2.1 Avtale om statsbudsjettet for 1999

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke med-lemene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at sentrumspartia, etter drøftingar, har nådd fram til forståelse som inneber subsidiær støtte frå Framstegspartiet og Høgre til eit endra budsjettframlegg frå sentrumspartia. Fleirtalet syner i denne samanheng til den offentleggjorde avtalen mellom regjeringspartia og Framstegspartiet og Høgre om forståelse om statsbudsjettet for 1999.

Fleirtalet viser elles til sine respektive merknader nedanfor.

2.2 Merknader frå Arbeidarpartiet

2.2.1 Generelt om endringar i det økonomiske opplegget

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at sentrumspartiene flere dager etter avgivelse av finansinnstillingen inngikk et forlik med Høyre og Fremskrittspartiet.

Disse medlemmer påpeker at regjeringspartiene ikke klarte å forhandle seg fram til et opplegg det kunne stå et flertall bak allerede i finansinnstillingen avgitt 19.november 1998. Dette ville gjort budsjettprosessen ryddigere og bidratt til å øke tilliten til Stortingets arbeid og gjort det lettere å gjenreise tilliten til norsk økonomi. Disse medlemmer mener likevel det er positivt at det blir en avklaring av budsjettet før finansdebatten.

Disse medlemmer viser til at det borgerlige budsjettforliket mellom sentrumspartiene, Høyre og Fremskrittspartiet bygger videre på det «justerte sentrumsopplegget». Merknadene må sees i denne sammenheng.

Disse medlemmer mener det er riktig å fjerne prisdrivende avgiftsøkninger. Disse medlemmer mener derimot at det budsjettforslaget som de fem borgerlige partiene står bak, ikke tar noe grep ut over dette for å hindre økende arbeidsledighet i 1999. Disse medlemmer vil spesielt peke på hvor viktig det er å få til en konstruktiv dialog med partene i arbeidslivet og å forsterke Solidaritetsalternativet. Disse medlemmer viser til at et forsterket Solidaritetsalternativ innebærer mer enn et inntektspolitisk samarbeid om en styrking av næringslivets konkurranseevne. Det innebærer også et konstruktivt samarbeid mellom alle parter for å få på plass en etter- og videreutdanningsreform som øker kompetansen for de som allerede er i arbeidslivet og det innebærer at det føres en økonomisk politikk for full sysselsetting. Et forsterket Solidaritetsalternativ innebærer videre at den økonomiske poli-tikken må bygge opp under inntektspolitikken og lette målet om en stabil kronekurs. Disse medlemmer understreker også nødvendigheten av at det føres en aktiv nærings- og Europapolitikk.

Disse medlemmer viser til at en rekke elementer i Regjeringens budsjettforslag og forliket mellom sentrumspartiene, Fremskrittspartiet og Høyre svekker mulighetene for å bekjempe arbeidsledigheten til neste år. Det er sterkt uheldig at arbeidsmarkedspolitikken ytterligere svekkes og at verftsstøtten ikke justeres opp på EU-nivå.

Disse medlemmer viser til at et ytterligere kutt på 130 mill. kroner på arbeidsmarkedstiltakene og A-etaten gir et tiltaksnivå på 7 000 plasser i 1999. Sammen med Regjeringens eget kutteforslag inne-bærer dette mer enn en halvering av antall tiltaksplasser i forhold til nivået i 1998. Disse medlemmer viser til at dette vil sette tiltaksgarantien for unge under 20 år i fare. Likeledes vil det bli vanskelig å følge opp med tilbud om tiltak til de som går ut av dagpengeperioden og til langtidsledige og innvandrere.

Disse medlemmer viser til at et nivå på arbeidsmarkedstiltakene i 1999 som er under halvparten av årets nivå, er meget dårlig tilpasset det bilde vi nå har av sysselsettings- og ledighetsutviklingen til neste år.

Disse medlemmer viser til at Regjeringens skatte- og avgiftsopplegg er nullet ut i det borgerlige forliket. Dermed fjernes de deler av Regjeringens budsjettopplegg som ville bidratt til å øke den særnorske pris- og kostnadsveksten neste år. Skjerpelsene i avgifter og overskuddsskatten for næringslivet i Regjeringens opprinnelige opplegg er dermed også fjernet.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i budsjettbehandlingen har sett det som viktig ikke å øke generelle skatter og avgifter for næringslivet for ikke å svekke bedriftenes konkurranseevne ytterligere i en tid preget av internasjonal usikkerhet. Disse medlemmer mener likevel at åpenbare smutthull i skattesystemet må tettes. Arbeiderpartiets forslag om fjerning av aksjerabattene, tetting av hull i delingsmodellen og fjerning av nullskatteregimet for rederiene må sees på denne bakgrunn. Disse forslagene vil bedre fordelingseffektene av skattesystemet og gi effektivitetsgevinster så økonomien kan fungere bedre. Disse medlemmer mener tetting av smutthull i skattesystemet er god strukturpolitikk.

Disse medlemmer er derimot sterkt kritiske til at fagorganiserte skal betale mer skatt som følge av forslaget om å halvere fradraget for fagforeningskontingent. Disse medlemmer mener dette er en fagforeningsfiendtlig politikk som vi kjenner godt igjen fra tidligere forslag fra Høyre og Fremskrittspartiet. Disse medlemmer viser behovet for en nødvendig fornyelse av Solidaritetsalternativet og videre utbygging av samarbeidet mellom myndighetene og partene i arbeidslivet. Forslaget om halvering av fagforeningsfradraget vil også kunne bli møtt med krav om kompensasjon.

Disse medlemmer viser til at fordelingsprofilen i det borgerlige budsjettopplegget er dårligere enn i Regjeringens opprinnelige opplegg. Nulling av skatteopplegget innebærer også nulling av Regjeringens opprinnelige skatteskjerpelser på høye inntekter og for aksjeutbytte. For lønnstakere med inntekter under 250000 kroner er det ubetydelige endringer, mens lønnstakere med hhv. 500000 og 1 mill. kroner i inntekt får skatteletter på 1500 og 4000 kroner i forhold til Regjeringens opplegg.

Disse medlemmer viser til at sentrumspartiene har gitt etter på rederiskatten, nå gjenstår bare doblingen i satsene på tonnasjeskatten. Disse medlemmer viser til at dette innebærer betydelige skattelettelser for rederiene og ingen innstramninger selv der Regjeringen påviser at reglene gir uheldige utslag. I tråd med Rederiforbundets ønsker skal f. eks. rederiene fortsatt ikke betale utbytteskatt på faktisk utbetalt utbytte.

Disse medlemmer viser til at det borgerlige budsjettforliket innebærer en samlet økning i utbyttene fra statlige selskap med 820 mill. kroner i forhold til Regjeringens opplegg. Disse medlemmer viser videre til at denne formen for inndekninger ikke bidrar til innstramningen på samme måte som faktiske utgiftskutt.

Disse medlemmer viser til at utbyttet for Telenor økes med 325 mill. kroner. Utbyttet fra Telenor er dermed identisk med Høyres opprinnelige forslag. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til at finansminister Restad i brev av 16.november 1998 advarte Høyre (dette var før «det justerte sentrumsopplegget» ble lagt fram) med at «Høgre sin føresetnad om auka utbytte frå Telenor, Arcus og Statnett på til saman 810 mill. kroner kan vere urealistisk og medføre store endringar i rammevilkåra for selskapa». Disse medlemmer viser til at de fem borgerlige partiene nå er enige om å børsnotere og delprivatisere Telenor og selge Arcus. Disse medlemmer mener slike forslag må legges fram for Stortinget etter en grundig vurdering og ikke at en delprivatisering av Telenor skal gjennomføres etter et vedtak i Stortinget som følge av et inndekningsbehov ved et budsjettforlik.

Disse medlemmer viser videre til at finansministeren i svarbrev til Arbeiderpartiets stortingsgruppe av 27.november 1998 gir følgende forklaring på det foreslåtte ekstraordinære utbyttet fra A/S Sydvaranger: «Selskapets resultatregnskap for 1998 ventes å vise et resultat i balanse. Utbytteforslaget er basert på verdiene av selskapets balanseførte anleggsmidler.»

Disse medlemmer påpeker at Stortinget i dette svaret ikke gjøres kjent med konsekvensene av en slik bruk av de balanseførte anleggsmidler.

Disse medlemmer viser til at barn og eldre er tapere når de borgerlige partiene kutter på utgiftssiden i budsjettet. Budsjettet betyr en vesentlig svakere kommuneøkonomi. Dette vil gå ut over grunnleggende velferdstjenester. Eldresatsingen følges ikke opp slik Stortinget har vedtatt. Det betyr at 2100 eldre ikke får den omsorgen de har blitt lovet.

Disse medlemmer viser til at alle andre barnefamilier enn de som får kontantstøtte må betale i form av bråstopp i barnehageutbyggingen og økt foreldrebetaling i skolefritidsordningen. Disse medlemmer mener at et kutt på 125 mill. kroner på skolefritidsordningen vil ramme de barna som har mest behov for ordningen.

Disse medlemmer viser til svar av 26.november 1998 til Arbeiderpartiets stortingsgruppe fra finansministeren om barnehageutbyggingen. Her heter det:

«I statsbudsjettet for 1998 er måltallet for nyetablering av barnehageplasser at 13 500 nye barn skal få et barnehagetilbud .... På bakgrunn av søknader om driftstilskudd til barnehager, anslår departementet at det i løpet av 1998 etableres mellom 4 000 og 5 000 nye plasser.»

Disse medlemmer mener at dette viser at kontantstøtten allerede har gitt en kraftig reduksjon i nybyggingen av barnehager.

Disse medlemmer viser videre til at det er bygd så få nye barnehageplasser i år at nivået vi går inn i 1999 med er så lavt at de fem borgerlige partiene i budsjettforliket har kunnet kutte med hele 125 mill. kroner i driftstilskuddet neste år. Et kutt på 125 mill. kroner tilsvarer helårsvirkningen av driftstilskuddet til omlag 4 000 barnehageplasser. På toppen av dette kommer regjeringspartienes historisk lave satsing på nybygging til neste år på bare 2 500 nye barnehageplasser.

Disse medlemmer mener Regjeringen og de fem borgerlige partiene med dette har gitt opp målsettingen om full barnehagedekning.

Disse medlemmer viser til at kommunesektorens inntekter samlet svekkes med omlag 300 mill. kroner i forhold til Regjeringens opprinnelige opplegg.

Disse medlemmer viser til at de samlede inntekter for kommunesektoren med dette opplegget vil være over 800 mill. kroner lavere enn i Arbeiderpartiets opplegg. De frie inntektene i Arbeiderpartiets kommuneopplegg er omlag 1,2 mrd. kroner høyere enn i det kommuneopplegget som følger av det borgerlige budsjettforliket. I tillegg har Arbeiderpartiet forslag om redusert arbeidsgiveravgift ut over kompensasjonen for økt sykelønnsansvar som vil gi kommunene ytterligere 100 mill. kroner i reduserte utgifter.

Arbeiderpartiets stortingsgruppe har i forbindelse med budsjettforliket mellom sentrumspartiene, Fremskrittspartiet og Høyre stilt finansministeren flere spørsmål. I svar av 26.november 1998 fra finansministeren på disse spørsmålene går bl.a. følgende fram:

På spørsmål som viser til at det en rekke steder i budsjettforlikets punkt 4 og 5 henvises til Revidert nasjonalbudsjett 1999, svarer finansministeren at behovet for «eventuelle tilleggsbevilgninger vil bli søkt dekket ved reduksjon i den gjenstående reserven for tilleggsbevilgninger eller ved utgiftsreduksjoner/inntektsøkninger på andre områder». Disse medlemmer mener dette viser at det for flere av avtalepunktene i det borgerlige budsjettforliket, så som Forsvarets utgifter til internasjonale operasjoner, økt innsatsstyrt finansiering av sykehusene og jobbgarantien overfor ferdigutdannede politihøgskolestudenter, ikke er inndekning i det budsjettforslag disse partiene står bak.

Produksjonstilskuddet under pressestøtten reduseres med 35 mill. kroner eller 18 pst. i forhold til Regjeringens forslag. Finansministeren svarer at kuttet «gjør det nødvendig med en gjennomgang av forskriften om produksjonstilskudd til dagsaviser for å sikre at en best mulig kan nå de pressepolitiske mål». Disse medlemmer viser til at dette er andre år på rad regjeringen Bondevik og de fem borgerlige partiene reduserer pressestøtten. Disse medlemmer viser til at svaret fra finansministeren innebærer at kuttet vil ramme nr. 2-aviser i de store byene eller små distriktsaviser.

Disse medlemmer viser til at budsjettforlikets kutt på 10 mill. kroner til fornyelse av fiskeflåten ifølge finansministeren medfører enten «lavere grad av fornying innenfor fiskeflåten» eller at «tilskuddutmålingen til nybygging av 2 ferskfisktrålere» ikke blir realisert.

Disse medlemmer viser til at innstramningseffekten av det borgerlige budsjettforliket er klart lavere enn i Regjeringens opplegg. Regjeringen selv hevder at den finanspolitiske innstramningen i det borgerlige budsjettforliket er 1,3 mrd. kroner lavere enn i Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at godt over 1 mrd. kroner av innstramningen i forliket er kutt av engangskarakter eller andre kutt med ingen eller ubetydelig reell innstrammende effekt. Disse medlemmer viser bl.a. til at de borgerlige partiene er enige om å kutte 500 mill. kroner i Ymseposten og at redusert rentestøtte til Polen gjennom GIEK skal bidra til innstramningen med 110 mill. kroner.

Disse medlemmer viser videre til at rene anslagsendringer i utgiftene til folketrygden på 250 mill. kroner på tampen trekkes inn som inndekningsforslag i det borgerlige forliket. Disse medlemmer viser til at dette bare er en måte å bruke mer oljepenger på. Disse medlemmer viser videre til at Arbeiderpartiet har innarbeidet anslagsendringene i sitt eget budsjettforslag, men at dette bidrar til å styrke balansen i Arbeiderpartiets opplegg og redusere bruken av oljepenger med 250mill. kroner.

Disse medlemmer mener at den reelle innstramningen i Regjeringens opplegg er klart mindre enn det regjeringspartiene hevder. Disse medlemmer viser til at summen av kutt som skyldes anslagsendringer, bruk av Ymseposten, kutteforslag uten reell innstrammende effekt og utbytteøkninger fra statlige selskap samlet gir en tvilsom inndekning på godt over 1 mrd. kroner.

På denne bakgrunn mener disse medlemmer at den reelle innstramningseffekten av det borgerlige budsjettforliket er nærmere 6,5 mrd. kroner enn 7,7 mrd. kroner som Regjeringen og sentrumspartiene hevder.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen under budsjettbehandlingen ikke har presentert overfor Stortinget noen informasjon eller analyser som tilsier et mindre behov for å stramme til i finanspolitikken. Disse medlemmer viser i den forbindelse til brev av 17. november 1998 fra finansministeren til Arbeiderpartiet der Restad skriver:

«Den nye informasjonen som er kommet tilsier etter Finansdepartementets syn ingen vesentlige endringer i vurderingene av norsk økonomi siden Nasjonalbudsjettet 1999.»

2.2.2 Endringar i forslag til rammevedtak

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Finansdepartementet etter komiteens «første avgivelse» har kommet med korrigerte opplysninger om hvordan inntektene på CO2-avgiften skal posteres på de forskjellige kapitler og poster som følge av at Arbeiderpartiet går imot Regjeringens forslag om å øke denne avgiften.

Disse medlemmer viser til at dette også er tilfelle for provenyforslaget av arveavgiften, hvor merprovenyet av Arbeiderpartiets opplegg nå er justert ned til 10mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser videre til at det i forbindelse med budsjettforliket mellom sentrumspartiene, Fremskrittspartiet og Høyre er presentert anslagsendringer på 250mill. kroner i reduserte utgifter for folketrygden som de fem borgerlige partiene bruker for å dekke inn økte utgifter på andre områder. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet har innarbeidet anslagsendringene i sitt eget budsjettforslag, men at dette bidrar til å styrke balansen i Arbeiderpartiets opplegg.

Disse medlemmer viser også til at det er gjort små justeringer i Arbeiderpartiets opplegg på rammene for miljø og energi. Det er kuttet 6mill. kroner på rammen for energi og økt tilsvarende med 6mill. kroner på rammen for miljø.

Disse medlemmer foreslår at det på rammeområde 12 bevilges -30274000000 kroner, som er en økning på 95mill. kroner i forhold til forslaget fra disse medlemmer i Budsjett-innst. S. I (1998-99).

Disse medlemmer foreslår at det på rammeområde 13 bevilges 2195150000 kroner, som er en økning på 5938000 kroner i forhold til forslaget fra disse medlemmer i Budsjett-innst. S. I (1998-99).

Disse medlemmer foreslår at det på rammeområde 15 bevilges 23719119000 kroner, som er en reduksjon på 30 mill. kroner i forhold til forslaget fra disse medlemmer i Budsjett-innst. S. I (1998-99).

Disse medlemmer foreslår at det på rammeområde 16 bevilges 139238721000 kroner, som er en reduksjon på 220 mill. kroner i forhold til forslaget fra disse medlemmer i Budsjett-innst. S. I (1998-99).

Tabell 2.1

Forslag til rammesummar frå Arbeidarpartiet i Budsjett-innst. S. I (1998-99), endringar i denne innstillinga i høve til framlegget frå Arbeidarpartiet i Budsjett-innst. S. I (1998-99) og forslag frå Arbeidarpartiet i denne innstillinga. Alle forslaga i tusen kroner.

2.3 Merknader frå Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

2.3.1 Generelt om endringar i det økonomiske opplegget

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til finansinnstillinga der korkje framlegget frå sentrumspartia eller andre parti hadde eit fleirtal bak seg. Desse medlemene finn grunn til å understreke at i ein situasjon der økonomien internasjonalt er meir ustabil enn på lang tid, kan ein slik mangel på avklaring i seg sjølv medverke til å forsterke dei problema ein har med svak krone og høge renter.

Desse medlemene vil vidare syne til at Regjeringa i framlegget til budsjett for 1999 uttala at det var eit hovudmål at eit stramt opplegg over tid skal bringe renta i Noreg ned til eit vanleg europeisk nivå. Ut frå ei slik målsetting var det òg naturleg at Regjeringa tok nye initiativ etter at forhandlingsforsøka i finanskomiteen ikkje hadde gitt avklaring for budsjettet for 1999.

Desse medlemene meiner det er av stor verdi for tilliten til norsk økonomi at eit nytt justert budsjettforslag frå regjeringspartia har fått fleirtal gjennom subsidiær støtte frå Framstegspartiet og Høgre. Det legg grunnlag for at ein kan handsame budsjettet i fagkomiteene omlag etter den tidsplanen som var vedteken. Desse medlemene meiner at det er viktig at ein kan fullføre budsjetthandsaminga etter dei nye prinsippa som vart sett i verk hausten 1997.

Desse medlemene syner til merknader i finansinnstillinga der det går fram at Regjeringa sine hovudprioriteringar, satsing på helse, omsorg, barnefamiliar og distrikt er følgt opp. Desse medlemene vil streke under at denne prioriteringa også går klårt fram av det endra forslaget frå regjeringspartia som Framstegspartiet og Høgre subsidiært vil slutte seg til.

Desse medlemene legg særleg vekt på at det nye sentrumsopplegget er like stramt som det regjeringspartia stod bak i finansinnstillinga, ei innstramming på om lag 8mrd. kroner. Desse medlemene vil peike på at det nye forslaget fører vidare skatte- og avgiftsnivået frå inneverande år. Dette vil gje eit godt grunnlag for ei moderat pris- og lønnsutvikling i 1999. Budsjettendringane er gjennom reduserte skattar og avgifter er dekt inn ved utgiftsreduksjonar og auka inntekter på andre område.

Desse medlemene viser til det justerte sentrumsforslaget og endringane som følgje av avtalen mellom regjeringspartia, Framstegspartiet og Høgre. Hovudtrekka i avtalen er attgjeve nedafor. I tillegg til framlegg om endra utgifter og inntekter i budsjettet er ein samd om å be Regjeringa legge fram forslag til Stortinget på andre område.

Desse medlemene meiner heilskapen i opplegget gjev grunnlag for ei utvikling mot lågare rente. Dette vil òg vere avhengig av andre faktorer, fremst av dei oljeprisutviklinga og eit vellukka inntektspolitisk samarbeid.

Hovudtrekka i avtalen mellom sentrumspartia og Framstegspartiet og Høgre er:

• – Reduksjonar i det bokførte skatte- og avgiftsnivået for 1999 med ytterlegare 2350mill. kroner (i tillegg til forslag frå regjeringspartia om 1635mill. kroner i reduksjonar i finansinnstillinga), som vil seie at skatte- og avgiftsnivået vert nullstilt frå 1998 til 1999. Ein legg til grunn at endringane i skatteopplegget ikkje skal påverke kommuneøkonomien.

• – Inndekninga vert gjort ved kutt og auka inntekter på til saman 2195mill. kroner.

Desse medlemene viser til at avtalepartane godtek bortfall av investeringsavgifta (400mill. kroner) for landbruket, som Regjeringa har gjort framlegg om. Det vert gjort framlegg om ein reduksjon av løyvingane på kap. 1150 med til saman 100mill. kroner. Det vert lagt til grunn at føresetnadene i jordbruksavtalen 1998-99 vert følgt opp i avtaleperioden. Innsparingane skal gjennomførast med basis i forventa underforbruk frå tiltak som er gjennomførde eller som er planlagd gjennomført.

Desse medlemene viser til at summen av kontantstøtte og småbarnstillegg skal reduserast med kr7884 pr. barn i 1999, men at dette skal utbetalast fullt ut frå år 2000.

Desse medlemene viser videre til at under departementa vert utgiftene redusert med til saman 335mill. kroner.

Desse medlemene viser videre til at løyvingane ut over forslaga frå regjeringspartia i finansinnstillinga skal aukast med:

• – Forsvar 130 mill. kroner.

• – Justis 50 mill. kroner.

• – Helse/eldre 100 mill. kroner. (Redusert tak på eigenandelar 95mill. kroner - stimuleringstiltak for legar til utkantstrok 5mill. kroner).

Desse medlemene er nøgde med at stabiliteten i norsk økonomi med dette opplegget er sikra og viser til at hovudmålet for Regjeringa om ein stram økonomisk politikk for å legge til rette for at rentene kan gå ned, med dette har oppnådd fleirtal.

Desse medlemene viser elles til sine merknader og framlegg under kap. 4 i denne innstillinga.

Kommuneopplegget

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til endringer i det justerte sentrumsopplegget som følge av avtalen om subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet og Høyre. Resultatet for kommunesektoren er at summen av endringene i inntekter og utgifter er tilnærmet null. Det innebærer at Regjeringens forslag til kommuneopplegg for 1999 gjennomføres som forutsatt.

Disse medlemmer viser til at bortfall av el-avgiften og avgiften på fyringsolje betyr en besparelse på 120mill. kroner for kommunesektoren. At arbeidsgiverperioden innenfor sykelønnsordningen ikke utvides innebærer en besparelse for kommunesektoren på anslagsvis 190mill. kroner. Nettovirkningen av budsjettavtalen er om lag 135mill. kroner i reduserte skatteinntekter for kommunene og om lag uendret nivå på skatteinntektene for fylkeskommunene. For å oppveie endringen i reduserte skatteinntekter som følge av endringer i skatteopplegget foreslås innbyggertilskuddet til kommunene satt opp med 135mill. kroner.

Justert for redusert innbyggertilskudd på 85mill. kroner som følge av endringer i det justerte sentrumsopplegget, blir netto økning i innbyggertilskuddet 50mill. kroner.

Disse medlemmer vil videre peke på at erfaring tilsier at et mer utbygd barnehagetilbud med større variasjon i tilbud trekker til seg grupper som ikke tidligere har vurdert barnehage som et alternativ. Kontantstøtte som kan kombineres med barnehage på deltid øker variasjonen og kan faktisk øke behovet for ulike barnehagetilbud. Innføring av kontantstøtte vil endre behovet for barnehagetilbud for 1- og 2-åringer, men det er usikkert hvordan dette slår ut i de enkelte kommuner og totalt nasjonalt. Disse medlemmer viser til at budsjettavtalen medfører en reduksjon i driftstilskudd til barnehager med 125mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag på 360mill. kroner. Disse medlemmer viser til at Regjeringens bevilgning vil gi 2500 nye plasser fordelt på 1000 nye plasser for barn over 3 år, og 1500 nye plasser for barn under 3 år i løpet av 1999. Disse medlemmer vil peke på at med en bevilgning på 235mill. kroner til nye plasser, er et positivt bidrag med sikte på å nå behovsdekningen i år 2000. Disse medlemmer vil videre peke på at dersom det bygges flere nye barnehageplasser enn overslagsbevilgningen har tatt høyde for, forutsetter disse medlemmer at posten vil bli tilført nye midler. Disse medlemmer vil til slutt understreke at man gjennom kontantstøtte tilfører aldersgruppen barn mellom 1 og 3 år omlag 2,8mrd. kroner, slik det går frem av Regjeringens forslag.

2.3.2 Endringar i forslag til rammevedtak

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til endringar i det justerte sentrumsopplegget slik det er omtalt i pkt. 2.2.1.

Desse medlemene foreslår at det på ramme-område 1 vert løyvt 11729350000 kroner, som er ein reduksjon på 90000000 kroner i høve til forslaget frå desse medlemene i Budsjett-innst. S. I (1998-99).

Desse medlemene foreslår at det på ramme-område 2 vert løyvt 27763181000 kroner, som er ein reduksjon på 775000000 kroner i høve til forslaget frå desse medlemene i Budsjett-innst. S. I (1998-99).

Desse medlemene foreslår at det på ramme-område 3 vert løyvt 1785477000 kroner, som er ein reduksjon på 35000000 kroner i høve til forslaget frå desse medlemene i Budsjett-innst. S. I (1998-99).

Desse medlemene foreslår at det på ramme-område 4 vert løyvt 11885208000 kroner, som er ein reduksjon på 41000000 kroner i høve til forslaget frå desse medlemene i Budsjett-innst. S. I (1998-99).

Desse medlemene foreslår at det på ramme-område 5 vert løyvt 7787034000 kroner, som er ein auke på 50000000 kroner i høve til forslaget frå desse medlemene i Budsjett-innst. S. I (1998-99).

Desse medlemene foreslår at det på ramme-område 6 vert løyvt 5726015000 kroner, som er ein reduksjon på 310000000 kroner i høve til forslaget frå desse medlemene i Budsjett-innst. S. I (1998-99).

Desse medlemene foreslår at det på ramme-område 7 vert løyvt 9794000000 kroner, som er det same som forslaget frå desse medlemene i Budsjett-innst. S. I (1998-99).

Desse medlemene foreslår at det på ramme-område 8 vert løyvt 23895078000 kroner, som er ein auke på 130000000 kroner i høve til forslaget frå desse medlemene i Budsjett-innst. S. I (1998-99).

Desse medlemene foreslår at det på ramme-område 9 vert løyvt 3185975000 kroner, som er ein reduksjon på 69000000 kroner i høve til forslaget frå desse medlemene i Budsjett-innst. S. I (1998-99).

Desse medlemene foreslår at det på ramme-område 10 vert løyvt 441360000 kroner, som er ein reduksjon på 15000000 kroner i høve til forslaget frå desse medlemene i Budsjett-innst. S. I (1998-99).

Desse medlemene foreslår at det på ramme-område 11 vert løyvt 13301463000 kroner, som er ein reduksjon på 115000000 kroner i høve til forslaget frå desse medlemene i Budsjett-innst. S. I (1998-99).

Desse medlemene foreslår at det på ramme-område 12 vert løyvt  30313000000 kroner, som er ein auke på 119000000 kroner i høve til forslaget frå desse medlemene i Budsjett-innst. S. I (1998-99).

Desse medlemene foreslår at det på ramme-område 13 vert løyvt 2208212000 kroner, som er ein reduksjon på 15000000 kroner i høve til forslaget frå desse medlemene i Budsjett-innst. S. I (1998-99).

Desse medlemene foreslår at det på ramme-område 14 vert løyvt 725559000 kroner, som er det same som forslaget frå desse medlemene i Budsjett-innst. S. I (1998-99).

Desse medlemene foreslår at det på ramme-område 15 vert løyvt 24675321000 kroner, som er ein auke på 921800000 kroner i høve til forslaget frå desse medlemene i Budsjett-innst. S. I (1998-99).

Desse medlemene foreslår at det på ramme-område 16 vert løyvt 139538800000 kroner, som er ein reduksjon på 190800000 kroner i høve til forslaget frå desse medlemene i Budsjett-innst. S. I (1998-99).

Desse medlemene foreslår at det på ramme-område 17 vert løyvt 24488746000 kroner, som er ein reduksjon på 135000000 kroner i høve til forslaget frå desse medlemene i Budsjett-innst. S. I (1998-99).

Desse medlemene foreslår at det på ramme-område 18 vert løyvt 5823280000 kroner, som er ein reduksjon på 20000000 kroner i høve til forslaget frå desse medlemene i Budsjett-innst. S. I (1998-99).

Desse medlemene foreslår at det på ramme-område 19 vert løyvt 49145218000. kroner, som er ein reduksjon på 971600000 kroner i høve til forslaget frå desse medlemene i Budsjett-innst. S. I (1998-99).

Desse medlemene foreslår at det på ramme-område 20 vert løyvt 5221254000 kroner, som tilsvarar det desse medlemene gjorde framlegg om i Budsjett-innst. S. I (1998-99).

Desse medlemene foreslår at det på ramme-område 21 vert løyvt -177000000 kroner, som tilsvarar det desse medlemene gjorde framlegg om i Budsjett-innst. S. I (1998-99).

Desse medlemene foreslår at det på ramme-område 22 vert løyvt 7713344000 kroner, som er ein reduksjon på 20000000 kroner i høve til forslaget frå desse medlemene i Budsjett-innst. S. I (1998-99).

Desse medlemene foreslår at det på ramme-område 23 vert løyvt -401774975000kroner, som er ein reduksjon på 1934000000 kroner i høve til forslaget frå desse medlemene i Budsjett-innst. S. I (1998-99).

Desse medlemene foreslår at det på ramme-område 24 vert løyvt -5227542000 kroner, som er ein auke på 125000000 kroner i høve til forslaget frå desse medlemene i Budsjett-innst. S. I (1998-99).

Tabell 2.2

Forslag til rammesummar frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre i Budsjett-innst. S. I (1998-99), endringar i denne innstillinga i høve til forslaget frå Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre i Budsjett-innst. S. I (1998-99) og forslag frå Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre i denne innstillinga. Alle forslaga i tusen kroner.

2.4 Merknader frå Framstegspartiet

2.4.1 Generelt om endringar i det økonomiske opplegget

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet subsidiært slutter seg til det justerte budsjettopplegget fra sentrumspartiene. Dette gjør Fremskrittspartiet først og fremst av hensyn til behovet for å vedtatt et budsjett. Disse medlemmer mener det var avgjørende at de foreslåtte skatte- og avgiftsøkningene ble stoppet, slik at det relativt gode lønnsoppgjøret ikke ble trukket inn igjen gjennom skatter og avgifter. Husholdninger, næringsliv og kommuner har allerede store utgifter knyttet til det unødvendig høye rentenivået. Disse medlemmer mener derfor at fokus nå må være rettet mot å få renten ned til normalt nivå. Disse medlemmer er ikke overbevist om at dette vil skje som en konsekvens av budsjettavtalen, da norsk økonomi er svært oljeavhengig. Oljeavhengigheten gjør norsk økonomi svært sårbar, særlig i en tid med svært lave oljepriser, som også kan vare i lang tid. Samtidig har vi en situasjon preget av politiske uttalelser som river ned inntrykket av en sterk og solid økonomi, som den norske tross alt er. Dette bidrar også til å påvirke kronekursen og dermed også norsk rentenivå.

I den senere tid har disse medlemmer observert en rekke offentlige uttalelser fra Norges Bank knyttet til gjeldende valutaregime og håndteringen av rente- og støttekjøpspolitikken. Disse uttalelsene slår fast at det ikke lenger er aktuelt for Norges Bank å bruke renten som et ytterligere virkemiddel for å stabilisere kronekursen. I tillegg til det nåværende høye rentenivået interveneres det nå også ved støttekjøp av norske kroner. Disse medlemmer er bekymret over at norske valutareserver derved blir stadig mindre og mener dette er et ytterligere varsku i forhold til det gjeldende pengepolitiske regime. Over tid vil ikke en liten nasjon som Norge makte å stå imot et vedvarende press mot den norske kronen.

Disse medlemmer deler ikke sentrumspartienes eller Høyres oppfatning av behovet for innstramminger over statsbudsjettet. Tvert i mot mener disse medlemmer at budsjettet er for stramt og at dette kan få negative konsekvenser for økonomien. Disse medlemmer tror heller ikke at inflasjonsprognosene for norsk økonomi er reelle, da flere forhold peker i retning av deflasjonsforventninger for økonomien. Samtidig er det heller ikke riktig å stramme inn i en tid hvor det fryktes økt arbeidsledighet.

Disse medlemmer mener derfor at det nå mer enn noen gang er nødvendig med en omlegging av norsk pengepolitikk og finner det uheldig at dette ikke ble et resultat av budsjettforhandlingene.

Disse medlemmer mener allikevel at budsjettavtalen bærer med seg en rekke gode resultater, selv om den også innehar elementer som ligger langt fra Fremskrittspartiets primære synspunkter. Dette er selvfølgelig også årsaken til at Fremskrittspartiet slutter seg subsidiært til sentrumsopplegget, når vårt eget budsjettalternativ ikke oppnår flertall.

Forhandlingsresultatet viser uansett at Fremskrittspartiet har satt sitt preg på budsjettet. En sterkere satsning på områder som politi, forsvar og helsevesen, en videreføring av dagens skatte- og avgiftsnivå fremfor store skjerpelser, videreføring av rederibeskatningsregimet og refusjonsordningen for sjøfolk, gjenopprettelse av særfradraget for eldre, delprivatisering og aksjesalg og ikke minst en økning av den innsats-baserte finansieringen av helsevesenet viser dette. Derfor mener disse medlemmer at det er forsvarlig subsidiært å slutte seg til det justerte opplegget fra sentrumspartiene.

Disse medlemmer viser til merknad under kap. 3 i denne innstilling om at noen forslag fremsatt under kap. 9 Forslag fra mindretall i Budsjett-innst. S. I (1998-99) nå trekkes eller omformuleres som følge av at avtalen med sentrumspartiene ivaretar hele eller deler av disse forslagene. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader og forslag under kap. 3 i denne innstilling.

2.5 Merknader frå Høgre

2.5.1 Generelt om endringar i det økonomiske opplegget

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres forslag til statsbudsjett for 1999, slik dette fremgår av Budsjett-innst. S. I (1998-99) og Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99). Høyres forslag til statsbudsjett viser at det er fullt mulig å omprioritere innenfor forsvarlige budsjettrammer, for å styrke kjerneområder og redusere skatte- og avgiftsnivået. Høyres forslag til statsbudsjett innebærer en reduksjon i skatter og avgifter på 7,4 mrd. kroner i forhold til regjeringen Bondeviks forslag, sammen med en betydelig satsing på blant annet veiutbygging, forsvar, politi og forskning og utdanning. I tillegg opprettholder og forsterker Høyre Regjeringens satsing på helse og eldre.

Disse medlemmer viser til at det i finansinnstillingen ikke var flertall for noe alternativ til statsbudsjett for 1999. Etter at finansinnstillingen ble avgitt, har sentrumspartiene kommet Høyres krav i møte, blant annet ved å gå med på ikke å øke skatte- og avgiftsnivået fra 1998 til 1999, redusere kuttene på forsvarsbudsjettet og øke bevilgningene til politi og rettsvesen. Samtidig er det klart at blant annet forslaget om utvidelse av arbeidsgivers ansvar for sykelønn og forslaget om kortere ferie ikke blir vedtatt.

Disse medlemmer viser til at det i sentrumspartienes endelige, justerte budsjettforslag ikke blir noen skatte- og avgiftsøkninger, og at endringen i skatte- og avgiftsnivået i forhold til det såkalte referansesystemet er null på bokført basis. Disse medlemmer viser videre til at skatte- og avgiftsopplegget i sentrumspartienes forslag, i påløpt virkning innebærer en skattelette på over 1/2 mrd. kroner i forhold til 1998. Dette innebærer at når en ser bort fra virkninger som følger av innbetalingsrutiner m.v., så innebærer dette forslaget enn reell skattelette på over 1/2 mrd. kroner fra 1998 til 1999. Disse medlemmer viser til at disse endringene i skatte- og avgiftsopplegget innebærer at anslaget for prisvekst i 1999 kan settes ned med minst 0,5 prosentpoeng.

Disse medlemmer viser til at den underliggende utgiftsveksten i sentrumspartienes endelige, justerte budsjettforslag er på +3/4 pst., mot +1 pst. som foreslått av regjeringen Bondevik. Disse medlemmer mener dette er en viktig forbedring i budsjettopplegget.

Disse medlemmer viser til at innstrammingseffekten i sentrumspartienes endelige, justerte budsjettforslag vil være om lag 8 mrd. kroner. Dette er en noe mindre innstramming enn Regjeringen opprinnelig foreslo, som Høyre støttet. Disse medlemmer legger vekt på at forslagene om å øke skatte- og avgiftsnivået er falt bort. Dette vil bidra til lavere prisstigning og mer moderate lønnsoppgjør i 1999. Samlet sett mener derfor disse medlemmer en slik svekkelse av stramheten i budsjettet for 1999 kan forsvares.

På denne bakgrunn finner disse medlemmer å kunne gi sin subsidiære støtte til sentrumspartienes forslag.

Disse medlemmer viser for øvrig til disse medlemmers merknader og forslag under pkt. 4 i denne innstilling. Disse medlemmer viser til merknad under pkt. 3 i denne innstilling om at noen forslag fremsatt under pkt. 9 Forslag fra mindretall i Budsjett-innst. S. I (1998-99) nå trekkes eller omformuleres som følge av at avtalen med sentrumspartiene ivaretar hele eller deler av disse forslagene.

2.6 Merknader frå Sosialistisk Venstreparti

2.6.1 Generelt om endringar i det økonomiske opplegget

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at budsjettforliket mellom sentrum og Høyre og Fremskrittspartiet gir høyrepartiene en langt sterkere innflytelse over den økonomiske politikken enn det velgerne har gitt dem. Høyrepartiene har, utenfor regjeringsposisjon, antagelig fått til en sterkere høyredreining av politikken enn de ville klart i regjering. Legger vi stortingspartienes programmer og valgløfter til grunn er det egentlig ikke flertall for politikken som følger av budsjettforliket.

Dette medlem har utrykt bekymring for at en innstramming i den størrelsesorden Regjeringa la opp til vil bidra til økende arbeidsledighet neste år uten at renta reduseres. Dette medlem har også merket seg LOs bekymring for det samme, når LO i en pressemelding 27.oktober 1998 uttaler: «… en innstramning som nå kommer for sent og er for sterk. Det legges opp til å bremse når vi vil trenge mer fart og optimisme.» Det er derfor en positiv side ved budsjettforliket at innstrammingsnivået reduseres med 1,2 mrd. kroner formelt. Reduksjon i ymse post, nye beregninger for trygdeutgifter, økning av engangsinntekter i form av økt utbytte og reduserte bevilgninger til bistand gir ingen innstrammingseffekt i norsk økonomi. Reelt sett er derfor innstrammingsnivået redusert med i overkant av 2 mrd. kroner.

Dette medlem har i sitt budsjettalternativ lagt opp til en ytterligere reduksjon i innstrammingsnivå, ned til 4,5 mrd. kroner. Likevel må de borgerlige partienes avblåsning av norgesmesterskap i innstramming oppfattes positivt, selv om det stiller Høyre og sentrumspartienes tidligere pukking på at nøyaktig 9 mrd. kroner i innstramming var nødvendig for å få ned renta, i et underlig lys.

Dette medlem har i sitt budsjettalternativ foreslått en lettelse i avgiftsnivå på i overkant av 1 mrd. kroner, innenfor et avgiftsopplegg hvor særlig miljø-avgifter øker. Økning av skatter overfor grupper med høy inntekt og høy formue gir bedre fordeling og sterkere innstrammingseffekt enn økte avgifter. På den annen side er miljøavgifter nødvendig for å få til en mer effektiv ressursutnyttelse. For å kompensere for økning av miljøavgifter har Sosialistisk Venstreparti lagt vekt på betydelige reduksjoner i enkelte andre avgifter og inntektsskatt for lave og middels inntekter. Selv om dette medlem foreslår et lavere avgiftsnivå er det nødvendig å nyansere påstanden om at lavere avgifter vil gi lavere prisstigning. Redusert avgiftsnivå har samme effekt som å dele ut penger til økt kjøpekraft. Økt kjøpekraft gir prispress som kan resultere i høyere prisstigningstakt. Derfor vil et lavere avgiftsnivå som ikke følges opp med å trekke inn kjøpekraft på andre måter bidra til større, ikke mindre prispress. Når det borgerlige budsjettforliket nuller ut alle avgiftsøkninger samtidig som innstrammings-nivået reduseres, vil dette isolert sett, føre til større, ikke mindre prispress enn Regjeringens opprinnelige forslag. Dette er stikk i strid med hva de selv hevder vil være effekten av sitt opplegg. Dette medlem mener at faren for økt inflasjon neste år er overdrevet. Det er større fare for økt arbeidsledighet.

Dette medlem har fått Finansdepartementet til å beregne fordelingsvirkningene av budsjettforliket. Tallene viser at skatteopplegget vil skape økende forskjeller i Norge. I forhold til referansealternativet vil folk med inntekter under 250000 få mellom 200 og 400 kroner i skattelette. Dette vil på ingen måte kompensere for de økninger i egenbetalinger som budsjettforliket legger opp til. Heller ikke vil det kompensere for den skatteøkning som forliket legger opp til overfor alle fagorganiserte når de reduserer verdien av fagfo-reningsfradraget. Grupper som har mindre behov for det får derimot større skattelette: Folk med inntekter over 350000 får fra 500 kroner og oppover i lettelser, mens folk med inntekter over 750000 får fra 1300 kroner og oppover i skattelettelser.

Dette medlem konstaterer at høyrepartiene har fått igjennom en rekke usosiale kutt. Kuttet på 125 mill. kroner på skolefritidsordningen vil gjøre ordningene dyrere, og bidra til å utestenge nettopp de barn som særlig kan ha behov for et fritidstilbud.

Kuttet på 125 mill. kroner på tilskuddet til barnehager utgjør statens andel av mellom 8000 og 14000 barnehageplasser, avhengig av om plassene er for barn over eller under 3 år.

Dette medlem vil spesielt advare mot de store negative konsekvenser forliket har for oppvekstvilkår for barn og unge. For å kunne nyttiggjøre seg øremerkede tilskudd til eldre og helse, må kommunene kutte på andre områder. Dette vil gå ut over skoler, ungdomstilbud, barnevern og kultur. Budsjettforliket følger opp med et smålig kutt på 2 mill. kroner overfor rimelige, men viktige forebyggende ungdomstiltak i storbyene. Dette er stikk i strid med forlikets erklæringer om å ville bekjempe kriminalitet.

Dette medlem vil peke på at sykdomsskatten øker med 700 mill. kroner i det borgerlige budsjettopplegget. Dette står i grell kontrast til vernet av høytlønnsgrupper og aksjeeiere og viser hvilke grupper som blir prioritert.

Dette medlem vil også trekke fram kuttet på overføringene til kommunene på 200 mill. kroner. Forlikspartiene kan ikke dekke seg bak at kommunene til gjengjeld vil få gevinst av ingen økning i el-avgift og ingen økning i kommunenes ansvar for sykepengeutbetalinger. For disse tiltakene er ennå ikke innført, og uansett var tiltakene ment som virkemidler for å få til endret adferd, ikke som tiltak for å regulere kommunenes inntektsnivå.

Dette medlem konstaterer at budsjettforliket også er et tilbakeskritt i forhold til å kunne bremse fraflyttingen fra Distrikts-Norge. Sentrumspartiene har latt seg presse til kutt i distriktspakken på 100 mill. kroner. Dette vil bl.a. ramme næringsfond og etablererstipend som mange steder spiller en viktig rolle for å utvik-le det lokale næringsliv. Nedlegging av postkontor har fått en ytterligere omdreining gjennom kuttet på 10 mill. kroner på bevilgningen til ulønnsomme posttjenester. Dette medlem vil hevde at den i utgangspunktet positive satsingen på distrikt blir lite virkningsfull, når bærebjelken som er kommuneøkonomien svikter og arbeidsmarkedspolitikken i tillegg svikter slik at presset på å flytte dit aktivitetene er størst øker ytterligere.

Budsjettforliket er svært skuffende på miljøområdet, etter dette medlems mening. Vi må vente en ytterligere økning i el-forbruk og oljefyring som følge av forlikets nulløkning i el-avgift og avvikling av mineral-oljeavgiften. Kuttene på enøktiltak, energiforskning og kommunale avløpstiltak bidrar også til å fjerne grønnfargen fra regjeringspartiene.

Dette medlem finner kuttet på tiltaksplasser helt uansvarlig. Tiltaksplassene er viktig for å kunne bringe langtidsledige, vanskeligstilte ungdommer og innvandrere med mangelfulle norskkunnskaper inn i arbeidslivet. Både LO og NHO har bedt Stortinget om å ikke vedta kuttet på 2000 plasser som Regjeringa opprinnelig foreslo. Finansdepartementet har bekreftet i brev til Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe av 26.november at Regjeringen ikke baserer seg på nye prognoser for bedret sysselsettingssituasjon neste år. Når andre aktører derimot advarer mot en forverret sysselsettingssituasjon neste år, blir det å kutte ytterligere 1000 plasser å be om økt ledighet. Vi konstaterer også at forliket legger sterke føringer på at et utvalgsarbeid om gjennomgang av arbeidsmiljøloven skal munne ut i forslag om økt bruk av overtid. Mer overtid for de som er i jobb vil bidra til fortsatt å holde de som er ledige utenfor arbeidsmarkedet.

Dette medlem mener at budsjettforlikets opplegg for salg av statens formue ved salg av aksjer i Telenor og Arcus er et brudd med hva deler av sentrumspartiene tidligere har stått for. En privatisering av Telenor vil ikke gjøre det enklere å få til statlig styring med telepolitikken til fordel for utvikling av arbeidsplasser i distriktene. Å sette i gang slikt salg i et marked med dagens aksjekursutvikling, uten forutgående drøftinger med ledelse og ansatte i bedriftene, er igjen en bekreftelse på at de borgerlige partiene står for useriøst statlig eierskap.

Dette medlem vil fremheve at budsjettforliket bringer Norge i feil retning. Senterpartiet sa før valget at det er ikke behov for mer høyrepolitikk i Norge. Det hadde de helt rett i. Dette forliket gir dårligere fordeling og kutt i fellesgoder. Det skal gjennomføres den største innstramming i norsk økonomi på mange år uten at høyinntektsgrupper vil bli berørt overhodet. Hele innstrammingen skal tas overfor de som er avhengig av fellesgoder. Det offentliges andel av samfunnsøkonomien vil synke ytterligere, og armslaget for store private aktører vil bli tilsvarende større. Dette er høyrepolitikk. Tiden vil vise om Senterpartiet har skiftet side eller om dette bare er et midlertidig tilbakeslag for de verdier som lå til grunn for store deler av nei-sida ved folkeavstemningen i 1994.

2.6.2 Endringar i forslag til rammevedtak

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at en gjennomgang av Budsjett-innst. S. I (1998-99) har vist at det er enkelte feil:

• – Rammeområde 6 endres som følge av kap. 3540 Sametinget er ført opp med 0,606 mill. kroner som inntektsposter. Det riktige er 0 kroner.

• – Rammeområde 12 endres i tråd med anslag i Finansdepartementets brev til Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe av 19. november 1998.

• – Rammeområde 17 endres som følge av at kap. 274 Statlige høgskoler har blitt ført opp med –80 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Det riktige er +80 mill. kroner.

• – Rammeområde 23 endres slik det går frem av Sosialistisk Venstrepartis merknad og Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstrepartis fellesmerknad i Budsjett-innst. S. nr. 1. Tillegg nr. 1 under avsnitt 3.11.

Disse korreksjonene innebærer ingen realitetsendring i forslag til vedtak.

Dette medlem viser til oversikten over Sosialistisk Venstrepartis forslag til rammevedtak i tabell 3.49 i Budsjett-innst. S. I (1998-99).

Dette medlem foreslår at rammeområde 6 bevilges med 6998665 000 kroner, som er en økning på 606000 kroner i forhold til dette medlems forslag i Budsjett-innst. S. I (1998-99).

Dette medlem foreslår at rammeområde 12 bevilges med –31712000000 kroner, som er en reduksjon på 148000000 kroner i forhold til dette medlems forslag i Budsjett-innst. S. I (1998-99).

Dette medlem foreslår at rammeområde 17 bevilges med 27895264000 kroner, som er en økning på 160000000 kroner i forhold til dette medlems forslag i Budsjett-innst. S. I (1998-99).

Dette medlem foreslår at rammeområde 23 bevilges med -408543975000 kroner, som er en økning på 602000000 kroner i forhold til dette medlems forslag i Budsjett-innst. S. I (1998-99).

Øvrige rammeområder foreslås bevilget med samme beløp som i Budsjett-innst. S. I (1998-99). Overskudd før overføring til Statens Petroleumsfond vil da bli 47725142000 kroner.

Tabell 2.3

Forslag til rammesummar frå Sosialistisk Venstreparti i Budsjett-innst. S. I (1998-99), endringar i denne innstillinga i høve til forslaget frå dette medlem i Budsjett-innst. S. I (1998-99) og nytt forslag frå Sosialistisk Venstreparti i denne innstillinga. Alle forslaga i tusen kroner.

2.7 Merknader frå Tverrpolitisk Folkevalde

2.7.1 Generelt om endringar i det økonomiske opplegget

Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte ser med uro på de nedskjæringer som følger av avtalen mellom sentrumspartiene og Høyre og Fremskrittspartiet. Dette medlem mener at reduksjonen på 10 mill. kroner under kap. 2415 post 72 Tilskudd til fornyelse og kapasitetstilpasning i fiskeflåten vil være i strid med den ferdigforhandlede og godkjente fiskeriavtalen for 1999 mellom Norges fiskarlag og staten, jf. St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 13 pkt. nr. 5.

Dette medlem har i flere merknader påpekt nødvendigheten av forutsigbarhet for næringslivet. Det vil derfor være et stort problem for næringen at rammevilkårene blir endret etter at fiskeriavtalen ble godkjent. Dette medlem mener at staten ikke bør inngå avtaler som ikke kan gjennomføres og at det er viktig at staten opptrer ansvarlig og følger opp avtaler som er gjort. Dette medlem vil derfor beklage at regjeringspartiene nå inngår avtale med Høyre og Fremskrittspartiet som både bryter med ønsket om forutsigbarhet for næringslivet og inngåtte avtaler. Dette medlem mener at denne reduksjonen vil føre til større vanskeligheter med å få kapasiteten innen fiskeflåten tilpasset fiskebestandene og hindre en sårt tiltrengt fornying av fiskeflåten.

Dette medlem viser for øvrig til sine merknader og til forslag til rammevedtak i Budsjett-innst. S. I (1998-99). Dette medlem vil subsidiært slutte seg til forslaget til rammevedtak fra komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

Dette medlem viser for øvrig til dette medlems merknader og forslag under pkt. 4 i denne innstilling. Dette medlem viser til merknad under pkt. 3 i denne innstilling om at noen forslag fremsatt under pkt. 9 Forslag fra mindretall i Budsjett-innst. S. I (1998-99) nå trekkes eller omformuleres som følge av at sentrumspartienes justerte budsjettopplegg ivaretar hele eller deler av disse forslagene.

2.8 Oppsummering av framlegga til rammevedtak

Komiteen viser til at medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har justert sine respektive forslag til rammesummar i høve til forslaga i Budsjett-innst. S. I (1998-99). Framlegga i tabellen nedanfor frå dei andre fraksjonane i komiteen er identiske med framlegga i Tabell 3.49 i Budsjett-innst. S. I (1998-99).

Komiteen viser til at det av tabell 2.4 nedanfor går fram at det er fleirtal i komiteen for framlegget frå medlemer i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, med subsidiær støtte frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Høgre og Tverrpolitisk Folkevalde. Komiteen viser til at dette framlegget er førd opp som tilråding frå komiteen i pkt. 5. Dei andre framlegga er førd opp under pkt. 4 Forslag frå mindretal nedanfor.

Tabell 2.4 Oversyn over framlegget frå Regjeringa fordelt på rammeområde og framlegga til rammesummar for rammeområde 1 til 24 i tusen kroner1)

1) For rammeområda 1-22 er rammesummen differansen mellom utgifter og inntekter for dei aktuelle kapitla. Ramme 23 og 24 er reine inntektsrammer. Positive tal er netto utgifter og negative tal er netto inntekter i denne oppstillinga. Summen av dei 24 rammene gir overskotet eller underskotet i statsbudsjettet før lånetransaksjonar og overføring til/frå Statens Petroleumsfond. Eit negativt tal tyder overskot.