1. Nye fregatter

Departementet har på grunn av anskaffelsens viktighet og størrelse funnet det naturlig å informere om framdriften i prosjektet.

I juli 1998 ble antall aktuelle hovedleverandører redusert til tre, to utenlandske og en norsk. I løpet av 1999 skal det innhentes tilbud fra de tre kandidatene på utarbeiding av byggespesifikasjoner og selve byggingen av fartøyene. Etter planen skal prosjektet legges fram for Stortinget i løpet av 1999. Planrammen for definisjonsfasen er utvidet med 50 mill. kroner til 450 mill. kroner. Departementet legger stor vekt på at kostnadsøkningen i denne fasen ikke skal føre til noen økning av den samlede planlagte rammen for prosjektet.

2. Effektstudier av Voksenopplæringen i Forsvaret

Effekten av Voksenopplæringen i Forsvaret ble gjennomført av Forskningsstiftelsen FAFO. Evalueringen viste at orienteringen om Voksenopplæringens kursvirksomhet når fram. Nesten syv av ti soldater benytter seg av kurstilbudet, og soldatene oppfatter dette som viktig for trivsel og meningsfull militærtjeneste.

FAFO anbefaler flere effektiviseringstiltak. Både rapporten og anbefalingene er et sentralt tema på Voksenopplæringens fagkonferanse i 1998. I 1999 vil Forsvarsdepartementet følge opp dette arbeidet.

3. Endret system for evaluering av repetisjons- og heimevernstjeneste

Stortinget er tidligere orientert om det pågående arbeidet med å utvikle nye resultatindikatorer for repetisjonstjenesten. I dag brukes bare antall tjenestegjørende dager, men dette indikerer kun tjenestens omfang og ikke kvaliteten og de samlede resultat av virksomheten.

Utvikling av et nytt system for evaluering av repetisjonstjenesten er komplisert og omfattende. En foreløpig modell ble prøvet ut vinteren 1998, men ytterligere bearbeiding og utprøving er nødvendig. På bakgrunn av innføringen av ny hærstruktur og mangler i dagens utdanningssystem er Hæren i ferd med å utvikle et helhetlig utdanningssystem.

Vinteren 1999 vil man evaluere kvalitetsmessige sider av avdelinger og funksjoner i Brigade 12. Samtidig starter arbeidet med å utvikle mål og krav for øvrige deler av Hæren. Målsettingen er at alle avdelinger som repetisjonstrenes skal bli evaluert etter et system som kombinerer oppfyllelsen av målbare skjønnsmessige krav.

4. Evaluering av Den indre kystvakt

Ved behandling av Innst. S. nr. 220 (1994-95), jf. St.prp. nr. 51 (1994-95) sluttet Stortinget seg til forslaget om å opprette Indre kystvakt (IKV). Den nye kystvaktloven som trer i kraft i 1999 vil bidra til å legge forholdene bedre til rette for at kystvakten skal kunne ivareta pålagte oppgaver. Etableringen av IKV skal gi kystvakten økt kapasitet til å kunne ivareta myndighetsutøvelse, overvåkning, kontroll og aksjoner i mindre farvann. Evalueringen av IKV er basert på erfaring gjort av Forsvaret, Justisdepartementet, Miljødepartementet, Utenriksdepartementet, Arbeids og administrasjonsdepartementet, Finansdepartementet og Fiskeridepartementet.

Forutsetningen ved opprettelsen av IKV var at den skulle utføre sine oppgaver på vegne av faglig ansvarlige myndigheter ved helårlig tilstedeværelse og kontinuerlig patruljering langs kysten. Evalueringen viser at IKV i stor grad har løst sine pålagte oppdrag uten at dette har redusert dens mobilitet og tilstedeværelse.

Flere etater var i utgangspunktet noe avventende med å gi oppdrag til IKV, noe som kan tolkes som frykt for reduksjon i etatens egen utøvende virksomhet. Denne situasjonen synes imidlertid tilbakelagt, og samarbeidet med etatene fungerer i dag bra. IKV oppfattes som et viktig supplement til etatens egen virksomhet. Spesielt innenfor tollvesenets virksomhet har samarbeidet kommet langt.

Antallet årsverk og andel av militært personell ligger på et høyere nivå enn det som var forutsatt. Dette skyldes bl.a. at tre av fartøyene er tidligere militære fartøyer uten sivil stambesetning som forutsatt og at noen av fartøyene seiler med doble besetninger for å oppnå kontinuerlig patruljering. Det er ikke registrert at etableringen av IKV har medført utfasing av andre fartøyer innen kystforvaltningen. Det er imidlertid åpenbart at etableringen har bidratt til å dempe behovet for bygging av nye fartøyer.

En stor utfordring er knyttet til prising av IKV-tjenester. Forutsetningen for etableringen av IKV var at det skulle etableres et brukerbasert kostnadsfordelingssystem. Forsvaret fikk imidlertid et tillegg til rammen som er blitt videreført. I 1999 vil Forsvarsdepartementet arbeide videre med opprettelsen av et kostnadsfordelingssystem, og ordningen vil bli vurdert grundig når departementet har et bedre erfaringsgrunnlag å bygge på.

En grundigere evaluering av IKV må foretas når kystvaktloven og dens forskrifter har trådt i kraft og fått virke en tid.

5. Rammeavtale med Luftfartsverket

Gjeldende avtale mellom Luftforsvaret og Luftfartsdirektoratet om fordeling av tjenester og utgifter på statens flyplasser skriver seg fra 1955-57. Utviklingen har ført til at avtalene ikke lenger er dekkende for nåværende forhold. Arbeidet med en ny rammeavtale mellom Forsvarsdepartementet og Samferdselsdepartementet har blitt tatt opp igjen. Partene har nå oppnådd enighet om hovedprinsippene i en ny rammeavtale som kan ventes inngått tidlig i 1999.

I samsvar med Stortingets forutsetninger er det lagt vekt på at kostnadene forbundet med de tjenester som omfattes av avtalen skal synliggjøres, og at prising av tjenester skal begrenses til en fordeling av faktiske kostnader til drift av fellesområder og -tjenester. Hva dette vil bety for omfanget av den enkelte parts kostnader kan ikke anslås med særlig nøyaktighet før de lokale avtaler er framforhandlet.

6. År 2000-IT

Forsvaret er samlet sett en av landets største brukere av informasjonsteknologi og -systemer. Dette medfører et stort antall sambands- og informasjonssystemer og andre systemer med innebygd elektronikk som kan få problemer med overgangen til år 2000 i Forsvaret.

Grunnlaget for Forsvarets arbeid er nedfelt i Regjeringens handlingsplan for år 2000-problemet. I tillegg gjør kompleksiteten i Forsvarets systemer at det er påkrevet med en rekke forsvarsspesifikke tiltak for å håndtere problemstillinger knyttet til bl.a. kommando- og kontrollsystemer, integrerte våpensystemer og internasjonal virksomhet (NATO/FN).

Fokus for arbeidet i forsvarssektoren er i første rekke rettet mot egne systemer, men også mot systemene til andre samfunnskritiske sektorer og Forsvarets leverandører og samarbeidspartnere. Det er på denne bakgrunn etablert totalprosjekter i alle våpengrener og for felles kommandoledd i Forsvaret. Forsvarsdepartementet vil følge opp prosjektene, dels med bakgrunn i Regjeringens totale oppfølging av problematikken og dels for å sikre at Forsvaret kan opprettholde den nødvendige beredskapen ved overgangen til år 2000.

7. Økonomiprosjektet og lønnsprosjektet i Forsvaret

Økonomireglementets siktemål er mer effektiv styring, bedre utnyttelse av statlige midler og en bedre mål- og resultatoppnåelse. Styringskonseptet for Forsvaret har samme grunnlag og siktemål. Dette stiller krav til styringen og økonomiforvaltningen i Forsvaret. Økonomiprosjektet og Lønnsprosjektet er to høyt prioriterte prosjekter for å tilfredsstille kravene i nytt økonomireglement for staten og realisere styringskonseptet.

Økonomiprosjektet og Lønnsprosjektets systemer skal innføres i Forsvarets militære organisasjon og Forsvarets tele- og datatjeneste. Systemene skal være innført og tatt i bruk innen utgangen av 2002 på en slik måte at de tilfredsstiller Økonomireglementets krav. Prosjektenes kostnadsrammer vil bli lagt fram for godkjennelse av Forsvarsdepartementet i henhold til Forsvarets prosjektstyringsmodell.

Komiteens merknader

Komiteen har merket seg beskrivelsen av den organisatoriske og økonomiske utviklingen for den indre kystvakt (IKV).

Komiteen har merket seg departementets problematisering rundt prising av IKV-tjenester. Komiteen viser også til at en forutsetning for etablering av IKV var at det skulle etableres et brukerbasert kostnadsfordelingssystem.

Komiteen legger til grunn at departementet i løpet av 1999 vil starte opp arbeidet med et forslag til kostnadsfordelingssystem i tråd med forutsetningene ved etablering av IKV.

Komiteen viser til at arbeidet med en rammeavtale om fordeling av kostnader vedrørende tjenester på flyplasser har pågått i mange år. Komiteen har merket seg at en rammeavtale for en klar og effektiv ansvars- og kostnadsfordeling mellom Forsvarets overkommando og Luftfartsverket ventes inngått tidlig i 1999. Komiteen legger til grunn at økonomiske konsekvenser av en slik rammeavtale senest refereres for Stortinget i budsjettforslaget for 2000.