7. Avgifter til Folketrygden
- 7.1 Allmenne avgifter
- 7.2 Produktavgiften i fiskerinæringen
Arbeidsgiveravgift blir fastsatt med ulike satser etter avgiftssoner.
Regjeringen legger ikke fram forslag om endringer for 1999 når det gjelder satsene og de faktiske soneinndelingene i 1998.
En ber Stortinget om å fastsette følgende satser og soneinndeling for 1999:
14,1 pst. i sone I som omfatter følgende kommuner:
Alle kommuner som ikke er omfattet av sone II, III, IV eller V.
10,6 pst. i sone II som omfatter følgende kommuner:
Nord-Trøndelag fylke: Frosta, Leksvik, Meråker, Mosvik, Snåsa og Verran.
Sør-Trøndelag fylke: Agdenes, Bjugn, Hemne, Holtålen, Meldal, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Rissa, Røros, Selbu, Snillfjord, Tydal og Ørland.
Møre og Romsdal fylke: Aukra, Aure, Eide, Gjemnes, Halsa, Haram, Herøy, Midsund, Nesset, Norddal, Rauma, Rindal, Sande, Sandøy, Stordal, Stranda, Sunndal, Surnadal, Tingvoll, Tustna, Vanylven, Volda og Ørsta.
Sogn og Fjordane fylke: Alle kommuner.
Hordaland fylke: Austevoll, Austrheim, Bømlo, Eidfjord, Etne, Fedje, Fusa, Granvin, Jondal, Kvam, Kvinnherad, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Odda, Osterøy, Radøy, Samnanger, Tysnes, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal og Ølen .
Rogaland fylke: Bokn, Finnøy, Forsand, Hjelmeland, Kvitsøy, Sauda, Suldal, Vindafjord og Utsira.
Vest-Agder: Audnedal, Hægebostad, Sirdal og Åseral.
Aust-Agder fylke: Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Gjerstad, Iveland, Valle, Vegårshei og Åmli.
Telemark fylke: Drangedal, Fyresdal, Hjartdal, Kviteseid, Nissedal, Nome, Notodden, Seljord, Tinn, Tokke og Vinje.
Buskerud fylke: Flå, Gol, Hemsedal, Hol, Nes, Nore og Uvdal, Rollag og Ål.
Oppland fylke: Dovre, Etnedal, Gausdal, Lesja, Lom, Nord-Aurdal, Nord-Fron, Nordre Land, Ringebu, Sel, Skjåk, Søndre Land, Sør-Aurdal, Sør-Fron, Vestre Slidre, Vågå, Vang og Øystre Slidre.
Hedmark fylke: Alvdal, Eidskog, Engerdal, Folldal, Grue, Nord-Odal, Os, Rendalen, Stor-Elvdal, Tolga, Trysil, Tynset, Våler, Åmot og Åsnes.
6,4 pst. i sone III som omfatter følgende kommuner:
Sør-Trøndelag fylke: Frøya, Hitra, Osen, Roan og Åfjord.
Møre og Romsdal fylke: Smøla.
5,1 pst. i sone IV som omfatter følgende kommuner:
Troms fylke: De kommuner som ikke er omfattet av sone V.
Nordland fylke: Alle kommuner
Nord-Trøndelag fylke: Flatanger, Fosnes, Grong, Høylandet, Leka, Lierne, Namdalseid, Namsskogan, Namsos, Nærøy, Overhalla, Røyrvik og Vikna.
0 pst. i sone V som omfatter følgende kommuner:
Finnmark fylke: Alle kommuner
Troms fylke: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.
I tillegg til den alminnelige arbeidsgiveravgiften, har det fra og med 1993 blitt beregnet en ekstra arbeidsgiveravgift på særlig høye lønninger m.v. T.o.m. 1997 var det slik at dersom en arbeidstaker mottar ytelser fra samme arbeidsgiver på mer enn 16 ganger grunnbeløpet i folketrygden, skulle det i tillegg til de ordinære satsene som nevnt ovenfor regnes en særlig arbeidsgiveravgift etter en sats på 10 pst. på det overskytende. I forbindelse med stortingsbehandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 1998 ble denne satsen vedtatt økt fra 10 pst. til 12,5 pst. for inntektsåret 1998. Dette tilsvarer en økning på 5 prosentpoeng regnet fra 1.juli 1998.
Regjeringen foreslår at satsen økes til 15 pst. for inntektsåret 1999.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til Regjeringens forslag om å heve arbeidsgiveravgiften på lønnsinntekter over 16G fra 12,5 pst. til 15 pst., og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Regjeringens forslag om å utvide arbeidsgiverperioden i sykelønnsordningen. Disse medlemmer støtter dette forslaget og foreslår å kompensere denne utgiftsøkningen for næringslivet med en nedsettelse av arbeidsgiveravgiften med 0,2 prosentpoeng. For ytterligere å bidra til kostnadsreduksjoner knyttet til bruk av arbeidskraft foreslår disse medlemmer en samlet nedsettelse av arbeidsgiveravgiften med 0,3 prosentpoeng.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Fastsetting av avgifter m.v. til folketrygden for 1999 §1 skal lyde:
a) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven §24 til en kommune i sone V: 0,0 pst. Denne sonen omfatter:
– i Finnmark fylke, alle kommuner,
– i Troms fylke, kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord. Samme satsen skal benyttes for arbeidsgiveravgift av inntekt som blir skattlagt etter lov av 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard.
b) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven §24 til en kommune i sone IV: 4,8 pst. Denne sonen omfatter:
– i Troms fylke, de kommuner som ikke er blant de nevnte i a første ledd,
– i Nordland fylke, alle kommuner,
– i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Flatanger, Fosnes, Grong, Høylandet, Leka, Lierne, Namdalseid, Namsskogan, Namsos, Nærøy, Overhalla, Røyrvik og Vikna.
c) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven §24 til en kommune i sone III: 6,1 pst. Denne sonen omfatter:
– i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Frøya, Hitra, Osen, Roan og Åfjord,
– i Møre og Romsdal fylke, kommunen Smøla.
d) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven §24 til en kommune i sone II: 10,3 pst. Denne sonen omfatter:
– i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Frosta, Leksvik, Meråker, Mosvik, Snåsa og Verran,
– i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Agdenes, Bjugn, Hemne, Holtålen, Meldal, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Rissa, Røros, Selbu, Snillfjord, Tydal og Ørland,
– i Møre og Romsdal fylke, kommunene Aukra, Aure, Eide, Gjemnes, Halsa, Haram, Herøy, Midsund, Nesset, Norddal, Rauma, Rindal, Sande, Sandøy, Stordal, Stranda, Sunndal, Surnadal, Tingvoll, Tustna, Vanylven, Volda og Ørsta,
– i Sogn og Fjordane fylke, alle kommuner,
– i Hordaland fylke, kommunene Austevoll, Austrheim, Bømlo, Eidfjord, Etne, Fedje, Fusa, Granvin, Jondal, Kvam, Kvinnherad, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Odda, Osterøy, Radøy, Samnanger, Tysnes, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal og Ølen,
– i Rogaland fylke, kommunene Bokn, Finnøy, Forsand, Hjelmeland, Kvitsøy, Sauda, Suldal, Vindafjord og Utsira,
– i Vest-Agder fylke, kommunene Audnedal, Hægebostad, Sirdal og Åseral,
– i Aust-Agder fylke, kommunene Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Gjerstad, Iveland, Valle, Vegårshei og Åmli,
– i Telemark fylke, kommunene Drangedal, Fyresdal, Hjartdal, Kviteseid, Nissedal, Nome, Notodden, Seljord, Tinn, Tokke og Vinje,
– i Buskerud fylke, kommunene Flå, Gol, Hemsedal, Hol, Nes, Nore og Uvdal, Rollag og Ål,
– i Oppland fylke, kommunene Dovre, Etnedal, Gausdal, Lesja, Lom, Nord-Aurdal, Nord-Fron, Nordre Land, Ringebu, Sel, Skjåk, Søndre Land, Sør-Aurdal, Sør-Fron, Vestre Slidre, Vågå, Vang og Øystre Slidre,
– i Hedmark fylke, kommunene Alvdal, Eidskog, Engerdal, Folldal, Grue, Nord-Odal, Os, Rendalen, Stor-Elvdal, Tolga, Trysil, Tynset, Våler, Åmot og Åsnes.
e) Ellers skal satsen være 13,8 pst. Dette øvrige området kalles sone I. Denne satsen skal legges til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt i kongelig resolusjon med hjemmel nedenfor i §4, og arbeidsgiveravgift for statsforvaltningen etter reglene i folketrygdloven §24-5 tredje ledd.
f) Når arbeidstaker nevnt under bokstav a-e fra samme arbeidsgiver mottar ytelser i 1999 på mer enn 16 ganger grunnbeløpet i folketrygden, skal det i tillegg til satsene nevnt ovenfor regnes en særlig avgift etter en sats på 15,0 pst. på det overskytende.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5700 post 72 på kr64210000000, som er kr890000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til omtale og slutter seg til Regjeringens forslag til satser for arbeidsgiveravgiften.
Disse medlemmer viser til Regjeringa sitt forslag om å utvide arbeidsgjevarperioden i sjukelønsordninga og at Regjeringa samstundes fremma forslag om å ta bort en fridag. Dette ville medverke til lågare kostnader knytt til å nytte arbeidskraft og samstundes auke tilgangen på arbeidskraft i ein stram arbeidsmarknad. Desse medlemmane viser vidare til desse partia sitt justerte forslag som inneber at sjukelønsperioda ikkje vert utvida. Desse medlemmane meiner den stramme arbeidsmarknaden talar imot ei nedsetting av arbeidsgjevaravgifta no. Desse medlemmane meiner det er viktig at ein eventuell reduksjon i arbeidsgjevaravgifta og vert sett i samanheng med ei omlegging av skattane fra raude til grøne skattar.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at avgift på arbeid, eller arbeidsgiveravgiften, som betales av arbeidsgiver, er differensiert utfra hvor i landet man bor. Dette er basert på en distriktspolitisk målsetting om etablering av næringsvirksomhet i distriktene. Dette er det eneste distriktspolitiske virkemiddel Fremskrittspartiet kan akseptere. Det er basert på den forutsetning at de kostnader differensiert arbeidsgiveravgift medfører, overføres Folketrygden over statsbudsjettet.
Disse medlemmer viser til Regjeringens forslag om å utvide arbeidsgiverperioden i sykelønnsordningen, samtidig som Regjeringen foreslår å ta bort en fridag. Disse medlemmer er sterkt imot å påføre arbeidsgiver større kostnader i forbindelse med arbeidstakers sykdom. Det vises for øvrig til disse medlemmers merknader i sykelønnsordningen i Budsjett-innst. S.I (1998-99), avsnitt 2.6.2.
Disse medlemmer viser videre til at arbeidstagere i sammenlignbare land i Europa i stor grad har flere fridager enn nordmenn, det vil derfor være ulogisk å trekke inn en fridag i Norge. På denne bakgrunn går disse medlemmer imot, både å utvide arbeidsgivers ansvar i sykelønnsperioden og å trekke inn en fridag.
Disse medlemmer viser til at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett foreslo og fikk vedtatt en økning i arbeidsgiveravgiften for de som tjener mer enn 16 ganger grunnbeløpet i folketrygden fra 10 pst. til 12,5 pst. Disse medlemmervar imot denne økningen. Regjeringen foreslår på nytt å øke denne avgiften, nå til 15 pst. Disse medlemmer støtter ikke Regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser videre til sine merknader under avsnitt 1.1, og vil foreslå å redusere arbeidsgiveravgiften med 0,25 pst. i alle soner, med naturlig unntak av 0-soner.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Fastsetting av avgifter m.v. til folketrygden for 1999 §1 skal lyde:
a) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven §24 til en kommune i sone V: 0,0 pst. Denne sonen omfatter:
– i Finnmark fylke, alle kommuner,
– i Troms fylke, kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord. Samme satsen skal benyttes for arbeidsgiveravgift av inntekt som blir skattlagt etter lov av 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard.
b) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven §24 til en kommune i sone IV: 4,85 pst. Denne sonen omfatter:
– i Troms fylke, de kommuner som ikke er blant de nevnte i a første ledd,
– i Nordland fylke, alle kommuner,
– i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Flatanger, Fosnes, Grong, Høylandet, Leka, Lierne, Namdalseid, Namsskogan, Namsos, Nærøy, Overhalla, Røyrvik og Vikna.
c) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven §24 til en kommune i sone III: 6,15 pst. Denne sonen omfatter:
– i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Frøya, Hitra, Osen, Roan og Åfjord,
– i Møre og Romsdal fylke, kommunen Smøla.
d) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven §24 til en kommune i sone II: 10,35 pst. Denne sonen omfatter:
– i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Frosta, Leksvik, Meråker, Mosvik, Snåsa og Verran,
– i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Agdenes, Bjugn, Hemne, Holtålen, Meldal, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Rissa, Røros, Selbu, Snillfjord, Tydal og Ørland,
– i Møre og Romsdal fylke, kommunene Aukra, Aure, Eide, Gjemnes, Halsa, Haram, Herøy, Midsund, Nesset, Norddal, Rauma, Rindal, Sande, Sandøy, Stordal, Stranda, Sunndal, Surnadal, Tingvoll, Tustna, Vanylven, Volda og Ørsta,
– i Sogn og Fjordane fylke, alle kommuner,
– i Hordaland fylke, kommunene Austevoll, Austrheim, Bømlo, Eidfjord, Etne, Fedje, Fusa, Granvin, Jondal, Kvam, Kvinnherad, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Odda, Osterøy, Radøy, Samnanger, Tysnes, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal og Ølen,
– i Rogaland fylke, kommunene Bokn, Finnøy, Forsand, Hjelmeland, Kvitsøy, Sauda, Suldal, Vindafjord og Utsira,
– i Vest-Agder fylke, kommunene Audnedal, Hægebostad, Sirdal og Åseral,
– i Aust-Agder fylke, kommunene Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Gjerstad, Iveland, Valle, Vegårshei og Åmli,
– i Telemark fylke, kommunene Drangedal, Fyresdal, Hjartdal, Kviteseid, Nissedal, Nome, Notodden, Seljord, Tinn, Tokke og Vinje,
– i Buskerud fylke, kommunene Flå, Gol, Hemsedal, Hol, Nes, Nore og Uvdal, Rollag og Ål,
– i Oppland fylke, kommunene Dovre, Etnedal, Gausdal, Lesja, Lom, Nord-Aurdal, Nord-Fron, Nordre Land, Ringebu, Sel, Skjåk, Søndre Land, Sør-Aurdal, Sør-Fron, Vestre Slidre, Vågå, Vang og Øystre Slidre,
– i Hedmark fylke, kommunene Alvdal, Eidskog, Engerdal, Folldal, Grue, Nord-Odal, Os, Rendalen, Stor-Elvdal, Tolga, Trysil, Tynset, Våler, Åmot og Åsnes.
e) Ellers skal satsen være 13,85 pst. Dette øvrige området kalles sone I. Denne satsen skal legges til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt i kongelig resolusjon med hjemmel nedenfor i §4, og arbeidsgiveravgift for statsforvaltningen etter reglene i folketrygdloven §24-5 tredje ledd.
f) Når arbeidstaker nevnt under bokstav a-e fra samme arbeidsgiver mottar ytelser i 1999 på mer enn 16 ganger grunnbeløpet i folketrygden, skal det i tillegg til satsene nevnt ovenfor regnes en særlig avgift etter en sats på 12,5 pst. på det overskytende.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5700 post 72 på kr64040000000, som er kr 1060000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Høyre støtter ikke Regjeringens forslag om å heve arbeidsgiveravgiften på lønnsinntekter over 16G fra 12,5 til 15 pst. Disse medlemmer viser til at økningen fra 10 pst. til 12,5 pst. i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett ble gjennomført mot Høyres stemmer, og viser for øvrig til merknad i Budsjett-innst. S. II (1997-98). Disse medlemmer slutter seg for øvrig til Regjeringens forslag til arbeidsgiveravgift. Disse medlemmer har ikke funnet rom til å gjøre noe med arbeidsgiveravgiften nå. Disse medlemmer har i stedet prioritert å gi skatte- og avgiftslette til alle, fjerne utvidelsen av arbeidsgiverperioden for sykelønn og beholde sjømannstilskuddet.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Fastsetting av avgifter m.v. til folketrygden for 1999 § 1 skal lyde:
a) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven §24 til en kommune i sone V: 0,0 pst. Denne sonen omfatter:
– i Finnmark fylke, alle kommuner,
– i Troms fylke, kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord. Samme satsen skal benyttes for arbeidsgiveravgift av inntekt som blir skattlagt etter lov av 29.november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard.
b) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven §24 til en kommune i sone IV: 5,1 pst. Denne sonen omfatter:
– i Troms fylke, de kommuner som ikke er blant de nevnte i a første ledd,
– i Nordland fylke, alle kommuner,
– i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Flatanger, Fosnes, Grong, Høylandet, Leka, Lierne, Namdalseid, Namsskogan, Namsos, Nærøy, Overhalla, Røyrvik og Vikna.
c) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven §24 til en kommune i sone III: 6,4 pst. Denne sonen omfatter:
– i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Frøya, Hitra, Osen, Roan og Åfjord,
– i Møre og Romsdal fylke, kommunen Smøla.
d) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven §24 til en kommune i sone II: 10,6 pst. Denne sonen omfatter:
– i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Frosta, Leksvik, Meråker, Mosvik, Snåsa og Verran,
– i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Agdenes, Bjugn, Hemne, Holtålen, Meldal, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Rissa, Røros, Selbu, Snillfjord, Tydal og Ørland,
– i Møre og Romsdal fylke, kommunene Aukra, Aure, Eide, Gjemnes, Halsa, Haram, Herøy, Midsund, Nesset, Norddal, Rauma, Rindal, Sande, Sandøy, Stordal, Stranda, Sunndal, Surnadal, Tingvoll, Tustna, Vanylven, Volda og Ørsta,
– i Sogn og Fjordane fylke, alle kommuner,
– i Hordaland fylke, kommunene Austevoll, Austrheim, Bømlo, Eidfjord, Etne, Fedje, Fusa, Granvin, Jondal, Kvam, Kvinnherad, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Odda, Osterøy, Radøy, Samnanger, Tysnes, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal og Ølen,
– i Rogaland fylke, kommunene Bokn, Finnøy, Forsand, Hjelmeland, Kvitsøy, Sauda, Suldal, Vindafjord og Utsira,
– i Vest-Agder fylke, kommunene Audnedal, Hægebostad, Sirdal og Åseral,
– i Aust-Agder fylke, kommunene Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Gjerstad, Iveland, Valle, Vegårshei og Åmli,
– i Telemark fylke, kommunene Drangedal, Fyresdal, Hjartdal, Kviteseid, Nissedal, Nome, Notodden, Seljord, Tinn, Tokke og Vinje,
– i Buskerud fylke, kommunene Flå, Gol, Hemsedal, Hol, Nes, Nore og Uvdal, Rollag og Ål,
– i Oppland fylke, kommunene Dovre, Etnedal, Gausdal, Lesja, Lom, Nord-Aurdal, Nord-Fron, Nordre Land, Ringebu, Sel, Skjåk, Søndre Land, Sør-Aurdal, Sør-Fron, Vestre Slidre, Vågå, Vang og Øystre Slidre,
– i Hedmark fylke, kommunene Alvdal, Eidskog, Engerdal, Folldal, Grue, Nord-Odal, Os, Rendalen, Stor-Elvdal, Tolga, Trysil, Tynset, Våler, Åmot og Åsnes.
e) Ellers skal satsen være 14,1 pst. Dette øvrige området kalles sone I. Denne satsen skal legges til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt i kongelig resolusjon med hjemmel nedenfor i §4, og arbeidsgiveravgift for statsforvaltningen etter reglene i folketrygdloven §24-5 tredje ledd.
f) Når arbeidstaker nevnt under bokstavene a - e fra samme arbeidsgiver mottar ytelser i 1999 på mer enn 16 ganger grunnbeløpet i folketrygden, skal det i tillegg til satsene nevnt ovenfor regnes en særlig avgift etter en sats på 12,5 pst. på det overskytende.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5700 post 72 på kr65100000000 som er det samme som Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99).
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil som et element i sitt skatteopplegg foreslå redusert arbeidsgiveravgift for å vri beskatning fra bruk av arbeidskraft til bruk av energi. Videre viser dette medlem til sitt alternativt budsjett hvor dette medlem advarer mot at det kan bli en økning i arbeidsløsheten mot slutten av 1999. Nedsatt arbeidsgiveravgift vil gjøre det lettere for bedriftene å holde på sine ansatte.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
«Fastsetting av avgifter m.v. til folketrygden for 1999 §1 bokstav a) - e) skal lyde:
a) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven §24 til en kommune i sone V: 0,0 pst. Denne sonen omfatter:
– i Finnmark fylke, alle kommuner,
– i Troms fylke, kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord. Samme satsen skal benyttes for arbeidsgiveravgift av inntekt som blir skattlagt etter lov av 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard.
b) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven §24 til en kommune i sone IV: 4,6 pst. Denne sonen omfatter:
– i Troms fylke, de kommuner som ikke er blant de nevnte i a første ledd,
– i Nordland fylke, alle kommuner,
– i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Flatanger, Fosnes, Grong, Høylandet, Leka, Lierne, Namdalseid, Namsskogan, Namsos, Nærøy, Overhalla, Røyrvik og Vikna.
c) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven §24 til en kommune i sone III: 5,9 pst. Denne sonen omfatter:
– i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Frøya, Hitra, Osen, Roan og Åfjord,
– i Møre og Romsdal fylke, kommunen Smøla.
d) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven §24 til en kommune i sone II: 10,1 pst. Denne sonen omfatter:
– i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Frosta, Leksvik, Meråker, Mosvik, Snåsa og Verran,
– i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Agdenes, Bjugn, Hemne, Holtålen, Meldal, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Rissa, Røros, Selbu, Snillfjord, Tydal og Ørland,
– i Møre og Romsdal fylke, kommunene Aukra, Aure, Eide, Gjemnes, Halsa, Haram, Herøy, Midsund, Nesset, Norddal, Rauma, Rindal, Sande, Sandøy, Stordal, Stranda, Sunndal, Surnadal, Tingvoll, Tustna, Vanylven, Volda og Ørsta,
– i Sogn og Fjordane fylke, alle kommuner,
– i Hordaland fylke, kommunene Austevoll, Austrheim, Bømlo, Eidfjord, Etne, Fedje, Fusa, Granvin, Jondal, Kvam, Kvinnherad, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Odda, Osterøy, Radøy, Samnanger, Tysnes, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal og Ølen,
– i Rogaland fylke, kommunene Bokn, Finnøy, Forsand, Hjelmeland, Kvitsøy, Sauda, Suldal, Vindafjord og Utsira,
– i Vest-Agder fylke, kommunene Audnedal, Hægebostad, Sirdal og Åseral,
– i Aust-Agder fylke, kommunene Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Gjerstad, Iveland, Valle, Vegårshei og Åmli,
– i Telemark fylke, kommunene Drangedal, Fyresdal, Hjartdal, Kviteseid, Nissedal, Nome, Notodden, Seljord, Tinn, Tokke og Vinje,
– i Buskerud fylke, kommunene Flå, Gol, Hemsedal, Hol, Nes, Nore og Uvdal, Rollag og Ål,
– i Oppland fylke, kommunene Dovre, Etnedal, Gausdal, Lesja, Lom, Nord-Aurdal, Nord-Fron, Nordre Land, Ringebu, Sel, Skjåk, Søndre Land, Sør-Aurdal, Sør-Fron, Vestre Slidre, Vågå, Vang og Øystre Slidre,
– i Hedmark fylke, kommunene Alvdal, Eidskog, Engerdal, Folldal, Grue, Nord-Odal, Os, Rendalen, Stor-Elvdal, Tolga, Trysil, Tynset, Våler, Åmot og Åsnes.
e) Ellers skal satsen være 13,6 pst. Dette øvrige området kalles sone I. Denne satsen skal legges til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt i kongelig resolusjon med hjemmel nedenfor i §4, og arbeidsgiveravgift for statsforvaltningen etter reglene i folketrygdloven §24-5 tredje ledd.»
Dette er i samsvar med dette medlems forslag til bevilgning under kap. 5700 post 72 på kr 62980000000, som er kr2120000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Komiteen sin medlem frå Tverrpolitisk Folkevalde har ikkje funne rom for å gjera noko med arbeidsgjevaravgifta no. Denne medlemen har i staden prioritert skattelette til alle, fjerna utvidinga av arbeidsgjevarperioden og halde på sjømannstilskottet.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til de respektive merknader over, og fremmer følgende forslag:
«Fastsetting av avgifter m.v. til folketrygden for 1999 § 1 bokstav a) - e) skal lyde:
a) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven §24 til en kommune i sone V: 0,0 pst. Denne sonen omfatter:
– i Finnmark fylke, alle kommuner,
– i Troms fylke, kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord. Samme satsen skal benyttes for arbeidsgiveravgift av inntekt som blir skattlagt etter lov av 29.november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard.
b) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven §24 til en kommune i sone IV: 5,1 pst. Denne sonen omfatter:
– i Troms fylke, de kommuner som ikke er blant de nevnte i a første ledd,
– i Nordland fylke, alle kommuner,
– i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Flatanger, Fosnes, Grong, Høylandet, Leka, Lierne, Namdalseid, Namsskogan, Namsos, Nærøy, Overhalla, Røyrvik og Vikna.
c) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven §24 til en kommune i sone III: 6,4 pst. Denne sonen omfatter:
– i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Frøya, Hitra, Osen, Roan og Åfjord,
– i Møre og Romsdal fylke, kommunen Smøla.
d) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven §24 til en kommune i sone II: 10,6 pst. Denne sonen omfatter:
– i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Frosta, Leksvik, Meråker, Mosvik, Snåsa og Verran,
– i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Agdenes, Bjugn, Hemne, Holtålen, Meldal, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Rissa, Røros, Selbu, Snillfjord, Tydal og Ørland,
– i Møre og Romsdal fylke, kommunene Aukra, Aure, Eide, Gjemnes, Halsa, Haram, Herøy, Midsund, Nesset, Norddal, Rauma, Rindal, Sande, Sandøy, Stordal, Stranda, Sunndal, Surnadal, Tingvoll, Tustna, Vanylven, Volda og Ørsta,
– i Sogn og Fjordane fylke, alle kommuner,
– i Hordaland fylke, kommunene Austevoll, Austrheim, Bømlo, Eidfjord, Etne, Fedje, Fusa, Granvin, Jondal, Kvam, Kvinnherad, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Odda, Osterøy, Radøy, Samnanger, Tysnes, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal og Ølen,
– i Rogaland fylke, kommunene Bokn, Finnøy, Forsand, Hjelmeland, Kvitsøy, Sauda, Suldal, Vindafjord og Utsira,
– i Vest-Agder fylke, kommunene Audnedal, Hægebostad, Sirdal og Åseral,
– i Aust-Agder fylke, kommunene Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Gjerstad, Iveland, Valle, Vegårshei og Åmli,
– i Telemark fylke, kommunene Drangedal, Fyresdal, Hjartdal, Kviteseid, Nissedal, Nome, Notodden, Seljord, Tinn, Tokke og Vinje,
– i Buskerud fylke, kommunene Flå, Gol, Hemsedal, Hol, Nes, Nore og Uvdal, Rollag og Ål,
– i Oppland fylke, kommunene Dovre, Etnedal, Gausdal, Lesja, Lom, Nord-Aurdal, Nord-Fron, Nordre Land, Ringebu, Sel, Skjåk, Søndre Land, Sør-Aurdal, Sør-Fron, Vestre Slidre, Vågå, Vang og Øystre Slidre,
– i Hedmark fylke, kommunene Alvdal, Eidskog, Engerdal, Folldal, Grue, Nord-Odal, Os, Rendalen, Stor-Elvdal, Tolga, Trysil, Tynset, Våler, Åmot og Åsnes.
e) Ellers skal satsen være 14,1 pst. Dette øvrige området kalles sone I. Denne satsen skal legges til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt i kongelig resolusjon med hjemmel nedenfor i §4, og arbeidsgiveravgift for statsforvaltningen etter reglene i folketrygdloven §24-5 tredje ledd.»
EFTAs overvåkingsorgan ESA gjorde 2.juli 1998 endelig vedtak i saken om den regionalt differensierte arbeidsgiveravgiften. ESA holdt i vedtaket fast på sitt syn i forslag til formålstjenlige tiltak av 14.mai 1997 og i vedtak om å åpne sak mot Norge av 19.november 1997. Det vil si at hovedtrekkene i den regionalt differensierte arbeidsgiveravgiften kan fortsette, men at Norge må sette i verk visse endringer for at ordningen ikke skal rammes av statsstøttereglene i EØS-avtalen.
Om lag 95 pst. av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift vil rent praktisk kunne videreføres dersom ESAs vedtak blir fulgt. Imidlertid vil noen bedrifter i distriktene måtte betale avgift etter høyeste sats på 14,1 pst. Det gjelder skipsbygging, kraftforsyning, petroleumsvirksomhet, enkelte bergverksbedrifter, en stålbedrift, telekommunikasjonsbedrifter, lastebiltransportselskaper med mer enn 50 ansatte og finansielle foretak som driver internasjonal virksomhet. Videre krever ESA at Norge må revurdere de geografiske sonene for den regionalt differensierte arbeidsgiveravgiften i deler av Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal og Hedmark. Vedtaket pålegger også Norge å rapportere om ordningen hvert år. Den ordningen ESA godkjenner i sitt vedtak, er ikke godkjent på permanent basis. Ordningen skal vurderes på nytt innen utgangen av 2003.
Regjeringen holder fast ved sitt tidligere syn om at den regionalt differensierte arbeidsgiveravgiften er en del av det generelle skattesystemet og derfor faller utenfor EØS-avtalen. På dette grunnlag ble saken 2.september 1998 brakt inn for EFTA-domstolen ved stevning fra Regjeringsadvokaten og Utenriksdepartementet.
Avgjørelsen fra EFTA-domstolen vil ventelig komme i løpet av 1999.
Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar opp om Regjeringa sitt syn på den differensierte arbeidsgjevaravgifta som ein del av det generelle skattesystemet, og støttar avgjerda om å bringe saka inn for EFTA-domstolen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under avsnitt 7.1.1 ovenfor og tar for øvrig orienteringen til etterretning.
Komiteen sin medlem frå Tverrpolitisk Folkevalde meiner at den differansierte avgifta på arbeidskraft er ein av dei viktigaste berebjelkane i distriktspolitikken. Denne medlemen meiner at differansieringsverknaden vert mindre om ein for å minka kostnadene til næringslivet minkar arbeidsgjevaravgifta enn om ein ikkje utvidar arbeidsgjevarperioden.
Stortinget tilrådes for 1999 å fastsette følgende tre satser for trygdeavgifter: En lav sats på 3,0 pst., en mellomsats på 7,8 pst. og en høy sats på 10,7 pst. Etter forslaget er satsene for trygdeavgift ikke endret fra 1998 til 1999.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til fastsetting av avgifter m.v. til folketrygden for 1999 §2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til sine respektive forslag fremsatt i Innst. O. nr. 11 (1998-99), avsnitt 9, om å heve den skattefrie grensen for trygdeavgift.
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5700 post 71 på kr47410000000 som er kr90000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til forslag fremsatt i Innst. O. nr. 11 (1998-99) om å heve den skattefrie grensen for trygdeavgift. Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5700 post 71 på kr47450000000, som er kr50000000 lavere enn forslaget fra Regjeringen.
Som tidligere legger Regjeringen fram forslag om at Kongen skal ha fullmakt til å gi egne regler om grunnlaget og satsene for folketrygdavgiftene for visse grupper av de trygdede, jf. folketrygdloven §23-4. Se §4 i forslaget til avgiftsvedtak.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til fastsetting av avgifter m.v. til folketrygden for 1999 §4.
Som for de syv foregående årene legger Regjeringen for 1999 fram forslag om at kommuner og fylkeskommuner ikke skal svare avgift til folketrygden. Etter forslaget ble satsene således satt til 0 pst.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til fastsetting av avgifter m.v. til folketrygden for 1999 §3.
Fiskeridepartementet har i brev av 2.september 1998 tilrådd at avgiftssatsen for produktavgift blir fastsatt til 3,2 pst. i 1999. I brevet fra Fiskeridepartementet heter det blant annet:
«Fiskeridepartementet har henta inn anslag på fyrstehandsverdi og pensjonsgjevande inntekt frå Fiskeridirektoratet, opplysningar om utviklinga i kostandene ved kollektiv tilleggstrygd til sjukepengar for fiskarar, er gjevne frå Rikstrygdeverket. Opplysningar om utviklinga i utbetalingane av a-trygd er gjevne frå Garantikassen for fiskarar.
Fylgjande storleiker ligg til grunn ved fastsetjing av nivået på produktavgifta for 1999:
Utbetalingane til A-trygd for 1999 er venta å utgjere om lag 46 mill. kroner
Fyrstehandsverdi, som det skal betalast produktavgift av: 8750 mill. kroner, av det utgjer 840 mill. kroner overtaking av eigen fangst.
Pensjonsgjevande inntekt: 3544 mill. kroner.
Andel medlemsavgift (2,9 pst. av inntekt)
102,8 mill. kroner
Yrkesskadetrygd (0,2 pst. av inntekt)
7,1 mill. kroner
Dagpengar ved arbeidsløyse
46,0 mill. kroner
Kollektiv tilleggstrygd for sjukepengar
120,4 mill. kroner
Totalt
276,3 mill. kroner
Dersom ein tek omsyn til desse tala vil riktig sats på produktavgifta for 1999 verte 3,2 pst.»
Finansdepartementet slutter seg til dette, og legger fram forslag om at avgiftssatsen for produktavgift blir fastsatt til 3,2 pst. i 1999.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 1999 II.
I produktavgiftsvedtaket for 1998 heter det innledningsvis:
«I 1998 skal følgende avgifter til folketrygden dekkes ved en produktavgift på førstehåndsomsetningen av fisk, hval og sel, og produkter av disse ...».
Det har i praksis vært noe tvil om produktavgiftsvedtaket omfatter salgsinntekt av fangst som er overtatt fra ett fartøy og bearbeidet om bord i et annet fartøy. Etter Finansdepartementets syn kan bruken av uttrykket «førstehåndsomsetningen» ikke begrense vedtakets anvendelsesområde slik at omsetning av slik fangst ikke skal omfattes av produktavgiften.
Departementet mener likevel vedtaket for 1999 bør presiseres slik at en unngår ytterligere tvil om dette. Det foreslås derfor at begrepet «førstehåndsomsetningen» erstattes med det mer generelle «omsetning fra fartøy».
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 1999 I.