellom korteste og lengste gjennomsnittlige saksavviklingstid domstolene imellom. Saksavviklingstiden i den enkelte sak vil kunne variere i større grad. Avhengig av domstolene størrelse vil et lite antall saker kunne få stor innvirkning på den gjennomsnittlige saksavviklingstiden i den enkelte domstol.

Lagmannsrettene. Gjennomsnittlig saksavviklingstid 1998. Måneder.

II Kriminalomsorg

Ved behandling av kriminalomsorgsmeldingen ble det lagt et grunnlag for den langsiktige utviklingen av kriminalomsorgen. Det må påregnes ca. 5 - 10 år å realisere alle sider ved «den nye kriminalomsorgen».

Budsjettforslaget bygger på en slik trinnvis langsiktig oppfølging. De høyest prioriterte oppfølgingstiltakene er regionalisering og ny kriminalomsorgslov. Det er videre lagt inn midler til en forsiktig videreutvikling av soningsprogrammer og andre tiltak på innholdssiden.

Andre oppfølgingstiltak er planlagt ivaretatt i kommende budsjettforslag.

Spørsmål 3

Hvor lang tid går det i snitt fra dom er falt til den domfelte påbegynner soning ved de ulike politi/fengselsdistrikter? Har det foregått noe arbeid for å skjerpe rutinene her, evt. hva er de konkrete planene for å sikre at Stortingets vedtak realiseres?

Svar:

Etter at dom er avsagt av domstolene, ligger dommen ved politikammeret til ankefristen er utløpt. Det er politiet/statsadvokatene som begjærer dommen fullbyrdet og sender den til kriminalomsorgen. Det vil si at tidsbruken frem til iverksatt soning må deles opp:

• – Tidsbruk i politiet frem til kriminalomsorgen mottar dommen.

• – Tidsbruk med iverksettelsen. Her er målsettingen å bruke maksimalt 2 måneder.

Kriminalomsorgen registrerer antall dommer som ikke er iverksatt innen målsettingen. Det er iverksatt et arbeid slik at det også skal føres statistikk over tidsbruken i politiet, men dette arbeidet er ikke sluttført. Det er i dag 571 dommer som ikke er iverksatt innen fristen. Dette følges opp i månedlige møter med direktørene. Det vises også til svar på spørsmål 4 og til spørsmål 17 når det gjelder arbeidet med å redusere tidsbruken i straffesakskjeden.

Det forventes at den planlagte regionalisering vil medføre en mer effektiv kriminalomsorg som bedre kan ivareta gjennomføringen av soningen. Av andre tiltak som er iverksatt, kan det nevnes at rutinene rundt innsatte som ikke møter til soning er innskjerpet.

Spørsmål 4

De to siste statsbudsjettene har opplyst at det har vært betydelig ledig kapasitet i fengselsvesenet, og derav behov for å legge ned fengsler. Under høringene til statsbudsjettet for år 2000 er det fra kriminalomsorgen fremholdt at kapasiteten i fengselsvesenet er sprengt og at det særlig for lukket soning vil være mangel på plasser. Hvor stor er soningskøen pr. i dag, og når forventer man at det vil bli økning i straffevolumet? Kan departementet forsikre om at det er tilstrekkelig med fengselsplasser til å sikre at Stortingets vedtak om rask soning etter dom kan etterleves i praksis neste år og i nærmeste fremtid?

Svar:

Når Justisdepartementet foreslo å legge ned bl.a. Kongsberg hjelpefengsel er dette ikke primært basert på en vurdering av kapasiteten. Departementet la vekt på ressursmessige og faglige hensyn, herunder forholdene for de innsatte. Anstalten hadde liten mulighet til å aktivisere de innsatte og man anså at full kapasitetsutnyttelse ved andre anstalter kun ville medføre marginale kostnadsøkninger i forhold til å opprettholde de mindre, lokale anstaltene.

Erfaring har vist at behovet for varetektsplasser og tilgang på dommer varierer sterkt. I disse dager er utnyttelsen omtrent 95% i lukkede anstalter i landet sett under ett. I enkelte anstalter har man et gjennomsnittsbelegg på over 100 % og det er stort press på plasser for varetekt, særlig på Østlandsområdet.

Grunnen til at det i øyeblikket er stort press på plasser, skyldes bl.a. at en avdeling i Oslo og Stavanger kretsfengsel er stengt for nødvendig vedlikehold. Det er pr. i dag totalt 571 dommer som ikke er iverksatt innen 2-månedersfristen. Hovedtyngden er i Østre fengselsdistrikt, jf. stengning i Oslo kretsfengsel.

Kriminalomsorgen har foretatt nye beregninger vedrørende behovet for plasser og den viser at den prognose som departementet viste til i St. meld. nr. 27 (1997-98) fortsatt har gyldighet. Effektiviseringen av andre deler av straffesakskjeden forventes å gi økt press på kriminalomsorgen.

Spørsmål 5

Hvordan er framdriften for etablering av et nytt fengsel i Østfold, slik Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av kriminalomsorgsmeldingen?

Svar:

Departementet arbeider med utredning av anstaltens størrelse, sammensetning av innsattegruppen, kapasitet (åpen, lukket), sikkerhetsvurderinger, foreløpig utforming og faglige vurderinger med hensyn til plassering i Østfold. Straks dette er avklart vil Statsbygg bli kontaktet med oppdragsbrev for å utforme romprogram og kostnadsramme. Saken vil da følge normal byggesaksgang og vil bli vurdert i budsjettsammenheng. Saken har således normal fremdrift.

Spørsmål 6

Det er under høringer i komiteen fremhevet at flere av fengselsanstaltene er i dårlig forfatning, og at vedlikehold trengs. Finnes det en langsiktig vedlikeholdsplan for anstaltene?

Svar:

Fengselsvesenets anstalter består av tildels svært gammel, men også noe forholdsvis ny bygningsmasse. Flere anstalter er bygget og ombygget på 90-tallet - Skien, Bergen, Ringerike, Sem og Bodø fengsler. Alle fengselsvesenets anstalter utfører ordinært vedlikehold innenfor driftsrammen etter lokalt rullerende planer. Rammen er imidlertid stram slik at det oppstår etterslep ved flere anstalter, noe som igjen kan medføre at det i neste rekke kan oppstå behov for ekstraordinære investeringstiltak. Større vedlikeholds- og ombyggingsarbeider budsjetteres under kap. 430, post 45.

Departementet foretar jevnlig interne analyser og har informasjonsgrunnlag, hvor årlige budsjettforslag fra anstaltene inngår. I tillegg til dette legger også departementet interne investeringsplaner i forhold til den anstaltstruktur og kapasitet som vi til enhver tid trenger. Disse planene er gjenstand for normal budsjettbehandling i departementet.

Spørsmål 7

Hva er planene for etablering av en ressursavdeling(er)? Hva vil en startbevilgning for en ressursavdeling i Trondheim utgjøre ved oppstart i 2000?

Svar:

Formålet med å opprette ressursavdelinger er for bedre å ivareta de særlige behovene hos de dårligst fungerende innsatte; de som er vanskelige og de som har det vanskelig - dvs. de med psykiske problemer og de som må plasseres i et soningsmiljø der man i stor grad kan tilrettelegge individuelle løsninger. En annen gruppe er umoden ungdom som tildels er domfelt for alvorlig voldskriminalitet. Sist, men ikke minst, er gruppen som har personlighetsforstyrrelser som blant annet gir seg uttrykk i aggresjon og isolasjon.

Som en oppfølging av kriminalomsorgsmeldingen tar en i første omgang sikte på å gjennomføre et forprosjekt med henblikk på å etablere en ressursavdeling ved Trondheim kretsfengsel. Departementet er av den oppfatning at flere ressursavdelinger bør etableres. Ved å opprette mindre enheter ved ulike fengsler, kan avdelingene innrettes slik at lokale behov avgjør avdelingens sammensetning og dermed deres faglige innretning for ytterligere å styrke muligheten for differensiert soningstilbud, og for å bygge opp kompetanse på forskjellige plan.

Når departementet skal vurdere aktuelle etableringssteder, vil sentrale momenter være om anstaltene allerede har et bredt samarbeid med psykiatrisk fagmiljø og om anstaltene allerede har avdelinger med ulike soningsalternativer.

Ved først å gjennomføre dette prosjektet ved Trondheim kretsfengsel, vil departementet kunne høste nyttige erfaringer både når det gjelder den fysiske utforming av en slik avdeling, og dens funksjonalitet i forhold til klientmassen. Like viktig vil det være å kunne vurdere hvordan de ulike faggruppene med ulik kompetanse skal utarbeide et helhetlig individuelt tilbud til hver klient.

Det er utarbeidet forprosjekt med kostnadsramme for bygging av ressursavdeling ved Trondheim kretsfengsel. Fremskrevet kostnadsramme pr. 1.7. 2000 er 47.3 mill. kr.

En startbevilgning for oppstart ved Trondheim kretsfengsel i 2000 vil da utgjøre 4,7 mill. kr som er 10 % av total kostnadsramme. En eventuell startbevilgning bør budsjetteres under kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen, post 30 Igangsetting av byggeprosjekter.

Spørsmål 8

Det er i budsjettet en påplussning på 1,6 prosent på Kap. 430 Kriminalomsorg Post 01 Driftsutgifter. Hvilke konsekvenser vil forslaget ha for bemanning, opprettholdelse av avdelinger, og innholdet i soningen – sett i forhold til signalene som er gitt i kriminalomsorgsmeldingen?

Svar:

Departementet vil innledningsvis bemerke at det er postgruppen 01-23 Driftsutgifter for programkategorien 06.30 Kriminalomsorg som har en nominell vekst på 1,6%. Den budsjetterte rammen på post 01-23 kan ikke uten videre sammenliknes med tilsvarende ramme for 1999. Fengselsprestene er overført til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og midlene totalt kr 6,4 mill, er tatt ut av rammen og overført til KUF. I tillegg er arbeidsdriftens inntektsramme redusert med kr 2 mill. Dette motsvares av en reduksjon i utgiftsrammen på kr 2 mill.

De foreslåtte driftsrammer for ytre etat er stramme og forutsetter aktiv ressursstyring gjennom hele året, særlig på fengselssiden. Virkemidler er streng vurdering av oppdekning av fravær, midlertidig stengning av avdelinger når kapasitetssituasjonen tillater det f.eks i ferier, etc.

Kriminalomsorgen har erfart at en gjennomsnittlig kapasitetsutnyttelse omkring 90% gir rimelig gode muligheter for stabil og forutberegnelig gjennomføring av soningen. Svært høy kapasitetsutnyttelse reduserer mulighetene for god planlegging og aktiv ressursstyring. Med de kapasitetsprognoser som er lagt til grunn og de foreslåtte driftsrammer vil kriminalomsorgen ha et forsvarlig grunnlag for straffegjennomføring både når det gjelder volum og når det gjelder innhold. Rammene gir imidlertid ikke grunnlag for vesentlige utvidelser når det gjelder soningsprogrammer og annet på innholdssiden.

Spørsmål 9

Hvordan står det planlagte inntaket på KRUS i forhold til ubesatte stillinger i etaten, forventet økt kapasitetsbehov, og målene i kriminalomsorgsmeldingen? Hvor store er kostnadene ved å ta inn en klasse til i 2000?

Svar:

Målsettingen er at alle faste stillingshjemler i kriminalomsorgen skal besettes med fagutdannet personell. For å klare dette har etaten de siste årene i gjennomsnitt uteksaminert 100 aspiranter ved KRUS pr. år. Det er pr. i dag et undertall på fagutdannet personell. Årsakene til dette er sammensatte. De viktigste grunnene vurderes å være

• – for noen år siden (1995) var det en viss "overproduksjon" av nyutdannede tjenestemenn. Opptaket av nye aspiranter ble som følge av dette justert noe ned for å unngå en overtallighet

• – gjennomsnittsalderen til de ansatte i fengselsvesenet har økt og ventes å øke vesentlig i årene som kommer. Dette skaper større avgang og større behov for ny tilgang

• – større turnover som følge av situasjonen på arbeidsmarkedet m.v.

Behovet for aspiranter vil stige ytterligere dersom også vikarer skal ha fagutdanning.

I 2000 vil det være i underkant av 140 aspiranter som gjennomfører teoriopplæringen. Vi har også lagt opp til at det i 2000 tas opp i underkant av 100 nye aspiranter som vil gjennomføre praksisåret. Kostnadene ved å ta opp 25 aspiranter til i 2000 beløper seg til ca. 6 mill kroner.

Departementet mener at vi på lengre sikt vil se en økning av fangebefolkningen. Dette vil kunne påvirke behovet for flere etatsutdannede. Når det gjelder behovet for fagutdannet personell for å nå målet i St.meld. nr. 27 (1997-1998) Om kriminalomsorgen, viser vi til at sammenslåingen av etatene vil gi bedre muligheter for omdisponering av personell og derfor mer effektiv drift.

Aktivt påvirknings- og motivasjonsarbeid er imidlertid tidkrevende. Desto høyere kvalitet som ønskes på tjenestene, desto større blir bemanningsbehovet.

Bemanningsbehovet vil bli fortløpende vurdert, og presentert for Stortinget.

Spørsmål 10

Promilleprogrammene har vært prøveprosjekt i noen fylker i fire år. Hvilke planer er det for å gjøre dette til en permanent og utvidet ordning ?

Svar:

Prøveordningen er ved kgl. res. forlenget i to år fra 28.06.98. Justisdepartementet vil innen utgangen av prøveperioden ta en beslutning om den videre utviklingen av promilleprogrammet.

Spørsmål 11

Hvordan er planene for gjenåpning av Sandaker hybelhus?

Svar:

Departementet har i de pågående forberedelser for en gjenåpning av Sandaker hybelhus lagt vekt på å gjennomgå følgende forhold:

• – gjennomgang av boavtalen med vekt på besøksordninger, permisjonspraksis og tilstrekkelige kontrollrutiner og bevissthet i praktiseringen av regelverket

• – turnusordningene og nødvendig rekruttering til ledige stillinger

• – etablering av samarbeid med Oslo kretsfengsel når det gjelder kompetanseoverføring og støtte til bemanning

• – reetablering av ledelsesstrukturen for hybelhuset og samarbeidet med hovedkontoret

Justisdepartementet har også ønsket å avvente avslutningen av politiets etterforskning av om det har foregått straffbare forhold og våre interne undersøkelser i forhold til tjenestemannslovens regler om eventuelle disiplinærforføyninger. Disse undersøkelsene forventes avsluttet i løpet av november.

Personalet har i perioden med stenging besøkt andre hybelhus og relevante prosjekter i fengselsvesenet for å øke egen kompetanse og få nye impulser til driftssituasjonen. Departementet avklarer for øyeblikket et mer forpliktende samarbeid med Oslo kretsfengsel både på kort og lang sikt når det gjelder bruk av Sandaker hybelhus som utslusingsalternativ.

Justisdepartementet tar sikte på en gradvis gjenåpning av Sandaker hybelhus med oppstart i november.

Spørsmål 12

Statistikken viser at det har vært en nedgang i antall samfunnstjenestedommer de siste årene. Hvordan ser Regjeringen på muligheten for å utvikle denne reaksjonsformen, og hvordan er fremdriften på prøveprosjektet med elektronisk soning som ble varslet i kriminalmeldingen?

Svar:

Justisdepartementet har i St.meld. nr. 27 (1997-98) Om kriminalomsorgen bl.a. foretatt en vurdering av dagen samfunnstjenesteordning. Departementet kom til at samfunnstjenesten i hovedsak bør kunne opprettholdes som i dag, men at loven bør endres slik at domstolen i fremtiden kan pålegge domfelte å gjennomføre et tilsynsprogram i tillegg til arbeidsplikten. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med et nærmere forslag til hvordan dette bør reguleres i forslaget til ny kriminalomsorgslov.

Når det gjelder tilsyn med elektronisk kontroll, har departementet av kapasitetsgrunner ikke funnet å kunne prioritere fremleggelse av et forslag til en prøveordning i år. Et forslag vil tidligst kunne bli lagt frem for Stortinget i år 2000.

Spørsmål 13

Departementet skriver i budsjettproposisjonen s. 70 «Ingen skal gjennomføre straffen under forhold som er mer restriktive enn hva som er sikkerhetsmessig nødvendig for samfunnet, kriminalomsorgens tilsatte og øvrige domfelte.» Hvordan vurderer departementet domfeltes muligheter til å opprettholde kontakt med arbeidsgiver/ansatte under soning, slik at vedkommende ikke mister sitt arbeid eller sin bedrift som følge av soningen ?

Svar:

For de som dømmes til ubetinget fengsel vil det være en påregnelig og nødvendig følge av straffen at arbeidsforhold avbrytes.

Det må foreligge ekstraordinære og svært tungtveiende grunner for at den domfelte kan gis velferdspermisjon eller straffavbrudd for å ivareta forhold vedrørende sin bedrift eller sitt arbeid. Her er praksis streng.

Domfelte har anledning til å kommunisere med sin arbeidsplass ved bruk av brev, telefon, besøk i anstalten og ordinære permisjoner. Imidlertid vil de ikke lenger kunne ivareta de arbeidsoppgaver som er betinget av at de er til stede på arbeidsplassen. Dette er en naturlig konsekvens av frihetsberøvelsen.

Domfelte har anledning til å søke om frigang til arbeid utenfor anstalten etter å ha utholdt N av straffen og minst 4 måneder sammenhengende frihetsberøvelse. Normalt innvilges ikke slik frigang for et lengre tidsrom enn 1 år før den domfelte oppnår⅔soningstid. Bestemmelsen medfører en mulighet for domfelte til å få adekvat arbeidstrening og å få tilrettelagt et arbeidsforhold med tanke på løslatelse. Frigang til egen virksomhet tillates imidlertid ikke.

Spørsmål 14

Hvor mange organisasjoner som driver ettervern i privat/frivillig regi får støtte (og fra hvilke departementer) i statsbudsjettet ? Finnes det en oversikt over det frivillige arbeidet på denne sektoren samlet for hele Norge ?

Svar:

Justisdepartementet har i 1999 gitt støtte til 17 forskjellige tiltak over kap. 430 post 70.

Disse er som følger:

Organisasjon/tiltak:

• – Straffedes Organisasjon i Norge (SON)

• – Mette C. Hübert (drama)

• – Hilde Andersen, Den Norske Opera

• – Norsk Musikkråd

• – Røde Kors visitortjeneste

• – Maritastiftelsen

• – Arken A/S

• – Pinsevennenes fengselsarbeid

• – Stiftelsen Kirkens fengselsarbeid

• – Kirkens sosialtjeneste, Kalfarhuset

• – Kirkens sosialtjeneste, Barmprosjektet

• – Prison Fellowship

• – Forum for kristent fengselsarbeid

• – Metodistkirken i Norge

• – Frelsesarmeens fengselsarbeid

• – Kirkens bymisjon

• – Nordisk samarbeidsråd for kriminologi

I tillegg til disse har Frelsesarmeens institusjon Elevator og Foreningen for fangers pårørende mottatt støtte over kap. 430 post 71 og 72.

Det fleste av de ovennevnte organisasjoner driver for det meste tiltak rettet mot lovbrytere mens disse sitter i fengsel, så som besøk, samtaler, møtevirksomhet og underholdning. Departementet vurderer imidlertid at Norsk Musikkråd, Maritastiftelsen, Arken A/S, Stiftelsen Kirkens fengselsarbeid, Kirkens sosialtjeneste ved Kalfarhuset og Barmprosjektet, samt Frelsesarmeen, å være organisasjoner som driver «ettervernsarbeid».

Justisdepartementet har ingen samlet oversikt over det frivillige arbeidet på denne sektoren samlet for hele Norge og har heller ingen oversikt over hvilke organisasjoner som mottar støtte fra andre departementer.

Spørsmål 15

Hva vil en startbevilgning for rehabilitering av fengslet i Tromsø utgjøre hvis en tar sikte på oppstart i år 2000?

Svar:

Startbevilgningsbehovet vil være 15 mill kr. En eventuell startbevilgning bør budsjetteres under kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen, post 30 Igangsetting av byggeprosjekter.

Spørsmål 16

Kan departementet fremlegge statistikk over bruken av forbud på varetekt? (Både for brev- og besøksforbud og kontroll). Har departementet vurdert innholdet i, og omfanget av, brev og besøksforbud ved varetektsfengsling? Hvilke virkemidler og tiltak vurderes eventuelt for å redusere bruk av isolasjon.

Svar:

Varetektssituasjonen de siste år har vært forholdsvis stabil. Det har vært en mindre økning i antall varetektsinnsettelser de siste år, mens gjennomsnittlig sittetid i varetekt har gått noe ned.

Følgende informasjon er hentet fra de nyutviklede varetektsstatistikker i KOMPIS. Det er utført en betydelig kvalitetskontroll på disse statistikker, men det kan hende at de inneholder noen mindre feil. Eventuelle feil ansees å være ubetydelig sett i forhold til de store statistikkene, men kan påvirke enkeltposter som viser få tilfeller. Arbeid med kvalitetskontroll fortsetter.

PÅBEGYNTE VARETEKTER i perioden 01.01 - 30.09-1999

Tallene refererer til den første beslutning om forbud eller kontroll. Det er ikke tatt hensyn til eventuelle endringer senere

– Av alle påbegynte varetekter i perioden ble det ilagt forbud/restriksjoner i 39% av tilfeller. (Nye 2900. Med restr/forbud 1144)

• Av alle nye varetekter ble

• – 16% ilagt brev- og besøksforbud1)

• – 23% ilagt brev- og besøkskontroll

• – 0,2% ilagt kun besøkskontroll eller brevkontroll

VARETEKTSINNSATTE PR. 01.10-1999

Pr. 1. oktober i år var det 666 varetektsinnsatte hvorav 580 med varetektskjennelse. Av de 86 uten kjennelse var de alle fleste i perioden mellom domsavsigelse og rettskraftig dom. Denne gruppen blir sjelden underlagt forbud og restriksjoner og følgende prosentandeler er basert på 580 varetektsinnsatte:

• – 52 varetektsinnsatte hadde brev- og besøksforbud, det utgjør 9%

• – 67 varetektsinnsatte hadde brev- og besøkskontroll, det utgjør 12%

  1) Eventuelt samtidig med andre restriksjoner

AVSLUTTEDE VARETEKTER I PERIODEN 01.01 - 30.09-1999

Av 2682 avsluttede varetekter i perioden var 1087 i deler av perioden ilagt forbud og/eller restriksjoner. (41%)

• – Av alle avsluttede varetekter i perioden hadde 317 stk. (12%) blitt underlagt brev og besøksforbud i hele eller deler av varetektsperioden.

• – I 286 tilfeller varte forbud under en mnd.

• – 3 stk. varte mellom 3 og 6 mndr. (Ingen utover 6 mndr)

Kombinasjon av forbud og kontroll

• – 124 var underlagt forbud og kontroll ved forskjellige tidspunkter. Som oftest går dette ut på at forbud ilegges først for så å bli endret senere til kontroll.

• – Av disse 124 varte 114 (92%) under 6 mndr, 18 fra 6-9 mndr, 6 fra 9 mndr til ett år og 4 stk. over et år.2)

Innholdet i og omfanget av brev og besøksforbud ved varetektsfengsling blir fastlagt av domstolene etter begjæring fra påtalemyndigheten og i samsvar med straffeprosessloven.

Varetektsinnsatte som ikke er ilagt brev- og besøksrestriksjoner skal som hovedregel ha adgang til fellesskap med medinnsatte og få de samme tilbud som domsinnsatte.

Varetektsinnsatte som er ilagt brev- og besøksrestriksjoner skal bare ha samkvem med andre innsatte dersom politiet/påtalemyndighet samtykker.

Departementet er oppmerksom på at eneromsopphold (isolasjon) og mangel på menneskelig kontakt kan føre til helseskader, og at faren for skadevirkninger er økende dersom varetektsoppholdet blir av lengre varighet.

Departementet vurderer fortløpende oppfølgingen av alle innspill som bl.a. kommer fra Europarådets torturovervåkningskomite.

Etter forrige besøk av Europarådets torturovervåkningskomite sendte Fengselsstyret ut et rundskriv (Fst. 6/97) inneholdende tiltak/retningslinjer for å avhjelpe skadelige følger der den varetektsinnsatte er ilagt restriksjoner (brev- og besøksforbud og kontroll). I korthet går dette ut på at varetektsinnsatte som ikke har fellesskap skal prioriteres med hensyn til kontakt med anstaltens tjenestemenn, sosialkonsulent, prest, helsepersonell, fritidsleder osv. Det skal legges til rette for at den innsatte kan få en kontaktbetjent og om mulig skal den innsatte få adgang til utvidet luftetid. Det skal også legges til rette for sysselsetting og fritidsaktiviteter som kan gjennomføres innenfor rammene av de restriksjoner som er ilagt av retten. Videre skal det tas kontakt med politi/påtalemyndighet for om mulig å få lempet på restriksjonene. Muligheter for at innsatte

2) Dataprogrammet kan ikke genere statistikk som viser hvor lenge forbudsdelen og hvor lenge restriksjonsdelen varte. Departementet er imidlertid i stand til å identifisere tilfeller av lange forbud/restriksjoner for oppfølgning.

kan motta besøk av faste besøkende fra visitortjenesten skal også vurderes.

III Politi- og lensmannsetaten

Spørsmål 17, 1. ledd

For å kunne måle effekten av politibevilgningene i forhold til målsetningen om raskere hjelp til publikum og raskere reaksjon overfor kriminelle bes Justisdepartementet fremlegge statistikk for hvert enkelt politidistrikt knyttet til saksbehandlingstiden ved de ulike ledd hos politi/påtale før domstolsbehandling. Det er ønskelig med en viss oppdatering av statistikken på ulike hovedgrupper kriminelle handlinger. Vil en slik statistikk for fremtiden kunne fremlegges årlig for Stortinget slik at politiske målsetninger i større grad kan kontrolleres i form av praktiske resultater i ulike deler av politi-Norge?

Svar:

Det er for politietaten utviklet et eget journal- og statistikkverktøy kalt Strasak. Dette gir oversikt over antall anmeldelser, oppklaringsprosent, restanser og saksbehandlingstid for landet som helhet og for de enkelte politidistrikt. Systemet gir bl.a. oversikt over saksbehandlingstid fra anmeldelse og frem til påtaleavgjørelse er truffet og fra påtaleavgjørelse og frem til endelig rettskraft. Det er utarbeidet statistikker som gir oversikter totalt for de enkelte politidistrikter. Det er videre statistikker som viser resultatene for gruppene forseelser og forbrytelser og for ulike lovbruddskategorier. Statistikkene gir også oversikt over saksbehandlingstid knyttet til ulike avgjørelsestyper som forelegg, tiltale m.v. Statistikken angir imidlertid ikke tidsbruken ved hvert enkelt ledd av politiets arbeide f.eks. tiden på etterforsknings-, påtale eller berammelsesstadiet. Også for oppklaringsprosenten er det statistikker for de enkelte politidistrikter og brutt ned for de enkelte lovbruddskatogorier (jfr. spørsmål 18.)

Det tilgjengelige statistikkmateriale er forutsatt brukt aktivt innen de enkelte politidistrikter som styringsverktøy. Justisdepartementet anvender systemet aktivt gjennom sin styringsdialog med politidistriktene, herunder ved fastsetting av mål og budsjett for de enkelte distrikt.

Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for oppklarte forbrytelser er for landet som helhet pr. 01.07 på 191 dager. Det har kun vært registrert mindre variasjoner i saksbehandlingstiden for denne gruppen de siste årene. I 1997 var saksbehandlingstiden for eksempel 197 dager, mens den i 1997 og 1998 var henholdsvis 202 og 199 dager.

Det er imidlertid store variasjoner mellom de ulike politidistriktene når det gjelder saksbehandlingstiden. Notodden er det politidistriktet som pr. 01.07.99 har den laveste saksbehandlingstiden med kun 69 dager, mens Follo er det distriktet med lengst saksbehandlingstid med hele 368 dager. Oslo som landets største politidistrikt har til sammenligning pr. 01.07. 99 en saksbehandlingstid på 250 dager for de oppklarte forbrytelsene.

Man ser også noen variasjoner i saksbehandlingstiden mellom de ulike kriminalitetstypene. Vinning har for landet som helhet pr. 01.07.99 en saksbehandlingstid på 200 dager, vold på 188 dager og narkotika på 151 dager når det gjelder oppklarte forbrytelser pr. 01.07.99. Økonomi skiller seg vesentlig ut fra de andre kriminalitetstypene med en saksbehandlingstid på hele 360 dager.

For de saker som må behandles for domstolene påløper en god del saksbehandlingstid etter at påtaleavgjørelsen er truffet. For landet som helhet påløper det i snitt 120 dager fra påtaleavgjørelsen og frem til foreligger endelig rettskraft i saken.

Til orientering vedlegges kopi av følgende statistikk for 1. halvår 1999

• – saksbehandlingstid pr. politidistrikt

• – saksbehandlingstid for landet som helhet fordelt på ulike kriminalitetstyper

Spørsmål 17, 2. ledd.

Hvordan kan politiet nå et mål om å komme ned på en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på for eksempel 90 dager innen overskuelig fremtid?

Svar:

Det arbeides for tiden aktivt med å redusere tidsbruken i straffesakskjeden. Justisdepartementet har nedsatt to eksterne arbeidsgrupper som skal se nærmere på tidsbruken innen ulike deler av straffesakskjeden og foreslå konkrete tiltak for å redusere saksbehandlingstiden. Den ene arbeidsgruppen skal se på tidsbruken fra en sak blir registrert som anmeldt og frem til det foreligger en påtaleavgjørelse. Den andre gruppen skal følge den siste del av straffesakskjeden dvs. fra påtaleavgjørelse og frem til eventuell soning er iverksatt. Gruppene har vært i arbeide siden juni i år og skal i henhold til mandatet arbeide ut juni år 2000. Gruppene er anmodet om å avgi rapporter med forslag til effektiviseringstiltak fortløpende. Forslagene vil umiddelbart bli fulgt opp fra departementet side av en egen arbeidsgruppe bestående av personer fra departementets ulike fagavdelinger ledet av departementsråden.

Ved siden av det arbeidet som gjøres i arbeidsgruppene er samtlige av aktørene i straffesakskjeden tilskrevet av departementet og anmodet om å se på egne rutiner og muligheter for forbedringer.

Arbeidet har så langt avdekket at det er en del variasjoner mellom de ulike politidistriktene i registrert saksbehandlingstid og til dels store variasjoner fra saksfelt til saksfelt. Arbeidsgruppene vil foreta en konkret analyse av tidsforbruket basert på tilgjengelige statistikker samt at de har igangsatt arbeide med en konkret gjennomgang av utvalgte saker (ca 1200 saker) ved noen politidistrikter for å få en oversikt over tidsbruk innen de ulike ledd og hvor sakene eventuelt stopper unødvendig opp. Gjennomgangen og analysen søkes sluttført i løpet av 1. kvartal år 2000.

Arbeidet har allerede nå avdekket at det synes å være grunnlag for forbedringer innen ulike ledd av kjeden og at ulike typer tiltak vil være aktuelle. For eksempel vil visse regelendringer kunne gi effektiviseringsgevinster. I denne sammenheng kan nevnes at spørsmålet om en endring av straffeprosessloven § 13 om forening av straffesaker, allerede sendt ut til høring. Også andre regelendringer vil bli vurdert. Det arbeides også med å se på samarbeidsrutinene mellom de ulike ledd i kjeden og internt innen de ulike etatene. Tidligere erfaringer og prosjekter viser f. eks. for politiets del at en aktiv påtalemessig styring og ledelse av sakene gir gode resultat. Man oppnår gjennom dette at etterforskningen styres samtidig som overetterforskning unngås. Gjennomførte prosjekter ved Nordmøre-, Østerdalen- og Hordaland politidistrikt viser dette. Man ser også gode resultater i distrikter hvor det er et tett administrativt samarbeid mellom domstolene og politiet eksempelvis innen spesielle sakstyper som vold eller mot unge lovbrytere.

Gjennom tiltak av ulik karakter som regelendringer, samarbeidsrutiner, hensiktsmessig ressursfordeling o.a. innen de ulike deler av straffesakskjeden, synes det å foreligge muligheter for å oppnå en betydelig effektivisering av straffesaksbehandlingen. Det arbeides som nevnt aktivt med dette og gode tiltak vil bli iverksatt fortløpende. En samlet oversikt over forbedringstiltak vil foreligge når arbeidsgruppene har avsluttet sitt arbeid sommeren 2000.

Informasjon: Statistikken viser antall påtaleavgjorte saker totalt hittil i år, og påtaleavgjorte saker som er henholdsvis ikke oppklart og oppklart. Kolonnen påtaleavgjort totalt inneholder også saker avgjort med koder det ikke er rimelig grunn til å regne med i oppklaringsprosenten. (Kode 010, 011, 012, 013, 016, 018, 019, 022, 026 og 106). Statistikken viser også oppklaringsprosent. Videre angis gjennomsnittlig antall dager fra registrering til påtaleavgjørelse for alle saker og for oppklarte saker. Delsaker teller med. Utenbys saker (u-saker) og undersøkelsessaker teller ikke med. Har du spørsmål til rapporten, se brukerhåndbok strasak kap. 5 eller ta kontakt med dataansvarlig for strasak ved politikammeret.

Informasjon: Statistikken viser antall påtaleavgjorte saker totalt hittil i år, og påtaleavgjorte saker som er henholdsvis ikke oppklart og oppklart. Kolonnen påtaleavgjort totalt inneholder også saker avgjort med koder det ikke er rimelig grunn til å regne med i oppklaringsprosenten. (Kode 010, 011, 012, 013, 016, 018, 019, 022, 026 og 106.) Statistikken viser også oppklaringsprosent. Videre angis gjennomsnittlig antall dager fra registrering til påtaleavgjørelse for alle saker og for oppklarte saker. Delsaker teller med. Utenbys saker (u-saker) og undersøkelsessaker teller ikke med. Har du spørsmål til rapporten, se brukerhåndbok strasak kap. 5 eller ta kontakt med dataansvarlig for strasak ved politikammeret.

Spørsmål 18

Det ønskes statistikk for flere ulike faktorer, om mulig spesifisert på hvert enkelt politidistrikt:

- Hva er oppklaringsprosenten? (gjerne brutt ned til ulike kategorier forbrytelser)

- Hvor mange klarer/klarer ikke lovens målsetting om å avhøre alle barn som er ofre i sedelighetssaker innen 1 uke (senest 2 uker) etter anmeldelsen? Hvor lang tid bruker de som ikke klarer fristen?

- Hva er henleggelsesprosenten i voldtektssaker - Hvilke politidistrikter har rutiner for å sikre at anmeldelser mot barn under den kriminelle lavalder oversendes konfliktråd?

- Hvor mange politidistrikt har fast ordning med barnevernvakt?

- Hvor mange politidistrikt har utarbeidet en personalplan for kompetanseheving for å sikre at kurs/etterutdanning skjer planmessig og ikke slik at en uforholdsmessig stor del av staben er fraværende samtidig?

Svar:

Det vises til beskrivelsen om statistikker i innledningen på svaret til spørsmål 17.

Ad oppklaringsprosent:

Oppklaringsprosenten for forbrytelser på landsbasis:

1996: 32,1 %

1997: 34,9 %

1998: 35,9 %

1. halvår 1999: 38,0 %

Oppklaringsprosent for de 5 distrikter med høyest oppklaring første halvår 1999:

Rjukan: 66,3 %

Nordmøre: 61,7 %

Fjordane: 58,3 %

Helgeland: 56,4 %

Halden: 56,0 %

Oppklaringsprosent for de 5 distrikter med lavest oppklaring første halvår 1999:

Moss: 24,5 %

Oslo: 29,1 %

Sandefjord: 30,1 %

Drammen: 30,3 %

Haugesund: 30,8 %

Det vedlegges for øvrig oversikter som viser:

Oppklaringsprosent for forbrytelser på landsbasis for 1996, 1997 og 1998 fordelt på de ulike kriminalitetstyper.

Oppklaringsprosent for forbrytelser for første halvår 1998 sammenlignet med første halvår 1999 fordelt på de ulike kriminalitetstyper.

Ad. henleggelsesprosent for voldtekt:

Det er ikke utarbeidet statistikker som viser henleggelsesprosent, kun statistikk som viser oppklaringsprosent. I beregning av oppklaringsprosenten regnes flere grupper henlagte saker som oppklart av politiet, f.eks. saker som er henlagt på grunn av tvil om gjerningsmannens strafferettslige tilregnelighet på gjerningstidspunktet eller saker som er henlagt pga. mistenktes død.

Landsstatistikken for 1998 viser følgende oppklaringsprosent for voldtekt:

Voldtekt, strl. § 192, 1.ledd 44,7 %

Voldtekt, strl. § 192, 2.ledd 58,3 %

Forsøk voldtekt, § 192 ,jf. § 49 37,8 %

Ad avhør av barn:

Det er ikke tilgjengelig statistikk på området, men nedenfor framgår tall innhentet særskilt fra et utvalg politidistrikter:

Troms politidistrikt - 28 saker i 1998

Overholder fristen på en uke og i alle fall 2 uker. I enkelttilfeller har det gått lengre tid. Det har da vært utenforliggende årsaker, nemlig manglende kapasitet ved domstolene.

Lofoten og Vesterålen politidistrikt -28 saker i 1998

Overholder i mer enn halvparten av tilfellene fristen på to uker. I de tilfellene de ikke klarer det, er det mangel på intern etterforskningskapasitet og i noen tilfeller manglende kapasitet ved domstolene.

Trondheim politidistrikt - 12 saker i 1998

Overholder fristen på to uker. Distriktet klarer også en uke, men er da avhengig av at domstolene har kapasitet.

Uttrøndelag politidistrikt - 18 saker i 1998

Overholder fristen på to uker. I noen i tilfeller kan fristen bli overskredet. Det er da utenforliggende årsaker, hovedsakelig mangel på kapasitet ved domstolene.

Ad konfliktråd:

Alle politidistriktene har faste rutiner for vurdere om sakene skal fremmes for konfliktråd og hvorledes dette skal skje.

Ad barnevernsvakter:

Det er de enkelte kommunene som har ansvaret for drift av barnevernsvaktene. Etter at prøveprosjektet med barnevernsvakt, knyttet til politiet, ble avsluttet, ble det lagt inn midler til dekning av utgiftene i Barne- og familiedepartementets rammetilskudd til kommunene. Enkelte steder har man inngått interkommunale avtaler om barnevernsvakt i det aktuelle politidistriktet, for å kunne dekke utgiftene til ordningen. Andre steder har inngått avtaler med politiet, slik at det er opprettet bakvaktsordninger, eventuelt med fast stasjonering ved politistasjonen i helgene, fordi behovet sannsynligvis er størst da.

I alt finnes det 22 barnevernsvakter i alt. Ordningen er ikke landsdekkende. Det er i byene man finner barnevernsvakter som fast ordning. Men i flere områder og byer finnes fortsatt ikke barnevenrsnsvakt. Imidlertid har det ordinære barnevernet samarbeid og avtaler lokalt med politiet for å følge opp behovet som oppstår når barn er involvert i saker.

Ad. personalplan:

Alle politidistriktene er oppmerksomme på kravet om kompetanseplaner og arbeider for en målrettet kompetanseutvikling i forhold til oppgavene. En er også bevisst på at gjennomføring av kompetanseutviklingen skal skje på en slik måte at oppgaveløsningen ikke blir skadelidende. Det er imidlertid enkelte kurs/samlinger som betinger at en større del av personellet deltar samtidig, men dette løses ved omdisponering av den gjenværende styrken.

Spørsmålet om personalplaner og kompetanseutviklingsplaner tas opp i styringsdialogen med politidistriktene, som pågår nå. Ut fra den tilbakemelding som er gitt i virksomhetsplaner og foreløpige tilbakemelding i styringsdialogen, har følgende politidistrikter tilfredsstillende planer for kompetanseheving:

Vest-Finnmark, Troms, Bodø, Uttrøndelag, Vest-Agder, Kristiansand, Tønsberg, Nord-Jarlsberg, Kongsvinger, Østerdal, Gudbrandsdal og Oslo.

De øvrige politidistriktene vil ha dette klart i løpet av kort tid.

Det fokuseres særlig på at kompetanseheving skal være et viktig virkemiddel for bedret måloppnåelse.

Spørsmål 19

Hvordan utnytter den lokale myndighet anledningen til aktivt bruk av bøtelegging som rask reaksjon på mindre lovbrudd?

Svar:

Aktiv bruk av forelegg som utferdiges mens siktede er pågrepet eller inne til avhør gir utvilsomt effektiviseringsgevinster. Bruken av denne fremgangsmåten varierer nok i dag fra distrikt til distrikt. Ved Oslo politidistrikt som har jourhavende adjutant (jurist) til stede ved politivakten på døgnbasis, er det klare retningslinjer om at alle saker hvor det er mulig skal avgjøres «på stedet» ved såkalte «skrankeforelegg» av jourhavende adjutant. Ordningen innebærer videre at hvis forelegg ikke blir vedtatt, blir det umiddelbart berammet rettsmøte. Botlagte får forkynt tid og sted for rettsmøte før han forlater politiet.

Dette er et forhold som for øvrig vil bli nærmere kartlagt og vurdert av de to arbeidsgruppene nevnt under svaret til spørsmål 17. Økt bruk av forelegg og konfliktråd er tiltak som vil bli vurdert.

Spørsmål 20

Hvor mange stillinger er opprettet i politi- og lensmannsetaten i 1998 og 1999, fordelt på stillingskategorier? Vil man ved de stillinger som er opprettet i 1998 og 1999 samt forslaget for 2000 dekke behovet for kapasitetsøkning også for andre oppgaver enn de politimessige (ordensmessige); for eksempel innenfor etterforskning og påtale?

Svar:

I 1998 og 1999 er det opprettet 563 nye faste stillinger i politi- og lensmannsetaten, fordelt med 3 juriststillinger, 391 stillinger for politiutdannet personell, 109 kontor-/saksbehandlerstillinger, 32 stillinger som arrestforvarer og 28 stillinger av annen kategori.

Den stillingsøkning, spesielt på tjenestemannssiden, som har vært i 1998 og 1999 har medført behov for nye stillinger av annen kategori, og da spesielt for juriststillinger i noen politidistrikter.

Først når årets styringsdialog er avsluttet vil departementet ha kartlagt hvor det er behov. Med utgangspunkt i denne kartlegging vil departementet vurdere opprettelse av noen stillinger.

Spørsmål 21

I budsjettproposisjonen for 1999 ble det gitt enkelte vurderinger med hensyn til forholdet mellom frie variable driftsmidler og faste kostnader. Hvilke vurderinger ligger til grunn for bevilgningsforslaget til politi- og lensmannsetaten i St.prp. nr. 1 (1999-2000) når det gjelder dette forholdet, og hvor mye av driftsbudsjettet er satt av til hhv. faste og variable kostnader for år 2000 sammenlignet med bevilgningen for inneværende år (inkl tilleggsbevilgninger)?

Svar:

Departementet har startet høstens styringsdialog med politidistriktene og særorganene. En viktig del av denne prosessen er å få klarlagt de faste kostnadene, det vil i hovedsak si utviklingen i lønnsutgiftene og utgifter til drift av lokaler. En annen viktig oppfølging av styringsdialogen vil være om det skal opprettes nye stillinger i 2000 som evt. vil bli fordelt innenfor totalrammen. I tillegg arbeider departementet med hva som må avsettes sentralt til fellesutgifter, prosjekter, utviklingsarbeid, asylutgifter, særskilte satsinger, generell reserve for uforutsette utgifter mv.

Først når disse avklaringene er foretatt, vil departementet få oversikt over endringen i de variable midlene. Det er således ikke på dette tidspunktet sondret mellom eksplisitte beløp til faste og variable kostnader.

Et forhold som imidlertid vil påvirke beløpet som blir avsatt til variable kostnader er gjennomføringen av sykepengereformen, som innebærer at også statlige etater skal få direkte refusjon fra trygdeetaten til utgifter forbundet med sykefravær. For å finansiere denne reformen legger regjeringen til grunn inndragning av midler fra de respektive statlige etater. I praksis vil dette kuttet bli tatt av de variable midlene, men midlene vil bli tilbakeført politietaten i den grad man søker refusjon for sykepenger. I Gul bok s. 65 har regjeringen varslet at det vil bli fremmet en egen sak om dette i løpet av høsten.

Videre har etableringen av et nytt og felles arbeidstidsreglement for etaten bl.a. hatt som resultat at ordningen med fast overtid er avviklet, noe som også vil påvirke forholdet mellom faste og variable kostnader.

For øvrig vises til avsnitt 5 på side 101 i Justisdepartementets budsjettproposisjon, hvor regjeringen bl.a. peker på at de store volumøkninger på personellsiden vil ha betydning for det ressursmessige handlingsrommet for politisjefene. Det må understrekes at politisjefenes budsjettfullmakter innebærer adgang til å omdisponere midler ved for eksempel ledighet i stillinger.

Spørsmål 22

Hvor stor andel av kap. 441 Oslo politidistrikt post 01 utgjør overføringer fra kap. 440, post 45 Større nyanskaffelser og vedlikehold?

Svar:

Oslo politidistrikts driftsbudsjett for 2000 er foreslått til 960,9 mill. kr. Budsjettet innebærer en reell styrking av Oslo politidistrikts budsjett.

Inkludert i totalbevilgningen er 20 mill. kr., som er overført fra kap. 440, post 45. Midlene til anskaffelser av politioperativt materiell og utstyr vil ikke bli øremerket fra departementets side, slik at Oslo politidistrikt selv avgjør hvor mye av totalbudsjettet på kap. 441, post 01 som skal brukes til disse formålene.

Spørsmål 23

Kan departementet gi et økonomisk anslag på virkningen for politi- og lensmannsetaten ved overføring av ansvaret for asylavhør til Utlendingsdirektoratet?

Svar:

Selv om asylavhørene skal overføres Utlendingsdirektoratet vil politiet fortsatt ha mange viktige asylrelaterte oppgaver, herunder å avklare søkernes identitet og reiserute, samt å avdekke menneskesmugling. I første halvår 1999 meldte ca. 90 % av søkerne seg uten reisedokumenter eller med falske sådanne. Volumet på politiets oppgaver på dette området vil også i fremtiden variere med antallet asylsøkere som kommer til landet. Det antas at antallet asylsøkere vil være høyt også i 2000.

Overføring av ansvaret for asylavhør vil føre til færre oppgaver for politiet. Basert på et gjennomsnittlig normalår vil dette kunne bety en frigjøring av politiressurser tilsvarende anslagsvis 10 mill. kr. i 2000, basert på forutsetningen om overføring av ansvaret til UDI 1.7.2000. Ressursene er i stor grad bundet opp i faste lønnskostnader.

Spørsmål 24

Justisdepartementet foreslår en overføring av 47 stillinger fra overvåkingstjenesten til annen politioperativ virksomhet. Hvilke politidistrikter vil bli berørt av denne omdisponeringen og hvilken betydning vil dette ha for henholdsvis POT og den øvrige etat?

Svar:

Omdisponering av stillinger vil skje i 42 politidistrikter. I 35 distrikter legges det opp til at stillingene omgjøres og beholdes i distriktene til annet politiarbeid. 6 distrikter vil dels få omgjort stillinger som forblir i politidistriktene og dels må distriktene avgi 1 stilling hver til Overvåkingssentralen. Sandefjord politidistrikt er det eneste politidistrikt hvor det legges opp til avgivelse av 1 stilling til Overvåkingssentralen uten at distriktet samtidig får omgjort stilling til annen tjeneste i distriktet. Fra departementets side er det en forutsetning at stillingene som omgjøres blir nyttet til politioperativt arbeid.

Omgjøringen av stillinger som beskrevet ovenfor er gjort på bakgrunn av dagens trusselbilde og basert på en faglig vurdering fra Overvåkingstjenestens ledelse. Det legges til grunn at omgjøringen av stillingene ikke vil svekke Overvåkingstjenestens evne til å løse det oppdrag tjenesten er satt til å løse, samtidig som det blir mulig å styrke det alminnelige politis evne til å bekjempe kriminalitet.

For øvrig vil regjeringen behandle bl.a. spørsmålet om POTs organisering i stortingsmeldingen om politiets organisering og ressurser, som i budsjettproposisjonen forutsettes lagt fram høsten 2000. Det nye trusselbildet man nå står overfor vil være avgjørende for hvordan man organiserer tjenesten.

Overføring av stillinger fra POT

Spørsmål 25

I Norges Forsvar nr. 8, oktober 1999 fremgår det at det siden 1997 ikke har vært avholdt grunnkurs for mannskap som overføres til politireserven. I St.prp. nr. 1 (1998-99) og St.prp. nr. 1 (1999-2000) under kap. 482, post 01, pekes det på at posten bl.a. omfatter grunnkurs for politireservemannskap. Komiteen ber om departementets kommentar til dette. Når vil en avklaring om politireservens framtidige stilling foreligge?

Svar:

I 1996 etablerte Justisdepartementet et prosjekt for å vurdere ulike forhold vedrørende politisamarbeid over distriktsgrenser, grensekontroll, politireserven og samvirke politi og sivilforsvar. Prosjektet skulle gi departementet et godt beslutningsgrunnlag med hensyn på disponering av politiets innsatsressurser, utdanning og kostnadseffektivitet.

Flere forutsetninger i politiets framtidige planverk med henblikk på ressurser, oppgaver og operative evne, herunder behov for og dimensjonering av politireserven, avhenger av hvilke personellressurser politiet disponerer i kriser, mobiliserings- og krigssituasjoner. Spørsmålet om fritak for polititjenestemenn ved mobilisering er således avgjørende for den videre vurdering av politireservens framtidige størrelse, organisering og kompetanse.

Med bakgrunn i beredskapsprosjektet og arbeidet med å avklare mobiliseringsfritaks-ordningen, har departementet ikke prioritert grunnopplæring og repetisjonsøvelser for politireserven de siste årene. Det er derimot investert i utrustning til bruk for politireservemannskap.

Det arbeides med å få avklart spørsmålet om mobiliseringsfritak for polititjenestemenn så fort som mulig. Arbeidet med utformingen av den framtidige politireserven vil deretter bli sluttført.

Spørsmål 26

Er det gjennomført likestillingsplan ved alle politidistrikter ? Hvis ikke - hvilke distrikter gjenstår ?

Svar:

Handlingsplan for likestilling i politi- og lensmannsetaten er forankret i etatens personalpolitiske handlingsplan. Planens hovedmål er å gi like muligheter for kvinner og menn. I tilknytning til dette har planen 5 delmål som omhandler emnene:

• – rekruttering

• – kompetanse

• – arbeidsordninger

• – økonomi

• – kvinnenettverk og kontaktpersoner

Planen er kjent og foreligger i alle politidistriktene.

Det er opprettet en prosjektgruppe for likestilling i politi- og lensmannsetaten. Prosjektgruppens mandat er blant annet å følge opp tiltakene i handlingsplanen.

I henhold til handlingsplanens delmål om kvinnenettverk og kontaktpersoner har politimesteren, i samråd med tjenestemannsorganisasjonene, ansvar for utvelgelse av likestillingskontakt. Ordningen er i dag gjennomført i alle politidistriktene. Kontaktpersonene var sist samlet i oktober d.å., til 3 dagers kurs med hovedvekt på funksjonsbeskrivelse for likestillingskontaktene. Kurset ble avholdt i regi av prosjektgruppa for likestilling i politi- og lensmannsetaten.

Prosjektgruppa for likestilling har avholdt flere nettverksseminar for politi- og lensmannsetaten, og det eksisterer i dag formelle kvinnenettverk i 18 politidistrikt.

Prosjektgruppa for likestilling vil i november d.å. avholde et seminar for kvinnelige toppledere i politi- og lensmannsetaten. Alle politidistriktene med kvinner i de aktuelle stillinger er påmeldt med deltakere til seminaret. Dette gjelder politimester, politistasjonssjef, administrasjonssjef, kontorsjef, økonomisjef og lensmann. Videre politiinspektør, politiavdelingssjef og lensmannsfullmektig i den grad disse har lederansvar.

Spørsmål 27

Hva er årsakene til at lensmenn i liten grad har benyttet seg av ordningen med påtalekompetanse for å oversende saker til konfliktråd?

Svar:

Ved kongelig resolusjon av 15.03.96 ble det vedtatt en prøveordning som ga utvalgte lensmenn (11) kompetanse til å overføre saker til megling i konfliktråd ved overtredelse av nærmere angitte lovbrudd. Ved igangsettingen ble det bestemt at ordningen skulle evalueres.

Det er vanskelig å peke på konkrete årsaker til at lensmenn i liten grad har benyttet seg av ordningen med påtalekompetanse for å oversende saker til konfliktråd. Normalt er det politiet som har påtalekompetanse. Vi vil peke på noen punkter som kom frem i evalueringen.

Evalueringen viser at det var forskjell fra distrikt til distrikt i hvor stor grad ordningen ble tatt i bruk. Enkelte lensmenn følte seg usikre på utforming av siktelser, og valgte derfor å benytte den ordinære måten for overføring til konfliktråd. I tillegg ble det pekt på at de egne saksbehandlingsreglene for lensmenn kunne oppleves som tungvinte. Dette medførte også at man brukte ordinær måte for overføring til konfliktråd.

Spørsmål om utvidelse av prøveordningen har vært forelagt Riksadvokaten som har anbefalt at Justisdepartementet foreløpig ikke utvider prøveordningen.

Spørsmål 28

Hva vil det koste å opprettholde etterutdanningsbevilgningen på Politihøyskolen på samme nivå som i 1998? Hvordan vurderer departementet mulighetene til å gjennomføre etterutdanning knyttet til ledelsesoppgaver i forbindelse med nye lover og fremtidige omstillingsoppgaver innenfor det fremlagte budsjett?

Svar:

Omkostningene ved å opprettholde etter- og videreutdanningsvolumet ved Politihøgskolen på 1998-nivå er av Politihøgskolen beregnet til ca. 23 mill. kr. I forhold til foreløpige budsjettvurderinger som er gjort av Politihøgskolen, er dette ca. 5 mill.kr. mer enn det som det foreslåtte budsjett på kap 442 for 2000 gir rom for. Departementets styringsdialogmøte med Politihøgskolen for 2000 er nært forestående, og volumet på etter- og videreutdanningen er et sentralt punkt.

Det er mulig å bygge opplæring knyttet til ledelsesoppgaver i forbindelse med nye lover og fremtidige omstillingsoppgaver inn i eksisterende utdanningstilbud på Politihøgskolen. En slik ordning vil ikke medføre spesielle ekstraomkostninger.

Departementet er av den oppfatning at opplæringen av politimestrene og lederteamene står sentralt i forhold til ledelsesoppgaver i forbindelse med nye lover og fremtidige omstillingsoppgaver. På denne bakgrunn har departementet bedt Politihøgskolen utrede og planlegge opplæring av lederteamene. Det er tatt høyde for et pilotprosjekt i 3 - 4 politidistrikter i år 2000.

Når pilotprosjektet er gjennomført vil man ha grunnlag for å legge opp og kostnadsberegne et etatsdekkende prosjekt til gjennomføring i år 2001.

Spørsmål 29

Hvis Norge skal stille med politistyrker i utlandet tilknyttet internasjonale operasjoner, hvor stort antall kan det bli snakk om i løpet av et år og hvordan vil det innvirke på behovet for størrelsen på opptaket ved Politiskolen i årene fremover?

Svar:

De senere år har Norge avgitt 60-70 polititjenestemenn/kvinner i fredsbevarende operasjoner i utlandet. Det høyeste antall var i 1997/1998 med 75 og pr. d.d. er antallet i underkant av 60.

De store inntakene av studenter til Politihøgskolen i 1997 og 1998 medfører ut fra dagens stillingsantall et overskudd på nyutdannete de to neste årene. Det er mulig å avgi inntil 100 polititjenestemenn/kvinner til internasjonale operasjoner uten at dette får negative konsekvenser nasjonalt.

De politidistrikter som avgir personell får vikarmidler stilt til disposisjon.

IV Annet

Spørsmål 30

Komiteen ber om en kort redegjørelse for status, fremdrift og antatte fremtidige kostnader knyttet til behandlingen av Anders Jahres dødsbo. En ber også om mulig om å få en oversikt over hvilke beløp som er utbetalt de største norske og utenlandske firmaer/enkeltpersoner som har bistått i dette arbeidet. Kan departementet gi en vurdering av mulighetene for å vinne frem i de verserende søksmål, og eventuelt ytterligere søksmål?

Svar:

I 1999 er det hittil (pr. 20. oktober) utbetalt ca. kr 7 560 000,- til bobehandlingen. Per 30. september 1999 er det til sammen utbetalt ca. 79 mill. av statsgarantien på 100 mill. Ettersom staten fører regnskap etter kontantprinsippet, jf bevilgningsreglementet § 14, fremkommer ikke påløpne utgifter i saken som ennå ikke er forfalt, herunder deler av bobestyrers salær.

Boet er involvert i en rettssak på Cayman Islands om gyldigheten av stiftelsen Continental Foundation. Boet vant etter anke saken i The Court of Appeal of the Cayman Islands, der stiftelsen ble kjent ugyldig. Denne dommen ble påanket av boets motparter til Privy Council i London. Ankesaken er berammet til 29. november 1999.

I Norge er boet involvert i et søksmål ved Sandefjord byrett mot Lazard Brothers & Co Ltd, Hugo Kindersley og Bjørn Bettum. Hovedforhandling er berammet til 20. mars år 2000.

Sandefjord skifterett har avvist en mindre fordring fra Kosmos som prekludert (anmeldt for sent). Eikland AS (tidligere Kosmos) har anket til Agder lagmannsrett. Saken er berammet til 4. november 1999.

Boet hadde i 1999 oppe en sak mot Cayman selskapet Forrester Maritime SM for Sandefjord byrett. Denne saken tapte boet. Boet har anket saken.

Forslaget om at Justisdepartementet i år 2000 får fullmakt til å gi betinget tilsagn for inntil ytterligere 50 mill. kr er nødvendig for at boet skal kunne føre videre pågående saker i 2000, for fortsatt å ha dekning for tidligere påløpte, ennå ikke utbetalte utgifter, og for å kunne møte eventuelle nye rettslige skritt fra sine motparter. Kostnadene fremover avhenger av fremdriften i de søksmålene boet er involvert i. Hvor lenge bobehandlingen vil pågå er bl.a avhengig av utfallet av søksmålene og en løpende vurdering av muligheten for å vinne frem. Det er derfor vanskelig å si noe sikkert om dette. Justisdepartementet har foreslått at det bevilges kr 22,9 mill. kr til bobehandlingen i år 2000. Forslaget baserer seg på anslag fra bobestyrer.

Boet mener at de verserende søksmål bør kunne vinnes, og at prosessrisikoen er akseptabel. Hos alle de involverte parter knytter det seg usikkerhet til utfallet, og dette kan være utgangspunkt for minnelige ordninger. Det er etablert kontakt mellom boet og motpartene, og boet vurderer fortløpende muligheten for forlik.

Nedenfor følger en oversikt over de firmaer/enkeltpersoner som har fått utbetalt de største beløp i forbindelse med bistand i saken. Tallene er oppgitt av bobestyrer og gjelder perioden fra 1990 til og med 2. kvartal 1999. Det gjøres oppmerksom på at honorar til bobestyrer ikke har vært utbetalt siden 1. juli 1997.

• – Advokatfirmaet Bugge, Arentz-Hansen & Rasmussen - 40,2 mill.

• Firmaet til bobestyrer Even Wahr-Hansen og boets

• prosessfullmektig Karstein Espelid.

• – Denton Hall - 19,7 mill.

• Disse var boets engelske advokatforbindelse frem til 1997.

• – Jones, Day, Reavis & Pogue - 11,3 mill.

• Boets engelske advokatforbindelse fra 1997. Beløpet inkluderer ca. kr 310 000,- til firmaets amerikanske underselskap.

• – Healy & Baillie - 11,3 mill.

• Boets amerikanske advokatforbindelse.

• – Advokatfirmaet de Besche, - 7,8 mill.

• Firmaet til boets prosessfullmektig Karstein Espelid frem til 1997

• – Charles Adams, Ritchie & Duckworth - 6 mill.

• Boets advokat på Cayman Island

Spørsmål 31

I innstillingen til budsjettet for 1999 under kap. 400 ba komiteen om at departementet vurderte å sette ned et kvinnevoldsutvalg, for å se nærmere på årsaker og fremme nye tiltak for å hjelpe voldsofre og deres barn. Hvilke vurderinger har departementet gjort, og hvilke tiltak er satt i gang på området?

Svar:

Regjeringen har nedsatt en tverrdepartemental arbeidsgruppe mellom Justisdepartementet, Barne- og familiedepartementet og Sosial- og helsedepartementet for å utrede tiltak mot vold og overgrep.

Arbeidsgruppen har tatt utgangspunkt i såkalt privatvold. I denne sammenheng skal det først og fremst legges vekt på vold i kvinner i samlivsrelasjoner. Arbeidsgruppen skal på best mulig måte beskrive problemkomplekset og peke på områder der man har mangelfulle kunnskaper med sikte på å kunne belyse problemet. Målet er å øke kompetansen for å avdekke og bekjempe slik vold.

Arbeidet skal munne ut i en handlingsplan med tiltak mot denne type vold i samlivsrelasjoner. Handlingsplanen skal synliggjøre tiltakene.

Spørsmålet om etablering av et kvinnevoldsutvalg er tatt opp i sammenheng med dette arbeidet. Handlingsplanen er i ferd med å ferdigstilles, der også vurderingene ang. opprettelse av kvinnevoldsutvalg vil framkomme. Det vil i den forbindelse bli lagt vekt på å se spørsmålet om kvinnevoldsutvalg i sammenheng med de andre tiltakene som vil bli foreslått, og om det da er hensiktsmessig med et kvinnevoldsutvalg som nevnt.

Spørsmål 32:

I budsjettforslaget for 1999 varslet departementet endringer i straffeloven om seksuallovbrudd med utgangspunkt i Seksuallovbruddutvalgets utredning i NOU 1997: 23. Hvordan er fremdriften i dette arbeidet?

Svar:

Opprinnelig var departementets siktemål å fremme en proposisjon i løpet av høsten 1999. På grunn av stort arbeidspress lar dette seg likevel ikke gjøre. Departementet tar nå sikte på å fremme proposisjonen i januar 2000.

Spørsmål nr. 33:

Justiskomiteen uttalte ved budsjettforhandlingene for 1999, at størrelsen på gebyrene bør begrenses til prisen det koster å utføre den aktuelle tjenesten. Innebærer økningen av våpengebyret at man overskrider dette nivået, eller har det tidligere vært en underdekning i våpengebyret?

Vil det være ressursbesparende å gå over til å utstede maskinlesbare pass? Dersom det er tilfellet, ventes kostnadene på utstedelse av pass å synke, og vil det påvirke passgebyret i fremtiden?

Svar:

Som det framgår av St.prp. nr. 1, s 20 foreslår regjeringen gebyrøkninger som delfinansiering av den offensive satsingen på sektoren.

Ad våpengebyret:

Gebyret ble innført i 1985 og har siden stått uendret. Det kan ikke reises tvil om at kr 125 i dag ikke dekker det offentliges utgifter til behandling av våpensøknader.

Forslag til endring av våpenforskriften er nå på høring. I budsjettforslaget er det innarbeidet en anslått inntektsøkning på 12 mill. kr.

Ved lovendring av 21. desember 1984 nr. 98 ble våpenloven § 31 endret ved at det ble gitt adgang til å innføre gebyr når det gis tillatelse til erverv av skytevåpen, jf. Ot. prp. nr. 15 for 1984-85 og Innst. O. nr. 6 for 1984-85. I Ot.prp. nr. 15 uttalte Justisdepartementet bl.a.:

«3. Gebyrets størrelse

Etter lovforslaget fastsettes gebyrets størrelse av Kongen. Departementet tar sikte på at gebyret for tiden bør settes til et halvt rettsgebyr (jfr. sportelloven) for hver tillatelse til våpenerverv som gis. Det vil med gjeldende sats si kr 125,-.»

Justiskomiteen sluttet seg til dette.

På bakgrunn av lovendringen ble gebyret fastsatt ved endring av kgl. res. av 25. januar 1963 del II nr. 17, punkt 17. Gebyret ble imidlertid ikke fastsatt til et halvt rettsgebyr, men til et kronebeløp, som kjent kr 125.

Når en våpensøknad fremmes for politiet må politiet ved første gangs søknad undersøke vedkommendes vandel. Det er ikke tilstrekkelig med kun å undersøke strafferegisteret. Også bøteregisteret må undersøkes i det bøter for f.eks. overtredelse av løsgjengerloven § 17 vil kunne være av betydning for vurderingen. Dersom vedkommende ikke er straffet, må det undersøkes om hun eller han er under etterforskning og i den utstrekning det er mulig, om det foreligger andre omstendigheter som tilsier at søkeren må anses som uskikket til å eie skytevåpen.

Når det er klarlagt at vedkommende anses skikket til å inneha skytevåpen, enten fordi ovenstående vurdering er foretatt eller fordi vedkommende har våpen fra før, må det vurderes om vedkommende har behov eller annen rimelig grunn til ha våpen. Dersom våpenet f.eks. skal benyttes til øvelses- og konkurranseskyting må det for personer som har våpen fra før vurderes om noen av disse våpen dekker det behov som er oppgitt. Det må ellers klargjøres om våpenforskriftens krav er tilfredsstilt, nemlig at søkeren dokumenterer medlemsskap i skytterlag tilsluttet en skytterorganisasjon godkjent av Justisdepartementet. Søkerens skytterlag må ha og utøve program for skyting med den aktuelle våpentype og programmet må være utarbeidet av skytterorganisasjonen. Når disse opplysningene ikke er vedlagt søknaden, må de innhentes av politiet.

Når ervervstillatelser er gitt og det er klarlagt hvilket våpen søkeren skal erverve (fabrikkmerke, rammenr. etc) skal alle relevante opplysninger innføres i våpenregisteret og det skal utstedes våpenkort.

Ved fastsettelse av gebyret bør det også tas i betraktning at det påløper utgifter til drift og vedlikehold av de lokale våpenregistrene.

Da det foreligger et merarbeid for politiet ved første gangs søknad om skytevåpen, har Justisdepartementet funnet det riktig med et høyere gebyr for første skytevåpen som erverves, enn for de etterfølgende. Det har til nå ellers vært slik at det betales ett gebyr pr. søknad, uansett om det søkes om ett eller flere skytevåpen. Som det fremgår ovenfor må det foretas en individuell vurdering av hvert enkelt våpen, og Justisdepartementet har derfor funnet det riktig å knytte gebyret til det enkelte våpen, ikke søknaden. Unntak fra dette gjelder bare erverv av registreringspliktige luft- og fjærvåpen der det ikke er foreslått noe krav til behov eller annen rimelig grunn for erverv.

Politiets behandling av ervervssøknader om skytevåpen kan variere meget avhengig av om søknaden er kurant eller ikke. Ved forslaget om gebyrets størrelse har Justisdepartementet skjønnsmessig forsøkt å fastsette et gebyr som står i rimelig forhold til statens utgifter.

Justisdepartementet har videre foreslått en økning i gebyret for bevilling for handel med skytevåpen. Også her har Justisdepartementet skjønnsmessig forsøkt å fastsette et gebyr som står i rimelig forhold til statens utgifter.

På tilsvarende måte som ved erverv av våpen, må politiet kontrollere søkerens vandel og skikkethet. I tillegg kan bevilling til å drive handel med våpen bare gis når forretningslokalet er godkjent av brannstyret for så vidt angår fare for brann eller eksplosjon og av politiet for så vidt angår sikring mot tyveri. For både politi og brannvesen vil det regelmessig være påkrevet med åstedsbefaring. Gebyret skal også dekke politiets løpende kontroll med våpenhandlerne, som er at

• a) forhandlernes kvartaloppgaver over lager og omsetning av skytevåpen stemmer med den fortegnelse politiet fører over forhandlerens salg av og kjøp av våpen,

• b) forhandlernes ammunisjonsprotokoll stemmer med de påbudte vedlegg,

• c) forhandlernes forretnings- og lagerlokaler er i samsvar med de bestemmelser som til enhver tid gjelder om dette,

• d) forhandlerne oppbevarer skytevåpen og ammunisjon i samsvar med de bestemmelser som til enhver tid gjelder,

• e) forhandlerne ellers overholder de plikter de er pålagt.

Justisdepartementet har i utgangspunktet ikke foreslått økning av gebyret ved inn- og utførsel av skytevåpen ved at dette fortsatt skal være 1 pst. av verdien. Ut fra den prisstigning som har vært har departementet likevel funnet det naturlig med en økning av maksimumsgebyret.

Ad passgebyret:

Justisdepartementet vil ved innføring av maskinlesbare pass i første rekke oppgradere det norske passet til å tilfredsstille de internasjonale krav som i dag stilles til pass. Det maskinlesbare passet som i dag utstedes i fire politidistrikter som et prøveprosjekt er laget iht. de krav som er anbefalt av den internasjonale sivile luftfartsorganisasjonen ICAO (International Civil Aviation Organization).

Hensikten med maskinlesbare pass er i første rekke å gjøre disse sikrere mot manipuleringer/forfalskninger for på den måten å forhindre at manipulerte pass benyttes som hjelpemiddel til å gjennomføre straffbare handlinger.

Dernest vil maskinlesbare pass på sikt lette og effektivisere passkontrollene etter hvert som utstyr for maskinell lesning av slike pass blir anskaffet ved de enkelte kontrollposter.

Det er vesentlig mer komplisert og kostbart å utstede et maskinlesbart pass enn et pass som utfylles for hånd. Det er således ikke ressursbesparende å utstede maskinlesbare pass dersom man utelukkende tar i betraktning omkostningene ved selve utstedelsen. Etter Justisdepartementets vurdering vil meromkostningene ved utstedelse av maskinlesbare pass helt klart bli veiet opp mot det samfunnet blir spart for ved at en rekke passforfalskninger blir forhindret.

Prøveprosjektet om maskinlesbare pass som pågår i fire politidistrikter omfatter grovt regnet ca. G av de pass som utstedes på landsbasis. Da de gjeldende avtaler Justisdepartementet har i prøveprosjektet vedrørende produksjon av maskinlesbare passblanketter og personalisering (utfylling av opplysningene i det enkelte pass) bare gjelder et relativt lite antall maskinlesbare pass, er omkostningene pr. pass høyere enn det omkostningene forventes å bli ved utstedelse av maskinlesbare pass på landsbasis. Hvilke omkostninger som da vil påløpe, vil først bli brakt på det rene når det er utarbeidet anbud for de forskjellige kontrakter og disse er blitt inngått.

Spørsmål 34

Kan departementet angi innholdet og omfanget av, samt fullmaktene til de ”service-patruljene” som det legges opp til i det voldsforebyggende arbeidet? Hvordan skal disse patruljene organiseres og rekrutteres? Skal sivile vernepliktige kunne beordres til slike patruljer?

Svar:

Hensikten med bruken av sivile vernepliktige mannskaper, som ledd i det voldsforebyggende arbeid i Oslo, er å bekle de deler av det offentlige rom hvor det ferdes mange mennesker. Eksempler på slike rom er bysentrum, T-bane, skoler og kjøpesentra. Målet vil være at de vernepliktige ved synlig tilstedeværelse vil skape større trygghet og dempe uroelementer. Mannskapene vil utøve sosial kontroll, være normbærere og samtalepartnere, med myndighet som en hvilken som helst borger. Mannskapene skal med samme utgangspunkt kunne hjelpe andre mennesker, herunder ha mulighet til å tilkalle politiet dersom de observerer voldshandlinger.

Departementet tar sikte på å utplassere om lag 50 mannskaper i løpet av våren 2000. Organiseringen av tiltaket vil bli konkretisert i samarbeid med prosjektleder og organisasjoner som har vist interesse for å delta i prosjektet.

Mannskaper skal rekrutteres til denne form for tjeneste ved at de før fremmøte informeres om denne tjenesten, samt at det blir gjennomført særskilte informasjonstiltak for å motivere mannskaper ved fremmøte. Departementet tar videre sikte på å etablere elementært undervisningsopplegg for de berørte mannskapene. Det legges ikke opp til å beordre mannskaper til tjenesten.