Vedlegg 3: Brev til Stortinget med vedlegg fra Finansdepartementet v/finansministeren, datert 15. oktober 1998
- Trykkfeil i St meld nr 1 (1998-99) Nasjonalbudsjettet 1999
- Boks 2.2 Faktorer bak endringene i de makroøkonomiske anslagene for 1998
Det vises til St meld nr 1 (1998-99) Nasjonalbudsjettet 1999, som ble framlagt for Stortinget 5. oktober. Det er oppdaget enkelte mindre feil som en ønsker å gjøre Stortinget oppmerksom på.
Kap. 1, side 8:
I omtalen av oljeprisen står det: «Gjennomsnittlig oljepris i 1997 var 135 kroner pr. fat.» Det korrekte skal være 136 kroner pr. fat.
Kap. 2, side 15, figur 2.1:
I figur 2.1 D er skalaen på venstre side feil. Det kan gi et misvisende inntrykk av utviklingen i driftsbalansen og nettofordringene. I den vedlagte figuren er denne feilen rettet opp.
Kap. 2, side 27, boks 2.2:
I tabellen i boks 2.2 er det enkelte trykkfeil i tabellen. Vedlagt følger en opprettet versjon av boksen.
Kap. 2, side 71, tabell 2.19:
For Staten skal den gjennomsnittlige årlige endringen i lønningene fra 1980 til 1997 være 5,9 pst. og ikke 6,9 pst. som det står i tabell 2.19. Riktig tabell er vedlagt.
Kap. 3, side 81, tabell 3.4:
I tabell 3.4 har nest siste linje falt ut. Denne feilen er rettet opp i den vedlagte tabellen.
Kap. 4, side 117, tabell 4.2:
Provenyvirkningene av å endre grensene for skattefri nettoinntekt for pensjonister i tabell 4.2 er ikke korrekt. De korrekte tallene er:
– «Underregulering av grensen for skattefri nettoinntekt for enslige pensjonister»: Påløpt 160 mill. og bokført 128 mill. kroner.
– «Overregulering av grensen for skattefri nettoinntekt for pensjonistektepar»: Påløpt -160 mill. kroner og bokført -128 mill. kroner.
Den korrekte tabellen er vedlagt.
Kap. 4, side 119, tabell 4.3:
Endring i forskjell på marginal skatt på arbeid og kapital målt i prosentenheter i inntektsintervallene 269 401 - 267 000 kroner og 267 001 - 285 600 kroner i tabell 4.3, side 119, er feil. De korrekte tallene er:
– Toppskattegrunnlag 260 401 - 267 000 kroner: -9,5 prosentenheter
– Toppskattegrunnlag 267 001 - 285 600 kroner: 3,7 prosentenheter
Opprettet tabell er vedlagt.
Kap. 4, side 141:
I andre avsnitt i spalte to skal setning to som lyder «Grunnlaget for skatteutgiften er beregnet som summen av de to fradragspostene på selvangivelsen, basert på selvangivelsesstatistikken for 1996.» erstattes av «Skatteutgiftene er beregnet i skattemodellen Lotte samt provenyvirkningen av å fjerne de to fradragspostene»:
Kap. 4, side 143, tabell 4.11:
Beregningene av skatteutgifter knyttet til fradrag for premie til egen pensjonsforsikring og tjenestepensjoner og fradrag for innbetalt fagforeningskontingent i tabell 4.11 er ikke korrekte. Det riktige er:
– «Fradrag for premie for egen pensjonsforsikring og tjenestepensjoner»: 1 340 mill. kroner.
– «Fradrag for innbetalt fagforeningskontingent inkl. forsikringspremie»: 550 mill. kroner.
Den korrekte tabellen er vedlagt.
Vedlegg 1, side 183, tabell 1.4:
Post F i tabell 1.4 skal summere seg til 20 150 mill. kroner og ikke 20 050 mill. kroner slik det er oppgitt i tabell 1.4. Vedlagt følger en opprettet versjon av tabellen.
Boks 2.1 viser hvordan tilgang på ny informasjon har ført til revisjoner av de økonomiske anslagene for 1998 og 1999. Veksten i BNP for Fastlands-Norge anslås i denne meldingen til 3,0 pst. i år, som er det samme som i Nasjonalbudsjettet for 1998. Sammenliknet med anslagene i Nasjonalbudsjettet i fjor er imidlertid veksten i det private forbruket oppjustert fra 3,2 til 3,9 pst. og sysselsettingsveksten fra 1,4 til 2,2 pst. I tabellen nedenfor gis en oversikt over hvordan disse anslagsendringene kan knyttes til ulike faktorer i norsk og internasjonal økonomi. Tabellen gir også oversikt over i hvilken grad endret atferd i husholdninger og bedrifter kan ha bidratt til at anslagene er endret.
Faktorer bak endringer i anslagene for veksten i makroøkonomiske hovedstørrelser i 1998. Bidrag til prosentvis vekst
BNP, Fastlands-Norge | Privat forbruk | Sysselsetting | ||||
Utenriksøkonomi | -0,7 | -0,6 | -0,4 | |||
Markedsvekst | 0,1 | 0,1 | 0,1 | |||
Eksportmarkedsandeler | -0,2 | -0,2 | -0,1 | |||
Importandeler | -0,6 | -0,3 | -0,4 | |||
Importpriser | -0,1 | -0,2 | 0,0 | |||
Netto tjenesteeksport | 0,1 | 0,1 | 0,0 | |||
Offentlig sektor | 0,3 | 0,5 | 0,3 | |||
Offentlig konsum og investeringer | 0,2 | 0,2 | 0,3 | |||
Avgifter | -0,1 | -0,2 | 0,0 | |||
Netto overføringer til husholdningene | 0,2 | 0,5 | 0,0 | |||
Husholdningene | -0,7 | -1,3 | -0,2 | |||
Sparerate | -0,4 | -1,2 | -0,1 | |||
Boliginvesteringer | -0,3 | -0,1 | -0,1 | |||
Bedriftene | 0,8 | 0,8 | 1,4 | |||
Oljeinvesteringer | 0,1 | 0,1 | 0,1 | |||
Ressursbasert produksjon1) | 0,2 | 0,0 | 0,0 | |||
Investeringer, fastlandsforetak | 0,3 | 0,1 | 0,1 | |||
Timeverksproduktivitet | 0,2 | 0,6 | 1,2 | |||
Lønnsdannelse | 0,2 | 0,5 | 0,0 | |||
Renter på innskudd og utlån | 0,1 | 0,2 | 0,0 | |||
Prisdannelse | 0,2 | 0,6 | 0,0 | |||
Uforklart avvik | -0,2 | 0,1 | -0,3 | |||
Sum endring fra NB98 til NB99 | 0,0 | 0,7 | 0,9 | |||
1) Produksjon og vareinnsats i primærnæringer, elektrisitetsforsyning og raffineringssektoren.
Kilde: Finansdepartementet.
Som det framgår av tabellen, trekker sterkere vekst i offentlig konsum og i overføringene til husholdningene, økte impulser fra ressursbasert produksjon og investeringer i fastlandsforetakene og endret bidrag fra pris- og lønnsdannelsen isolert sett i retning av sterkere vekst i BNP Fastlands-Norge. Disse vekstimpulsene er imidlertid fullt ut blitt motvirket av økte importandeler, reduserte eksportmarkedsandeler og en sterkere økning i husholdningenes sparerate enn tidligere lagt til grunn.
For 1998 anslås sysselsettingsveksten betydelig høyere enn for ett år siden. I hovedsak skyldes dette at det nå legges til grunn en svakere vekst i timeverksproduktiviteten enn i Nasjonalbudsjettet for 1998.
Anslaget for veksten i det private forbruket er i denne meldingen oppjustert med 0,7 prosentpoeng for inneværende år. Denne oppjusteringen henger først og fremst sammen med en sterkere vekst i stønadene til husholdningene, sterkere reallønnsvekst og en sterkere vekst i sysselsettingen enn tidligere regnet med. Økt sparing og svakere utvikling i utenriksøkonomien bidrar på den annen side til å dempe veksten i det private forbruket.
Tabell 2.19 Beregnet årslønnsvekst og overheng fra 1996. Prosentvis endring fra foregående år
År | Alle grupper1) | Industri-arbeidere | Funksjonærer i NHO- bedrifter | Vare- handel | Bank | Forsikr. | Stat | Kom- muner2) |
1981 | 11,6 | 10,1 | 12,8 | 10,7 | 13,2 | 13,0 | 11,5 | 12,4 |
1982 | 11,6 | 10,5 | 11,8 | 11,5 | 13,2 | 12,8 | 12,3 | 12,1 |
1983 | 8,5 | 8,3 | 9,1 | 8,5 | 8,6 | 9,6 | 7,6 | 9,0 |
1984 | 7,5 | 7,9 | 8,0 | 8,2 | 6,5 | 5,6 | 6,5 | 7,5 |
1985 | 7,6 | 7,4 | 8,5 | 7,9 | 8,1 | 6,7 | 7,0 | 7,3 |
1986 | 9,8 | 10,0 | 9,8 | 10,9 | 9,3 | 8,8 | 9,2 | 10,0 |
1987 | 8,0 | 8,1 | 8,0 | 8,5 | 5,8 | 5,4 | 7,3 | 7,5 |
1988 | 5,9 | 5,8 | 5,6 | 8,4 | 9,9 | 11,6 | 3,3 | 3,6 |
1989 | 4,3 | 5,0 | 3,6 | 4,5 | 4,0 | 3,1 | 4,8 | 4,7 |
1990 | 5,3 | 5,6 | 5,7 | 6,7 | 6,1 | 7,3 | 5,4 | 4,3 |
1991 | 5,3 | 4,8 | 5,8 | 5,6 | 5,9 | 4,4 | 4,9 | 5,5 |
1992 | 3,6 | 3,0 | 4,3 | 3,7 | 3,0 | 3,3 | 4,3 | 2,9 |
1993 | 2,9 | 2,4 | 3,7 | 3,2 | 3,6 | 3,4 | 2,6 | 2,5 |
1994 | 2,7 | 2,9 | 3,5 | 2,8 | 3,8 | 5,0 | 2,2 | 2,4 |
1995 | 3,0 | 3,4 | 3,7 | 3,3 | 3,7 | 2,3 | 3,1 | 2,8 |
1996 | 4,4 | 4,2 | 4,3 | 5,3 | 4,7 | 4,1 | 4,4 | 4,4 |
1997 | 4,3 | 3,7 | 4,8 | 4,7 | 4,9 | 5,5 | 4,2 | 3,9 |
1980-97 | 178,7 | 177,2 | 196,8 | 200,1 | 200,1 | 193,2 | 164,1 | 169,3 |
Gj.snittlig årlig endring 1980-97 | 6,2 | 6,2 | 6,6 | 6,7 | 6,7 | 6,5 | 5,9 | 6,0 |
Overheng fra 1997 | 1,6 | 1,3 | 2,0 | 1,5 | 1,5 | 0,9 | 1,7 | 1,3 |
1) Veid gjennomsnitt med andel av totalt utbetalt lønn som vekter. Gjennomsnittet omfatter også grupper som ikke er med i tabellen.
2) Heltidsansatte inkl. helse- og sosialvesen, men ekskl. skoleverket.
Kilde: Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene.
Tabell 3.4 Statsbudsjettets underliggende utgiftsvekst fra 1998 til 1999. Mill. kroner
1998 | 1999 | ||||
Anslag på regnskap | Anslag på regnskap | Verdi- vekst pst. | Volum- vekst1) pst. | ||
Statsbudsjettets utgifter | 438 189 | 456 937 | |||
- | Statlig petroleumsvirksomhet | 26 323 | 24 717 | ||
- | Dagpenger til arbeidsledige | 5 469 | 5 271 | ||
- | Renteutgifter | 17 202 | 18 107 | ||
= | Utgifter utenom petroleumsvirksomhet, dagpenger til arbeidsledige og renteutgifter | 389 195 | 408 842 | ||
- | Flyktninger i Norge | 230 | 375 | ||
- | Oppbygging av næringsfond | 33 | 14 | ||
+ | Omlegging av innlånssystemet i Statens lånekasse for utdanning | 599 | |||
- | Overtakelse av Fornebu fra Luftfartsverket | 2 301 | |||
- | Kjøp av jernbanestrekningen Gardermoen-Eidsvoll | 1 680 | |||
+ | Nettobudsjettering statssykehus | 1 304 | |||
= | Underliggende utgifter | 387 253 | 408 055 | 5,4 | 1,0 |
1) Anslått prisstigning i statsbudsjettets utgifter: 4,3 pst.
Kilde: Finansdepartementet.
Tabell 4.2 Provenyvirkninger av forslaget til skatte- og avgiftsopplegg for 19991). Negative tall betyr lettelser. Mill. kroner
Påløpt | Bokført | |
Endringer i personbeskatningen Økt skatt på alminnelig inntekt for personlige skattytere Redusert toppskatt Økt klassefradrag Økt minstefradrag utover økningen som følge av grønn skatt Økt skattefri grense for trygdeavgift («frikortgrensen») Underregulering av grensen for skattefri nettoinntekt for enslige pensjonister Overregulering av grensen for skattefri nettoinntekt for pensjonistektepar Nominelt uendrede beløpsgrenser mv. (forsørgerfradrag, særfradrag for alder og uførhet mv., formuesskatten, reisefradrag, BSU, AMS, mv.) og samspillseffekter2) Oppjustering av ligningsverdien for fast eiendom (ekskl. skog) Endringer i fradraget for reiser mellom hjem og arbeid Fjerning av sjømannsfradraget for ansatte på flytende petroleumsinstallasjoner | 1 670 4 575 -445 -1 495 -1 965 -55 160 -160 260 505 250 40 | 1 336 3 660 -356 - 1 196 -1 572 -44 128 -128 208 404 200 32 |
Endringer i avgifter Økt el-avgift og fjerning av fritaket for elektrokjeler Grunnavgift på fyringsolje Økt avgift på alle tobakkvarer unntatt sigaretter Økt årsavgift og økt engangsavgift på biler Tollfrihet for en del varer hvor det nå er gitt administrative tollnedsettelser mv. Økt fribeløp i arveavgiften3) | 2 820 1 725 490 580 195 -44 -125 | 2 366 1 295 450 530 181 -40 -50 |
Endringer i skatteregler for bedrifter Økt skatt på alminnelig inntekt for bedrifter i Fastlands-Norge Økt skatt på alminnelig inntekt for sokkelvirksomheten Økt grunnrenteskatt på kraftproduksjon Innstramminger i rederibeskatningen | 1 485 850 340 175 120 | 240 0 170 0 70 |
Endringer omtalt i RNB98, jordbruksoppgjøret og ifm. kontantstøttevedtaket CO2-avgift på sokkelen (netto) Økt arbeidsgiveravgift på lønnsinntekter over 16 G Fritak for investeringsavgift i landbruk Økt foreldrefradrag ifm. kontantstøttevedtaket | -320 75 100 -400 -95 | 294 370 0 0 -76 |
Tollreduksjoner iht. WTO-forpliktelsen | -270 | -250 |
Konjunkturavgift | 1 400 | 0 |
Sum økte skatter og avgifter, ekskl. barnetrygd og grønn skatt | 6 785 | 3 986 |
Barnetrygd Nominell videreføring barnetrygd Redusert søskengradering barnetrygd Fjerning av småbarnstillegget for barn det mottas kontantstøtte for | 1 525 660 205 660 | 1 525 660 205 660 |
Grønn skatt4) Nye og utvidede miljøavgifter Kompensasjon og tiltak for fornybare energikilder Økt minstefradrag | 0 1 395 -605 -790 | 64 1 280 -584 -632 |
1) Provenyvirkningene for skattene er målt i forhold til et referansesystem for 1999 der de fleste grensene i skattereglene for 1998 (inkl. vedtak ifm. RNB98) er oppjustert med anslått lønnsvekst fra 1998 til 1999. Provenyvirkningene for avgifter er målt i forhold til en regulering av kvantumsavgiftene med anslått prisvekst fra 1998 til 1999 og uendrede verdiavgifter.
2) Nominelt uendrede grenser gir en skjerpelse på 380 mill. kroner, mens samspillseffekter gir en lettelse på 120 mill. kroner. Posten samspillseffekter fanger opp effekten av avrundinger og samspill mellom ulike skatteendringer som det ikke tas hensyn til i beregningen av enkeltvirkninger.
3) I tillegg tar Regjeringen sikte på å foreslå i RNB99 en refusjonsordning for dokumentavgift i arveavgiften ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter. Dette anslås å innebære en lettelse på om lag 30 mill. kroner på årsbasis, og om lag 15 mill. kroner i 1999 dersom den innføres fra 1.7.99.
4) De økte inntektene fra grønne skatter gis ut igjen i form av enkelte skattelettelser, samt som kompensasjon over statsbudsjettet, slik at den påløpte nettoeffekten er null.
Kilde: Finansdepartementet.
Tabell 4.3 Tilnærming av marginalskatt på lønnsinntekt og kapitalinntekt i forslaget for 1999. Andel lønnstakere over 17 år i klasse 1 etter toppskattegrunnlag
Toppskattegrunnlag i 1999. Kroner | Endring i forskjell på marginalskatt på arbeid og kapital1) Prosentenheter | Andel av lønnstakerne. Pst. |
0 - 171 1502) | -0,5 | 37,1 |
171 151 – 186 190 | -6,1 | 4,0 |
186 191 – 260 400 | 0,0 | 26,3 |
260 401 – 267 000 | -9,5 | 2,3 |
267 001 – 285 600 | 3,7 | 5,7 |
| 285 601 - | -0,5 | 24,6 |
| Antall | 2 142 324 |
1) Kolonnen viser endringen fra 1998 til forslaget for 1999 i den formelle forskjellen i marginalskatten på lønnsinntekt mv. og kapitalinntekt regnet i prosentenheter.
2) I denne gruppen er det enkelte skattytere som får en større reduksjon enn 0,5 prosentenheter som følge av oppreguleringen av nedre grense for trygdeavgiften. På den annen side er det noen skattytere som ikke får noen endring ift. gjeldende regler som følge av at de er under opptrappingssatsen for trygdeavgiften på 25 pst.
Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.
Tabell 4.11 Anslag for enkelte skatteutgifter1). 1998
Mill. kroner | |
Rettet mot distriktene | |
Gunstige skatteregler for skattytere bosatt i Nord-Norge: | |
– Lavere skatt på alminnelig inntekt for personer bosatt i Finnmark og Nord-Troms (24,5 pst.) | 240 |
– Personlige skattytere i Finnmark og Nord-Troms er fritatt for øverste trinn i toppskatten | 40 |
– Særskilt fradrag i alminnelig inntekt for personer bosatt i Finnmark og Nord-Troms | 240 |
Fritak for merverdiavgift på el-kraft i Nord-Norge | 500 |
Fritak for forbruksavgift på elektrisitet i Nord-Troms og Finnmark | 100 |
Rettet mot næringsvirksomhet | |
Særfradrag for sjømenn og fiskere på 30 pst. av inntekten, maksimalt 70 000 kroner | 600 |
Særskilt skatteregime for rederier | 500 |
Avgiftsreduksjon /fritak for mineraloljeavgift | 1 600 |
Andre skatteutgifter | |
Aksjesparing med skattefradrag (AMS) | 450 |
Boligsparing for ungdom (BSU) | 280 |
Fradrag for premie for egen pensjonsforsikring og tjenestepensjoner | 1 340 |
Fradrag for innbetalt fagforeningskontingent inkl. forsikringspremie | 550 |
Forsørgerfradrag i skatt | 2 000 |
35 pst 35 pst. rabatt ved formuesverdsettelsen av ikke-børsnoterte aksjer og aksjer notert på SMB-listen | 820 |
80 pst. regelen i formuesskatten | 100 |
Fritak for merverdiavgift for: | |
– Aviser | 1 000 |
– Tidsskrifter | 100 |
– Bøker | 1 200 |
– Ferging av kjøretøyer | 130 |
Fritak for forbruksavgift på elektrisitet for elektrokjeler | 200 |
Avgiftsfritt innenlandssalg av alkohol og tobakk til ambassader mv. inkl. emballasje- og merverdiavgift | 5 |
Fritak for autodieselavgift for busser | 400 |
Fritak for avgift på engangsemballasje for melkekartonger mv. | 500 |
1) Tabellen viser de isolerte virkningene av de enkelte skatteutgiftene.
Kilde: Finansdepartementet
Tabell 1.4 Påløpte inntekter og utgifter i offentlig forvaltning etter nasjonalregnskapets definisjoner.
Mill. kroner og prosentvis endring fra året før
Regnskap | Anslag på regnskap | Prosentvis endring fra året før | |||||||
1995 | 1996 | 1997 | 1998 | 1999 | 1996 | 1997 | 1998 | 1999 | |
A Totale inntekter (B+C) | 475 239 | 528 729 | 562 337 | 560 413 | 609 190 | 11,3 | 6,4 | -0,3 | 8,7 |
B Løpende inntekter | 474 264 | 527 700 | 561 302 | 559 313 | 608 040 | 11,3 | 6,4 | -0,4 | 8,7 |
1. Formuesinntekter | 48 320 | 48 711 | 46 274 | 49 046 | 53 027 | 0,8 | -5,0 | 6,0 | 8,1 |
2. Skatt- og pensjonspremier | 394 891 | 436 645 | 465 576 | 478 728 | 515 158 | 10,6 | 6,6 | 2,8 | 7,6 |
2.1 Oljeskatter | 29 051 | 42 455 | 39 681 | 21 000 | 29 500 | 46,1 | -6,5 | -47,1 | 40,5 |
2.2 Produksjonsskatter Fastlands-Norge | 143 017 | 154 754 | 164 186 | 172 931 | 182 629 | 8,2 | 6,1 | 5,3 | 5,6 |
2.3 Skatt og trygdeavgifter Fastlands-Norge | 222 823 | 239 436 | 261 709 | 284 796 | 303 029 | 7,5 | 9,3 | 8,8 | 6,4 |
3. Overføringer innen offentlig forvaltning | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | - | - | - | - |
4. Overføringer fra offentlig forretningsdrift | 10 970 | 26 872 | 38 070 | 20 989 | 29 989 | 145,0 | 41,7 | -44,9 | 42,9 |
5. Overføringer fra Norges Bank | 14 340 | 7 239 | 4 237 | 3 811 | 3 401 | -49,5 | -41,5 | -10,1 | -10,8 |
6. Andre overføringer, bøter, driftsresultat mv. | 5 743 | 8 233 | 7 145 | 6 740 | 6 465 | 43,4 | -13,2 | -5,7 | -4,1 |
C Kapitalinntekter | 975 | 1 029 | 1 035 | 1 100 | 1 150 | 5,5 | 0,6 | 6,3 | 4,5 |
1. Avgift på arv og gaver | 975 | 1 029 | 1 035 | 1 100 | 1 150 | 5,5 | 0,6 | 6,3 | 4,5 |
D Totale utgifter (E+F) | 442 991 | 462 580 | 481 427 | 511 239 | 538 932 | 4,4 | 4,1 | 6,2 | 5,4 |
E Løpende utgifter | 423 599 | 444 238 | 459 812 | 489 115 | 517 882 | 4,9 | 3,5 | 6,4 | 5,9 |
1. Renteutgifter og utbytte | 26 857 | 26 723 | 24 220 | 23 569 | 24 920 | -0,5 | -9,4 | -2,7 | 5,7 |
2. Overføringer til utlandet | 7 931 | 7 200 | 8 614 | 8 574 | 8 363 | -9,2 | 19,6 | -0,5 | -2,5 |
3. Subsidier | 33 996 | 35 116 | 33 955 | 32 080 | 35 329 | 3,3 | -3,3 | -5,5 | 10,1 |
4. Stønader til husholdninger | 146 615 | 154 791 | 160 960 | 174 741 | 186 041 | 5,6 | 4,0 | 8,6 | 6,5 |
5. Overføringer til ideelle organisasjoner | 11 653 | 13 666 | 13 289 | 14 813 | 15 304 | 17,3 | -2,8 | 11,5 | 3,3 |
6. Overføringer innen offentlig forvaltning | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | - | - | - | - |
7. Overføringer til offentlig forretningsdrift | 1 941 | -138 | -66 | -108 | -108 | -107,1 | -52,2 | 63,6 | 0,0 |
8. Konsum i offentlig forvaltning | 194 606 | 206 880 | 218 840 | 235 447 | 248 033 | 6,3 | 5,8 | 7,6 | 5,3 |
F Kapitalutgifter | 19 392 | 18 342 | 21 615 | 22 123 | 21 050 | -5,4 | 17,8 | 2,4 | -4,9 |
1. Nettoinvesteringer i fast realkapital | 15 120 | 15 969 | 19 385 | 18 819 | 17 146 | 5,6 | 21,4 | -2,9 | -8,9 |
2. Netto kjøp av tomter og grunn | 34 | -429 | -373 | -777 | -777 | - | -13,1 | 108,3 | 0,0 |
3. Kapitaloverføringer til næringsvirksomhet | 3 419 | 1 958 | 1 595 | 2 894 | 3 494 | -42,7 | -18,5 | 81,4 | 20,7 |
4. Kapitaloverføringer til utlandet | 819 | 844 | 1 008 | 1 188 | 1 188 | 3,1 | 19,4 | 17,9 | 0,0 |
G Nettofinansinvestering (A-D) | 32 247 | 66 149 | 80 910 | 49 175 | 70 258 | 105,1 | 22,3 | -39,2 | 42,9 |
1 Kapitalinnskudd i statlig forretningsdrift (netto) | 10 918 | 1 440 | 6 187 | 12 164 | 6 906 | -86,8 | 329,7 | 96,6 | -43,2 |
2 Overskudd før lånetransak- sjoner | 21 329 | 64 710 | 74 723 | 37 011 | 63 352 | 203,4 | 15,5 | -50,5 | 71,2 |
Kilde: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå