5. Andre garantier
- 5.1 Garantiordninger under finansdepartementet
- 5.2 Innbetalinger til EU-kommisjonen
- 5.3 Norges Kommunalbank - garantier for lån
Nedenfor behandles følgende garantiordninger under Finansdepartementet:
(i 1 000 kr)
Utbetalt pga tap i 1997 | Samlet garantiansvar 31.12.97 | Samlet fullmakt i 1998 for nye og gamle garantier | Samlet fullmakt i 1999 for nye og gamle garantier | ||
1. | Lån i Norges Bank til tilvirkning og omsetning av fisk i Nord-Norge | 1) | 22 800 2) | 150 000 | 50 000 |
2. | Prosjektinvesteringslån i Den nordiske investeringsbank | 2 758 515 | 2 868 245 3) | 2 868 245 3) | |
3. | Miljølån til Nordens nærområder gjennom Den nordiske investeringsbank | - | 157 749 | 164 024 3) | 164 024 3) |
Sum garantier under Finansdepartementet | - | 2 939 064 | 3 182 269 | 3 082 269 |
1) Dekkes av tapsavsetninger
2) Ekskl garantier for Norges råfisklag
3) Omregnet fra ecu 10. august 1998 (kurs 8,4115)
Finansdepartementet tilrår at Stortinget gir Finansdepartementet fullmakt til å stille statsgaranti i 1999 for lån i Norges Bank til tilvirkning og omsetning av fisk innen en samlet ramme på 50 mill. kroner, jf. forslag til vedtak III i proposisjonen.
Som omtalt i St.prp. nr. 1 (1996-97) er garantiordningen ikke fullt ut tilpasset kravene i statens nye økonomireglement med tilhørende funksjonelle krav. Dette gjelder kravet til risikofordeling og at staten stiller seg som simpel kausjonist. Departementet finner imidlertid ikke å ville foreslå endringer i garantiordningen fordi den er under nedbygging.
Komiteen slutter seg til forslag III pkt 4 i proposisjonen, jf. forslag til vedtak E. III under kap. 9 Komiteens tilråding.
Nordisk Ministerråd (finans- og økonomiministrene) besluttet 23. juni 1998 i Stockholm, med forbehold om nasjonal behandling, å godkjenne det fremlagte ministerrådsforslaget om forhøyelse av NIBs grunnkapital til 4 000 mill. ecu, og i samsvar med dette å endre §§ 2 og 3 i bankens vedtekter. På bakgrunn av ovenstående foreslås det at Stortinget samtykker i at Finansdepartementet godkjenner forslaget til forhøyelse av nordisk investeringsbanks grunnkapital med om lag 1 191 mill. ecu til 4 000 mill. ecu, jf. vedtak II i proposisjonen.
Medlemslandenes andel av grunnkapitalforhøyelsen skal fordeles i overensstemmelse med fordelingsnøkkel for fellesnordisk finansiering som gjelder til enhver tid. Fordelingen av den foreslåtte forhøyelsen av grunnkapitalen vil følge den nordiske fordelingsnøkkel for 1998, der Norges del er 21,7 pst. Norges andel av forhøyelsen av grunnkapitalen er 258 543 596 ecu, hvorav Norges andel av samlet innbetalt kapital er 21,7 mill. ecu og resten nye garantier for grunnkapitalen (236 843 596 ecu). Norges andel av beløpet som hentes fra reservefondet er 18,2 pst. eller om lag 12,7 mill. ecu. Dette innebærer at det må bevilges 8 943 846 ecu som innbetales i årlige beløp på 2 981 282 ecu (dvs. om lag 25 mill. kroner basert på valutakurser pr. 10. august 1998) over budsjettene for 1999, 2000 og 2001. Innbetalt kapital er en fordring som aktiveres som formuesøkning i statens kapitalregnskap. Beløpet bevilges under et nytt kap. 1670 Avsetninger til Den nordiske investeringsbank, post 90 Innbetalt grunnkapital. Etter denne forhøyelsen vil Norges andel av NIBs grunnkapital fratrukket innbetalt kapital utgjøre 715 959 651 ecu, jf. forslag til vedtak III i proposisjonen.
Når Den europeiske monetære union, ØMU, innledes fra 1. januar 1999 i samsvar med Maastricht-avtalen, opphører ecu å eksistere og erstattes med euro i forholdet 1:1. NIBs regnskapsvaluta er for tiden ecu. Styret i NIB har besluttet at banken skal gå over til euro som regnskapsvaluta fra 1. januar 1999. Dette medfører at den norske stats fordringer og garantier overfor NIB vil bli renominert fra ecu til euro fra 1. januar 1999. Finansdepartementet har ikke hatt innvendinger til dette. I St.meld. nr. 2 (1997-98), Revidert nasjonalbudsjett 1998, fremgår det at en er kommet til at det verken er nødvendig eller hensiktsmessig å lovfeste prinsippet om kontraktskontinuitet i forbindelse med at euro innføres og erstatter ecu.
Komiteen slutter seg til forslag II pkt. 1 i proposisjonen, jf. forslag til vedtak C. I under kap. 9 Komiteens tilråding.
Komiteen slutter seg videre til forslag III pkt. 3 i proposisjonen, jf. forslag til vedtak C. II under kap. 9 Komiteens tilråding.
Nordisk Ministerråd (finans- og økonomiministrene) besluttet 23. juni 1998 i Stockholm, med forbehold om nasjonal behandling, å godkjenne et fremlagt ministerrådsforslag om forhøyelse for PIL fra 2 000 mill. ecu til 3 300 mill. ecu, og i samsvar med dette å endre § 6 i bankens vedtekter. På bakgrunn av ovenstående foreslås det at Stortinget samtykker i at Finansdepartementet godkjenner forslaget til forhøyelse av utlånsrammen for prosjektinvesteringslån fra Den nordiske investeringsbanken med 1 300 mill. ecu tilsvarende 11 mrd. kroner, jf. vedtak II i proposisjonen.
Utvidelsen av utlånsrammen under PIL krever i seg selv ingen bevilgning over statsbudsjettet. Norges andel av taket på medlemslandenes samlede garantier for PIL (på 1,8 mrd. ecu) vil være uendret (340 991 000 ecu eller om lag 2 868 mill. kroner). Fordi massen av lån som kan gi tap øker, bør det imidlertid skje en bevilgning til fondet til dekning av Norges andel av eventuelle tap under ordningen. Det er tidligere avsatt 10 mill. kroner til dekning av Norges andel av eventuelle tap under PIL-ordningen. Det foreslås en ytterligere avsetning på 6 mill. kroner. Den økte avsetningen til tapsfondet bygges opp over tre år, på samme måte som innbetalingen av økt grunnkapital i NIB, jf. omtale ovenfor og avsetningen til risikoavsetningsfond under miljølåneordningen, jf. omtalen nedenfor. Beløpet bevilges under kap. 1670 Avsetninger til Den nordiske investeringsbank, post 51 Tapsfond for prosjektlåneordning. Forholdet til økonomireglementet er omtalt under miljølåneordningen nedenfor.
Komiteen slutter seg til forslag II pkt. 2 og III pkt. 1 i proposisjonen, jf. forslag til vedtak B. II og B. III pkt. 1 under kap. 9 Komiteens tilråding.
Miljøordningens størrelse er begrenset til 100 mill. ecu. Ettersom miljøinvesteringsprosjekter i Nordens nærområder er forbundet med større risiko enn bankens normale virksomhet, har en kommet til at risikoen bæres 100 pst. av medlemsstatene gjennom statsgarantier som stilles til NIB. I samsvar med den nordiske fordelingsnøkkelen er Norges andel av garantibeløpet 19,5 mill. ecu. Dette er altså Norges maksimale ansvar innenfor miljølåneordningen. Ved behandlingen av salderingsproposisjonen for 1997 fikk Finansdepartementet fullmakt til å stille garantier innenfor en totalramme på 19,5 mill. ecu (164 mill. kroner pr. 10. august 1998). Norge har inngått en garantiavtale med NIB i samsvar med dette, jf. forslag til vedtak III i proposisjonen.
Det er lagt opp til å bygge opp et risikoavsetningsfond på 15 mill. ecu til dekning av Norges andel av eventuelle tap under miljølåneordningen. Fondet bygges opp over tre år med en årlig bevilgning på 5 mill. kroner. Første bevilgning var i 1998. Det foreslås at det i statsbudsjettet for 1999 bevilges 5 mill. kroner under kap. 1670 Avsetninger til Den nordiske investeringsbank, post 50 Tapsfond for miljølåneordning, jf. avsnitt 2.1.10 foran.
Den nordiske investeringsbank er et fellesnordisk foretagende. Regler for økonomiforvaltningen i den norske statsforvaltningen kan derfor ikke uten videre gjøres gjeldende. Forvaltningen av Norges garantiforpliktelser i forbindelse med MIL-ordningen og PIL-ordningen oppfyller ikke økonomireglementets bestemmelser om forvaltning av statlige garantier. Dette omfatter reglene om at garantiordningen skal være selvfinansierende, at staten skal stille som simpel kausjonist, kravet om lineær nedtrapping av garantiansvaret, pro rata risikofordeling og valutaslag. Departementet vil også peke på at en endring av garantiavtalene fra selvskyldner kausjon til simpel kausjon vil kunne medføre at NIBs kredittverdighet svekkes. Det legges opp til at dagens ordning videreføres.
Komiteen slutter seg til forslag III pkt. 1 i proposisjonen, jf. forslag til vedtak B. III pkt. 2 under kap. 9 Komiteens tilråding.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å gi Finansdepartementet fullmakt til å forskuttere innbetalinger til kommisjonen knyttet til Norges deltakelse i henhold til EØS-avtalens del VI, Samarbeid utenfor de fire friheter, jf. forslag til vedtak E. VI under kap. 9 Komiteens tilråding.
Regjeringen legger opp til at Kommunalbanken får en ramme på 800 mill. kroner i netto utlånsøkning i 1999. I samsvar med dette foreslår Regjeringen at Kommunalbankens garantiramme økes med 800 mill. kroner til 33,500 mill. kroner for 1999, jf. forslag til romertallsvedtak.
Etter § 10 i kommunalbankloven hefter staten også for det garantiansvar Kommunalbanken har for kommuners lån i andre finansinstitusjoner til finansiering av skolebygg. Ved utløpet av 1997 var dette garantiansvaret på 24,6 mill. kroner. Regjeringen foreslår uendret garantiramme for 1999, dvs. 200 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg til forslagene i proposisjonen, jf. forslag E. IV og E. V under kap. 9 Komiteens tilråding.