2. Sammendrag
Regjeringen foreslår i proposisjonen at det for 1999 bevilges 1 603 200 000 kroner til programområde 02, Utenriksforvaltning, mot 1 718 800 000 kroner for 1998. Reduksjonen skyldes hovedsakelig at bevilgningene til EFTAs låne- og tilskuddsordning utgår fra budsjettet for 1999 som følge av at Norges innbetalinger til ordningen opphører. Det understrekes i proposisjonen at Regjeringen i 1999 vil legge spesiell vekt på arbeidet for styrket sikkerhet og samarbeid i Europa. Det vises til at Norge vil inneha OSSE-formannskapet og formannskapet i Østersjøområdet i 1999. Videre vises det til at europasamarbeidet gjennom EØS/EFTA og tredjeland, menneskerettigheter, ressursforvaltning, styrking av det multilaterale handelssystemet samt presse-, kultur- og informasjonsspørsmål, vil være viktige satsingsområder i 1999.
Under programområde 03 Internasjonal bistand (ODA-bistand) foreslås det for 1999 bevilget 10 211 000 000 kroner, mot 10 073 000 000 kroner for 1998. Bevilgningsforslaget tilsvarer 0,88 pst. av BNI-anslaget for 1999, som er det samme som for 1998. Under programområde 03, programkategori 03.50 Øvrig bistand, er det i tillegg bevilget 259 300 000 kroner i Bistand til ikke-ODA-godkjente land og internasjonale miljøtiltak, mot 415 664 000 i 1998.
I proposisjonen pekes det på at av ODA-godkjent bistand ble det i 1997 utbetalt ca. 9,3 mrd. kroner, tilsvarende 0,86 pst. av BNI. 375 mill. kroner ble overført til 1998, noe som er en nedgang fra året før. Den bilaterale andel av bistanden fortsatte å øke på bekostning av den multilaterale i 1998, noe som også videreføres i budsjettforslaget for 1999.
Sosial utvikling var det resultatområdet som vokste sterkest i 1997, hovedsakelig pga. økt bistand til helse og utdanningstiltak. For øvrig var det en viss vekst for resultatområdene kvinner og likestilling, fred, menneskerettigheter og demokrati, samt humanitær innsats. Resultatområdet økonomisk utvikling er fortsatt det største området innen bilateral bistand og ligger på samme nivå i 1999 som i 1998.
I budsjettproposisjonen for 1998 understrekes det at Regjeringen vil arbeide for en mer helhetlig og slagkraftig norsk sørpolitikk. Det fremholdes at utviklingslandenes internasjonale rammevilkår må bedres. Fattigdomsbekjempelse må settes i sentrum.
Det opplyses at Regjeringens opptrappingsplan for en gradvis økning av utviklingshjelpen med sikte på å nå 1 pst. av BNI først vil bli påbegynt i budsjettet for år 2000. Regjeringens plan for ettergivelse av utviklingslandenes gjeld til Norge introduseres i budsjettproposisjonen. Viktige elementer i Gjeldsplan mot år 2000 er vekt på fattigdomsorientering, bedre koordinering av tiltak, byrdefordeling mellom kreditorland og multilaterale institusjoner, samt grunnprinsippet om at gjeldslettetiltak skal ha effekt i utviklingslandet.
I proposisjonen gjøres det ellers rede for Regjeringens strategi for å støtte næringsutvikling i Sør. Omfanget av bundne finansieringsordninger vil bli redusert og høyere prioritet gitt til endringer av rammebetingelser for næringslivet i Sør.
Arbeidet med å gi en mer oversiktlig og resultatorientert presentasjon av utviklingshjelpen er videreført i budsjettproposisjonen. En rekke kapitler og poster er slått sammen. Omleggingen har ført til at antall utgiftsposter er redusert fra 113 i 1998 til 55 i 1999.
Regjeringen varsler også at den er i ferd med å gjennomføre utredningsarbeid med sikte på å definere rammene for et nytt Fredskorps. Det nye Fredskorpset vil vektlegge læring og informasjonsformidling mer enn faglig bistand. Det varsles en redegjøring i Stortinget for omleggingen av Fredskorpset.
Under Justisdepartementet er det bare kategori 06.80, kap. 480, Svalbardbudsjettet, som faller inn under rammeområde 4.
Bevilgningen over statsbudsjettet under denne kategorien og dette kapitlet skal dekke det forventede underskuddet i Svalbardbudsjettet. Forslaget til Svalbardbudsjett for 1999 viser kr 86 188 000 i utgifter og kr 25 670 000 i inntekter. Differansen (og dermed bevilgningsforslaget) blir kr 60 518 000, mot kr 61 822 000 for 1998.
Artikkel 8 i traktaten om Spitsbergen av 9. februar 1920 (Svalbardtraktaten) legger begrensninger på adgangen til å oppkreve skatter og avgifter på Svalbard, og på anvendelsen av disse midlene. Dette er bakgrunnen for at det er opprettet et eget Svalbardbudsjett og for at det lages en egen innstilling om Svalbardbudsjettet, jf. Innst. S. nr. 14 (1998-99).
Det vises til den kapittelvise gjennomgangen nedenfor vedrørende forslag til bevilgning på kap. 972 Internasjonale investeringstiltak, jf. pkt. 4.2.1.
Fra Miljøverndepartementet inngår utgiftskap. 1471 Norsk Polarinstitutt, og inntektskap. 4471 Norsk polarinstitutt, i rammeområde 4. Når det gjelder enkeltheter, vises det til den kapittelvise gjennomgangen nedenfor, jf. pkt. 4.3.1.