Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

4. Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler

Når det gjelder de budsjettkapitler hvor kun rapporteringsdelen og hovedinnholdet i budsjettproposisjonen er oppsummert, betyr det at komiteen ikke har merknader og slutter seg til Regjeringens bevilgningsforslag. Det samme gjelder også for de budsjettkapitler og poster som verken er nevnt nedenfor eller i komiteens alminnelige merknader.

Under dette kapitlet er det foreslått bevilget 312 593 000 kroner, mot 301 906 000 kroner for 1998. Kapitlet dekker lønns- og driftsutgifter for Utenriksdepartementets administrasjon under 02-området.

Økningen i bevilgningsforslaget har i hovedsak sammenheng med det norske formannskapet i OSSE i 1999.

Komiteen foreslår at det bevilges 5 mill. kroner til Europaprogrammet under kap. 100 post 71 mot tilsvarende reduksjon på kap. 101 Utenriksstasjonene post 45.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til budsjettforslagets omtale av utenriksadministrasjon og utenriksrepresentasjon. Siden fremmedspråk både er en del av og en forutsetning for utenrikstjenestens særlige kompetansebehov i forhold til den øvrige statsadministrasjon, vil en vise til at utvikling og kvalitetssikring av språkkompetanse er særlig viktig.

Som stor forbruker av bistand fra utenriksstasjonene i tilknytning til offisielle besøk, komitéreiser, valgobservasjon o.l., har dette medlem merket seg at de som behersker tjenestelandets språk, under ellers like vilkår har bredere og dypere innsikt i forholdene i tjenestelandet. Dette medlem innser at størrelsen på norsk utenrikstjeneste legger begrensninger på graden av spesialisering. En innser derfor også at hovedinnsatsen må rettes mot å videreutvikle og kvalitetssikre kunnskaper i engelsk og språk som spansk, tysk, fransk og russisk hvor en antar at utenrikstjenesten under ett tilegner seg tilstrekkelig basiskompetanse gjennom ordinær rekruttering.

Dette medlem mener imidlertid at det også er behov for et vesentlig kompetanseløft når det gjelder ikke-europeiske språk som for eksempel arabisk og kinesisk, men også «mindre» språk som snakkes i ikke-europeiske land, f.eks. spansk, hindi, portugisisk, japansk og swahili. Det samme kan i noen grad også gjelde mindre, men for oss viktige nabolandsspråk som de baltiske, finsk og polsk. Så vidt en vet er det i dag få eller ingen i norsk utenrikstjeneste som fullt ut behersker slike språk. Dette er utilfredsstillende i forhold til de store oppgaver norsk utenrikstjeneste står overfor i nærområdene og særlig i forhold til den dynamiske utvikling i land og regioner utenfor Europa, særlig i Asia.

Dette medlem vil derfor be utenriksministeren vurdere hvordan en mest hensiktsmessig kan oppnå et slikt språklig kompetanseløft. En innser at bare opplæring på heltid over et år eller mer vil kunne gi de ønskede resultater når en starer uten basiskunnskaper. En slik mulighet kunne kanskje tilbys i tilknytning til første eller andre utstasjonering. Selv om bare et mindre antall tjenestepersoner fikk slik opplæring hvert år, ville en på sikt oppnå en vesentlig kompetanseheving i norsk utenrikstjeneste.

Dette medlem er bekymret for at Utenriksdepartementet ligger etter når det gjelder innføring av moderne datateknologi. Det er påfallende at innføringen av informasjonsteknologi er kommet kortere i Utenriksdepartementet enn i næringslivet, blant de private organisasjonene og store deler av statsforvaltningen for øvrig. Dette medlem vil be Regjeringen sørge for at Utenriksdepartementet på dette området følger med i tiden og at Regjeringen om nødvendig kommer tilbake til Stortinget om dette.

Under dette kapitlet foreslås bevilget 550 394 000 kroner, mot 504 544 000 kroner for 1998. Kapitlet dekker lønn, drift og investeringer ved utenriksstasjonene. Økningen i bevilgningsforslaget har sammenheng med det norske OSSE-formannskapet i 1999 samt opprettelse av en spesialrådstilling for sikkerhets- og forsvarspolitiske spørsmål ved ambassaden i Washington. I forbindelse med forberedelse til flytting av ambassaden i Bonn til Berlin høsten 1999 anmodes det om Stortingets samtykke til å benytte salgsinntekter i 1999 fra andre eiendommer i utlandet til å finansiere bygging av ny embetsbolig i Berlin.

Komiteen viser til bevilgning til Europaprogrammet under kap. 100 post 71 og foreslår en bevilgning under kap. 101 post 45 på 20,2 mill. kroner som er 5 mill. kroner mindre enn forslaget i St.prp. nr. 1 (1998-99). Komiteen støtter for øvrig Regjeringens forslag til bevilgning.

Under dette kapitlet foreslås bevilget 131 996 000 kroner, mot 121 907 000 kroner for 1998.

Under dette kapitlet foreslås bevilget 5 125 000 kroner, mot 12 950 000 kroner for 1998. Bevilgningen dekker utgifter til planlegging og gjennomføring av besøk fra utlandet på statsministernivå samt renhold av statens representasjonsbolig m.v. Reduksjonen i bevilgningsforslaget har sammenheng med at rehabiliteringen av Regjeringens representasjonsbolig i Parkveien 45 ble avsluttet i 1998.

Under dette kapittel foreslås bevilget 51 660 000 kroner, mot 51 575 000 i 1998. Bevilgningen dekker utgifter til kulturpresentasjon i utlandet, norgesprofilering, presseformål, informasjon til det norske samfunn, norskundervisning på universitetsnivå samt enkelte stipendformål.

I proposisjonen redegjøres det for aktiviteter i 1997 hvor presentasjon av norsk kultur i hovedsak ble konsentrert om Europa, Nord-Amerika og Japan. Det konkluderes med at informasjons- og profileringsarbeidet de senere år har gitt positive resultater for Norge.

Bevilgningen for 1999 vil i stor grad bli knyttet til allerede etablerte virkemidler og i hovedsak bli konsentrert om de samme tematiske og geografiske områder som tidligere. Kultursamarbeidet med øst- og sentraleuropeiske land vil bli trappet opp.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Norge står utenfor de mest sentrale beslutningsfora i Europa, noe som gjør det vanskeligere å sette Norges interesser på dagsordenen. Ivaretakelse av norske interesser overfor EU er av særlig viktighet. Disse medlemmer mener derfor at Norge må legge større ressurser i å drive informasjonsvirksomhet overfor de ulike EU-land og EUs ulike organer som EØS-avtalens betydning for Norge, nordområdeproblematikken og om Norges rolle som energiproduserende land. Disse medlemmer mener derfor det bør avsettes midler til dette formål.

Under dette kapitlet foreslås bevilget 551 432 000 kroner, mot 725 918 000 kroner i 1998. Bevilgningen dekker Norges pliktige bidrag til FN, herunder FNs fredsbevarende operasjoner, NATO, Europarådet, OSSE, VEU, EFTA, Nordisk ministerråd, OECD, WTO m.fl. Reduksjonen i bevilgningsforslaget har sammenheng med at Norges innbetaling til EFTAs låne- og tilskuddsordning opphører i 1998.

Av aktiviteter i 1997 fremholdes det i proposisjonen at man fra norsk side har bidratt aktivt til å sikre FNs engasjement innen fredsbevaring og forebygging av konflikter. Videre har arbeidet med å tilpasse NATO den nye sikkerhetspolitiske situasjon i Europa hatt prioritet i tillegg til andre spørsmål av sikkerhetspolitisk betydning i Europa, herunder OSSEs virksomhet hvor Norge overtar formannskapet i 1999.

De nevnte aktivitetene vil også være sentrale i 1999 i tillegg til at Regjeringen aktivt vil fortsette å ivareta våre interesser overfor EU.

Under dette kapitlet foreslås bevilget 99 595 000 kroner, mot 75 675 000 kroner for 1998. Kapitlet dekker utgifter vedrørende Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen. Økningen har delvis sammenheng med at lønns- og driftsutgifter tilsvarende 11 stillinger overføres fra 02- til 03-området for å skape en mer reell fordeling av de administratiave utgiftene.

I proposisjonen pekes det på at Regjeringen har gitt prioritet til arbeidet med å forbedre forvaltningsrutinene for norsk bistand. Strategier og retningslinjer for bistandsinnsatsen er utformet, integreringen av den administrative og faglige styringen av utestasjonene videreføres og det er lagt stor vekt på å styrke kvalitetssikringen av norsk bistandsforvaltning. Dette arbeidet vil bli fulgt opp med vekt på harmonisering av rutiner i Utenriksdepartementet og NORAD, særlig mht. arkivfunksjonene, bruk av IT, rekrutteringspolitikk m.v.

Under dette kapitlet foreslås bevilget 149 200 000 kroner, mot 130 350 000 kroner for 1998.

Kapitlet dekker administrasjonskostnader ved-rørende NORADs administrasjon i Oslo.

Økningen i bevilgningen har i hovedsak sammenheng med personellmessig styrking, styrket økonomiforvaltning og IT, samt flytting til nye og mer hensiktsmessige lokaler i Ruseløkkveien.

Under dette kapitlet foreslås bevilget 177 414 000 kroner, mot 155 404 000 kroner for 1998.

Kapitlet dekker NORADs administrasjonskostnader ved utenriksstasjonene.

Økning i driftsbevilgningen har i hovedsak sammenheng med personellmessig styrking og IT-modernisering.

Under dette kapitlet foreslås bevilget 69 975 000 kroner, mot 57 894 000 kroner for 1998.

Kapitlet dekker en forholdsmessig andel av driftsutgifter ved ambassader og delegasjoner som er bistandsrelatert, og som kan innrapporteres som offisiell utvik-lingshjelp (ODA).

Under dette kapitlet foreslås bevilget 2 127 000 000 kroner, mot 2 089 500 000 kroner for 1998. Bevilgningen dekker langsiktig utviklingssamarbeid med prioriterte land i Afrika, Asia og Mellom-Amerika, samt regionale bevilgninger for prioriterte land og for andre land i disse regionene.

I proposisjonen pekes det på at den samlede norske bistand til Afrika i 1997 beløp seg til 2 950 mill. kroner. Dette utgjorde ca. 48 pst. av total norsk bilateral bistand. Innsatsen innen sosial utvikling samt kvinner og likestilling økte mest.

Bistanden til Afrika vil øke med 65 000 000 kroner fra 1998 til 1999. Bistand til andre regioner vil videreføres på samme nivå som i 1998. Norskstøttede tiltak vil i økende grad inngå i samordnede sektorprogrammer som er integrert i mottakerlandets budsjetter. Dette vil føre til økt sektormessig konsentrasjon, økt budsjettstøtte og bedre muligheter til å bidra til administrative reformer.

Komiteen viser til Budsjett-innst. S. nr. 3 (1997-98), der det under kap. 192 heter:

«Komiteen vil vise til at det er store sosiale, økonomiske og humanitære problemer i ODA-godkjente OSSE-land og i Mongolia. Komiteen mener at tiltak for å styrke og befeste demokratiet og humanitær bistand til disse landene, bør kunne bevilges over dette kapitlet.»

Komiteen vil videre vise til at kap. 192 post 70, bare dekker ODA-godkjente OSSE-land. Siden Mongolia ikke er medlem av OSSE, mener komiteen at bistand til Mongolia bør bevilges over kap. 150 post 71.25. - Regionbevilgning Asia.

Komiteen har merket seg at Regjeringen legger opp til at bistand til funksjonshemmede skal være et satsingsområde framover. Komiteen viser i den forbindelse til behovet for en enhetlig og koordinert satsing, der hensynet til funksjonshemmedes rettigheter inkluderes både i bilateral og multilateral bistand. Komiteen vil understreke behovet for retningslinjer og en helhetlig plan som sikrer at bistand til funksjonshemmede skjer i tråd med menneskerettslige og faglige prinsipper.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at krigen i Kongo truer med å destabilisere hele Sentral-Afrika, og involverer i dag over ti land. Dersom den får lov til å fortsette vil den kunne utløse ufattelige nye tragedier, og gjøre mye norsk bistand meningsløs. Land som Zimbabwe og Namibia som ikke har direkte sikkerhetsinteresser i Kongo har et særlig ansvar.

Disse medlemmer vil derfor foreslå:

«Stortinget ber Regjeringen om å fryse alle nye norske bistandsprosjekter som er stat til stat-samarbeid, inntil Zimbabwe og Namibia har trukket styrkene sine ut av Kongo».

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil vise til at Namibia er under utfasing som hovedsamarbeidsland i norsk bistand. Det vil derfor ikke bli inngått nye avtaler om stat-til-stat samarbeid med landet. Når det gjelder Zimbabwe har Norge på høyt nivå gitt uttrykk for bekymring for Zimbabwes militære engasjement og understreket at dette engasjementet kan få konsekvenser for det framtidige utviklingssamarbeidet. Flertallet mener at de fredsbestrebelser som nå pågår og andre forhold tilsier at det er for tidlig å fatte noen endelig beslutning om følger for det norske bistandssamarbeidet med landet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at når sentrumsregjeringen, Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har programfestet at bistanden skal utgjøre 1 pst. av BNI, er det skuffende at ikke Regjeringen legger fram et forslag hvor dette målet kan nås. En slik økning i bistanden kan godt legges fram uten at det skapes press i norsk økonomi. Dette kan for eksempel skje gjennom økte bidrag til FN-systemet. Dette medlem er også skuffet over at Regjeringen dekker over den reelle nedgangen i norsk bistand ved å øke støtten til flyktninger i Norge.

Dette medlem foreslår derfor:

«Komiteen ber om at Regjeringen legger fram kriterier for å oppnå 1 pst. av BNI til bistand innenfor en fireårsperiode».

Under dette kapitlet foreslås bevilget 1 021 300 000 kroner, mot 974 250 000 kroner i 1998.

Bevilgningen skal dekke tiltak for å bidra til oppbygging av et sivilt samfunn i utviklingslandene, støtte til demokratiske institusjoner, styrking av landenes forsk-ningskompetanse og -kapasitet samt opplysningsarbeid om utviklingsspørsmål.

I budsjettproposisjonen fremgår det at støtten via private organisasjoner fra denne bevilgningen i 1997 beløp seg til 679 mill. kroner. Samlet bistand som kanaliseres gjennom private organisasjoner fra alle bevilgninger tilsvarte i 1997 2 125 mill. kroner, noe som tilsvarer 23 pst. av det totale norske bistandsbudsjettet.

Det fremgår for øvrig av proposisjonen at en strategi for forskningsbistanden ble ferdigstilt i september 1998. Strategien klargjør prioriteringene for støtteordningene og legger til rette for bedre samordning av bistanden.

Under dette kapitlet foreslås bevilget 310 000 000 kroner, mot 348 500 000 kroner i 1998. Reduksjonen i bevilgningen har sammenheng med at hensynet til miljø og naturressursforvaltning i stadig større grad integreres i alle deler av utviklingssamarbeidet og finansieres over ulike deler av budsjettet.

I proposisjonen vises det til at bevilgningen for øvrig i hovedsak har finansiert tiltak innen matvaresikkerhet, landbruksforskning, ivaretakelse av genetiske ressurser og ressursforvaltning i tørrlandsområder.

Av tilskudd til utvidet miljøsamarbeid ble det meste av støtten gitt i forbindelse med teknologileveranser i form av gaveelement med blandet kreditt. Kina var den største mottaker av slik bistand i 1997.

Under dette kapitlet foreslås bevilget 35 000 000 kroner, mot 55 000 000 for 1998. Nedtrappingen av bevilgningen må ses i sammenheng med at hensynet til kvinne- og likestillingsaspektet i stadig større grad integreres i alle deler av utviklingssamarbeidet, og finansieres over ulike deler av budsjettet.

Det fremgår av proposisjonen at to tredeler av bevilgningene i 1997 gikk til å styrke kvinners rettslige stilling i samarbeidslandene og til støtte til nasjonale kvinneorganisasjoner med vekt på oppfølgingstiltak etter kvinnekonferansen i Beijing. En tredel av bevilgningen ble brukt i det multilaterale bistandssamarbeidet. En vil fremover vektlegge støtte til tiltak som fremmer kvinners deltakelse innenfor det politiske og økonomiske system i tillegg til tiltak innen områdene helse, utdanning og ressursforvaltning.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke behovet for spesielle kvinnerettede tiltak for bl.a. å sikre kvinnenettverk, støtte kvinneorganisasjoner, skolere kvinnelige politikere og bedre kvinnenes kår i lokal-samfunnet.

Flertallet har merket seg at særbevilgningen for kvinner nå foreslås utfaset og overført til andre bevilgninger, bl.a. landprogrammer, regionalbevilgning og multi-bi-bevilgningene.

Flertallet vil slutte seg til at særbevilgningen nå integreres i den øvrige bistanden, forutsatt at de spesifikke kvinnerettede tiltakene er sikret fortsatt støtte og at styrings- og rapporteringsinstrumentene i bistanden er styrket. Flertallet vil mene at det er viktig at kvinner og likestilling defineres som eget resultatområde og på den måten får spesiell oppmerksomhet både i planlegging, oppfølging og rapportering.

Under dette kapitlet foreslås bevilget 597 000 000 kroner, mot 670 000 000 kroner for 1998.

Regjeringen viser i budsjettproposisjonen til at den nye strategien for støtte til næringsutvikling i Sør innebærer økt innsats for å stimulere næringsvirksomhet i fattige utviklingsland. Dette vil skje gjennom nye initiativer og tilpassing av eksisterende ordninger, f.eks. gjennom avbinding av næringslivsstøtten. Støtte til å fremme investeringer fremheves som nøkkelen til inntekts- og jobbskaping i Sør. Det vises til at norsk næringsliv fortsatt vil ha en viktig rolle å spille i gjennomføringen av strategien.

Reduksjonen i bevilgningsforslaget har sammenheng med reduserte tilskudd til parallellfinansiering, blandede kreditter samt redusert avsetning av grunnfondskapital til NORFUND.

Komiteen viser til proposisjonen og forliket og slutter seg til forslaget til bevilgning i forliket. (jf. tabell side 4).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke at den private sektor må være en motor i utviklingen av det enkelte land i Sør. For å sikre midler til å bygge opp effektive velferdsstater, helse og utdanning, må næringslivet i Sør utvikles. Flertallet viser til utviklingsministerens redegjørelse til Stortinget 5. mai 1998, der hun redegjorde for arbeidet med en strategi for støtte til næringsutvikling i det enkelte medlemsland. Flertallet deler departementets vurdering av at målet må være å oppnå resultater i våre samarbeidsland i form av økt verdiskapning og arbeidsplasser. Flertallet er også enige i at et helt sentralt virkemiddel blir bistand til å styrke det politiske, legale og forretningsmessige rammeverket for næringsvirksomhet, som til nå i stor grad har manglet i mange fattige land, og at det er viktig å stimulere til økt sør-sør-handel.

Flertallet forutsetter at næringslivsstrategien og de enkelte elementer blir drøftet i forbindelse med den kommende bistandsredegjørelsen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, ser også behovet for mindre binding av investeringer og leveranser i bistandsprosjektene. Dette flertallet mener imidlertid at norsk næringsliv fremdeles bør trekkes inn som en naturlig partner og ressurs i bistandspolitikken. Måloppnåelsen må stå i fokus, avbinding er ikke i seg selv en målsetting. Dette flertallet vil vise til at der det foreligger langsiktige kontrakter mellom et mottakerland og en norsk bedrift, bør det utvises varsomhet i forhold til avbinding. Mottakerlandenes ønsker og krav må bli respektert i forbindelse med leveranser. Når kontrakter blir sendt på anbud, nasjonalt eller internasjonalt, er det derfor viktig at krav og spesifikasjoner som mottakerlandene har stilt for å tilfredsstille særegne behov, blir opprettholdt.

Dette flertallet mener også at norsk næringsliv kan spille en vesentlig rolle i arbeidet med å utvikle privat sektor i sør.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre ser også behovet for mindre binding av investeringer og leveranser i bistandsprosjektene i tråd med Innst. S. nr. 229 (1995-96). Samtidig må det være klart at effektivitet og måloppnåelse er det sentrale. Avbinding er ikke et mål i seg selv, men bør etterstrebes når en slik politikk bidrar til mer effektiv bruk av bistandsmidlene. Disse medlemmer er av den oppfatning at norsk næringsliv fremdeles bør være en naturlig partner og ressurs i bistandspolitikken, og kan gi vesentlige bidrag til arbeidet med å utvikle privat sektor i Sør. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at en avbindingspolitikk basert bl.a. på internasjonale anbudskonkurranser, bør utvise fleksibilitet i forhold til godt og utviklingsfremmende samarbeid som allerede eksisterer mellom mottakerland og norske bedrifter, enten det er basert på investeringer, kompetansebistand eller vareleveranser.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis merknader i Innst. S. nr. 229 (1995-96). Norsk bistand har de siste årene vært utsatt for en økt kommersialisering, samtidig som fokuseringen på langsiktig fattigdomsbekjempelse er svekket. Dette medlem mener at det er behov for visse næringslivsordninger innen bistand. Blant annet er det viktig å få til ordninger som gjør det lettere for u-land å eksportere sine varer til Norge. Dette medlem er imidlertid svært bekymret over utviklingen av disse ordningene sett i forhold til andre viktige mål i bistandspolitikken. Dette medlem ønsker derfor å begrense bruken av parallellfinansiering og helt stanse finansieringen av blanda kreditter over bistandsbudsjettet. Eksportstøtte til norske bedrifter bør i hovedsak gis over andre budsjetter.

Under dette kapitlet foreslås bevilget 129 800 000 kroner, mot 127 000 000 kroner for 1998.

Bevilgningen under kapitlet omfatter finansiering av tiltak som har som formål å sikre kvaliteten på norsk bistand.

I budsjettproposisjonen legges det vekt på at arbeidet med å bedre evaluering og rapportering av resultater av bistanden fortsatt må styrkes. Evalueringsprogrammet fokuserte i 1997 særlig på menneskerettigheter og utvikling, humanitær bistand og fattigdomsorientering. Evalueringsarbeidet gjøres i nært samarbeid med norske statsinstitusjoner.

Opptrappingen av evalueringsarbeidet videreføres i 1999 gjennom en moderat økning i bevilgningen.

Komiteen viser til at Norge, som en stor givernasjon, har et særlig ansvar for høy kvalitet og god effektivitet på sine bistandsprogrammer. Flertallet i utenrikskomiteen skrev i Innst. S. nr. 229 (1995-96) følgende:

«Flertallet mener evalueringssiden av bistanden må styrkes og at det må legges vekt på å styrke en kritisk og uavhengig evaluering. Evalueringsarbeidet må sikres integritet og bredde.»

For at Stortinget skal ha tilstrekkelig innsikt i prioriteringen av den uavhengige evalueringen, bør Regjeringen vurdere om det for framtiden bør opprettes egen post.

Under dette kapitlet foreslås bevilget 50 066 000 kroner, mot 28 062 000 kroner i 1998.

Bevilgningen tar sikte på å utgjøre en budsjettreserve som kan disponeres til nødvendige bistandstiltak i løpet av budsjettåret.

Komiteen viser til proposisjonen og forliket og slutter seg til forslaget til bevilgning i forliket (jf. tabell s. 4). Jf. også brev av 20. oktober 1998 til statsråden for utvikling og menneskerettigheter, vedlegg 1.

Under dette kapitlet foreslås bevilget 1 684 000 000 kroner, mot 1 683 100 000 kroner for 1998.

Det fremholdes i proposisjonen at de FN-organisasjonene som mottar tyngden av norske bidrag har det meste av sin virksomhet innen resultatområdet sosial sektor. Oppfølgningen av 20/20-initiativet vil fortsatt stå sentralt i Regjeringens samarbeid med FN. En vil også fortsette bestrebelsene på å påvirke FN-organisasjonene til et nærmere samarbeid, særlig på landnivå. FNs utviklingsprogram (UNDP) anses å ha et mandat som faller godt sammen med norske bistandsmålsettinger. UNDP vurderes således som en god kanal for norsk multilateral bistand.

Komiteen viser til proposisjonen og forliket og slutter seg til forslaget til bevilgning i forliket (jf. tabell s. 4).

Under dette kapitlet foreslås det en bevilgning på 802 000 000 kroner, mot 892 465 000 kroner for 1998.

I proposisjonen redegjøres det for avsluttede forhandlinger om kapitalpåfylling i en rekke av de internasjonale finansinstitusjonene. Budsjettet gjenspeiler inngåtte forpliktelser overfor finansinstitusjonene. Det fremholdes at en fra norsk side vil arbeide for å styrke bankenes fattigdomsorientering og at de prioriterer utlån til sosial sektor, særlig helse og utdanning. En vil også legge vekt på at institusjonene fortsetter integreringen av kjønnsrolleperspektiv (likestilling) og miljøhensyn i sin virksomhet.

Komiteen viser til proposisjonen og forliket og slutter seg til forslaget til bevilgning i forliket (jf. tabell s. 4).

Under dette kapitlet foreslås bevilget 70 500 000 kroner, mot 62 500 000 kroner for 1998.

Forslaget til bevilgning dekker tilskudd til enkelte internasjonale private organisasjoner, herunder Den internasjonale føderasjon for familieplanlegging og Kvinnenes internasjonale garantifond.

Under dette kapitlet foreslås en bevilgning på 335 100 000 kroner, mot 346 100 000 kroner i 1998.

Kapitlet omfatter m.a. prosjekt- og programsamarbeid med åtte FN-organisasjoner samt Verdensbankgruppen.

Det vises i budsjettproposisjonen til at bevilgningen til multi-bi i 1997 fordelte seg med 45 pst. til Afrika, 17 pst. til Asia, 6 pst. til Latin-Amerika og 32 pst. globalt.

Multi-bi-samarbeidet gir verdifullt innsyn i organisasjonenes effektivitet i prosjektvirksomheten og påvirk-ningsmuligheter av vedtatte prioriteringer. Regjeringen vil opprettholde et høyt nivå på øremerkede bidrag til sosial sektor.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil legge vekt på de prinsippene, virkemidlene og satsingsområdene som Stortinget understreket i Innst. S. nr. 229 (1995-996), jf. St.meld. nr. 19 (1995-96), for å sikre en fattigdomsretting av bistanden og bidra til utvikling. Flertallet vil i den forbindelse vise til at ved å kanalisere norsk bilateral bistand gjennom FN-systemet og Verdensbankgruppen kan en oppnå gode resultater på en effektiv måte. Ikke minst gjelder dette FNs utviklingsprogram (UNDP) i de fattigste landene. Flertallet vil vise til at opprettelsen av en UN Resident Coordinator og en bedre koordinering og samarbeid mellom FN-organene og Verdensbanken på landnivå også øker den multilaterale bistandens samlede effektivitet.

Flertallet vil videre vise til Innst. S. nr. 229 (1995-96), der komiteens flertall mener

«... det er en selvfølge å fastholde at også multi-bi bistanden skal være fattigdomsorientert og gå til lavinntektsland. Flertallet er enig i de hovedprioriteringer Regjeringen gjør i forhold til grunnutdanning, primærhelsetjeneste og menneske- og arbeidstakerrettigheter. I tillegg vil flertallet understreke behovet for å prioritere tiltak som kan sikre økt matvareproduksjon og matvaresikkerhet. Denne type bistand bør også legge vekt på kvinneretting og miljøhensyn, samt ønsket om å bidra til institusjonsbygging.

Flertallet ser positivt på at Regjeringen vil vektlegge områder hvor det til tross for bred internasjonal enighet gjøres for lite internasjonalt, f.eks. tiltak mot barnearbeid, reproduktive rettigheter og kvinners rolle.»

Flertallet vil videre vise til det arbeidet som UNDP driver i stadig flere utviklingsland for å bygge demokratiske institusjoner, styrke den lovgivende forsamling, fremme menneskerettigheter, bygge nettverk for kvinner og bidra til å utvikle det sivile samfunn. Flertallet mener dette er tiltak som egner seg godt for multi-bi-bistand. Det samme er tilfelle for ODA-godkjent bistand i OSSE-området i Kaukasus og Sentral-Asia.

Under dette kapitlet foreslås bevilget 250 000 000 kroner, mot 295 000 000 kroner for 1998.

I proposisjonen redegjøres det for innholdet i Gjeldsplan mot år 2000. Det vises til at målet med Gjeldsplanen er å bidra til at flest mulig av de mest gjeldstyngede land får en håndterbar gjeldssituasjon. Det understrekes at gjeldslettetiltak må sikres effekt i utviklingslandet og særlig for den fattigste del av befolkningen.

Budsjettproposisjonen gjennomgår de virkemidler Regjeringen ønsker å ta i bruk for å nå planens mål. Den nevner de land som omfattes av gjeldsplanen.

I proposisjonen drøftes kriteriene for ettergivelse av fordringer samt den budsjettmessige håndtering av slik ettergivelse.

Under dette kapitlet foreslås bevilget 1 474 300 000 kroner, mot 1 479 300 000 kroner for 1998.

Kapitlet dekker forslag til bevilgning til humanitær bistand ved naturkatastrofer, tidligere bevilget under kap. 190.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er bekymret over rapporter som viser at de midler som gis til de palestinske selvstyremyndigheter ikke forvaltes på en demokratisk og rettferdig måte. Disse medlemmer ønsker ikke at norske skattepenger brukes på en slik måte så lenge det er åpenbare behov for de samme pengene på bl.a. det norske helsebudsjettet.

Disse medlemmer mener det bør etableres nødvendig og tilfredsstillende kontroll slik at en kan forvisse seg om at midler som overføres brukes slik som forutsatt. Disse medlemmer ønsker ikke å overføre midler til den palestinske selvstyremyndigheten før denne kontrollen er innført.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at en på norsk side har foretatt ordinære og ekstraordinære gjennomganger av alle sektorer innenfor det bilaterale bistandssamarbeidet med de palestinske selvstyremyndighetene, som både inkluderer faglige forhold og revisjon av regnskapene. Det er ikke avdekket misbruk av norske midler. Disse medlemmer viser til at Riksrevisjonen har gjennomført en undersøkelse av norsk bistand til palestinske områder i 1996. Kravet til revisjon av tildelte og overførte midler ble vurdert som tilfredsstillende hensyntatt i alle ulike kanaler og systemer for støtte. Det er etablert et samarbeid med Riksrevisjonen om oppfølging av Den palestinske riksrevisjons (GCO-General Control Office) utarbeidelse av framtidige årsrapporter.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil på bakgrunn av de opplysningene som er fremkommet i media om bruk av bistandsmidler i palestinske områder fremme følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen redegjøre for kontrollen med de norske bistandsmidlene bevilget til de palestinske områdene, og for eventuelle tiltak Regjeringen vil sette i verk for å sikre at midlene forvaltes på en forsvarlig måte og i henhold til forutsetningene.»

Under dette kapitlet foreslås bevilget 453 550 000 kroner, mot 416 900 000 kroner for 1998.

Kapitlet dekker forslag til bevilgning til generelle tiltak for fred, forsoning og demokrati, utvikling og nedrustning (tidligere bevilget under kap. 194) samt gjenoppbygging av det tidligere Jugoslavia.

Under dette kapitlet foreslås bevilget 375 200 000 kroner, mot 185 000 000 kroner for 1998.

I budsjettproposisjonen vises det til at dette kapitlet omfatter ordninger som administreres av andre departementer, men som etter OECD/DACs regelverk godkjennes som offisiell utviklingshjelp (ODA).

Komiteen viser til proposisjonen og forliket og slutter seg til forslaget til bevilgning i forliket (jf. tabell s. 4).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Regjeringen velger å opprettholde bevilgninger til flyktninger i Norge som en bevilgning over bistandsbudsjettet til tross for at det er sterk motstand mot å definere dette som utviklingshjelp. Dette medlem vil også påpeke økningen som er lagt til posten i årets budsjettframlegg. Dette medlem mener at alle utgifter til opphold for asylsøkere og flyktninger i Norge bør føres opp under Kommunal- og arbeidsdepartementets budsjett, sammen med utgiftene til tilbakevending.

Under dette kapitlet foreslås bevilget 259 300 000 kroner, mot 415 664 000 kroner for 1998.

I budsjettproposisjonen redegjøres det for status for norsk støtte til atomsikkerhetstiltak og samarbeidsprogrammet med Sentral- og Øst-Europa. Det vises til at mange prosjekter har lang implementeringstid fra tilsagn om støtte gis til utbetaling kan finne sted. For å øke effektiviteten under bevilgningen foreslås det i proposisjonen at det gis samtykke til at tilsagn om støtte til enkeltprosjekter kan gis innenfor en ramme på 200 mill. kroner.

Komiteen viser til proposisjonen og forliket og slutter seg til forslaget til bevilgning i forliket (jf. tabell s. 4).

Komiteen vil understreke den gode innsatsen norske ungdomsorganisasjoner gjør i forhold til demokrati og samarbeid i Sentral og Øst-Europa.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, legger stor vekt på et aktivt arbeid for å trygge reformprosessen i Øst-Europa og i det tidligere Sovjetunionen. Europas sikkerhet avhenger av et godt samarbeid mellom gamle fiender. Samarbeidsavtalen mellom NATO og Russland er av stor betydning, og flertallet mener det kan bidra til å gjøre NATO til et av de viktigste foraene for alleuropeisk samarbeid. Det langsiktige målet må være å trekke Russland med i et bredest mulig europeisk sikkerhetssamarbeid. De to overordnede utfordringer for reformene i Øst-Europa er etter flertallets vurdering knyttet til demokrati og miljø. Demokratiseringsprosessene går godt, men det er fortsatt et stykke igjen, og det er derfor viktig at Norge holder et høyt nivå på sin støtte.

Flertallet vil påpeke at miljøsituasjonen i flere østeuropeiske land er uhyre vanskelig. Mange av de miljøproblemene disse landene sliter med er problemer som også påvirker Norge. Økt miljøberedskap og bedring av miljøsituasjonen er av vital betydning for disse landenes videre utvikling.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke de store kuttene sentrumsregjeringen har foreslått i midlene til Sentral og Øst-Europa.

Under dette kapitlet foreslås bevilget 16 000 000 kroner for 1999.

Komiteen viser til proposisjonen og forliket og slutter seg til forslaget til bevilgning i forliket (jf. tabell s. 4).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, vil vise til det store behovet i bl.a. Øst-Europa, de post-sovjetiske statene og Afrika, for bistand til utvikling av effektive forvaltninger, demokratiske institusjoner og et fungerende næringsliv. Flertallet vil videre vise til at GIEKs hovedmål er å fremme norsk eksport av varer og tjenester, samt norske investeringer i utlandet.

Flertallet vil videre vise til at en rekke norske bedrifter har kompetanse på slike områder, og kan utføre et kvalitativt godt arbeid for å bidra til den nødvendige utviklingen i de nevnte regionene. Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK) gir et tilbud til norske bedrifter som opererer i markeder der det er nødvendig å eksportere på kreditt, eller hvor en etablering i markedet - gjennom investering - er risikofylt.

Flertallet vil understreke at GIEKs rolle må være å vise vilje til å ta en risiko der bankene ikke kan gå inn. Da må kravene ikke være for strenge.

Flertallet vil be departementet sørge for at GIEKs regelverk og praksis betyr at bedriftene er sikret den smidighet og fleksibilitet som er nødvendig for å operere i et uoversiktlig og vanskelig marked.

Under kap. 1471 Norsk Polarinstitutt foreslås for 1998 bevilget 105 719 000 kroner, mot 101 007 000 kroner for 1998. I proposisjonen fra Miljøverndepartementet blir det redegjort nærmere for Norsk Polarinstitutts funksjon og rolle.

Under kap. 4471 Norsk Polarinstitutt fremgår det at en for budsjettperioden forventer inntekter på 22 586 000 kroner, mot 22 023 000 kroner for 1998.

Forrige kapittelNeste kapittel