Vedlegg 4: Brev fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet v/statsråden til Arbeiderpartiets stortingsgruppe v/Grete Knudsen, datert 30. november 1998
Det vises til spørsmål fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe i brev av 26. november.
Spørsmål 1 og 2
«I avtalen mellom sentrumsregjeringa, Høyre og Fremskrittspartiet er det foreslått å redusere bevilgningen til virkemiddeltiltak i Nord Norge (kap 221 post 60) med 6 millioner. Hva er begrunnelsen for reduksjonen og hvilke konsekvenser mener statsråden at dette vil få?»
«I nevnte avtale er det også foreslått å redusere bevilgningen til opplæring for språklige minoriteter i grunnskoen (kap 221 post 65) med 20 mill. kroner. Hvilke konsekvenser vil det i så fall få for denne gruppa?»
Jeg viser til St prp nr 22 (1998-99) Om endringar på statsbudsjettet for 1998 under kapittel administrert av Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet. I denne proposisjonen er det lagt fram forslag om å redusere bevilgningen på kap 221 post 60 for 1998 med 10 mill kroner og bevilgningen på kap 221 post 65 for 1998 med 38 mill kroner på bakgrunn av anslag over regnskap for 1998. Disse anslagene viser at de prognoser for bevilgningsbehovet for 1999 som lå til grunn for bevilgningsforslagene i St prp nr 1 (1998-99) var for høye for begge disse postene. På denne bakgrunn er det nå fremmet forslag om en redusert bevilgning for 1999 i forhold til St prp nr 1.
De reduserte forslag til bevilgning vil ikke ha noen konsekvenser for de grupper tilskuddene gjelder da det ikke er fremmet forslag om endring verken i satser eller i tilskuddsordningene for øvrig i forhold det som lå til grunn i St prp nr 1.
Spørsmål 3
«I forbindelse med innføring av Reform 97 vedtok Stortinget å bevilge 150 mill kroner over en treårsperiode til ekstraordinært tilskudd til læremidler. Regjeringen har i sitt budsjettforslag foreslått 50 mill kroner for året 1999. I avtalen er dette redusert til 0. Betyr forslaget at utstyrssituasjonen i grunnskolen nå vurderes å være tilfredsstillende?»
I forbindelse med behandlingen av St meld nr 21 (1996-97) Finansiering av lærebøker til 2.-10. klassetrinn og status for tilrettelegging av skolelokaler til seksåringer i forbindelse med Reform 97, vedtok Stortinget å bevilge 150 mill kroner til tilleggslitteratur. Tilskuddet skulle fordeles med 50 mill kroner pr år over en treårsperiode fra 1997 til 1999, jf Innst S nr 183 (1996-97).
Tilskuddsordningen skal bidra til at kommunene anskaffer læremidler utover godkjente lærebøker i forbindelse med innføring av nytt læreplanverk i grunnskolen. Tilskuddsordningen er mao et supplement til den kompensasjonen kommunene mottar via rammetilskuddet til dekning av merutgifter til lærebøker i forbindelse med den nye læreplanen.
Avvikling av tilskuddsordningen ett år tidligere enn opprinnelig planlagt vil ikke ha vesentlig innvirkning på utstyrssituasjonen i skolen.
Spørsmål 4
«Avtalen reduserer også tilskuddet til bedrifter som tar inn lærlinger med 15 millioner. Hva er begrunnelsen for reduksjonen og hvilke konsekvenser vil dette få for lærlingesituasjonen?»
Kap 0234 post 70 Tilskudd til lærlinger består av 10 forskjellige tilskuddsområder. Til grunn for budsjettforslaget i St prp nr 1 (1998-99) ligger bl a anslag på hvor mange lærlinger som vil utløse de forskjellige tilskuddene.
Nye innrapporteringer fra fylkeskommunene vise at det er inngått færre lærekontrakter enn hva som ligger til grunn i det opprinnelige budsjettforslaget for 1999. Beregninger foretatt av departementet viser at bevilgningen på 0234 post 70 derfor kan reduseres med 15 millioner kroner.
Tilskuddssatsene vil være de samme slik at reduksjonen ikke vil få betydning for tilskuddsmottakerne.
Spørsmål 5
«Det foreslås å redusere bevilgningen til RIT 2000 med 15 millioner for 1999. Hva er grunnen til reduksjonsforslaget og hvilke konsekvenser vil en slik eventuell reduksjon får for fremtiden av utbyggingen av regionsykehuset i Trondheim?»
I St prp nr 1 (1998-99) fra Sosial- og helsedepartementet ble det varslet om at fylkeskommunen har antydet at kostnadsrammen for prosjektet er stram. Fylkestinget i Sør-Trøndelag har i vedtak av 24. juni 1998 bedt om en ytterligere kvalitetssikring av kostnadsrammen i samarbeid med staten. Videre gjennomføres en vurdering av framdrift, organisering og styringsformer.
Rapportering etter de to første tertialene i 1998 viser at prosjektet er forsinket i forhold til tidsplanen når det gjelder infrastruktur og prosjektering av det første senteret som skal bygges. En svakere fremdrift i prosjektet enn forutsatt gjør at man får en forskyvning av tidspunktet for når statens utbetalinger til prosjektet påløper i henhold til St prp nr 1 (1998-99). Med bakgrunn i Bevilgningsreglementets bestemmelser om realistisk budsjettering, har departementet derfor funnet å kunne sette ned bevilgningen noe i forhold til St prp nr 1 (1998-99).
Spørsmål 6
«Det foreslås å redusere bevilgningene til EUs rammeprogram for forskning med 50 millioner. Hva betyr dette for Norges deltakelse og for den forskningen som allerede er i gang?»
Bevilgningene til EUs rammeprogram foreslås redusert med 50 mill kr fordi det blir en innsparing på 50 mill kr på tilsvarende bevilgning i statsbudsjettet for 1998. De innsparte midlene vil bli overført, slik at budsjettforutsetningene for 1999 blir de samme som Regjeringen la opp til i St prp nr 1.
Forslaget om reduksjon har dermed ingen betydning for Norges deltakelse og for igangværende forskning.
Bevilgningene til EUs rammeprogram for forskning over kap 0288 post 73 er en ren kontingent som innbetales til EU. Norge deltar fullt ut i EUs fjerde rammeprogram, og er forpliktet til å betale en andel på 1,8 % av den totale budsjettrammen for rammeprogrammet. Det årlige kontingentkravet fastsettes av EU i samsvar med bestemmelsene i EØS-avtalen.
Norges årlige kontingent til rammeprogrammet er av flere grunner vanskelig å budsjettere. Dette har i hovedsak tre grunner:
– budsjetteringen må skje med grunnlag i et foreløpig budsjett fra EU
– valutakursene svinger
– EU beregner årlig kontingent med grunnlag i budsjetterte utbetalinger fra rammeprogrammet. Dette innebærer at forsinkelser i gjennomføringen av prosjekter og programmer påvirker den årlige kontingentens størrelse.
Forsinkelser i gjennomføringen av forskningstiltak innebærer at rammeprogrammene strekkes ut i tid, og at også den norske kontingenten fordeles over flere år. Således har EU i sitt budsjett for 1999 fremdeles utbetalinger som gjelder tredje rammeprogram, og som innebærer en kontingentinnbetaling fra Norge på vel 6 mill kroner.
Hovedårsaken til mindreforbruket på 50 mill kr i 1998 er en tilbakeføring fra EU på 29,2 mill kroner. Tilbakeføringen skyldes for mye innbetalt kontingent i 1996.
Norge har altså oppfylt sine kontingentforpliktelser i 1998, og mindreforbruket påvirker ikke planlagte tiltak innenfor forskningssamarbeidet med EU.