4.1 Innleiing

Samandrag

Statsbankenes utlånsvirksomhet har enten vært styrt av innvilgningsrammer (rammer for nye innvilgninger av lån til låntakerne) eller av rammer for bankenes netto utlånsvekst (rammer for hvor mye bankens utestående lånemasse kan øke med i løpet av budsjettåret). Husbanken, Landbruksbanken og Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (grunnfinansieringsordningen, lavrisikolåneordningen og risikolåneordningene) foreslås i 1999 styrt av innvilgningsrammer, mens Kommunalbanken foreslås styrt av en ramme for netto utlånsvekst. Til forskjell fra de øvrige statsbankene har ikke Lånekassen for utdanning noen eksplisitt ramme knyttet til utlånene. Nye innvilgninger av lån i Lånekassen for utdanning følger av bl.a. studenttall, kostnadsnorm og stipendandel.

Statsbankene, med unntak av Kommunalbanken, finansierer sine utlån ved å låne fra staten. Tilsvarende vil statsbankene innbetale til staten de avdrag som de selv mottar fra sine låntakere. Disse avdragene går til nedskrivning av statsbankenes gjeld til staten. Bevilgningene til utlån fra staten til statsbankene, avdrag til staten, renter til staten og låne- og garantiprovisjoner til staten er ført under kapitler på de respektive fagdepartementenes budsjetter. Det vises til bevilgningsforslag i proposisjonene til Landbruksdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet.

4.2 Lånerammer

Samandrag

For 1999 legges det til grunn en total ramme for statsbankene på 21013 mill. kroner, som er 2114 mill. kroner eller om lag 11 pst. høyere enn i 1998. Det vises til forslag til romertallsvedtak X om Statsbankenes innvilgningsrammer under Finans- og tolldepartementet i proposisjonen. Tabell 5.1 nedenfor viser statsbankenes faktiske innvilgninger av lån i 1997 (Kommunalbankens utbetalinger), rammene for 1998 og forslag til rammer for 1999.

Tabell 5.1 Statsbankenes innvilgninger 1997 (Kommunalbankens utbetalinger), rammer for 1998 og forslag til rammer for 1999 (mill. kroner)

1) Kommunalbanken hadde en ramme for netto utlånsvekst på null i 1997. Det ble utbetalt totalt 2920 mill. kroner i nye lån i 1997. Avdragsinngangen var på 2938 mill. kroner. Anslag på utbetalinger av nye lån i Kommunalbanken i 1998 og 1999 er basert på en ramme for netto utlånsvekst på hhv. 700 og 800mill. kroner.

2) SNDs innvilgninger av lån under den ordinære grunnfinansieringsordningen og den nye lavrisikolåneordningen, som hadde en ramme på 300mill. kroner for 2. halvår 1997, jf. St.prp. nr. 2 (1997-98).

Kilde: Finansdepartementet

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre og Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om lånerammer for statsbankane for 1999, jf. forslag X i Gul bok 1999 og forslag IV i denne innstillinga.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til disse medlemmers forslag vedrørende SND. Disse medlemmer mener at næringslivets behov for kreditt må løses innenfor et fritt, privat kapitalmarked. Videre må distriktspolitikken ikke være selektiv i den forstand at det gis støtte til enkeltbedrifter og spesielle næringer. Dissemedlemmer vil derfor avvikle SND. Deler av virksom-heten kan eventuelt overtas av private banker. Grunn-finansieringsordningen, risikolåneordningen og lavrisikolåneordningen tilføres derfor ikke tilsvarende midler som Regjeringen over Statsbudsjettet i Fremskrittspartiets budsjettalternativ.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om en avviklingsplan for SND.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det er ønskelig at en større del av finansieringsbehovet for bedrifter og private dekkes gjennom det ordinære kredittmarkedet, fremfor gjennom statlige særordninger. Offentlige finansieringsordninger bør ikke være en generell finansieringskilde for store deler av samfunnet, men være rettet mot konkrete områder der samfunnet er tjent med at det ytes finansieringsbistand til formål som ikke blir dekket gjennom det ordinære kredittmarkedet.

På denne bakgrunn foreslår derfor disse medlemmer å redusere Husbankens ramme med 2mrd. kroner, rammen for SNDs risikolåneordning med 740mill. kroner og rammen for SNDs lavrisikolåneordning med 800mill. kroner. For øvrig vises til at Høyre foreslår å øke bevilgningen til SNDs såkornkapitalfond med 600mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Statsbankenes innvilgningsrammer og rammer for netto utlånsvekst for 1999 fastsettes i tråd med Høyres merknader i Budsjett-innst. S. I (1998-99).»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til behovet for å få fortgang i boligbyggingen i Norge. Dette er ikke mulig å få til uten at Husbanken får mulighet til å utvide sine utlånsrammer. Dette medlem ønsker å styrke risikoprofilen i SND. Etter dette medlems syn skal ikke SND konkurrere med det øvrige kommersielle bankvesen, men ha som hovedoppgave å gi næringslivet høyrisikolån til gunstigere betingelser enn det øvrige bankvesen.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øke Husbankens ramme med 1 mrd. kroner, samt omdisponere SNDs lånerammer med 400 mill. kroner mindre på lavrisikolåneordningen og 400 mill. kroner mer på risikolåneordningen. Som en konsekvens av økt risikoprofil i SND legger dette medlem til grunn at det bevilges 100mill. kroner ekstra til SNDs tapsfond under kap. 2420.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Statsbankenes innvilgningsrammer og rammer for netto utlånsvekst for 1999 fastsettes i tråd med Sosialistisk Venstrepartis merknader i Budsjett-innst. S. I (1998-99).»

4.3 Utlånssystemet i Statens lånekasse for utdanning

Samandrag

Det markedsbaserte utlånssystemet i Lånekassen for utdanning ble innført fra 1998. Det tilbys i dag en flytende rente som reguleres hvert kvartal. Renten beregnes på bakgrunn av renten på 0-3 måneders statssertifikater tillagt en margin på 1,0 prosentpoeng. Intensjonen var at det også skulle innføres tilbud om fast rente i Lånekassen i løpet av 1998. I St.prp. nr. 65 (1997-98) Om prioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1998 står det imidlertid følgende om innføring av fast rente: «Innføring av en ordning med fastrente på studielån vil innebære store endringer i Lånekassens edb-systemer. Lånekassen er nå i gang med et omfattende arbeid i forbindelse med overgangen til år 2000, og større endringer av støttesystemet bør derfor utstå.» Det var ingen bemerkninger fra Stortingets side til dette.

Det vil ikke være teknisk mulig å innføre tilbud om valg mellom flytende og fast rente i Lånekassen fra 1999.

Regjeringen vil arbeide videre med problemstillingene knyttet til fastrente i Lånekassen, men en innføring av tilbudet vil tidligst kunne gjennomføres fra år 2000. Det vises til nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (1998-99) for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.

Merknader frå komiteen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, minner om at det ved vedtaket om å innføre markedsbasert studielånsrente samtidig var en forutsetning at låntagerne skulle kunne velge mellom flytende og fast rente. Flertallet må konstatere at denne forutsetningen ikke er innfridd, og at Regjeringen mener at en fastrenteordning heller ikke kan gjennomføres i 1999. Flertallet finner det vanskelig uten videre å akseptere en slik tidsplan, og forutsetter at Regjeringen tar de nødvendige skritt for å få oppfylt Stortingets forutsetninger snarest.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Regjeringen bes snarest ta nødvendige skritt for å oppfylle Stortingets forutsetninger om at Statens lånekasse for utdanning skal tilby fastrentelån.»

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde tek omtalen i meldinga til orientering.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at disse partiene var imot innføring av markedsbasert studielånsrente. Disse medlemmer viser videre til Regjeringens utelukkende tekniske begrunnelse for at stortingsflertallets vedtak om å innføre en mulighet til å velge mellom flytende og fast rente ennå ikke er gjennomført. Disse medlemmer tar til etterretning at det omfattende arbeidet knyttet til overgangen til år 2000 gjør det vanskelig å innføre en så stor omlegging som det vil være å tilby et valg mellom fast og flytende rente. Disse medlemmer viser videre til at markedsbasert studielånsrente allerede er innført, og at muligheten for å velge fast rente derfor bør komme på plass snarest mulig. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen snarest mulig, legger til rette for at kundene i Lånekassen, i tråd med Stortingets vedtak, får mulighet til å velge fast rente.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil fastholde sin motstand mot markedsstyrt rente i Statens lånekasse for utdanning. Mange opplever nå en dobbelt smell både høy boligrente og stigende studielånsrente. Låntakerne i Statens lånekasse for utdanning har heller ikke mulighet til å gå inn på en fast renteordning, og dermed fungerer ikke systemet slik det ble forutsatt.

Dette medlem foreslår derfor følgende:

«Stortinget ber Regjeringen om å gjeninnføre politisk styrt rente i Statens lånekasse for utdanning».

Videre vil dette medlem reise følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen om å sørge for at renta i Statens lånekasse for utdanning settes til 4,8 pst. fra årsskiftet.»

4.4 Innlånssystemet i Statens lånekasse for utdanning

Samandrag

Lånekassen finansierer i dag sine utlån ved å ta opp lån fra staten med 5 års løpetid. Renten på Lånekassens låneopptak i et gitt år er beregnet på bakgrunn av statens egne lånekostnader, representert ved renten på statsobligasjoner med 5 års gjenstående løpetid. Lånekassen mottar rentestøtte som tilsvarer differansen mellom de rentene banken mottar fra sine kunder og de rentene den betaler til staten. Endringene i renten på Lånekassens innlån har ikke betydning for balansen på statsbudsjettet.

Kostnaden for statsbudsjettet ved Lånekassens utlån er avhengig av differansen mellom utlånsrentene i Lånekassen og den renten staten selv oppnår i sertifikat- og obligasjonsmarkedene. Derfor har vedtak om utlånsrenter et reelt økonomisk innhold, mens innlånsrentene i statsbankene kan ses som en hjelpestørrelse som illustrerer økonomiske konsekvenser og derfor tjener som beslutningsgrunnlag for slike vedtak.

Fram til og med 1997, da renten i Lånekassen ble fastsatt ved politiske vedtak, har dagens innlånssystem hatt en viktig funksjon ved å gi informasjon om de statsfinansielle konsekvensene av beslutninger Regjering og Storting fatter om utlånsrenter. Etter omleggingen av Lånekassens utlånssystem fra 1. januar 1998 blir ikke lenger utlånsrentene i Lånekassen fastsatt politisk, men følger rentene på statspapirer. Behovet for dagens innlånssystem som beslutningsgrunnlag er således ikke lenger til stede.

Fra 1. januar 1997 ble innlånssystemet i Husbanken og Landbruksbanken lagt om til et system der innlån fra staten ble tilpasset bankenes utlån. En annen måte å si det på er at statens renteinntekter fra bankene pr. definisjon settes lik bankenes egne renteinntekter fra låntakerne. Rentestøtten i Husbanken og Landbruksbanken er tilnærmet lik null i det nye systemet (med unntak av lån på overgangsordninger).

Regjeringen foreslår at et tilsvarende system innføres for Lånekassen. For at en skal få fram det faktiske støtteelementet i Lånekassens utlån, som består av rentefritaket i studietiden og rentefritak i tilbakebetalings-fasen, vil det fortsatt være en rentestøttebevilgning knyttet til verdien av rentefritaket. I praksis vil et slikt system innebære at Lånekassen betaler renter til staten tilsvarende de renteinntekter den skulle hatt fra sine låntakere forutsatt at hele lånemassen bestod av rentebærende lån. Differansen mellom de faktiske påløpte renteinntektene og de renter Lånekassen skal betale til staten skyldes rentefritak. Dette beløpet bevilges som rentestøtte.

En omlegging av innlånssystemet som foreslått fra 1. januar 1999 vil medføre at bevilgningen til rentestøtte på kap. 2410, post 72 Rentestøtte og renter til staten på kap. 5617, post 80 Renter reduseres med om lag 600mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Sosialistisk Venstreparti, er samd i at innlånssystemet i Lånekassa vert lagd om etter mønster frå innlånssystemet i Husbanken og Landbruksbanken slik det er gjort greie for i meldinga.

Komiteen har ellers ingen merknader.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin merknad under pkt. 4.3.

4.5 Kommunalbankens organisering og eigarskap

Samandrag

Kommunalbanken er i dag et organ underlagt Kommunal- og regionaldepartementet som er regulert gjennom egen lov. Regjeringen utreder ulike alternativer for Kommunalbankens fremtidige organisering, bl.a. om dagens organisering og eierskap er det mest hensiktsmessige for Kommunalbanken dersom bankens funksjon som finansieringskilde for kommunene skal videreføres. Med bakgrunn i denne utredningen vil Regjeringen vurdere å fremme forslag om omorganisering av Kommunalbanken.

Merknader frå komiteen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Regjeringen arbeider med å utrede flere alternativer for Kommunalbankens framtidige organisering.

Disse medlemmer støtter Regjeringens ønske om å vurdere alternative løsninger før forslag til omdanning behandles.

Disse medlemmer viser videre til regjeringspartienes justerte forslag som innebærer å omgjøre Kommunalbanken til aksjeselskap.

Disse medlemmer mener det er svært uheldig å gjennomføre en slik omdanning i budsjettsammenheng uten at Regjeringen har fått lagt fram sin utredning og innstilling som grunnlag for beslutninger.

Disse medlemmer ber Regjeringen komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett med denne saken, og ber om at det i denne sammenheng blir vurdert organisatoriske løsninger mellom Kommunalbanken og Postbanken.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at den framtidige organiseringen av Norges Kommunalbank har vært under vurdering i lengre tid. Disse medlemmer ønsker at Kommunalbanken fortsatt skal spille en sentral rolle for finansiering av kommunesektoren. Kommunalbankens hovedutfordringer fremover vil være knyttet til om den klarer å tilpasse seg endrede markedsvilkår og økt konkurranse i kommunemarkedet. For at Kommunalbanken skal få økt handlefrihet til å tilpasse sitt tjenestetilbud etter hvert som kommunenes behov endres, vil det være hensiktsmessig å omdanne banken. En omdanning av Kommunalbanken til et ordinært finansieringsforetak vil gi Kommunalbanken økt handlefrihet. De særskilte rammebetingelsene som Kommunalbanken er underlagt som forvaltningsorgan vil falle bort. Kommunalbanken vil bli underlagt det generelle lovverket for finansieringsinstitusjoner og således delta i kredittmarkedet på like vilkår med andre finansieringsforetak. Disse medlemmer er kommet til at det nå er mest hensiktsmessig å omdanne Kommunalbanken til aksjeselskap. En fordel ved aksjeselskapsmodellen er at den er klart definert i lovverket, og at slik omdanning derfor ikke trenger omfattende utredninger. Det er en innarbeidet selskapsform som både det norske og det internasjonale finansmarkedet er fortrolig med. Med denne selskapsformen følger det også naturlig hvilke egenkapitalinstrumenter banken kan benytte. Disse medlemmer anser, som nevnt ovenfor, at Kommunalbanken først bør omdannes til et aksjeselskap. Kommunal sektor/KLP har tidligere gitt uttrykk for ønske om å komme inn på eiersiden i banken. Disse medlemmer ser det som aktuelt at aksjene i banken gradvis kan overføres til kommunal sektor. Det forutsettes for øvrig at dersom kommunene skal overta deleierskap i Kommunalbanken, må dette skje til markedspris. Det vises til forslag til bevilgningsvedtak og romertallsvedtak med forslag til omdanning av Kommunalbanken til aksjeselskap. Det forutsettes videre at omdanning vil skje så snart dette er praktisk mulig, og en legger til grunn at en slik omdanning vil kunne skje pr. 1.juli 1999.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader om å omdanne Kommunalbanken til aksjeselskap under avsnitt 3.2.22.2.2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er tilfreds med at regjeringspartiene nå fremmer forslag om å omdanne Kommunalbanken til aksjeselskap. Med en slik selskapsstruktur kan Kommunalbanken lettere på fritt grunnlag vurdere sin fremtidige struktur og rolle i kredittmarkedet, og statens eierskap kan avvikles.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen vurdere organisatoriske løsninger mellom Kommunalbanken og Postbanken.»