9.1 Rammetilskudd til kommuner og ­fylkes­kommuner

Sammendrag fra St.prp nr. 1 (1999-2000) Kommunal- og regionaldepartementet

Tabell 17: Tilskudd gjennom inntektssystemet i 1999 og 2000

Korrigerte tall er det korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og innlemming av øremerkede tilskudd. Hensikten med å korrigere er å gjøre tallene for 1999 og 2000 mest mulig sammenlignbare.

Tabellen over viser tilskudd gjennom inntektssystemet i 1999 før og etter korreksjoner for oppgaveendringer, regelendringer og innlemminger av øremerkede tilskudd. Tabellen er i nominelle kroner. Tabellen viser også Regjeringens forslag til bevilgning for 2000 fordelt på de ulike postene i rammetilskuddet. Kolonne 1 viser faktisk tildeling for 1999 til kommuner og fylkeskommuner. Kolonne 2 viser den samme tildelingen korrigert for oppgaveendringer. Hensikten med å korrigere for oppgaveendringer er å gjøre tallstørrelsene for de to årene sammenlignbare. Oppgaveendringene som det er korrigert for er nærmere omtalt på s. 147 og 148 i St.prp. nr. 1 (1999-2000) Kommunal- og regionaldepartementet.

Den reelle veksten i rammeoverføringene er 122 mill. kroner. Veksten er fordelt med 82 mill. kroner til kommunene og 40 mill. kroner til fylkeskommunene.

Når det gjelder de enkelte poster, vises det til omtale av inntektssystemet i programkategori 13.70 Overføringer gjennom inntektssystemet til kommuner og fylkeskommuner i St.prp. nr. 1 (1999-2000) Kommunal- og regionaldepartementet (s. 139 flg.).

I vedlegg I og II til proposisjonen vises Regjeringens forslag til rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner ekskl. skjønn.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. I (1999-2000).

Disse medlemmer mener det er nødvendig å øke kommunesektorens inntekter i forhold til Regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene som styrker kommunesektoren med om lag 1 mrd. kr i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000). Dette vil gi kommunene bedre muligheter til å satse på skolen og gjøre det lettere å gjennomføre de vedtatte handlingsplanene innen helse og eldreomsorg. Disse medlemmer mener også at det er viktig å gi kommunesektoren et noe større handlingsrom til selv å bestemme over bruken av inntektene.

Disse medlemmer viser til at budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene innebærer en økning i kommunesektorens frie inntektene med til sammen 650 mill. kroner. Kommunenes rammetilskudd økes med 500 mill. kroner og fylkeskommunenes rammetilskudd økes med 150 mill. kroner.

Disse medlemmer viser videre til forslagene om å øke enkelte av de øremerkede tilskuddene til kommunesektoren.

Disse medlemmer mener det på sikt bør legges til rette for at kommunesektorens inntekter i større grad enn i dag kommer i form av frie inntekter.

Disse medlemmer viser til at en har mottatt mange henvendelser fra kommuner som mener at det kommunale inntektssystemet slår uheldig ut for dem.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil ta sikte å en grundig gjennomgang av hele inntektssystemet for kommunesektoren og konsekvensene av Rattsø I og II i forbindelse med behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen for 2001. Siktemålet må være å få til en noe jevnere fordeling av kommunesektorens totale inntekter, med de intensjoner som lå i Rattsøutvalget.

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at Regjeringa legg opp til reell vekst i kommunesektoren sine inntekter i 2000 på om lag 1/2 pst. eller om lag 1 100 mill. kroner. Regjeringa trapper opp innsatsen knytt til handlingsplanane innan eldreomsorg og helsesektoren. Inntektsveksten kjem i hovudsak som øyremerka løyvingar til desse formåla. Desse medlemene viser elles til budsjettavtalen med Arbeiderpartiet i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) under 3.1.2. Regjeringa sitt opplegg i St.prp. nr.1 (19999-2000), der ein la opp til ei forenkling av skattesystemet ved fjerning av forsørgjarfrådraget, vert som følgje av budsjettavtalen ikkje gjennomført. For å sikre at skatteinngangen til kommunane og fylkeskommunane ikkje vert redusert som følgje av dette og andre endringar i budsjettavtalen, medfører dette ei auke i dei kommunale og dei fylkeskommunale skatteørene for personlege skattytarar til respektive 11,20 og 6,45 prosenteiningar.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. I (1999-2000). Disse medlemmer viser videre til Fremskrittspartiets alternativ som overfører finansieringsansvaret for kjerneområdene skole, helse og omsorg til staten gjennom en stykkprisfinansieringsordning. En slik ordning vil bidra til at tilbudet på disse viktige områdene blir tilnærmet likt over hele landet, uavhengig av kommuneøkonomi og lokale politiske prioriteringer, og sørge for at de ikke blir salderingsposter i den kommunale budsjettbehandlingen.

Disse medlemmer viser til at inntektssystemet bygger på prinsipper som Fremskrittspartiet ikke er enig i, og foreslår å redusere kommunesektorens frie inntekter over rammetilskuddene med 11 675 mill. kroner.

Av denne reduksjonen foreslåes 2 685 mill. kroner øremerket til økning av innsatsbasert finansiering av sykehusene, 614 mill. kroner øremerket helsevesen kommuner, 210 mill. kroner øremerket ressurskrevende brukere (TPU), 500 mill. kroner til et spesielt storbytilskudd og til slutt foreslåes et uendret kommunalt skattøre, noe som vil tilføre kommunene om lag 4 mrd. kroner mer enn Regjeringens forslag.

Nettokuttet på kommunesektorens rammetilskudd blir med disse forslagene på 3 666 mill. kroner, noe som utgjør mindre enn 2 pst. av kommunesektorens samlede inntekter. Den dynamiske virkning av Fremskrittspartiets samlede opplegg vil mer enn kompensere for dette inntektstapet gjennom redusert prisvekst og redusert lønnsstigning.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til disse medlemmers merknader om kommuneøkonomien i Budsjett-innst. S. I (1999-2000).

Dissemedlemmer viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2000 foreslår å videreføre det nominelle inntektsnivået for kommunene som Regjeringen legger opp til St.prp. nr. 1 (1999-2000). Det innebærer en reell vekst i kommunesektorens inntekter på 1,1 mrd. kroner eller 1/2 pst. I tillegg vil Høyres budsjettalternativ gi kommunene økt økonomisk handlefrihet i forhold til Regjeringens forslag, ved at Høyres budsjettopplegg vil gi en prisstigning som ligger opp mot en 1/2 pst. under Regjeringens opplegg, som følge av lavere avgifter. Lavere skatter vil i tillegg kunne gi mer moderate lønnskrav, som også vil gi økt økonomisk handlefrihet for kommunesektoren.

Disse medlemmer foreslår for 2000 å videreføre de kommunale skatteinntektene på samme nivå som i 1999. Regjeringen foreslår å redusere kommunens skatteinntekter med 4 mrd. kroner, gjennom redusert skattøre. Dette er meget kritikkverdig og svekker kompensasjonen som kommunesektoren fikk da selskapsskatten ble gjort om fra kommunal til statlig skatt. Da omleggingen av selskapsskatten ble gjennomført skulle det kommunale skattøre økes. Regjeringen svikter sine løfter og svekker kompensasjonen som kommunene ble lovet. Dette svekker ytterligere stimulansen for kommunene til å legge forholdene til rette for lokal næringsutvikling.

Disse medlemmer viser til at Høyres forslag om å opprettholde skatteinntektene for kommunen, medfører reduserte bevilgninger over rammetilskuddet på til sammen 4 mrd. kroner. Disse medlemmer viser videre til at Høyres budsjettopplegg innebærer endringer i skattegrunnlaget for inntektsskatten. Høyres budsjettopplegg nøytraliserer disse virkningene for kommunene. Da disse elementer ikke blir vedtatt er skattøren ikke justert for å reflektere dette. Dermed blir sammenligningsgrunnlaget av den reelle virkningen på kommuneøkonomien av disse medlemmers opplegg synlig i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer ønsker at en større del av rammeoverføringene skal tildeles etter objektive kriterier. Veksten i overføringene til kommunene kommer i hovedsak som øremerkede tilskudd. Det er viktig at den veksten som kommer i de frie inntektene kommer over innbyggertilskuddet som alle kommuner og fylkeskommuner får. Derfor foreslår Høyre i sitt budsjett­alternativ å videreføre regiontilskuddet, Nord-Norge-tilskuddet, skjønnstilskuddet og hovedstadstilskuddet på 1999-nivå. Beløpet Regjeringen foreslår å øke tilskuddene med på disse postene, vil Høyre overføre til innbyggertilskuddet.

Disse medlemmer vil understreke at kommunenes muligheter til å gi et tilfredsstillende tjenestetilbud ikke bare avhenger av utviklingen i inntektene, men i stor grad også av evnen til å omstille og effektivisere eksisterende kommunal virksomhet. For en sektor som disponerer en så stor del av samfunnets ressurser, er det viktig at den kontinuerlig søker å utnytte ressursene bedre. En produktivitetsøkning i på 1 pst. ville for eksempel innebære en gevinst for kommunene i størrelsesorden 2 mrd. kroner.

Disse medlemmer mener at innsatsstyrt finansiering vil bidra til økt effektivitet i helsevesenet. Pasienten vil ikke lenger være en utgift, men tvert imot en kilde til inntekt for sykehusene. Disse medlemmer vil øke den innsatsstyrte finansieringsordningen for sykehus fra 50 til 60 pst. Disse medlemmer foreslår derfor å overføre 2,2 mrd. kroner fra rammeoverføringen til fylkeskommunene til innsatsstyrt finansiering.

Disse medlemmer vil vise til den sterke økningen i øremerkede tilskudd til kommunene som har funnet sted de siste årene. Denne veksten har gått på bekostning av de frie inntektene. Omfanget av øremerkede tilskudd reduserer kommunenes handlefrihet og muligheten til å velge de løsninger som passer best lokalt. Høyre vil på denne bakgrunn foreslå at Regjeringen i Kommuneøkonomiproposisjonen for 2001 omgjør de nedenforstående øremerkede tilskudd til frie inntekter.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen omgjøre de nedenforstående øremerkede tilskudd om til frie inntekter i Kommuneøkonomiproposisjonen for 2001:

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad i Budsjett-innst. S. I (1999-2000), kap. 3.2.6.2.5.

Dette medlem mener rammene til kommunesektoren må økes betydelig for å opprettholde og utvikle tilbudene til befolkningen. Dette medlem viser til vårt forslag til statsbudsjett som vil øke de frie inntektene til kommunene med til sammen 3 606 mrd. kroner Av dette er 1 mrd. kroner satt av til en lønnspost for å beholde og rekruttere helsepersonell og lærere.

Dette medlem mener at kommunens inntekter i større grad enn i dag må komme som frie inntekter, fremfor øremerkede tilskudd som ofte innehar et krav om egenandel for kommunene.

9.2 Kap. 3571 Tilbakeføring av forskudd

Sammendrag

Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (1998-1999) fikk Kommunal- og regionaldepartementet fullmakt til å gi inntil 100 mill. kroner i forskudd på rammetilskudd for 2000 til kommuner i statsbudsjettet for 1999. Departementet har hittil i 1999 gitt forskudd på 33,71 mill. kroner. Utbetalte forskudd vil bli tilbakebetalt i løpet av 2000.

Komiteens merknader

Komiteen viser til Regjeringa si omtale og sluttar seg til denne.

9.3 Forskudd på rammetilskudd

Sammendrag

I forbindelse med rammetilskuddene for 2000 fremmes følgende forslag til vedtak:

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet kan:

• 1. Utgiftsføre uten bevilgning inntil 150 mill. kroner på kap. 571 post 90, i statsbudsjettet for 2000 som forskudd på rammetilskudd for 2001 til kommuner.

• 2. Utgiftsføre uten bevilgning inntil 50 mill. kroner på kap. 572 post 90, i statsbudsjettet for 2000 som forskudd på rammetilskudd for 2001 til fylkeskommuner.

Komiteens merknader

Komiteen sluttar seg til Regjeringa sitt forslag.

9.4 Oversikt over forslagene

Nedenfor er det gitt oversikt over de ulike fraksjoners forslag til beløp under rammeområde 19. Komiteen viser til at forslaget fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte har tilslutning fra et flertall i komiteen. Dette forslaget er derfor ført opp under komiteens tilråding i kap. 16. De øvrige fraksjoners forslag er ført opp under forslag fra mindretall i avsnitt 13.

Komiteen viser til at i samsvar med forretningsordenens § 19 femte ledd, jf. Innst. S. nr. 243 (1996-97), skal bare de forslag som summerer seg til den rammen for rammeområde 19 som er vedtatt ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I tas opp til votering ved behandlingen av denne innstillingen.

Tabell 18. Fraksjonenes forslag til disponering av rammeområde 19 (rammetilskudd til kommunesektoren). Bare kapitler og poster der fraksjonene har andre forslag enn Regjeringen er med i tabellen. Avvik fra Regjeringens forslag i parentes. Tall i tusen kroner.