1. Budsjettrammen

Regjeringens budsjettforslag innebærer en samlet utgiftsramme for Forsvarsdepartementet på 23 929,2 mill. kroner. Utgiftene til norsk deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner første halvår foreslås dekket innenfor denne rammen. Utgiftene til eventuell norsk deltakelse i slike operasjoner annet halvår vil bli foreslått bevilget som tillegg til forsvarsrammen.

Forsvarsdepartementet får en reell reduksjon på ca. 595 mill. kroner (korrigert for inntektsendringer). Reduksjonen skyldes et generelt rammenedtrekk og at utgifter til deltakelse i pågående internasjonale fredsoperasjoner første halvår foreslås dekket innenfor rammene for forsvarsbudsjettet. Til internasjonale fredsoperasjoner er det avsatt midler fram til første utskifting av styrkene.

2. Overordnede mål

Regjeringen legger i sine hovedretningslinjer stor vekt på at den sikkerhetspolitiske situasjon gir handlefrihet til å foreta nødvendige endringer i Forsvarets struktur og planer de nærmeste årene. Forsvaret løser sine oppgaver med den styrkestruktur som til enhver tid er avgjørende for hvilke ambisjoner som kan oppnås innen de ulike oppgaver. Kravet til balansert og målrettet utvikling av styrkestrukturen er således styrende for investeringsvirksomheten og utdanning/trening.

Regjeringen legger opp til å konsolidere dagens driftsnivå gjennom de neste fire årene. Det er av avgjørende betydning at virksomheten neste år tilpasses de tilgjengelige midler.

Omstilling er fortsatt et viktig virkemiddel for å gjennomføre hovedprioriteringene i St.meld. nr. 22 (1997-98) og omfatter både endringer i styrings- og organisasjonsformer så vel som endringer i krigsstrukturen og fredsorganisasjonen.

Driftssituasjonen er stram og framtvinger prioriteringer innen drift og vedlikehold. Forsvaret må søke å stabilisere driftskostnadene for å kunne gjennomføre kommende store investeringer.

Inndekning av utgiftene ved internasjonale fredsoperasjoner gjør det nødvendig med innstramminger på et allerede stramt driftsbudsjett. En midlertidig reduksjon av gjennomføring av førstegangstjenesten blir nødvendig.

3. Resultatområder

Forsvarets styrkestruktur vil bli utviklet i samsvar med de retningslinjene Stortinget sluttet seg til ved behandlingen av Langtidsmeldingen for 1999-2002. Det er avgjørende at styrkestrukturen såvel i 1999 som i de resterende år i perioden innrettes mot 1) et helhetlig forsvar der de ulike delene av virksomheten er nøye avstemt mot hverandre og mot Forsvarets oppgaver i fred, krise og krig, 2) handlefrihet til å kunne møte endrede forutsetninger og 3) et nøkternt kvalitetsnivå og omfang av styrker.

Hovedretningslinjene setter også krav til å bevare handlefrihet for å kunne møte endrede forutsetninger. Evnen til å løse hele spekteret av Forsvarets oppgaver i fred, krise og krig er basert på styrkestrukturen, styrkenes reaksjonsevne og deres utholdenhet. Et best mulig forhold mellom kvantitet og kvalitet er avgjørende for yteevnen.

På sidene 26-28 i proposisjonen beskriver departementet nærmere krigsstrukturen for landforsvar, sjøforsvar og luftforsvar.

Endringer i NATOs kommandostruktur og den generelle ressurssituasjon stiller krav til et framtidsrettet og effektivt kommando- og ledelsesapparat i Forsvaret. Vurderinger av muligheter for ytterligere effektivisering av Forsvarets øverste militære ledelse vil bli videreført.

Departementet foreslår å avvikle 330-skvadronens detasjement på Vigra med virkning fra 1. januar 1999.

Innenfor Kystvaktens driftsbudsjett vil oppgavene til havs bli prioritert. For Indre kystvakt vil fire av dagens syv fartøyer tas ut av tjeneste. Antallet bruksvaktfartøyer reduseres fra syv til fem, hvorav ett overføres Indre kystvakt.

Forsvaret vil ha en reaksjonsevne og utholdenhet som gjør det i stand til å reagere fleksibelt og effektivt på en avpasset måte i forhold til en oppstått situasjon. Operativ evne vil være avhengig av flere faktorer bl.a. øvings- og treningsnivået, materiellkvalitet, logistikk, støtte og ledelse.

4. Virksomhetsområder

Styring av virksomheter i Forsvaret følger prinsippene for mål- og resultatstyring. Utviklingen av et helhetlig styringssystem i Forsvaret skjer gradvis og skal tilfredsstille disse prinsippene, Forsvarets styringskonsept og kravene i statens økonomireglement.

Utdanningen av befal og sivile skal videreføre intensjonene i Langtidsmeldingen og St.meld. nr. 22 (1992-93) Om utdanning i Forsvaret. Forsvarets utdanningsvirksomhet gis høy prioritet. Målet er optimal ressursutnyttelse i og mellom forsvarsgrenene, noe som vil innebære flere utredninger med sikte på mer kosteffektiv organisasjon.

Den stramme budsjettrammen gjør det nødvendig å redusere utgiftene knyttet til gjennomføringen av førstegangstjenesten for 1999. For å oppnå dette vil hovedtyngden av innkallingen forskyves fra juli til oktober. I tillegg foreslår Regjeringen at adgangen til å redusere tjenestetiden utvides fra 4 uker til inntil 12 uker for mannskaper med 12 måneders tjeneste, og at dette gjøres gjeldende både for de som allerede er innkalt i 1998 og for mannskaper som innkalles i 1999. Videre foreslås det at mannskaper med kortere førstegangstjeneste kan bli førtidsdimittert inntil to uker. Tiltakene, som i utgangspunktet gjelder for alle forsvarsgrenene, er under utforming og det er usikkerhet knyttet til dem. Det er derfor ikke mulig å fastslå endelig omfang, fordeling mellom - eller de endelige konsekvenser for - de enkelte forsvarsgrener. P.g.a. usikkerheten vil departementet om nødvendig komme tilbake med justeringer mellom forsvarsgrenvise tildelinger i omgrupperingen.

Det arbeides med å utvikle andre indikatorer for repetisjonstjenesten enn antall tjenestegjørende dager da dette ikke gir et tilfredsstillende bilde av resultatet av trenings- og øvingsvirksomheten.

Det kan bli aktuelt med en viss reduksjon av innkallingsstyrken i 1999 i tillegg til redusert tjeneste for å oppnå de kortsiktige innsparingsmål.

Det overordnede mål med øvings- og treningsvirksomheten er å sette Forsvarets organisasjon i stand til å løse pålagte oppgaver i fred, krise og krig. Målet er at øvings- og treningsnivået skal være på et nivå og av en slik kvalitet at det sikrer Forsvarets evne til å løse pålagte nasjonale oppgaver, sikrer samvirke med allierte forsterkninger, ivaretar internasjonale forpliktelser og bidrar til en videreutvikling av PfP-samarbeidet.

Hæren og til dels Heimevernet vil øke aktivitetsnivået med hensyn til repetisjonstjeneste, mens Sjøforsvaret og Luftforsvaret reduserer aktiviteten på dette området.

Til materiellinvesteringer foreslås det bevilget 5 625 mill. kroner. Dette medfører en reell reduksjon på 419 mill. kroner, 7 pst. i forhold til vedtatt budsjett 1998 (Blå bok). Det legges ikke fram nye kategori 1-prosjekter i proposisjonen. Det er planlagt inngått nye kontrakter på materiellinvesteringer for til sammen 4 454 mill. kroner i 1999.

Forslagene til bygg- og anleggsinvesteringer reflekterer Forsvarets investeringsstrategi og hovedprioriteringer knyttet til omstillingen av Forsvaret. Det er totalt satt av 1 217 mill. kroner til nasjonalfinansierte bygg- og anleggsinvesteringer i 1999. Det er satt av 539 mill. kroner til fellesfinansierte prosjekter. Sett mot det tilskuddet Norge mottar fra NATO, utgjør disse utgiftene netto 186 mill. kroner.

Driftssituasjonen framtvinger prioriteringer innen drift og vedlikehold som blant annet har konsekvenser for tilgjengeligheten av materiell og den operative evne. Arbeidet med å samordne materiellforvaltningen og forbedre logistikkprosessene vil bli videreført i 1999. Det er et mål å sørge for en effektiv fordeling av oppgaver mellom Forsvaret og sivil sektor. I denne sammenheng vil økt kjøp av eksterne tjenester bli vurdert.

For å realisere Hærens krigsstruktur og styrke de prioriterte driftsområdene arbeides det for å lokalisere og realisere eventuelle ytterligere innsparingsmuligheter i Hærens fredsorganisasjon. Arbeidet med å tilpasse Sjøforsvarets fredsorganisasjon til krigsstrukturen følges opp ved en vurdering av Sjøforsvarets regionale organisasjon og av visse sider ved styrkeproduksjonen.

Regjeringen tar sikte på midlertidig å utplassere et av Forsvarets Sea King redningshelikoptre til Rygge hovedflystasjon for å styrke redningsberedskapen ved det tidligst praktisk mulige tidspunkt.

5. Innsatsområde

Å løse Forsvarets oppgaver i fred, krise og krig stiller høye krav til personellets spisskompetanse, kontinuitet og erfaring. Departementets overordnede målsetting er å ha et høyt motivert personalkorps med tilstrekkelig kompetanse for å løse oppgavene. Forsvarsdepartementet vil følge opp de familiepolitiske målsettinger som følger av strategisk plan for likestilling i Forsvaret. I løpet av 1999 vil det bli vurdert iverksatt nye tiltak for å øke rekrutteringen av kvinner til Forsvaret. Forsvaret har nedsatt en arbeidsgruppe som skal utarbeide en handlingsplan for å legge til rette for økt rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn til Forsvaret. Grunnet reduksjonene i førstegangstjenesten vil en ny etappevis økning av antall lærlinger bli vanskelig å oppnå i 1999. Departementet vil arbeide videre med å klarlegge konsekvensene av den reduserte førstegangstjenesten og utarbeide konkrete delmål for antall lærlinger.

6. Spesielle områder

Forskning og utvikling (FoU) har avgjørende betydning for forsvarsplanleggingen og gjennomføringen av materiellanskaffelsene. Forsvarets FoU-innsats skal bidra til en kostnadseffektiv og rasjonell utvikling innen alle felter av den politiske og militære ledelsens ansvarsområde ved å sikre et best mulig kunnskapsgrunnlag for virksomheten. Budsjettnivået fra 1998 videreføres i store trekk.

Forsvarsdepartementet har ansvaret for å gjennomføre Regjeringens miljøvernpolitikk i forsvarssektoren. Som en oppfølgning av Regjeringens satsing på utvikling av sektorvise miljøhandlingsplaner har departementet i samarbeid med Forsvarets overkommando utarbeidet en handlingsplan for miljøvern for Forsvaret. Planen tar utgangspunkt i den nasjonale miljøvernpolitikken og rettes primært inn mot Forsvarets militære organisasjon. I tillegg til satsningen innenfor de enkelte miljøvernpolitiske resultatområder, legges betydelige ressurser i innføringen av et felles system for ledelse og rapportering av miljøvernarbeidet.

Informasjonsteknologi spiller en stadig viktigere rolle i utviklingen av systemer for styring, ledelse og gjennomføring av Forsvarets virksomhet i fred, krise og krig. En overordnet målsetting for bruk av informasjonsteknologi er ønsket om å hente ut gevinster i form av økt produktivitet og bedre kvalitet på produkter. Fokus for Forsvarets prioriteringer på dette området i 1999 skal derfor rettes mot å dekke det totale informasjonsbehov som er nødvendig for effektiv produksjon i fred, krise og krig.

Komiteens merknader

Komiteen viser til kapittel III Hovedmål og virkemidler i proposisjonen der det framgår at departementet finner det nødvendig med en midlertidig reduksjon i gjennomføring av førstegangstjenesten. På spørsmål fra komiteen om innsparingspotensialet ved en slik reduksjon svarer forsvarsministeren i brev av 13. november 1998 følgende:

« I utgangspunktet har departementet anslått et innsparingsbehov på ca. 300 mill. kroner for å holde seg innenfor gitte driftsrammer. Forsvarets Overkommando har ennå ikke fullført nødvendige beregninger i hvor langt man må gå i bruken av de ulike tiltakene som er skissert for gjennomføringen av førstegangstjenesten. Disse planlegges fremsendt departementet i begynnelse av desember.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, minner om at herværende innstilling i henhold til Stortingets reviderte arbeidsordning avgis 1. desember. Flertallet finner det meget kritikkverdig at departementet fremmer forslag som har så alvorlige følger for en bærebjelke i det norske forsvaret, den alminnelige verneplikt gjennom førstegangstjenesten, uten at en i det minste sikrer at Stortinget forelegges et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag før komitéinnstillingen må avgis.

Flertallet viser til de opplysninger som er framkommet på foreløpig grunnlag gjennom høringer i komiteen. Flertallet finner det uforsvarlig å gjennomføre de forslåtte reduksjoner i førstegangstjenesten, som vil bidra til å svekke førstegangstjenestens kompetansebyggende virkning og som i tillegg vil svekke våpengrenenes operative evne og den alminnelige beredskap.

Komiteens mindretall, medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg at regjeringen har valgt å redusere utgiftene med gjennomføringen av førstegangstjenesten i 1999 med inntil 300 mill. Mindretallet har videre merket seg at budsjettforslaget beskriver de ulike tiltak som kan bli nødvendig vedrørende gjennomføringen av førstegangstjenesten og at det er redegjort for konsekvensene så som forringet utdanningsnivå for denne årsklassen, midlertidig omdisponering av personell tilknyttet soldatopplæringen og i perioder redusert støtte til fredsdriften. Regjeringen sier videre at det er knyttet usikkerhet til tiltaket, og en forutsetter om nødvendig å komme tilbake til Stortinget i en egen omgruppering. Mindretallet har merket seg at forslaget om redusert tjenstetid er et ekstraordinært tiltak for 1999, og at regjeringen har understreket at tjenestemønsteret skal fastholdes.

Mindretallet vil videre understreke at det er viktig at gjennomføringen av førstegangstjenesten er mest mulig lik og rettferdig for alle, og at den er forutsigbar både for de vernepliktige og Forsvaret. Mindretallet er derfor tilfreds med at Sentrumspartiene har budsjettmessig dekning for å kunne opprettholde samme gjennomføring i 1999 som inneværende år.

Komiteen viser for øvrig til St.meld. nr. 22 (1997-98) og Innst. S. nr. 245 (1997-98) som gir de nødvendige retningslinjer for den alminnelige verneplikt og førstegangstjenestens stilling.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har merket seg at Forsvarsdepartementet har utarbeidet en handlingsplan med målsetting om å øke rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn til både sivile og militære stillinger i departementet og underliggende etater, herunder Forsvaret. Flertallet er innforstått med at dette tiltaket har sin bakgrunn i regjeringens og Stortingets målsetting om økt integrering av personer med innvandrerbakgrunn. Flertallet deler departementets syn på at denne handlingsplanen er nødvendig bl.a. for at Forsvaret vil få stadig flere norske statsborgere med innvandrerbakgrunn som skal avtjene sin førstegangstjeneste. I en slik sammenheng er det viktig at de også møter befal og tilsatte med innvandrerbakgrunn. Flertallet ser positivt på at departementet iverksetter handlingsplanen og forutsetter at det, som et ledd i det personalpolitiske samarbeidet, er nær kontakt om gjennomføringen mellom Forsvarets ledelse og organisasjonene.

Komiteens mindretall, medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har merket seg at det skal iverksettes særlige tiltak for å rekruttere personer med innvandrerbakgrunn til Forsvarets skoler, herunder kvotering ved opptak. Mindretallet vil i den sammenheng vise til at helt siden adelen ble avskaffet i Norge, har Forsvaret hatt en meget sterk tradisjon for likebehandling av alle norske borgere, helt uten hensyn til rang og stand, sosial og etnisk bakgrunn osv., og at dette har hatt stor betydning for den sosiale utjevning i Norge.

På denne bakgrunn er mindretallet ikke enig i at det innføres ordninger med kvotering på etnisk grunnlag innenfor Forsvaret. Mindretallet vil også understreke nødvendigheten av at sikkerhetsklareringer gjennomføres på en betryggende måte i alle deler av Forsvaret.

Mindretallet fremmer følgende forslag:

«Kvotering på etnisk grunnlag gjennomføres ikke.»

Komiteen viser for øvrig til merknader under de respektive budsjettkapitler.