Sammendrag

Det foreslås for 2000 de samme avgiftssatsene og fribeløpene i §§ 4 og 5 i vedtaket og samme fradragsbeløp i § 2 for 2000 som for 1999. Også for øvrig foreslås det for 2000 likelydende vedtak som i 1999. I vedtaket for 1999 ble fribeløpene hevet fra 100 000 kroner til 200 000 kroner. Innslagspunktet for den høyeste avgiftssatsen økte tilsvarende fra 400 000 kroner til 500 000 kroner.

Det vises til forslag til vedtak om avgift til statskassen på arv og gaver for 2000.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser på arve- og gaveavgiften som en dobbeltbeskatning. Midlene som utsettes for arveavgift er vanligvis beskattet flere ganger, først med inntektsskatt og så med formueskatt. Arveavgiften gjør i realiteten staten til medarving til boliger og andre verdier.

I tilfeller der enkeltpersoner og bedrifter arver verdier i form av boliger, eiendommer eller løsøre er det ikke uvanlig at den enkelte må ta opp lån, eller i verste fall må selge det de har arvet for å betale arveavgift. Det kan faktisk være slik at enkelte ikke har "råd" til å arve.

Disse medlemmer ønsker å fjerne denne avgiften over 2 år. Disse medlemmer støtter regjeringens forslag om innslagspunkter på arv som er satt til henholdsvis 200 000 kroner skal være skattefri og at innslagspunktet for høyeste avgiftssats skal være 500 000 kroner. Disse medlemmer foreslår videre nye lavere satser for § 4 med 5,2 pst. som lav sats og 13,0 pst. som høy sats, i § 5 foresås det 7,2 pst. som lav sats og 21,5 pst. som høy sats dette vil gi et provenytap på 300 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2000:

§ 4 skal lyde:

Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren - og foreldre, svares:

§ 5 skal lyde:

Av arv og gaver som ikke går inn under § 4, svares:

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-1999) og mener at arveavgiften er spesielt tyngende for generasjonsskifter i familieeide bedrifter. Disse medlemmer er fortsatt av den oppfatning at generasjonsskifte i familieeide bedrifter ikke skal medføre urimelige kostnader

Disse medlemmer er klar over at Regjeringen har nedsatt et utvalg som vurderer endringer i arveavgiftsreglene og at utvalget nå har fått en forlenget frist til 31. mars 2000. Disse medlemmer forventer at Regjeringen kommer med forslag om hvordan vilkårene ved generasjonsskifter kan forbedres snarest mulig.

Disse medlemmer viser til at gjeldende fribeløp fortsatt er meget lavt og i de tilfeller enkeltpersoner arver boliger, eiendommer eller løsøre må den enkelte i mange tilfelle ta opp lån for å kunne dekke arveavgiften. I de mest ekstreme tilfeller må arvingene gå til en avhending av eiendom som har vært i familiens eie i generasjoner.

Disse medlemmer vil derfor foreslå å heve fribeløpet i arveavgiften fra kr 200 000 til kr 300 000.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2000:

§ 4 skal lyde:

Av arv og gaver til arvelaterens/-giverens barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren - og foreldre, svares

§ 5 skal lyde:

Av arv og gaver som ikke går inn under § 4, svares:

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5506 post 70 på 750 mill. kroner, som er det samme som Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter seg til Regjeringens forslag. Dette medlem mener ulikheten i fordeling av arv er en vesentlig årsak til skjev fordeling mellom generasjoner og grupper. Videre er arv også skjevt fordelt mellom inntektsgrupper, slik at de som allerede har høy inntekt har høyest arv.

Dette medlem foreslår ingen endring i arveavgiften i dette statsbudsjettet, men vil avvente arveavgiftsutvalgets innstilling.