4.1 Tollavgifter på industrivarer

4.1.1 WTO-forhandlinger

Sammendrag

Under WTOs Ministerkonferanse i 1996 ble det oppnådd enighet blant 28 WTO-medlemsland om hovedlinjene i en Ministererklæring om nedtrapping av toll på informasjonsteknologiprodukter (ITA-1). Arbeid med revisjon av produktlistene for å oppnå enighet om en utvidelse av vareomfanget (ITA-2) ble påbegynt i oktober 1997. Hittil har det imidlertid ikke vært mulig å oppnå enighet om utvidelse av produktdekningen. For det tilfellet at man skulle bli enige om iverksettelse av tollreduksjoner for et utvidet vareomfang i budsjettperioden, vil Finansdepartementet be om fullmakt til å iverksette de tollreduksjoner som måtte følge av en slik avtale, jf. forslag til vedtak IV. Regjeringen vil så fremme forslag til gjennomføring av avtalen i budsjettproposisjonen for år 2000.

Under forhandlingene i Uruguay-runden, jf. St.prp. nr. 3 (1994-95), ble Norge og en rekke andre land enige om en overenskomst om tollfri markedsadgang for farmasøytiske produkter. I WTO foregår nå forhandlinger om revisjon av overenskomsten, med sikte på å utvide produktlisten med farmasøytiske produkter som kan innrømmes tollfrihet. Siktemålet er å avslutte forhandlingene 31.oktober 1998, slik at avtalen får virkning fra 1.juli 1999. Forutsatt at tidsplanen holdes, vil det være ønskelig at forhandlingsresultatet følges opp fra norsk side allerede i budsjetterminen. Finansdepartementet vil på denne bakgrunn be om fullmakt til å iverksette de tollreduksjoner som måtte følge av avtalen, jf. forslag til vedtak V. Regjeringen vil på vanlig måte fremme forslag til gjennomføring av avtalen i budsjettproposisjonen for budsjetterminen år 2000. Provenyvirkningene antas å være beskjedne, men dette kan først vurderes nærmere når produktdekningen i avtalen er klar.

Komiteens merknader

Komiteen tar departementets redegjørelse til orientering.

4.1.2 Tollnedtrappinger i henhold til WTO-avtalen

Sammendrag

Norge har i henhold til WTO-avtalen av 1994, samt Ministererklæringen om liberalisering av handel med informasjonsteknologiprodukter av 1996, forpliktet seg til videre nedtrapping av tollsatser på industrivarer fra 1.januar 1999. Den bundne tollnedtrappingen anslås å gi et provenytap på 250 mill. kroner. Det vises til forslag til vedtak I bokstav C.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak om tollavgifter for budsjetterminen 1999 I bokstavC.

4.1.3 Endringer av tollsatsene i den norske tolltariffen

Sammendrag

Det foreslås tollfrihet for fem varenumre i tolltariffen hvor det nå er gitt generelle administrative tollnedsettelser. I tillegg til hensynet til oversiktlighet om gjeldende tollsatser og administrativ forenkling er forslaget også begrunnet med mer enhetlig tollbelastning for beslektede produkter.

Det foreslås tollfrihet for varenumre i tolltariffen som omfatter tekstilvarer som nå er gjenstand for tollnedsettelse overfor enkeltbedrifter. Slik tollfrihet vil innebære en administrativ forenkling både for det offentlige og for tekobedriftene ved at behovet for årlige søknader om tollnedsettelser vil opphøre.

Det foreslås også tollfrihet for en del varer som er typiske innsatsvarer for norsk industri. Ved siden av forenkling ved at behovet for mange administrative tollnedsettelser til enkeltbedrifter faller bort, gir forslaget økt likebehandling av bedrifter som nytter disse varene som innsatsfaktorer. Tiltaket bidrar også til likebehandling av beslektede varer. Tiltaket vil være positivt for norske produsenter som bruker de aktuelle varene som innsatsvarer. Det er ikke registrert at eventuelle norske produsenter av samme type innsatsvarer vil oppleve negative effekter av økt importkonkurranse. Samlet sett vil de foreslåtte tollnedsettelsene gi et provenytap på om lag 40 mill. kroner for 1999 og om lag 44 mill. kroner på årsbasis. Det vises til forslag til vedtak I bokstav D.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet går imot Regjeringens forslag om tollfrihet for varenumre i tolltariffen som omfatter tekstilvarer som nå er gjenstand for tollnedsettelse overfor enkeltbedrifter.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Tollavgifter for budsjetterminen 1999

I bokstav D skal lyde:

Tollsatsene settes til 0 på de varenumre i tolltariffen som er angitt i vedleggene 4 og 6 til St.prp. nr. 1 (1998-99) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5511 post 70 på kr2213000000, som er kr13000000 høyere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak om tollavgifter for budsjetterminen 1999 Ibokstav D.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre støtter Regjeringens begrunnelse for å foreslå tollfrihet for fem varenumre i tolltariffen hvor det nå er gitt generelle administrative tollnedsettelser, og viser samtidig til at dette også gir andre ønskede virkninger som større oversiktlighet over gjeldende tollsatser, administrativ forenkling og enhetlig tollbelastning for beslektede produkter.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at vi ikke er forpliktet til å sette ned tolltariffene på tekstilvarer og enkelte innsatsfaktorer til industrien, og at disse skal være gjenstand for kommende forhandlinger i WTO. Dette medlem vil på denne bakgrunn gå imot de foreslåtte lettelsene i forslag til vedtak I bokstav D vedlegg 5 og 6.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Tollavgifter for budsjetterminen 1999

I bokstav D skal lyde:

Tollsatsene settes til 0 på de varenumre i tolltariffen som er angitt i vedlegg 4 til St.prp. nr. 1 (1998-99) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5511 post 70 på kr2239000000 som er kr39000000 høyere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til sine respektive merknader foran og fremmer følgende forslag:

«Tollavgifter for budsjetterminen 1999

I bokstav D skal lyde:

Tollsatsene settes til 0 på de varenumre i tolltariffen som er angitt i vedleggene 4, 5 og 6 til St.prp. nr. 1 (1998-99) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.»

4.2 Tollavgifter på landbruksvarer

4.2..1 Forhandlinger om markedsadgang i WTO

Sammendrag

Forhandlingene på landbruksområdet vil ta utgangspunkt i artikkel 20 i WTO-avtalens særlige avtale om landbruk. Det langsiktige målet er å foreta betydelige gradvise reduksjoner i støtte- og vernetiltakene. Artikkel 20 viser til at dette vil føre til en grunnleggende reform, at dette vil være en kontinuerlig prosess. Det er enighet om å innlede forhandlinger for å videreføre prosessen ett år før gjennomføringsperioden utløper, det vil si i 1999.

Fra norsk side er importvernet en viktig del av landbrukspolitikken. Et stabilt tollvern kan begrense behovet for budsjettoverføringer og gi næringsutøverne forutsigbare rammebetingelser. Tollvernet er en forutsetning for dagens system med målpriser i de norske markedsordningene for jordbruksprodukter. Dette innebærer imidlertid at tollvernet bidrar til høyere matvarepriser i Norge enn i utlandet.

Regjeringen har varslet at den vil komme med en stortingsmelding om landbrukspolitikken i løpet av 1999, jf. omtale i St.prp. nr. 67 (1997-98) Om jordbruksoppgjøret 1998 m.v. Tollvernet og internasjonale forhold vil også bli omtalt nærmere der.

Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at departementet vil komme tilbake til disse spørsmål i en egen stortingsmelding i løpet av 1999. Komiteen tar departementets redegjørelse til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at importvernet bidrar til at matvareprisene i Norge blir høyere enn i utlandet. Disse medlemmer er av den oppfatning at Regjeringen må intensivere arbeidet for å bringe norske matvarepriser mer i overensstemmelse med utlandet. Økt konkurranse vil føre til produktutvikling og flere spesialprodukter i butikkhyllene og forhåpentlig lavere matvarepriser, noe som vil komme forbrukeren til gode. Disse medlemmer viser til at fortsatt ikke er gjennomført endringer i tollvernet for blomster, frukt, grønnsaker og fjørfekjøtt. Disse medlemmer viser til betydningen av at norsk grøntproduksjons rammebetingelser blir avklart og den betydning dette vil ha for forbrukerprisene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 8 (1997-98) avsnitt 3.4.3 og avsnitt 5.4.3 og tar for øvrig Regjeringens redegjørelse til orientering.

4.2.2 Arbeidet med tilpasninger i tollvernet

Sammendrag

Importvernet er en sentral del av den nasjonale landbrukspolitikken. I arbeidet med utformingen av og tilpasninger i tollvernet har det derfor hele tiden vært lagt stor vekt på den rolle importvernet har for jordbruket fra primærleddet til forbruker. Hensynet til norske interesser i forhandlingene med EU var en av årsakene til at de varslede tilpasningene i tollvernet for blomster, frukt, grønt og fjørfekjøtt ikke er gjennomført. Det er Regjeringens oppfatning at hensynet til slike interesser må veie tungt også framover. Forhandlingene med EU er fortsatt ikke sluttført. Samtidig skal det starte viktige forhandlinger om landbruk i WTO mot slutten av 1999. Ut fra en samlet vurdering der særlig de norske forhandlingsinteressene i forhold til EU og WTO vektlegges, anser ikke Regjeringen det aktuelt å foreslå generelle tollreduksjoner uten at det inngår som ledd i en forhandlingsløsning.

Det praktiseres i dag et system med administrative tollnedsettelser innenfor rammen av det tollbaserte importvernet. De administrative tollnedsettelsene er av mer permanent karakter for enkelte produkter. For andre produkter gjennomføres administrative tollnedsettelser når spesielle forhold oppstår knyttet til markedsforhold, prisutvikling og lignende. Det vil kunne være nødvendig å tilpasse systemet med administrative tollnedsettelser i tiden som kommer ut fra de behov som måtte oppstå av administrativ og annen art.

Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at den varslede tilpassing til tollvernet for blomster, frukt, grønnsaker og fjørfekjøtt ikke er gjennomført.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er enig i departementets vurdering av at dette ikke er aktuelt uten som et ledd i en forhandlingsløsning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 8 (1997-98) avsnitt 3.4.3 og avsnitt 5.4.3 og tar for øvrig Regjeringens redegjørelse til orientering.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad under avsnitt 4.2.1 og tar for øvrig Regjeringens redegjørelse til orientering.

4.2.3 Norges forhandlinger med EU på landbruksområdet

Sammendrag

EØS-avtalens artikkel 19 fastslår at avtalepartene med to års mellomrom skal gjennomgå vilkårene for handelen med landbruksvarer. Innenfor rammen av den enkelte avtaleparts landbrukspolitikk tas det sikte på en gjensidig gradvis liberalisering. De pågående forhandlingene startet i 1995, og omfatter handel med såkalte ubearbeidede landbruksvarer. Fra norsk side har man under forhandlingene lagt vekt på å oppnå bedre markedsadgang for produkter hvor vi har spesielle eksportinteresser. Det er særlig lagt vekt på å oppnå løsninger som kan bidra til at den tradisjonelle eksporten til Sverige kan opprettholdes. Av forskjellige grunner, herunder andre forhandlingsoppgaver og godkjennelse av Kommisjonens forhandlingsmandat, er forhandlingene ennå ikke avsluttet. Det er usikkert når forhandlingene kan sluttføres.

EØS-avtalens protokoll 3 omhandler bearbeidede landbruksvarer (landbruksvarer under ordningen med råvarepriskompensasjon, såkalte RÅK-varer). Varene underlagt protokollen skal være gjenstand for EØS-avtalens bestemmelser om fri bevegelse av varer, men avtalepartene kan anvende toll for å beskytte landbruksråvarer som inngår i ferdigvaren. Forhandlingene om tollsatsene som skal gjelde i henhold til protokoll 3 har vært utsatt, hovedsakelig på grunn av endringer i avtalepartenes respektive importvern ved gjennomføring av WTO-avtalen. Dette har tatt tid, men er nå avklart. Regjeringen vil avklare det videre forhandlingsopplegg med hensyn til protokoll 3 i tiden fremover.

Komiteens merknader

Komiteen tar departementets redegjørelse til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 8 (1997-98) avsnitt 3.4.3 og avsnitt 5.4.3.

4.2.4 Administrative tollnedsettelser

Sammendrag

Det er i proposisjonens avsnitt 4.4.4 og 4.4.5 gjort rede for administrative tollnedsettelser og fordeling av tollkvoter.

Komiteens merknader

Komiteen tar departementets redegjørelse til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 8 (1997-98) avsnitt 3.4.3 og avsnitt 5.4.3.

4.2.5 Nye oppdelinger og tollsatser i tolltariffen

Sammendrag

På grunn av endringer i foredlingsteknologien har det skjedd endringer i hva slags poteter som importeres og omsettes i Norge.

Som en følge av dette får det foredlede produktet en relativt lavere tollbelastning enn det uforedlede. Dette er uheldig både for norsk primærproduksjon og for norsk næringsmiddelindustri, som på sikt kan miste et vesentlig marked for sine produkter. Finansdepartementet foreslår på denne bakgrunn at enkelte oppdelinger under posisjon 07.01 endres, slik at det innføres verditollsatser for skrelte poteter. Dette medfører at skrelte poteter vil få en høyere tollbelastning. For uskrelte poteter foreslås ingen endringer. Det vises til forslag til vedtak I bokstav B og vedlegg 3 der det gis en oversikt over forslaget.

Finansdepartementet ber som i fjor om fullmakt til å iverksette nye inndelinger som anses nødvendige i budsjettåret. Det vises til forslag til vedtak II.

Komiteens merknader

Komiteen tar departementets redegjørelse til orientering, og slutter seg til forslag til vedtak I bokstav B og II.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 8 (1997-98) avsnitt 3.4.3 og avsnitt 5.4.3.

4.3 EØS-avtalen og de øvrige frihandelsavtalene

Sammendrag

Det er enighet om å endre opprinnelsesprotokollen i frihandelsavtalen mellom EFTA-landene og Tyrkia, slik at Tyrkia kan delta i det såkalte paneuropeiske kumulasjonssystemet. EU og EFTA-landene vil i løpet av høsten foreta nødvendige endringer i alle de berørte frihandelsavtalene og i EØS-avtalen, slik at Tyrkia kan bli inkludert i kumulasjonssystemet fra 1. januar 1999.

Norge har ved kongelig resolusjon av 22.mai 1998 ratifisert frihandelsavtalen mellom EFTA-landene og Marokko, og alle EFTA-landene har nå ratifisert avtalen. Ikrafttredelsen avhenger av Marokkos ratifikasjon, som trolig vil finne sted i løpet av høsten. For det tilfelle at ratifikasjon først kan skje etter årsskiftet, vil det i tråd med tidligere praksis være aktuelt at Finansdepartementet iverksetter avtalen i budsjettåret. Forslag til særlig fullmakt er inntatt i utkast til vedtak, jf. forslag til vedtak III.

Forhandlinger om frihandelsavtale pågår med henholdsvis Tunisia, Kypros og de palestinske selvstyremyndigheter. I tilfelle en eller flere av disse avtalene inngås i løpet av 1999, vil det kunne være ønskelig å iverksette disse i løpet av 1999. Forslag til særlig fullmakt for Finansdepartementet er derfor inntatt i utkast til vedtak, jf. forslag til vedtak III.

Det er enighet blant EFTA-landene om å starte forhandlinger med Malta, Jordan og Egypt. EFTA-landene forbereder også forhandlinger om å inngå en frihandelsavtale med Canada. Det vises også til omtalen i fjorårets proposisjon kap. 4.5.4.

Komiteens merknader

Komiteen tar departementets redegjørelse til orientering.

4.4 Tollpreferansesystemet for utviklingsland (Generalized System of Preferences, GSP)

4.4.1 Enkelte erfaringer med GSP-ordningen

Sammendrag

Retningslinjene for overvåkning av landbruksvarer fra GSP-land er fastsatt i forskrift. Ordningen medfører at importører som ønsker å importere varer som er underlagt overvåkning, må søke Toll- og avgiftsdirektoratet om innførselslisens før innførselen finner sted. Det er i utgangspunktet ingen begrensninger i lisensierte kvanta. Dette innebærer at alle søkere automatisk får innvilget den mengde de søker om. For varer som er underlagt såkalte indikative tak, gis det imidlertid ikke importlisenser utover de kvanta som er angitt i de indikative takene - før det er vedtatt å heve disse takene. Toll- og avgiftsdirektoratet sender hver måned oversikt over innvilgede lisenser og faktisk import til Statens Kornforretning. For å unngå å måtte søke flere ganger, søkes det ofte om større kvanta enn forventet import. Lisensieringssystemet har derfor ikke så stor informasjonsverdi som ønskelig, med unntak av de varene som det er etablert indikative tak for. Finansdepartementet vil løpende vurdere utformingen av og produktdekningen i lisensieringsordningen.

Det har vært registrert en økende import av enkelte varer fra MUL, blant annet storfekjøtt og roser. Importen av utbeinet storfekjøtt fra MUL de første syv månedene i 1998 var på 1169 tonn. I 1997 ble det i alt importert 1925 tonn utbeinet storfekjøtt fra MUL, mens MUL-importen i 1996 var 1620 tonn. Regjeringen har vurdert markedssituasjonen for storfekjøtt og besluttet at dersom den samlede importen innenfor GSP-ordningen og WTO-kvoten øker slik at den overskrider 4100 tonn kjøtt med bein i 1998, skal GSP-ordningens sikkerhetsmekanisme utløses, jf. St.prp. nr. 67 (1997-98) Jordbruksoppgjøret 1998 m.v. Dette innebærer at sikkerhetsmekanismen utløses dersom importen fra MUL-land når opp i 2700 tonn utbeinet kjøtt (tilsvarende 3375 tonn storfekjøtt med bein). Ved en import utover dette kvantumet utløses en tollsats tilsvarende den som gis til øvrige GSP-land. Dette gjelder for henholdsvis 1998 og 1999. Samtidig får MUL-landene tollfrihet innenfor WTO-ordningens minsteadgangskvote. Denne kvoten er på 728 tonn kjøtt med bein i 1998 og økes gradvis til 1084 tonn i år 2000.

Stortinget ba i forbindelse med behandlingen av årets jordbruksoppgjør Regjeringen vurdere hvorvidt det kan innføres et auksjonssystem for GSP-importen av storfekjøtt. Regjeringen vil komme tilbake til dette etter at en slik vurdering er foretatt. Det kan i den forbindelse være aktuelt å få utredet nærmere hvordan dagens importordning fungerer og hvordan et auksjonssystem vil kunne virke. Sentrale spørsmål vil være hvilke aktører som drar nytte av prisdifferansen mellom MUL og Norge, og om et auksjonssystem kan virke negativt for MUL ved at deres komparative fortrinn reduseres.

Komiteens merknader

Komiteen tar departementets redegjørelse til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti er fortsatt av den oppfatning at handel med de minst utviklede landene er et godt virkemiddel til å fremme utviklingen i disse landene. For flere av disse landene er jordbruksprodukter, herunder kjøtt, blant de få produkter det er realistisk for landene å eksportere i nevneverdig grad.

Disse medlemmer vil påpeke at det må være samsvar mellom det Norge står for i bistandssammenheng, og den handelspolitikken vi fører. Norge, som et av verdens rikeste land, må kunne strekke seg langt når det gjelder å tillate tollfri handel med de minst utviklete landene. De anslåtte kvanta er heller ikke av en slik størrelsesorden at det er grunn til å regne med vesentlige markedsforstyrrelser i Norge, selv om importen skulle komme opp i over 2700 tonn ubeinet kjøtt.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen om ikke å utløse GSP-ordningens sikkerhetsmekanisme i 1999.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 8 (1997-98) avsnitt 3.4.3 og 5.4.3.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser dessuten til sine merknader i Budsjett-innst. S. II (1997-98).

4.4.2 Endringer i opprinnelsesreglene i GSP-ordningen

Sammendrag

Opprinnelsesreglene i GSP-ordningen har vært under revisjon, jf. omtalen i St.prp. nr. 1 (1997-98) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Med virkning fra 1.mars 1998 ble en ny forskrift iverksatt. Bakgrunnen for de nye reglene var behovet for harmonisering i forhold til tilsvarende opprinnelsesregler i EU og Sveits.

Den viktigste endringen er at ordningen med såkalt giverlandsinnhold er etablert.

Et annet nytt element er en bestemmelse som muliggjør såkalt diagonal kumulasjon i et samarbeid med EU og Sveits.

Finansdepartementets hjemmel til å kunne samtykke til såkalt regional kumulasjon for GSP-land tilhørende regionale økonomiske sammenslutninger er videreført i den nye forskriften.

Tillatelse til regional kumulasjon ble fra 1982 gitt til ASEAN-landene (Association of South-East Asian Nations). Vietnam og Laos ble tatt opp som nye medlemmer i ASEAN med virkning fra henholdsvis 28.juli 1995 og 23.juli 1997. Med hjemmel i GSP-forskriften samtykket Finansdepartementet 20.april 1998 til at regional kumulasjon kan foretas for varer med opprinnelse i Laos og Vietnam fra henholdsvis 26.november 1997 og 23.januar 1998.

Komiteens merknader

Komiteen tar departementets redegjørelse til orientering.

4.5 Regelverksendringer

4.5.1 Tolltariffens innledende bestemmelser §13 nr. 4

Sammendrag

I henhold til EUs Rådsforordning nr. 3118/93 av 25.oktober 1993 opphørte kvotereguleringen av kabotasje for godstransport på vei fra 1.juli 1998.

Kabotasjeordningen er i dag delvis regulert i forskrift. Finansdepartementet er kommet til at ordningen bør fremgå direkte av tolltariffens innledende bestemmelser, som en tilføyelse til §13 nr. 4. Departementet foreslår at kabotasjeordningen reguleres i et nytt annet ledd. Det foreslås dessuten en redaksjonell omarbeidelse av hele §13 nr. 4, slik at regelen blir lettere å forstå. Det vises til forslag til vedtak I bokstav A.

Komiteens merknader

Komiteen tar departementets redegjørelse til orientering og slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak om tollavgifter for budsjetterminen 1999 Ibokstav A.

4.5.2 Satser for forenklet fortolling

Sammendrag

Reisende som ankommer Norge kan, utover den toll- og avgiftsfrie kvoten, tillates å fortolle mindre mengder alkoholholdige drikkevarer, tobakkvarer og sjokolade- og sukkervarer etter de sjablonmessige satsene i reisegodstariffen. Ordningen er ment som en administrativ forenkling av de ellers gjeldende fortollingsprosedyrer.

Intensjonen bak satsene da ordningen ble innført i 1951 var at disse skulle avspeile avgiftsnivået dersom de aktuelle varene ble kjøpt i Norge. Satsene ble sist justert i 1990. Som følge av flere avgiftsøkninger har det blitt betydelig avstand mellom de ordinære avgiftene og satsene i reisegodstariffen. Departementet varslet derfor i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3 (1997-98) en økning i satsene i løpet av 1998. Det ble gjort oppmerksom på at dette ville medføre til dels betydelige økninger i forhold til de tidligere satsene. Finanskomiteen tok departementets orientering til etterretning, jf. Budsjett-innst. S. nr. 1 (1997-98) kap. 7.23. For fremtiden legges det opp til å justere satsene annet hvert år.

Finansdepartementet har med virkning fra 1.oktober 1998 justert satsene i reisegodstariffen slik det fremgår av tabellen nedenfor.

Gamle og nye satser i reisegodstariffen

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte, registrerer at departementets justering av satsene for forenklet fortolling innebærer betydelige oppjusteringer. Flertallet finner det betenkelig at tollsatsene med dette får en justering vesentlig ut over prisveksten i perioden. Flertallet viser til de utfordringer som knytter seg til vårt generelle avgiftsnivå på alkohol og tobakkvarer og det store volum som statistisk går utenom fortolling.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ber i denne sammenheng departementet vurdere en justering av tollsatsene i tråd med prisstigningen. Når disse medlemmer ikke fremmer forslag skyldes dette kun prinsipielle forhold knyttet til gitte fullmakter.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til intensjonen bak ordningen i reisegodstariffen, og viser samtidig til Budsjett-innst. S. nr. 1 (1997-98). Disse medlemmene vil med dette støtte Regjeringens justering av satsene i reisegodstariffen som ble gjort gjeldende fra 1.oktober 1998.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen justere satsene for forenklet fortolling i samsvar med prisstigningen i perioden.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (1997-98) der disse medlemmer støttet Regjeringens forslag om å prisjustere reisegodstariffen. Selv om det ble gjort oppmerksom på at økningen i tariffene ville bli betydelig, ble disse økningene langt høyere enn disse medlemmer hadde kalkulert med. Disse medlemmer vil peke på den negative utvikling som har funnet sted med en kraftig økning av grensehandelen og smugling den senere tid. Disse medlemmer vil peke på at de produkter som reisegodstariffen omhandler, også er de produkter som er mest utsatt for smugling i forbindelse med grensehandelproblematikken. Disse medlemmer ønsker derfor, som et ledd i å minske smuglingen, å gjeninnføre de satser i reisegodstariffen som gjaldt før 1.oktober 1998.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen med virkning fra 1. januar 1999 gjeninnføre de satser i reisegodstariffen som gjaldt før 1.oktober 1998, slik det framgår av tabellen nedenfor.

Reisegodstariffen for følgende varer skal fra 1.januar 1999 lyde: