2. Ordinær skatt til staten på formue og inntekt (kap. 5501, 5507 og 5508)
- 2.1 Toppskatt og formuesskatt
- 2.2 Normalrentesatsen for rimelig lån i arbeidsforhold
- 2.3 Skatt på grunnrenteinntekt i kraftforetak
- 2.4 Tonnasjeskatt
- 2.5 Minstefradrag
- 2.6 Foreldrefradrag
- 2.7 Klassefradrag
- 2.8 Skatteloven §78 nr. 1
- 2.9 Endringer av satsen for fellesskatten
- 2.10 Formuesskatt til staten for upersonlig skattepliktig
- 2.11 Øvrige deler av forslaget til Stortingets skattevedtak for 1999
- 2.12 Nye vedtak for inntektsåret 1998 vedrørende kommunale og fylkeskommunale skattører
- 2.13 Kommunale og fylkeskommunale skattører for 1999
- 2.14 Skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen
Den progressive statsskatten på nettoinntekt falt bort som et ledd i skattereformen i 1992. I stedet ble det innført en to-trinns toppskatt på personinntekt. Regjeringen foreslår å erstatte de to trinnene i toppskatten med ett nytt trinn.
Skattesatsen for det nye trinnet i toppskatten settes til 13,2 pst., dvs. 0,5 prosentpoeng lavere enn satsen i gjeldende 2. trinn. Grensene for det nye trinnet settes til 267000 kroner i klasse 1 og 316500 i klasse 2. Skattytere i Finnmark og Nord-Troms beholder en toppskattesats på 9,5 pst., mens innslagspunktene settes som i det nye trinnet.
Det vises til §3-1 i forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader i avsnitt 1.1. Disse medlemmer foreslår at dagens toppskattesatser videreføres, og at grensene justeres med anslått lønnsvekst fra 1998 til 1999.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999
§3-1 første ledd skal lyde:
Personlig skattepliktig skal av personinntekt fastsatt i medhold av skatteloven §55, svare toppskatt til staten med 9,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger kr260400 i klasse 0 og 1 og kr315000 i klasse 2, og 13,7 pst. for den del av inntekten som overstiger kr285600 i klasse 0 og 1 og kr320250 i klasse 2.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5501 post 70 på kr 17092000000, som er kr 892000000 høyere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til det justerte budsjettforslaget fra sentrumspartiene og omtale av dette i avsnitt 1.1. Disse medlemmer slutter seg til Regjeringens forslag om formueskatt. Disse medlemmer foreslår å videreføre gjeldende skattesats på alminnelig inntekt på 28 pst. Det er derfor nødvendig å justere toppskattesatsen i forhold til Regjeringens forslag.
Disse medlemmer foreslår derfor at toppskattesatsen videreføres på 13,7 pst. Innslagspunktet settes som i Regjeringens forslag på 267000 kroner i klasse 1 og 316500 kroner i klasse 2.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999
§3-1 første ledd skal lyde:
Personlig skattepliktig skal av personinntekt fastsatt i medhold av skatteloven §55, svare toppskatt til staten med 13,7 pst. for den delen av inntekten som overstiger kr 267000 i klasse 0 og 1 og kr 316500 i klasse 2.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5501 post 70 på kr16536000000, som er kr336000000 høyere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter Regjeringens forslag om å erstatte to-trinns toppskatten med en sats på 13,2 pst., samtidig som grensene oppjusteres.
Disse medlemmer vil på sikt fjerne formuesskatten. Skatt på formue er en tilleggsskatt på eiendeler og penger det tidligere er betalt skatt for, og vil virke spesielt urettferdig for de som har vært sparsommelige. Disse medlemmer foreslår derfor å heve fribeløpet for beskatning til kr250000, samtidig som prosentsatsen som skal brukes for å beskatte det overskytende beløp senkes til 0,2 pst.
Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under avsnitt 1.1 foran og i Budsjett-innst. S. I (1998-99) avsnitt 2.7.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999
§2-1 skal lyde:
Personlig skattepliktig og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av den skattepliktiges samlede antatte formue som overstiger kr250000 i klasse 0,1 og 2. Skattepliktig i klasse 1 som får særfradrag etter skatteloven §§76 og 77 henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter skatteloven §16 fjerde ledd. Formuesskatten beregnes etter disse satsene: 0,2 pst. av overskytende beløp.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5501 post 70 på kr13928000000, som er kr2272000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Høyre støtter forslaget om en omlegging av strukturen i toppskatten, med høyere innslagspunkt og lavere sats enn i dag for høye inntekter. Det er imidlertid fortsatt slik at alt for mange rammes av toppskatten. Disse medlemmer foreslår å heve innslagspunktet i toppskatten til 275000 kroner i klasse 1 og 326000 kroner i klasse 2. Sammen med forslaget om en videreføring av 28-prosenten, innebærer dette at marginalskatten reduseres til 49 pst. Disse medlemmer foreslår også å heve bunnfradragene i formuesskatten til 150000/180000.
Samlet gir Høyres skatteopplegg for personer skattelette for alle inntektsnivåer, både i forhold til Regjeringens forslag og i forhold til en videreføring av skattesystemet i 1998. Høyre hever fribeløpet i formuesskatten fra 120000 i klasse 1 og 150000 i klasse 2 til 150000 kroner i klasse 1 og 180000 kroner i klasse 2. Formuesskatten i Norge er på verdenstoppen, med svært lave fribeløp og høye satser. Det land som kommer nærmest oss i formuesbeskatning er Nederland, men selv der opererer man tross alt med et fribeløp på 880000 kroner, sammenlignet med det norske fribeløpet på 120000 kroner. De fleste land det er naturlig å sammenligne seg med har ikke formuesskatt overhodet. Høyres forslag er et skritt i retning av å fase ut formuesskatten.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999
§2-1 første ledd første punktum skal lyde:
Personlig skattepliktig og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av den skattepliktiges samlede antatte formue som overstiger kr150000 i klasse 0 og 1 og kr180000 i klasse 2.
§3-1 første og annet ledd skal lyde:
Personlig skattepliktig skal av personinntekt fastsatt i medhold av skatteloven §55, svare toppskatt til staten med 13,2 pst. for den delen av inntekten som overstiger kr275000 i klasse 0 og 1 og kr326000 i klasse 2.
Personlig skattepliktig i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten som overstiger kr275000 i klasse 0 og 1 og kr326000 i klasse 2.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5501 post 70 på kr15376000000, som er kr824000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil styrke fordelingsprofilen i skatteopplegget, og som et element i dette foreslår dette medlem å innføre et nytt 2. trinn i toppskatten. Skattesatsen for det nye 2. trinnet i toppskatten settes til 16pst. Grensene for det nye trinnet settes til 400000 kroner i klasse 1 og 450000 kroner i klasse 2. For øvrig støtter dette medlem Regjeringens endringer i toppskatten.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999
§3-1 første ledd skal lyde:
Personlig skattepliktig skal av personinntekt fastsatt i medhold av skatteloven §55, svare toppskatt til staten med 13,2 pst. for den delen av inntekten som overstiger kr267000 i klasse 0 og 1 og kr316500 i klasse 2, og med 16 pst. for den delen av inntekten som overstiger kr400000 i klasse 0 og 1 og kr450000 i klasse 2.»
Dette medlem vil videre tette hullene i formuesskatten. Fordelingen av formue sier mye om hvordan fordelingen er. Størrelse og sammensetning av formuen innvirker direkte på husholdningenes levekår. Tallene levner ingen tvil om at formuen har blitt skjevere fordelt på 1990-tallet. Dette medlem vil derfor fjerne aksjerabatten på ikke-børsnoterte aksjer og aksjer notert på SMB-lista som setter verdien av disse aksjene lavere enn deres faktiske verdi. Tiltaket vil bedre fordelingen og likestille forskjellige typer sparing. Dette medlem viser for øvrig til sine forslag vedrørende dette i Innst. O. nr. 11 (1998-99). Videre foreslår dette medlem å oppheve 80pst-regelen som i dag gir betydelig skattelette til de som har store formuer.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999
Kapittel 5 oppheves.
Nåværende kapittel 6 til 9 blir 5 til 8.»
Dette er i samsvar med dette medlems forslag til bevilgning under kap. 5501 post 70 på kr16200000000, som er det samme som Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Komiteen sin medlem frå Tverrpolitisk Folkevalde stør framlegget frå Regjeringa om opplegget for toppskatt og formueskatt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til sine respektive merknader foran og fremmer følgende forslag:
«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999
§ 3-1 første ledd skal lyde:
Personlig skattepliktig skal av personinntekt fastsatt i medhold av skatteloven §55, svare toppskatt til staten med 13,2 pst. for den delen av inntekten som overstiger kr267000 i klasse 0 og 1 og kr 316500 i klasse 2.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers respektive forslag til bevilgning under kap. 5501 post 70 på hhv. kr13928000000 og kr16200000000.
For inntektsåret 1998 ble normalrentesatsen for rimelig lån i arbeidsforhold satt til 4 pst., som er det samme som for 1997. Regjeringen foreslår at normalrentesatsen for inntektsåret 1999 settes opp til 5 pst.
Det vises til §8-2 i forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å sette opp normalrentesatsen for 1999 til 5 pst., jf. Stortingets skattevedtak §8-2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti ber Regjeringen foreta en vurdering i Revidert nasjonalbudsjett om normalrentesatsen bør justeres to ganger i året for å få en bedre tilpasning til svingningene i det generelle rentenivået.
I lov av 28.juni 1996 nr. 41 om endringer i lov av 18.august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) vedtok Stortinget nye regler om skattlegging av kraftforetak.
Regjeringen foreslår at skattesatsen på grunnrenteinntekt økes fra 27 pst. i 1998 til 32 pst. i 1999. Det vises til §3-3 i forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. Stortingets skattevedtak §3-3.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til det brede forliket i Stortinget om skatteopplegget for kraftkommuner og kraftverk. I dette skatteforliket var de ulike elementene, grunnrenteskatt, naturressursskatt og eiendomsskatt, sett i sammenheng og «avstemt» i forhold hverandre. Disse medlemmer vil påpeke det uheldige i å utsette gjennomføringen av eiendomsskatten, som var et vesentlig element i forliket. Disse medlemmer finner likevel å slutte seg til Regjeringens forslag om skatt på grunnrenteinntekt i kraftforetak, og legger til grunn at de nye reglene for formuesverdsettelse av kraftverk iverksettes neste år.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre går imot å øke skattesatsen på grunnrenteinntekter fra 27 pst. til 32 pst. og viser for øvrig til sine merknader under avsnitt 1.1.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999
§ 3-3 skal lyde:
Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i medhold av skatteloven §19 A-4 svares grunnrenteskatt med 27 pst.»
Selskaper som lignes etter de særskilte reglene for beskatning av skipsaksjeselskaper i skatteloven §51 A, skal svare en årlig tonnasjeskatt til staten beregnet av fartøyets nettotonnasje, jf. skatteloven §51 A-7.
For inntektsåret 1998 foreslår Regjeringen at satsene for tonnasjeskatt dobles i forhold til det gjeldende vedtaket. Det vises til forslag til endring i kap. 6 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1998.
For inntektsåret 1999 foreslår Regjeringen at satsene for tonnasjeskatt opprettholdes på samme nivå som foreslått for inntektsåret 1998. Det vises til forslag til kap. 6 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999, samt omtale av forslaget i Ot.prp. nr. 1 (1998-99) kap. 3.5.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. Stortingets skattevedtak for inntektsårene 1998 og 1999 kap. 6.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at rederibeskatningen innebærer at selskapet ikke betaler skatt av overskuddet, men rederen skal betale 28pst. skatt når det betales utbytte. Disse medlemmer viser til at dette bidrar til svært store skattelettelser for næringen og eierne. Disse medlemmer viser for øvrig til fraksjonenes alternative forslag til budsjett, jf. fraksjonsmerknader i avsnitt 8.1 i Budsjett-innst. S. I (1998-99).
Disse medlemmer viser videre til brev av 4. november fra finansministeren til representanten Tore Nordtun, og til sentrumspartienes forslag om å avstå fra speilvending av utbytteskatten. I brevet framgår det at regnskapsmessig overskudd for aksjeselskaper i ordningen var 5,9mrd. kroner i 1997, mens skattepliktig utbytte utbetalt i 1998 var på 138mill. kroner. Videre heter det i brevet at:
«Det er eksempler på at noen selskaper har delt ut relativt høyt utbytte fra beskattet kapital i 1998, bl.a. ved å sette ned aksjekapitalen med tilbakebetaling til aksjonærene. ... Det skattepliktige utbyttet for inntektsåret 1997, jf. ovenfor, illustrerer at tilbøyeligheten til å ta ut skattepliktig utbytte er lav, regnet i forhold til det regnskapsmessige overskuddet».
Videre heter det i brevet at:
«Forslaget innebærer ikke at det innføres skatt på allerede beskattet kapital, men at tidsprofilen for beskatning av ubeskattet utbytte endres.»
I brevet refereres et eksempel som viser hvordan utbytteskatten øker noe de to første årene, men blir tilsvarende redusert i år 9 og 10. I brevet heter det videre at:
«Den reelle skattebelastning for rederiene som følge av forslaget vil imidlertid avhenge av selskapets utbyttepolitikk. ... Rederiselskapene vil fortsatt være fritatt fra løpende inntektsbeskatning av skipsfartsoverskudd. I den grad kapitalen beholdes i selskapet og benyttes til skipsfartsvirksomhet, vil det ikke utløse skatteplikt. ... Departementet kan ikke se at en omlegging av prinsippet i skatteloven §51A-6 nr 4 tredje punktum vil stride mot det bærende hensyn bak det særskilte rederiskattesystemet.»
Disse medlemmer mener brevet illustrerer hvordan rederiselskapene i sterk grad tilpasser seg skattereglene, og hvilke konsekvenser et så liberalt skatteregime for en enkeltnæring kan få. Innstrammingen Regjeringen foreslår vil innebære at eierne ikke lenger skal kunne ta ut utbytte fra selskapet uten å betale utbytteskatt for det. Når Regjeringen har foreslått tiltak som vil bidra til å begrense adgangen til slik skattetilpasning, går regjeringspartiene i Stortinget mot forslaget. Disse medlemmer finner det underlig at det var nettopp dette innstrammingsforslaget fra Regjeringen som sentrumspartiene ikke vil støtte. Disse medlemmer mener at denne saken illustrerer at hensikten med særregler for rederiene ikke var å sikre rederiselskapene, men å sikre eiernes inntekter gjennom omfattende skattelettelser. Disse medlemmer mener videre at det valgte skatteregime for rederiene, og manglende vilje til å stramme inn på åpenbare svakheter, vil føre til at stadig flere næringsvirksomheter vil søke seg inn under ordningen. Saken har derfor ikke bare fordelingspolitiske konsekvenser, men også konsekvenser for fordelingen av ressurser i økonomien og medfører følgelig større samfunnsøkonomiske kostnader enn den isolerte virkningen av skattesubsidier til rederier og redere.
Disse medlemmer viser til forslag under pkt. 26.1 om å avvikle de særskilte reglene for å begunstige rederiselskapene med nullskatt. Disse medlemmer vil på denne bakgrunnen støtte tonnasjeskatten som et subsidiært standpunkt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte ser det som svært viktig for det maritime miljøet at rederinæringen har en sterk posisjon i Norge. For Fremskrittspartiet er det et mål å ta vare på den tradisjon Norge har som skipsfartsnasjon, og ønsker å legge mest mulig til rette for at norske skip bemannes med nordmenn.
Disse medlemmer ønsker ikke å skjerpe hverken tonnasjeskatten eller den øvrige rederibeskatningen, og mener at næringslivet må ha et minimum av forutsigbarhet. Det kan ikke sies at dette er tilfelle for rederinæringen, når man nå i tillegg til utfasingen av refusjonsordningen for sjøfolk foreslår å fordoble tonnasjeskatten.
Disse medlemmer støtter ikke Regjeringens forslag om en dobling av tonnasjeskatten og viser til sine merknader under avsnitt 1.1.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«I Stortingets skattevedtak av 27. november 1997 for inntektsåret 1998 gjøres følgende endringer:
§ 6-1 skal lyde:
Aksjeselskap som får inntekten beregnet etter skatteloven § 51 A skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven § 51 A-7, etter følgende satser:
Kr 0 for de første 1 000 nettotonn, deretter
kr 18 pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til 10 000 nettotonn, deretter
kr 12 pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til 25 000 nettotonn, deretter kr 6 pr. dag pr. 1 000 nettotonn.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers respektive forslag til bevilgning under kap. 5501 på hhv. kr78476000000 og kr82850000000, som er hhv. kr8324000000 og kr3950000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Disse medlemmer fremmer videre følgende forslag:
«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999
§6-1 skal lyde:
Aksjeselskap som får inntekten beregnet etter skatteloven §51 A skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven §51 A-7, etter følgende satser:
Kr 0 for de første 1000 nettotonn, deretter kr 18 pr. dag pr. 1000 nettotonn opp til 10000 nettotonn, deretter kr 12 pr. dag pr. 1000 nettotonn opp til 25000 nettotonn, deretter kr 6 pr. dag pr. 1000 nettotonn.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers respektive forslag til bevilgning under kap. 5501 på hhv. kr78476000000 og kr82850000000 som er hhv. kr8324000000 og kr3950000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er ønskelig med en omlegging av tonnasjeskatten slik at det sikres et bedre forhold mellom skipenes verdi og nivået på tonnasjeskatten. Dette kan gjøres ved å utvide beregningsgrunnlaget for tonnasjeskatten til å omfatte skip m.v. som ikke er omfattet av dagens ordning, f.eks. ved å oppheve dagens fritak for tonnasje under 1000 nettotonn. Disse medlemmer mener en omlegging som skissert, kombinerte med reduserte satser, vil være hensiktsmessig og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen snarest mulig legge frem forslag om endring av tonnasjeskatten innenfor en provenynøytral ramme, med bredere beregningsgrunnlag og lavere satser, slik at de nye reglene gjøres gjeldende for 1999.»
Komiteen sin medlem frå Tverrpolitisk Folkevalde gjer framlegg om at dagens regelverk for skatteleggjing av reidarlaga og tonnasjeskatten ikkje vert endra korkje for skatteåret 1998 eller 1999.
Denne medlemen har i samsvar med detta framlegget gjort framlegg om at løyvinga under kap. 5501 Skatter på formue og inntekt post 72 Fellesskatt vert minka med 70mill. kroner ut i frå framlegget frå Regjeringa.
Regjeringen foreslår for inntektsåret 1999 en betydelig økning av øvre grense i minstefradraget fra 32600 kroner i 1998 til 39100 kroner i 1999. Det foreslås videre å øke nedre grense i minstefradraget fra 3700 kroner i 1998 til 4000 kroner i 1999. Satsen foreslås økt fra 20 pst. til 21 pst.
Det vises til §8-3 i forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader under avsnitt 1.1. Disse medlemmer foreslår at minstefradraget økes i samsvar med omleggingen til grønn skatt. Dette innebærer at satsen for minstefradraget øker fra 20 til 21 pst., og at øvre grense i minstefradraget økes fra kr32600 til kr34890. Nedre grense i minstefradraget lønnsjusteres fra kr3700 til kr3 885.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999
§8-3 skal lyde:
Fradrag beregnet etter skatteloven §44 første ledd bokstav g nr. 1 annet ledd, skal ikke settes lavere enn kr3885 og ikke høyere enn kr34890. Fradraget kan ikke overstige den inntekten som det beregnes av.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5501 post 72 på kr 72050000000, som er kr 1450000000 høyere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til det justerte budsjettforslaget fra sentrumspartiene og omtale av dette i avsnitt 1.1. Som en konsekvens av videreføring av skattesatsen på alminnelig inntekt på 28 pst. er det nødvendig å justere grensene for minstefradraget.
Disse medlemmer foreslår at den nedre grensen for minstefradraget settes til 3900 kroner og at øvre grense settes til 34900 kroner. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999
§8-3 skal lyde:
Fradrag beregnet etter skatteloven §44 første ledd bokstav g nr. 1 annet ledd skal ikke settes lavere enn kr3900 og ikke høyere enn kr34900. Fradraget kan ikke overstige den inntekten som det beregnes av.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5501 post 72 på kr69654000000 som er kr946000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under avsnitt 1.1 og slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at samlet gir Høyres skatteopplegg for personer skattelette for alle inntektsnivåer, både i forhold til Regjeringens forslag og i forhold til en videreføring av skattesystemet i 1998. Siden Høyre vil beholde skatten på alminnelig inntekt på 28pst., er behovet for å kompensere med økte klassefradrag og minstefradrag mindre. Disse medlemmer foreslår at øvre grense i minstefradraget settes til 37500 kroner. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999
§8-3 skal lyde:
Fradrag beregnet etter skatteloven §44 første ledd bokstav g nr. 1 annet ledd skal ikke settes lavere enn kr4000 og ikke høyere enn kr37500. Fradraget kan ikke overstige den inntekten som det beregnes av.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap.5501 post 72 på kr 67236000000 som er kr 3364000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. tabell i avsnitt 8 nedenfor.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil styrke fordelingsprofilen i skatteopplegget, og som et element i dette foreslår dette medlem å redusere skatten for lave og middels inntekter. Dette medlem vil øke øvre grense i minstefradraget til 40000 kroner, og støtter for øvrig Regjeringens økning av nedre grense til 4000 kroner. Satsen foreslås økt til 25 pst.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999
§8-3 skal lyde:
Fradrag beregnet etter skatteloven §44 første ledd bokstav g nr. 1 annet ledd skal ikke settes lavere enn kr 4000 og ikke høyere enn kr 40000. Fradraget kan ikke overstige den inntekten som det beregnes av.»
Komiteen sin medlem frå Tverrpolitisk Folkevalde stør framlegget frå Regjeringa om opplegget for minstefrådraget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til sine respektive merknader foran og fremmer følgende forslag:
«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999
§8-3 skal lyde
Fradrag beregnet etter skatteloven §44 første ledd bokstav g nr. 1 annet ledd skal ikke settes lavere enn kr 4000 og ikke høyere enn kr 39100. Fradraget kan ikke overstige den inntekten som det beregnes av.»
Det vises til at det i forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 53 (1997-98) Innføring av kontantstøtte til småbarnsforeldre, var flertall for å øke de maksimale grensene for foreldrefradrag fra 20700 kroner til 25000 for ett barn og fra 24700 kroner til 30000 kroner for to eller flere barn, jf. Innst. S. nr. 200 (1997-98). Regjeringen foreslår å øke foreldrefradraget i 1999 i tråd med dette.
Det vises til §8-4 i forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. Stortingets skattevedtak §8-4. Flertallet fremmer følgende forslag:
«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999
§ 8-4 skal lyde:
Fradrag beregnet etter skatteloven §44 sjette ledd skal ikke settes høyere enn kr25000 for ett barn og kr 30000 for to eller flere barn.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader under avsnitt 1.1. Disse medlemmer går mot Regjeringens forslag om å øke foreldrefradraget som følge av innføring av kontantstøtte til småbarnsforeldre. Disse medlemmer foreslår at foreldrefradraget justeres med anslått lønnsvekst fra 1998 til 1999. Dette innebære at foreldrefradraget for ett barn settes til 21700 kroner, og for to eller flere barn til 25900 kroner i 1999.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999
§8-4 skal lyde:
Fradrag beregnet etter skatteloven §44 sjette ledd skal ikke settes høyere enn kr21700 for ett barn og kr 25900 for to eller flere barn.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5501 post 72 på kr 72050 000000, som er kr 1450 000000 høyere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Komiteen sin medlem frå Tverrpolitisk Folkevalde stør framlegget frå Regjeringa om opplegget for foreldrefrådrag.
For inntektsåret 1999 foreslår Regjeringen å øke klassefradraget for personlige skattytere. Det foreslås at klassefradraget økes fra 25000 kroner til 28100 kroner i klasse 1, og fra 50000 kroner til 56200 i klasse 2.
Det vises til §8-5 i forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader under avsnitt 1.1. Disse medlemmer foreslår at klassefradragene justeres med anslått lønnsvekst fra 1998 til 1999, og settes til 26250 kroner i klasse 1 og 52500 kroner i klasse 2.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999
§8-5 skal lyde:
Fradrag etter skatteloven §75 er kr 26250 i klasse 1 og kr 52500 i klasse 2.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5501 post 72 på kr 72050 000000, som er kr 1450 000000 høyere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til det justerte budsjettforslaget fra sentrumspartiene og omtale av dette i avsnitt 1.1. Som en konsekvens av videreføring av skattesatsen på alminnelig inntekt på 28 pst. er det nødvendig å justere grensene for klassefradraget i forhold til Regjeringens forslag.
Disse medlemmer foreslår derfor i samråd med Regjeringen at klassefradraget settes til 26300 kroner i klasse 1 og 52600 kroner i klasse 2. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999
§8-5 skal lyde:
Fradrag etter skatteloven §75 er kr26300 i klasse 1 og kr52600 i klasse 2.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5501 post 72 på kr69654000000 som er kr946000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet prinsipielle holdning til inntektsbeskatningen er gjort rede for under avsnitt 1.1. Fremskrittspartiet har i de siste årene vært med på å senke maksimalskatten, og erkjenner at dette i første rekke har kommet høytlønnsgruppene til gode. Disse medlemmer ønsker at også lavtlønnede skal få ta del i en reduksjon i skattenivået. Disse medlemmer foreslår derfor i sitt budsjett å øke klassefradraget til kr35000 i klasse 1 og til kr70000 i klasse 2 dette vil gi en generell skattelette ut over Regjeringens forslag med et likt kronebeløp til alle arbeidstakere med kr1932 i klasse 1 og kr3864 i klasse 2.
Disse medlemmer mener at det er bedre at befolkningen får beholde en større del av sine inntekter, enn at det offentlige først beslaglegger dem gjennom skatter og avgifter, for så å gi dem tilbake i form av sosialhjelp og lignende tilskudd.
Disse medlemmer er motstander av det progressive skattesystemet, men ser at det ikke lar seg fjerne over ett år. Det er likevel et langsiktig mål for Fremskrittspartiet å flate ut inntektsbeskatningen til staten i overgangen til fjerning av denne.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999
§ 8-5 skal lyde:
Fradrag etter skatteloven § 75 er kr35 000 i klasse 1 og kr70 000 i klasse 2.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5501 post 72 på kr 64548 000000, som er kr 6052 000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at samlet gir Høyres skatteopplegg for personer skattelette for alle inntektsnivåer, både i forhold til Regjeringens forslag og i forhold til en videreføring av skattesystemet i 1998. Siden Høyre vil beholde skatten på alminnelig inntekt på 28pst., er behovet for å kompensere med økte klassefradrag og minstefradrag mindre. Disse medlemmer foreslår derfor å sette klassefradraget til 27500 kroner i klasse 1 og 55000 kroner i klasse 2.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999
§8-5 skal lyde:
Fradrag etter skatteloven §75 er kr27500 i klasse 1 og kr55000 i klasse 2.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap.5501 post 72 på kr 67 236 000 000 som er kr 3 364 000 000 lavere enn Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte slutter seg til Regjeringens opprinnelige forslag, jf. Stortingets skattevedtak §8-5.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999
§ 8-5 skal lyde:
Fradrag etter skatteloven §75 er kr 28100 i klasse 1 og kr 56200 i klasse 2.»
Regjeringen foreslår at beløpsgrensene for skattefrie nettoinntekter etter skatteloven §78 nr. 1 økes. De øvre grenser for skattefrie nettoinntekter foreslås økt fra 69700 kroner i 1998 til 71800 kroner i 1999 for enslige, og fra 108500 kroner til 117500 for ektepar.
Det vises til §8-6 i forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om regulering av beløpsgrensene for skattefrie nettoinntekter etter skatteloven §78 nr. 1, jf. Stortingets skattevedtak §8-6.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter Regjeringens forslag om å overregulere beløpsgrensene i skattebegrensningsregelen for pensjonist ektepar. Regjeringen foreslår derimot en underregulering av de samme ytelsene for enslige pensjonister. Dette kan ikke disse medlemmer støtte, og foreslår derfor at en også overregulerer beløpsgrensene for denne gruppen. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under avsnitt 1.1.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999
§8-6 skal lyde:
Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven §78 nr. 1 første punktum skal være kr73 650 for enslige og kr117500 for ektepar og samboere som går inn under skatteloven §16 tolvte ledd.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5501 post 72 på kr 64548000000, som er kr 6052000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Disse medlemmer viser til at endring i beløpsgrenser som nevnt i skattelovens §1 første punktum alene gir et provenytap på kr 128000000.
Når det gjelder satsene for fellesskatt foreslås disse endret fra 1998 til 1999 som en følge av at det skjer endringer i de kommunale og fylkeskommunale skattørene og at skattesatsen på alminnelig inntekt foreslås hevet til 29 pst. for 1999, jf. kap. 2.4 i proposisjonen. Det vises til §3-2 i forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999.
Det foreslås også endringer i satsene for fellesskatt for inntektsåret 1998 som en følge av at det skjer endring i den kommunale og fylkeskommunale skattøren for 1998, jf. kap. 2.3 i proposisjonen. Det vises til forslag til endring i §3-2 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1998.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til at Regjeringen foreslår en økning av nettoskatten fra 28 pst. til 29 pst., noe som vil gi en kraftig skatteskjerpelse.
Disse medlemmer går imot denne økningen og foreslår at nettoskatten settes til 28 pst og viser for øvrig til sine merknader under avsnitt 1.1.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:
«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999
§3-2 skal lyde:
Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunene etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.
Satsen for fellesskatt skal være:
– For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 6,8 pst.
– For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 10,3 pst.
– For andre skattepliktige: 28 pst.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5501 post 72 på kr 72050000000, som er kr 1450000000 høyere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:
«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999
§ 3-2 skal lyde:
Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.
Satsen for fellesskatt skal være:
– For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 7,5 pst.
– For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 11.0 pst. For andre skattepliktige: 21,25 pst.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers respektive forslag til bevilgning under kap. 5501 post 72 på hhv. kr64548000000 og kr 67236000000, som er hhv. kr6052000000 og kr3364000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til det justerte budsjettforslagene fra sentrumspartiene, og omtale av dette kap. 1.1. Som en konsekvens av at nettoskatten foreslås videreført på 28 pst. er det nødvendig å justere fellesskatten. Videreføring av nettoskatten på 28 pst. får også konsekvenser for klassefradraget, se kap. 2.7, og grensene for minstefradraget, se kap. 2.5. Endringene i klassefradraget og grensene for minstefradraget får konsekvenser for den kommunale og fylkeskommunale skattøren, se kap. 2.13. Dette krever en justering av fellesskatten.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999
§3-2 skal lyde:
Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunene etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.
Satsen for fellesskatt skal være:
– For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 6,4 pst.
– For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 9,9 pst.
– For andre skattepliktige: 28 pst.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5501 post 72 på kr 69654000000, som er kr 946 000 000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter seg til Regjeringens forslag om å oppjustere satsen for fellesskatten til staten tilsvarende den foreslåtte reduksjonen i kommunale og fylkeskommunale skattører, jf. §3-2 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1998.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999
§ 3-2 skal lyde:
Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.
Satsen for fellesskatt skal være:
– For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 7,0 pst.
– For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 10,5 pst.
– For andre skattepliktige: 29 pst.»
Dette er i samsvar med dette medlems forslag til bevilgning under kap. 5501 post 72 på kr66650000000 som er kr3950000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99).
Det vises til Ot.prp. nr. 1 (1998-99) kap. 10.2.2 der det er foreslått at upersonlige skattytere som i dag svarer kommunal formuesskatt, isteden skal bli pliktig til å svare statlig formuesskatt med 0,3 pst. av formue over 10000 kroner. Endringen skal ha virkning fra og med inntektsåret 1998.
Dette gjør det nødvendig å endre det gjeldende skattevedtaket for inntektsåret 1998, slik at det framgår at den statlige formuesskatten også skal gjelde for upersonlige skattytere som tidligere har vært formuesskattepliktige til kommunen. Det vises til forslag til endring av §2-2 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1998. For inntektsåret 1999 foreslår Regjeringen ingen endringer i den statlige formuesskatten for upersonlige skattytere i forhold til det som er foreslått for 1998. Det vises til §2-2 i forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag til endring i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1998 §2-2. Flertallet slutter seg videre til Regjeringens forslag til §2-2 i Stortinget skattevedtak for 1999.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader og forslag i Innst. O. nr. 11 (1998-99) samt til merknader og forslag i denne innstilling. Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag om å gjøre selskapsskatten statlig. Som en del av dette forslår disse medlemmer at upersonlige skatteytere fremdeles skal svare formueskatt til kommunene.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999
§ 2-2 skal lyde:
Selskap og sammenslutninger som nevnt i selskapsskatteloven § 1-2 siste punktum svarer formueskatt til staten med 0,3 pst. Formue under kr 10000 er skattefri.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5501 post 72 på kr64548000000, som er kr6052000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader og forslag i Innst. O. nr. 11 (1998-99) samt til merknader og forslag i denne innstilling. Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag om å gjøre selskapsskatten statlig. Som en del av dette foreslår disse medlemmer at upersonlige skattytere fremdeles skal svare formuesskatt til kommunene. Disse medlemmer støtter derfor ikke forslaget til endring i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1998 §2-2.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Endring i Stortingets skattevedtak av 27. november 1997 for inntektsåret 1998
§2-2 utgår.»
Disse medlemmer fremmer videre følgende forslag:
«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999
§2-2 skal lyde:
Selskap og sammenslutninger som nevnt i selskapsskatteloven §1-2 siste punktum svarer formueskatt til staten med 0,3 pst. Formue under kr10000 er skattefri.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5501 post 72 på kr 67236000000, som er kr 3364000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 1999 er for øvrig uendret fra inntektsåret 1998.
Komiteen viser til de respektive fraksjoners merknader og forslag foran, og slutter seg til øvrige deler av forslaget til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999.
Komiteen viser ellers til de respektive fraksjoners øvrige skatteforslag som det er gitt en oversikt over i avsnitt 1.1.
Regjeringen foreslår nå som varslet at skatt fra etterskuddspliktige skattytere i sin helhet skal gå til staten. Forslaget gjøres gjeldende fra inntektsåret 1998 (endringsvedtak), slik at det får budsjettvirkning for 1999.
For å opprettholde en skattesats på 28 pst. på alminnelig inntekt er det nødvendig å oppjustere satsen for fellesskatten til staten tilsvarende den foreslåtte reduksjonen i den kommunale og fylkeskommunale skattøren.
Forslag til stortingsvedtak er utformet slik at det ikke anses formelt nødvendig for de ulike kommunestyrene å treffe nye vedtak, selv om disse organene tidligere har vedtatt høyere satser enn de nye maksimumssatsene. De nye maksimumsatsene vil gjelde også i disse tilfellene.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, støtter Regjeringens forslag om at skatt fra etterskuddspliktige skatteytere i sin helhet skal gå til staten. Flertallet støtter således at forslaget gjøres gjeldende fra inntektsåret 1998, slik at det får budsjettvirkning for 1999.
Flertallet støtter forslaget om å oppjustere satsen for fellesskatten til staten tilsvarende den foreslåtte reduksjonen i kommunale og fylkeskommunale skattører, jf. avsnitt 2.9 ovenfor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. I (1998-99) og vil gå mot den endring i de kommunale skattører som Regjeringen foreslår og som er en konsekvens av at etterskuddsskattene foreslås avviklet som kommunal inntektskilde fra 1998. Tilsvarende gjelder for andre justeringer for å tilpasse dette forslaget.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Nytt stortingsvedtak om fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 1998 utgår.»
Regjeringen foreslår at skattørene fra personlige skattytere til kommuner og fylkeskommuner økes. Den maksimale kommunale skattøren for personlige skattytere for inntektsåret 1999 foreslås økt med 1 prosentenhet til 11,75 pst. Den maksimale fylkeskommunale skattøren for personlige skattytere foreslås økt med 0,5 prosentenheter til 6,75 pst. Forslaget må ses i sammenheng med at etterskuddsskattene foreslås avviklet som kommunal inntektskilde fra og med inntektsåret 1998.
For at skattesatsen på alminnelig inntekt samlet sett skal bli 29 pst., er det nødvendig å redusere satsen for fellesskatten til staten med 0,5 prosentenheter til 10,5pst.
For en nærmere redegjørelse for bakgrunnen for forslaget til nye skattører, vises det til kap. 3 i Nasjonalbudsjettet 1999.
Det vises ellers til forslag til vedtak om fastsettelse av de kommunale og fylkeskommunale skattørene for inntektsåret 1999.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietviser til sitt forslag om å beholde skattesatsen på alminnelig inntekt på 28 pst. Dette reduserer isolert sett behovet for å øke skattørene i forhold til Regjeringens opplegg.
Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om at skatt på alminnelig inntekt for etterskuddspliktige (selskapsskatten) gjøres statlig fra og med inntektsåret 1998 og slutter oss forøvrig til Regjeringens vurdering av skatteanslaget og skattørene i den forbindelse.
For å få til en bedre fordeling mellom kommunene enn det som foreslås av Regjeringen, foreslår disse medlemmer at den maksimale kommunale skattøren i tillegg isolert sett reduseres med 0,25 prosentpoeng. Et tilsvarende beløp foreslås bevilget gjennom økning av rammetilskuddene.
I forhold til Regjeringens forslag trekker både opprettholdelse av «28-prosenten» og et ytterligere ønske om å omfordele mellom skattesvake og skattesterke kommuner i retning av reduserte skattører. Disse medlemmer foreslår at den maksimale kommunale skattøren settes ned med 0,55 pst.poeng i forhold til Regjeringens forslag og at den maksimale fylkeskommunale skattøren settes ned med 0,25 pst.poeng i forhold til Regjeringens forslag. Skattørene for kommunene og fylkeskommunene blir etter dette hhv 11,2 pst. og 6,5 pst., og fellesskatten 10,3 pst.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 1999 Med hjemmel i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) §73 fastsettes:
I inntektsåret 1999 skal
1. Den fylkeskommunale inntektsskattøren være
– For personlige skattytere og dødsboer: Minimum 5,5 pst., maksimum 6,5pst.
– For andre skattytere: 0 pst.
2. Den kommunale inntektsskattøren være
– For personlige skattytere og dødsboer: Minimum 10,25 pst., maksimum 11,2 pst.
– For andre skattytere: 0 pst.
De høyeste satser skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser. Satser mellom minimum og maksimum fastsettes i tilfelle til hele eller halve prosentenheter.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:
«Fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 1999
Med hjemmel i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) §73 fastsettes: I inntektsåret 1999 skal
1. Den fylkeskommunale inntektsskattøren være
– For personlige skattytere og dødsboer: Minimum 5,5 pst., maksimum 6,25 pst.
– For andre skattytere:Minimum 2.25 pst., maksimum 2.5 pst.
2. Den kommunale inntektsskattøren være
– For personlige skattytere og dødsboer: Minimum 10,25 pst., maksimum 10,75 pst.
– For andre skattytere: Minimum 3,25 pst., maksimum 4,25 pst.
De høyeste satser skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser. Satser mellom minimum og maksimum fastsettes i tilfelle til hele eller halve prosentenheter.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til Regjeringens forslag om at selskapsskatten skal bli en statlig skatt. Disse medlemmer viser videre til vedtaket ved behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen om å redusere skattøren og øke rammetilskuddene. Disse medlemmer mener Regjeringens forslag til fordeling mellom skatteinntekter og rammetilskudd ivaretar hensynet til en best mulig inntektsfordeling mellom skattesvake og skattesterke kommuner.
Disse medlemmer viser videre til det justerte budsjettforslaget fra sentrumspartiene, og omtale av dette i kap. 1.1. Dette forslaget innebærer at skattesatsen på alminnelig inntekt videreføres på 28 pst. samtidig som klassefradraget og nedre og øvre grense for minstefradraget justeres. For å beholde samme anslag for kommunal og fylkeskommunal skatteinngang og balansen mellom skatteinntekter og rammetilskudd er det nødvendig å justere skattøren for kommunene fra 11,75 pst. til 11,5 pst. og for fylkeskommunen fra 6,75 pst. til 6,6 pst.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 1999
Med hjemmel i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) §73 fastsettes: I inntektsåret 1999 skal
1. Den fylkeskommunale inntektsskattøren være
– For personlige skattytere og dødsboer: Minimum 5,35 pst., maksimum 6,60 pst.
– For andre skattytere: 0 pst.
2. Den kommunal inntektsskattøren være
– For personlige skattytere og dødsboer: Minimum 10,0 pst., maksimum 11,50 pst.
– For andre skattytere: 0 pst.
De høyeste satser skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser. Satser mellom minimum og maksimum fastsettes i tilfelle til hele eller halve prosentenheter.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99). Disse medlemmer støtter ikke Regjeringens forslag om at skatt på alminnelig inntekt for etterskuddspliktige (selskapsskatten) gjøres statlig fra og med inntektsåret 1998. Disse medlemmer vil derfor gå mot Regjeringens forslag om kommunale og fylkeskommunale skattører for 1999.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99) og Budsjett-innst. S. I (1997-99). Disse medlemmer foreslår å videreføre selskapsskatten som kommunal skatt, og beholde skattørene for øvrig uendret fra 1998 til 1999.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter seg til Regjeringens opprinnelige forslag til fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 1999.
Komiteen sin medlem frå Tverrpolitisk Folkevalde stør framlegget frå Regjeringa om opplegget for det kommunale og fylkeskommunale skatteøyre for 1999.
Denne medlemen har reist framlegg om skattereduksjonar, men i opplegget til Tverrpolitisk Folkevalde ligg det at staten skal bera heile inntektsfråfallet som kjem av skattereduksjonen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til sine respektive merknader foran og fremmer følgende forslag:
«Fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 1999
Med hjemmel i lov av 18.august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) §73 fastsettes: I inntektsåret 1999 skal
1. Den fylkeskommunale inntektsskattøren være
– For personlige skattytere og dødsboer: Minimum 5,5 pst., maksimum 6,75 pst.
– For andre skattytere: 0 pst.
2. Den kommunale inntektsskattøren være
– For personlige skattytere og dødsboer: Minimum 10,25 pst., maksimum 11,75 pst.
– For andre skattytere: 0 pst.
De høyeste satser skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser. Satser mellom minimum og maksimum fastsettes i tilfelle til hele eller halve prosentenheter.»
For 1999 er det oppført i alt 20,7 mrd. kroner under kap. 5507. Beløpet fordeler seg slik:
Mill. kroner | |
Ordinær skatt | 7 900 |
Særskatt | 9 200 |
Produksjonsavgift | 3 300 |
Arealalvgift | 300 |
Sum | 20 700 |
Under kap. 5508 er det oppført 4 mrd. kroner i avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomheten. I forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 1998 ble avgiften oppjustert fra 89 øre til 107 øre gjeldende fra 2. halvår 1998. Avgiften foreslås videreført nominelt i 1999. Beløpet som er oppført gjelder innbetaling av anslått påløpt avgift for 2. halvår 1997 og 1. halvår 1998.
Det vises til forslag til vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 1999. Øvrige forslag er tatt inn der de etter sin art hører hjemme.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, fremmer følgende forslag:
«CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 1999
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 21.desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO2-avgift til statskassen etter følgende satser:
a) for gass 89 øre pr. standardkubikkmeter,
b) for olje eller kondensat 89 øre pr. liter.»
Dette er i samsvar med flertallets respektive forslag til bevilgning under kap. 5508 post 70 på hhv. kr3930000000 og kr3630000000 som er hhv. kr70000000 og kr 370000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre viser til sine merknader til Revidert nasjonalbudsjett, og går mot Regjeringens forslag om å øke CO2-avgiften fra 89 til 107 øre.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til det justerte budsjettforslaget fra sentrumspartiene. Dette fører til en forbedring av de økonomiske vilkårene for oljeselskapene. Disse medlemmer slutter seg for øvrig til Regjeringens forslag til skatter og avgifter for petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte fremmer følgende forslag:
«CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 1999
Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 21.desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO2-avgift til statskassen etter følgende satser:
a) for gass 107 øre pr. standardkubikkmeter,
b) for olje eller kondensat 107 øre pr. liter.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1998 ble vedtatt å øke CO2-avgiften for oljeselskapene på sokkelen fra 89 øre til 107 øre gjeldene for andre halvår 1998. Disse medlemmer var imot denne økningen og viser til Budsjett-innst. S. II (1998-99) Innstilling fra finanskomiteen om Revidert nasjonalbudsjett 1998.
Disse medlemmer ser på denne økningen som en økt skattlegging av oljeselskapene, og ikke et miljøtiltak.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil stimulere til redusert investeringstakt i oljevirksomheten. Dette medlem viser derfor til sitt forslag i Innst. O. nr. 11 (1998-99) om å øke avskrivningstiden for installasjoner/anlegg i oljevirksomheten fra 6 til 8 år. Forslaget vil øke skatteinntektene fra petroleumsvirksomheten med 500mill. kroner neste år. Videre viser dette medlem til sitt forslag om økt CO2-avgift i petroleumsvirksomheten med 12øre til 119øre under kap. 5508.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
«CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 1999
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO2-avgift til statskassen etter følgende satser:
a) for gass 119 øre pr. standardkubikkmeter,
b) for olje eller kondensat 119 øre pr. liter.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5508 post 70 på kr 4592000000, som er kr 592000000 høyere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.