Statsbudsjettet 1999 - Svar på spørsmål fra Arbeiderpartiets KUF-fraksjon

Det vises til spørsmål fra Arbeiderpartiets KUF-fraksjon i brev av 26. november.

Spørsmål 1

«Den norske kirke har en rekke fonds. Hva benyttes de ulike fond til og hvor mye penger dreier det seg om for hvert enkelt fond?

I hvilken grad gir Kirkens eiendommer avkastning og hva brukes i så fall denne avkastningen til?»

Fond med tilknytning til Den norske kirke har et varierende rettslig grunnlag og er organisert på ulike måter. Slike fond forvaltes av kirkens utvalgte organer (menighetsråd, fellesråd, bispedømmeråd), eller av særskilte styrer, og vil i flere tilfeller kunne være organisert som en stiftelse eller med en stiftelsesliknende karakter. Slike fond har ellers varierende opprinnelse og stiftelsesgrunnlag, og vil kunne bestå både av pengekapital og eiendommer. Mange vil være dannet for å tjene et særskilt formål, og bruken av det enkelte fond vil da være avgrenset til formålet. Formålene for de enkelte fond varierer, f eks til finansiering av et nytt orgel eller til understøttelse av syke og eldre i menighetene. Kirkefond, dvs midler tilhørende en kirke, er også eksempel på slike fond, jf kirkeloven § 19. Det foreligger ingen samlet oversikt over de fond som sies å tilhøre Den norske kirke, omfanget av fondenes formue (pengekapital og eiendommer), og hva fondsmidlene og fondenes avkastning benyttes til.

Departementet forvalter to fond med en kirkelig tilhørighet: Opplysningsvesenets fond og Den norske kirkes landsfond.

Når det gjelder Opplysningsvesenets fond, vises til St prp nr 1 (1998-99) og omtale under kap 0299/3299 Opplysningsvesenets fond, jf også Ot prp nr 68 (1994-95) og Innst O nr 45 (1995-96), som gjaldt forslag om ny lov for Opplysningsvesenets fond. Opplysningsvesenets fond er et selveiende fond, med en stiftelsesliknende karakter.

Ny lov for fondet ble gjort gjeldende fra 1997. Etter loven er det Kongen som har forvaltningsansvaret for fondet. Fra 1998 ble ikke lenger fondets inntekter og utgifter inntatt i statsbudsjettet og statsregnskapet, jf St prp nr 1 (1997-98). Fondets rettsstilling innebærer også at fondet ikke omfattes av det generelle økonomiregelverket for staten. Utgifter til lønn mv for stillinger knyttet til forvaltningen av fondet forutsettes imidlertid dekket av staten, mot refusjon fra fondet. Også den delen av avkastningen fra fondet som skal disponeres til felleskirkelige tiltak, føres i statsbudsjettet. Lov om Opplysningsvesenets fond § 5 bestemmer at av overskuddet skal inntekter fra salg av eiendom og gevinster på finansplasseringer avsettes til fond. Markedsverdien er forsiktig anslått til i overkant av 3 milliarder kroner, basert på markedspris ved salg, konsesjonspriser og nåverdier.

Den norske kirkes landsfond ble opprettet ved stortingsvedtak 13. desember 1956. Fondet ble dannet av prestelønn som var oppsamlet fra okkupasjonstiden, da prestene ble lønnet av gaver fra menighetene og andre innsamlede midler. Fondets nettoavkastning skal nyttes til formål til beste for kirken, menighetene og prestene. Fondets formue, som er pengekapital, hadde per 31. desember 1997 en bokført verdi på 23,6 mill. kroner. I 1997 ble det av fondets avkastning tildelt vel 1 mill kroner til kirkelige formål.

Spørsmål 2

«Det framholdes at det er nødvendig å heve kvaliteten på fagopplæringen. Hvordan tenker en seg dette gjennomført?»

Reform 94 har betydd en gjennomgripende endring av norsk fagopplæring.

Det er utarbeidet en ny tilbudsstruktur hvor fag med bransjetilhørighet er samordnet. Det er utarbeidet nye læreplaner for alle fag, hvilket innebærer en total gjennomgang av faglig innhold. Det er også utarbeidet nye retningslinjer for fag-/svenneprøvene slik at de er i samsvar med læreplanens mål.

Dette arbeidet har foregått i nært samarbeid med partene i arbeidslivet, for å sikre at utdanningene er i tråd med arbeidsmarkedets og bransjenes behov for kompetanse.

Departementet har satt i gang omfattende etterutdanning for ulike grupper som har ansvar for opplæring og vurdering av elever og lærlinger. Dette gjelder lærere, instruktører i bedrift og prøvenemndsmedlemmer. En påpeker at det er først etter innføringen av Reform-94, at det har vært en planmessig etterutdanning av instruktører i bedrift.

Videre er det utviklet et omfattende støttemateriell til bruk i fagopplæringen, bl.a. metodiske veiledninger og veiviser for lærlinger.

Bruk av opplæringsbok har lange tradisjoner innen fagopplæringen. Med Reform-94 har opplæringsboken blitt videreutviklet som et redskap i kvalitetsutviklingen av bedriftsopplæringen.

Departementet i samarbeid med statens utdanningskontor i Oslo/Akershus evaluerer nå kvaliteten på prøvene og avviklingen av fag-/svenneprøvene. Prosjektet er rettet mot prøvenemndsmedlemmene, og undersøkelsen vil kartlegge i hvilken grad retningslinjene og læreplanene legges til grunn for prøvene.

Departementet har på trappene et prosjekt som vil omhandle kvalitetsutvikling innen tilpasset opplæring gjennom skole- og bedriftsbasert vurdering.

Gjennom evalueringen av Reform-94 har vi fått kunnskap om ulike sider ved fagopplæringen som gir signaler om områder for forbedring. Dette vil bli drøftet i en melding til Stortinget om videregående opplæring våren 1999.

Det kan også nevnes at Regjeringen vil legge fram en melding for Stortinget om et nasjonalt vurderings­system hvor også fagopplæringen vil inngå. Meldingen vil bli lagt fram for Stortinget våren 1999.

Spørsmål 3

«Regjeringen legger vekt på å forbedre utstyret i skolen. Særlig understrekes behovet for å bedre PC dekningen. Hvordan vil regjeringen styrke denne og hvor fremgår dette i budsjettet?»

I St meld 24 (1993-94) Om IT i norsk utdanning er arbeids- og ansvarsdelingen når det gjelder IKT i utdanningen avklart. Der sies bl.a. at utstyret til IKT i utdanningen er skoleeiers ansvar.

Utstyrsdekningen i videregående skole var i juni 1997 5,7 elever pr PC i videregående skole og 18,7 elever pr PC i grunnskolen. PC-dekningen i videregående skole er på mange måter tilfredsstillende, også når en ser dette i internasjonal sammenheng. PC-dekningen i grunnskolen er ikke fullt ut tilfredsstillende.

En er kjent med at mange kommuner nå har laget lokale ITK-planer med konkrete planer for å bedre PC-dekningen.

I Næringsrettet IT-plan er det lagt opp til å styrke PC-dekningen i skolen gjennom overføring av brukt utstyr fra næringslivet til skolene. Dette arbeidet er igangsatt i et samarbeid mellom KUF og NHD.

I den økonomiske situasjonen en nå befinner seg, har en ikke funnet rom for økte ressurser til IT i utdanningen utover en bevilgningsøkning på 8 mill kroner som er lagt inn på kap 0249.

Spørsmål 4

«Arbeiderpartiet ber om en oversikt over de forsk­ningsprosjekter som utgår som følge av reduksjonene innen næringsforskningen.»

Jeg antar at spørsmålet knytter seg til bevilgningene til Norges forskningsråd over NHDs budsjett. Jeg har derfor forelagt spørsmålet for Nærings- og handelsministeren som gir følgende svar:

«NHDs foreslåtte bevilgninger til Norges forskningsråd har en liten nominell nedgang fra 1998 til 1999 - fra 818 mill kr til 809 mill kroner. Departementets forsk­ningspolitiske prioriteringer og budsjettstyring knytter seg først og fremst til bransjer, sektorer og forsk­ningsprogrammer. Departementet styrer således ikke bevilgningene på prosjektnivå - dette ansvar tilligger Norges forskningsråd. Det vil derfor ikke være mulig for departementet konkret å angi hvilke prosjekter som på bakgrunn av bevilgningsnivået ikke vil få støtte i 1999. Departementet vil likevel understreke at bevilgningsreduksjonen ikke vil føre til at løpende prosjekter avbrytes eller avsluttes før de var planlagt.

For 1999 har Næringsdepartementet gitt grunnleggende og strategisk forskning, IKT-relatert forskning og forskning og utvikling rettet mot små og mellomstore bedrifter høy prioritet. Samtidig er det innenfor brukerstyrt forskning foreslått å styrke teknologiformidlende tiltak og tiltak rettet mot det regionale innovasjonssystem.

Som følge av dels en politisk omprioritering og dels en nominell noe mindre bevilgning vil Forskningsrådets muligheter for oppstart av nye prosjekter og aktiviteter innenfor de områder av brukerstyrt forskning som ikke er gitt en spesiell prioritet i budsjettet (dette gjelder f.eks. prosessindustrien og BA-sektoren), bli noe redusert i 1999.»

Spørsmål 5

«Når vil Regjeringen etablere fond for vitenskapelig utstyr som behandlet i Voksenåsenerklæringen?»

Regjeringen har vurdert spørsmålet om å etablere fond for utstyr til helsevesenet, politiet og utdannings- og forskningssektoren. Saken ble omtalt i St prp nr 65 (1997-98) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1998, avsnitt 1.3. Regjeringen konkluderte der med at avsetninger av midler til kjøp av utstyr må foretas innenfor det ordinære bevilgningssystemet.

Jeg viser videre til Innst S nr 252 (1997-98), der det heter:

«Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Framstegspartiet, er samd i at løyvingar til kjøp av utstyr bør gjerast innafor det vanlege løyvingssystemet og ikkje ved å etablere fond.»

Spørsmål 6

«Hvilken fremdriftsplan har regjeringen for bedring av inneklima i skolene?»

Spørsmålet om elevers arbeidsmiljø er omtalt i St prp nr 1 (1998-1999). Det vises her til at det er nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe som utreder rettstilstanden vedrørende elevers arbeidsmiljø, og vurderer behovet for endringer i den rettslige reguleringen av dette. Arbeidsgruppen skal vurdere og sammenligne gjeldende regelverks krav til arbeidsmiljø, og bestemmelser om brukermedvirkning, godkjenning, kontroll og tilsyn. Arbeidsgruppen vil levere sin utredning i løpet av desember. Når det gjelder den videre fremdrift vises det til at kommunene har ansvaret for å godkjenne alle barnehager og skoler etter forskriften om miljørettet helsevern innen 31. desember 1998. Regjeringen vil etter at denne fristen er utløpt foreta en bred gjennomgang av situasjonen og vurdere i hvilken grad målsettingen med forskriften er oppfylt. Regjeringen tar sikte på å legge frem for Stortinget hvilke eventuelle ytterligere rettslige reguleringer og eventuelle andre tiltak som er nødvendige for å ivareta elevers arbeidsmiljø i løpet av vårsesjonen.

Spørsmål 7

«Hva vil statsråden gjøre for å bevisstgjøre jenters og gutters valg av utdanning/yrke, for slik å øke andelen kvinner i lederstillinger?»

Departementet har de siste årene lagt ned et stort arbeid med sikte på å gi ungdom bedre innsikt i hvordan de kan velge utdanning og yrke, uavhengig av tradisjoner og kjønn.

Dette handler om to forhold. Det ene er at de unge, med støtte fra skolen, får anledning til å utvikle bred kunnskap om hva som finnes av utdannings- og yrkesretninger. Det andre er det som erfaring og forskning viser, nemlig at kunnskap om ulike tilbud ikke er nok. De unge må også ha selvtillit og trygghet i møtet med stor valgfrihet. Dersom denne tryggheten mangler, kan det være lett å velge tradisjonelt og snevert. Systematisk utdannings- og yrkesveiledning gjennom flere år vil kunne gi ungdom trygghet og kompetanse til å velge og vil, på sikt, også kunne være et bidrag til å øke antallet på kvinner i lederstillinger i alle sektorer i arbeidslivet. Departementet har derfor lagt opp til at veiledningen og utviklingsarbeidet skal integreres i alle fag der det er relevant så tidlig som mulig i opplæringen.

Departementet har utviklet en strategi som inneholder ulike elementer:

• 1. I 1996/97 utviklet staten utdanningskontorer handlingsplaner der målet var:

• • - å styrke grunnskolens kompetanse når det gjelder å informere om Reform 94 og

  • - å bedre sammenhengen mellom ungdommens utdanningsvalg og tilgangen på læreplasser.

Dette arbeidet har ført til stor aktivitet lokalt og til varierte og kreative løsninger som blant annet innebærer et bedret samarbeid mellom skole, a-etat og andre instanser som har et ansvar for ungdom. Arbeidet vil fortsette også i 1999 og vil etter de tre årene bli nøye vurdert med tanke på eventuell videre oppfølging.

• 2. Det er utviklet omfattende metodisk veiledningsmateriell om utdannings- og yrkesveiledning til bruk på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. I nært samarbeid med elevorganisasjonene er det utviklet et eget elevhefte om det å velge utdanning og yrke og å søke læreplass. Det er også utarbeidet en video, «Min første jobb», som fokuserer på utradisjonelle valg og det å søke læreplass.

• 3. I samarbeid med bl.a. Arbeids- og administrasjonsdepartementet/Arbeidsdirektoratet, bransjeorganisasjoner og fylkeskommunene er en i ferd med å utvikle en database som skal gi tilgang til bred utdannings- og yrkesinformasjon nasjonalt, regionalt og lokalt.

• 4. Et treårig FoU-prosjekt, «Bevisste utdanningsvalg», blir nå gjennomført i tre fylkeskommuner: Oppland, Rogaland og Møre og Romsdal og i Oslo Kommune. I dette prosjektet, som går fram til 2001, skal en bl.a. utvikle modeller for utdannings- og yrkesveiledning som legger vekt på å bevisstgjøre de unge om forholdet mellom kjønnsroller, tradisjoner og valg av utdanning og yrke.

Spørsmål 8

«Statsråden har etter sigende ved flere anledninger støttet så vel samlokaliseringer som nybygg ved ulike høyskoler. Hvordan tenker statsråden seg å gjennomføre disse og etter hvilken prioriteringsplan?»

Det siste tiåret er antall studenter i universitets- og høgskolesektoren økt betydelig med påfølgende økning i arealbehov. Høgskolereformen der 98 høgskoler ble slått sammen til 26 nye høgskoler har i tillegg bidratt til behov for samlokaliseringer.

Det er fortsatt et udekket behov for nye bygg og modernisering av eksisterende bygg i universitets- og høgskolesektoren. På bakgrunn av situasjonen i norsk økonomi er det ikke foreslått igangsetting av nye statlige byggeprosjekter i 1999, verken i universitets- og høgskolesektoren eller i staten for øvrig.

Jeg ber om forståelse for at jeg ikke kan legge fram en framtidig prioritering mellom de ulike byggeprosjekter, utover å gjenta at Regjeringen prioriterer nytt teorifagbygg ved Universitetet i Tromsø høyest. For de øvrige byggeprosjekter vil departementet komme tilbake til behovsvurderinger og prioriteringer i forbindelse med forslaget til statsbudsjett for 2000.

Spørsmål 9

«Under behandlingen av revidert budsjett for 1997 fattet Stortinget vedtak om å gi anledning til å binde studierenta. Hva har statsråden gjort for å følge opp Stortingets vedtak?»

I revidert budsjett våren 1998 uttalte departementet at en innføring «av en ordning med fastrente på studielån ville innebære store endringer i Lånekassens edb-systemer. Lånekassen er nå i gang med et omfattende arbeid i forbindelse med overgangen til år 2000, og større endringer av støttesystemet bør derfor utstå.»

I St prp nr 1 (1998-99) er det redegjort for at det er relativt komplisert å innføre fastrente i Lånekassen p g a at Lånekassen også forvalter en rekke sosiale ordninger for å lette tilbakebetalingen for kunder med betalingsproblemer. Disse ordningene må sees i sammenheng med og tilpasses innføring av fastrente.

Det gjøres også oppmerksom på at innføring av fastrente vil kreve betydelig økte administrative ressurser for å kunne ivareta kundebehandling og utvikle/ta i bruk tilpasset EDB-utstyr.

Departementet vil i samarbeid med Lånekassen legge til rette for at arbeidet med et tilbud om valg mellom fast og flytende rente utredes og forberedes slik at det kan settes i drift i år 2000.

Departementet arbeider imidlertid kontinuerlig med saken for å finne gode løsninger, men det er forholdsvis komplisert å legge opp til en fastrente som samtidig ivaretar de sosiale ordningene som Lånekassen forvalter. Det anses som svært uheldig å avskjære kunder på fastrentekontrakt fra de sosiale ordningene.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vurderer i samarbeid med Finansdepartementet og Lånekassen ulike alternativ og prøver å finne fram til løsninger som kan iverksettes på et tidligere tidspunkt enn det som er sagt i budsjettproposisjonen.

Spørsmål 10

«Det er framkommet i høringen at det er stort behov for vitenskapelig utstyr til universitets- og høyskolesektoren. Hvordan vurderer statsråden dette behovet og mener han den foreslåtte bevilgningen er tilstrekkelig for å få utnyttet forskningskapasiteten ved institusjonene optimalt?»

FoU-statistikken viser at bevilgningene til vitenskapelig utstyr har ligget lav i mange år, og at bevilgningene til utstyr i perioden 1991-95 hadde en reell nedgang. Dette har bl.a. sammenheng med kutt i utstyrsbevilgningene til universitetene i statsbudsjettet for 1994. Jeg viser til omtale i St prp nr 1 for KUF for 1999 (s 235):

«Forskningsrådet kartla i 1995 et udekket behov for vitenskapelig utstyr på ca 700 mill kr. Bevilgningene til utstyr i årene etter dette har bare dekket en liten del av behovet.»

Jeg har på denne bakgrunn ønsket å styrke bevilgningene til vitenskapelig utstyr. Behovet for å holde budsjettet innenfor stramme rammer, innebærer imidlertid at opptrappingen må skje over tid.

I forslaget til statsbudsjett for 1999 er Forskningsrådets øremerkede bevilgning til vitenskapelig utstyr økt med 5 mill kr. Forskningsrådet har foretatt en foreløpig budsjettfordeling bygget på bevilgningsforslagene i St prp nr 1. Rådet tar sikte på at den delen av KUFs bevilgning over kap 0285 post 52 som ikke er øremerket på fagfelt (ca 6 mill kroner) også skal brukes til utstyr. Til sammen vil det dermed være vel 40 mill kr til disposisjon til utstyr i Forskningsrådet i 1999, med forbehold om Forskningsrådets endelige budsjettrammer.

Spørsmål 11

«Folkehøyskolene har fått en økning på 17 millioner ut over prisstigningen. Hva er begrunnelsen for dette?

Vi ber også om en oversikt over kapasitetsutnyttelsen på de forskjellige folkehøyskolen.»

Regjeringen har i statsbudsjettet for 1999 lagt frem et forslag som gjør at statens andel av det offentlige driftstilskuddet er i samsvar med §§ 3 og 17 i lov om folkehøgskolar. Det er prioritert en justering for å opprettholde bevilgningsnivået slik det var før Revidert nasjonalbudsjett på om lag 10 mill kroner. Ut over dette er det lagt inn ytterligere 7 millioner som en konsekvens av at elevtallet i folkehøgskolene har økt. Dette er en del av prinsippene i tilskuddsordningen.

Vedlagt følger en oversikt over kapasitetsutnyttelse ved folkehøgskolene. Oversikten er utarbeidet av Folkehøgskolerådet pr 15. september 1998, og den viser en gjennomsnittlig kapasitetsutnyttelse på 87 pst før de korte kursene på folkehøgskolene er medregnet. Kortkurs har de siste år gjennomsnittlig hatt et omfang på ca 10 pst.

Spørsmål 12

«Regjeringen foreslår 8 millioner til støtte til desentraliserte utdanninger. Hvordan skal disse midlene fordeles?»

Departementet har ennå ikke fordelt midlene. Kriteriet for tildeling vil bli utarbeidet slik at midlene i størst mulig grad forventes å utgjøre en effektiv stimulans for opprettholdelse av kvalitet og omfang av desentraliserte utdanninger innenfor helse- og omsorgsfagene, ulike lærerutdanninger og IT-utdanning ved institusjoner i de distriktene der det er størst behov i forhold til å sikre oppnåelsen av den todelte målsettingen om å forbedre mulighetene for befolkningen i distriktene for å ta høgre utdanning på eller i nærheten av bostedet, samt å bedre tilførselen av enkelte typer av arbeidskraft i distriktene.

Spørsmål 13

«Posten «Tilskudd til teknisk undervisningsutstyr/lokaler» ble avviklet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 1998. Det er grunn til å tro at det fortsatt finnes noe etterslep og behov for tilskudd ved innføring av nye tilbud. Kan statsråden redegjøre for dette?

Det ble forutsatt at Reform 94 ville kreve ekstra bevilgninger til investeringer i utstyr og lokaler. Det ble understreket at midlene skulle nyttes til teknisk undervisningsutstyr og til tilpasning av lokaler for å få reformen satt i verk etter planen. Med uttrykket «tilpasning av lokaler» menes endringene av lokaler som følge av nye og endrede læreplaner, men ikke påbygg og nybygg. Det skulle ikke gis ekstra statstilskudd til standardheving og ordinær fornyelse.

Bevilgningene skulle etter forutsetningene være midlertidige og gis som øremerkede tilskudd over kap. 0231 post 66. I perioden 1993-97 har det vært bevilget om lag 707 mill. kroner til formålet.

Fylkeskommunene vil alltid ha behov for å anvende midler til undervisningsutstyr og lokaler innenfor videregående opplæring. Særtilskuddet over kap 0231 post 66 var ikke ment å dekke behovet for ordinær fornyelse. Innføringen av reformen er nå i en avslutningsfase. Fylkeskommunene skal finansiere videregående opplæring via frie inntekter dvs skatteinntekter og rammetilskudd. Jeg viser til at det har vært en vekst i fylkeskommunenes frie inntekter de siste årene, jf St prp nr 60 (1997-98) Om kommuneøkonomien 1999 m.v.

Spørsmål 14

«Vi vil gjerne ha en oversikt over hvor mange og innenfor hvilke fag Norge har kjøpt studieplasser i utlandet.»

Innenfor enkelte prioriterte utdanninger vurderer departementet kjøp av studieplasser i utlandet som en gunstig ordning i de tilfeller der tilgang på praksisplasser, kvalifisert vitenskapelig personell eller andre hensyn ikke gir grunnlag for å øke kapasiteten ved institusjoner i Norge på kort sikt. Høsten 1998 er det kjøpt studieplasser i utlandet for å ta opp 15 studenter til veterinærutdanningen, 40 innenfor psykologi og 84 til medisinutdanningen.