3.1 Avgiftsvedtaket for 1999

Sammendrag

Regjeringen fremmer forslag til stortingsvedtak om avgift på arv og gaver for året 1999.

Det foreslås å øke fribeløpet fra 100000 kroner til 200000 kroner. Gjeldende fribeløp har stått uendret siden 1983. Oppjusteringen er i overkant av konsumprisveksten siden 1983. Innslagspunktet for den høyere avgiftssatsen øker også med 100000 kroner (fra 400000 kroner til 500000 kroner).

På usikkert grunnlag anslås dette å gi en påløpt lettelse i arveavgiften på om lag 330 mill. kroner.

Det foreslås for øvrig samme avgiftssatser i vedtaket §§4 og 5 og samme fradragsbeløp i vedtaket §2 for 1999 som for 1998. Også for øvrig foreslås likelydende vedtak for 1999.

Det vises til forslag til vedtak om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 1999.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 1999

§4 skal lyde:

Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren - og foreldre, svares:

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5506 post 70 på kr1210000000, som er kr 60000000 høyere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener arveavgiften er spesielt tyngende ved generasjonsskifter i familieeide bedrifter. Disse medlemmer er av den oppfatning at generasjonsskifte i familieeide bedrifter ikke skal medføre urimelige kostnader. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen har nedsatt et utvalg som skal vurdere endringer i arveavgiftsreglene og at utvalget skal levere sin innstilling innen 1. desember 1999. Disse medlemmer forventer at Regjeringen kommer med forslag om hvordan vilkårene ved generasjonsskifter for familieeide bedrifter kan forbedres i neste års budsjett.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til omtale, og slutter seg til Regjeringens forslag til avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 1999.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser på arve- og gaveavgiften som en dobbeltbeskatning. Midlene som utsettes for arveavgift er vanligvis beskattet flere ganger, først med inntektsskatt og så med formueskatt. Arveavgiften gjør i realiteten staten til medarving til boliger og andre verdier.

I tilfeller der enkeltpersoner og bedrifter arver verdier i form av boliger, eiendommer eller løsøre er det ikke uvanlig at den enkelte må ta opp lån, eller i verste fall må selge det de har arvet for å betale arveavgift. Det kan faktisk være slik at enkelte ikke har «råd» til å arve.

Disse medlemmer ønsker å fjerne denne avgiften over 4 år. Disse medlemmer foreslår at arv opp til kr300000 skal være skattefri og at innslagspunktet for høyeste avgiftssats skal være kr600000. Disse medlemmer anslår et provenytap på 300mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Det har vært umulig å få Regjeringen til å beregne ekstakt provenytap.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 1999

§ 4 skal lyde:

Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren - og foreldre, svares:

§ 5 skal lyde:

Av arv og gaver som ikke går inn under §4 svares:

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5506 post 70 på kr850000000, som er kr300000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at gjeldende fribeløp har stått uendret siden 1983 og slutter seg til økningen som Regjeringen foreslår, jf. vedtaket om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 1999.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til sine respektive merknader foran og fremmer følgende forslag:

«Avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 1999

§4 skal lyde:

Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren - og foreldre, svares:

3.2 Andre forslag

Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (1998-99)

I St.meld. nr. 40 (1997-98) Eierskap i næringslivet legger Regjeringen vekt på at generasjonsskifte i bedriftene ikke skal medføre urimelige kostnader for familiebedriftene. Regjeringen varslet at den ville vurdere tiltak som innebærer visse lempninger i det samlede omfanget av arveavgift og dokumentavgift ved generasjonsskifte i forbindelse med budsjettforslaget for 1999.

På denne bakgrunn tar Regjeringen sikte på å innføre en ordning der innbetalt dokumentavgift kommer til fradrag i arveavgiften ved arveavgiftsoppgjøret ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter. Dette innebærer at dokumentavgiften trekkes inn i et oppgjør som skjer mellom arvingene og arveavgiftsmyndighetene i forbindelse med skifte. Dette vil ha samme virkning som et fritak for dokumentavgift ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter, men er vesentlig enklere å gjennomføre rent administrativt. Det er imidlertid behov for å vurdere den konkrete utformingen av et slikt forslag nærmere, og Regjeringen tar derfor sikte på å komme tilbake med et konkret forslag til en slik ordning i Revidert nasjonalbudsjett 1999. På usikkert grunnlag anslås et slikt fritak å gi en påløpt lettelse på om lag 30 mill. kroner.

Regjeringen har satt ned et utvalg, ledet av professor Frederik Zimmer, som skal vurdere endringer i arveavgiftsreglene. Utvalget skal levere sin innstilling innen 1.desember 1999. Ytterligere endringer i arveavgiftsreglene vil bli vurdert etter at utvalget har levert sin innstilling.

Komiteens merknader

Komiteen tar Regjeringens orientering til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader og forslag under avsnitt 3 om avgift på arv og gaver og avsnitt 6.18 om dokumentavgift, og tar for øvrig Regjeringens orientering til etterretning.