8.1 Arbeidarpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietviser til at både statsbudsjettet for 1998 og Revidert nasjonalbudsjett for 1998 ble vedtatt av sentrumspartiene, Fremskrittspartiet og Høyre.

Disse medlemmer viser til at budsjettet for 1998 ikke var stramt nok til å dempe presset i norsk økonomi. Krona er svekket. Rentenivået er langt over nivået i andre europeiske land. Pris- og kostnadsveksten er omlag den dobbelte av hva den er hos våre handelspartnere.

Hovedutfordringen for den økonomiske politikken for 1999 er etter disse medlemmers syn å gjenreise tilliten til norsk økonomi, dempe den særnorske pris- og kostnadsveksten og få de høye norske rentene ned. Dette vil være den beste måten å trygge arbeidsplasser og velferd.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondeviks forslag til statsbudsjett for 1999 har en svak fordelingsprofil, det bidrar til økt pris- og kostnadsvekst og det inneholder kun ubetydelige tiltak for å la de rike og formuende ta en større del av innstramningen. Disse medlemmer viser vider til at forslaget bryter med samarbeidslinja i norsk arbeidsliv som har vært vesentlig for styringen av den økonomiske politikken. Regjeringens egne beregninger viser at det er stor fare for at ledigheten kan øke de nærmeste årene.

Disse medlemmer mener det i dagens situasjon er riktig å legge opp til en innstramning omlag i den størrelsesorden som Regjeringen har lagt opp til. På den annen side er sammensetningen av Regjeringens innstramning dårlig tilpasset dagens økonomiske situa-sjon og usikkerheten internasjonalt. Regjeringen har lagt for stor vekt på å stramme inn gjennom økte skatter og avgifter. Dette bidrar til at den allerede høye pris- og kostnadsveksten vil skyte ytterligere fart med Regjeringens budsjettopplegg.

Disse medlemmer mener det er grunn til å stille spørsmålstegn ved om Regjeringens opplegg vil ha den ønskede virkning på bl.a. kronekurs og rentenivået. Videre er det grunn til å frykte at ledigheten kan komme til å øke med Regjeringens opplegg, i stedet for å ligge på samme nivå som i år som anslått i nasjonalbudsjettet.

Disse medlemmer viser til at sentrumspartiene førte forhandlinger med Arbeiderpartiet etter at forhandlingene med Høyre og Fremskrittspartiet ikke førte fram. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet var villig til å gå med på et kompromiss om kontantstøtten, men at sentrumspartiene ikke var villig til dette. Disse medlemmer konstaterer videre at de fem partiene som står bak kontantstøtten ikke har klar å bli enige om hvordan ordningen skal finansieres.

Disse medlemmer viser til regjeringspartienes justerte budsjettopplegg som ble lagt fram 14. november 1998 i samråd med Regjeringen. Disse medlemmer viser til at det justerte forslaget innebærer en samlet svekkelse av statsbudsjettets balanse på omlag 1,2 mrd. kroner, at den reelle underliggende utgiftsveksten økes med 366 mill. kroner, at den olje-, rente- og aktivitetskorrigerte budsjettindikatoren svekkes med i underkant av 1,3 mrd. kroner og at den finanspolitiske innstramningen etter dette kan anslås til vel I pst. av BNP for Fastlands-Norge eller under 8 mrd. kroner.

Disse medlemmer konstaterer at regjeringspartiene og regjeringen Bondevik med dette ikke klarer å holde den stramhet i budsjettet for 1999 som Regjeringen og statsministeren gjentatte ganger etter framleggelsen av budsjettet har uttalt seg om nødvendigheten av for å gjenreise tilliten til norsk økonomi, styrke den norske krona og få rentenivået ned.

Disse medlemmer viser til finansministerens brev av 14. november 1998 til Arbeiderpartiets stortingsgruppe der finansministeren bl.a. sier følgende om det justerte budsjettopplegg fra sentrumspartiene:

«I lys av drøftingene i Stortinget og situasjonen og utsiktene for norsk økonomi vurderer jeg dette alt i alt som et forsvarlig budsjettopplegg.»

Disse medlemmer viser videre til nytt svarbrev fra finansministeren av 16. november 1998 der finansministeren skriver:

«Ny informasjon om den økonomiske utviklingen som er framkommet etter framleggelsen av stats- og nasjonalbudsjettet i høst tilsier etter Finansdepartementets syn ingen vesentlige endringer av vurderingene av norsk økonomi i forhold til Nasjonalbudsjettet 1999.»

Finansministeren skriver videre at regjeringspartiene ikke har klart å samle flertall for et budsjettforslag med samme innstramning som i Regjeringens forslag. Disse medlemmer mener dette viser i klartekst at det utelukkende er regjeringspartienes forhandlingsvilje som har vært til hinder for at det kan dannes flertall for et budsjettopplegg med samme stramhet som Regjeringens opplegg.

Disse medlemmer mener at det justerte budsjettopplegg fra regjeringspartiene, som Regjeringen også står bak, i enda mindre grad enn Regjeringens opprinnelige forslag vil bidra til å stabilisere norsk økonomi, i enda mindre grad vil bidra til å styrke den norske krona og i enda mindre grad vil bidra til å få de høye rentene ned mot europeisk nivå.

Disse medlemmer viser til at sentrumspartiene i utstrakt grad bruker økt utbytte fra statlige selskap for å finansiere sitt justerte budsjettopplegg. Dette viser etter disse medlemmerssyn at sentrumspartiene ikke klarer å finne reell inndekning for sine utgiftsforslag og at innstramningen i sentrumspartienes justerte opplegg er enda svakere enn det Regjeringen hevder.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i denne innstillingen har et budsjettalternativ med en innstramning på 9 mrd. kroner, og at en større del av innstramningen er tatt på budsjettets utgiftsside. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet avviser Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsøkninger. Dermed blir også pris- og kostnadsveksten lavere i Arbeiderpartiets opplegg for 1999. Opplegget vil trygge arbeidsplassene og gi reduserte kostnader for husholdningene, bedriftene og kommunene. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiets alternative opplegg både vil legge grunnlaget for en raskere rentenedgang og legge grunnlaget for en lavere lønnsvekst igjennom 1999.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiets budsjettalternativ vil bidra til å gjenreise tilliten og styrken i norsk økonomi. Disse medlemmer viser også til at Arbeiderpartiet fremmer konkrete forslag som peker ut over budsjettbehandlingen og  opplegget for 1999:

• – Solidaritetsalternativet må forsterkes. Solidaritetsalternativet har tidligere vist seg å være en god ramme for utviklingen av et solidarisk samfunn med trygge arbeidsplasser, god fordeling og velferd for alle. Myndighetene må bringe lederne for hovedorganisasjonene på arbeidstakersiden og arbeidsgiversiden sammen i en felles komite med mandat å lage en ny solidaritetspakt for arbeidslivet der det pekes på hvilke forpliktelser myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakere må ta på seg for å sikre at arbeidsplasser og velferd kan trygges.

• – En aktiv Europa-politikk. Norges forhold til EU er avgjørende for norske arbeidsplasser og velferd i framtida. EU er inne i en svært dynamisk utvikling som følge av forhandlinger om utvidelse østover og etableringen av en felles valuta 1. januar 1999. Norge må ta initiativ til en strategisk dialog med EU for å styrke vår forankring i EØS-avtalen og vår deltakelse i EUs ulike samarbeidsprosjekter. I en slik dialog også kan undersøkes mulighetene for å knytte den norske krone nærmere til euroen.

• – Holdbar velferdspolitikk. Statens utgifter må være holdbare både på kort og lang sikt. Det er derfor det er nødvendig med strukturendringer i offentlig sektor for å sikre mer økonomiske og menneskelige ressurser til eldreomsorg, helse, utdanning og forskning. Statsadministrasjonen og det offentlige serviceapparat må moderniseres. Forholdet mellom fylkeskommunene og statsadministrasjonen må avklares for å fjerne unødvendig dobbeltadministrasjon. Frivillige kommunesammenslåinger må oppmuntres. En statlig moderniserings-komite der arbeidstakere og brukerinteresser trekkes inn, skal oppnevnes for å bistå et slikt arbeid.

• – Kunnskap og forskning. Det må være en hovedoppgave å gjøre Norge mindre avhengig av olje- og gassinntektene. Da er det nødvendig med en bred satsing på kompetanse. Det må derfor etableres et Norges Forskningsfond som tilføres midler fra salg av statens aksjer som er vedtatt. På den måten sikres at statens formue omplasseres til framtidsrettet virksomhet og ikke går med til forbruk. Tre om-råder bør pekes ut for nasjonal satsing: marin forsk-ning, medisinsk forskning og miljøforskning.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 1999, «Stabilitet, samarbeid og trygge arbeidsplasser», som ble lagt fram 4. november 1998:

Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett:

Stabilitet, samarbeid og trygge arbeidsplasser

• – Arbeiderpartiet mener at situasjonen i norsk og internasjonal økonomi tilsier et stramt finanspolitisk opplegg for å sikre sysselsettingen og gjenreise tilliten til norsk økonomi og få rentene ned.

• – Arbeiderpartiet vil kutte 1,5 milliarder mer på budsjettets utgiftsside og ta mindre på skatte- og avgiftsøkninger for å styrke tilliten til finanspolitikken og legge bedre til rette for rentenedgang. Den samlede innstramningen er på 9 milliarder kroner.

• – Arbeiderpartiet mener at stor usikkerhet knyttet til utviklingen i internasjonal og norsk økonomi tilsier at det utvises forsiktighet med skatteskjerpelser overfor næringslivet og går derfor mot forslaget om å øke skattesatsen på alminnelig inntekt fra 28 til 29 prosent.

• – Arbeiderpartiets skatteopplegg har en klar fordelingsprofil som øker skatten for aksjeeiere, redere og de med de høyeste næringsinntektene. Forslagene er først og fremst rettet mot å «tette hull» i skattesystemet og oppnå større rettferdighet og nøytralitet i beskatningen.

• – Arbeiderpartiet mener at vi må unngå avgiftsøkninger av hensyn til faren for økende pris- og kostnadsvekst. Vår hovedinnvending mot regjeringens forslag til statsbudsjett er at denne faren ikke tas på alvor i en situasjon hvor pris- og kostnadsveksten allerede er nesten dobbelt så høy som hos våre handelspartnere.

• – Arbeiderpartiets samlede skatte- og avgiftsopplegg bidrar til å dempe prisveksten med H prosentpoeng. Det gir grunnlag for et mer moderat lønnsoppgjør til våren.

• – Arbeiderpartiet vil redusere arbeidsgiveravgiften med 0,3 prosentpoeng, både for å kompensere for økningen i arbeidsgivers ansvar for sykepengene (0,2 prosentpoeng) og for å gi næringsliv og kommuner lavere arbeidskraftkostnader.

• – Arbeiderpartiet går i mot regjeringens forslag om å øke el-avgiften, den nye grunnavgiften på fyringsolje og konjunkturavgiften. Arbeiderpartiet går i mot økningen i tobakksavgiften.

• – Arbeiderpartiet vil gjenreise Solidaritetsalternativet og samarbeidet med partene i arbeidslivet for å sikre arbeidsplassene. I en tid med økt usikkerhet kreves en politikk for stabilitet og samarbeid.

• – Arbeiderpartiet har innenfor et stramt opplegg prioritert arbeidsmarkedstiltak, utdanning, forskning, eldrereformen, bygging av barnehager, skipsbygging, kommuneøkonomi og forsvar.

• – Arbeiderpartiets opplegg innebærer en styrking av kommunesektorens økonomi med over 1 milliard kroner bl.a. som følge av forslag om økte frie midler, redusert arbeidsgiveravgift og uendret el-avgift.

• – Arbeiderpartiet går i mot regjeringens forslag om å heve kravet til minsteinntekt for rett til sykepenger, økning av egenandelstaket og egenandeler for barn og å ta bort småbarnstillegget i barnetrygden,

• – Arbeiderpartiet er i mot kontantstøtten, men er villig til å inngå kompromiss om ordningen innenfor et helhetlig budsjettopplegg.

Utfordringer for norsk økonomi

I en tid med usikkerhet internasjonalt, fare for økende pris- og kostnadsvekst og økende arbeidsledighet, er det viktig å mobilisere alle gode krefter for å sikre sysselsettingen og velferden. Samarbeidet om Solidaritetsaltenativet har tidligere gitt gode resultater. Dette samarbeidet må videreutvikles og fornyes for å sikre arbeid og velferd på kort og lang sikt.

Særnorsk pris- og kostnadsvekst

Det mest synlige problemet i Norge i dag er de høye rentene. Det grunnleggende problemet er likevel den sterke veksten i priser og kostnader. Rentene i Norge er nå dobbelt så høye som i våre naboland. Minst like alvorlig er det at Regjeringen nå anslår at inflasjonen og lønnsveksten vil bli omtrent dobbelt så høy i Norge som i de landene vi handler med.

Høy inflasjon i Norge skyldes ikke lave oljepriser eller internasjonale børskriser. Tvert imot. Dette bidrar til lavere inflasjon. Den høye prisstigningen har Norge ansvaret for selv. Vi kan ikke skylde på verdensøkonomien. Det er heller ikke andres skyld at lønnsveksten i Norge er det dobbelte av hva den er i andre land. Fortsetter det slik vet vi av erfaring at arbeidsledigheten igjen vil begynne å vokse.

Den økonomiske politikken har bidratt til at Norge kan rammes unødvendig hardt av problemene i verdensøkonomien. For det første kan vi, som alle andre, rammes av tilbakeslaget i internasjonal økonomi. I tillegg kan vi rammes av at norske bedrifter priser seg ut av markedene fordi kostnadsveksten er høy og at norske bedrifter dermed taper konkurransekraft. Vi kan med andre ord få fallende markedsandeler i et fallende marked.

Regjeringen har et skatte- og avgiftsopplegg som bidrar til økt pris- og kostnadsvekst. I regjeringens opplegg anslås prisstigningen neste år til 3 G prosent, som er 1 H prosentpoeng høyere enn hos våre handelspartnere.

Økningen i el-avgiften, den nye grunnavgiften på fyringsolje og andre avgiftsøkninger bidrar til at konsumprisene øker med H prosentpoeng ekstra neste år. Vi står nå i fare for å få et særnorsk pris- og kostnadsnivå som det kan bli vanskelig å få ned.

Lønnsoverhenget inn i 1999 er for alle grupper under ett anslått til så mye som 3 prosent. Det innebærer at lønnstillegget i tariffoppgjøret til våren må være lavt for at årslønnsveksten ikke skal bli for høy. Regjeringen har lagt til grunn en årslønnsvekst til neste år på 5 prosent.

Arbeiderpartiet mener det er viktig at avgiftspolitikken i det finanspolitiske opplegget for 1999 innrettes slik at den ikke bidrar til økt pris- og kostnadsvekst. Det vil være viktig for bedriftenes konkurransesituasjon og et godt signal til partene i arbeidslivet før neste års lønnsoppgjør. Det vil også være en god måte å invitere partene til en videreføring av Solidaritetsalternativet.

Viktig å trygge arbeidsplassene

Regjeringen legger til grunn at sysselsettingen vil vokse med 15 000 personer til neste år og at ledigheten vil ligge på omlag samme nivå som i år. Hovedgrunnen til at sysselsettingsveksten blir langt lavere neste år enn den har vært i de siste årene er bl.a. lavere vekstforutsetninger for fastlandsøkonomien og at vi allerede har en meget høy kapasitetsutnyttelse. Det er fortsatt stor mangel på kvalifisert arbeidskraft i flere yrker og bransjer.

Arbeiderpartiet mener at regjeringens budsjettopplegg svekker grunnlaget for høy sysselsetting på sikt og kan bidra til at arbeidsledigheten kan øke allerede neste år. Nedgangen i antall ledige stillinger registrert i Arbeidsdirektoratets månedsstatistikk for oktober kan indikere at ledigheten kan øke tidligere og sterkere i 1999 enn tidligere antatt. Bakgrunnen for Arbeiderpartiets bekymring for sysselsettingsutviklingen er at:

Det framlagte budsjettopplegget fra regjeringen bidrar til ytterligere prisvekst, samtidig som den underliggende pris- og kostnadsveksten er høy. Avgifts-økningene og den generelle økningen av bedrifts-beskatningen vil svekke næringslivets konkurransekraft og være en fare for sysselsettingen i industri og annen konkurranseutsatt virksomhet.

Mye tyder på at regjeringen har feilvurdert utviklingen i bygg- og anleggsnæringen. Det er nå viktig å unngå tiltak som konjunkturavgiften, slik at aktiviteten i bygg og anlegg ikke reduseres for sterkt.

Det kan være en fare for at sammensetningen av regjeringens finanspolitiske tilstramning er slik at den forutsatte rentenedgangen ikke blir så sterk som det regjeringen har lagt opp til. Det vil i tilfelle resultere i lavere vekst i fastlandsøkonomien og en sysselsettingsvekst som er lavere enn det som skal til for å holde ledigheten på dagens nivå som forutsatt i regjeringens opplegg. Arbeiderpartiet mener regjeringen har lagt for stor vekt på avgiftsøkninger i sitt budsjettopplegg og for liten vekt på kutt på utgiftssiden.

I regjeringens budsjettforslag kuttes offentlig tjenesteproduksjon på viktige velferdsområder til fordel for overføringer til private. Dette er i strid med anbefalingene fra Sysselsettingskommisjonen og undergraver sysselsettingsmuligheten på lang sikt.

Regjeringen foreslår å halvere antall tiltaksplasser, dette til tross for at det ikke forventes redusert ledighet. Det betyr i klartekst langt mindre satsing på kvalifiseringstiltak og dårligere jobbmuligheter for de arbeidsledige. Fleksibiliteten i arbeidsmarkedet svekkes. Isolert sett vil det sterke kuttet i arbeidsmarkedstiltakene bidra til økt ledighet.

Regjeringens samlede opplegg tyder på at både våre underliggende problemer med høy pris- og kostnadsvekst og usikkerheten i de internasjonale finans- og råvaremarkedene undervurderes. Avgiftsøkninger, generelle skatteøkninger for alle bedrifter og andre tiltak som rammer bedriftene bidrar til økt ustabilitet i en situasjon som krever forutsigbarhet og større stabilitet.

Regjeringen Bondeviks opplegg er ikke egnet som en invitasjon til partene i arbeidslivet for samarbeid og moderasjon i neste års tariffoppgjør. Forslaget om å fjerne en feriedag provoserer partene i arbeidslivet. Regjeringens opplegg er derfor ingen invitasjon til en videreføring av Solidaritetsalternativet.

I nasjonalbudsjettet gis det gode illustrasjoner på hvordan det kan gå hvis vi ikke får kontroll med pris- og kostnadsveksten eller om utviklingen internasjonalt blir svakere enn antatt.

I scenariet med høyere lønnsvekst svekkes bedriftenes kostnadsmessige konkurranseevne, bedriftene etterspør mindre arbeidskraft og det vil kunne bli nødvendig med betydelige finanspolitiske innstramninger for å få lønns- og prisveksten ned på et forsvarlig nivå. Resultatet blir over noen år en kraftig nedbygging av konkurranseutsatt sektor, redusert vekst og kraftig økning i ledigheten. Scenariet viser at høy pris- og kostnadsvekst er en snikende fare. Vi vil ikke merke problemene det første eller andre året, men tilbakeslaget blir desto sterkere jo lenger en skyver problemene foran seg.

I scenariet med svakere utvikling i internasjonal økonomi rammes norsk økonomi direkte gjennom lavere eksport og lavere priser på olje og andre råvarer samt et fortsatt depressieringspress mot krona og et høyt norsk rentenivå. Resultatet blir svakere vekst og en raskt økende ledighet.

Usikkerhet i internasjonal økonomi

Den sterke usikkerheten knyttet til utviklingen i internasjonale finans- og råvaremarkeder verden over har hatt større negative virkninger på realøkonomien i de fleste land enn det vi trodde for få måneder siden.

Tilbakeslaget internasjonalt rammer de fattigste land hardest. Men utviklingen i verdensøkonomien påvirker også stabiliteten i norsk økonomi og undergraver av våre egen økonomiske trygghet. Det blir mindre etterspørsel etter norske produkter. Andre land kjøper mindre metaller, papir, fisk og andre varer og tjenester som lages i Norge. Lavere økonomisk vekst globalt betyr også mindre etterspørsel etter olje og dermed lavere oljepris.

Tilbakeslaget i verdensøkonomien viser at markedskreftene må styres. Vi kan ikke overlate utviklingen til uregulerte markeder og pengeflyttere.

Nasjonalt har sosialdemokratisk politikk handlet om å bygge opp institusjoner og redskaper som kan gi politisk styring med den økonomiske utviklingen. Nå gjelder det å få til liknende styringsredskap internasjonalt, ikke minst for å greie å møte tilbakeslaget i verdens-økonomien.

Det internasjonale samfunn må sikre institusjoner som Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) tilstrekkelig med penger til å kunne støtte de mest utsatte landene. Norge må stille seg positiv til en styrking av disse institusjonene. Videre må norske myndigheter på bred basis arbeide for større grad av åpenhet og gjennomsiktighet i de globale selskapenes transaksjoner.

Finanskrisen i en rekke land viser også at det er behov for felles internasjonale regler for innsyn og kontroll med bank- og finansinstitusjoner verden over. Mye kunne vært avverget dersom verden tidligere hadde fått innsyn i problemene i bank- og finansvesenet i Sørøst-Asia og Japan. Med en global økonomi med globale banker og finansinstitusjoner, trenger vi også et globalt «Kredittilsyn». Norske myndigheter bør gjennom internasjonale fora arbeide for slike tiltak.

Tid for samarbeid

Den økonomiske politikken må innrettes slik at den sikrer arbeid og velferd til alle både på kort og lang sikt.

Det er nødvendig å stramme inn i økonomien for å få renta ned raskt. Men like viktig er det å skape flertall for de lange linjer i den økonomiske politikken. Det er bare dette som kan sikre den stabilitet og troverdighet som skal til for å holde et lavt rentenivå, trygge arbeidsplasser og velferd til alle på lang sikt.

Arbeiderpartiet vil legge følgende punkter til grunn. Punktene vil danne grunnlag for konkrete forslag i Stortinget.

1. Solidaritetsalternativet må forsterkes

• – Et forsterket samarbeid mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og myndigheter er nødvendig for å sikre arbeidsplassene og fornye arbeidslivet.

• – Myndighetene bør derfor bringe lederne for hovedorganisasjonene på arbeidstakersiden og arbeidsgiversiden sammen i en felles komite med mandat å lage en ny solidaritetspakt for arbeidslivet. Komiteen bør ledes av en uavhengig representant og være ferdig med sitt arbeid før neste års lønnsoppgjør.

• – Komiteen bør forme ut et forsterket solidaritetsalternativ der det pekes på hvilke forpliktelser myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakere må ta på seg for å sikre at arbeidsplasser og velferd kan trygges blant annet i en ny internasjonal virkelighet.

• – Komiteen må blant annet drøfte hvordan etter- og videreutdanning og arbeidstidsspørsmål kan inngå i en strategi for både økt konkurranseevne for norske arbeidsplasser, og et mer menneskelig og fleksibelt arbeidsliv for arbeidstakerne.

• – En viktig del av mandatet må også være å legge strategier for hvordan arbeidslivet kan ta et større sosialt ansvar.

2. En aktiv Europa-politikk

• – Norges forhold til EU er avgjørende for norske arbeidsplasser og velferd i framtida. EU er inne i en svært dynamisk utvikling som følge av forhandlinger om utvidelse østover og etableringen av en felles valuta 1. januar 1999.

• – Dette skaper nye utfordringer for Norge. Derfor må det settes ny kraft inn i Europapolitikken. Norge må ta initiativ til en strategisk dialog med EU for å styrke vår forankring i EØS-avtalen og vår deltakelse i EUs ulike samarbeidsprosjekter. Vår rolle som ledende energi- og miljønasjon må brukes aktivt i en slik dialog.

• – I en slik dialog kan det også undersøkes mulighetene for å knytte den norske krone nærmere til euroen.

3. Holdbar velferdspolitikk

• – Statens utgifter må være holdbare både på kort og lang sikt.

• – Folketrygden må kunne sikres også når pensjonsutgiftene øker sterkt rundt år 2008.

• – Utgiftene til eldreomsorg og helse må økes hvert år framover.

• – Det må skapes rom for en betydelig satsing på utdanning og forskning.

• – Det er derfor nødvendig med strukturendringer i offentlig sektor for å sikre mer økonomiske og menneskelige ressurser til disse formålene. Statsadministrasjonen og det offentlige serviceapparat må moderniseres. Forholdet mellom fylkeskommunene og statsadministrasjonen må avklares for å fjerne unødvendig dobbeltadministrasjon. Frivillige kommunesammenslåinger må oppmuntres.

• – En statlig moderniseringskomite der arbeidstakere og brukerinteresser trekkes inn, oppnevnes for å bistå et slikt arbeid.

4. Kunnskap og forskning

• – Det må være en hovedoppgave å gjøre Norge mindre avhengig av olje- og gassinntektene. Da er det nødvendig med en bred satsing på kompetanse. Kvaliteten i grunnskole og videregående skole må økes. Distriktshøyskolene og universitetene må få økte ressurser, og det må utvikles en etter- og videreutdanningsreform.

• – Forskningen er basisen for kunnskapsutvikling og næringsutvikling. Det er nødvendig å sikre at forsk-ningen får stabile og økte ressurser i årene framover.

• – Det må derfor etableres et Norges Forskningsfond. Fondet bør tilføres midler fra salg av statens aksjer som er vedtatt. På den måten sikres at statens formue omplasseres til framtidsrettet virksomhet og ikke går med til forbruk.

• – Stortinget må vedta overordnede retningslinjer for fondet. Tre områder bør pekes ut for nasjonal satsing: marin forskning, medisinsk forskning og miljøforskning.

Arbeiderpartiets forslag til statsbudsjett

Arbeiderpartiets forslag til alternativt statsbudsjett er utformet på bakgrunn av stor usikkerhet knyttet til utviklingen i internasjonal og norsk økonomi.

Vårt alternativ er innrettet mot mest mulig stabilitet for næringsliv og husholdninger. For næringslivet har vi i tillegg funnet det riktig å gi en lettelse i arbeidsgiveravgiften som er større enn det som er nødvendig for å kompensere for utvidelsen av arbeidsgiverperioden i sykelønna. Dette vil lette arbeidskraftkostnadene for næringsliv og kommuner.

Finanspolitikken må brukes for raskest mulig å gjenreise tilliten til norsk økonomi og få de høye rentene ned mot europeisk nivå. Situasjonen innbyr til stor grad av stabilitet på skatte- og avgiftssiden både for bedrifter og husholdninger. Likevel er det riktig fra et effektivitets- og rettferdssynspunkt å tette åpenbare hull i skattesystemet. Arbeiderpartiets skatteopplegg har en god fordelingsprofil.

Arbeiderpartiet vil gjenreise og forsterke Solidaritetsalternativet og samarbeidet med partene i arbeidslivet for å sikre arbeidsplassene. Både den enkelte arbeidstaker og bedriftene trenger en etter- og videreutdanningsreform. Dette må det legges til rette for i et forpliktende samarbeid mellom partene i arbeidslivet og myndighetene. I en tid med økt usikkerhet er det viktig med stor grad av stabilitet i bedriftenes rammebetingelser. Dette vil gjøre det lettere å videreføre og forsterke samarbeidet om Solidaritetsalternativet.

Det økonomiske opplegget

Vi står overfor vanskelige avveininger i utformingen av finanspolitikken til neste år. Mye avhenger av renteutviklingen og vår evne til å begrense pris- og kostnadsutviklingen. I «normale» tider, hvor det hadde blitt ført en tilstrekkelig stram finanspolitikk mot slutten av oppgangskonjunkturen, kunne vi sluppet litt opp når konjunkturene nå snur. Til tross for dette er det to forhold som taler for en stram finanspolitikk i 1999:

• – En stram finanspolitikk vil være avgjørende for å gjenopprette tilliten til norsk økonomi og få en rask rentenedgang. Lavere rentenivå er avgjørende både for produksjon og sysselsetting og for bedre fordeling.

• – Kapasitetsutnyttelsen er meget høy, så selv om f.eks. sysselsettingsveksten vil gå ned i 1999, er nivået vi går inn i 1999 med svært høyt.

Arbeiderpartiet mener at det i en situasjon med fortsatt høy kapasitetsutnyttelse og mangel på arbeidskraft i en rekke yrker og bransjer, høye renter og økende pris- og kostnadsvekst som svekker bedriftenes konkurranseevne, er nødvendig med en finanspolitisk innstramning for å gjenopprette tilliten til norsk økonomi. Dette vil bidra til å erstatte den markedsstyrte innstramningen gjennom høye renter med en politisk styrt innstramning gjennom offentlige budsjetter. I tillegg er det viktig å være spesielt oppmerksom på bransjer som bygg og anlegg hvor mye tyder på at utviklingen kan forventes å være svakere enn det regjeringen legger til grunn i sine prognoser.

Arbeiderpartiet legger fram et finanspolitisk opplegg som er like stramt som regjeringens opplegg. Innstramningen målt ved den olje-, rente- og aktivitetskorrigerte budsjettindikatoren er 9 milliarder kroner eller omlag 1 prosent av BNP for Fastlands-Norge.

Arbeiderpartiet er kritisk til sammensetningen av regjeringens innstramning. For å styrke tilliten til finanspolitikken, dempe pris- og kostnadsutviklingen og legge bedre til rette for en raskere rentenedgang, foreslår vi å kutte 1,5 milliarder kroner mer på budsjettets utgiftsside og å ta mindre av innstramningen i form av inntektsøkninger. Den underliggende utgiftsveksten i Arbeiderpartiets forslag til statsbudsjett er 0,7 prosent, mot 1 prosent i regjeringens forslag.

Det må tas hensyn til den meget turbulente situasjonen i de internasjonale finans- og råvaremarkedene i utformingen av den økonomiske politikken. Usikkerheten knyttet til utviklingen i internasjonal og norsk økonomi taler for større stabilitet i forhold som påvirker næringslivet. Det er derfor viktig at det i denne situa-sjonen utvises forsiktighet med skatteskjerpelser overfor næringslivet.

En større del av innstramningen bør tas på budsjettets utgiftsside. På utgiftssiden vil det også være lettere å komme med stimuleringstiltak senere i 1999 om den økonomiske utviklingen skulle kreve det.

Vi må unngå avgiftsøkninger av hensyn til faren for økende pris- og kostnadsvekst. Arbeiderpartiet går i mot regjeringens forslag om å øke el-avgiften og den nye grunnavgiften på fyringsolje, og forslaget om en konjunkturavgift på bygg og anlegg. Vi går i mot økningen i tobakksavgiften ut over prisveksten.

Arbeiderpartiet går videre inn for å redusere arbeidsgiveravgiften med 0,3 prosentpoeng, både for å kompensere for økningen i arbeidsgivers ansvar for sykepengene (0,2 prosentpoeng) og for å gi næringsliv og kommuner lavere arbeidskraftkostnader.

Økonomiske anslag for Arbeiderpartiets budsjettopplegg for 1999

(regjeringens anslag i parentes)

• – Netto reduserte utgifter i forhold til regjeringens opplegg med 1,5 milliarder kroner.

• – Underliggende utgiftsvekst i statsbudsjettet på 0,7 prosent (1 prosent).

• – Olje-, rente- og aktivitetskorrigert overskudd i prosent av BNP for Fastlands-Norge på 0,9 prosent (0,9 prosent).

• – Konsumprisvekst 2 I prosent (3 G prosent).

• – Netto reduserte avgifter på 2,9 milliarder kroner i forhold til regjeringens opplegg. I tillegg går Arbeiderpartiet mot økningen i CO2-avgiften på sokkelen på 370 millioner kroner.

• – Netto reduserte skatter og avgifter på 1,4 milliarder kroner i forhold til regjeringens opplegg.

• – Over 6 mrd. kroner lavere vekst i påløpte skatter og avgifter enn i regjeringens opplegg

Samlet innebærer Arbeiderpartiets opplegg reduserte avgifter på over 2,9 milliarder kroner netto i forhold til regjeringen. Effekten på prisstigningen av dette opplegget neste år anslås til H prosentpoeng lavere vekst i konsumprisindeksen. Lavere prisvekst vil virke positivt på lønnsoppgjøret til våren og vil gjøre det lettere å få rentene raskere ned på europeisk nivå. Inflasjonsanslaget i Arbeiderpartiets budsjettopplegg for 1999 er 2 I prosent.

Arbeiderpartiet går i mot regjeringens forslag om å fjerne en feriedag. Vi ser på ferien som opparbeidede sosiale og faglige rettigheter. Ferien er viktig for å få mer tid til familien.

Skatte- og avgiftsopplegget

Skatter og avgifter bidrar til å påvirke kjøpekraften og fordelingen av inntekter og formuer. Avgiftsøkninger påvirker også prisveksten. Utsiktene for norsk økonomi neste år tilsier at en bør være varsom med avgiftsøkninger som bidrar til ytterligere prisstigning. Videre er det behov for å legge til rette for trygging av arbeidsplassene. Den særnorske kostnadsutviklingen og faren for internasjonalt tilbakeslag tilsier at norsk næringsliv står overfor store utfordringer kommende år. Arbeiderpartiet går derfor inn for betydelige lettelser i avgiftsopplegget i forhold til regjeringens forslag. Samlet innebærer Arbeiderpartiets forslag til avgiftsopplegg lettelser på om lag 2,9 mrd. kroner.

Arbeiderpartiets opplegg innebærer betydelige lettelser for næringslivet

• – Budsjettvirkningen av Arbeiderpartiets avgiftsopplegg innebærer en samlet lettelse på om lag 2,9 mrd. kroner i 1999, hvorav en vesentlig del vil gjelde næringslivet. Årsvirkningen for næringslivet av å gå mot økt el-avgift og innføring av grunnavgift på fyringsolje utgjør 840 mill. kroner.

• – Arbeiderpartiet går mot regjeringens forslag om å innføre en konjunkturavgift for bygg- og anleggsvirksomhet. Årsvirkningen er på 1,4 mrd. kroner.

• – Arbeiderpartiet går mot å øke skattesatsen på alminnelig inntekt fra 28 til 29 pst. Samlet gir dette en lettelse for selskaper, næringsdrivende og virksomheter på sokkelen på om lag 1,4 mrd. kroner på årsbasis.

• – Arbeiderpartiet går inn for å redusere arbeidsgiveravgiften med 0,3 prosentpoeng. Dette vil både bidra til å redusere arbeidskostnader og til å kompensere for økt ansvar for sykelønnsordningen. Forslaget har en provenyvirkning på 975 mill. kroner i 1999, og en årsvirkning på om lag 1,3 milliarder kroner.

Arbeiderpartiets alternative avgiftsopplegg inne-bærer følgende endringer:

• – Regjeringens forslag til økt el-avgift og innføring av grunnavgift på fyringsolje avvises.

• – Regjeringens forslag om å innføre en konjunkturavgift for bygg- og anleggsvirksomhet avvises.

• – Bilavgiftene økes noe. For varebiler foreslås en økning på 10 pst. på vektavgiftene, men næringsdrivende gis fritak for investeringsavgift. Det foreslås å likestille avgiftene for kombibiler over og under 3 500 kg. Videre foreslås en prisjustering av vektavgiftselementene.

• – Regjeringens forslag til økte tobakksavgifter avvises. Tobakksavgiftene prisjusteres og provenybeløpet utlignes på snus, sigarer og rulletobakk, mens sigaretter beholder nåværende sats.

• – Prisjusteringen av avgiftene på alkohol gis som et likt kronebeløp, i stedet for prosentvis økning.

• – Passasjeravgift på fly i stedet for seteavgift.

• – Arbeidsgiveravgiften reduseres med 0,3 prosentpoeng fra 1. april 1999.

• – Investeringsavgiften på distribusjonsnettet for naturgass oppheves.

• – Det innføres merverdiavgift på advokattjenester og økonomisk rådgivning fra 1. juli 1999.

• – Økte satser for arveavgiften i kombinasjon med økt fribeløp.

• – Kassettavgiften oppheves og avgiftene på lyd og bilde økes tilsvarende. Samtidig foreslås det et ryddigere avgiftssystem ved at avgiftsgrunnlaget utvides til også å omfatte multimediautstyr.

• – Refusjon for dieselavgift for ekspressbusser.

• – Tollsatsene for tekstiler opprettholdes.

• – Fritak for dokumentavgift ved omorganisering i kraftsektoren til 1. mai 1999.

Skattesystemet skal bidra til å omfordele inntekter og formuer. Arbeiderpartiet legger vekt på å videreføre det gjeldende skattesystemet som ble etablert ved skattereformen i 1992. Slik videreføring bidrar til stabilitet og forutsigbarhet for både personer og bedrifter. Flere endringer i skattesystemet de senere årene har imidlertid bidratt til å skape hull i skattesystemet, slik at det er store gevinster å hente ved skattetilpasning. Dette gjelder bl.a. endringer av skattereglene for rederier og en rekke endringer av reglene for delingsmodellen. Disse regelendringene har bidratt til å øke forskjellene i samfunnet, ved at de med de høyeste inntektene og formuene har fått store skattelettelser. Videre bidrar slike åpninger for skattemotiverte tilpasninger til at samfunnets ressurser blir benyttet på en mindre effektiv måte. Arbeiderpartiet foreslår å reversere disse skatteendringene.

I personbeskatningen legger Arbeiderpartiet opp til å videreføre hovedtrekkene i dagens system. Dette innebærer at Arbeiderpartiet går mot regjeringens forslag om å øke skattesatsen for alminnelig inntekt fra 28 til 29 pst. og omleggingen av toppskatten. Opprettholding av dagens satser bidrar isolert sett til skattelettelser på 620 mill. kroner i forhold til regjeringens opplegg. Arbeiderpartiets forslag til endringer av rederibeskatningen, innstramminger i delingsmodellen, redusert avskrivningssats for forretningsbygg og fjerning av aksjerabattene på ikke-noterte selskaper og selskaper på SMB-lista bidrar til skatteskjerpelser på til sammen om lag 2 mrd. kroner. Samlet sett innebærer Arbeiderpartiets skatteopplegg en innstramming på i underkant av 1,5 mrd. kroner. Profilen på innstrammingene er at de med høye formuer og inntekter må bidra mer til fellesskapet, mens lavere og midlere inntekter får moderate lettelser.

Arbeiderpartiets alternative skatteopplegg innebærer følgende endringer:

• – Regjeringens forslag om 29 pst. skattesats på alminnelig inntekt og omlegging av toppskatten og klassefradragene avvises. Minstefradraget øker i samsvar med omleggingen til grønn skatt.

• – Aksjerabattene på ikke-noterte selskaper og selskaper på SMB-listen oppheves.

• – De særskilte skattereglene for rederiene oppheves.

• – Takene i delingsmodellen oppheves.

• – Redusert avskrivningssats for forretningsbygg fra 2 prosent til 1 prosent.

• – Identifikasjonsreglene i delingsmodellen strammes inn.

• – Økningen i foreldrefradraget som følge av kontantstøttevedtaket følges ikke opp.

Provenymessige virkninger av å øke skattene for rederiene, aksjeeiere med store formuer og næringsdrivende med høye inntekter

En bedre kommuneøkonomi

Regjeringens opplegg for kommuneøkonomien innebærer vekst i inntektene på ca. 2,6 mrd. kroner. Forslaget til statsbudsjett fører til at kommunesektoren må foreta innstramninger og omdisponeringer på om lag 4,5 milliarder kroner til neste år i følge Kommunenes Sentralforbund sine egne beregninger. Dette skyldes blant annet økte lønns-, pensjons- og renteutgifter, avgiftsøkninger og økt arbeidsgiverperiode i sykelønnsordningen.

Arbeiderpartiet er klar over at kommuneøkonomien blir stram til neste år. Vi støtter regjeringen i at kommunesektoren selv må ta hovedansvaret for veksten i egne lønns- og pensjonsutgifter og at sektoren ikke skal kompenseres for renteøkningene. Vi finner det allikevel riktig å styrke kommunenes økonomi i forhold til regjeringens opplegg. Arbeiderpartiet foreslår å øke de samlede inntektene til sektoren med i overkant av 500 millioner kroner, herav 200 millioner kroner i form av økte rammetilskudd.

En økning i rammetilskuddene vil sette kommuner og fylkeskommuner bedre i stand til å klare egenandelene i forbindelse med vedtatte reformer. I tillegg til dette kommer Arbeiderpartiets forslag om økte bevilgninger til handlingsplanen for eldreomsorgen, økt barnehageutbygging og reduksjoner i statlige avgifter.

Arbeiderpartiet går i mot regjeringens forslag om økt el-avgift og ny fyringsoljeavgift fordi disse forslagene i dagens situasjon bidrar til ytterligere å øke pris- og kostnadsveksten. Regjeringens forslag vil ramme kommunesektoren både direkte gjennom høyere avgifter og indirekte gjennom høyere pris- og kostnadsvekst. Den direkte effekten av å gå i mot regjeringens forslag er reduserte kostnader for kommunesektoren i 1999 på 80 mill. kroner.

Arbeiderpartiet foreslår en reduksjon i arbeidsgiveravgiften med 0,3 prosentpoeng fra 1. april 1999. Bakgrunnen for forslaget er både å kompensere for økningen i arbeidsgivers ansvar for sykepengene til 3 uker og generelt gi bedrifter og virksomheter, herunder kommunesektoren, lavere arbeidskraftkostnader. To tredel av reduksjonen i arbeidsgiveravgiften går med til å kompensere for økt sykelønnsansvar, resten er en ytterligere lettelse. Årsvirkningen av forslaget om redusert arbeidsgiveravgift utgjør 300 millioner kroner for kommunesektoren, fordelt på 210 millioner på kommunene og 90 millioner på fylkeskommunene. Ved å kompensere for utvidelsen av arbeidsgivers sykelønnsansvar gis det et incitament for kommunene til å redusere sykefraværet. De som klarer å redusere dette vil komme ut med en tilleggsgevinst.

Som en følge av at Arbeiderpartiet går i mot regjeringens forslag om å øke skatten på alminnelig inntekt til 29 prosent, foreslår Arbeiderpartiet reduserte kommunale skattører i forhold til regjeringens opplegg. Arbeiderpartiet vil ut over dette foreslå et ytterligere kutt i de kommunale og fylkeskommunale skattører for å oppnå en bedre fordeling mellom skattesterke og skattesvake kommuner. Omfordelingen fra skatteinntekter til rammetilskudd utgjør om lag 960 millioner kroner fordelt på innbyggertilskudd/utgiftsutjevning og skjønnstilskudd.

Samlet innebærer Arbeiderpartiets budsjettopplegg økte inntekter og reduserte kostnader på godt over 1 milliard kroner for kommunesektoren totalt. Det er da tatt hensyn til at Arbeiderpartiets opplegg samlet sett gir lavere pris- og kostnadsvekst enn regjeringens opplegg.

En bedret kommuneøkonomi

• – Arbeiderpartiets økonomiske opplegg for kommunesektoren gir over 1 milliard kroner mer i form av økte overføringer og reduserte kostnader sett i forhold til regjeringen Bondeviks forslag.

• – Økte overføringer gjennom inntektssystemet på vel 500 millioner kroner, herav en økning i frie midler på 200 millioner kroner som legges inn i rammetilskuddet.

• – Nei til økning i el-avgiften og den nye mineraloljeavgiften sparer kommunene for 80 millioner kroner.

• – Redusert arbeidsgiveravgift med 0,3 prosent betyr 300 millioner kroner i reduserte utgifter for kommunesektoren.

• – Arbeiderpartiets samlede økonomiske opplegg gir H prosentpoengs lavere prisvekst. Dette gir kommunene reduserte utgifter for flere hundre millioner kroner og legger grunnlaget for lavere vekst i lønnskostnadene gjennom 1999.

• – En reduksjon i skattørene tilsvarende om lag 960 millioner kroner som legges inn i rammetilskuddet for å oppnå bedre fordeling mellom skattesterke og skattesvake kommuner.

Helse og eldre

Arbeiderpartiet følger opp den satsningen på eldreomsorg som vår tidligere regjering la opp til, og som vi gikk til valg på i 1997. Arbeiderpartiet går i mot en rekke av de usosiale forslagene til innstramming som Bondevik-regjeringen foreslår.

Arbeiderpartiet foreslår å styrke kommunesektoren og eldreomsorgen i forhold til sentrumsregjeringens budsjettforslag. Forslagene vil også sette kommunene og fylkeskommunene i bedre stand til å møte de krav til tjenestetilbud som regjeringen har stilt opp uten at den har fulgt opp med nødvendige forslag til bevilgninger.

Arbeiderpartiets opplegg for sosial- og helsesektoren innebærer i tillegg til tilførsel av friske midler, en vridning av ressursene fra administrasjon til økt aktivitet og tilbud innenfor sektoren.

Situasjonen innen eldreomsorgen tilsier at handlingsplanen for eldreomsorg som Stortinget enstemmig vedtok etter forslag fra Jagland-regjeringen følges opp. Arbeiderpartiet går inn for at eldreomsorgsplanen skal gjennomføres som planlagt, dvs. innenfor en periode på fire år. Vi foreslår derfor å øke det øremerkede oppstartingstilskuddet til omsorgsboliger og sykehjemsplasser med 153 millioner kroner til neste år. Dette innebærer at det kan bygges 2100 flere enheter enn det Bondevik-regjeringen legger opp til. Planene for utbygging ligger klare i de enkelte kommuner.

Arbeiderpartiet kan ikke være med på den foreslåtte svekkelse av arbeidstakeres sykepengerettigheter. Regjeringens forslag rammer deltidsansatte kvinner særlig hardt.

Vi forslår derfor å bevilge 265 millioner kroner til fortsatt å sikre arbeidstakere som har inntekt mellom 22 685 kroner og 56 700 kroner rett til sykepenger fra Folketrygden ved sykdom.

Arbeiderpartiet går i mot regjeringens forslag om å heve utgiftstaket for egenandeler fra 1290 kroner til 1550 kroner. Arbeiderpartiet motsetter seg også forslaget om at barn skal betale den samme andel av kostnadene for legemidler og sykepleieartikler som den øvrige befolkning. For å redusere økningen av egenandeler foreslår Arbeiderpartiet derfor å bevilge 125 millioner kroner.

Helse og eldre

• – Arbeiderpartiet går inn for at eldrereformen følges opp og avviser flere av regjeringen Bondeviks usosiale forslag til økning i egenandeler.

• – Arbeiderpartiet følger opp eldrereformen slik et enstemmig Storting vedtok. Det bevilges 153 millioner kroner ut over regjeringens forslag. Det innebærer at det kan bygges 2100 flere plasser på sykehjem og i omsorgsboliger.

• – Rammetilskuddet økes med 200 millioner kroner for å sette kommunene og fylkeskommunene bedre i stand til å følge opp vedtatte reformer.

• – Arbeiderpartiet går i mot forslaget om å øke kravet til minsteinntekt for rett til sykepenger.

• – Arbeiderpartiet går mot regjeringens forslag om å heve utgiftstaket for egenandeler fra 1290 kroner til 1550 kroner, og skjermer barn mot egenandelsøkninger.

Et tryggere samfunn

Arbeiderpartiet mener at kampen for et tryggere samfunn og mot kriminalitet er et viktig innsatsområde som må videreføres. Den enkeltes behov for trygghet, lov og orden må imøtekommes. En god kriminalpolitikk krever at søkelyset rettes både mot det ansvaret hver enkelt har for egne handlinger, og mot de forhold i samfunnet som innvirker på kriminalitetsutviklingen. Vi må slå ned på kriminelle handlinger, men også motvirke og forebygge ulovlige handlinger. Kampen mot kriminalitet kan ikke alene føres innenfor de rammene justissektoren råder over. Arbeiderpartiets strategi er en helhetlig politikk der arbeid til alle, sosial trygghet og små forskjeller er viktig.

Politi- og lensmannsetaten har fått betydelig stillingsvekst og store bevilgningsøkninger de senere årene. Dette gir et godt grunnlag for at etaten blir enda bedre i stand til å forebygge og bekjempe kriminalitet.

Politi- og lensmannsetaten skal være synlig og tilgjengelig i nærmiljøet. En tjeneste basert på nærhet til befolkningen bidrar til at folk føler seg tryggere i lokalsamfunnet. Målsettingen om et desentralisert politi opprettholdes.

For å styrke rettssikkerheten legger Arbeiderpartiet vekt på å få en hurtigere straffesaksbehandling, herunder domsavsigelse og iverksetting av straff. Arbeidet for å hindre tilbakefall er mest effektivt når det ikke går for lang tid fra kriminell handling begås, til domsavsigelse og rehabilitering igangsettes.

Arbeiderpartiet legger vekt på at kriminalomsorgen må sikres ressurser til å ivareta sine oppgaver. Arbeidet med å hindre tilbakefall blant dem som allerede har utviklet en kriminell løpebane, understrekes. I dette arbeidet må en ha særlig fokus på førstegangsdømte. Arbeiderpartiet mener at ettervernet for dem som er ferdig med soning må gjøres bedre.

Arbeiderpartiet viser til at ingen skal lide rettstap på grunn av manglende økonomisk evne. Økonomiske, sosiale og geografiske forskjeller bør ikke være avgjørende for enkeltmenneskers muligheter for å få juridisk bistand og informasjon om sine rettigheter. For å nå fram til de personer som har størst behov for fri rettshjelp, mener Arbeiderpartiet det må foretas en gjennomgang av dagens ordning med sikte på en styrking av denne.

Utdanning, forskning og kompetanseheving

Kravene til kunnskap og kompetanse skjerpes i et samfunn i utvikling. Utdanningsinstitusjonene vil måtte endre pedagogikk, styring og organisering for å kunne møte og tilpasse seg fremtiden. Målet er å høyne kvaliteten og delaktigheten for utdanningssøkende og ansatte, noe som vil bidra til at vi bruker ressursene på en mer målrettet måte.

Kunnskapssamfunnet stiller nye krav til kompetanse. For å hindre at noen utestenges, må utdanningsinstitusjonene være åpne for å tilrettelegge utdanningsløp, også for de som trenger særlige tiltak for å lykkes i sin utdanning.

Arbeiderpartiets utdanningspolitikk bygger på visjonen om et samfunn der alle skal ha de samme muligheter ut fra egne forutsetninger og uavhengig av bosted, til å lære og utvikle seg. Dette gjelder fra grunnskole til universitet. Utdanning fremmer selvfølelse for den enkelte og vil være nøkkelen til at Norge fortsatt skal være et rettferdig velferdssamfunn. Et studie- stipend og lånesystem må utvikles slik at det virker sosialt rettferdig. Likeledes må det stimulere til livslang læring.

Arbeiderpartiet vil sikre og videreutvikle enhetsskolen kvalitetsmessig. Voksne som ikke har fått mulighet til utdanning skal gis en individuell juridisk rett til grunnskole, videregående- eller fagopplæring. Høyere utdanning og forskning skal prioriteres for å sikre velferd så vel som sysselsetting i kunnskapssamfunnet. Ut fra dette foreslår Arbeiderpartiet for 1999:

Skolefritidsordningen påplusses 7 millioner kroner slik at den videreføres uten reduksjoner i statstilskuddet.

Arbeiderpartiet øker bevilgningen til utstyr til videregående skole med 35 millioner kroner og vil innføre en utlånsordning av skolebøker for elever i videregående. I budsjettet for neste år foreslår vi å bevilge 50 millioner kroner til norskbøker og elektroniske læremidler.

Endringene i samfunnet og arbeidslivet skjer raskere enn noen gang tidligere. Alle vil trenge kontinuerlig oppdatering. Derfor er en bred satsing på etter- og videreutdanning for voksne både en motor i den økonomiske utviklingen og et virkemiddel for å videreutvikle vårt demokrati. Arbeiderpartiet foreslår derfor 15 millioner til etter- og videreutdanning.

Utdanning, forskning og kompetansehevning

• – Arbeiderpartiet vil videreføre den satsingen på utdanning og forskning som vi har stått for:

• – Bevilgningen til næringsforskning og vitenskapelig utstyr økes med 100 millioner kroner.

• – Arbeiderpartiet vil opprette et forskningsfond som skal tilføre midler til framtidig om første trinn i en utlånsordning for skolebøker i den videregående skole bevilges 50 millioner kroner.

• – forskning særlig innenfor medisinsk-, miljø- og marinforskning.

• – 5 millioner kroner ekstra til utstyr i den videregående skole.

• – Distriktene styrkes gjennom 12 millioner kroner til desentralisert høyskoleutdanning.

• – Arbeiderpartiet styrker etter- og videreutdanning med 15 millioner kroner.

• – Arbeiderpartiet vil etablere et nasjonalt fagråd for bedring av inneklima i skolen.

Arbeiderpartiet har systematisk endret den tradisjonelle distrikts- og næringspolitikk i retning av å sikre kompetanse og kunnskap i distriktene for slik å sikre bosettingen. Den sittende regjerings distriktspolitikk viser at den ønsker å gå tilbake til kontantoverføringer fremfor tjenester og kompetansesatsinger. Arbeiderpartiet vil fortsette sitt arbeid mot å sikre hele landet kompetanseoppbyggingstiltak. Vi vil derfor øke innsatsen til desentraliserte høyskoletilbud. Arbeiderpartiet vil etablere et nasjonalt fagråd som skal kunne bistå kommunene i deres arbeid med å forbedre innemiljøet i skolene og vil bevilge 2 millioner kroner til dette.

Næringsforskning har under den sittende regjering systematisk blitt utsatt for kutt. Norge består i dag for det meste av små bedrifter med mindre enn fem ansatte. Disse har bare i liten grad anledning til selv å prioritere forskning. Det trengs vitenskapelig utstyr for å sikre at forskningen er i stand til å nyttegjøre seg de muligheter som finnes for å holde seg oppdatert.

Arbeiderpartiet foreslår derfor å bevilge 100 millioner kroner til Norges forskningsråd slik at det kan settes inn i næringsforskning og vitenskapelig utstyr.

Arbeiderpartiet foreslår å opprette et forskningsfond. Fondet er ment å skulle sikre tilstrekkelige midler til fremtidig forskning på områder som er av særlig stor nasjonal og internasjonal betydning. Særlig vil marin-, medisinsk- og miljøforskning settes i fokus. Arbeiderpartiet vil fremme forslag i tråd med dette.

Nærings- og distriktspolitikken

I næringspolitikken er det overskyggende problem den tiltakende pris- og kostnadsveksten som svekker bedriftenes konkurranseevne og setter arbeidsplasser i fare. På kort sikt er det mest presserende problemet å få de høye rentene ned, lette bedriftenes kapitalkostnader og øke investeringslysten. Også i distriktspolitisk sammenheng er det langt viktigere med gode og stabile rammevilkår for det lokale næringsliv enn særskilte enkelttiltak med uviss virkning. Det er langt viktigere for distriktene og distriktsarbeidsplassene at den «store distriktspolitikken» virker og er god enn at knappe midler brukes på «den lille distriktspolitikken».

Vi har i dag et rentenivå som er over dobbelt så høyt som hos våre viktigste konkurrentland i Europa. I tillegg har vi en pris- og kostnadsvekst som er omlag dobbelt så høy som hos de samme konkurrenter. Problemene på de internasjonale finansmarkedene og usikkerheten i verdensøkonomien kan medføre lavere global etterspørsel. Høy rente og høyere pris- og lønnsvekst i Norge enn i våre konkurrentland har medført at norsk konkurranseevne er forverret. Det kan få alvorlige følger for sysselsettingen om norsk næringsliv stilles i en situasjon der vi har synkende markedsandeler i et synkende internasjonalt marked.

Arbeiderpartiet mener regjeringens forslag til statsbudsjett er dårlig tilpasset dagens situasjon. Regjeringens budsjett gir næringslivet generelt sett dårligere rammebetingelser. Forslag om konjunkturavgift på investeringer i nybygg og anlegg og økt el-avgift og mineraloljeavgift er forslag som samlet sett rammer bedriftene hardt. Konkurranseevnen vil bli svekket og arbeidsledigheten kan øke.

Arbeiderpartiet går på denne bakgrunn imot den varslete konjunkturavgiften og forslaget om økt el-avgift og ny avgift på mineralolje.

Den direkte effekten for næringslivet av å gå i mot regjeringens forslag om økte avgifter er reduserte driftskostnader på flere hundre millioner kroner. I tillegg kommer bidraget til lavere pris- og kostnadsvekst generelt.

Arbeiderpartiet foreslår videre en reduksjon i arbeidsgiveravgiften med 0,3 prosentpoeng fra 1. april 1999. Bakgrunnen for forslaget er bl.a. å kompensere for økningen i arbeidsgivers ansvar for sykepengene til 3 uker og generelt gi bedrifter og virksomheter lavere arbeidskraftkostnader. To tredel av reduksjonen i arbeidsgiveravgiften går med til å kompensere for økt sykelønnsansvar, resten er en lettelse. Årsvirkningen av forslaget om redusert arbeidsgiveravgift utgjør flere hundre millioner kroner i reduserte kostnader for næringslivet. Ved å kompensere for utvidelsen av arbeidsgivers sykelønnsansvar gis det et incitament for bedriftene til å redusere sykefraværet. De som klarer å redusere dette vil komme ut med en tilleggsgevinst.

Verftsindustrien er en viktig distriktsindustri med store ringvirkninger. Tiltak som styrker verftene kan derfor være viktigere i distriktspolitisk sammenheng enn å etablere nye uprøvde ordninger.

Verftstøtten ble redusert for 1998, mot Arbeiderpartiets stemmer. Dagens støtteordninger er lavere enn i de øvrige OECD-landene. Det har vært en reduksjon i ordreinngangen ved verftene i år på ca. 50 prosent sammenlignet med 1997. Samtidig vil forventet nedgang i investeringer i Nordsjøen og en generell nedgang i investeringer i Fastlands-Norge ramme verftsindu-strien ytterligere.

Arbeiderpartiet vil øke verftstøtten til samme støttenivået som i EU, dvs. henholdsvis 9% for nybygg over 10 mill ECU og 4.5% for nybygg under 10 mill ECU samt vesentlige ombygninger. Arbeiderpartiet mener at markedet for den type skip som har vært norsk spesialitet nærmest tørket inn i løpet av 1998. Norske verft må inn på nye markeder og konkurrere med verft som allerede har etablert seg og som har høyere støttesatser enn det regjeringen foreslår. Markedsutviklingen i 1999 er derfor vanskelig å fastslå. Fortsetter den svake økonomiske utviklingen med derpå lavere transportvolum, vil redere være avventende til kontrahering. Utviklingen i Nordsjøen vil også ha betydning for behovet for offshorerelaterte fartøyer.

Arbeiderpartiet mener at kontraktsvolum ved satser på henholdsvis 9 og 4.5% vil ligge på ca. 7 milliarder kroner. Dette vil medføre en bevilgningen til verftene på 637 millioner kroner, som er en økning på 125 mill kroner for 1999.

Dersom det i løpet av første halvår 1999 viser seg at ordreinngangen blir større enn forventet, må bevilgningen vurderes nærmere i forbindelse med revidert budsjett.

Arbeiderpartiet foreslår dessuten å øke bevilgningen til næringsrettet forskning med 50 millioner kroner.

Markedsføringen av norske industriprodukter vil bli mer krevende i et presset marked. Arbeiderpartiet vil derfor styrke bevilgningen til Eksportrådet.

Industriens evne til å ta i bruk ny teknologi må stimuleres. Arbeiderpartiet vil derfor øke bevilgningen til Teknologisk Institutt.

Arbeiderpartiet vil også styrke SIVA. Under henvisning til at det er vedtatt salg av statlige aksjer, går vi inn for at 50 millioner fra et slikt salg tilføres SIVA som økt egenkapital.

Nærings- og distriktspolitikken

• – Arbeiderpartiets økonomiske opplegg innebærer lavere avgifter for bedriftene og lavere pris- og kostnadsvekst generelt som vil trygge arbeidsplassene. Gode generelle rammebetingelser for bedriftene er også den best måten å sikre distriktsarbeidsplassene.

• – Arbeiderpartiet går mot forslaget om økt el-avgiften og den nye mineraloljeavgiften. Dette sparer bedriftene for 840 millioner kroner.

• – Arbeiderpartiet går imot den foreslåtte konjunkturavgiften for bygg og anlegg.

• – Redusert arbeidsgiveravgift med 0,3 prosent betyr omlag 600 millioner kroner i reduserte utgifter for næringslivet i 1999.

• – Arbeiderpartiets samlede økonomiske opplegg gir H prosentpoengs lavere prisvekst. Dette gir næringslivet reduserte utgifter og konkurranseevnen styrkes. Lavere prisvekst legger også grunnlag for lavere vekst i lønnskostnadene gjennom 1999.

• – Arbeiderpartiet øker støtten til skipsbygging med 125 millioner kroner, støttesatsene settes opp til EU-nivå.

• – Arbeiderpartiet øker bevilgningen til næringsforskning med 50 millioner kroner og til vitenskapelig utstyr med 50 millioner kroner.

• – Bevilgningen til Eksportrådet og Teknologisk Institutt økes.

En styrking av arbeidsmarkedspolitikken

Arbeiderpartiet foreslår å øke antall plasser under de ordinære arbeidsmarkedstiltakene med 4000 i forhold til regjeringens opplegg. Samlet gir dette grunnlag for om lag 12 000 tiltaksplasser i 1999. Skulle sysselsettingssituasjonen bli vanskeligere enn lagt til grunn, må nivået på arbeidsmarkedstiltakene vurderes i forbindelse med Revidert Nasjonalbudsjett.

Regjeringen har foreslått kraftige kutt i arbeidsmarkedstiltakene, fra et årsgjennomsnitt i 1998 på ca. 15.000 plasser til et årsgjennomsnitt i 1999 på ca. 8.000. Nye prognoser fra Arbeidsdirektoratet tilsier at den registrerte arbeidsledigheten kan begynne å øke våren 1999. Arbeidsdirektoratet mener vi må være forberedt på en økning i ledighetsnivået fra 50.000 helt ledige ved utgangen av 1998 til opp mot 70.000 ledige ved utgangen av neste år. Arbeiderpartiet mener på denne bakgrunn at det er uheldig å kutte så kraftig i arbeidsmarkedstiltakene som det regjeringen foreslår.

Arbeiderpartiet går derfor inn for å øke bevilgningene til arbeidsmarkedstiltak og arbeidsmarkedsetaten med over 400 millioner kroner for neste år. Dette innebærer en økning i antall arbeidsmarkedstiltaksplasser med 4000 og en styrking av arbeidsmarkedsetaten. Arbeiderpartiet ønsker at flere arbeidsledige skal kunne delta i aktive tiltak og jobbkvalifisering framfor å være passive mottakere av kontantoverføringer.

Arbeiderpartiets forslag om økt tiltaksnivå bidrar isolert sett til omlag 100 millioner kroner i mindre utgifter til dagpenger.

Energi, miljø og samferdsel

Norsk energipolitikk handler om å forvalte en viktig del av vår nasjonalformue. Både kraftforsyningen og olje- og gassvirksomheten krever langsiktighet og forutsigbarhet for å sikre sysselsetting og velferd.

Et grunnleggende mål i energi- og miljøpolitikken er å sikre et energisystem som er økologisk bærekraftig. Arbeiderpartiet går derfor inn for en betydelig styrking av tilskuddene til introduksjon av fornybare energikilder og enøk, i tråd med Regjeringens forslag.

Refusjonsordningen for dokumentavgiften har vært et viktig bidrag til å fremme samfunnsøkonomisk lønnsomme omorganiseringer og sammenslåinger i kraft-sektoren. Regjeringen foreslår å fjerne denne refusjonsordningen. Arbeiderpartiet mener man i stedet må se på mulighetene for å gjøre om refusjonsordningen til et avgiftsfritak, og vil be Regjeringen foreta en slik vurdering. Avgiftsfritaket foreslås å gjelde fram til 1. mai 1999, slik at sektoren får anledning til å gjennomføre planlagte omorganiseringer.

Olje- og gassnæringen er en næring der det er nødvendig med forutsigbare og stabile rammebetingelser. Økningen i CO2-avgiften på sokkelen som regjeringen Bondevik fikk flertall for i Revidert Nasjonalbudsjett har ingen miljøpolitisk begrunnelse, og bidrar bare til å skape usikkerhet om rammevilkårene til petroleumsnæringen. Uforutsigbare rammebetingelser kan føre til store samfunnsøkonomiske tap, noe som spesielt vil gå utover statens inntekter og true sysselsettingen i leverandørindustrien. Arbeiderpartiet avviser derfor Regjeringens forslag om å øke CO2-avgiften på sokkelen.

Å la være å øke CO2-avgiften vil innebære lavere avgiftsinntekter fra oljeselskapene og vil ha budsjettvirkning for 1999. Imidlertid vil en lavere sats for CO2-avgiften ikke ha betydning for tilstrammingen på 9 milliarder kroner. Dette skyldes at CO2-avgiften på olje- og gassvirksomheten er en del av petroleumsinntektene og derfor korrigeres bort når en beregner de vanlige budsjettindikatorene som for eksempel det oljekorrigerte underskuddet og endringen i det olje-, rente- og aktivitetskorrigerte underskuddet. Arbeiderpartiet går inn for å oppheve investeringsavgiften på distribusjonsnettet for gass.

Forslaget om å endre grensen for forenklet godkjenning av petroleumsinvesteringer vil føre til øket tidsbruk, kostnadsøkning og uforutsigbar behandling av mindre utbygginger. Arbeiderpartiet går i mot å endre grensen.

For Arbeiderpartiet er allmennhetens adgang til natur og friluftsliv et viktig mål i miljøpolitikken. Arbeiderpartiet vil derfor styrke satsingen på friluftsliv og arbeidet for å skape gode og tilgjengelige friluftsområder.

Arbeiderpartiet er også opptatt av å følge opp Rovdyrmeldingen og vil øke innsatsen til det forebyggende arbeidet.

Behovet for å føre en stram finanspolitikk gjør at Arbeiderpartiet foreslår flere mindre utgiftsreduksjoner både på Miljøverndepartementets og Olje- og energidepartementets budsjetter. Totalt beløper kuttene seg på 39 millioner på Miljøverndepartementets budsjett og 25 millioner på Olje- og energidepartementets budsjett. Det største enkeltkuttet er 20 millioner på tilskudd til ledningsnettet, men i all hovedsak innebærer dette at Arbeiderpartiet ikke støtter den foreslåtte økningen i denne tilskuddsordningen.

Gode samferdselsløsninger er viktig for å styrke næringslivets konkurranseevne og øke verdiskapningen. Samtidig er gode samferdselsløsninger avgjørende for å skape velfungerende by- og lokalsamfunn og styrket bosetting i distriktene.

Arbeiderpartiet legger til grunn de langtidsplaner for veg- og vegtransport, jernbane, luftfart og havner som ble lagt fram av Regjeringen Jagland våren 1997. Arbeiderpartiet er bekymret for at Regjeringens forslag til rammer for riksveginvesteringer vil føre til urasjonell framdrift og store statlige forpliktelser overfor bompengeselskapene de kommende år.

Som ledd i det samlede finanspolitiske opplegget fordeles statens gjenstående bevilgningsforpliktelse for tilskudd til restrukturering ved etablering av Posten Norge BA over to år. Utgiften i 1999 reduseres derfor med 100 millioner kroner.

Arbeiderpartiet går inn for at seteavgiften for flyreiser skal avvikles og omgjøres til en passasjeravgift i samsvar med tidligere ordning. Da flyselskapene har utlignet flyseteavgiften på flyreiser over hele landet, innebærer Arbeiderpartiets opplegg lavere pris på flyreiser over hele landet i forhold til Regjeringens opplegg.

Arbeiderpartiet vil videre be regjeringen komme tilbake til Stortinget med et opplegg for kompensasjon for autodieselavgift også for ekspressbussruter m.v. som ikke har offentlig tilskudd.

Omsorg og trygghet for våre barn

Satsing på trygge og gode oppvekstvilkår for barn har vært et hovedsatsingsområde for Arbeiderpartiet i mange år. Vi er derfor bekymret over forslaget om svekkelser i utbyggingen av tjenestetilbudet for barn og en utvikling mot stadig økt foreldrebetaling for disse tjenestene.

Arbeiderpartiets utgangspunkt er at hovedtyngden av dagens småbarnsforeldre faktisk ønsker å være yrkesaktive, samtidig som de vil bruke mer tid på barna. Målet må være å legge til rette for en yrkestilknytning som både er praktisk og økonomisk forenlig med det å ha omsorg for barn. Utviklingen til nå viser at vi er på rett spor. I løpet av noen tiår har kvinner skaffet seg like god utdannelse som menn, deltar like mye i arbeidslivet og i politikken som menn. Hver generasjons kvinner øker sin yrkestilknytning. Økt velstand, mer teknologi og bedre barnetilsyn har lettet arbeidsmengden i hjemmet, - og ikke mindre viktig: Dagens småbarnsfedre deltar i barneomsorgen på en måte som var utenkelig for bare noen få år siden. Arbeiderpartiet står fast ved målet om gode, rimelige barnehager med full behovsdekning innen år 2000. Vi vil arbeide mot at barnehageplasser blir nedlagt og vi vil bidra til at kommunene igjen satser på å bygge flere barnehageplasser samt at foreldrebetalingen reduseres.

Bondevik-regjeringen legger opp til å bygge altfor få barnehageplasser til neste år, hvis vi skal nå målet om full dekning til alle som ønsker barnehageplass innen år 2000. Derfor vil Arbeiderpartiet styrke tilskuddene til bygging og drift av nye barnehageplasser med 125 millioner kroner. Dette vil innebære bygging av 12 500 nye barnehageplasser i 1999, en økning på 10 000 i forhold til regjeringens forslag.

Alt tyder på at også i fremtiden trenger barn og foreldre mer tid sammen, samtidig som arbeidsmarkedet trenger flere hender. Skal vi opprettholde velferdsordningene, må både kvinner og menn yte sin innsats. Vi må innrette vårt arbeidsliv og velferdsordninger slik at det ligger til rette for barnefamiliene, og at arbeidslivet innser at det er en kvalitet ved arbeidstaker, ikke en ulempe. For Arbeiderpartiet dreier kursvalget i familiepolitikken seg om mer enn inntekt og individenes valgfrihet. Det dreier seg først og fremst om barns trygghet og velferd.

Satsing på barnefamilier

• – Arbeiderpartiet vil ha en kraftig økning i barnehagebyggingen og går imot kontantstøtten til ett- og toåringene.

• – 12 500 nye barnehageplasser i 1999, en økning på 10 000 i forhold til forslaget fra regjeringen. 125 millioner kroner mer til dette formålet.

• – Nei til kontantstøtte til ett- og toåringer. Arbeiderpartiet vil opprettholde småbarnstillegget i barnetrygden.

• – Økt bevilgning til skolefritidsordninger.

• – Arbeiderpartiet avviser regjeringens kraftige økning i egenandelene på medisiner for barn over 7 år.

Kultur

Arbeiderpartiet ønsker å føre en kulturpolitikk som gir opplevelse og deltakelse for den enkelte. Vi ønsker å gi barn og unge større utfoldelsesmuligheter og rom for skapende utvikling. I særlig grad vil det være en utfordring å gi ungdommen bedre muligheter for utvikling og utfoldelse innenfor egne kulturuttrykk.

Formidling av kunnskap, informasjon og kultur er nøkkelen til økt deltakelse og egenutvikling. Medieutviklingen og informasjonsteknologien vil i økende grad prege samhandling og kulturelle ytringsformer, noe som også vil påvirke virksomheten i etablerte institusjoner innenfor kultur og utdanning. De frivillige organisasjonene har en viktig rolle som formidlere mellom fagmiljøer og publikum.

Møtesteder for samhandling, kulturopplevelser og utfoldelse er nødvendig for å motvirke økende privatisering og ensomhet. Vårt felles rom - det offentlige miljø - må sikres høy bruksmessig og miljømessig kvalitet. Det skal ha høy estetisk kvalitet.

Hovedutfordringen i mediepolitikken framover vil være å sikre mangfoldet i det nasjonale medietilbudet, og å gi allmennkringkastingen og pressen stabile rammevilkår og mulighet til å oppfylle behovet for kvalitet og allsidighet.

Mediene har også en viktig kulturpolitisk rolle. Arbeiderpartiet legger vekt på at det opprettholdes et bredt allmennkringkastingstilbud, og vil fortsatt støtte opp om film- og fjernsynsproduksjon. Det legges særlig vekt på å øke antall produksjoner for barn og unge.

Idrett og friluftsliv er en kilde til økt livskvalitet og god helse, og er blant de aktiviteter som engasjerer og mobiliserer flest mennesker i samfunnet. Den statlige idrettspolitikken søker å legge til rette for fysisk aktivitet i hele befolkningen, ut fra ulike behov, forutsetninger og interesser.

Utenriks og forsvar

Flere land i våre nærområder har opplevd et fall i levestandard som truer velferden for store befolkningsgrupper. I en slik situasjon er det etter Arbeiderpartiets mening viktig å forsterke samarbeidet om utviklingen av det sivile samfunn i våre nærområder.

Arbeiderpartiet vil spesielt peke på den vanskelige situasjonen for mange i Russland. Arbeiderpartiet vil derfor foreslå at det bevilges 32 millioner kroner på en ny post ut over forslaget fra Regjeringen. Bevilgningen bør særlig brukes til å avhjelpe den akutte humanitære situasjonen i våre nærområder.

Forsvarets virksomhet og utvikling er avhengig av forutsigbare og stabile rammebetingelser. Den langsiktighet som er nødvendig i forsvarsplanleggingen gjør det helt nødvendig å øke bevilgningene til forsvaret utover Bondevik-regjeringens forslag til statsbudsjett for 1999.

Arbeiderpartiet vil tilføre forsvaret 300 millioner kroner utover forslaget fra regjeringen. Et hovedelement i dette opplegget vil være å sikre driftsbudsjettene og dermed også gjennomføringen av førstegangstjenesten innen alle de tre forsvarsgrenene. I tillegg vil Arbeiderpartiet understreke at de nye sikkerhetsutfordringene som bl.a. møtes gjennom forsvarets miljøinnsats både i Norge og våre nærområder ikke må rammes av nedskjæringene på budsjettet for 1999. For Arbeiderpartiet er det ikke akseptabelt at prinsippet om allmen verneplikt gjøres til salderingspost i tider med behov for økonomisk stramhet. Verneplikten er en bærebjelke i vårt folkeforsvar og grunnlag for å sikre forsvarets forankring i det norske samfunnet.

Arbeiderpartiet vil også sikre Kystvakten tilstrekkelige ressurser til å ivareta viktige fredstidsoppgaver. I en tid hvor Kystvakten opplever en økning i sine arbeidsoppgaver, blant annet knyttet til grensekontroll, er det etter Arbeiderpartiets mening nødvendig å videreføre ressursbruken på minst samme nivå som i inneværende år. Dette innebærer en styrking av Kystvakten med 31 millioner i forhold til regjeringens opplegg.

8.2 Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til sine merknader i denne innstillingen og til budsjettinnstillingene fra de ulike fagkomiteene.

8.3 Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn Fremskrittspartiets Prinsipp- og handlingsprogram 1997-2001 som basis for utarbeidelsen av Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 1999.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett som viser at det er godt mulig å omprioritere innenfor forsvarlige budsjettrammer, ved å styrke kjerneområder, redusere skatter og avgifter og redusere de offentlige utgiftene til ikke-prioriterte områder. Som tidligere nevnt er stramhetsbegrepet ingen «hellig ku» for Fremskrittspartiet. Det avgjørende for oss er at det strammes inn i de offentlige utgiftene, ikke i privat sektor gjennom skatte- og avgiftsskjerpelser. Derfor foreslår Fremskrittspartiet skatte- og avgiftsreduksjoner i forhold til Regjeringens forslag på 25,663mrd. kroner.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets budsjett har en (negativ) underliggende utgiftsvekst på -0,79 pst., korrigert for prisstigning er den underliggende utgiftsvekst på -4,88 pst. sammenlignet med Regjeringens forslag som innebærer en økning på 1 pst. korrigert for prisstigning.

Fremskrittspartiets forslag har en innstrammingseffekt på 0,79 pst. målt ved den olje,- rente- og aktivitetskorrigerte budsjettindikatoren, mot Regjeringens 0,89 pst.

Regjeringens forslag til avgiftsøkninger gir alene en økning i prisstigningen neste år på 1,2 pst. Sammen med forslag til skatteøkninger kan dette bety nok et godt lønnsoppgjør neste år. Fremskrittspartiets forslag til skatte- og avgiftsopplegg vil innebære at prisstigningen neste år blir 2,2 pst. lavere enn Regjeringens forslag på 3G pst.

På budsjettets utgiftsside foreslår Fremskrittspartiet en brutto innsparing i statens utgifter med 24,2mrd. kroner.

Innenfor Fremskrittspartiets ramme har vi foreslått en betydelig satsning på veiutbygging, forsvar, helse og eldreomsorg, justissektoren og barnefamiliene.

Videre har Fremskrittspartiet lagt til grunn en langt mer næringsvennlig politikk enn Regjeringen, i erkjennelsen av at det er verdiskapningen i det private næringsliv Norge skal leve av i fremtiden.

Disse medlemmer støtter ikke Regjeringens forslag om å fjerne en feriedag, med henvisning til at Norge er det landet i Europa som har kortest ferie.

Disse medlemmer fremmer, i tillegg til konkrete budsjettforslag, også forslag til endringer og omorganiseringer av offentlig virksomhet, for eksempel en folketrygdbasert garanti for pasientbehandling og eldreomsorgstjenester. Slike endringer lar seg ikke gjennomføre med virkning for budsjettåret 1999. Fremskrittspartiets budsjettforslag baserer seg derfor innenfor alle områder på den plassering av ansvar og den organisering av det offentlige tjenestetilbud som pr. i dag eksisterer - med de få unntak som eksplisitt er uttrykt i dette dokument. Dissemedlemmer legger til grunn at trygghet, frihet og ansvar er de grunnleggende elementer for en sunn samfunnsutvikling. Målet for disse medlemmers budsjettalternativ er derfor å gi enkeltmennesket tilbake plikter, rettigheter og friheter som er frarøvet dem. I tillegg vil vi tilby valgfrihet der sosialdemokratiet tilbyr tvang. Dette betyr at disse medlemmer blant annet foreslår en skatte- og avgiftspolitikk som gir enkeltmennesket og familiene tilbake mer av råderetten over egen inntekt. Disse medlemmer vil innføre valgfrihet ved sykehusbehandling og eldreomsorgstjenester, og legger til grunn raskest mulig behovsdekning som en hovedmålsetning for vårt budsjettalternativ.

Disse medlemmer legger til grunn en grunnleggende tro på og respekt for enkeltmenneskets egenart og retten til å bestemme over eget liv, økonomi og eiendom. Disse medlemmer vil derfor arbeide for å redusere statens innflytelse over enkeltindivider og arbeide for å konsentrere statens virksomhet rundt dens kjerneoppgaver. Det offentlige besitter for mye makt over den enkeltes disposisjoner. Først og fremst skyldes dette et alt for stort omfang av offentlig sektor, både hva gjelder de offentlige budsjetters andel av den samlede verdiskapningen og ved omfattende reguleringer og inngrep. Disse medlemmer arbeider for ikke bare å redusere statens aktivitet og omfang, men også for å skape nøytralitet i både skatte- og avgiftssystemet. Disse medlemmer vil stimulere til økonomisk vekst innenfor grenser satt av hensynet til grunnleggende ressurser, og vil stimulere den enkelte til direkte arbeidsinnsats og aktivitet ved på sikt å avskaffe den direkte inntektsbeskatningen til staten. Disse medlemmer vil arbeide for lavest mulig skattetrykk, og vil arbeide for endringer i skatte- og avgiftslovgivningen som eliminerer direkte skattemotiverte disposisjoner og som gjør skattesystemet enkelt å etterleve for den enkelte skatteyter.

Disse medlemmer finner ikke grunn til å slutte seg til Regjeringens generelle mål. Regjeringen tar ikke i bruk nødvendige virkemidler gjennom skatte- og avgiftssystemet for å bidra til en gunstigere utvikling i konkurranseevnen. Det offentlige legger beslag på en for stor del av verdiskapningen i Fastlands-Norge. Derfor mener disse medlemmer at en reduksjon i skattenivået ville bidratt til større valgfrihet for familiene og økt velferd i samfunnet.

Disse medlemmer er skeptisk til en for sterk bruk av statsbudsjettet for å jevne ut de økonomiske konjunkturer. Et generelt problem med finanspolitisk motkonjunkturpolitikk er at det etter flere år med ekspansive budsjetter kan være vanskelig å redusere de offentlige utgifter når økonomien endrer seg. Den endelige effekten blir dermed kun å øke de offentlige budsjettene.

En styrking av kjerneområdene og en svekkelse av de områder private kan gjøre billigere og bedre, vil overføre innsatsen fra offentlig til privat sektor og være langt mer verdiskapende for Norge.

Disse medlemmer mener at alle bransjer i utgangspunktet kan drives i fri konkurranse og bør drives i fri konkurranse fordi dette også i praksis gir de samfunnsmessige beste løsningene. Disse medlemmer mener at en friest mulig verdenshandel mellom land er den beste garanti og forutsetning for den mest effektive utnyttelse av klodens ressurser. Landene med de beste forutsetninger for produksjon av bestemte produkter må i utgangspunktet ikke hindres av handelsregulerende tiltak. Slike tiltak fører til dårlig utnyttelse av de beste ressursene. Bare frihandel garanterer best ressursutnyttelse, lavest pris, best kvalitet og den beste forsikring mot krigshandlinger mellom handelspartnere.

Disse medlemmer er forundret over at den politiske økonomiske debatten synes å dreie rundt kortsiktig detalj- og finregulering av konjunkturutviklingen, fremfor å konsentrere seg om langsiktige utfordringer. De fleste partiene på Stortinget har låst seg fullstendig fast i tanken om at siden ansvaret for den økonomiske utviklingen er fordelt mellom pengepolitikken, finanspolitikken og inntektspolitikken gjennom partene i arbeidslivet, skal heller ikke virkemidlene endres. Dette er forutsetninger som disse medlemmer vil advare meget sterkt mot. For det første er disse medlemmer sterkt uenig i dagens pengepolitiske regime. Et slikt regime kan ikke levere de bidrag som nettopp de ovennevnte partier skriker etter. Et annet aspekt er hvorvidt pengepolitikken bør ilegges real-økonomisk ansvar eller bare konsentrere seg om nominelle størrelser.

Hva gjelder finanspolitikken mener disse medlemmer at det ikke er mulig å til enhver tid finstyre detaljene i den økonomiske utviklingen. Det finanspolitikken burde levere er langsiktige og forutsigbare linjer for norsk økonomi.

Inntektspolitikken blir vanskeligere og vanskeligere å detaljstyre, og den setter søkelyset på hensiktsmessigheten av sentraldirigerte lønnsoppgjør. Det burde være særlig i arbeidsgivernes interesser at lokale oppgjør legges til grunn, nettopp fordi både hver enkelt arbeidsplass, men også de ulike bransjene er inne i forskjellige konjunkturfaser. Det er også betimelig å stille seg spørsmål knyttet til den makt som særlig LO og NHO over tid har utviklet. Det er viktig å understreke at det også finnes andre organisasjoner i Norge som i langt større grad burde bli hørt.

Disse medlemmer har lenge hevdet behovet for å gjennomføre større og mer gjennomgripende reformer for å bedre økonomiens virkemåte og for å effektivisere og rasjonalisere offentlig sektor. Det er nødvendig å redusere offentlig sektor og det er nødvendig å effektivisere ressursbruken i den delen som ønskes opprettholdt. På en rekke områder er det videre nødvendig med en liberalisering av regel- og lovverket samt bidra til større markedstilpasning og mer konkurranse. Disse medlemmer vil derfor fremme en rekke forslag som ivaretar disse hensyn.

Folketrygdbasert stykkprisfinansiering

Disse medlemmer vil gå inn for et system hvor helse- og omsorgstjenester stykkprisfinansieres som en rettighet gjennom folketrygden. men innenfor dagens system må staten ta det fulle økonomiske ansvaret for primæroppgavene gjennom øremerkede tilskudd til kommunene. Det vil sikre helse- og omsorgstjenestene over hele landet. Staten bør ha det finansielle ansvaret for primæroppgaver som skole, helse og omsorg og sosiale tjenester. Alle andre oppgaver bør kommunene ha full frihet til å løse, samtidig som de får mulighet til å påvirke sine egne inntekter gjennom økt skatteinngang og å redusere sine utgifter gjennom effektivisering og konkurranseutsetting. Det er en forutsetning at oppgaver som staten pålegger kommunene, fullt ut finansieres av staten.

Fylkeskommunene

Disse medlemmer vil arbeide for at fylkeskommunen nedlegges som selvstendig politisk og administrativt nivå i offentlig forvaltning, og at fylkeskommunens nåværende oppgaver fordeles mellom staten, kommunene og private.

Innenfor nåværende system mener disse medlemmer at de betraktninger som gjør seg gjeldende for primærkommunene, også stort sett gjør seg gjeldende for fylkeskommunene. Dette, i tillegg til en distriktspolitisk vridning av overføringene, gjør at disse medlemmer vil gå mot en reduksjon av den fylkeskommunale skattøren.

Innsatsstyrt finansiering vil bidra til økt effektivitet i helsevesenet. Pasienten vil ikke lenger være en utgift, men tvert imot en kilde til inntekt for sykehusene. Disse medlemmer vil øke den innsatsbaserte finansieringsordningen for sykehus fra 45pst. til 60pst., og finansiere dette ved en tilsvarende reduksjon i rammeoverføringene til fylkeskommunene.

Utdannelse og studiefinansiering

Disse medlemmer vil peke på at investering i utdannelse er like mye en lønnsom investering for samfunnet som for den enkelte. Skoler skal finansieres av staten basert på stykkpris. Private og offentlige skoler må konkurrere om elevene. Dette fører til økt kvalitet på skoletilbudet, gir en markedsstyrt kvalitetssikring, og bidrar til bedre kvalifiserte lærere.

8.4 Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre vil legge til rette for at alle kan ta et større personlig ansvar for seg selv og sine medmennesker. Det må settes grenser for politikkens og statens makt over menneskers liv.

Den enkeltes mulighet til selv å ta ansvar blir mindre når skatter og avgifter øker. Dermed blir flere avhengige av offentlige løsninger. Det oppstår nye krav om offentlig innsats fordi det oppfattes som naturlig å kreve at det offentlige prioriterer også ens egne behov, når det offentlige likevel dekker så mange andre. Presset blir selvforsterkende; stadig flere krav om at det offentlige skal ta på seg nye oppgaver gir skatte- og avgiftsøkninger som resultat. Samtidig forsvinner mangfoldet i samfunnet når alt skal presses inn i offentlige A4-ordninger. Høyre ønsker å snu denne utviklingen.

Disse medlemmer understreker at verdiene vi skaper gjennom produksjon av varer og tjenester er grunnlaget for vår private velferd, og for finansiering av de offentlige velferdsgodene. Derfor er det viktig med et robust og konkurransedyktig norsk næringsliv. Et høyt skatte- og avgiftsnivå demper innsatsvilje og skaperlyst og gir uheldige vridninger i økonomien og lekkasjer til utlandet. Dermed blir hele nasjonen fattigere.

Norsk næringsliv står nå overfor store utfordringer. Alle signaler tyder på at Norge er på, eller har passert, toppen av den nåværende høykonjunkturen. Selv om aktiviteten fortsatt vil være høy neste år, peker pilene nedover. Uro på finansmarkedene, både nasjonalt og internasjonalt, fører til usikkerhet som i seg selv er en kostnad for næringslivet. Det er risiko for at vi går mot globale nedgangstider, med fallende etterspørsel etter norske eksportvarer.

Samtidig ser vi en stadig sterkere internasjonal konkurranse. Innføringen av euro fra 1. januar 1999 vil forsterke denne trenden. Hardere konkurranse betyr lavere priser. Dermed får vi mer ut av ressursene vi har til rådighet. Det er imidlertid ingen tvil om at et tøffere internasjonalt konkurranseklima også stiller krav; krav om at norske bedrifter må «henge med» for å hevde seg i konkurranse med bedrifter fra andre land.

Dette er en utfordring som bedriftene selv må ta i første rekke. Men politikken som føres kan enten gjøre det lettere eller vanskeligere for bedriftene å møte denne utfordringen. Gjennom skatte- og avgiftsnivået bestemmes hvor mye bedriftene skal sitte igjen med. Dette avgjør bedriftenes muligheter for videre vekst, eller evnen til å møte motgangstider. Gjennom satsing på utdanning og forskning legges grunnlaget for økt produktivitet i fremtiden. Gjennom satsing på en mer effektiv infrastruktur kan vi motvirke noen av de ulemper som følger av at vi er i utkanten av Europa, og at noen deler av Norge er enda mer i utkanten enn andre deler. Gjennom avbyråkratisering og oppmyking av regelverk kan vi gjøre hverdagen enklere og billigere for bedriftene.

Disse medlemmer mener det også er viktig at det offentlige ikke legger beslag på en for stor del av ressursene i samfunnet. Når offentlig sektor vokser, vil det bli mindre rom for privat næringsliv. Derfor er en grunnleggende forutsetning for vekst i næringslivet at offentlig sektor ikke legger beslag på en stadig større del av ressursene i samfunnet.

Når staten tar penger fra den enkelte, for å forvalte dem på en annen måte enn den enkelte selv ville valgt, er det et stort ansvar det offentlige tar på seg. Det må være et krav at skattepengene forvaltes på en slik måte at de ønskete mål oppnås på billigst mulig måte. Slik er det ikke i dag. Dermed får vi et høyere skatte- og avgiftsnivå, eller et dårligere tilbud av offentlige tjenester, enn nødvendig. Høyre mener det er mulig for det offentlige å gjøre jobben, eller få den gjort, på en bedre og billigere måte enn i dag. Høyre vil samtidig konsentrere offentlig innsats om kjerneområder som forsvar, justis, utdanning, helse og eldre.

Disse medlemmer mener den sterke ubalansen mellom offentlig og privat sektor er et demokratiproblem. Det er urovekkende at grensene mellom offentlige forvaltningsoppgaver og statlig eierskap og forretningsdrift er uklare. Demokratiet er avhengig av et klart skille mellom et uavhengig næringsliv og de offentlige myndigheter som legger rammebetingelser og korrigerer markedsøkonomien gjennom lover og kontrollorganer. Høyres politikk vil skape klarere maktforhold gjennom å redusere det offentlige eierskapet og legge forholdene til rette for en bred norsk folkekapitalisme.

Disse medlemmer viser til at Høyre, som et konservativt parti, alltid vil ta hensyn til balansen mellom generasjonene. Hvis dagens politikk ikke innrettes etter målet om en sunn byrdefordeling mellom generasjonene, betyr dette at vi skyver en større skattebyrde over på våre barn enn den vi selv er villig til å bære. En stram finanspolitikk, med betydelige overskudd på statsbudsjettet, er nødvendig for å møte de store utfordringene «eldrebølgen» vil føre med seg i neste århundre.

Disse medlemmer mener det er grunn til å se positivt på fremtiden. Men det er behov for en kursendring i politikken, slik at vi kan stå godt rustet til å møte kommende utfordringer. Det er imidlertid viktig at disse kursendringene gjennomføres i tide.

Disse medlemmer mener sentrumsregjeringen fortsetter den sosialdemokratiske kurs, med ensidig vekt på skatte- og avgiftsøkninger og manglende prioritering av offentlige kjerneoppgaver. Sentrumsregjeringens budsjettforslag dokumenterer at man ikke tar strukturproblemene i økonomien på alvor. Det gjennomføres ikke, og det varsles ikke, reformer for en mer effektiv offentlig ressursbruk, og dermed en mer langsiktig bærekraftig offentlig økonomi.

Disse medlemmer viser til at Høyres forslag til statsbudsjett for 1999 viser at det er fullt mulig å omprioritere innenfor forsvarlige budsjettrammer, for å styrke kjerneområder og redusere skatte- og avgiftsnivået. Høyres budsjett har samme innstrammingseffekt som Regjeringens forslag. For Høyre er det imidlertid avgjørende at stramheten i finanspolitikken oppnås på riktig måte. Derfor foreslår Høyre en reduksjon i skatter og avgifter på 7,4 mrd. kroner i forhold til regjeringen Bondeviks forslag. Disse lettelsene dekkes inn i sin helhet. Høyres budsjett har en underliggende utgiftsvekst på -0,5pst., sammenlignet med regjeringen Bondeviks forslag på +1pst. og sentrumspartienes justerte budsjettforslag på +1,1pst.

Høyres budsjettforslag har om lag samme innstrammingseffekt som Regjeringens forslag, på 0,9pst. målt ved den olje-, rente- og aktivitetskorrigerte budsjettindikatoren. Høyre mener det er avgjørende at finanspolitikken er stram i dagens situasjon. Det er fortsatt høy aktivitet i norsk økonomi, selv om veksten vil avta neste år. Med fortsatt høyt press i økonomien er risikoen stor for at lønns- og prisveksten vil bli kraftig neste år. Dette vil svekke næringslivets konkurranseevne ytterligere, med alvorlige konsekvenser på lengre sikt. Derfor er det viktig at finanspolitikken bidrar til å redusere presset i norsk økonomi.

Disse medlemmer er enige i Norges Banks vurderinger i budsjettbrevet av 21.oktober 1998, om at det isolert sett kunne være ønskelig med en enda sterkere innstramming for å dempe aktiviteten i økonomien, men at usikkerheten knyttet til tempoet i den forventete rentenedgang isolert sett trekker i motsatt retning. Samlet sett fremstår en innstramming på nær 1pst. som en rimelig avveining mellom ulike hensyn.

Disse medlemmer mener det er betydelig vanskeligere å reversere de negative effektene av en finanspolitikk som viser seg ikke å være stram nok, enn det er å løsne opp på en finanspolitikk som viser seg å være i strammeste laget. Det vil være fullt mulig å «gi gass» i økonomien i løpet av 1999 dersom forholdene tilsier dette. Også dette trekker i retning av et stramt statsbudsjett for 1999.

For disse medlemmer er det imidlertid også avgjørende at stramheten i finanspolitikken oppnås på riktig måte. Regjeringens forslag til innstramming er i stor grad oppnådd gjennom forslag om økte skatter og avgifter. Forslagene til avgiftsøkninger gir alene en økning i prisstigningen neste år på H prosentpoeng. Sammen med forslagene til skatteskjerpelser vil dette kunne legge grunnlag for økte lønnskrav, og dermed bringe oss inn i en ny lønns- og prisspiral.

Det høye rentenivået har allerede påført mange husholdninger og bedrifter kraftige utgiftsøkninger. Økte skatter og avgifter på toppen av dette vil forverre situasjonen, og føre til alvorlige problemer for mange husholdninger og bedrifter. Når regjeringen Bondevik kaller på en «nasjonal dugnad» i dagens situasjon, er det for Høyre opplagt at husholdningene og bedriftene gjennom renteøkningene allerede har tatt sin del av denne «dugnaden». Selv om et stramt statsbudsjett vil bidra til at rentenivået kan reduseres, må det tas høyde for at dette kan ta tid. Det er uforsvarlig å ramme husholdningene og bedriftene dobbelt opp, med både økte renteutgifter og høyere skatter og avgifter.

Disse medlemmer går derfor mot forslaget om å øke skatte- og avgiftsnivået med 4 mrd. kroner i 1999, og foreslår i stedet en reduksjon i forhold til dagens nivå på 3,4 mrd. kroner. Samlet foreslår Høyre en reduksjon i skatter og avgifter på 7,4 mrd. kroner i forhold til sentrumregjeringens forslag, med virkning for 1999. Høyres forslag til skatte- og avgiftsopplegg innebærer at prisstigningen i 1999 kan komme ned mot 2H - 2Ipst., mot 3Gpst. med Regjeringens forslag.

På lengre sikt ønsker Høyre et vesentlig lavere skatte og avgiftsnivå. Behovet for en stram finanspolitikk i dagens situasjon innebærer at reduksjoner i skatte- og avgiftsnivået fullt ut må dekkes inn gjennom tilsvarende innsparinger i offentlige utgifter. Høyre legger vekt på at reduksjoner i offentlige utgifter må skje gradvis. De som i dag er gjort avhengige av offentlige støtteordninger må gis tid til omstilling. Det må også tas høyde for at det tar tid å gjennomføre tiltak som gir bedre ressursutnyttelse i offentlig virksomhet, og at tiltakene derfor ikke gir full effekt fra første dag.

På budsjettets utgiftsside foreslår Høyre en netto innsparing i statens utgifter med 6,2 mrd. kroner. Med Høyres forslag vil statsbudsjettets reelle, underliggende utgiftsvekst være på om lag -0,5pst. i forhold til anslag på regnskap for 1998, sammenlignet med Regjeringens forslag på +1pst.

Innenfor denne rammen har Høyre funnet rom for en betydelig satsing på veiutbygging og forsvar. Kontantstøtten utvides som planlagt. Høyre går mot Regjeringens forslag om å ta pengene tilbake igjen ved å fjerne småbarnstillegget for dem som mottar kontantstøtte. Videre styrker Høyre forskning og utdanning på alle trinn, og gir mer ressurser til politi og rettsvesen. Høyre opprettholder Regjeringens forslag til satsing på helse og eldre, og foreslår i tillegg økt satsing på innsatsstyrt finansiering i helsevesenet.

Høyre går mot Regjeringens næringsfiendtlige forslag, som utvidet arbeidsgiveransvar for sykelønn og fjerning av sjømannstilskuddet.

Regjeringens forslag om å fjerne en feriedag får ikke Høyres støtte. Det er selvfølgelig riktig at forslaget vil hjelpe næringslivet. Regjeringen glemmer imidlertid «motvekten» i den avveining som må foretas mellom arbeid og fritid; Hvor lang ferie trenger vi? Med Europas korteste ferie er konklusjonen klar; vi trenger i hvert fall ikke enda kortere ferie.

8.5 Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil framholde:

Norsk økonomi er solid med store overskudd både i statsfinansene og i de fleste bedrifter. Selv om det er ønskelig med visse innstrammingerer det rom for å satse mer på rettferdig fordeling, miljøtiltak og oppvekst og utdanning for barn og unge. Det krever politisk vilje til å sette det viktigste først.

8.5.1 Sosialistisk Venstreparti økonomiske politikk

Sosialistisk Venstrepartis økonomiske politikk har fem hovedmål:

• – Arbeid til alle.

• – Solidaritets-Norge istedenfor Forskjells-Norge.

• – En mindre oljeavhengig økonomi og et mer allsidig næringsliv.

• – En bærekraftig økonomi der skattesystemet stimulerer til miljøriktig adferd.

• – Kommuner som er økonomisk i stand til å gi gode tjenester til sine innbyggere.

Disse målene kan bare nås ved aktiv politisk styring. Finanspolitikken må motvirke de svingninger i økonomien som markedet utsetter oss for. Når det er lavkonjunktur må den økonomiske politikken virke ekspansiv for å motvirke at folk mister arbeid og inntekter. Når det er høykonjunktur må den økonomiske politikken virke dempende for å hindre at pris- og rentepress forsterker oppbyggingen av en ny lavkonjunktur. En stabil økonomisk utvikling er best. Vi kan bruke et eksempel fra byggebransjen. For få år siden gikk mange bygningsarbeidere ledige. De to-tre siste årene har mange opplevd overtidspress og hardkjør på jobben. For neste år ser det ut til at de igjen vil bli mangel på oppdrag og oppsigelser i bransjen. De fleste ville foretrukket å ha en heltidsjobb hele tida framfor å oppleve slike svingninger.

I tråd med dette synet har Sosialistisk Venstreparti i flere år foreslått mer ekspansive budsjetter enn vekslende regjeringer. Da var hovedoppgaven å få fart på økonomien for å få flere i arbeid. Når det i år var behov for å kjøle ned økonomien foreslo Sosialistisk Venstreparti et mer stramt budsjett enn Regjeringen ved behandlingen av revidert budsjett. Sosialistisk Venstreparti foreslo et budsjett med innstramminger i privat forbruk, blant annet økt beskatning av kapitalinntekter og kutt i enkelte overføringer. Hadde Regjeringen lagt opp til dette da, ville vi fått et langt mindre press på renta og langt mindre behov for å stramme inn nå. I stedet valgte Regjeringen å samarbeide med høyresida om et budsjett som ikke la opp til å bremse forbruket. Nå kommer Regjeringen med forslag om økt kapitalskatt og fjerning av rederienes refusjonsordning. Forslagene vil selvsagt få Sosialistisk Venstrepartis støtte, men hadde Regjeringen gått inn for disse tiltakene allerede i vår, slik Sosialistisk Venstreparti ønsket, ville tiltakene hatt større positiv effekt.

Sosialistisk Venstreparti kommenterte for øvrig Regjeringens reviderte budsjett slik i Budsjett-innst. S. II (1997-98) i begynnelsen av juni:

«Regjeringa har lagt fram et budsjettopplegg som betyr at det i all hovedsak overlates til markedet å stramme inn økonomien. Da får vi rente- og prisoppgang. En slik innstramming er primitiv og usosial. Sosialistisk Venstreparti ønsker et finanspolitisk strammere opplegg og med en helt annen profil enn Regjeringa. De innstramminger som Regjeringa legger opp til vil først og fremst ramme folk flest, særlig gjennom redusert aktivitetsnivå i kommunene. Sosialistisk Venstreparti kan bare akseptere innstramminger som samtidig opprettholder høy sysselsetting og gir bedre fordeling.»

Utviklingen etterpå har vist at Sosialistisk Venstreparti fikk rett når det gjaldt virkningen av Regjeringens budsjettopplegg i vår.

I budsjettopplegget for 1999 legger Regjeringen opp til en finanspolitisk innstramming på opp mot 1pst. av BNP. Denne innstrammingen kommer for seint og er for sterk. En mindre innstramming er nødvendig for at finanspolitikken skal levere sitt bidrag til at renta kan gå ned. En innstramming i den størrelsesorden som Regjeringen legger opp til bereder bare grunnen for ny økning i arbeidsledigheten.

Alternativet til høy rente

Siden mai har Norges Bank hevet dagslånsrenten 6 ganger, med totalt 4,5 prosentpoeng, i håp om å motvirke svekkelsen av kronekursen. De siste 2,5 prosentpoengene kom i løpet av en langhelg i august. Den første rentehevingen kom før kronekursen en eneste dag i år hadde beveget seg under valutakursmålet på maks 105kroner for en korg av europeiske valutaer.

Kredittinstitusjonene har hevet sine lånerenter omtrent tilsvarende. Beregninger Statistisk sentralbyrå har gjort anslår at renteøkningene vil ha en årsvirkning som tilsvarer 20mrd. kroner i innstramming i økonomien. Et ungt par med boliglån på 800000 kroner må med en renteøkning på 4 prosentpoeng betale 32000 kroner i økte i renteutgifter før skatt. Etter skatt utgjør parets ekstrakostnader 23040 kroner. Dette utgjør for mange mer enn en månedslønn og omtrent det dobbelte av hva som ble gitt i lønnstillegg i år.

Dette er en form for innstrammingspolitikk som Sosialistisk Venstreparti ikke ønsker. Renteøkninger rammer alle med gjeld, uavhengig av hva slags type gjeld, og beriker alle med «penger på bok», uavhengig av behov. For Sosialistisk Venstreparti er det derfor en viktig oppgave å få renten ned. Sosialistisk Venstreparti går inn for følgende tiltak:

• – En finanspolitisk innstramming på om lag halvparten av Regjeringen inkludert innstramminger i oljesektoren, men særlig retta mot sektorer og grupper med høy importandel.

• – Sette ned renten i statsbankene.

• – En mer fleksibel valutapolitikk og sterkere politisk styring av Norges Bank.

• – Mindre oljeavhengighet og høyere oljepris via redusert oljeutvinning.

Sammenhengen mellom en stram finanspolitikk og lavere rente er ikke helt klar fordi det også er andre faktorer, slik som oljepris og etterspørsel fra eksportmarkedene, som spiller sterkt inn. Sosialistisk Venstreparti legger imidlertid til grunn at finanspolitikken kan gi et bidrag til en lavere rente, men innstrammingene må rettes inn mot de områder der de har størst effekt. Sosialistisk Venstreparti legger vekt på rette innstrammingene inn mot sektorer med høy importandel. Import er det samme som kjøp av valuta som igjen er det samme som salg av norske kroner. Økt salg av norske kroner reduserer verdien av krona, som igjen utløser renteøkninger. Det er den sterke importveksten i år (sammen med svekkelsen av verdien av eksporten) som er den underliggende realøkonomiske grunn til kronesvekkelsen.

Sosialistisk Venstreparti ønsker en innstramming på om lag halvparten av den Regjeringen foreslår. Til gjengjeld vil Sosialistisk Venstrepartis innstramminger ha større effekt på importen. Sosialistisk Venstreparti øker kommunenes inntekter 4,5mrd. kroner mer enn Regjeringen. Kommunesektoren har en svært lav importandel. Sosialistisk Venstreparti vil stramme inn på militære innkjøp fra utlandet på ca. 2mrd. kroner. Sosialistisk Venstreparti vil stramme inn privat forbruk med 3,2mrd. kroner mer enn Regjeringen, men Sosialistisk Venstreparti legger større vekt på å rette skatteøkningene mot de med høy inntekt og formue. Grupper med høy inntekt og formue har en høyere importandel i sitt forbruk enn andre.

Sosialistisk Venstreparti vil holde et lavt rentenivå i statsbankene. Det har i seg selv positiv effekt for økonomien til statsbankenes mange kunder. Samtidig vil lav rente i statsbankene virke som et press på de private bankene for å holde rentene nede. I dette budsjettet foreslår Sosialistisk Venstreparti å gjeninnføre politisk styrt rente i Statens Lånekasse på 4,8pst. Dette ville spare Lånekassas kunder for nesten 1,2mrd. kroner neste år.

Sosialistisk Venstreparti ønsker et mer fleksibelt valutakursmål. At en teoretisk kurv av europeiske valutaer skal koste mellom 103 og 105 norske kroner blir uttalt å være Norges valutakursmål, selv om det ikke står i valutaforskriften. Dette er en alt for smal svingningsmargin, og med svekket driftsbalanse og høyere kostnader for konkurranseutsatt sektor er det en økonomisk fordel for Norge at krona har fått en lavere verdi. Sosialistisk Venstreparti er derfor tilfreds med at Norges Bank lot krona flyte fra 24.august. I den situasjon landet da sto oppe i, ser det mest sannsynlige alternativet ut til å være ødeleggende vanskeligheter for næringsliv og folk flest, med en fortsettelse av stadig høyere rente uten at kronekursen ville styrket seg.

På lengre sikt er Norges utfordring den motsatte. Den årlige oppbyggingen av en stadig større oljeformue vil, isolert sett, skape en sterk krone. Lar vi krona styrke seg for mye vil det prise ut alt annet konkurranseutsatt næringsliv. På lengre sikt er det derfor viktigere å være opptatt av at kronekursen ikke skal styrke seg opp mot det nivået vi opplevde i januar 1997, hvor Norges Bank også måtte la kronekursen flyte.

Sosialistisk Venstreparti er derfor tilhenger av en stabil kronekurs, men utøvd med fleksibilitet og med et langt videre svingningsmargin enn det som er uttalt. Det ideelle for Norge ville være å knytte valutakursmålet til de viktigste handelspartnerne kurs. Derfor bør det tas sikte på å holde stabil kurs i forhold til en kurv av valutaer der også amerikanske dollar og japanske yen er med, ikke bare en kurv av europeiske valutaer, eller enda verre bare euro, der ikke engang våre tre viktigste handelspartnere, Sverige, Danmark og Storbritannia, er med.

Gevinsten ved å tillate en noe større svingning i kronekursen er mindre svingning i renta. Mye tyder på at den siste renteøkningen på 1 prosentpoeng samtidig som krona ble sluppet fri, var unødvendig. De raske og kraftige renteøkningene kan ha bidra til en uro i valutamarkedene. I to måneder har krona fått flyte. Når svekkelsen i denne perioden, tross alt, ikke har vært dramatisk så skyldes det at Norges realøkonomiske grunnlag er solid.

23.oktober begynte Norges Bank med støttekjøp av krona, med det resultat at krona styrket seg nesten seks enheter i løpet av få dager. Før krona ble sluppet løs ble bare renteøkning brukt som virkemiddel. Aktiv bruk av støttekjøp som virkemiddel i sommer kunne gjort at vi hadde unngått de siste renteøkningene.

Sosialistisk Venstreparti forventer at Finansdepartementet instruerer Norges Bank til å sette ned renta dersom Stortinget vedtar å stramme inn finanspolitikken, og det ellers ikke skjer nye kraftige reduksjoner i prisen på olje eller andre viktige eksportvarer.

Sosialistisk Venstrepartis langsiktige politikk for å gjøre Norge mindre oljeavhengig er også et viktig element for å oppnå mindre svingninger i kronekurs og rentenivå. Det kan være verd å merke seg hva Deutsche Banks sjefsøkonom, Norbert Walter, sa i et intervju med Aftenposten i oktober i år:

«Når oljeprisene eksploderer oppover, vil det alltid være slik at den norske kronen stiger i verdi, mens valutaen svekkes når prisene faller sammen. Norge er det eneste landet i Europa som får denne opplevelsen, mens alle andre europeiske land får det annerledes. Og med en slik radikalt annerledes økonomi ville mitt råd være å holde Norge utenfor ØMU. Denne oljeavhengigheten skaper en vanskelig situasjon for Norge.»

Sosialistisk Venstreparti går imot en sterkere tilknytning til euro. Det er vanskelig å se hvordan Norge skal kunne få til en avtale med ØMU-landene om støttekjøp uten at Norge forplikter seg til å følge stabilitetspakten og muligens også andre krav til finanspolitikken. Vår handlefrihet i finanspolitikken vil dermed bli innskrenket. Det er denne handlefriheten som er grunnlaget for at vi har kunnet prioritere full sysselsetting foran lav inflasjon, i situasjoner hvor disse to målsettingene har vært motsetninger på kort sikt. Norge med en ledighet på i overkant av 3pst. har behov for en helt annen finanspolitikk enn ØMU-landene som fortsatt holder seg med en ledighet på godt over 10pst. i snitt. Det er grunn til å minne om folkets nei til EU i 1994. Muligheten til å kunne føre en størst mulig selvstendig økonomisk politikk var vesentlig for Sosialistisk Venstrepartis avvisning av EU-medlemskap i 1972 og 1994.

Alternativet til ny arbeidsledighet

Regjeringen uttaler på side 6 i Nasjonalbudsjettet:

«Et hovedproblem i fastlandsøkonomien er det sterke presset i arbeidsmarkedet. Dempet press i arbeidsmarkedet er en nødvendig forutsetning for at lønns- og kostnadsveksten igjen skal komme ned på samme nivå som hos våre handelspartnere.»

Regjeringen regner med at det vil skapes 35000 færre arbeidsplasser neste år enn i år. Således bør budsjettopplegget oppfattes som et svar på problemet med sterkt press i arbeidsmarkedet. Men samtidig legger Regjeringen fram en prognose som viser at ledigheten skal gå ytterligere ned 0,1 prosentpoeng, altså fortsatt høyt press i arbeidsmarkedet. Enten virker ikke Regjeringens økonomiske politikk slik at hovedproblemet løses eller så må det være noe galt med Regjeringens prognose.

Andre mener imidlertid at Regjeringen kommer til å lykkes:

Arbeidsdirektoratet regner med 15000 flere ledige ved utgangen av 1999 enn i år. Statistisk sentralbyrås hovedprognose er at ledigheten vil øke fra 3,3 til 4pst. neste år og til 4,4pst. i år 2000. Da vil vi være tilbake til det ledighetsnivå Norge hadde i siste halvdel av 1996.

For Sosialistisk Venstreparti er høy sysselsetting et hovedmål. Arbeidsløshet er sløsing med samfunnets viktigste ressurs. Sosialistisk Venstreparti kan ikke akseptere ledighet som et virkemiddel for å dempe lønns- og kostnadsvekst. Presset i arbeidsmarkedet må dempes, ikke ved å redusere bedriftenes etterspørsel etter arbeidskraft, men ved å styrke samfunnets samlede arbeidstilbud.

Slik vil Sosialistisk Venstreparti dempe presset i arbeidsmarkedet:

• – Regjeringen bør ikke legge opp til å stimulere voksne arbeidstagere til å være hjemme. Arbeidsdirektoratet har beregnet at kontantstøttereformen vil trekke ut opp mot 15000 årsverk av arbeidsstyrken pr. år. En betydelig del av disse er sysselsatt innen helse- og sosialsektoren der det i dag er stor mangel på arbeidskraft.

• – Det er fortsatt 55000 ledige. Innsatsen for å omskolere og etterutdanne må styrkes.

• – Regjeringen må, sammen med partene i arbeidslivet, gjøre mer for å bryte ned misforståelser og fordommer som gjør at arbeidslivet ikke fullt ut nyttiggjør seg den kompetansen som minoritets-gruppene i Norge har.

Regjeringens forslag om å kutte i en feriedag og ønske om å øke bruken av overtid betyr at de som allerede har jobb skal arbeide mer. Slike forslag vil gjøre det enda vanskeligere å holde ledigheten nede de neste 1-2 år.

Mye tyder på at Norge er på vei inn i en ny lavkonjunktur. Internasjonal nedgangskonjunktur og høyere rentenivå gjør at ledigheten kan komme til å øke neste år. Dersom den finanspolitiske innstrammingen ikke lykkes i å bringe renta ned vil innstrammingene komme på toppen av et høyere rentenivå. Da kan etterspørselssiden i økonomien bli så redusert at ledigheten igjen øker. Regjeringen og stortingsflertallets ønske om innstramminger på 9mrd. kroner kan vise seg å bli en gjentakelse av feilgrepene på slutten av 1980-tallet. Da ble det foretatt en finanspolitisk innstramming nettopp samtidig med høyere rente og internasjonal nedgangskonjunktur. Resultatet ble etterkrigsrekord i ledighet. For Sosialistisk Venstreparti er det et overordnet mål å bekjempe arbeidsledighet. Derfor legger Sosialistisk Venstreparti opp til en mer forsiktig finanspolitisk innstramming.

Vekk fra oljeøkonomien

«Den høye oljeproduksjonen er Norges viktigste bidrag til miljøproblemene i verden.»

Kåre Willoch

Oljeutvinningstempoet er ute av kontroll. Et rekordhøyt investeringsnivå gjør faren for, og skadevirkningene av, feilinvesteringer større. Bare på Kårstø ligger det an til at overskridelsene vil koste oss like mye som det vi bruker på å drive Universitetet i Oslo, Trondheim og Tromsø i ett år. Sosialistisk Venstreparti ønsker et lavere investeringsnivå. Mindre bør investeres i Nordsjøen, mer bør investeres i utdanning og alternativ energi. Dette vil også medføre at oljeinvesteringene dras ut i tid og til mer stabilt aktivitetsnivå for næringer knyttet til oljeinvesteringene.

Petroleumssektoren er en sektor av norsk økonomi som er overopphetet. Oljeinvesteringene ligger an til å vokse med 13,5pst. i år. Når det i statsbudsjettet for et halvt år siden ble lagt opp til at investeringene bare skulle vokse med 1,3pst. i år forteller det om et investeringsnivå ute av kontroll. Ingen annen samfunnssektor hadde fått lov til å drive opp investeringsnivået med påfølgende budsjettoverskridelser på enkeltprosjekter i milliardklassen.

Derfor vil Sosialistisk Venstreparti allerede neste år kutte i statlige petroleumsinvesteringer. Alle investeringsprosjekter som er under vurdering, men ikke inngått kontrakter om foreslås skjøvet ut i tid. Det kuttes i leteboring og feltutvikling. Høy aktivitet her driver fram nye funn og nye investeringer i et uforsvarlig raskt tempo. Til sist må det kuttes ytterligere i oljeproduksjonen. Et kutt på enda 100000 fat pr. dag, helst i forståelse med OPEC, ville gitt et solid bidrag til nedkjøling av norsk økonomi, høyere oljepris og mindre bruk av olje.

På kort sikt vil redusert investeringsnivå og utvinningstempo bidra til å dempe presset i norsk økonomi. På litt lengre sikt kan vi oppnå en trippelgevinst. Den første gevinsten er økologisk. Norge er en så stor eksportør av olje at redusert produksjon vil gi høyere oljepris. Høyere oljepris gir mindre bruk av olje og dermed lavere CO2-utslipp. Den andre gevinsten er økonomisk. Høyere oljepris gir økte inntekter pr. investert krone. Den tredje gevinsten er strukturell. Et lavere aktivitetsnivå i Nordsjøen vil frigjøre ressurser som vi heller kan bruke til økt satsing på utdanning og alternativ energi og annen verdiskapning i Fastlands-Norge.

Norge var en viktig energinasjon i fortida. Da var vannkraft viktigst. Norge er en viktig energinasjon i dag, med olje og gass som de viktigste energiformer. Skal Norge fortsatt være en viktig energinasjon i framtida må vi investere langt mer enn i dag i det som fortsatt kalles alternativ energi, men som er framtidas energiformer fordi de er fornybare. Det gjelder blant annet vind- sol- og bølgekraft.

I dette budsjettet foreslår Sosialistisk Venstreparti å redusere oljeavhengigheten ved:

• – Stopp i alle investeringer som det ennå ikke er inngått kontrakter om.

• – Kutt i leteboring.

• – Økt avskrivningstid for oljeinvestering for å stimulere oljeselskapene til å utsette investeringer.

• – 10 pst. kutt i oljeutvinning.

For å styrke annet næringsliv foreslår Sosialistisk Venstreparti:

• – Redusert arbeidsgiveravgift.

• – Å gå imot økt arbeidsgiveransvar for sykepenger.

• – Økt verftsstøtte.

• – Kjempesatsing på alternativ energi og energiøkonomisering.

• – Økt satsing på forskning.

• – Økte IT-investeringer i skolen.

• – Stimulering av bygg- og anleggsvirksomhet, ved igangsetting av nye offentlige oppdrag og gå imot konjunkturavgiften.

• – Satsing på skole- og utdanningssystemet.

• – Økt risikoeksponering i SND.

Privat rikdom og offentlig fattigdom

Siden 1990 har det offentliges andel av samfunns-økonomien sunket. Offentlig sektors andel av BNP har sunket fra 53,5pst. til 44,7pst. i 1997. Offentlig sektor vil si alle offentlige utgifter inkludert overføringer til private og netto kapitalutgifter. Til sammenligning var andelen i snitt på 47,6pst. i Vest-Europa og hele 62,3pst. i Sverige i 1997. Disse tallene bekrefter det inntrykk mange har; at mange har fått tjukkere lommebøker samtidig som kommunale tjenester går på sparebluss, at offentlige skoler og sykehus forfaller mens private kjøpesentre og administrasjonsbygg holdes i tipp-topp stand.

8.5.2 Barn og unge først

Barn, barnehager - økt valgfrihet for småbarnsforeldre

Kontantstøtteordningen gir ikke først og fremst foreldre større valgfrihet til å være hjemme med egne barn, men belønner alle som ikke velger barnehageplass med kontantstøtte. Sosialistisk Venstreparti mener man må gjøre mer for å bidra til å gjøre barnehager mer økonomisk tilgjengelig for flere barn, ved at foreldre har råd til å betale den oppholdsbetalingen som kreves. Barnehager skal være tilgjengelig for barn uten at foreldrene opplever oppholdsbetalingen i barnehagen som en sterk økonomisk byrde.

Mange barnehager har lagt ned barnehageplasser i 1998 og det er stagnasjon i bygging av nye barnehager. Private barnehager står i fare for å måtte stenge på grunn av innføringen av kontantstøtteordningen.

Med den progresjon i barnehageutbyggingen man nå har og kommunenes tilbakeholdenhet i forhold til igangsettelse av nye prosjekter vil man ikke nå målsettingen om full barnehageutbygging innen år 2000.

Sosialistisk Venstreparti mener det må en betydelig styrking til med større mulighet til fleksible oppholdstider i barnehager og større mulighet til at foreldre kan redusere sin egen arbeidstid:

• – Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor at driftstilskuddet økes med til sammen 554mill. kroner for å øke utbyggingen av barnehageplasser med minst 3000 for at oppholdsbetalingen skal kunne reduseres og for å utvikle flere deltidstilbud i barnehagene.

• – Sosialistisk Venstreparti foreslår også å gi fedre egne permisjonsrettigheter med en kostnad på 45mill. kroner.

Et løft for grunnskolen

Grunnskolen har sakket akterut når det gjelder tilføring av ressurser. Dette har ført til store forskjeller i skolen og et dårligere læringstilbud. Det er et stort paradoks at de flotteste byggene i Norge er private næringsbygg - bygg med air-condition, utsmykking og gode arbeidsforhold for de som jobber i dem - mens mange skoler, spesielt ungdomsskoler, er dårlig vedlikeholdt, har dårlig inneklima og kritikkverdige arbeidsforhold for de som jobber der. Statlige forskrifter forplikter kommunene til å sørge for forsvarlig inneklima i skolene innen 1998. Kommunene har ikke mulighet til å nå dette viktige målet alene. Sosialistisk Venstreparti har tidligere tatt til ordet for at det er nødvendig med omfattende statlig medansvar. Tidligere undersøkelser viser at vel 50pst. av konsentrasjons- og hodepineplager kan føres tilbake til inneklima/teknisk arbeidsmiljø. Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor å øke Kommunalbankens ramme med 1mrd. kroner, øremerket investeringer i inneklima og opprustning av uteareal på skolene. Sosialistisk Venstreparti legger opp til å kompensere for kommunenes utgifter til renter og avdrag gjennom en egen refusjonsordning.

Sosialistisk Venstreparti mener at et av de aller viktigste tiltakene i grunnskolen vil være å senke elevtallet. Dette vil gi lærerne bedre tid til hver enkelt elev, og dermed økt kvalitet på undervisningen. Sosialistisk Venstrepartis målsetning er på sikt et elevtak på 20. Vi bør begynne å ta de første skrittene nå. For budsjettåret 1999 vil Sosialistisk Venstreparti bevilge 295mill. kroner til å bl.a. senke elevtallet i klassene fra 30 til 28.

Sosialistisk Venstreparti vil bedre lærernes arbeidsforhold og gi de en etterutdanning som er et moderne kunnskapssamfunn verdig. Uansett hvordan skolen ser ut er det til syvende og sist læreren som er viktigst. Sosialistisk Venstreparti vil på sikt gi undervisningspersonalet 12 uker etterutdanning. Vi bevilger derfor 635mill. kroner til kompetanseheving/etterutdanning på budsjettet for 1998.

Kjennskap og bruk av informasjonsteknologi vil være helt sentralt framover. Elevene må derfor gjennom utdanningssystemet bli vant til å bruke den nye informasjonsteknologien. For å få til det trengs det oppdaterte maskiner i skolen. Alle elever må ha tilgang til datateknologi og alle skolebibliotek må knyttes til internett. Stortinget har allerede vedtatt at staten skal være med å finansiere dette, derfor trengs det økte bevilgninger på området. Sosialistisk Venstreparti øke bevilgningen til IT-utstyr med 190mill. kroner.

Barnevern og barne- og ungdomsarbeid

Barnevernet har sterkt behov for en styrking, både ressurs- og personellmessig, for å kunne drive et helhetlig arbeid. Dette arbeidet må drives både på forebyggingssiden og i forhold til barn og ungdom som allerede har problemer. Barnevernet skal fungere til barn og ungdoms beste. Vi ser at barnevernet, særlig i de større byene, sliter med mange problemer, både i forhold til tiltak og personellmangel. Barn og unge som kommer inn under barnevernet er hjelpetrengende og må aldri falle mellom to stoler grunnet ressursmangel eller manglende kapasitet til å iverksette tiltak.

Det bevilges 30mill. kroner ekstra til tiltak i barne- og ungdomsvernet.

Styrking av barne- og ungdomsorganisasjonene er en viktig prioritering for barn og unge. Det bidrar til å engasjere på bredt plan og skaper viktige aktivitetstilbud for barn og unge på fritiden. Hvis barn og unge skal oppfordres til økt deltagelse og medvirkning i utviklingen av samfunnet, og med det få større innflytelse må vi også satse på organisasjonene hvor ungdom er aktive og bruker av fritiden sin.

Det bevilges 7mill. kroner til tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjonene.

Fritidsaktiviteter og kultur er av stor viktighet for barn og ungdoms trivsel. Allaktivitetshus gir en slik muligheten og kan også bidra til å minske vold, mobbing og rasisme, gjennom prosjekter og aktiviteter ungdom får ta del i og selv bidra til.

I de større bysamfunnene har det vært påpekt viktigheten av å styrke tiltak for barn og unge.

Tiltak kan igangsettes som også ansvarliggjør ungdom selv. Dette gjøres flere steder i Oslo, i form av egne ungdomspatruljer i bydeler, hvor ungdom snakker med ungdom. Dette kan også føre til en styrking i samarbeid mellom barn og ungdom og utekontakt, politi, miljøarbeidere og annet nettverk i bydelene. Slike tiltak, samt andre rettet mot barn og unge i de større byene er det viktig å styrke ytterligere. Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å ta på alvor den vold og de problemer vi ser, særlig tydelig i de større bysamfunnene, og det må en større satsing til enn det man til nå har hatt. All erfaring viser at godt forebyggende arbeid virker og ressursene må gis.

Det bevilges 6mill. kroner ekstra til ungdomstiltak i større bysamfunn.

Barne- og ungdomspsykiatri

Med en økt satsning på psykiatrien som en konsekvens av St.meld. nr. 25 (1996-97) om psykiatrien er det viktig å satse på barne- og ungdomspsykiatrien.

Hver femte legestilling står ubesatt og i større byer står det fremdeles til enhver tid 50 til 100 barn i institusjonskø. 50000 barn under 18 år er i dag alvorlig syke og trenger spesialistbehandling. I distriktene er det mange steder mangel på kvalifisert personell.

Sosialistisk Venstreparti foreslår å styrke arbeidet spesielt i forhold til barn og unge og generelt i forhold til tilskudd til fylke og kommune.

• – Det bevilges 50mill. kroner ekstra til psykisk helsevern for barn og unge.

• – Det bevilges 150mill. kroner ekstra til psykisk helsevern i fylker og kommuner.

Videregående skole

For mange i videregående skole beløper utgiftene til innkjøp av skolebøker seg opp til 4000 - 5000 kroner i året. Den økonomiske belastningen blir stor for mange familier. Gjennomføring av Reform 94 har gitt alle 16 - 19-åringer en lovfestet rett til videregående utdanning. Det er et viktig prinsipp at alle skal ha rett til å benytte seg av dette tilbudet, uavhengig av foreldrenes økonomi og inntekt. Sosialistisk Venstreparti vil derfor bevilge 310mill. kroner til å trappe opp en utlånsordning av skolebøker, eventuelt bokstipend, for elever i den videregående skole.

Boliger for ungdom

Ungdom er i stor grad tapere på boligmarkedet. Leie-prisene i Oslo er blant de høyeste i Europa. Noen av de viktigste utviklingstrekkene i dagens leiemarked er:

• – Det er altfor få utleieboliger i de store utdanningsbyene.

• – Ungdom bor lengre hjemme enn tidligere.

• – Husholdninger med lave inntekter taper på boligmarkedet. De har små boliger og høye utgifter i forhold til inntekten.

• – Når en stigende andel av inntekten til lavtlønnsgrupper blir bundet opp i bolig, er konsekvensen skjevere fordeling.

Sosialistisk Venstreparti vil senke terskelen for å komme inn på boligmarkedet, først og fremst for ungdom, gjennom tiltak i dette budsjettet. Sosialistisk Venstreparti foreslår som strakstiltak:

• – Det bevilges 98mill. kroner til boligtiltak for ungdom. Tilskuddsprosenten til utleieboliger økes fra 30 til 40 pst.

• – Husbankens rammer utvides med 1mrd. kroner utover Regjeringens forslag.

• – Det bygges 1000 nye studentboliger neste år.

Høyere utdanning

Norges viktigste ressurs er den menneskelige kapitalen - kunnskapen og kompetansen til hver enkelt av oss. Verdien av den menneskelige kapitalen utgjør 2/3 av nasjonalformuen. Det er kunnskapen - ikke oljen - vi skal leve av i framtida. Nasjonens formue vil forringes uten en planmessig satsing på utdanning.

Det er et betydelig behov for studentboliger blant studenter. Antallet søkere til studentboliger har økt kraftig den siste tiden og ventelistene blir stadig lengre. Sosialistisk Venstreparti vil øke den statlige andelen av bevilgningene med 100mill. kroner slik at det kan bygges 1000 studentboliger neste år.

Stortingsflertallet har vedtatt markedsstyrt rente. Da vedtaket ble gjort i fjor høst var vi inne i en periode hvor det generelle rentenivået var svært lavt. I dag har vi et høyt rentenivå, og dette rammer folk med studielån dobbelt. Utdanning er en ressurs og samfunnet trenger utdannede mennesker. Derfor må også betingelsene være til stede for at flest mulig skal få mulighet til å ta høyere utdanning. Sosialistisk Venstrepartis mål er en politisk styrt rente. Et steg på denne veien er å sette et tak på studierenta på. Sosialistisk Venstreparti vil derfor fryse studielånsrenta på 4,8 pst.

8.5.3 En aktiv miljøpolitikk

Sosialistisk Venstreparti ønsker å satse på framtidas energiformer. Dert er et stort potensiale for energiøkonomisering og energiteknologi i Norge. Sentrumsregjeringens økninger på områdene ny, ren energi og energiøkonomisering er derfor gledelige, men utilstrekkelige. Sosialistisk Venstreparti foreslår i dette budsjettet konkrete satsninger på enøk og vil i tillegg ha et eget forskningsprogram for å fremme forskning og utvikling av alternative, fornybare energikilder og teknologi.

Sosialistisk Venstreparti mener mange av de store problemene NSB har slitt med skyldes et stort etterslep av manglende investeringer i kjørevei og materiell over mange år. Det foreslås derfor i dette budsjettet å trappe opp investeringstempoet i jernbanen kraftig slik at denne kan framstå som et konkurransedyktig og effektivt transportmiddel. Et vel fungerende kollektivtilbud i, og rundt, storbyene er en forutsetning for å redusere luftforurensingen som gir mange barn astma- og allergiproblemer. Sosialistisk Venstreparti ser også sikring og utbedring av skoleveier som en helt sentral og prioritert oppgave. Sosialistisk Venstreparti foreslår bl.a. at:

• – Det opprettes et eget forskningsprogram for fornybar energi på 300mill. kroner i tilskudd og 1mrd. kroner i lån.

• – ENØK-investeringer i bygg bevilges med 123mill. kroner.

• – Det bevilges 45mill. kroner til kommunale avløpstiltak

• – Investeringene i jernbanen trappes kraftig opp. Det bevilges 650mill. kroner.

• – På veisektoren prioriteres sikring av skoleveier.

Sosialistisk Venstreparti satser på kollektivtrafikk:

• – Vi går mot inndragning av overføring til kollektivtransport vedr. anbud med 54mill. kroner.

• – Vi gir refusjon for autodieselavgifta for ekspressbusser med 15 mill. kroner.

• – Vi øker ulike kollektivtiltak med 100 mill. kroner.

• – Vi øker drift og vedlikehold av jernbanen med 100 mill. kroner.

• – Vi øker investeringene i jernbanelinjene med 650 mill. kroner, derav 250 mill. kroner til krengetogtiltak.

En aktiv miljøpolitikk

Forslaget fra sentrumsregjeringen inneholder et lyspunkt når det gjelder satsning på enøk, men på mange områder er det fortsatt et «etter-snar»-budsjett. Sosialistisk Venstreparti ønsker å leve etter «føre-var»-prinsippet når det gjelder miljøpolitikken. Derfor ønsker Sosialistisk Venstreparti en økt satsning på miljøbyer og andre prosjekter innunder Lokal Agenda 21. Sosialistisk Venstreparti ønsker også å satse mer på internasjonale miljøtiltak, opprydningstiltak og miljøforsk-ning.

Fornybar energi og enøk

Sosialistisk Venstreparti ønsker å utnytte det potensialet Norge har når det gjelder energiøkonomisering og fornybar energi. Dersom vi skal forhindre store globale klimaendringer som en følge av verdens energiforbruk, er det nødt til å skje en overgang fra ikke-fornybar energi og over til fornybare energikilder. I et klima-perspektiv er det mest interessante hvor raskt en slik overgang til fornybar energi må komme for å unngå uopprettelige skader på klimaet og i hvilken grad vi klarer å framskynde en slik overgang. En bærekraftig utvikling er avhengig av et bærekraftig energisystem, og Norge har en unik mulighet til å vise vei på dette området.

I dette budsjettet foreslår Sosialistisk Venstreparti å opprette et nasjonalt forskningsprogram for fornybar energi som samler alle aktivitetene på området i et felles organ. Det bevilges 300 mill. kroner som tilskudd og 1 mrd. kroner i lån til dette forskningsprogrammet i 1999.

Sosialistisk Venstreparti har gjennom flere år foreslått å øke tilskuddene til konkrete enøk-investeringer. Slike investeringer er lønnsomme, og kostnadene er spart inn etter ganske får år. Tiltakene innebærer likevel en engangsinvestering som mange privatpersoner og bedrifter kvier seg for å ta. Derfor er det nødvendig med en offentlig innsats for at enøk-tiltak faktisk skal bli gjennomført. Sosialistisk Venstreparti går inn for å sette av 123 mill. kroner til finansiering av konkrete ENØK-tiltak i boliger, næringsliv og offentlige bygg.

For å stimulere til redusert CO2-utslipp vil Sosialistisk Venstreparti øke CO2-avgiften med 30 øre. Samtidig vil Sosialistisk Venstreparti redusere årsavgiften på bil, særlig i de deler av landet hvor kollektivtrafikken er dårligst bygd ut.

Miljøfond

I sentrumsregjeringens budsjettforslag er det foreslått å bevilge 380 mill. kroner til Statens miljøfond. Dette er lagt opp som et lånefond. Sosialistisk Venstreparti ønsker å øke utlånsrammene med 220 mill. kroner. Søknader til klimagassreduserende tiltak og andre miljøskadelige utslipp gis prioritet. Tiltak bør i enkeltsaker vurderes overført til forskningsprogrammet som er beskrevet ovenfor.

Sentrumsregjeringen har kuttet kapitalen i fondet med 220 mill. kroner fra i fjor. Sosialistisk Venstreparti ønsker et Miljøfond på det nivå som ble vedtatt i fjor høst - 600 mill. kroner.

Miljøvern i kommunene

Miljøpolitikk skapes i stor grad lokalt. Når det gjelder prosjekter innunder Lokal Agenda 21 ønsker Sosialistisk Venstreparti at staten bidrar i større grad. Dette fordi den stramme kommuneøkonomien ikke vil gjøre kommunene i stand til å betale egenandeler på miljøprosjekter, slik regjeringen legger opp til. Det er viktig at miljø ikke bare er en nasjonal sak, men et område som alle prioriterer.

Sosialistisk Venstrepartis hovedtall på miljø- og energisektoren

(Endring i forhold til Regjeringens forslag)

8.5.4 Rettferdig fordeling

At forskjellene i Norge har blitt større de siste 10 årene har etter hvert blitt godt dokumentert. Sentrumspartiene brukte store ord om hvordan de skulle snu denne utviklingen. Etter ett år kan vi konstatere at lite har skjedd. Tvert imot går Regjeringens mange forslag om økte egenandeler i stikk motsatt retning. Sentrumspartiene viderefører utviklingen med økt vekt på skatt på sykdom og mindre vekt på skatt etter evne.

Oppretting av skjevheter i inntektsskatten

Regjeringen legger opp til å følge opp sine løfter om å utjevne forskjellen mellom skatt på lønnsinntekter og skatt på kapitalinntekter. Det er positivt og har Sosialistisk Venstrepartis støtte.

Sosialistisk Venstreparti er for lavere skatt på lave og middels lønnsinntekter. Den kraftige økningen vi har sett i utbetalt aksjeutbytte er en svært viktig kilde til skjev fordeling. Utbytte mottas som kjent skattefritt på mottakers hånd.

Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor i dette budsjettet å fjerne nullskatten for mottakere av aksjeutbytte.

Virkninger av Sosialistisk Venstrepartis forslag til endring i toppskatt, skatt på alminnelig inntekt og økt minstefradrag

Tabell 1: Husholdning med en enslig lønnstaker

1) Skattevirkningen av å innføre 29% skatt på aksjeutbytte er tilordnet eierne på ulike inntektstrinn, skjønnsmessig basert på den faktiske fordelingen av aksjeutbytter iht. selvangivelsesstatistikken for 1996. Kilde: Finansdepartementet.

13 284 skattebetalere hadde en inntekt på mer enn 1mill. kroner i fjor, 31pst. flere enn i 1996.

Hovedpunkter i Sosialistisk Venstrepartis inntektsskatt:

• – Støtte til Regjeringens økning i alminnelig skattesats med 29 pst. og endringer i toppskatten, men med større skattelette for lave og middels inntekter, høyere for høye inntekter.

• – Økte minstefradrag med fradragssats på 25 pst. og med øvre maksimumsgrense på 40000 kroner

• – Nytt 2. trinn i toppskatten på 16 pst. av inntekt over 400 000/450 000 i henholdsvis skatteklasse 1 og 2.

• – 29 pst. skatt på aksjeutbytte på mottakers hånd.

Store næringsinntekter og formuer må bidra mer til fellesskapet

Fordelingen av formue sier mye om hvordan fordelingen er. Størrelse og sammensetning av formuen innvirker direkte på husholdningenes levekår. Tallene levner ingen tvil om at formuen har blitt skjevere fordelt på 1990-tallet. De siste tallene fra Statistisk sentralbyrå viser at antallet millionærer er fordoblet på 1990-tallet. Utviklingen i både realkapital og finanskapital viser at de rikeste blir rikere.

Sosialistisk Venstreparti foreslår følgende endringer i skatteopplegget for personer med høy formue, høye næringsinntekter og rederier:

• – Fjerning av aksjerabatten på ikke-børsnoterte aksjer og aksjer notert på SMB-lista som setter verdien av disse aksjene lavere enn deres faktiske verdi. Tiltaket vil bedre fordelingen, likestille forskjellige typer sparing og ha en budsjettvirkning på 820 mill neste år.

• – Oppheve 80 pst.-regelen som i dag gir betydelig skattelette til de som har store formuer. Budsjettvirkning neste år er 100 mill. kroner.

• – Delingsmodellen gir i dag næringsdrivende og aktive eiere med høye inntekter en lempeligere beskatning enn lønnstakere. Sosialistisk Venstreparti foreslår å redusere kapitalavkastningsraten i delingsmodellen med 1 pst., samt fjerne alle tak i delingsmodellen. Disse forslagene har en budsjettvirkning for neste år på 540mill. kroner.

• – Sosialistisk Venstreparti vil innføre ordinær selskapsskatt for rederiene. For neste år gir det 500 mill. kroner i budsjettvirkning. Innføres ordinær selskapsskatt vil Sosialistisk Venstreparti gå imot Regjeringens småjusteringer i rederskatten, for eksempel økt tonnasjeavgift.

Arbeidsmarkedet

Sosialistisk Venstreparti går imot Regjeringens forslag om å trappe ned arbeidsmarkedstiltakene. Usikkerheten rundt utviklingen i arbeidsledigheten og et fortsatt sterkt behov for tiltaksplasser overfor langtidsledige gjør at Sosialistisk Venstreparti satser totalt 412 mill. kroner mer på arbeidsmarkedstiltak enn Regjeringen. Tiltak og formidling må holdes oppe, og ekstra oppmerksomhet og ressurser må settes inn overfor yrkeshemmede og folk med minoritetsbakgrunn.

8.5.5 Styrking av kommunenes økonomi

Kommunesektoren har ansvaret for de viktigste områdene som angår folks hverdag: Skole, barnehage, helse, omsorg, kultur, samferdsel og stønad til livsopphold. Disse tjenesten er avgjørende for folks levekår og er en uunnværlig infrastruktur for næringslivet. Dette er derfor et område som Sosialistisk Venstreparti vil prioritere høyt. Det er helt uforståelig og uakseptabelt at et rikt land som Norge i det hele tatt diskuterer forslag som betyr nedlagte skoler og stengte barnehager og sjukehjem.

De siste års statsbudsjett har betydd kutt i frie inntekter, mer øremerking og et stadig større gap mellom oppgaver og økonomi. Forslaget til statsbudsjett for 1999 betyr et reelt kutt i forhold til 1998 med ca. 4,5 mrd. kroner, og tar ikke hensyn til at kommunesektoren drar med seg underskudd fra 1998 inn i 1999. Fra kommune etter kommune kommer melding om store kutt, nedlegging av skoler og omsorgstilbud og oppsigelser av ansatte. Forskjellen mellom folk og kommuner øker. Og ikke minst øker forskjellen mellom den standard innbyggerne finner på de kommunale tjenester og i kommunale bygninger, og den standard som forventes i næringslivet og i private hjem.

Situasjonen er dramatisk og vil bety et sterkt redusert tilbud til befolkningen og økt arbeidsledighet. I tillegg vil det bety økte kommunale avgifter og egenandeler på barnehager, skolefritidsordninger, musikkskoler, omsorgstjenester osv.

Regjeringen har ikke kompensert for underbudsjettering i 1998, og har unnlatt å finansiere følgende områder i budsjettet for 1999:

• – Lønnsoppgjøret som langt overstiger beregnede utgifter i kommuneøkonomiproposisjonen. Lønnsøkningen er nødvendig og riktig for å kunne gjennomføre reformer og satsing i skole, omsorg og helse. Et lønnsoppgjør for ansatte i offentlig sektor må være godt nok til å rekruttere og beholde ansatte i et stramt arbeidsmarked og er et signal på hvordan samfunnet verdsetter de jobbene som utføres. Et dårligere lønnsoppgjør i offentlig sektor enn i privat sektor ville være urettferdig og uhensiktsmessig. Det påligger Stortinget og Regjeringen å ta overordnede hensyn til lønns- og arbeidsgiverpolitikken når rammene for kommune-sektorene bestemmes.

• – Utgiftene til pensjonsavsetninger øker forholdsmessig mer enn økningen i lønnskostnader for øvrig.

• – Økt rentenivå fører til økte renteutgifter.

• – Regjeringen forslår å øke arbeidsgiverperioden fra to uker og to dager, til tre uker. Dette betyr økte utgifter for kommunene.

• – Manglende prisjustering av øremerkede tilskudd og økt bruk av øremerkede midler betyr at krav til kommunenes medfinansiering øker.

• – Regjeringen viderefører det årvisse kuttet på 54 mill. kroner i kollektivtrafikken i fylkeskommunene begrunnet i innsparing ved bruk av anbud. I tillegg kompenseres ikke autodieselavgift for tilskuddsberettigede bussruter fullt ut.

Omleggingene i inntektssystemet for kommunene (Rattsø I og II) og de vedtatte kompensasjonsordningene har ført til at mange kommuner får uventede utslag i sin inntekter. Spesielt ser det ut til at kommuner med svake inntekter kommer dårlig ut. I mange kommuner virker inntektssystemet slik at inntektene flytter, mens utgiftene forblir like store. Omfordelingen fra kommuner med høye inntekter til lavinntektskommuner må økes for å unngå store ulikheter kommunene imellom.

Omleggingen i tråd med Rattsøutvalgets andre delinnstilling, med bortfall av kommunal selskapsskatt, fører også til at noen minsteinntektskommuner, som før har hatt store inntekter fra annen selskapskatt enn kraftverk, har fått store overgangsproblemer.

Sosialistisk Venstrepartis opplegg for kommunesektoren

Sosialistisk Venstreparti øker overføringene til kommuner og fylkeskommuner med 4,5 mrd. kroner gjennom inntektssystemet, og i tillegg med om lag 3,0 mrd. kroner gjennom øremerkede tilskudd. I tillegg reduseres sektorens kostnader med i størrelsesorden 700mill. kroner gjennom redusert arbeidsgiveravgift (ca. 500mill. kroner) og ikke utvidet arbeidsgiverperiode i sykelønnsordningen (ca. 200mill. kroner).

Rammetilskuddet/utgiftsutjamninga økes i Sosialistisk Venstrepartis forslag til statsbudsjett med 4,0 mrd. kroner, fordelt med 1,25mrd. kroner til fylkeskommunene og 2,75mrd. kroner til kommunene. I tillegg økes skjønnspotten med 0,5 mrd. kroner i 1999 for å muliggjøre bruk av økt skjønn for å kompensere de kommuner og fylkeskommuner som kommer særlig dårlig ut av den turbulente økonomiske situasjonen kommunesektoren er i ved inngangen til 1999.

Sosialistisk Venstreparti går imot økninger i egenandeler i kommunesektoren.

Sosialistisk Venstreparti går inn for en rekke tiltak som vil styrke kommunenes økonomi og evne til å gi gode tjenester til befolkningen, og viser til omtale under de enkelte rammeområder. De viktigste forslagene er:

Det samlede opplegget i Sosialistisk Venstrepartis budsjettforslag vil gi kommunesektoren en vesentlig økning i de øremerkede tilskudd, samtidig som det gis rom for å utnytte øremerkede tilskudd og unngå behovet for kutt i tjenestene. Samtidig gir profilen, med økning i rammetilskudd/utgiftsutjamning, en bedre fordeling mellom kommunene og fylkeskommunene enn det som ligger inne i Regjeringens forslag til statsbudsjett.

Nedenfor følger eksempler fra noen utvalgte kommuner og fylker på virkningene av Sosialistisk Venstrepartis opplegg for kommunesektorens frie inntekter:

Forklaring på kolonnene:

Innb.: Innbyggertall per 1/1-98, alle beregninger i inntektssystemet gjøres på grunnlag av dette tallet

Regj.: Regjeringens forslag til rammetilskudd i 1999 (i 1000 kroner)

Sosialistisk Venstreparti: Sosialistisk Venstrepartis forslag til rammetilskudd i 1999 (i 1000 kroner)

Diff. Økning i Sosialistisk Venstrepartis forslag i f.t Regjeringens forslag (i 1000 kroner)

Pr. innb.: Økningen i f.t Regjeringens forslag, fordelt per innbygger

8.5.6 Helse, psykiatri og eldreomsorg

Helse og sosiale saker

I statsbudsjettet for 1999 ser vi begynnelsen på oppfølgingen av en rekke av de store reformene Stortinget har vedtatt de siste årene på helse- og sosialsektoren. Det gjelder, eldre, psykiatri, narkotikaforebygging, kreftplan og sykehussatsing. Slik satsning må følges opp med bevilgninger som gjør at reformene lar seg konkret gjennomføre.

Mammografiscreening

Stortinget vedtok i 1998 en utbygging av mammografiscreeningstilbudet til omfatte alle landets fylker. Sosialistisk Venstreparti ønsker, i tråd med vedtak i Stortinget, at denne utbyggingen skal skje så raskt som mulig, og ønsker en økning i utbyggingstakten slik at 5 nye fylker i stedet for kun 2 fylker får tilrettelagt tilbud i 1999. De siste fem fylkene forutsettes tatt i år 2000.

• – Det medfører en økning på 9 mill. kroner.

Psykisk helse

Dette er et av de satsningsområdene innen helsevesenet Sosialistisk Venstreparti mener det må gjøres en enda større innsats enn det nå legges opp til. Det vises til ytterligere begrunnelse i kapittelet om barn og unge, hvor dette er lagt inn.

• – Totalt foreslår Sosialistisk Venstreparti en ekstrabevilgning på 200 mill. kroner.

Rusmiddelforebyggende arbeid

Det er viktig å gi unge voksne, som allerede har rusproblemer, en mulighet til å rehabiliteres etter opphold i institusjon/kollektiv. Det må derfor settes inn midler som prioriteres ettervern, og som gir tidligere rusmisbrukere mulighet til å få boligtilbud, jobb/skoletilbud og annen bistand som må foreligge som del av dette ettervernet. Dette er helt i tråd med videreføringen av St.meld. nr. 16 (1996-97) om narkotikapolitikken i Norge, hvor det ble påpekt at dette er et område det må satses ytterligere på.

• – Sosialistisk Venstreparti ønsker en styrking og øker tilskuddet med 50 mill. kroner, samt øremerker det til dette tiltaket.

Hiv/aids

Forebyggende arbeid i forhold til hiv/aids har til nå vært drevet meget vellykket i Norge. Tidligere fikk ungdom informasjon om hiv/aids via store, landsomfattende kampanjer og informasjon ut til skolene. Nå er dette arbeidet i all hovedsak overlatt til de organisasjoner som driver forebyggende arbeid. Informasjon i skolen er meget tilfeldig, og for å styrke dette må man nå også snu trenden med å tro at epidemien er over. Vi har fått bedre medisiner som gjør at mange lever lengre, men viruset er der fremdeles og må tas på alvor.

• – Sosialistisk Venstreparti foreslår en økning i innsatsen med 4 mill. kroner.

Egenandelene

Gjennom hele 1990-tallet er skatten på sykdom – de såkalte egenandelene – økt, og grunnlaget er utvidet. Egenbetalingssystemet og sykdomsskatten rammer hardest de som har størst behov for å bli skjermet fra denne økonomiske byrden. I Sentrumregjeringens budsjett legges det igjen opp til å øke egenbetalingene, samt også å innføre nye.

Sosialistisk Venstreparti går mot følgende forslag til økte egenandeler:

• – Økt egenbetaling ved korttidsopphold i institusjon

• – Referanseprissystemet for legemidler

• – Økt egenbetaling på legemidler

• – Økt egenbetaling på sykepleieartikler

• – Økt egenbetaling på ortopediske hjelpemidler

• – Økt utgiftstak på egenandeler

Arbeidsgiverperiode og endring av inntektsgrunnlag

Sosialistisk Venstreparti ønsker ikke en utvidelse av arbeidsgiverperioden ved sykdom og en slik utvidelse kan medføre at personer med et økt sykefravær får vanskeligere tilgang til arbeidsmarkedet. Forslaget kan også dermed komme i strid med intensjonene i Arbeidsmiljøloven, gjennom en forsterket utstøtning av fra arbeidslivet for særlig utsatte grupper.

En endring i inntektsgrunnlaget for rett til sykepenger fra H G til 1 H G vil spesielt ramme kvinner i lavtlønnsyrker og innen pleie og omsorg, og vil bidra til å øke forskjellene istedenfor å utjamne dem.

• – Dagens arbeidsgiverperiode opprettholdes. Dette betyr 680 mill. kroner i budsjettet for 1999.

• – Opprettholdelse av inntektsgrunnlaget ved sykdom betyr 265 mill. kroner.

8.5.7 Internasjonal solidaritet og sikkerhetspolitikk

Utenriksbudsjettet

I meldingen om nord-sør politikk var det en enighet om at Norge skal nå FNs målsetning om å gi 1 pst. av BNI til utviklingshjelp. Sosialistisk Venstreparti legger derfor fram en 4-årsplan hvor bistandsmidler økes med i overkant av 350 mill. kroner hvert år for å nå denne målsettingen. Sosialistisk Venstreparti øker særlig den ubundne bistanden til FN, Afrika og gjeldslette. I tillegg reduserer Sosialistisk Venstreparti bevilgningene til næringslivet ved å halvere støtten til såkalt parallellfinansiering og kutte all støtte til blandede kreditter.

Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig at Norge ikke senker sitt ambisjonsnivå når det gjelder støtte til FN og FNs særorganisasjoner. Sosialistisk Venstreparti øker derfor den direkte støtten til FN og til FNs særorganisasjoner i forhold til sentrumregjeringens opplegg.

Sentrumsregjeringen har kuttet drastisk i støtten til Øst-Europa. Denne støtten legger Sosialistisk Venstreparti stor vekt på, og øker derfor postene med til sammen 150 mill. kroner. De to overordnede utfordringer for reformene i Øst-Europa er knyttet til demokrati og miljø. Demokratiseringsprosessene går framover, men det er fortsatt et stykke igjen, og det er derfor viktig at Norge holder et høyt nivå på sin støtte. Miljøsituasjonen i flere østeuropeiske land er uhyre vanskelig. Mange av de miljøproblemene disse landene sliter med er problemer som også påvirker Norge. Økt miljøberedskap og bedring av miljøsituasjonen er av vital betydning for disse landenes videre utvikling.

Forsvarsbudsjettet

Norge står i dag ikke overforen militær trussel. Fiendebildet er endret og Norges og Europas sikkerhet blir i økende grad påvirket av global miljøødeleggelse, sosial og etnisk uro i sentral- og Øst-Europa og økt skille mellom fattige og rike land. Dette er utviklingstrekk som viser at det kreves en helhetlig sikkerhetspolitikk der økonomisk samarbeid, felles miljøtiltak og overføring av kompetanse og teknologi står sentralt. Sikkerhetspolitikk krever nytenkning, og de reelle truslene Norge står overfor kan ikke bare møtes med militære midler.

Sosialistisk Venstreparti foreslår å redusere forsvarsbudsjettet betydelig. Først og fremst gjennom kutt i store nyanskaffelser. Sosialistisk Venstreparti går inn for et forsvarskonsept med et territorialforsvar basert på tilstedeværelse i hele landet og med stor grad av mobilitet og fleksibilitet. Sosialistisk Venstrepartis forsvarsmodell innebærer å endrestrategien for invasjonsforsvar i en landsdel og å redusere investeringer i tungt høyteknologisk materiell og anlegg. Sosialistisk Venstreparti prioriterer et forsvar basert på menneskelige ressurser framfor høyteknologi.

Forsvarsutgiftene vil derfor i hovedsak bli redusert på følgende felt: Avtaler som knytter Norge til USAs og NATOs offensive slagkraft og atomvåpenstrategi. Dette innebærer at det ikke bevilges midler til forhånds-lagring, reparasjons- og forsyningsstøtte. Videre foreslår Sosialistisk Venstreparti betydelig kutt i materiell-investeringer og nyanlegg. Sosialistisk Venstreparti foreslår også moderate kutt i overkommandoen og luftforsvaret. Dette for å tilpasse disse et lavere aktivitetsnivå.

Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig at Forsvaret stadig omstiller seg til de nye sikkerhetspolitiske utfordringer. På denne bakgrunn ser Sosialistisk Venstreparti behov for å øke enkelte av Forsvarsbudsjettets poster, som overføringer til mineryddingsfartøy og Kystvakten.

8.5.8 Sosialistisk Venstrepartis hovedtall og balanse

Alle tall er oppgitt i millioner kroner

Hovedtall Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett

Utgifter

Inntekter

Oljefondet

Sosialistisk Venstreparti går inn for et lavere utvinningstempo av olje. Dette representerer en alternativ formuesforvaltning i forhold til det stortingsflertallet legger inn. I tillegg ønsker ikke Sosialistisk Venstreparti å investere oljepenger i utenlandske aksjer. Vi går i stedet inn for å kanalisere midlene inn på ulike fonds som bl. a. skal fremme energiomstilling, nasjonalt eierskap i næringslivet, kunnskap og kompetanse, miljøvennlige transportformer. Sosialistisk Venstrepartis oljeregnskap vil dermed bli gjort opp slik:

Som disponeres til 10 pst. lavere oljeutvinning (ca 8,5 mrd. kroner), og avsetninger i alternative fonds for energiomstilling, nasjonalt eierskap, kunnskap og kompetanse, miljøvennlige transportformer (46,1 mrd. kroner)

Sosialistisk Venstrepartis justerte alternative budsjett og gul bok med tillegg

Profilen i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett

Tabellen nedenfor viser det vedtatte budsjettet for 1998, Regjeringens forslag for 1999 med justeringene for tilleggsproposisjonene og Sosialistisk Venstrepartis justerte forslag for 1999.

Vedtatt budsjett for 1998, St.prp. nr. 1 med Tillegg 1-13 for 1999 og Sosialistisk Venstrepartis budsjett for 1999. Alle tall i millioner kroner. Positive tall angir inntekter, negative tall angir utgifter.

8.7 Tverrpolitisk Folkevalde

Medlemen i komiteen frå Tverrpolitisk Folkevalde syner til merknadene sine i denne innstillinga og til budsjettinnstillinga. Dei endringane som Tverrpolitisk Folkevalde har signalisert under dei ulike råmene av dei ulike kapitla og postane vil fremjast om totalråmeframlegga våre vert vedtekne. Vert dei endelege totalråmene ulike våre, vil Tverrpolitisk Folkevalde måtte vurdera dei kapittel- og postframlegga som Tverrpolitisk folkevalde har signalisert at me vil fremja på nytt, ut ifrå høve til dei vedtekne total-råmene.