Sosial- og helsedepartementets samlede budsjettforslag for 1999 er på 167,0 mrd. kroner. Dette svarer til om lag 14,3 pst. av forventet brutto nasjonalprodukt for 1999. Folketrygdens utgifter utgjør om lag 85 pst. av de samlede utgiftene i Sosial- og helsedepartementets budsjett.

Budsjettforslaget innebærer en vekst på 10,7 pst. sammenliknet med vedtatt budsjett for 1998 målt i løpende priser, eller ca. 16,1 mrd. kroner. Utgiftene til folketrygden øker med om lag 14,5 mrd. kroner. Om lag 6 mrd. kroner av denne veksten skyldes økt grunnbeløp i folketrygden fra 1. mai 1998. I tillegg bidrar den særlige økningen av minstepensjonen fra samme dato til om lag 2,1 mrd. kroner av økningen.

Når en i tillegg korrigerer for virkningen av forventet pris- og lønnsvekst fra 1998 til 1999 og enkelte tekniske forhold, særlig overgangen til nettobudsjettering for statssykehusene, innebærer budsjettforslaget en utgiftsvekst på om lag 4 pst., eller ca. 6,25 mrd. kroner, hvorav veksten i sykepenger utgjør vel 500 mill. kroner. Utgiftene til uførepensjon er anslått å øke med omlag 2 mrd. kroner. Blant de største postene i trygdebudsjettet ellers viser utgiftene til alderspensjoner en økning på knapt 800 mill. kroner, rehabiliteringspenger om lag 550 mill. kroner, og tekniske hjelpemidler knapt 400 mill. kroner.

Veksten i budsjettet for 1999 vil i forhold til anslag på regnskap for 1998 være noe mindre på grunn av tilleggsbevilgninger bl.a. i Revidert nasjonalbudsjett, økte utgifter til uførepensjon, sykepenger m.v. Samlet kan disse komme til å utgjøre opp mot 2 mrd. kroner.

Komiteens generelle merknader

Generelle merknader fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Arnesen, Gravdahl, Hildeng, Kristoffersen, Skogholt og Øyangen, vil innledningsvis vise til partiets merknader til rammeområdene 15 og 16 i Budsjett-innst. S. I (1998-99):

Rammeområde 15

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet understreker målet om at alle innbyggere skal sikres et godt og likeverdig tilbud om behandling og pleie- og omsorgstjenester, uavhengig av alder, bosted, inntekt og sosial bakgrunn. Disse medlemmer mener målsettingene om effektivitet og likeverdighet best sikres gjennom et sterkt offentlig helsevesen. Disse medlemmer vil særlig trekke fram nødvendigheten av å utvikle bedre samarbeid og funksjonsfordeling i helseregionene og bedre organisering av sykehusene.

Disse medlemmer har merket seg at ulike modeller for fristilling av sykehus er til utredning i et offentlig oppnevnt utvalg som skal avgi innstilling på vårparten. Disse medlemmer ser positivt på en slik omfattende utredning. Disse medlemmer forutsetter imidlertid at ingen sykehus i Norge eksperimenterer med aksjeselskapsformen før alle sider av en slik organisering er grundig utredet. Disse medlemmer vil vise til at styring av sykehus kun basert på markedstenkning vil kunne svekke grunnlaget for et solidarisk helsevesen og vil særlig kunne ramme syke mennesker i Distrikts-Norge.

Disse medlemmer legger vekt på en velfungerende og solid primærhelsetjeneste, og ser fram til innføring av fastlegeordningen. Disse medlemmer ser med bekymring på det store gjennomtrekk av leger i utkantkommuner og ber Regjeringen prioritere arbeidet med å sikre en mer stabil legedekning i distriktene.

Disse medlemmer vil understreke sin støtte til den foreslåtte gjennomføring av reformer og handlingsplaner innenfor bl.a. kreft, psykiatri, sykehusutstyr, fastlegeordning og rekruttering av pleie- og omsorgspersonell.

Disse medlemmer følger opp den satsningen på eldreomsorg og helse som regjeringen Jagland la opp til. Disse medlemmer motsetter seg flere av forslagene til innstramming av usosial karakter som regjeringen Bondevik foreslår. Dette gjelder bl.a. forslaget om å frata de som tjener minst sykepenger fra folketrygden, noe som kan sette disse menneskene i en meget vanskelig situasjon ved langvarig sykdom.

Disse medlemmer vil bruke over en halv milliard kroner mer på eldre og syke mennesker enn sentrumsregjeringen.

Disse medlemmers opplegg for sosial- og helsesektoren innebærer både tilførsel av friske midler, og en vridning av ressursene fra administrasjon til økt aktivitet og tilbud innenfor sektoren.

Disse medlemmer vil videre vise til at Arbeiderpartiet vil foreslå et kommuneøkonomisk opplegg som setter kommunene og fylkeskommunene i bedre stand til å møte de krav til tjenestetilbud innen eldreomsorg og helsevesen som Regjeringen har stilt opp, og som den ikke har fulgt opp med nødvendige forslag til bevilgninger.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår å utsette eldreomsorgsreformen med to år, noe som innebærer at 2100 eldre må vente på en verdig omsorgsplass. Disse medlemmer støtter ikke forsinkelsen i utbyggingen av eldreomsorgen som regjeringen Bondevik foreslår. Situasjonen innen eldreomsorgen tilsier etter disse medlemmers mening at Stortinget må følge opp den handlingsplanen for eldreomsorg som det enstemmig vedtok etter forslag fra regjeringen Jagland. Disse medlemmer vil derfor foreslå å øke bevilgningen til utbygging av eldreomsorgen med 153 mill. kroner, noe som gir 2100 flere plasser i omsorg.

Disse medlemmer viser til at av Regjeringens forslag om å øke sykehussatsningen med 300 mill. kroner gjennom den innsatsstyrte finansieringen, må 175 mill. kroner avsettes til å dekke allerede påløpte utgifter i 1998. Disse medlemmer mener det er lite trolig at fylkene vil kunne gjennomføre nevneverdig aktivitetsøkning ved sykehusene i 1999 med det svake kommuneøkonomiske opplegget Regjeringen har lagt fram.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt kommuneøkonomiske opplegg vil foreslå å styrke kommuneøkonomien med omlag 1 mrd. kroner, og i tillegg utjevne et tilsvarende beløp mellom skattesterke og skattesvake kommuner. Disse medlemmer mener Arbeiderpartiets kommuneøkonomiske opplegg vil sette fylkeskommunene bedre i stand til å dekke sine andeler til utstyrsplanen og den innsatsstyrte finansieringen, og dermed gi økt pasientbehandling ved sykehusene.»

Rammeområde 16

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke målet om rettferdig fordeling av godene og utjevning av levekår. Disse medlemmer vil bruke både sosialpolitiske og økonomiske virkemidler for å nå målsettingen. Disse medlemmer mener kombinasjonen av generell offentlig tjenestebygging og målrettede tiltak i forhold til de som har dårligst levekår, er best egnet til å oppnå rettferdig fordeling.

Disse medlemmer viser til at folketrygden er en grunnstein i det norske velferdssamfunnet. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at folketrygden er slik innrettet at den sikrer alle økonomisk grunntrygghet samtidig som den skal sikre arbeidstakere en framtidig pensjon som gjør det mulig å opprettholde tidligere levestandard. Disse medlemmer mener det er viktig at begge målsettingene også for framtiden ivaretas gjennom folketrygden, da dette er en vesentlig forutsetning for folks oppslutning og tillit. Disse medlemmer vil derfor advare f.eks. mot tiltak som reduserer verdien av tilleggspensjoner opparbeidet gjennom yrkesaktivitet.

Disse medlemmer viser til at utgiftene for 1999 til programområdene 29 og 30 under folketrygden utgjør 141 mrd. kroner, en økning på 14,5 mrd. kroner fra 1998. Disse medlemmer mener denne situasjonen tilsier at det må utvises forsiktighet med å vedta nye kontantoverføringer som i stor grad øker statens utgifter.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik foreslår å heve inntektsgrensen for rett til sykepenger fra folketrygden fra 22 685 kroner til 56 700 kroner. Forslaget vil medføre at 200 000 arbeidstakere mister retten til sykepenger fra folketrygden, hvorav et stort flertall er deltidsarbeidende kvinner. Disse medlemmer mener at forslaget, i likhet med kontantstøtten, svekker arbeidsmotivasjonen til viktig innsatspersonell i helse- og omsorgsyrkene, og kan medføre at «svart» arbeid øker.

Disse medlemmer kan ikke være med på den foreslåtte svekkelse av arbeidstakeres sykepengerettigheter, og forslår derfor å bevilge 265 mill. kroner til å sikre arbeidstakere som har inntekt mellom 22 685 kroner og 56 700 kroner fortsatt rett til sykepenger fra folketrygden ved sykdom.

Disse medlemmer konstaterer at en stor del av det Regjeringen omtaler som satsning på helsevesenet, i realiteten blir finansiert av de syke selv gjennom egenandeløkningen. Disse medlemmer mener forslagene om å heve utgiftstaket for egenandeler og øke barns andel av kostnadene til legemidler og sykepleieartikler er usosiale forslag med en uheldig fordelingsprofil.

Disse medlemmer går i mot Regjeringens forslag om å heve utgiftstaket for egenandeler fra 1 290 kroner til 1 550 kroner. Disse medlemmer motsetter seg også forslaget om at barn skal betale den samme andel av kostnadene for legemidler og sykepleieartikler som den øvrige befolkning. For å redusere regjeringen Bondeviks forslag til egenandeler vil Arbeiderpartiet derfor foreslå å bevilge 125 mill. kroner.»

Disse medlemmer tar imidlertid til etterretning at partiets opplegg i finansinnstillingen ikke ble vedtatt i Stortinget 30. november 1998. Disse medlemmer viser til at justert for enkelte elementer i det inngåtte forliket mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, som f.eks. å øke den innsatsstyrte finansieringen gjennom tilsvarende reduksjon på annet rammeområde, ligger de praktisk mulige handlingsrammer for rammeområdene 15 og 16 betydelig under Arbeiderpartiets opprinnelige opplegg. Disse medlemmer har med bakgrunn i de nye budsjettrutinene lagt til grunn det inngåtte forlik mellom fem partier på Stortinget. Disse medlemmer vil vise til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett og partiets forslag i Budsjett-innst. S. I (1998-99) for partiets primære forslag, bl.a. når det gjelder gjennomføringen av fastlegeordningen og finansiering av sykehusene.

Disse medlemmer vil vise til at der partiet har forslag til reduksjoner som ikke er nærmere omtalt, dreier det seg om effektiviseringsuttak som departementet og underliggende etater selv kan iverksette etter eget skjønn.

Generelle merknader fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Næss og Woie Duesund, og medlemmet fra Senterpartiet, Løvlien, viser til at Regjeringens mål er at det norske velferdssamfunnet skal ha likeverdige helse- og sosialtjenester for alle uansett bosted, alder, inntekt og sosial bakgrunn. Regjeringen vil føre en helse- og sosialpolitikk basert på verdier som økonomisk og sosial trygghet, felles finansiering og rettferdig fordeling av rettigheter og plikter.

Det er bred enighet i Stortinget om at den økonomiske situasjonen krever en stram budsjettpolitikk for budsjettåret 1999. Innenfor en slik budsjettpolitikk er disse medlemmer fornøyd med at Regjeringen har prioritert midler til helse og omsorg. Blant annet skal det gjennomføres en omfattende utbygging av eldreomsorgen, og tiltak i handlingsplan for redusert bruk av rusmidler og handlingsplan for funksjonshemmede for 1998-2001 skal settes ut i livet. Hovedlinjene i trygdeordningene videreføres.

Det er også bred enighet i Stortinget om at eldreomsorgen må styrkes i kvalitet og kvantitet for å sikre et godt og fleksibelt tjenestetilbud til eldre, jf. St.meld. nr. 50 (1996-97) Handlingsplan for eldreomsorgen. Gruppen av eldre over 80 år vokser sterkt, og behovet for tjenester til eldre har økt og vil fortsette å øke i årene fremover. Utgiftene til alderspensjon viser en økning på knapt 800 mill. kroner, mens satsningen på eldre viser en reell styrking med nesten 750 mill. kroner i budsjettet for 1999. Disse medlemmer har forståelse for at Regjeringen tar hensyn til både presset i byggemarkedet og den generelle økonomiske situasjonen når den foreslår å utvide planperioden med 2 år, til 2003.

Den økonomiske velstandsutviklingen på 1990-tallet har ikke kommet alle til gode. Disse medlemmer ser behovet for å motvirke forskjeller i levekår, og mener at stortingsmeldingen som Regjeringen vil legge fram i 1999 om forskjeller i levekår i befolkningen, vil være et godt grunnlag for å foreslå tiltak som kan bidra til å snu uheldige utviklingstrekk i samfunnet. Det skal fokuseres spesielt på grupper av funksjonshemmede og deres familier, pensjonister med dårlige levekår, yrkeshemmede, langtidsledige og langtidsmottakere av sosialhjelp, en del eneforsørgere, barn og ungdom og enkelte innvandrergrupper.

Disse medlemmer viser til St.meld. nr. 8 (1998-99) Om handlingsplan for funksjonshemma 1998-2003. Det er foreslått en økning på 66 mill. kroner til bl.a. personlige assistenter, forsøksprosjekt med omsorgslønn, tilgjengelighet på trygdekontorene, brukermedvirkning i trygdeetaten, redusert egenbetaling for høreapparater og heving av aldersgrensen for pleie- og omsorgspenger for foreldre til funksjonshemmede og alvorlig syke barn. Disse medlemmer er fornøyd med at Regjeringen har tatt initiativ til å nedsette et offentlig utvalg som bl.a. skal vurdere funksjonshemmedes rettigheter.

Disse medlemmer er bekymret over utviklingen som viser et økt misbruk av rusmidler. Det registrerte alkoholforbruket i Norge har økt siden 1993, etter en nedgang fra begynnelsen av 1980-tallet. Økt internasjonal, ulovlig produksjon og handel med narkotika har ført til en økt tilgang på narkotiske stoffer også i Norge. Narkotikamisbruket har fått betydelig geografisk spredning, og antallet hardt belastede misbrukere har økt. Disse medlemmer er derfor glad for at Regjeringen foreslår en styrking av budsjettet for 1999 med 42 mill. kroner i forhold til budsjettet for 1998 og vil føre en offensiv rusmiddelpolitikk. Den økte bevilgningen vil gå til å følge opp St.prp. nr. 58 (1997-98) Handlingsplanen for redusert bruk av rusmiddel (1998-2000) med 22 mill. kroner, og videre utbygging av et landsdekkende tilbud om metadonassistert behandling med 20 mill. kroner.

Disse medlemmer mener at Regjeringen har tatt et viktig initiativ til økt rettferdighet med forslagene om at alle krigspensjonister skal få utbetalt krigspensjon ut fra høyeste pensjonsgrunnlag.

Disse medlemmer viser til at Sosial- og helsedepartementet skal engasjere forskere til å gå igjennom historisk materiale slik at det blir mulig å vurdere om det foreligger grunnlag for erstatning på grunn av svikt fra myndighetenes side overfor de såkalte krigsbarna (barn født av norsk mor med tysk soldat som far). Det er bl.a. stilt spørsmål om erstatning og bidrag fra Tyskland ikke er kommet barna til gode som forutsatt.

Disse medlemmer vil peke på at det i 1999 iverksettes tre viktige satsningsområder innen helseomsorgen: kreftplanen, psykiatriplanen og ekstraordinær satsning på sykehusutstyr.

Disse medlemmer vil vise til at det i handlingsplanen for bedre kreftomsorg satses på utvidelse av mammografiscreening til hele landet, utprøving av andre former for tidlig diagnostikk og økt strålekapasitet. Kosthold, mosjon og røykfrihet er innsatsområder i det kreftforebyggende arbeidet. I løpet av en femårsperiode skal det settes inn over to milliarder kroner. I budsjettet for 1999 foreslås det omlag 135 mill. kroner. Disse medlemmer vil peke på at målet for handlingsplanen er å redusere antall nye krefttilfeller, øke muligheten for helbredelse ved tidlig diagnose og øke behandlingskapasiteten.

Disse medlemmer mener at opptrappingsplanen for psykiatri er et historisk løft for denne pasientgruppen. Planen retter seg både mot kommunene og fylkeskommunene. Disse medlemmer viser til at det skal skje en omstrukturering av voksenpsykiatrien og styrking av ungdomspsykiatrien. Det legges vekt på forebygging, tidlig hjelp og rehabilitering. I løpet av åtte år skal det brukes omlag 24 mrd. kroner mer til psykisk helsevern. I 1999 brukes 400 mill. kroner mer til psykisk helsevern i kommuner og fylkeskommuner.

Disse medlemmer vil peke på at investeringer i sykehusutstyr har vært nedprioritert over lengre tid. Av hensyn til kapasitet og kvalitet i sykehusene har Regjeringen funnet det nødvendig å foreslå en ekstraordinær utstyrsbevilgning over 5 år. Bevilgningen er utformet som en refusjonsordning der staten dekker 60 pst. av de fylkeskommunale utgifter. I løpet av fem år vil staten gå inn med 3 mrd. kroner. Bevilgningen økes med 130 mill. kroner i 1999.

Disse medlemmer vil vise til at refusjonsandelen i innsatsstyrt finansieringsordning for sykehus i 1999 økes fra 45 pst. til 50 pst. Målsettingen for 1999 er en aktivitetsvekst på I pst. i forhold til 1998.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen foreslår å styrke forebyggende tiltak blant annet innen kreftplanen og til forebygging av uønskede svangerskap.

Disse medlemmer vil vise til at det i justert budsjettforslag for 1999 foreslås å utsette igangsetting av fastlegeordningen til 1. januar 2001. Disse medlemmer vil peke på at dette fører til at en får bedre tid til å legge forholdene til rette for den nye reformen. En kritisk faktor for innføring av fastlegereformen har vært at flere utkantkommuner ikke har tilstrekkelig legedekning eller stabilitet i legedekningen. Disse medlemmer mener at en utsetting av iverksetting av reformen gir bedre tid til å styrke legedekningen i disse utkantkommunene. Disse medlemmer ser det også som positivt at det blir mer tid til å informere om fastlegeordningen ut til publikum, og at det er foreslått bevilget 5 mill. kroner ekstra til tiltak for å styrke legedekningen i distriktene.

Disse medlemmer har merket seg at bevilgningen til tannhelsetjenesten er økt for å gi støtte til implantatbehandling og behandling av sjeldne sykdommer.

Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, lederen Alvheim og Nesvik, registrerer med tilfredshet at Fremskrittspartiets helsepolitikk får større og større gjennomslag, noe som også gjenspeiler seg i det fremforhandlede forslag til statsbudsjett mellom Regjeringen, Høyre og Fremskrittspartiet. Fremskrittspartiet vil fortsatt gi prioritet til helse og omsorg i årene fremover.

Disse medlemmer mener at det er de prioriterte oppgaver innen helse og omsorg som skal styre ressurstilgangen.

Problemene i norsk helsevesen med manglende behandlingskapasitet og voksende helsekøer, mener disse medlemmer i hovedsak skyldes følgende forhold:

• – Desentralisert sykehusdrift.

• – For knappe ressurser.

• – Utilfredsstillende intern organisering av sykehusene.

• – Gal finansieringsform.

De vesentligste endringene som bør skje i henhold til Fremskrittspartiets helse- og omsorgspolitikk er som følger:

• – Det må etableres et statlig enhetlig ansvar for helse og omsorg.

• – Det må vedtas en pasientrettighetslov som gir den enkelte borger rett til å være pasient og juridisk rett til å få behandling innen et visst gitt tidsrom, rett til å velge sykehus og rett til å velge omsorgsnivå.

• – Folketrygden må endres slik at den får en lovpålagt plikt til å betale for legekonsultasjoner, sykehusbehandling og omsorg.

• – Betalingen fra folketrygden skal følge pasienten til lege, sykehus og omsorg etter en på forhånd fastsatt stykkpris/kurpris.

• – Det stedlige kommunale trygdekontor får ansvaret for kjøp av helse- og omsorgstjenester og administrere og foreta utbetalinger til sykehusene og omsorgsinstitusjonene. Den innsatsbaserte finansieringen må i løpet av en 4-års periode økes til 80 pst.

• – Utgiftene til helse bør økes til 8 pst. av BNP.

• – De offentlige sykehus fristilles og drives som stiftelser eller aksjeselskaper fri for politisk intern styring.

• – Private sykehus og klinikker skal godkjennes på linje med offentlige institusjoner.

• – Refusjonsvedtaket av 1992 oppheves.

• – Fastlegeordningen iverksettes ikke.

• – Alle private spesialister som ønsker det, skal få driftsavtale.

Disse medlemmer mener at problemene en i dag har i både helse- og eldreomsorgen er et resultat av eier- og driverstrukturen med desentralisert ansvar fordelt på flere forvaltningsnivåer. En slik helse- og omsorgsstruktur har ført til ansvarsfraskrivelse og spill mellom de ulike forvaltningsorganene, hvor pasientene/brukerne av helse- og omsorgstjenester stadig blir større og større tapere.

Disse medlemmer og Fremskrittspartiet har gitt sin subsidiære støtte til etableringen av et regionalt helseutvalg med sterkere statlig styring. Dette kan etter disse medlemmers mening være et skritt i riktig retning forutsatt at ikke de regionale helseutvalgene utvikler seg til å bli et fjerde forvaltningsorgan. Disse medlemmer vil hevde at bruk av rammefinansiering til sykehusene er benyttet for å få politisk styring med ressursene og rasjonere på helse- og omsorgstjenester. Dette måtte enhver forstå ville gi helsekøer, særlig når også ressursene har vært for knappe.

Disse medlemmer viser til at ulike stortingsflertall våren 1997 gjorde vedtak i en rekke helsepolitiske saker som etter disse medlemmers skjønn har det til felles at sakene enkeltvis eller samlet ikke vil bringe norsk helsevesen ut av den systemkrise det i øyeblikket befinner seg i. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til St.meld. nr. 23 (1996-97) Fastlegeordningen som gir som konsekvens en inngripen i pasientenes frie legevalg og pasientenes nåværende rett til trygderefusjon for konsultasjon og behandling. Og videre viserdisse medlemmer til Ot.prp. nr. 47 (1996-97) med refusjonsnekt for avtaleløse leger, spesialister, psykologer og fysioterapeuter, en ordning som har gitt som resultat at det fremdeles finnes et betydelig antall spesialister av ulik kategori som ikke har fått driftsavtale med fylkeskommunene, noe som igjen vil medføre at færre pasienter kan behandles.

Disse medlemmer vil sterkt beklage at departementet har lagt frem en pasientrettighetslov som ikke sikrer pasientene juridisk rett til behandling innen en viss tidsfrist. Pasientene må altså fortsatt konkurrere om ressursene i helsevesenet og vil være avhengig av den enkelte fylkeskommunes prioriteringer. Disse medlemmer mener at så lenge en rettighetslov ikke gir pasientene en juridisk rett til behandling innen en viss tidsfrist, kan loven ikke betraktes som en rettighetslov. Disse medlemmer kan heller ikke gi sin tilslutning til at den foreslåtte ordning med pasientombud i forslag til ny rettighetslov ikke også omfatter primærhelsetjenesten. Endelig mener disse medlemmer at henvisning til annen gangs vurdering bør kunne tas av pasienten selv uavhengig av samtykke fra allmennlege. Når departementet argumenterer mot å lovfeste juridisk rett til behandling ved å vise til den uensartede praksis av ventetidsgarantien sier det disse medlemmer at ordningen med ventelistegaranti har spilt totalt fallitt.

Disse medlemmer er også meget skuffet over at heller ikke ledelsesproblematikken er løst i forslag til ny lov om spesialisthelsetjeneste. Fremskrittspartiet er fortsatt av den prinsipielle mening at den som er ansvarlig for pasientenes behandling også skal ha tilstrekkelig myndighet. Det vil i praksis si at leger med lederkompetanse skal være ledere i kliniske avdelinger. Disse medlemmer vil komme tilbake til dette ved behandlingen av de ulike helselovutkast som i dag ligger til behandling i Stortinget.

Disse medlemmer var særlig skuffet over at Regjeringen i sitt førsteutkast til statsbudsjett foreslo betydelige økninger av egenandelene i helsevesenet. Denne økningen ville i tilfelle komme i tillegg til den 23 pst. økning en hadde i siste halvår 1997 og første halvår 1998. Disse medlemmer viser spesielt til en økning på hele 20 pst. av egenandelstaket eller hele 260 kroner pr. år. Egenandelene er nå etterhvert blitt så store at man ikke lenger kan snakke om egenandel, men om direkte skatt på sykdom. Økningen av egenandelene fra Regjeringen ville i utgangspunktet ha tilsvart ca. 70 pst. av den ekstrasatsing på helse som ligger i Regjeringens opprinnelige budsjettforslag. Disse medlemmer viser imidlertid til at det i forhandlinger med regjeringspartiene var mulig for Fremskrittspartiet å få en mindre økning av egenandelstaket på 30 kroner, omtrent tilsvarende prisstigningen.

Disse medlemmer sier seg også glad for at det i forhandlinger med regjeringspartiene har vært mulig å tilbakeføre særfradraget for pensjonister til 17 640 kroner. Det lyktes imidlertid ikke Fremskrittspartiet å oppnå enighet om å opprettholde sykepengeutbetaling til arbeidstakere med en lønnsinntekt tilsvarende 1/2 G. Dette beklager disse medlemmer, og viser i denne sammenheng til at det er fortrinnsvis kvinner i deltidsstillinger som rammes og som nå ikke får utbetalt sykepenger før man kommer over en lønnsinntekt på 1 1/4 G. Det lyktes også i forhandlinger med regjeringspartiene å få øket den innsatsbaserte finansieringen fra 45 til 50 pst. Primærønsket til Fremskrittspartiet var imidlertid 60 pst. Disse medlemmer er glad for at eldreplanen videreføres som forutsatt, men at det åpnes muligheter for at enkelte kommuner kan få noe lenger tid på gjennomføringen. Disse medlemmer vil imidlertid be departementet påse at søknaden om utsettelse for gjennomføring av reformen innen 4 år er relevant og godt begrunnet. Det må ikke aksepteres at kommuner spekulerer i utsettelse av eldreplanen.

Disse medlemmer har merket seg at pensjonisters rettigheter til ytelser fra folketrygden siden begynnelsen av 90-tallet, stadig er blitt redusert. Disse medlemmer ser med bekymring på den utviklingen som har ført til at usikkerheten for fremtidige pensjonsytelser er utbredt.

Folketrygdens grunnbeløp er, etter disse medlemmers mening, betydelig underregulert. Disse medlemmer er klar over at mange minstepensjonister har andre inntekter i tillegg til sin pensjon, og at mange aldri har vært i inntektsgivende arbeid. Noe av det viktigste ved folketrygdens pensjonsdel er for disse medlemmer at den skal sikre alle nordmenn muligheten til en verdig alderdom, og at alle skal ha like rettigheter. Disse medlemmer ønsker ikke en utvikling som fører til behovsprøving av pensjonsytelser fra folketrygden.

Fremskrittspartiet har i mange år kjempet for at gifte pensjonister skal få hver sin fulle og rettmessige pensjon utbetalt, og har gjennom mange år fremmet forslag ved behandlingen av statsbudsjettet om en slik opptrapping av grunnbeløpet til denne gruppen slik at begge ektefeller får hvert sitt grunnbeløp. Disse medlemmer viser til sine merknader til kap. 2660 Uførhet, der en opptrapping over to år legges frem.

Det er viktig å kunne planlegge fremtiden - også sin fremtid som pensjonist, og disse medlemmer vil understreke nødvendigheten av stabile og forutsigbare betingelser som gjør det mulig å legge til rette for en pensjonisttilværelse som ikke avviker utilbørlig fra den tilværelse man har hatt som yrkesaktiv og som gjør det mulig å klare seg dersom man blir stående alene, uten forsørger og uten mulighet til inntekt.

Disse medlemmer viser til sine generelle merknader i Innst. S. nr. 11 (1997-98) der disse medlemmer primært gikk imot en reduksjon av særfradraget for alder. Disse medlemmer er fornøyd med at særfradraget for 1999 blir øket til samme beløp som gjaldt i 1997 etter forhandlingene mellom regjeringspartiene, Høyre og Fremskrittspartiet, og vil understreke den usikkerhet som påføres pensjonister ved slike stadige endringer i betingelsene. Disse medlemmer vil påpeke at det er viktig å kunne planlegge fremtiden - også som pensjonist.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets prinsipale budsjettforslag på helse og omsorg viser en netto økning i bevilgningene på sosialbudsjettet på kr 1 067 000 000. Det vises for øvrig til Fremskrittspartiets prinsipale forslag til budsjett på sosial- og trygdebudsjettet som er inntatt i innstillingen med korte kommentarer:

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen fristille alle offentlige sykehus innen år 2001 og omgjøre dem til stiftelser eller aksjeselskaper.»

«Stortinget ber Regjeringen fra år 2001 finansiere sykehusene ved en direkte stykkprisfinansiering for hver enkelt pasient med 80 pst.»

«Stortinget ber Regjeringen godkjenne private sykehus og institusjoner på linje med offentlige.»

Generelle merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Høegh og Sjøli, viser til Høyres alternative budsjettforslag og merknader i Budsjett-innst. S. I. (1998-99). På tross av behovet for et stramt budsjett, har Høyre funnet rom for betydelige satsinger innen helsesektoren.

Disse medlemmer viser til at Høyres alternative budsjett for rammeområde 15 innebærer en økning på 1,175 mrd. kroner i forhold til vedtatt budsjett for 1998, og en reduksjon på 22,3 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1998-89). Høyres alternative budsjett for rammeområde 16 innebærer en økning på 1,755 mrd. kroner i forhold til vedtatt budsjett for 1998 og en reduksjon på 2,945 mrd. kroner i forhold til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1998-89).

Disse medlemmer viser til følgende i Høyres alternative budsjett i forhold til St.prp. nr. 1 (1998-99):

• – + 220 mill. kroner til økt satsing på innsatsstyrt finansiering. Dagens system belønner ikke sykehusenes aktivitet i den grad som er nødvendig for å skape et effektivt system. Høyre foreslår derfor å øke refusjonssatsen for innsatsstyrt finansiering fra 45 til 55 pst, samtidig som denne gis direkte til sykehusene.

• – + 75 mill. kroner til legemidler. Høyre støtter ikke Regjeringens forslag om å stramme inn på legemiddelområdet ved å utvide referanseprissystemet for legemidler, slik at pasientene får økte egenandeler og opplever usikkerhet med hensyn til leveranse.

• – + 10 mill. kroner til økt satsing på mammografiscreening.

• – + 10 mill. kroner til kreftforskningen.

• – + 5 mill. kroner til behandlingsreiser til utlandet. Høyre vil bedre mulighetene for at muskelsyke skal kunne få behandling i utlandet.

Høyre foreslår igjen å sette opp særfradraget for alder fra kr 12 000 til kr 17 640, slik det var frem til 1. januar 1998.

På et stramt budsjett er det nødvendig med innsparinger også innen helse- og sosialsektoren. Disse medlemmer viser til følgende viktigste kutt i Høyres alternative budsjett i forhold til St.prp. nr. 1 (1998-99):

• – 380,35 mill. kroner kuttes i utgifter til drift og administrasjon under ulike kapitler.

• – 93 mill. kroner kuttes i Forsøks- og utviklingsvirksomhet, spesielle driftsutgifter. Innsparingen oppnås ved å ikke iverksette, subsidiært utsette, fastlegeordningen.

• – 2 200 mill. kroner kuttes ved å stramme inn i sykelønnsordningen.

• – 100 mill. kroner kuttes i tilleggspensjonene ved å utvide besteårsregelen fra 20 til 30 år for uførepensjonister og alderspensjonister.

• – 100 mill. kroner kuttes i Medisinsk rehabilitering, bedring av funksjonsevnen, tekniske hjelpemidler. Innsparingen oppnås ved økt konkurranseutsettelse og effektivisering av innkjøpsrutinene.

• – 85 mill. kroner kuttes i overgangsstønadene til enslige forsørgere som lever i stabile samboerforhold. Regjeringen foreslår dette med virkning fra 1. juli 1999, mens Høyre vil gjennomføre dette fra 1. januar 1999.

• – 65 mill. kroner kuttes ved å fjerne utdanningsstønadene til enslige forsørgere. Slik støtte gis imidlertid for hele skoleåret, og vi oppnår derfor bare halvårsvirkning neste år.

• – 100 mill. kroner kuttes i Medisiner m.v., sykepleieartikler. Innsparingen oppnås gjennom reforhandlede avtaler og mer effektiv distribusjon. Regjeringen viser også til potensialet for slike innsparinger.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår å kutte ytterligere 34,4 mill. kroner fordelt på ulike kapitler under rammeområde 15.

Disse medlemmer vil understreke at en av de viktigste offentlige fellesoppgaver er å gi trygghet ved sykdom, alderdom og bortfall av inntekt. Den offentlige innsatsen må konsentreres om dette. Innbyggerne skal ha trygghet for at helse- og omsorgstjenester av høy kvalitet finnes når de trenger dem. Det forutsetter et kvalitativt godt offentlig tilbud, hvor pasienter og pleietrengende kan komme til uten unødig venting.

Disse medlemmer viser til at helsevesenet står overfor betydelig utfordringer. Disse er knyttet til sykehuskøer og brudd på behandlingsgarantiene, økt etterspørsel etter helsetjenester og knapphet på økonomiske ressurser og helsepersonell. Pr. 31. august 1998 sto over 300 000 pasienter på venteliste for behandling. Nærmere 35 000 garantipasienter venter på behandling. Antall garantibrudd er 12 551, 9 648 brudd på 3-månedersgarantien og 2 271 brudd på den gamle 6-månedersgarantien. Slike tall viser at helsevesenet ikke gir folk et godt nok tilbud når de trenger det.

Disse medlemmer vil peke på at problemene i helsevesenet ikke kan løses over statsbudsjettet alene. Tiden er overmoden for gjennomgripende reformer i helsevesenet. Det er behov for ny organisering og virkemidler som stimulerer til aktivitet og kvalitet. Pasientenes rett til behandling for alvorlige tilstander må bli avgjørende for hvordan vi organiserer og finansierer sykehusene. Høyres strategi for et bedre helsevesen på pasientens premisser består av følgende:

• – Pasientgarantien. Pasientene skal ha rett til behandling. Fritt sykehusvalg innføres i hele landet. Ved brudd på ventetidsgarantien, skal det gis juridisk garanti for rett til behandling der det er ledig kapasitet i Norge eller et annet EØS-land.

• – Nasjonalt ansvar. Pasientene skal ha rett til en likeverdig behandling uavhengig av bosted. Høyre vil derfor ha et statlig, nasjonalt ansvar for de offentlige sykehusene, slik at vi slipper ansvarsfraskrivelse mellom forvaltningsnivåene. Modellen med regionale helseutvalg må evalueres slik at vi unngår et fjerde forvaltningsnivå i helsesektoren, og uklar rollefordeling mellom forvaltningsnivåene. En modell hvor ansvaret deles mellom ulike forvaltningsnivåer, svekker pasientenes rettigheter.

• – Lokal frihet. Sykehusene bør ledes av profesjonelle, ikke politikere. Sykehusene må få frihet til å organisere seg slik det tjener pasientene best.

• – Innsatsstyrt finansiering. Rammefinansieringssystemet gjør pasientene til en kostnad for sykehuset, og rammer de effektive sykehusene. Med et system basert på innsatsstyrt finansiering, vil sykehusenes inntekter komme fra å behandle pasienter. Sykehusene vil således få økonomisk motivasjon for å behandle flere pasienter. Dagens system for innsatsstyrt finansiering belønner ikke sykehusenes aktivitet i den grad som er nødvendig for å skape et effektivt system. I Høyres alternative budsjett foreslås det derfor å øke stykkprisandelen fra 45 til 55 pst., og at denne skal gå direkte til sykehuset. En viss rammefinansiering skal ivareta psykiatri og forskning og undervisning.

• – Slipp private til. Høyre fastholder det offentliges ansvar for finansiering av helsetjenester, men vil også legge til rette for utbygging av private tilbud i helsevesenet. Vi vil gi folk mulighet til å velge private alternativer til det offentlige, dersom de ønsker det. Samtidig vil vi gi private aktører muligheten til å konkurrere om å få levere helsetjenester til det offentlige, f. eks. utbygging og drift av sykehus. Slik konkurranse vil gi bedre ressursutnyttelse og tjenester av bedre kvalitet. Det vises til at private aktører har utviklet konsepter for privat utbygging og drift av sykehus.

Disse medlemmer viser til at det i budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Høyre og Fremskrittspartiet ble oppnådd enighet om å øke stykkpris andelen til 50 pst. Dette er et skritt i riktig retning, men disse medlemmer vil likevel påpeke at stykkprisandelen bør økes ytterligere for at ordningen med innsatsstyrt finansiering skal gi full effekt.

Disse medlemmer viser til personellmangelen i helsevesenet og eldreomsorgen. Ved å åpne for privat formidling av arbeidskraft i helsevesenet, kan vi oppnå et bedre fungerende arbeidsmarked for helsepersonell. Privat drift av helse- og omsorgstjenester vil gi et mer fleksibelt og mangfoldig arbeidsmarked for helsepersonell. Det kan bidra til at f. eks. sykepleiere som ikke lenger utøver sitt yrke kan finne det attraktivt å begynne å jobbe som sykepleiere igjen.

Disse medlemmer viser til at Høyre var sterkt kritisk til det forslag til fastlegereform som daværende helseminister Hernes la frem. Høyre stemte likevel for flere av de forbedringene Kristelig Folkeparti klarte å presse Arbeiderpartiet til å gå med på våren 1997. I budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Høyre og Fremskrittspartiet ble det oppnådd enighet om å utsette innføringen av fastlegeordningen med ett år til år 2001. Det gir mulighet til å forbedre reformen ytterligere.

Disse medlemmer mener at Regjeringens opprinnelige opplegg for iverksettelse av fastlegereformen fratar Stortinget innflytelse over utformingen av denne. Dette fordi Regjeringen tar sikte på å legge frem en ukontroversiell fullmaktslov for Stortinget, mens det materielle innholdet i fastlegeordningen skal bestemmes ensidig av Regjeringen etter forhandlinger med Legeforeningen og Kommunenes Sentralforbund.

Disse medlemmer mener forhandlingene om forskriftene bør være avsluttet før Stortinget inviteres til å vedta lov om fastlegeordningen, og at de viktigste bestemmelser og kriterier i ordningen bør flyttes fra forskrift til lov. Høyre anbefaler derfor at Regjeringen ikke legger frem odelstingsproposisjonen om fastlegeordningen før forhandlingene er sluttført, slik at Stortinget kan få den nødvendige grad av innflytelse over innholdet i reformen.

Disse medlemmer mener fastlegereformen ikke bidrar til å komme over det viktigste hinder for at folk kan ha et godt og stabilt forhold til en fast lege, nemlig den mangelfulle legedekningen som er et stort problem i enkelte utkantstrøk, særlig i Nord-Norge. Fra juni 1995 til mai 1998 økte antall yrkesaktive leger under 70 år utenfor helseregion 5 med 1 202 leger, mens antallet i Nord-Norge ble redusert med 6 leger. I Nord-Norge er andelen legestillinger 4,3 ganger høyere, og andelen turnuskandidater i kommunehelsetjenesten 5 ganger høyere enn i Sør-Norge.

Disse medlemmer viser til at budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Høyre og Fremskrittspartiet innebærer at det satses ytterligere 5 mill. kroner på stimuleringstiltak for å bedre legedekningen i utkantstrøk. Det vises for øvrig til Høyres merknader under kap. 2711.

Disse medlemmer mener Regjeringens forslag om å utvide referanseprissystemet for legemidler vil gjøre det vanskeligere og mer kostbart for pasienter å få tilgang til nye og innovative medisiner. Utvidelsen av referanseprissystemet innebærer at flere pasientgruppers medisiner ikke vil komme inn under egenandelstaket i folketrygden. Dette vil særlig ramme kronikere. Erfaringer fra andre land viser at slike innsparinger på legemiddelområdet fører til langt større økninger av andre helseutgifter. Regjeringens anslag over innsparinger som følge av den foreslåtte utvidelsen av referanseprissystemet er etter disse medlemmers oppfatning dårlig fundert.

Disse medlemmer merker seg at Regjeringen i St.prp. nr. 1 (1998-99) ikke vil bringe særfradraget for eldre tilbake til det nivå det var på før 1. januar 1998. Høyre foreslår å heve særfradraget for eldre fra kr 12 000 til kr 17 640.

Disse medlemmer oppfordrer kommunene til konkurranseutsetting og privat utbygging og drift av pleie- og omsorgstjenester. Kombinert med offentlig ansvar gjennom stykkprisfinansiering og fritt brukervalg, vil eldre og funksjonshemmede få større innflytelse over hvem som skal yte dem tjenestene, og hvordan tilbudet skal innrettes. Man vil også få et større mangfold av tilbud, bedre tilpasset den enkeltes behov. En undersøkelse fra SNF har dokumentert at kommuner kan spare opp mot 20-30 pst. av kostnadene ved å sette tjenestene ut på anbud.

Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti, Ballo, viser til Sosialistisk Venstrepartis budsjettforslag og merknader i Budsjett-innst. S. I (1998-99). Dette medlem vil peke på at Stortinget gjennom de siste par år har vedtatt en rekke reformer innen helse- og sosialsektoren i Norge. De politiske partiene har stort sett samlet gått inn for såvel eldrereformen, styrkingen av psykiatrien samt økt satsing på kreftomsorgen.

Men de gode intensjonene som ligger til grunn for hver av reformene krever også økonomiske midler for å kunne realiseres i tråd med intensjonene. Sosialistisk Venstreparti ønsker å ta satsingen innen disse områdene på alvor, slik at intensjonene også realiseres. Vi har i vårt budsjettforslag vektlagt en styrking av alle disse områdene i forhold til hva Regjeringen har lagt opp til.

I tillegg ser Sosialistisk Venstreparti det store behovet som foreligger for en generell styrking av primærhelsetjenesten, særlig med bakgrunn i de store rekrutteringsproblemer som nå oppleves i forhold til allmennlegetjenestene. Sosialistisk Venstreparti er derfor helt uenig i at fastlegereformen nå utsettes, men håper at utsettelsen kan brukes på en konstruktiv måte som rettes spesielt inn mot kommuner med særlige rekrutteringsvansker, og foreslår at det legges opp til forsøksvirksomhet med særlige stimuleringstiltak overfor de kommunene som i dag sterkest sliter med manglende stabilitet innen primærhelsetjenesten.

I vårt alternative budsjettforslag har vi vektlagt at egenandelene representerer en skatt på sykdom som medfører økte forskjeller i befolkningen utfra den enkeltes betalingsevne. Det er nær sammenheng mellom sykelighet, økonomi og sosial situasjon hos den enkelte, og der økt egenbetaling rammer hardest de gruppene som fra før av står svakest.

Vi har vektlagt at ingen egenandeler skal økes. Sosialistisk Venstreparti fremmer alternative budsjettforslag både for rammeområde 15 og 16, og våre prioriteringer er kommentert særskilt for hvert av rammeområdene. Vårt opprinnelige forslag til statsbudsjett lå innenfor de økonomiske rammene for rammeområde 15, men noe over for rammeområde 16.

Vårt korrigerte forslag som her kommenteres nærmere har beholdt den samme profilen som vi la opp til før Stortinget vedtok rammene for neste års budsjett, noe som viser at det er fullt mulig å skjerme de svakeste gruppene, og da særlig barn og eldre, fra økte egenandeler også innenfor de vedtatte rammer.

Hvis man ser hvor sterkt Fremskrittspartiet har understreket sin støtte til syke og eldre, er det ganske oppsiktsvekkende at partiet gjennom budsjettforhandlingene i så liten grad har vektlagt nettopp disse gruppene, og vårt alternative budsjettforslag viser at dette hadde vært mulig, dersom man hadde satt kreftene inn på å prioritere disse gruppene.

Rammeområde 15 gjelder de midler Sosial- og helsedepartementet har til rådighet for fordeling, mens rammeområde 16 gjelder folketrygdens disponible midler. De vedtatte reglene for Stortingets budsjettbehandling gjør det ikke mulig å flytte midler mellom de to rammeområdene.

Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at midler som folketrygden i dag rår over (ramme 16), ville kunne disponeres bedre samfunnsøkonomisk dersom disse i stedet ble disponert av kommunene og fylkeskommunene (ramme 15). Særlig gjelder dette reiseoppgjør ved medisinsk behandling.

I dag medfører innskjæringene i kommunale og fylkeskommunale tilbud at folketrygden påføres merutgifter langt utover disse nedskjæringene, gjennom kostnader til reiser for behandling annet sted. Dersom behandlingsleddet også disponerer reisemidlene, vil det ligge en drivkraft til styrking av det lokale behandlingsapparatet som ledd i å oppnå reduserte reisekostnader. Dessverre er det fortsatt ikke flertall i Stortinget for en slik samordning, noe som de siste årene har medført stadig økte kostnader til behandlingsreiser.

Den innsatsstyrte finansieringen bidrar til å forsterke denne tendensen, fordi lokalsykehusene får stadig knappere ressurser til å behandle pasienter, mens de store, sentrale enhetene mottar en stadig større andel av ressursene. Dermed må stadig flere reise stadig lengre for å kunne behandles, og reisekostnadene stiger.

Rammeområde 15

Sosialistisk Venstreparti ser at Rådet for funksjonshemmede også i tiden framover får en viktig oppgave i oppfølgingen av den nye handlingsplanen for funksjonshemmede for perioden 1998-2001, og foreslår en styrking av Etaten for rådssekretariatet for de helse- og sosialfaglige oppgavene med 5 mill. kroner, som dermed også vil komme Rådet for funksjonshemmede til gode.

De vertskommunene som har ansvaret for tidligere HVPU-klienter som ikke er tilbakeført til sine hjemkommuner, opplever betydelige merkostnader uten at disse har vært kompensert med økte tilskudd fra staten gjennom de siste årene. Hvor stor underreguleringen er, er noe uvisst, men Sosialistisk Venstreparti foreslår en styrking av denne posten med 30,5 mill. kroner.

Sosialistisk Venstreparti er medforslagsstiller til et forslag om at Regjeringen tar initiativ til at det ytes ekstraordinære tilskudd til funksjonshemmede med særlig store hjelpebehov, i håp om at dette over tid kan bidra til å rette opp skjevhetene. Vi foreslår også at tilskuddet til funksjonshemmedes organisasjoner styrkes med 5 mill. kroner utover Regjeringens forslag (kap. 673 post 75).

Det er et betydelig behov for å styrke sosialtjenestene, både økonomisk, og ikke minst organisatorisk. Sosialistisk Venstreparti tar til orde både for en samlokalisering av sosial-, arbeidsmarkeds- og trygdeetaten, og noterer med glede at dette er en linje som et komiteflertall nå ser ut til å gå inn for (Sosialistisk Venstreparti har argumentert for dette i mange år ). Men Sosialistisk Venstreparti ønsker å gå lenger: Det bør over tid være et mål at sosialtjenestene gjøres statlig på linje med de to nevnte etater, og at skillelinjene brytes ned mellom de tre nevnte etater, slik at de fungerer som en felles faglig etat, som ivaretar den enkelte bruker utfra et helhetlig og samordnet perspektiv.

Det foreligger ressursmangel knyttet til oppfølgingsarbeidet blant rusmiddelmisbrukere, og der det ikke minst er store kvalitetsforskjeller på de ulike behandlingsinstitusjonene. Sosialistisk Venstreparti ønsker en full gjennomgang av disse institusjonene, og at det fra Regjeringens side innføres en godkjenningsordning som ledd i å bedre kvaliteten på behandlingstilbudet. Skal intensjonene i Narkotikameldingen kunne ivaretas, må det rusmiddelforebyggende arbeidet følges opp med bevilgninger. Sosialistisk Venstreparti foreslår en styrking av sosialtjenesten og rusmiddeltiltak (kap. 614 post 61) med 60 mill. kroner.

Sosialistisk Venstreparti vil påpeke det uheldige i at budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Høyre og Fremskrittspartiet betød en utsettelse av fastlegereformen med ett år. De to sist nevnte partier er mot reformen, og utsettelsen kan dermed være en strategi som ledd i å unngå at den innføres. Vi mener at utsettelsen må benyttes på en konstruktiv måte, i form av aktive tiltak overfor kommuner med særlige rekrutteringsvansker, og foreslår at Regjeringen setter i gang forsøksordninger med fastlegereformen i disse kommunene.

Utfra erkjennelsen av at et flertall i Stortinget vil gå inn for en utsettelse, har Sosialistisk Venstreparti omdisponert 80 mill. kroner som skulle gått til fastlegereformen til andre formål. Blant annet ønsker vi å bruke 10 mill. kroner til rekrutteringstiltak overfor helsepersonell (kap. 705 post 60).

Et samlet Storting er enig om at mammografiscreeningen skal gjøres landsomfattende, men Regjeringen foreslår en utvidelse neste år med kun to nye fylker. Sosialistisk Venstreparti foreslår at det bevilges ytterligere 8 mill. kroner til dette formålet, slik at ytterligere to fylker kan komme med i ordningen i 1999 (kap. 719 post 61). Vi ønsker også å styrke det HIV-forebyggende arbeidet, og foreslår ytterligere 4 mill. kroner til dette (kap. 719 post 70).

Budsjettforliket medførte at den innsatsstyrte finansieringen av sykehusene ble økt fra 45 til 50 pst., og «budsjettkameratene» har satt av en hel milliard til dette formålet. Prisen er kutt på de fleste andre områder, blant annet nesten alle de områdene som Sosialistisk Venstreparti ønsker å styrke. Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at konsekvensene av denne økningen er reduserte rammer til sykehusenes drift, og der de sykehusene som allerede har driftsproblemer får forsterket disse ytterligere.

Meldingene fra ulike sykehus om store økonomiske problemer har allerede kommet, og Sosialistisk Venstreparti frykter at problemene bare vil forsterkes gjennom de føringer budsjettforliket legger opp til, og da særlig ved mindre sykehus som sliter med bemanningsproblemer, og som dermed ikke vil kunne øke innsatsen på kort sikt uten at rammene for driften forbedres.

Sosialistisk Venstreparti foreslår, i stedet for å øke den innsatsstyrte finansieringen, at rammene for sykehusdriften styrkes med 644 mill. kroner (kap. 730 post 68), og at refusjonen til den polikliniske virksomheten ved sykehusene styrkes med 8 mill. kroner (post 61). Sosialistisk Venstreparti ønsker også at forsøk og utvikling knyttet til sykehussektoren styrkes, og foreslår en økt bevilgning på 700 000 kroner til dette. Vi setter også av 1 mill. kroner til utredning av et medisinskhistorisk museum i lokalene ved det nåværende Rikshospitalet (begge kap. 739 post 21).

Vår største prioritering knytter vi til det psykiske helsevernet. Handlingsplanen for psykiatrien legger opp til en betydelig økt satsing på dette fagområdet, men skal planene kunne realiseres innenfor den planlagte perioden (1999-2006) må det også bevilges penger.

Regjeringen forutsetter at satsingen skal økes utover i perioden, mens Sosialistisk Venstreparti mener at midlene må fordeles jevnt i hele planperioden, og setter av 200 mill. kroner mer enn Regjeringen i 1999. Vi foreslår 75 mill. kroner mer både til kommunene og fylkeskommunene, samt, i tråd med vår målsetning om bedrede kår for barn og unge, 50 mill. kroner spesielt til barne- og ungdomspsykiatrien (kap. 743 postene 62, 63, 65).

Rammeområde 16

Folketrygdens forventede utgifter i 1999 utgjør hele 140 mrd. kroner, eller omtrent 1/3 av hele statsbudsjettet. Det er viktig å oppnå en bedret organisering av de tjenestene folketrygden er ment å dekke, slik at man oppnår best mulig samfunnsøkonomisk utnyttelse av midlene. Men da må folketrygdens og Sosial- og helsedepartementets utgifter sees i sammenheng, og ikke betraktes adskilt, slik tilfellet er i dag (jf. splittelsen av de to rammeområdene ).

Når den kommunale og fylkeskommunale økonomien svekkes, bidrar reduserte lokale helsetjenestetilbud både til å skape lange ventelister for behandling, samt til at befolkningen må reise stadig lengre for å få denne behandlingen. Men det bidrar også til at folketrygdens utgifter vokser, både til sykepenger mens den syke står i behandlingskø, og til reiseutgifter fordi det lokale behandlingstilbudet mangler.

Sosialistisk Venstreparti finner det uheldig at slike prosesser ikke i større grad sees i en samfunnsøkonomisk sammenheng, men at det i budsjett etter budsjett i stedet legges opp til nedskjæringer innenfor kommunal sektor, med påfølgende påplussinger i folketrygdens budsjett som en konsekvens av dette. Etter Sosialistisk Venstrepartis syn burde særlig Rikstrygdeverket spille en langt mere aktiv rolle for å påpeke disse sammenhengene, og som ledd i å bedre det politiske beslutningsgrunnlaget som kan lede til en bedre ressursutnyttelse.

Sosialistisk Venstreparti disponerer midlene innenfor dette rammeområdet helt annerledes enn noen av de andre partiene, og hele vår prioritering settes inn på å unngå økte egenandeler. Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjettforslag legger opp til at det ikke blir noen økte egenandeler, hverken for å gå til lege, for korttidsopphold på institusjon, for sykepleieartikler eller for legemidler. Vi ser på økte egenandeler som økt skatt på sykdom, og denne skatten rammer de som fra før av har det vanskeligst.

Regjeringen hadde i utgangspunktet lagt opp til økte egenandeler på alle disse områdene. Men budsjettforliket bidrar i tillegg til at det blir kutt i overgangsstønaden, kutt i stønad til barnetilsyn, kutt i støtten til IT-midler til elever med funksjonstap i skolen, kutt i apotekenes avanse (svekker særlig mindre apotek med lav inntjening), og kutt i støtteordningen til lokale helsetiltak, som inkluderer tannbehandling. Sosialistisk Venstrepartis budsjettforslag skjermer alle disse områdene mot kutt.

Når det gjelder legemidler, medfører foreliggende budsjettforslag at egenandelene såvel for eldre samt for barn mellom 7 og 16 år øker fra 12 til 36 pst. for medikamenter på blå resept. Dermed rammes de gruppene som Sosialistisk Venstreparti særlig ønsker å skjerme, og vi legger derfor inn midler slik at en slik økning skal unngås.

Alle Sosialistisk Venstrepartis tiltak er gjort innenfor de samme rammer som budsjettforliket legger opp til, og oppnås gjennom lavere anslag for utgiftene til sykepengeutbetaling samt utgifter til medisinsk rehabilitering neste år. Ved stigende arbeidsledighet (en utvikling Sosialistisk Venstreparti sterkt beklager), vil ventelig veksten i utgifter til sykepenger stanse opp, fordi et færre antall sysselsatte også medfører at det er færre som kan sykemeldes.

I tillegg er det ved økende ledighet nettopp personer med redusert arbeidsevne som først faller ut av arbeidsmarkedet, noe som også virker inn på de samlede sykepengeutbetalingene.

Sosialistisk Venstreparti foreslår et taksttak for refusjon til privatpraktiserende allmennpraktikere, betinget av rapporter om enkeltsaker der det har vært tatt ut refusjoner fra folketrygden på opptil flere millioner kroner for enkeltleger. Sosialistisk Venstreparti forventer betydelige innsparinger på dette kapittelet (kap. 2755 post 70 ) dersom en slik ordning innføres, og fremmer i innstillingen forslag om dette.