Spørsmål angående budsjettet fra justiskomiteen til Justisdepartementet oversendt i brev av 28. oktober 1998, og departementets svar til komiteen avgitt i møte 4. november 1998

Spørsmål 1

I utredningen fra departementet om dommerrekruttering og dommerlønn er det antydet en lønnsøkning for dommere. Er det satt av midler til en slik lønnsøkning i budsjettet? Hvordan vurderer eventuelt departementet behovet og mulighetene for lønnsøkning ved landets domstoler?

Svar:

I budsjettforslaget for 1999 er det lagt inn et mindre beløp til lønnsøkning for dommerne i herreds- og byrettene og lagmannsrettene. Økningen er i første rekke en kompensasjon for at dommerne ikke ble omfattet av justeringsoppgjøret pr. 1. august 1998, selv om partene uttalte vilje til å se spesielt på denne gruppen. Forhandlingene omkring disse lønnsmidlene vil påbegynnes i januar 1999.

Rekrutteringssituasjonen for dommerne i herreds- og byrettene og lagmannsretten er bekymringsfull. Det er lite realistisk å forvente at problemet skal kunne løses uten en lønnsøkning. Behovet for lønnsøkning gjelder ikke bare de domstoler som har akutte rekrutteringsproblemer. En oppvurdering av dommeryrket er nødvendig for å markere domstolenes status innen rettsvesenet og i samfunnet, og har derved også aspekter som gjelder rettssikkerhet og demokrati.

Justisdepartementet vil i samarbeid med Finans- og Arbeids- og administrasjonsdepartementet arbeide videre med spørsmålet om hvordan dommerrekrutteringen kan bedres, herunder lønnsspørsmålet.

Spørsmål 2

På side 35 i St.prp. nr. 1 (1998-99) er det gjengitt en statistikk over gjennomsnittlig saksbehandlingstid ved lagmannsrettene. Hvordan er saksbehandlingstiden ved de enkelte lagmannsrettene?

Svar:

Det er betydelig variasjon i gjennomsnittlig saksbehandlingstid mellom de ulike lagmannsrettene, jf. tabellen nedenfor.

For sivile ankesaker varierer saksbehandlingstiden i gjennomsnitt fra 5,6 måneder i Hålogaland lagmannsrett til 13,1 måneder i Borgarting lagmannsrett. Av de 6 lagmannsrettene er det kun Hålogaland og Frostating som er innenfor målet om en gjennomsnittlig saksavviklingstid på 6 måneder.

Ingen av lagmannsrettene var innenfor målet om en gjennomsnittlig saksavviklingstid på 3 måneder for straffesakene. Den gjennomsnittlige saksavviklingstiden for meddomsrettsaker varierer fra 3,1 til 7,6 måneder, mens den for jurysaker varierer fra 3,6 til 9,8 måneder. Borgarting lagmannsrett har også for disse sakstypene den lengste saksavviklingstiden i gjennomsnitt.

Lagmannsrettene. Gjennomsnittlig saksavviklingstid. 1997. Mnd.

Spørsmål 3

Hvor store ekstrabevilgninger vurderer departementet at det trengs for å oppfylle kravet om 3 måneder saksbehandlingstid for straffesaker ved alle lagmannsrettene?

Svar:

Når Justisdepartementet har satt som mål for lagmannsrettene at saksavviklingstiden skal være 3 måneder i straffesaker, er det gjennomsnittlig saksavviklingstid det er snakk om. Det må presiseres at målet ikke er satt for de enkelte sakene, som kan variere svært i omfang. Det bemerkes at 3 måneder er et mål, og ikke et krav eller en instruks overfor domstolene.

De siste årene er det kommet indikasjoner fra flere hold på at straffesakene er blitt større og mer omfattende. Av den grunn ser Justisdepartementet behovet for å foreta en vurdering av sakenes tyngde. Viser det seg at sakene faktisk er blitt mer omfattende, eller at det er forhold som ligger utenfor domstolenes kontroll som resulterer i at målene ikke nås, vil Justisdepartementet måtte revurdere målene for gjennomsnittlig saksavviklingstid i lagmannsrettene.

For å kunne foreta en nøyaktig beregning av ressursbehovet knyttet til enkelte saksområder, vil det være nødvendig å foreta en tidsregistreringsundersøkelse ved den enkelte lagmannsrett. Dette krever planlegging, oppfølging og ressurser både i lagmannsrettene og departementet. Det er ikke avsatt ressurser til dette formål i 1999. Inntil en slik undersøkelse foreligger, må det presiseres at de anslag som presenteres nedenfor er knyttet til tidsregistreringsundersøkelser gjennomført ved enkelte av de største byrettene i 1996.

Med ovennevnte som utgangspunkt viser beregninger at det i lagmannsrettene totalt sett, vil være behov for 2,3 dommerårsverk og 1,5 funksjonærårsverk, eller en ekstrabevilgning på omlag 1,5 mill. kr, for å nedarbeide de restanser i lagmannsrettene som er mer enn 3 måneder gamle.

At behovet på straffesakssiden isolert sett ikke er større, bygger opp under påstandene om at det ikke bare er bemanningen ved den enkelte domstol som er avgjørende for den tid som går med til den enkelte sak. Sakenes omfang, antall tiltalte, bruk av «kjendisadvokater», behov for tolking m.v., vil i stor grad være avgjørende for når en sak kan berammes og hvor lang tid det tar å behandle saken.

Det vil imidlertid ikke være aktuelt å tildele lagmannsrettene dommerhjemler som stillingsbrøker. En realistisk styrking vil være å tilgodese hver enkelt lagmannsrett med minst en dommerhjemmel. Behovet vil da beløpe seg til omlag 3,3 mill. kr. Den overkapasitet dette vil gi for enkelte lagmannsretter på straffesakssiden, vil da kunne omfordeles til sivile saker.

Saksavviklingsstatistikken viser uansett at behovet er størst i Gulating og Borgarting lagmannsrett. Når det gjelder Gulating lagmannsrett er rekrutteringssituasjonen spesielt vanskelig, og domstolen har inntil nylig hatt flere ledige dommerembeter stående ubesatt. Det er et håp at både restanser og saksavviklingstid ved denne domstolen vil kunne reduseres når disse stillingene blir besatt.

Før det vurderes å styrke Borgarting lagmannsrett, ønsker departementet å avvente resultatet av det restansenedarbeidingsprosjektet som pågår i Borgarting lagmannsrett vedrørende sivile saker. Domstolen ble i 1996 styrket med seks dommerårsverk for å nå målet om en gjennomsnittlig saksavviklingstid på under 6 måneder for disse sakene. Målet skal etter planen være nådd etter første halvår 1999. Konstitusjonene er nå besluttet omgjort til faste dommerhjemler, slik at en eventuell overkapasitet ved domstolen etter at prosjektet er avsluttet, vil kunne omfordeles til behandling av straffesaker. Det presiseres i denne sammenheng at det er forventet at det sakstilfang vi har vært vitne til i Oslo byrett på lengre sikt vil gi et økt kapasitetsbehov ved Borgarting lagmannsrett. Omfanget av disse sakene vil i stor grad være avgjørende for i hvilken grad Borgarting lagmannsrett vil være i stand til å nedarbeide de restanser vi ser i dag.

Spørsmål 4

Ved Frostating lagmannsrett har man innført en ordning med personlig å ta kontakt med forsvarere for å minske saksbehandlingstiden - en ordning som har fungert positivt. Hvordan vurderer departementet denne ordningen?

Svar:

Ordningen går ut på at retten, i stedet for å henvende seg skriftlig til aktor og forsvarer, tar opp spørsmålet om beramming pr. telefon, med en gang saken er henvist til ankebehandling. Lagmannsretten har praktisert dette i 1 til 2 år og anslår at de i gjennomsnitt har spart ca. 14 dager pr. sak.

Ordningen har sitt utspring i et samarbeidsprosjekt om hurtigere straffesaksavvikling i Trøndelag, der alle aktørene møttes med den målsetting at straffesakene skulle behandles raskest mulig. Som en oppfølging av dette møtes dommerne i distriktet og advokatene fra Trøndelag krets av Den norske advokatforening hvert år på et seminar på Røros.

Justisdepartementet ser udelt positivt på slik personlig kontakt, som etter det departementet kjenner til er vanlig også ved mange andre domstoler. Personlig kontakt bidrar til økt forståelse for hverandres situasjon og danner grunnlag for et samarbeid om å finne frem til hensiktsmessige og praktiske løsninger.

Frostating lagmannsrett mener likevel at det stadig har blitt vanskeligere å få forsvarerne til å møte og effekten av ovennevnte ordning er blitt mindre. Det har til dels vært store problemer med å få sakene raskt berammet. Årsakene til dette kan være flere, bl.a. at forsvarerne ofte er opptatt i førsteinstans, og at mange ønsker de såkalte «kjendisadvokatene». Departementet vil i 1999 vurdere ordningen med faste forsvarere nærmere. I den forbindelse vil vi bl.a. se nærmere på om det er behov for flere faste forsvarere generelt og/eller om det er behov for å ha egne faste forsvarere bare for lagmannsretten. De advokater som antas, er i dag faste forsvarere både i herreds-/byretten og i lagmannsretten. Frem til ikrafttredelsen av to-instansreformen 1. august 1995, hadde lagmannsrettene "egne" faste forsvarere. På bakgrunn av målsettingen om å korte ned saksbehandlingstiden, vil vi også se på om det er grunnlag for å justere reglene om det frie forsvarervalg.

Spørsmål 5

Komiteen ber om departementets vurdering av om opptaket ved KRUS står i forhold til forventet vekst i fangebefolkningen samt det økte behov for tilsatte som følger av ambisjonsnivået i St.melding nr. 27 (1997-98) Om kriminalomsorgen.

Svar:

Fengselsvesenet disponerer i dag totalt 1952 stillinger der det stilles krav om at den tilsatte har etatsutdanning. Bemanningssituasjonen kan vurderes delvis ut fra antall årsverk/stillinger som er til disposisjon og delvis ut i fra muligheten til å fylle stillingene/årsverkene med kvalifisert personell.

Fengselsskolen tar opp nye aspiranter en gang pr. år. Etatsutdanningen varer 2 år. Deretter må tjenestemannen gjennomføre ett års plikttjeneste. Etter pliktåret har tjenestemannen rett til fast tilsetting i fengselsvesenet. Dette medfører at departementet ikke foreslår at det tas opp flere aspiranter hvert år enn det man med stor grad av sannsynlighet antar vil være behovet 2 år senere. Det påpekes videre at det alltid er en del usikkerhetsmomenter knyttet til de prognosene som departementet utarbeider i forbindelse med opptak av aspiranter, og dette tas det hensyn til ved beregning av antall klasser.

Spørsmålet om hvilket behov etaten vil ha for etatsutdannet personell i årene framover er avhengig av en rekke ulike faktorer som f.eks. utvikling av fangebefolkningen, ambisjonsnivået i stortingsmeldingen, graden av rasjonalisering av dagens anstaltstruktur o.l.

Når det gjelder den forventede veksten i fangebefolkningen, la Justisdepartementet til grunn en forventet vekst i Stortingsmeldingen. På slutten av 1997 og så langt i 1998 har dette imidlertid ikke slått til og kapasitetsutnyttelsen i fengslene har så langt i 1998 vært på 83 %.

I 1999 ventes kun en beskjeden økning i antall ubetingede dommer da to-instansereformen midlertidig har ført til en mindre nedgang i innsettelser. I tillegg har det vært en økning i ferdig etterforskede saker (ca. 8 %) slik at dette også vil gi et mindre utslag i nye innsettelser i fengslene. Sist nevnte faktor gjelder primært Oslo området. Økningen ventes ikke å føre til plassproblemer i fengslene og kapasitetsutnyttelsen når neppe 90 % i 1999.

Departementet er fortsatt av den oppfatning at vi på lengre sikt igjen vil se en økning av fangebefolkningen. Tallene for 1998 har imidlertid medført at vi tilrår å avvente å øke antall klasser på KRUS i budsjettet for 1999.

Når det gjelder antatt behov for tilsatte som følge av ambisjonsnivået i Stortingsmelding nr. 27 (1997-98) Om kriminalomsorgen, vises det først til at noe av hensikten med forslaget i meldingen om en sammenslåing av fengselsvesenet og kriminalomsorg i frihet, samt etablering av regioner er en mer rasjonell drift av kriminalomsorgen totalt sett, og derigjennom en mulighet til å omdisponere personell og midler til en høyere kvalitet på tjenestene knyttet direkte til straffegjennomføringen.

Utgangspunktet generelt er imidlertid at aktivt påvirkningsarbeid og motivasjonsarbeid er tidkrevende og jo høyere kvalitet som ønskes på tjenestene, jo større blir bemanningsbehovet. Bemanningsbehovet vil således bli fortløpende vurdert.

Spørsmål 6

Komiteen ber opplyst hvilken virkning det vil ha i 1999 dersom fengslene i h.h.v. Vik og Kongsberg nedlegges.

Svar:

Departementet regner med at det vil ta flere år å oppnå full virkning av nedleggelsene da en del av de ansatte vil ha krav på ventelønn. Det samlede driftsbudsjettet som i dag er bundet opp til disse 2 fengslene, ca 11 mill.kr, vil derfor ikke oppnås før om lag i år 2002. For 1999 er virkningen anslått til om lag 2,5 mill. kr.

Spørsmål 7

Tabellen på s. 52 i proposisjonen, om brudd ved samfunnstjeneste, viser en økning på 5 pst. fra 1996 til 1997. Har departementet noen vurdering av hva som kan være årsakene til dette?

Svar:

Departementet vurderer det slik at økningen i bruddprosenten fra 1996 til 1997 ligger innenfor området for tilfeldige svingninger og som dermed ikke representerer noen trend. Det er videre grunn til å peke på at man i 1996 hadde en rekordlav bruddprosent, og at 1997 fortsatt har en lav bruddprosent i forhold til tidligere år.

Spørsmål 8

Hva er departementets holdning til private organisasjoner som driver ettervern? Hvorfor er ikke en organisasjon som Kirkens bymisjon sikret midler til ettervernsarbeid ?

Svar:

Departementet har intensjoner om å styrke samarbeidet med frivillige organisasjoner som driver ettervern i forhold til kriminalomsorgens klienter. De frivillige organisasjonene legger idag ned et betydelig arbeid i form av besøkstjeneste, aktiviseringstiltak som fremmer innsattes ferdigheter, integrering av lovbrytere i aktive fritidsmiljøer og ettervernsarbeid. I forhold til ettervern blir det en utfordring fremover å trekke de frivillige organisasjonene inn i soningsplanarbeidet. Etablering av positive nettverk er av helt avgjørende betydning for mange domfeltes tilpasning til et liv utenfor fengselsinstitusjonen. De tilskuddsmidler som gis over kap. 430, post 70 Tilskudd prioriteres til å støtte frivillige organisasjoners arbeid, herunder ettervern, som retter seg mot kriminalomsorgens klienter i tilsynstiden. Kirkens Bymisjon fikk tildelt kr. 300.000,- for 1998 til støtte for arbeid med kriminalomsorgens klienter.

Spørsmål 9

Hvordan vurderer departementet sentralisering av polititjenester kontra økt bruk av vaktsamarbeid?

Svar:

Vurderingen av en sentralisering av polititjenester vil variere avhengig av geografi, kommunikasjonsmuligheter og de tilgjengelige politiressursene i politidistriktet. Enkelte steder kan en sentralisert modell være hensiktsmessig og totalt sett gi en bedre publikumsservice. I byer eller bylignende områder synes dette å være mest relevant.

Enkelte enheter er så små at de ikke kan ha fullverdig kompetanse (spisskompetanse) på alle områder. Det er derfor nødvendig i enkelte distrikter å sentralisere slik kompetanse til en eller flere enheter. Dette er blant annet aktuelt ved etterforskning av spesielt krevende straffesaker. Sentralisering av vakttelefonene i et politidistrikt til en døgnbemannet vakt er et annet eksempel på dette.

Bruk av vaktsamarbeid er ofte nødvendig for at de små enhetene skal kunne ivareta de oppgavene og ha den beredskapen som er nødvendig. Dette er enheter som ikke har nok ressurser til å opprettholde en døgnkontinuerlig tjeneste eller beredskap alene. Gjennom et vaktsamarbeid med andre enheter vil både tjenestlige behov og de ansattes krav til en regulert arbeids- og fritid bli ivaretatt. Politimesterne bruker disse tiltakene for å få en mest mulig effektiv ressursbruk til det beste for publikum. I så måte er det ingen motsetning mellom sentralisering og vaktsamarbeid. De to tiltakene er tilpasset hvert sitt behov.

Spørsmål 10

Hvordan vurderer departementet bruk av døgnvakt og reservetjeneste i politiet?

Svar:

Det er en stor utfordring å få etablert kostnadseffektive tjenesteordninger i politiet som sikrer den nødvendige politiberedskapen gjennom døgnet. Likeledes har publikum krav på service, synlighet og tilstedeværelse av politiet. Behov for døgnvakt varierer fra distrikt til distrikt og det er opp til politimesteren å finne de optimale tjenesteordningene for sitt distrikt. Den lokale kriminalitetsanalysen skal legges til grunn ved valg av tjenesteordninger. Reservetjeneste kan være et godt alternativ til døgnbemanning i enkelte distrikter. Målet er å ha fleksible tjenesteordninger som gjør politiet i stand til gjennomføre forebyggende tiltak og raskt kunne følge opp med etterforskningstiltak når straffbare handlinger har skjedd.

Spørsmål 11

Hvor stor er nedgangen i de frie variable driftsmidlene under kap. 440 post 01 i 1999?

Svar:

Departementet har nå startet styringsdialogen med politidistriktene og særorganene. En viktig del av denne prosessen, er å få klarlagt de faste kostnadene, det vil i hovedsak si utviklingen i lønnsutgiftene og utgifter til drift av lokaler. En annen viktig oppfølging av styringsdialogen vil være hvor mange nye stillinger som evt vil bli fordelt innenfor totalrammen. I tillegg arbeider departementet med hva som må avsettes sentralt til fellesutgifter for etaten, prosjekter, utviklingsarbeid, asylutgifter, særskilte satsinger, generell reserve for uforutsette utgifter mv.

Først når disse avklaringene er foretatt vil departementet få oversikt over endringen i de variable midlene. Med variable midler mener vi her utgifter til timebetalt overtid, reiser osv. Det er imidlertid likevel klart at nedgangen vil bli merkbar for etaten. Dette er bakgrunnen for at det er gitt relativt tydelige signaler i budsjettproposisjonen for hvordan etaten må forholde seg til dette ved krav om omstilling, effektivisering, omfordeling av ressurser, holde stillinger ubesatt osv. Arbeidet med omstilling og effektivisering må derfor fortsette, slik at tjenestetilbudet til publikum opprettholdes. Vi viser forøvrig til omtalen på side 74 i St.prp. nr. 1.

Spørsmål 12

Hvor stor del av kap. 440 post 45 om utstyrsanskaffelser antar departementet vil gå med til IT-investeringer og år 2000-problematikk?

Svar:

Innføring av ny infrastruktur med tilhørende programvare er en forutsetning for å løse overgangen til årtusenskiftet på en rasjonell måte. Ved utgangen av 1998 vil i alt 38 politidistrikter ha fått ny infrastruktur og det gjenstår 16 distrikter før samtlige har fått ny infrastruktur.

Investeringer over kap. 440 post 45 til datautstyr for å fullføre utplassering av ny infrastruktur til politidistriktene, og løsning av år 2000-problematikken i den forbindelse, er beregnet til å kreve investeringer på i overkant av 150 mill. kr. Noe av dette vil komme til utbetaling først i år 2000, slik at utgiftene for 1999 antas å bli i størrelsesorden 110-140 mill. kr.

For å løse overgangen til år 2000 for politiets særorganer er det i tillegg antatt at det er behov for å investere i utstyr for ca 7 mill kroner over samme kapittel og post.

Anslaget er imidlertid usikkert og er under nærmere utredning.

Spørsmål 13

Hvor store økte ressurser får hhv Oslo, Romerike og Follo politikamre i sine budsjetter neste år, jf proposisjonen s 74?

Svar:

Det er riktig at Regjeringen i proposisjonen har gitt signaler om å vurdere en økning i ressursene når det gjelder de nevnte politidistriktene. Den konkrete ressurstildelingen til de enkelte politidistriktene vil imidlertid bli foretatt etter at styringsdialogen er gjennomført med alle politidistrikter og særorganer i slutten av desember 1998. Ressursfordelingen vil i henhold til Hovedavtalen bli foretatt i samarbeid med de ansattes organisasjoner. Det vil derfor ikke være mulig å angi konkrete størrelser nå.

Spørsmål 14

Er det fortsatt ubesatte stillinger eller stillinger besatt av «ufaglært» personale i politi- og lensmannsetaten, og i tilfelle ca. hvor mange?

Svar:

Pr. 1. november 1998 har departementet foretatt en kartlegging av ledige stillinger for politiutdannet personell og stillinger for slikt personell som var midlertidig besatt av «ufaglærte». Denne viste totalt 165 ledige stillinger (faste og midlertidige) fordelt slik:

• – 17 stillinger midlertidig besatt med personell uten politiutdanning (tilsvarende tall i juni 1997 og april 1998: henholdsvis 52 og 25).

• – 14 stillinger var ledige p.g.a. mangel på søkere med politiutdanning.

• – 33 stillinger ble holdt ledige inntil videre (av økonomiske årsaker eller p.g.a. omorganisering).

• – 90 stillinger er under tilsetting og man regner med at vedkommende vil tiltre.

• – 11 stillinger er ledige av andre årsaker, herunder permisjoner.

Spørsmål 15

Er departementets forslag til reduksjon av opptaket til Politihøgskolen basert på dagens stillingshjemler og framtidig bemanningsbehov?

Svar:

Det er i skoleåret 1998/99 tilsammen 1248 studenter under utdanning på Politihøgskolen. Med dette store antallet er man sikret god tilgang på politiutdannet personell de nærmeste år, basert på dagens stillingsantall. Dette vil også være tilfellet om man legger til grunn en moderat stillingsvekst de kommende år. Regjeringen mener det bør være en forsvarlig balanse mellom den forventede ledighet i stillinger og antallet studenter. En eventuell videreføring av de seinere års høye opptakstall vil føre til en klar ubalanse. Prognosene for de nærmeste år tilsier derfor et opptak på maksimalt 250 studenter i 1999.

Det vises for øvrig til det pågående arbeidet med bemanningsplanen fram mot år 2005, som Stortinget har bedt om. Til grunn for denne planen vil en gjennomgripende vurdering av ressursituasjonen i etaten bli foretatt. I påvente av denne utredningen vil 1999 være et år for å konsolidere situasjonen når det gjelder studentopptak.

Spørsmål 16

I hvilken grad beslaglegger opplæringspålegg overfor politiet ressurser som kunne brukes til aktiv tjeneste, og i hvor stor grad skjer dette på overtid?

Svar:

Departementet har i samarbeid med Politihøgskolen og andre utarbeidet kursopplegg som politimesteren plikter å gjennomføre. Dette gjelder blant annet på områder som årlig vedlikeholdstrening innen operative disipliner, grunnkurs FN-tjeneste, FN-monitorkurs, hundetjenesten, lovpålagt grunnopplæring i helse, miljø og sikkerhet (HMS), samt opplæring i bruk av IT. Å pålegge slik opplæring er nødvendig for å sikre at etaten er rustet til å løse pålagte oppgaver på en effektiv og sikker måte. Politidistriktene samarbeider om å gjennomføre disse kursene og de følger program/kursopplegg utarbeidet sentralt for å spare ressurser i det enkelte distrikt.

Politimesteren er ansvarlig for at det er samsvar mellom de reelle behov som distriktet har for kompetanse og de opplæringstiltak som faktisk gjennomføres. Politimesteren har samtidig ansvar for å påse at kursdeltakelse ut over de obligatoriske kurs ikke går på bekostning av den ordinære tjenesteutøvelsen.

Den obligatoriske opplæringen krever store ressurser i form av fravær for kursdeltakere og instruktører. For de ca. 5200 operative i politi- og lensmannsetaten utgjør pålagt vedlikeholdstrening alene ca. 1 til 2 uker pr. ansatt pr. år. For 1999 ønsker departementet å redusere den sentrale og lokale kursaktiviteten.

Det er politimesterens oppgave å sørge for at den pålagte opplæringen gjennomføres på en effektiv og rimelig måte. Departementet har ikke oversikt over omfanget av eventuell bruk av overtid her.

Spørsmål 17

Komiteen viser til at det er overført midler fra kap. 440 til kap 442 til dekning av vikarutgifter for de tjenestesteder som avgir instruktører m.v. til Politihøgskolen. Hvilket beløp har departementet lagt til grunn?

Svar:

Det er overført 14,4 mill. kr. Midlene inngår i Politihøgskolens totalramme, og det vil være opp til skolen selv å organisere undervisningen innenfor den totale bevilgningen. Midlene til instruktørvirksomheten vil således ikke være øremerket.

Spørsmål 18

Kan departementet garantere at Metodeutvalgets innstilling blir fremlagt til stortingsbehandling i 1998, i tråd med justiskomiteens krav, jfr Budsjett-innst. S. Nr. 4 (1997-98)?

Svar:

Departementet vil ikke kunne fremme noen proposisjon på bakgrunn av Metodeutvalgets utredning i 1998.

Departementet fant å måtte prioritere oppfølgningen av Inndragningsutvalgets utredning NOU 1996: 21 Mer effektiv inndragning av vinning før oppfølgningen av Metodeutvalgets utredning. Ot prp om endringer i straffeloven og straffeprosessloven mv (inndragning av utbytte) vil bli fremmet tidlig i november 1998.

I tillegg kommer at oppfølgningen av Metodeutvalgets utredning er mer omfattende enn først antatt. Det var ikke forutsatt at utvalget i særlig grad skulle foreslå nye etterforskningsmetoder. Det heter bl a i mandatet: «På bakgrunn av denne vurderingen skal arbeidsgruppen komme med en tilrådning om enkelte etterforskningsmetoder bør bli gjenstand for en særskilt utredning.»

Utvalget var ikke sammensatt for å utrede de aktuelle lovendringsspørsmålene selv. Alle medlemmene hadde bakgrunn fra politi- eller påtalemyndighet. Denne sammensetningen ble skjev da utvalget gikk lenger enn mandatet, noe som har blitt kritisert under høringen og i media. Flere høringsinstanser krevde at det ble nedsatt et nytt utvalg.

Utvalget er også kritisert for ikke å ha god nok dokumentasjon for sine påstander om kriminalitetsutviklingen og for ikke i stor nok grad å undersøke utenlandsk rett. Det skaper også merarbeid for departementet.

Spørsmålet om det bør introduseres nye etterforskningsmetoder reiser en rekke avveiningsspørsmål. Behovet for og nytten av å utvide politiets adgang til å bruke nye etterforskningsmetoder for å bekjempe alvorlig kriminalitet - særlig internasjonal organisert kriminalitet - må vurderes opp mot hensynet til rettssikkerhet og personvern. Under høringen ble Metodeutvalget også kritisert for ikke i tilstrekkelig grad å ha trukket inn personvern- og rettssikkerhetsbetraktinger. Det gjør at arbeidet i departementet blir mer tidkrevende enn det ellers ville ha vært.

Spørsmål 19

Hvilket innsparingspotensiale ser departementet ved å legge Utrykningspolitiet inn under de ordinære politikamres drift? Hvilke positive og negative sider ser departementet ved en slik omlegging av UP?

Svar:

Innsparingspotensiale.

Ved nedleggelse av UPs administrasjon vil det isolert sett spares 1,2 mill. kr. pr år i husleieutgifter. Nåværende leiekontrakt går ut i 2005, slik at midlene ikke kan frigjøres før denne tid. Andre driftsutgifter (strøm, renhold) er ca 0,4 mill kr pr år. I tillegg vil det bli frigjort 29 årsverk som pr idag administrerer UP. Disse må i så fall sies opp for å oppnå innsparing.

Utrykningspolitiets drift oppfattes som kostnadseffektiv. Med en stab på 29 personer administrerer sjefen for Utrykningspolitiet 320 tjenestemenn i UP.

Departementet vurderer innsparingspotensialet som marginalt ved å legge Utrykningspolitiet inn under ordinære politidistrikters drift. En noe bedre samordning av trafikksikkerhetsarbeidet kan oppnås. Imidlertid skal Utrykningspolitiets virksomhetsplan også i dag sees i sammenheng med politidistriktenes virksomhetsplan. Slik skal det være en helhetlig plan for all polititjeneste også når det gjelder ressursutnyttelse i trafikksikkerhetsarbeidet.

Positive/negative sider ved slik omlegging.

Departementet ser få positive sider ved omlegging som nevnt.

Slik omlegging kan styrke politidistriktene. Fordelt på samtlige 54 politidistrikter vil 320 stillinger bety ressurstilgang for noen politidistrikt, men for andre betyr dette mindre.

Derimot kan det pekes på flere negative sider.

Utrykningspolitiet som særorgan i trafikksikkerhetsarbeidet har i de senere år overtatt en større andel av politiets trafikksikkerhetsarbeid. Tidligere utgjorde dette ca 1/3 mot nå ca 2/3 av trafikksikkerhetsarbeidet.

Oversikt fra Statens innkrevingssentral pr. tredje kvartal 1998 viser at Utrykningspolitiets trafikksikkerhetsarbeid så langt i år har tilført statskassen kr 70 600 000 i forenklede forelegg.

Utrykningspolitiet ivaretar i dag i det alt vesentlige politiets trafikkompetanse. Ved tjeneste i Utrykningspolitiet tilføres også politidistriktene betydelig kompetanse gjennom opplæring og tilbakeføring av mannskaper. Dette er mannskaper som for en periode gjør tjeneste i Utrykningspolitiet.

Utrykningspolitiet har en sentral plass i all kriminalitetsbekjempelse. Årlig pågriper mannskaper fra Utrykningspolitiet mellom 700 og 800 personer for andre typer straffbare handlinger enn trafikk. Utrykningspolitiet virker på tvers av politidistriktenes grenser. I tillegg kan Utrykningspolitiet på kort tid mobilisere store ressurser til bistand til lokalt politidistrikt. Utrykningspolitiet er følgelig også instruert av departementet i at det skal yte bistand ut over trafikksikkerhetsarbeidet.

I forbindelse med utarbeidelse av strategiplan for politiets trafikksikkerhetsarbeid 1998 - 2002 har Transportøkonomisk institutt påpekt den subjektive oppdagelsesrisiko (den enkelte bilfører føler seg overvåket og således følger vegtrafikkloven) som viktig i arbeidet med å redusere antall trafikkulykker. Departementet ser Utrykningspolitiet som svært sentralt her og ser for seg at ved omlegging som nevnt, vil den subjektive oppdagelsesrisiko bli redusert ved at færre enheter vil arbeide på vegen.

Det er departementets klare oppfatning at politiets trafikksikkerhetsarbeid vil bli betydelig redusert dersom Utrykningspolitiet legges inn som en del av politidistriktenes ordinære drift. I en tid med et økende antall alvorlige trafikkuhell på veiene vil dette være en lite ønskelig løsning. For øvrig vil politiets særorganer inkludert UP, bli behandlet av Politidistriktsutvalget som skal levere sin innstilling 1.3.99. UP utgjør en ressurs som dersom den utnyttes på beste måte, kan være et viktig bidrag til politidistriktenes bekjempelse av grenseoverskridende kriminalitet.

Spørsmål 20

Har departementet en nærmere oversikt over de oppgaver ved Oslo politidistrikt som har karakter av å være riksoppgaver, f. eks. sikkerhetsopplegg knyttet til statsbesøk etc., og i hvilken grad tas det særlig hensyn til disse spesielle oppgavene når ressurser fordeles?

Svar:

Ved siden av de tradisjonelle politioppgaver er Oslo gitt ansvaret for landsomfattende oppgaver innenfor narkotika og antiterrorbekjempelse. I tillegg har Oslo politidistrikt følgende særskilte riksdekkende oppgaver

Den Kgl. Politieskorte

Ambassadevakthold

Statsbesøk

Markeringer knyttet til sentrale myndigheter

Beredskapstroppen

Bistandsoppgaver i narkotikasaker

Budsjettildeling for alle politidistrikter foregår med bakgrunn i den årlige styringsdialogen. Utgangspunktet for denne er plan- og budsjettforslaget fra politidistriktene. I dialogen blir oppgaver og prioritering inngående diskutert med politimesterene.

Grunnlaget for ressurstildelingen til Oslo politidistrikt er en helhetlig vurdering av distriktets oppgaver og utfordringer. Sentrale vurderingskriterier er folketallet, antall ansatte, antall straffesaker, geografi og særskilt ressurskrevende forhold. Under de særskilte ressurskrevende forhold kommer oppgavene som nevnt ovenfor.

I departementets ressursprosjekt blir fordelingen av stillinger mellom de ulike distriktene vurdert, herunder Oslos særskilte situasjon og oppgavestruktur.

Spørsmål 21

Har KRIPOS tilstrekkelige ressurser til å føre en effektiv kamp mot barneporno på Internett?

Svar:

I samsvar med St. melding nr 53 (1992-93) er målet å styrke og systematisere arbeidet for å hindre seksuelle overgrep mot barn, avdekke overgrep og gi barn som har vært utsatt for slike, en rask og riktig behandling.

Internett er dessverre et sentralt verktøy for kontaktformidling for pedofile miljøer og distribusjon av barnepornografi.

I forbindelse med at Kripos i 1994 ble tildelt økte personellressurser, bestemte Justisdepartementet at 7 årsverk skulle avsettes for etterretning og etterforskning mot seksuelle overgrep. Området er fortsatt høyt prioritert, og en ansatt ved Kripos arbeider utelukkende med etterretning mot Internett.

Ved oppfølging av en eventuell ulovlig virksomhet på nettet, kan Kripos initiere aksjoner i samarbeid med lokale politidistrikter. Da vil ressursene som skal settes inn bli vurdert opp mot annen ressursbruk. Dette vil være en påtalemessig prioritering, som må besluttes av vedkommende påtaleansvarlig politimester eller statsadvokat.

Spørsmål 22

Redd Barna har i en høringsuttalelse bedt om én mill kr til informasjon om kamp mot barneporno på Internett. Er det satt av slike midler på neste års budsjett?

Svar:

Det er ikke tatt stilling til fordelingen av neste års budsjett ennå. Eventuelle midler til Redd Barna vil måtte ses i sammenheng med andre, viktige formål og hvilke tiltak departementet selv gjør med hensyn til informasjon i denne sammenheng. Bevilgningen under kap. 440 Politi- og lensmannsetaten skal dekke drifts- og investeringsmidler til politi- og lensmannsetaten, og midler til frivillige organisasjoners aktiviteter må således vurderes nøye opp mot politietatens primæroppgaver.

Spørsmål 23

Ad nedjustering av anslag på bakgrunn av erfaringstall - Kap 470 Fri rettshjelp: Hva mener departementet er årsaken til at man nå er i en situasjon der allerede bevilgede midler til fri rettshjelp ikke blir fulgt opp ? Hvorfor justeres bevilgningene til fritt rettsråd ned i forhold til regnskap, i motsetning til bevilgninger til fri sakførsel, som øker noe?

Svar:

Forbruket på kap. 470 Fri rettshjelp har særlig i siste halvdel av 90-årene gått gradvis ned. Justisdepartementet har ikke noe entydig svar på hvorfor man nå er i en situasjon der bevilgede midler til fri rettshjelp ikke blir brukt opp. Det ser imidlertid ut som om endringene i rettshjelploven som trådte i kraft 01.01.1997 ikke har medført store endringer i det faktiske forbruket av rettshjelptjenester, men at trenden fra 1995-96 fortsetter ved at utbetalingene til fri sakførsel øker, mens utbetalingene til fritt rettsråd avtar. Det kan være flere forhold som forklarer denne utviklingen. Av mulige årsaker kan nevnes forholdsvis høye egenandeler og en restriktiv praksis for frafall av disse, samt innføring av stykkprissatser og begrenset innvilgelsesadgang for advokater. For bl.a. å finne årsakene til mindreforbruket i bevilgningen, ba Justisdepartementet Statskonsult foreta en gjennomgang av ordningen. Statskonsult avleverte sin rapport i september 1998. Departementet vil nå gjennomgå rapporten og vil samtidig følge utviklingen og vurdere behovet for ytterligere å søke å kartlegge årsaksforholdene.

Ut fra regnskapstall viser trenden fortsatt en økning på fri sakførsel og en forholdsvis stabil utvikling på fritt rettsråd i 1998. I St.prp. nr. 1 (1998-99) har departementet tatt konsekvensen av denne utviklingen, og foreslår en om lag videreført bevilgning til Fri sakførsel i 1999, mens bevilgningen til Fritt rettsråd foreslås noe redusert.

Spørsmål 24

I Budsjett-Innst. S. Nr. 4 (1997-98) ba komiteen om at det ble lagt frem en stortingsmelding om rettshjelpordningen så raskt som mulig. Hvor langt er dette arbeidet kommet ?

Svar:

Komiteen stilte spørsmål om hvor langt arbeidet med en stortingsmelding om fri rettshjelp var kommet i forbindelse med fjorårets behandling av St.prp. nr. 1. Departementet svarte da at arbeidet ikke var igangsatt og at man tok sikte på å evaluere rettshjelpordningen. Etter at evalueringen var foretatt ville en eventuelt vurdere å justere ordningen og vurdere behovet for en rettshjelpsmelding.

Statskonsult har på oppdrag fra Justisdepartementet foretatt en gjennomgang av tilskudd til fri rettshjelp. Statskonsult ble bedt om å kartlegge virkningene av de endringer i rettshjelploven som trådte i kraft 01.01.1997 samt å vurdere ordningen i forhold til kravene i det nye økonomiregelverket. Evalueringsrapporten 1998:12 Evaluering av ordningen med fri rettshjelp ble ferdigstilt september 1998, og departementet vil nå gjennomgå rapporten. Denne gjennomgangen vil danne grunnlag for det videre arbeidet med ordningen med fri rettshjelp.

Spørsmål 25

Hvilke endringer i den nye aksjeloven er det som utløser en dobling av bevilgningen under kap. 475 Bobehandling?

Svar:

Bevilgningen under kap. 475 post 01 foreslås i 1999 økt som en følge av ny aksjelov med kr 8 625 000,- og på bakgrunn av regnskapstall med kr 2 820 000,-. I tillegg kommer prisjustering med kr 293 000,-. Flere faktorer bidrar mao. til den store beløpsøkningen.

De nye aksjelovene vil tre i kraft 1. januar 1999. Det er endringer i reglene om tvangsavvikling av selskaper som medfører økningen på kapittelet, jfr. de nye aksjelovenes § 16-14 og § 16-18.

Endringene går ut på at skifteretten skal overta ansvaret for avvikling av selskaper som er besluttet oppløst av generalforsamlingen. Skifteretten kan treffe slik beslutning ved kjennelse når særlige grunner foreligger og ett av to vilkår er oppfylt. Det er særlig det ene alternativet som vil medføre en økning i antall saker for skifterettene både i forbindelse med ikrafttredelsen av lovene og som en økt årlig utgift. Det er alternativet om at selskaper som ikke er meldt endelig oppløst innen et år fra melding om oppløsning kan overtas av skifteretten.

Aksjeloven § 21-2 har overgangsbestemmelser som gir adgang til å tvangsoppløse selskaper som ikke, innen fem år, har vedtekter og aksjekapital i samsvar med den nye loven. Dette vil også medføre økte utgifter.

Beregningen av de økonomiske konsekvensene av nye aksjelover baserer seg i stor grad på beregningene i Ot. prp. nr. 23 (1996-97), som igjen baserer seg på de økonomiske og administrative konsekvensene beregnet i Ot. prp. nr. 36 (1993-94). Justisdepartementet har prisjustert beløpene.

Spørsmål 26

Foreligger det en status over forbruk og fremdrift ved bobehandlingen av Anders Jahres dødsbo?

Svar:

Bobestyrers regnskap for Anders Jahres dødsbo viser at det pr 31.12.1997 var utbetalt kr 64 702 872 av statsgarantien på kr 100 mill. Sammen med utbetalingene i 1998 betyr det at staten pr 30.09.1998 har utbetalt totalt kr 70 495 760. Dette beløpet gir imidlertid ikke et helt riktig bilde av forbruket. Årsaken er blant annet at staten fører regnskap etter kontantprinsippet, jf bevilgningsreglementet § 14, noe som innebærer at påløpne utgifter i saken som ennå ikke er forfalt, herunder deler av bobestyrers salær, ikke fremgår av regnskapet. For 1998 var det budsjettert ca kr 33 mill til bobehandlingen, men av ulike årsaker har forbruket hittil i år vært vesentlig lavere enn dette. Forslaget om at Justisdepartementet i 1999 får fullmakt til å gi betinget tilsagn for inntil ytterligere 50 mill. kr er likevel nødvendig for at boet skal kunne møte eventuelle nye rettslige skritt fra sine motparter.

Boet er for tiden involvert i en rettssak på Cayman Islands om gyldigheten av stiftelsen Continental Foundation. Boet vant etter anke saken i The Court of Appeal of Cayman Islands, der stiftelsen ble kjent ugyldig. Denne dommen er nå påanket av boets motparter til Privy Council i London. Det forventes at ankesaken vil bli behandlet av Privy Council i løpet av 1999.

I Norge er boet involvert i et søksmål ved Sandefjord byrett mot Lazard Brothers & Co Ltd, Hugo Kindersly og Bjørn Bettum. Boet har bedt om at hovedforhandling berammes til høsten 1999.

Boet er også involvert i tvister med en del andre parter, herunder tvist med Kosmos AS om eiendomsrett til utenlandsformuen og sak mot Bulls Tankrederi AS.

Det er for tiden ikke mulig for departementet å antyde når boet kan avsluttes.

Spørsmål 27

I budsjettet er det satt av 28,7 mill. kr til rene miljøtiltak. Hvordan er disse midlene fordelt?

Svar:

Midlene til rene miljøtiltak, 28,7 mill kr, er fordelt på følgende måte:

Spørsmål 28

Første asyllandregelen er blitt myket opp. Hvor mange har blitt innvilget asyl på grunnlag av denne oppmykingen?

Svar:

Første asyllandregelen innebærer at en asylsøker som har reist til Norge, etter først å ha hatt opphold i et annet land hvor vedkommende har oppnådd, eller kunne søkt om, beskyttelse, kan nektes asyl i Norge under henvisning til at han må søke asyl i det første landet. Etter bestemmelsen i utlendingsloven § 17 annet ledd skal det imidlertid gjøres unntak fra dette prinsippet dersom utlendingen har en tilknytning til Norge som gjør at vi er nærmest til å gi ham beskyttelse.

Det er i denne sammenheng viktig å understreke at unntaksbestemmelsen kun gir søkeren en adgang til å få sin asylsøknad realitetsbehandlet i Norge. Dersom søknaden tas under realitetsbehandling vil spørsmålet om søkeren skal gis asyl eller oppholdstillatelse, eller om søknaden skal avslås, bli vurdert etter de samme kriteriene som gjelder for alle andre asylsøkere.

Utlendingsmyndighetene sitter ikke inne med konkrete tall som belyser hvilke konsekvenser den nevnte oppmykingen har hatt. Statistikken, som baserer seg på registrering i FREMKON-systemet, gir ikke slike opplysninger. Det at første asyllandsregelen er vurdert brukt i en sak, eller at den ville blitt brukt i et tilsvarende saksforhold dersom praksis ikke var blitt myket opp, er ikke forhold som fanges opp gjennom gjeldende registreringsordning. Via saksbehandlingsapparatet vet vi imidlertid at flere saker er blitt realitetsbehandlet som følge av oppmykingen.

Spørsmål 29

På hvilken måte samarbeider departementet med private organisasjoner, som f.eks. Ungdom mot vold, og hvordan er dette eventuelt sikret med budsjettmidler?

Svar:

Justisdepartementet ser det som viktig at flest mulig gode krefter engasjerer seg i arbeidet mot voldskriminalitet. Mange av de private organisasjonene utgjør et verdifullt supplement til den innsatsen det offentlige gjør på denne sektoren.

Departementet har med jevne mellomrom møter med frivillige organisasjoner som arbeider mot vold. Senest i september ble det avholdt møte med Norges Røde Kors, Kirkens Bymisjon og Ungdom mot vold, for å drøfte aktuelle saker.

Når det gjelder det praktiske samarbeidet, vil det normalt ligge på lokalt nivå, ettersom organisasjonene i hovedsak arbeider på dette nivået. For eksempel er det etablert godt samarbeid mellom forebyggende enhet ved Grønland politistasjon og Ungdom mot vold.

Departementet har også deltatt i utvikling av modeller for samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak, den såkalte SLT-modellen (samordning av lokale tiltak). I slike modeller blir det lagt vekt på at både politi, andre lokale offentlige etater og frivillige organisasjoner skal samordne sin virksomhet for optimal utnyttelse av ressursene og for best mulige tiltak. Dette er gitt prioritet i departementets strategiplan for forebyggende polititjeneste.

Justisdepartementet støtter vanligvis ikke frivillige organisasjoner med driftsmidler over kap 440. Regjeringens tilskuddsordninger er administrert av andre departementer, særlig Barne- og familiedepartementet. Når det gjelder støtte til konkrete faglige prosjekter og tiltak, vil det måtte vurderes i hvert enkelt tilfelle ut fra kvalitet og faglige prioriteringer.

Spørsmål 30

I handlingsplanen mot vold i Oslo legges det opp til å bruke personer som har siviltjeneste. Hvordan er dette opplegget praktisk tenkt gjennomført? Hvilken myndighet skal de ha, hvilke oppgaver skal de pålegges og skal de gripe inn i voldssituasjoner?

Svar:

Som ledd i justissektorens samlede innsats mot vold planlegger Justisdepartementet å benytte sivile vernepliktige til voldsforebyggende arbeid i Oslo. Tiltaket skal organiseres som et prosjekt. Dette er foreløpig på planleggingsstadiet.

Tanken om å benytte sivile vernepliktige til å motvirke vold i Oslo er en videreføring av arbeidet med å utvikle innholdet i siviltjenesten i overenstemmelse med Stortingets intensjoner. Stortinget har lagt til grunn at siviltjenesten skal være vernerelevant i forhold til fredsskapende arbeid og at det bør legges vekt på konfliktforebyggende, fredsbevarende og samfunnsnyttig arbeid i tjenesten.

I tråd med dette er det igangsatt forsøksvirksomhet for å utvikle nye tjenesteformer. Siviltjenesteadministrasjonene har, i samarbeid med en rekke kommuner, etablert prosjekter for avgivelse av sivile vernepliktige til volds- og konfliktforebyggende arbeid blant barn og unge. Mannskaper i Nord-Norge og på Vestlandet får tilbud om utplassering i såkalt VOKT (Volds Og Konfliktforebyggende Tiltak)-tjeneste, mens mannskaper på Øst- og Sørlandet kan tjenestegjøre i Kameratstøtteprosjektet. Mannskapene utplasseres i skoler og på steder hvor ungdom samles, og har som oppgave å forebygge vold og mobbing. I Oslo deltar også sivile vernepliktige sammen med Natteravnene.

Det prosjektet Justisdepartementet nå legger opp til tar utgangspunkt i den modellen som er etablert av Natteravnene. Man vil også benytte erfaringene fra VOKT- og Kameratstøtteprosjektene. Foreløpig er det ikke avklart hvordan tiltaket skal organiseres og hvem som skal stå for driften. Det forventede målet er at de sivile vernepliktige gjennom synlig tilstedeværelse vil skape større trygghet for borgerne og dempe uroelementer. En mulig ordning kan derfor være å la mindre grupper av mannskaper sirkulere på offentlige steder der det særlig forekommer vold, f. eks. ulike sentrumsområder, T-baneområder og kjøpesentra.

De sivile vernepliktige som utfører denne typen tjeneste vil ha samme myndighet til å gripe inn i voldssituasjoner som den vanlige borgere har. De skal ikke ha politimyndighet, men mulighet til å tilkalle politiet dersom de observerer voldshandlinger.

Spørsmål 31

I budsjettproposisjonen s. 70 opplyses det at man skal lage en brosjyre for å øke informasjonen til voldsofre. Hvilke andre tiltak har departementet for å styrke dette informasjonsarbeidet?

Svar:

Den omtalte brosjyren ble utgitt i 1995. På bakgrunn av enkelte lov- og regelendringer er det behov for en revisjon og nyutsendelse. Dette er en brosjyre for alle som har vært utsatt for lovbrudd.

Når det gjelder voldsofrene spesielt, har hvert politidistrikt utarbeidet en mindre, lokal informasjonsfolder som informerer om hvor man lokalt kan få legehjelp eller annen medisinsk hjelp/undersøkelse, i tillegg til om det fins krisesentrer, krisetelefoner e.l. Denne folderen gir opplysninger om adresser og telefoner.

Gjennom prøveprosjektet med Kompetansesenteret for voldsofferarbeid følger departementet opp gjennom styringsgruppen også arbeidet med å gi informasjon og støtte til voldsrammede generelt, bl a gjennom arrangement av eller deltakelse på seminarer, konferanser o.l.

Spørsmål 32

I budsjettproposisjonen sies det på side 103 at departementet vurderer de ulike hensyn vedrørende spill på skip i norske farvann. Arbeidet legges opp med henblikk på å komme frem til et felles regelverk for spill på skip i Norden. Komiteen viser til at lotteriloven gir hjemmel for å fastsette unntak fra deler av loven for norske skip som går i rute mellom norsk og utenlandsk havn. Slike forskrifter er ikke gitt.

• - Hvordan er rettstilstanden på dette området i de andre nordiske land?

• - Hvordan er konkurransesituasjonen for norske rederier som driver rutetrafikk mellom norsk og utenlandsk havn?

• - Når det ikke er gitt noen forskrift som faktisk unntar rederiene fra lotteriloven, betyr det at departementet har til hensikt å stoppe den virksomhet som nå pågår i rute mellom norsk og utenlandsk havn?

Svar:

Etter dansk lov er det ikke adgang til å gi tillatelse til noen form for spill om penger, herunder oppstilling av automater som gir pengegevinster. Imidlertid kan det gis tillatelse til opprettelse og drift av spillekasino. Det er foreløpig gitt 6 slike tillatelser, men kun til landbasert virksomhet. På danske ferjer forekommer det derfor ikke pengespill, herunder automater som gir utbetaling i form av penger. Dette gjelder ferjer på alle ruter ut fra Danmark. Hvorvidt dansk lotterilov gjelder for utenlandske ferjer i dansk farvann, beror på en tolking av den danske straffeloven. I henhold til dansk straffelov § 6 hører handlinger som foretas i den danske stat under dansk straffemyndighet. Videre er det gitt særskilte bestemmelser om straffemyndighet for handlinger som foretas på dansk fartøy.

Svensk lotterilov omfatter både utenlandske og svenske ferjer som går i rute mellom svensk og internasjonal havn. Så lenge disse båtene befinner seg i svensk farvann kreves tillatelse av Lotteriinspektionen i Sverige til automatspill, rulett, kortspill, mv. Svensk lotterilov gjelder imidlertid ikke i internasjonalt farvann. Det kan ikke drives spillevirksomhet så lenge skipet ligger til svensk havn. Departementet har fått opplyst av Lotteriinspektionen i Sverige at den har gitt tillatelse til automatdrift ombord i maksimalt to ferjer som går i rute mellom Sverige og Norge. Det er foreløpig opplyst at dette antakelig dreier seg om sommertrafikk.

Sverige og Finland har inngått en konvensjon som fastsetter strenge retningslinjer for hva slags spill som tillates og i hvilket omfang. På finske og ålandske ferjer er det gitt tillatelse til automatdrift, rulett og kortspill, mv. Tillatelse gis av Lotteriinspektionen i Sverige når skipet befinner seg i svensk farvann. Dette er ferjer som trafikkerer mellom Sverige og Finland.

Myndighetene på Island oppgir at spill ombord i ferjer krever tillatelse. Det er foreløpig ikke gitt slik tillatelse til skip som trafikkerer norsk havn.

Som det fremgår av ovenstående, møter derfor ikke norske rederier konkurranse fra danske ferjer som trafikkerer norske havner i forhold til spillevirksomhet. Ferjetrafikken til og fra Norge skjer i all hovedsak ved norske og danske ferjeselskaper. Dette er hovedkonkurrentene. Når det gjelder båter som trafikkerer mellom Sverige og Norge, vil konkurransesituasjonen være beskjeden, fordi det er tale om helt andre farvann. Videre er både pengeinnsatsen og premiene i de svenske tillatelsene beskjedne.

Fra Island er det per dato ingen konkurranse, da det ikke er gitt noen tillatelse til pengespill, for skip som trafikkerer norsk havn.

På norske ferjer er det i dag ikke bare utbetalingsautomater, men også ulike former for hasardspill som det ikke er gitt tillatelse til i Norge. Justisdepartementet forventer at all virksomhet uten tillatelse opphører, under henvisning til at alle former for lotteri ombord i norske skip som går i rute mellom norsk og utenlandsk havn krever tillatelse fra norske myndigheter, så lenge det ikke er gitt unntak fra lotterilovens bestemmelser i medhold av lotteriloven § 2 første ledd annet punktum.

Til orientering omfatter ikke loven lotteri ombord i norske skip som ikke anløper norsk havn eller på norske innretninger og anlegg utenfor norsk økonomisk sone og den norske del av kontinentalsokkelen, jf lotteriloven § 2 annet ledd.

Departementet har ikke gitt tillatelser til lotterivirksomhet ombord i norske ferjer. En eventuell virksomhet bør imidlertid underlegges myndighetenes kontroll. Departementet er allerede i dialog med øvrige nordiske land med henblikk på å komme frem til et felles regelverk uavhengig av hvor skipet er registrert, jf. St.prp. nr. 1 s. 103. Fra norsk side vil det evt. være naturlig å stille krav om at inntekter fra spill på ferjer fordeles på vanlig måte til samfunnsnyttig og humanitær virksomhet.

Spørsmål 33

I arbeidet med ny lotterilov er det foreslått at lotterier bare skal tillates dersom det er til inntekt for humanitære eller samfunnsnyttige formål (jf NOU 1997:14 Spillet om pengene). Rederienes inntekter på spill går ikke til humanitære eller samfunnsnyttige formål, men til rederiene selv.

• - Hvordan vurderer departementet dette forhold, og hvilke konsekvenser vil det få dersom rederier får tillatelse til å drive lotterier og hasardspill til inntekt for seg selv?

• - Er departementet kjent med om det foregår ulovligheter i tilknytning til rederienes automatdrift og hasardspill?

Svar:

Det er grunn til å anta at inntektene fra automater og andre spill ombord i norske ferjer utgjør betydelige beløp, anslagsvis flere 10-talls millioner, som kunne tilført det frivillige organisasjonsliv betydelige midler til samfunnsnyttige og humanitære formål. Departementet er kjent med at inntektene fra spill i ett rederi alene trolig beløper seg til flere titalls millioner kroner. Det foreligger etter departementets syn ikke konkurransemessige forhold som gir grunnlag for å opprettholde spilleinntekter til ferjerederiet selv.

Omsetningen pr. innbygger i det norske spill- og lotterimarkedet er betydelig i internasjonal målestokk. Markedet er attraktivt, men konkurransen er imidlertid blitt betydelig skjerpet de senere år. Dersom det tillates pengespill på norske ferjer til inntekt for skipet selv, er det grunn til å tro at andre aktører vil satse sterkere i dette markedet. Kasinovirksomhet er i dag ikke tillatt i Norge. Dersom det gis unntak fra loven, er det grunn til å anta at noen vil starte kasinobåter som går i regelmessig rute mellom norsk og utenlandsk havn bare for å oppfylle kriteriene for unntak fra loven, men hvor hovedhensikten er å generere inntekter fra kasinovirksomhet.

Departementet har ikke innhentet dokumentasjon på hvordan anvendelsen av overskuddet av virksomheten blir anvendt. Det gis imidlertid i dag ingen andel til samfunnsnyttig eller humanitær virksomhet. Det er departementets erfaring at all form for spillevirksomhet må undergis streng kontroll for å sikre både spillerens og den humanitære eller samfunnsnyttige organisasjonens inntekter. Som oppfølgning til NOU 1997:14 Spillet om pengene, vil Justisdepartementet fremme forslag til Stortinget om opprettelse av et statlig lotteritilsyn som gis kompetanse til å foreta en overordnet fordeling av det totale lotterimarkedet, samt myndighet til å ivareta kontroll og sikkerhetsrutiner ved spillvirksomheten.