Spørsmål fra utenrikskomiteen til Regjeringen og Regjeringens svar.

1) Spørsmål fra utenrikskomiteen til statsråden for utvikling og menneskerettigheter av 20. oktober 1998 og svar fra statsråden for utvikling og menneskerettigheter og utenriksministeren av 30. oktober 1998.

Spørsmål 1

Ifølge budsjettproposisjonen skal 11 stillinger overføres fra 02- til 03-området. Hvor i 02-området tas disse stillingene fra, hvor reduseres antallet stillinger? Hvor overføres de? Hva utgjør budsjettkostnaden ved disse 11 stillingene?

Svar:

Våren 1998 ble det foretatt en gjennomgang av avdelingene i departementet med sikte på å kartlegge hvilke stillinger som i hovedsak arbeidet med saker knyttet til den ODA-godkjente bistanden. Det viste seg i denne gjennomgangen at en del personer som i dag er avlønnet under 02-området, i hovedsak arbeider med bistandsspørsmål. Ut fra dette er det foreslått at utgifter til 11 stillinger som i dag dekkes under 02-området f.o.m. 1999 dekkes på kap. 140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen.

De 11 stillingene som i budsjettmessig sammenheng foreslås overført til 03-området er knyttet til bistandsrelaterte oppgaver i Administrativ avdeling, Rettsavdelingen (folkerettsspørsmål), Sikkerhetspolitisk avdeling (saker overfor det tidligere Jugoslavia og ODA-godkjente OSSE-land) og Global avdeling (MR-spørsmål). Overføringen medfører ingen organisasjonsmessige endringer eller reduksjoner i det samlede antall stillinger. Bevilgningsforslaget på kap. 140 er økt med kr 550 000 pr. stilling til dekning av lønns- og driftsutgifter for de overførte stillingene.

Spørsmål 2

Både på kap. 0140, 0141 og 0142 øker budsjettet kraftig til administrasjonen av utviklingshjelpen. Hvordan begrunnes økningen? Hvor stor andel av økningen på kap. 0141 skyldes flytting av NORAD til nye lokaler, og hvor mye er økning i driftsutgifter?

Svar:

De endrede kravene til norsk bistand har gjort det nødvendig med en styrking av de administrative ressurser. I Innst S nr 229 (19995-96) til St meld nr 19 (1995-96) anføres i denne sammenheng bl.a.: «Flertallet er oppmerksom på at bedre kvalitetssikring og større vekt på mottakeransvar bør tilsi en styrking av norsk bistandsforvaltning. Ikke minst gjelder dette oppbygging av kompetanse i forhold til prioriterte land og regioner.»

Forslagene til økning i administrasjonen av utviklingshjelpen er i tråd med ovennevnte i stor grad knyttet til evaluering og kvalitetssikring av bistanden. Om lag halvparten av den samlede økningen på kap. 0140, 0141, 0142 skyldes for øvrig tekniske justeringer, herunder merutgifter som følge av lønnsoppgjøret i 1998, pris- og kursjusteringer, samt kostnader i forbindelse med bygging av dansk/norsk kanselli i Maputo.

Driftsbudsjettet på kap. 0140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen er foreslått økt med 23,9 mill. kroner. Over halvparten av økningen gjelder tekniske justeringer som følge av endrede lønns- og prisforutsetninger, samt budsjetteknisk overføring av 11 stillinger fra 02-området, jf. omtale under spørsmål 1 ovenfor. Utover dette forutsettes økningen i bevilgningsforslaget benyttet til personellmessig styrking samt økt IT-satsning.

Driftsbudsjettet på kap. 0141 Direktoratet for utviklingshjelp (NORAD) er foreslått økt med 18,9 mill. kroner. Av økningen er 6 mill. kroner knyttet til tekniske lønns- og prisjusteringer. NORADs flytting er beregnet til ca. 8 mill. kroner (økte husleiekostnader, investeringer, flyttekostnader m.v.).

Det forutsettes at NORAD innenfor bevilgningsforslaget på kap. 0141 skal kunne gjennomføre en styrking av sin bistandsadministrasjon, både personellmessig og til IT-formål.

Driftsbudsjettet på kap. 0142 NORADs administrasjon av utenriksstasjonene er foreslått økt med 16,5 mill. kroner. Ca. 12 mill. kroner av økningen gjelder t tekniske justeringer for endrede lønns-, pris- og kursforutsetninger. I bevilgningsforslaget legges det opp til personellmessig styrking i tråd med Innst S nr 229 (1995-96), samt økt satsning på IT/økonomistyringssystemer.

Spørsmål 3

I økende grad engasjerer de store private, humanitære organisasjonene seg i alle kategorier humanitært arbeid og utviklingshjelp, ofte de samme typene prosjekter som NORAD eller FN-systemet. Hva er departementets holdning til arbeidsfordelingen mellom organisasjonene? Hvordan påvirker de statlige midlene deres virksomhet som ideelle organisasjoner?

Hvor store midler totalt blir forventet kanalisert gjennom de fem organisasjonene? Hva er forventet andel av selvinnsamlede midler?

Hvor mye av de statlige midlene til de fem store blir overført til nytt regnskapsår og står på bok?

Svar:

Departementet er svært opptatt av at alle aktører innen bistanden koordinerer sin virksomhet og ikke overlapper hverandre. Koordineringen mellom organisasjonene er en del av en meget omfattende prosess, hvor det også legges vekt på en funksjonell arbeidsdeling mellom giverland, FN-systemet, andre multilaterale aktører og de frivillige organisasjonene.

Det er departementets erfaring at de store frivillige organisasjonene legger vekt på å arbeide komplementært i forhold til hverandre. Utenriksdepartementet legger som premiss overfor organisasjonene at de så langt som mulig må koordinere seg på landnivå, og at arbeidet skal skje innenfor de rammeverk som besluttes i FN-systemet. Etter departementets vurdering fungerer dette tilfredsstillende.

Utenriksdepartementet har ikke grunnlag for å hevde at tildelingene over budsjettet for utviklingshjelp påvirker organisasjonenes virksomhet. Regjeringen er svært opptatt av at organisasjonene opprettholder sin uavhengighet, og legger vekt på at deres egenart skal bli respektert. Dette er i samsvar med organisasjonenes eget syn. I tildelingene til organisasjonene tar departementet og NORAD hensyn til organisasjonenes egne prioriteringer, herunder at organisasjonene skal opprettholde sine egenart.

Nedenfor følger en oversikt over tildelinger til de fem store organisasjonene (Flyktningerådet, Kirkens Nødhjelp, Norges Røde Kors, Norsk Folkehjelp og Redd Barna) over kap. 0190 Humanitær bistand ved naturkatastrofer, kap. 0191 Menneskerettigheter, humanitær bistand og flyktningtiltak og kap. 0192 Fred, forsoning og demokrati i perioden 1995 til oktober 1998. Når det gjelder tildeling i 1997 over kap. 154, post 71 Tilskudd via frivillige organisasjoner, vises til omtalen av de fem største mottakerne i St prp nr 1 (1998-99). Det er vanskelig på det nåværende tidspunkt å gi nøyaktige anslag over nivået på tildeling til den enkelte organisasjon i 1999. Dette henger i første rekke sammen med at Utenriksdepartementet ikke yter rammetilskudd til organisasjonene. Det er derfor vanskelig å si eksakt om hvor stor tildelingen til den enkelte organisasjon vil bli i 1999. Det er imidlertid ikke noe som tilsier at andelen av den humanitære bistanden som kanaliseres gjennom de norske organisasjonene i 1999 vil avvike vesentlig fra 1998.

Departementet har ikke oversikt over hvor stor andel av prosjekttildelingene som kommer fra selvinnsamlede midler. Derfor er det ikke mulig å gi et fyldestgjørende svar på dette spørsmålet. Egenandelen av prosjekter kan imidlertid for noen organisasjoners vedkommende gi en indikasjon. For humanitære prosjekter vil egenandelen variere mellom 0 og 10 pst. Når det gjelder langsiktige utviklingsprosjekter som finansieres over kap. 0154, post 71 Tilskudd via frivillige organisasjoner, er egenandelen vanligvis 20 pst. I 1997 ble 92 pst. av bevilgningene tildelt prosjekter med minst 20 pst. egenandel. Det gis vanligvis et administrativt tillegg til prosjektene som varierer fra 1 pst. til 5 pst.

Utbetalingene til de 5 store organisasjonene er knyttet til konkrete prosjekter og skal skje så nær forbrukstidspunktet som mulig i henhold til tiltakets fremdrift. Følgelig skal ikke midler kunne avsettes på organisasjonenes bankkonti og overføres til nytt regnskapsår. Eventuelt ubenyttede midler samt opptjente renter skal tilbakeføres Utenriksdepartementet.

Tilskudd over kap. 0190, 0191 og 0192 (mill. kroner)

Spørsmål 4

Hva er fordelen utover det rent budsjettekniske - ved å flytte midler fra bevilgning til tilsagnsfullmakt for Øst-Europa-midlene?

Svar:

Erfaringene hittil har vist at det har tatt lenger tid enn forventet å få etablert det nødvendige administrative rammeverk i det prosjektrelaterte samarbeidet under Handlingsplanen for atomsaker. Dette har medført at store deler av bevilgningen ar blitt overført til påfølgende budsjettår. Den inngåtte rammeavtalen mellom Norge og Russland i mai 1998 var et viktig skritt i riktig retning, men fortsatt er det på russisk side enkelte utestående spørsmål som trenger avklaring før prosjekt-virksomheten kan gjennomføres på en fullt ut tilfredsstillende måte. Fra 1998 til 1999 forventes derfor også relativt store overføringer. Det er gitt tilsagn til konkrete prosjekter for hele den disponible budsjettrammen, men utbetalingene har ikke skjedd i samme omfang.

Også for prosjekter under Samarbeidsprogrammet med Sentral- og Øst-Europa er det en generell erfaring at prosjekter i Russland (nær 60 pst. av total bevilgning) tar vesentlig lenger tid enn planlagt, noe som i stor grad må henføres til de vanskelige økonomiske og politiske forhold. Særlig har større prosjekter innenfor miljøvern, næringsliv og infrastruktur trukket ut i tid, og utbetalingene er dermed blitt forsinket. Situasjonen innenfor Samarbeidsprogrammet er imidlertid i ferd med å normalisere seg, og overføringene til 1999 under programmet forventes å synke kraftig i forhold til tidligere år.

Av ovennevnte grunner har Regjeringen funnet det mer hensiktsmessig å redusere bevilgningsforslaget i 1999, men samtidig foreslå opprettet en tilsagnsfullmakt på 200 mill. kroner for å dekke opp prosjekter med lang planleggingshorisont, men hvor tilsagn må gis på et tidlig stadium. Det er Regjeringens oppfatning at bevilgningsforslaget for 1999 kombinert med en foreslått tilsagnsfullmakt vil muliggjøre en adekvat videreføring av aktivitetene innenfor både Handlingsplanen for atomsaker og Samarbeidsprogrammet i 1999.

Spørsmål 5

Kap. 0156 - Tiltak for å bedre kvinners situasjon og likestilling, er sterkt redusert med den begrunnelse at likestilling og kvinnerettede tiltak skal integreres i den øvrige bistanden. Hvordan vil departementet sikre at kvinnenettverk, støtte til kvinnegrupper og skolering av kvinnelige politikere blir videreført?

Svar:

Spesielle kvinnerettede initiativ og tiltak kan kompensere for skjevheter som rammer kvinner. Dette er ofte nødvendige, men ikke tilstrekkelige, tiltak for å bidra til en utvikling som gir kvinner og menn like rettigheter og muligheter på alle samfunnsområder.

Den foreslåtte utfasingen av særbevilgningen for kvinner (kvinnebevilgningen) på kap. 0156 innebærer ingen svekkelse av innsatsen for kvinner i norsk bistand. Tiltak som har vært finansiert over kvinnebevilgningen, bl.a. støtte til kvinnenettverk, kvinnegrupper og skolering av kvinnelige politikere, foreslås støttet over andre bevilgninger/ordninger, f.eks. landprogrammer (kap. 0150) og mulTi-bi bevilgninger (kap. 0165). Dette gjelder tiltak som har vært støttet både fra Utenriksdepartementet og NORAD. Utenriksdepartementet vil i tildelingsbrevet til NORAD for 1999 be NORAD om å legge til rette for at tiltak som har vært finansiert over kvinnebevilgningen, blir finansiert over andre bevilgninger. Tildelingsbrevet er forvaltningsrettslig forpliktende for NORADs prioriteringer, og oversendes NORAD for hvert budsjettår. Å integrere disse tiltakene i landrammer og regionbevilgninger, vil øke fokus på arbeidet for kvinner og likestilling i planlegging og bruk av bevilgningene. Dette vil gi en styrket og mer helhetlig innsats for å fremme likestilling gjennom Norges utviklingssamarbeid.

En grunnleggende forutsetning for å avvikle kvinnebevilgningen, er at styrings- og rapporteringsinstrumentene i bistanden er styrket. Særlig viktig er det at kvinner og likestilling er definert som eget resultatområde, og således får spesiell oppmerksomhet både i planlegging, oppfølging og rapportering. Det arbeides også med å styrke den kvalitative rapporteringen. Som et ledd i oppfølgingen av Strategi for kvinner og likestillingsrettet utviklingssamarbeid 1997 - 2005, utarbeider Utenriksdepartementet årlige rapporter om hvordan norsk bistand bidrar til å styrke kvinners stilling og likestilling. Disse forholdene bidrar til økt synliggjøring av den innsatsen som gjøres for å bedre kvinners stilling og bidra til likestilling.

Spørsmål 6

Når kommer utredningen om Fredskorpset til Stortinget?

Svar:

Utredningen om Fredskorpset ventes ferdigbehandlet i Utenriksdepartementet i mars 1999. Det tas sikte på å orientere Stortinget om saken våren 1999 i utviklingspolitisk redegjørelse, i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett eller om det skulle være ønskelig, i en eventuell annen stortingsproposisjon.

Spørsmål 7

Hvordan vurderer Utenriksdepartementet menneskerettighetssituasjonen på Zanzibar?

Svar:

Forholdene på Zanzibar har etter valgene høsten 1995 vært dominert av sterke motsetninger mellom regjeringen og det største opposisjonspartiet Civic United Front (CUF). Dette førte også til en forverring av menneskerettighetssituasjonen. Fra norsk side har en i alle møter og politiske samtaler med tanzanianske myndigheter tatt opp Zanzibar-spørsmålet, og understreket alvoret i situasjonen senest under president Mkapas besøk i Norge i slutten av august i år. Den fastlåste situasjonen synes nå å være i ferd med å mykne opp. Samveldelandenes spesialutsending har utarbeidet et forslag til en avtale mellom de to partene. Innholdet i avtalen er ikke kjent i detalj, men vil innebære at CUF aksepterer resultatet av valgene i 1995 og inntar sine plasser i Parlamentet. Avtalen skal også legge opp til en gjennomgang av Zanzibars grunnlov. Partene må videre forplikte seg til å avstå fra provokasjoner og voldshandlinger. CUF har allerede godkjent avtalen, men det er foreløpig uklart hva som er regjeringens holdning. Norge har gitt økonomisk støtte til Samveldets demokratifond, som skal påskynde den politiske prosessen som nå er i gang gjennom å legge til rette for partenes behandling av avtaleforslaget.

Selv om det har vært en positiv utvikling gjenstår imidlertid flere alvorlige spørsmål, bl.a. skjebnen til 18 fengslede opposisjonspolitikere. Norge har vært representert med observatører under en rekke av fengslingsmøtene mot de tiltalte, og vil være representert når selve rettssaken eventuelt kommer opp. Den norske tilstedeværelsen har vakt oppsikt og bidratt til å sette søkelyset på denne saken også i tanzanianske medier.

Norge har advart mot de meget alvorlige konsekvensene det kan få for Tanzania dersom de tiltalte anklages for forræderi. En slik anklage innebærer stor risiko for livstids- eller dødsdom, noe som vil føre til sterke reaksjoner fra det internasjonale samfunnet. Fra norsk side har en understreket at dette både fra et politisk og økonomisk perspektiv kan skape store vanskeligheter for Tanzania. Den uavklarte situasjonen innebærer at det fortsatt ikke er aktuelt å gå inn med norske bistandsmidler til utviklingsprosjekter på Zanzibar.

Spørsmål 8

Hvor stor andel av midlene til Verdensbanken og Verdensbankgruppen er bundet, og hva er frie midler?

Svar:

Norges bidrag til Verdensbanken skjer i hovedsak på tre måter:

Deltakelse i kapitaløkninger

Midlene er foreslått bevilget på kap. 163, post 70.10 over et nærmere bestemt antall år. Slike kapitaløkninger øker bankens muligheter til å gi gunstige markedsbaserte lån til mellominntektsland, samt gir økte inntekter til dekning av administrative kostnader. Det pågår på nåværende tidspunkt ingen kapitaløkning i Verdensbanken, og det er ingen umiddelbare planer om slik løsning.

Hele bevilgningen på denne budsjettposten går således til IDA, som er Verdensbankens fond for de fattigste landene.

Deltakelse i påfyllinger av IDA (Verdensbankens fond for de fattigste landene)

Midlene er foreslått bevilget på kap. 163, post 70.10. Deltakelse i påfyllingene skjer i henhold til resultat av forutgående forhandlinger, der Norges andel følger av en fremforhandlet byrdefordeling mellom giverlandene. Da bidrag til IDA anses som svært fattigdomsorientert bistand, legger Norge stor vekt på at alle giverland følger opp sin fremforhandlede andel av påfyllingen. Særlig i tider der giverlandenes bistandsbudsjetter ikke øker, anses det å være av stor betydning at byrdefordelingsnøkler for bidrag til de fattigste landene så langt som mulig bevares over tid. Hele den foreslåtte bevilgning over kap. 163, post 70.10 antas å ville medgå til første innbetaling av Norges andel av den tolvte påfylling av IDA i henhold til Norges tradisjonelle andel av IDA-påfyllinger. Disse forhandlinger ventes å bli sluttforhandlet i månedsskiftet november/desember 1998, og vil så bli fremmet for Stortinget på vanlig måte. Hele bevilgningsforslaget på kap. 163, post 70.10 på 410 mill. kroner vil således være å betrakte som bundet opp i internasjonal avtale.

Samfinansiering med Verdensbanken

Midlene er foreslått bevilget på kap. 165, post 70.10. Denne bevilgningen dekker samfinansiering med alle utviklingsbankene, men størstedelen går til Verdensbanken. Midlene anvendes til øremerkede tiltak primært med sikte på å påvirke bankens operative virke i samsvar med norsk utviklingspolitikk, og er således et viktig grunnlag for norsk innflytelse i Verdensbanken. Sentralt står en generell fattigdomsorientering av bankens virksomhet, med særlig vekt på de sosiale sektorer. Samfinansieringen knyttes til Norges løpende dialog med institusjonen og har derfor gjerne et langsiktig siktemål. Den del av bevilgningen over kap. 165, post 70.10 på 110 mill. kroner som vil gå til Verdensbanken, er i prinsippet fri for anvendelse til nye tiltak. Oppnåelse av de beskrevne politiske målsettinger med disse midlene forutsetter imidlertid kontinuitet i den norske samfinansieringen.

I tillegg til de ovennevnte bidragsformer, vil enkelte andre deler av forvaltningen ha et bistandssamarbeid med Verdensbanken, der banken anvendes som kanal for norske bistands- og miljøressurser til u-land og øst-europeiske land.

Spørsmål 9

Har departementet foretatt noen evaluering av Europaprogrammet og virksomheten i forbindelse med at bevilgningen til dette foreslås fjernet for 1999?

Svar:

Europaprogrammet ble opprettet i 1991 som en privat stiftelse. Programmet ble fra starten av finansiert ved en egen bevilgning over Finansdepartementets budsjett, og var forutsatt å ha en tidsbegrenset løpetid på 5 år. Denne ble senere forlenget til ut 1997. Fra 1995 fikk programmet basisbevilgning via Kirke-, utdannings- og forskningdepartementet på linje med andre utenrikspolitiske institutter.

I St prp nr 1 (1997-98) ble det foreslått å avvikle støtten til Europaprogrammet for 1998. I St prp nr 1 Tillegg nr 3 (1997-98) ble det foreslått å bevilge 2,5 mill. kroner over Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett til en begrenset videreføring av Europaprogrammet i 1998. Under budsjettbehandlingen i Stortinget ble det imidlertid vedtatt å bevilge 6,5 mill. kroner til Europaprogrammet for 1998 på Utenriksdepartementets budsjett.

Da det i St prp nr 1 (1997-98) ble foreslått å avvikle tilskuddet til Europaprogrammet, var det bl.a. på bakgrunn av den evaluering av programmet som Norges Forskningsråd fikk utført i 1997 ved professor Bengt Sundelius ved Universitetet i Uppsala. En hovedkonklusjon i evalueringen var at Europaprogrammets forskningbasis var svak, men at programmet hadde sin styrke i nettverksbygging, foredrags- og seminarvirksomhet og bokutgivelser. Utenriksdepartementet har ikke foretatt noen ny evaluering nå. Etter en samlet vurdering har Utenriksdepartementet ikke funnet grunnlag for å foreslå videreføring av støtten til Europaprogrammet.

Spørsmål 10

Under kap. 0142 post 1 foreslås at utgifter til periodisk styrking av utestasjonene for planlegging og gjennomføring av bistandstiltak, skal dekkes over kap. 159, post 70. Hva antar departementet vil være den budsjettmessige konsekvens for kap. 159, post 70 av denne omdisponeringen?

Svar:

Fullmakt til å dekke uforutsette utgifter knyttet til bistandsadministrasjonen ved utenriksstasjonene ved omdisponering fra kap. 0159 Til dekning av ymse hjelpetiltak har eksistert i flere år. I 1997 ble 2 mill. kroner omdisponert ved nevnte fullmakt til midlertidig personellmessig styrking av bistandsadministrasjonen ved utenriksstasjonene i Vietnam, Uganda, Mosambik, Angola, Guatemala og Sør-Afrika. Fullmakten har hittil ikke vært benyttet i 1998.

Det er på nåværende tidspunkt ikke mulig å forutsi hvilke uforutsette tiltak som kan oppstå i 1999.

Spørsmål 11

Kan vi få en redegjørelse om utviklingen i ODA-godkjent utviklingssamarbeid målt i faste priser fra 1989 tom. St prp nr 1 1999?

Svar:

Bistandsbudsjettet beregnes i nominelle (løpende) priser, og som andel av forventet BNI. Bruk av faste priser har ikke vært benyttet.

Tabellen nedenfor viser utviklingen i budsjettet for utviklingshjelp i perioden 1989-1999 målt i løpende priser, BNI-andel og i faste priser som anmodet.

1 KPI-deflator, 1995--100 2 Forslag 1999, jf. St prp nr 1 (1998-99) 3 BNI-anslag, jf. St prp nr 1 4 Dette året ble beregningsmetoden for BNI lagt om, etter ny metode utgjorde bistandsbudsjettet 0,88 pst. av BNI-anslaget, mot 1 pst. om gammel beregningsmetode ble benyttet.

Oversikten viser at det har vært nominell økning av bistandsrammen hvert år i perioden 1989 - 1999, med unntak av årene 1993 og 1995, da bistandsrammen ble redusert både som andel av BNI og i nominelle kroner.

Spørsmål 12

Har departementet oversikt over fordelingen mellom multilateral og bilateral bistand i budsjettet fra 1994 tom. 1999 (evt. ekskl. multi-bi eller multi-bi som multilateral bistand)?

Svar:

Fordelingen mellom multilateral, multi-bi bistand og bilateral bistand i perioden 1994-97 fremgår av tabellen nedenfor. Det er lagt opp til at den rene multilaterale bistanden skal utgjøre 30,8 pst. i 1998 og 29,1 pst. i 1999. Multi-bi bistanden holdes om lag på dagens nivå. Stortinget ble gjennom den utviklingspolitiske redegjørelsen 5. mai d.å. varslet om at den rene multilaterale bistanden skulle trappes opp. I St prp nr 1 (1998-99) ble det redegjort for at gjennomføringen av den varslede opptrappingsplanen for utviklingshjelpen måtte utsettes i ett år på grunn av den økonomiske situasjonen. Budsjettet har derfor ikke gitt rom for å øke den multilaterale andelen som forutsatt.

2) Spørsmål fra utenrikskomiteen til utenriks-ministeren av 23. oktober 1998 og svar av 30. oktober 1998.

Spørsmål

I hvilken grad er den foreslåtte bevilgningen under kap. 0163, post 70.35: Innskudd i Nordisk utviklingsfond, allerede disponert i inngåtte kontrakter og igangsatte prosjekter?

Svar:

Hele beløpet på kap. 0163 Generelle bidrag - finansinstitusjoner, post 70.35 medgår til kapitalpåfylling i Nordisk utviklingsfond i henhold til St prp nr 43 (1992-93) jf. Innst S nr 128 (1992-93) og St prp nr 83 (1995-96) jf. Innst S nr 272 (1995-96).

3)Spørsmål fra utenrikskomiteen til utenriks-minister Knut Vollebæk av 30. november 1998 og svar av 1. desember 1998.

Spørsmål 1

Vi ber om å få opplysninger om hvilke nye kostnadsanslag som ligger til grunn for en reduksjon av kap. 197, post 77: gjeldslette med 110,1 mill. kroner?

Svar:

Gjeldsletten Norge er forpliktet til å gi Polen i henhold til den multilaterale avtale i Parisklubben, skjer i form av rentereduksjon i forhold til markedsrenten som gjaldt i 1992 da avtalen ble inngått. Til nå har GIEK vært kompensert gjennom overføring av rentereduksjonsbeløpet fra kap. 197, post 77 Tilskudd til gjeldslette, kan overføres, på Utenriksdepartementets budsjett.

Norges fordring på Polen er en del av GIEKs såkalte «gamle portefølje» som omfatter garantier og fordringer som har sitt utgangspunkt i tilsagn gitt av GIEK før 01.04.94. Denne er skilt ut fra GIEKs øvrige drift. Etter en gjennomgang av GIEKs forventede økonomi for 1999 er det lite sannsynlig at et bortfall av bevilgningen neste år til dekning av rentereduksjon for Polen, vil medføre et likviditetsunderskudd i «gammel portefølje». Til dette kommer at den langsiktige statsobligasjonsrenten idag er vesentlig lavere enn i 1992, da avtalen ble inngått. Det synes ikke rimelig at statsbudsjettet for 1999 belastes for en rentereduksjon som ikke lenger tar utgangspunkt i den reelle markedsrenten. Det ansees derfor ikke nødvendig med en bevilgning over kap. 197, post 70 i 1999.

Spørsmål 2

Kan dagens aktiviteter i forhold til Øst-Europa opprettholdes med en bevilgning på kroner 55 millioner, jfr. kap. 197, post 70?

Svar:

Det har hittil vist seg å ta lenger tid enn forventet å få på plass det nødvendige administrative rammeverket på atomsamarbeidssiden slik at utbetalinger på prosjekt kan finne sted i ønskelig omfang. Det forventes derfor at et relativt stort beløp vil måtte overføres fra 1998 til 1999. Disse midlene er gjennom konkrete tilsagn bundet opp til konkrete prosjekt.

Under samarbeidsprogrammet vil forventede overføringer fra 1998 til 1999 synke kraftig i forhold til overføringene fra 1997 til 1998.

Regjeringen har ved siden av bevilgningen forslått en tilsagnsfullmakt på 200 mill. kroner for å dekke mer langsiktige prosjekt. Dette vil fra år 2000 gi en bedre balanse mellom bevilgningen til Øst-Europa og det reelle behov for utbetalinger og dermed redusere de til dels kraftige overføringene fra et år til et annet på denne posten.

Når det gjelder 1999 isolert sett er det imidlertid klart prosjektaktiviteten vil bli påvirket negativt av at bevilgningen reduseres til et såpass lavt nivå som nå foreslås. I tillegg til at en rekke prosjektsøknader vil måtte avslås, vil andre prosjekt få redusert sin støtte, alternativt at større deler av støtten først utbetales i år 2000.

Spørsmål 3

Er det bidrag til FNs Matvareprogram eller andre tilskudd som berøres av reduksjonen under kap. 161, post 70?

Svar:

FNs matvareprogram (WFP) berøres ikke av reduksjonen på 20 mill. kroner på kap. 161, post 70 Tilskudd til FN-organisasjoner. Reduksjonen fordeler seg med 10 mill. kroner på FNs utviklingsprogram (UNDP), 5 mill. kroner på FNs barneprogram (UNICEF) og 5 mill. kroner på FNs befolkningsfond (UNFPA).

For flere av organisasjonene har bidragene fra norsk side vært gjenstand for en markert økning de siste årene. Norge vil fortsatt være blant de aller fremste bidragsytere til alle tre organisasjoner. Mindre justeringer som det her legges opp til vil derfor ha marginal betydning.

Spørsmål 4

Hvilke nye prognoser for forhandlingene om Norges andel av bidraget til Verdensbanken ligger til grunn for reduksjonen av kap. 163, post 70?

Svar:

Reduksjonen på 12 mill. kroner på kap. 0163, post 70 Innskudd i finansinstitusjoner henføres til underpost 70.20 Innskudd i Den afrikanske utviklingsbank og fond. Forhandlingen om den syvende påfyllingen av Afrikafondet pågår. Siste forhandlingsmøte i København 5. - 6. november ga grunnlag for å anta et påfyllingsnivå som ville medføre et norsk bidrag under det opprinnelig budsjetterte. Forhandlingsresultatet er fremdeles noe usikkert, men departementet antar at bevilgningsbehovet for 1999 kan reduseres med 12 mill. kroner til 188 mill. kroner. Forhandlingsresultatet, med mer eksakte beløp, forventes forelagt i egen proposisjon i 1999.

Spørsmål 5

Kap. 159, post 70 er mer enn halvert i forhold til regjeringens forslag til budsjett for 1999. Hvilke konsekvenser har en slik reduksjon, og anser departementet det foreslåtte beløp som tilstrekkelig for kommende budsjettår?

Svar:

Reduksjonen innebærer at det er mindre midler til uforutsette utgifter i 1999 enn det som opprinnelig ble lagt til grunn i St.prp. nr. 1 (1998-99). På grunn av utfordringene på Balkan har Regjeringen også i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1998-99) foreslått å omdisponere 10 mill. kr. fra Ymse-posten til dekning av utgifter i forbindelse med OSSEs engasjement i Kosovo i 1999. Det er idag ikke mulig å forutsi hvor store uforutsette behov som kan oppstå i løpet av budsjettåret. utviklingshjelpen er knyttet til tiltak og prosjekter i land der forholdene ofte kan være risikofylte, uoversiktlige og uforutsigbare, noe som kan medføre forsinkelser i prosjektgjennomføringen. I slike tilfeller vil det bli ledige midler som normalt vil kunne omfordeles til andre formål dersom det skulle bli behov for tilleggsmidler. Skulle det oppstå situasjoner som ikke kan ivaretas innenfor gitte bevilgninger, vil Utenriksdepartementet komme tilbake til Stortinget med nødvendige bevilgningsforslag.

Spørsmål 6

Hvor mange flyktninger tar man sikte på å finansiere over kap. 195 og hvor stor andel av totale utgifter registreres med dette som ODA?

Svar:

Utgiftsføringen av oppholdsutgifter for flyktninger i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA), legger til grunn at 95 pst. av flyktningene kommer fra ODA-godkjente land og at 75 pst. av flyktningene er mindre enn ett år i mottak, noe som er et krav for ODA-godkjenning av oppholdsutgiftene.

Det er i statsbudsjettet for 1999 forutsatt at det er behov for 5 700 plasser i mottak. Det tas sikte på at utgifter til ca 4 100 plasser finansieres over kap. 195. I St.prp. nr. 1 (1998-99) la Regjeringen opp til at 86 pst. av flyktningeutgiftene skulle finansieres over bistandsbudsjettet, slik tilfellet var i statsbudsjettet for 1998. Med det nye forslaget vil 100 pst. av de ODA-godkjente oppholdsutgiftene bli finansiert over bistandsbudsjettet. Selv om dette er i strid med de ambisjoner og prinsipper Regjeringen har lagt opp til, fant en ette ren samlet vurdering å måtte legge en slik finansiering til grunn. Dette innebærer imidlertid ikke at prinsippet om utfasing av flyktningeutgiftene er oppgitt.