1.1 Oversikt

Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (1998-99)

Regjeringen foreslår betydelige endringer i skatte- og avgiftsreglene for 1999. Det foreslås endringer i satser og regler som øker de innbetalte skattene og avgiftene med om lag 4 mrd. kroner i 1999 medregnet endringer i tollsatser, men utenom endringene i barnetrygden. Av dette gjelder om lag 0,5 mrd. kroner oljeselskapene. De påløpte skattene og avgiftene er anslått å øke med om lag 5,4 mrd. kroner, utenom endringer i barnetrygden. Av dette gjelder om lag 0,4 mrd. kroner oljeselskapene. I tillegg gir den foreslåtte konjunkturavgiften en påløpt skjerpelse på om lag 1,4 mrd. kroner.

Regjeringen foreslår i skatteopplegget for 1999 å

• – øke skatten på alminnelig inntekt fra 28 pst. til 29 pst., forenkle toppskatten og øke både klassefradraget og minstefradraget

• – endre grensene for skattefri nettoinntekt for pensjonister

• – øke foreldrefradraget for dokumenterte utgifter til pass og stell av barn

• – oppjustere ligningsverdien for fast eiendom (ekskl. skog)

• – forenkle regelverket for fradraget for reiser mellom hjem og arbeidssted og stramme inn reglene for arbeidsreiser med bil

• – holde en rekke beløpsgrenser og fradrag nominelt uendret, herunder særfradragene for alder og uførhet mv. og grensene i formuesskatten

• – endre reglene for opsjonsbeskatning, slik at mindre opsjoner ikke skattlegges ved tildeling

• – øke grensen for skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer i egen bedrift

• – øke den ekstra arbeidsgiveravgiften på lønnsinntekter over 16 G

• – øke grunnrenteskatten på kraftproduksjon

• – stramme inn i rederibeskatningen

• – regelfeste en konjunkturavgift for nye bygg og anlegg i næringslivet.

Virkningene av de ulike forslagene til skatteendringer for 1999 er anslått i forhold til et referansesystem der de fleste grensene i skattesystemet er justert i samsvar med anslått lønnsvekst på 5 pst. fra 1998 til 1999. Samlet innebærer forslaget til skatteopplegg for 1999 at de innbetalte skattene øker med om lag 1,5 mrd. kroner i 1999, utenom endringene i barnetrygden. Påløpte skatter er anslått å øke med om lag 3,2 mrd. kroner. I tillegg utgjør den foreslåtte konjunkturavgiften en påløpt innstramming på om lag 1,4 mrd. kroner, men den har ingen budsjettvirkning for 1999. Avgiften skal vurderes løpende i lys av konjunktursituasjonen.

Regjeringen foreslår i avgiftsopplegget for 1999 å

• – øke el-avgiften med 2,5 øre/kWh og fjerne fritaket for bruk av kraft i elektrokjeler

• – innføre en grunnavgift på fyringsolje som tilsvarer økningen i el-avgiften

• – øke avgiftene på røyketobakk, sigarer, snus og skrå

• – øke avgiften på kombinerte biler

• – øke engangsavgiften på biler med stor motor

• – øke årsavgiften for kjøretøy

• – fjerne tollen på enkelte industrivarer

• – holde CO2-avgiften på sokkelen nominelt uendret

• – doble fribeløpet i arveavgiften

• – oppheve investeringsavgiften for jordbruk og skogbruk.

I tillegg blir tollen på industrivarer redusert iht. Norges WTO-forpliktelser. Virkningen av avgiftsforslagene er anslått i forhold til en regulering av kvantumsavgiftene med forventet prisvekst på 3 1/4 pst. og uendrede verdiavgifter. Det foreslås endringer i satser og regler som øker de innbetalte avgiftene med om lag 2,5 mrd. kroner. De påløpte avgiftsinntektene øker med om lag 2,2 mrd. kroner.

I tillegg gjøres Stortingets vedtak om nye og utvidede grønne skatter gjeldende f.o.m. 1999, jf. Innst. S. nr. 247 (1997-98).

I samsvar med praksis fra tidligere år foreslås det at mer spesielle fradrag og grenser som hovedregel ikke justeres. Dette gjelder bl.a. særskilt fradrag for skattytere i Finnmark og Nord-Troms, fisker- og sjømannsfradraget, fradrag for premie innbetalt til egen pensjonsforsikring/individuelle pensjonsavtaler (IPA), fradrag for innbetalt fagforeningskontingent, sparebeløpene i BSU-ordningen (boligsparing for ungdom) og AMS-ordningen (aksjesparing med skattefradrag), samt grensene i inntektsbeskatningen av bolig. Også beløpsgrensene i formuesskatten foreslås holdt nominelt uendret fra 1998 til 1999.

Tabell 4.1 i St.meld. nr. 1 (1998-99) gir en oversikt over skattesatser og beløpsgrenser for 1998 og forslag til 1999-regler. Tabellen viser også endring i pst. fra 1998 til 1999.

Tabellen nedenfor gir en oversikt over de anslåtte provenyvirkningene av forslaget til skatte- og avgiftsopplegg for 1999 sammenliknet med referansesystemet.

I St.meld. nr. 1 (1998-99) kap. 4 er det gjort nærmere rede for skatte- og avgiftsforslagene. Det er bl.a. gitt særskilt omtale av skatteopplegget for personer og bedrifter og fordelingsvirkninger for personer.

Provenyvirkninger av forslaget til skatte- og avgiftsopplegg for 19991). Negative tall betyr lettelser. Mill. kroner

1) Provenyvirkningene for skattene er målt i forhold til et referansesystem for 1999 der de fleste grensene i skattereglene for 1998 (inkl. vedtak ifm. RNB98) er oppjustert med anslått lønnsvekst fra 1998-1999. Provenyvirkningene for avgifter er målt i forhold til en regulering av kvantumsavgiftene med anslått prisvekst fra 1998 til 1999 og uendrede verdiavgifter.

2) Nominelt uendrede grenser gir en skjerpelse på 380 mill. kroner, mens samspilleffekter gir en lettelse på 120 mill. kroner. Posten samspilleffekter fanger opp effekten av avrundinger og samspill mellom ulike skatteendringer som det ikke tas hensyn til i beregningen av enkeltvirkninger.

3) I tillegg tar Regjeringen sikte på å foreslå i RNB99 en refusjonsordning for dokumentavgift i arveavgiften ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter. Dette anslås å innebære en lettelse på om lag 30 mill. kroner på årsbasis, og om lag 15 mill. kroner i 1999 dersom den innføres fra 1.juli 1999.

4) De økte inntektene fra grønne skatter gis ut igjen i form av enkelte skattelettelser, samt som kompensasjon over statsbudsjettet, slik at den påløpte nettoeffekten er null.

Kilde: Finansdepartementet

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er vesentlig at skattesystemet bidrar til å omfordele inntekter og formuer. Disse medlemmer legger vekt på å videreføre hovedtrekkene i det gjeldende skattesystemet som ble etablert ved skattereformen i 1992. Slik videreføring bidrar til stabilitet og forutsigbarhet for både personer og bedrifter. Flere endringer i skattesystemet de senere årene har imidlertid bidratt til å skape hull i skattesystemet, slik at det er store gevinster å hente ved skattetilpasning. Dette gjelder bl.a. endringer av skattereglene for rederier og en rekke endringer av reglene for delingsmodellen. Videre viser disse medlemmer til at aksjerabatter på ikke-noterte selskap og selskap på SMB-listen innebærer betydelige lettelser i formuesskatten. Disse regelendringene har bidratt til å øke forskjellene i samfunnet, ved at de med de høyeste inntektene og formuene har fått store skattelettelser. Dette har ført til sterke endringer i formuesoppbyggingen og dermed større forskjeller i det norske samfunnet. Videre bidrar slike åpninger for skattemotiverte tilpasninger til at samfunnets ressurser blir benyttet på en mindre effektiv måte. Arbeiderpartiet foreslår å reversere disse skatteendringene.

I personbeskatningen legger Arbeiderpartiet opp til å videreføre hovedtrekkene i dagens system. Dette innebærer at Arbeiderpartiet går mot Regjeringens forslag om å øke skattesatsen for alminnelig inntekt fra 28 pst. til 29 pst., og omleggingen av toppskatten. Opprettholdelse av dagens satser bidrar isolert sett til skattelettelser på 620 mill. kroner i forhold til Regjeringens opplegg. Arbeiderpartiets forslag til endringer av rederibeskatningen, innstramminger i delingsmodellen, redusert avskrivningssats for forretningsbygg og fjerning av aksjerabattene på ikke-noterte selskaper og selskaper på SMB-lista bidrar til skatteskjerpelser på til sammen om lag 2 mrd. kroner. Samlet sett innebærer Arbeiderpartiets skatteopplegg en innstramming på i underkant av 1,5 mrd. kroner. Profilen på innstrammingene er at de med høye formuer og inntekter må bidra mer til fellesskapet, mens lavere og midlere inntekter får moderate lettelser.

Disse medlemmers alternative skatteopplegg innebærer følgende endringer:

• – Regjeringens forslag om 29 pst. skattesats på alminnelig inntekt og omlegging av toppskatten og klassefradragene avvises. Minstefradraget øker i samsvar med omleggingen til grønn skatt.

• – Aksjerabattene på ikke-noterte selskaper og selskaper på SMB-listen oppheves.

• – De særskilte skattereglene for rederiene oppheves.

• – Taket i delingsmodellen oppheves.

• – Redusert avskrivningssats for forretningsbygg fra 2 pst. til 1 pst.

• – Identifikasjonsreglene i delingsmodellen strammes inn.

• – Økningen i foreldrefradraget som følge av kontantstøttevedtaket følges ikke opp.

Disse medlemmer viser til at avgiftsøkninger påvirker prisveksten. Disse medlemmer mener at utsiktene for norsk økonomi neste år tilsier at en bør være varsom med avgiftsøkninger som bidrar til ytterligere prisstigning. Den særnorske kostnadsutviklingen og faren for internasjonalt tilbakeslag tilsier at norsk næringsliv står overfor store utfordringer kommende år. Arbeiderpartiet går derfor inn for betydelige lettelser i avgiftsopplegget i forhold til Regjeringens forslag. Samlet innebærer Arbeiderpartiets forslag til avgiftsopplegg lettelser på om lag 2,9 mrd. kroner i forhold til Regjeringens opplegg.

Disse medlemmers alternative avgiftsopplegg innebærer følgende endringer:

• – Regjeringens forslag til økt el-avgift og innføring av grunnavgift på fyringsolje avvises.

• – Regjeringens forslag om å innføre en konjunkturavgift for bygg- og anleggsvirksomhet avvises.

• – Bilavgiftene økes noe. For varebiler foreslås en økning på 10pst. på vektavgiftene, men næringsdrivende gis fritak for investeringsavgift. Det foreslås å likestille avgiftene for kombibiler over og under 3500 kg. Videre foreslås en justering av vektavgiftselementene.

• – Regjeringens forslag til økte tobakksavgifter avvises. Tobakksavgiftene prisjusteres og provenybeløpet utlignes på snus, sigarer og rulletobakk, mens sigaretter beholder nåværende sats.

• – Prisjusteringen av avgiftene på alkohol gis som et likt kronebeløp, i stedet for prosentvis økning.

• – Passasjeravgift på fly i stedet for seteavgift.

• – Arbeidsgiveravgiften reduseres med 0,3 prosentpoeng fra 1.april 1999.

• – Investeringsavgiften på distribusjonsnettet for naturgass oppheves.

• – Det innføres merverdiavgift på advokattjenester og økonomisk rådgivning fra 1.juli 1999.

• – Økte satser for arveavgiften i kombinasjon med økt fribeløp.

• – Kassettavgiften oppheves og avgiftene på lyd og bilde økes tilsvarende. Samtidig foreslås det et ryddigere avgiftssystem ved at avgiftsgrunnlaget utvides til også å omfatte multimediautstyr.

• – Refusjon for dieselavgift for ekspressbusser.

• – Tollsatsene for tekstiler opprettholdes.

• – Fritak for dokumentavgift ved omorganisering i kraftsektoren til 1.juli 1999.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg. Disse medlemmer vil foreslå følgende endringer i skatte og avgiftsopplegget i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer forslår at konjunkturavgiften ikke blir iverksatt, og viser til nærmere omtale av dette i Budsjett-innst. S. I (1998-99), kap. 2.1.2.

Disse medlemmer viser videre til merknadene i kap. 3.1.2.2 i Budsjett-innst. S. I (1998-99).

Disse medlemmer viser til at Regjeringen har en god balanse mellom innstramming i form av skatte- og avgiftsøkninger og kutt i offentlige utgifter. Denne balansen er noe endret i det justerte forslaget fra sentrumspartiene. Disse medlemmer viser til at det justerte sentrumsopplegget innebærer at arbeidsgiverperioden i sykelønnsordningen ikke utvides.

Disse medlemmer foreslår i sitt justerte opplegg å videreføre dagens skattesats på alminnelig inntekt på 28 pst. Dette fører til at både grensene for minstefradraget og satsene for klassefradraget må endres. Disse medlemmer foreslår derfor at nedre grense for minstefradraget blir redusert fra kr4000 i Regjeringens forslag til kr3900. Øvre grense foreslås redusert fra kr39100 i Regjeringens forslag til kr34900. Klassefradraget foreslås endret fra Regjeringens forslag på henholdsvis kr28100 og kr56200 i klasse 1 og 2 til kr26300 og kr52600.

Disse medlemmer viser videre til at Regjeringen har foreslått en omlegging til kun et toppskattetrinn, og at grensene for innslaget for toppskatten er foreslått endret. Disse medlemmer vil slutte seg til Regjeringens forslag til forenkling og endring av innslagsgrensene for toppskatt, men foreslår som en følge av at skattesatsen på alminnelig inntekt holdes uendret på 28 pst. at toppskattesatsen økes fra Regjeringens forslag på 13,2 pst. til 13,7 pst. Dermed blir den høyeste marginale skattesatsen 49,5 pst. mot 50 pst. i Regjeringens forslag.

Disse medlemmer foreslår videre at særfradraget for alder økes fra kr12000 til kr17640. Dette vil forbedre den økonomiske situasjonen for alderspensjonister betydelig.

Disse medlemmer foreslår videre at avgiftene på brennevin, sterkvin og svakvin holdes nominelt uendret og at økningen i avgifter på tobakksprodukter avgrenses til røyketobakk, snus og skrå.

Disse medlemmer vil videre framheve Regjeringens forslag om å øke el-avgiften. Disse medlemmer foreslår i det justerte opplegget en mindre økning i el-avgiften, men vil likevel fremheve kraftprisens betydning som et incentiv til energiøkonomisering og satsing på nye fornybare energikilder.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til de skatte- og avgiftsøkninger som er foreslått av Regjeringen og avviser disse. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under de aktuelle kapitlene.

Disse medlemmer mener at skatte- og avgiftstrykket og -systemet er en bremsekloss for utviklingen av et stabilt og lønnsomt privat næringsliv. For høye skatter og avgifter, særlig særavgifter, påvirker både forbrukeradferden og tilbudssiden i økonomien slik at markedsmekanismen svekkes og gir resultater som hverken er tilsiktet eller samlet sett er bedre enn en friere markedsøkonomi.

Skatter og avgifter har ofte en helt annen fordelingsmessig effekt enn de som var tilsiktet da de ble innført eller endret. Inntektsskattesystemet med sitt villniss av fradragsordninger har knapt noen målbar fordelingseffekt. Skattesystemet har est ut til, og er i seg selv, så komplisert og har slike grader av imperfeksjoner at samfunnets effektivitetstap etter disse medlemmers oppfatning må være langt større enn de eventuelle oppnådde fordelingsmessige hensyn som forsøkes tilgodesett av systemet. Hovedeffekten av dagens system er derfor unødvendig mange ligningsfunksjonærer og kemneransatte i offentlig sektor, og alt for stor og samfunnsøkonomisk bortkastet arbeidssløsing hos landets skatterådgivere, revisjonskontorer, advokatfirmaer og skatteytere.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår skatte- og avgiftsøkninger med en helårsvirkning på bortimot 7 mrd. kroner. For 1999 vil virkningen bli 4 mrd. kroner. Man må gå 10 år tilbake i tid for å finne kraftigere forslag til skatte- og avgiftsøkninger.

Disse medlemmer viser til at gjeldende skatteregime som ble vedtatt i forbindelse med skattereformen i 1992, førte til en betydelig reduksjon i marginalbeskatningen av lønnsmottagere. Dette regime har som effekt at de lavere inntekter betaler forholdsvis mer i skatt enn de med høyere inntekt, dette ønsker Fremskrittspartiet og gjøre noe med. Ved å øke klassefradraget vil alle lønnsmottagere få ta del i skattelette, derfor ønsker disse medlemmer og øke klassefradraget til 35000 kroner i klasse 1, og til 70000 kroner i skatteklasse 2. Dette vil gi en skattelette på 1932 kroner i klasse 1, og 3864 kroner i klasse 2 (se tabell nedenfor):

Fremskrittspartiets skattelettelser i inntektsskatten i forhold til Gul Bok

(Beregningene forutsetter ingen fradrag utover minstefradrag og klassefradrag)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte går imot Regjeringens forslag om å øke skatten på alminnelig inntekt fra 28 pst. til 29 pst. Forslaget innebærer en kraftig skatteskjerpelse for bedriftene, som er særlig uheldig på et tidspunkt hvor stadig flere signaler tyder på at flere år med oppgang i norsk økonomi er i ferd med å avløses av nedgang. Da er det ikke et svar på fremtidens utfordringer å gjøre forholdene enda vanskeligere for bedriftene. Forslaget er samtidig et brudd på enigheten som ble oppnådd i skattereformen av 1992, og det er grunn til å være bekymret for konsekvensene av endringer i hovedprinsippene i skattesystemet uten at det legges helhetlige vurderinger til grunn. Et viktig moment i denne sammenheng er beskatningen av formue og formuesinntekt. I mange tilfeller er den samlede beskatning av kapital i dag så høy at realavkastningen etter skatt er negativ. Regjeringens forslag om å øke skatten på kapitalavkastning til 29 pst. vil forverre situasjonen ytterligere.

Disse medlemmer viser til at forslaget om å øke skatten på alminnelig inntekt fra 28 pst. også rammer de personlige skattyterne hardt, sammen med økningen av blant annet el-avgiften. Til en viss grad motvirkes dette av økte minstefradrag og klassefradrag, men ikke nok.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går imot forslaget om å heve ligningsverdien på fast eiendom med 10 pst. Det er «eiendommelig» at en regjering med Kristelig Folkeparti og Venstre i spissen foreslår en slik økning, tatt i betraktning at disse partiene har programfestet å fjerne hele boligskatten og karakterisert den som «husleie» til staten. Det var Senterpartiet som sammen med Arbeiderpartiet presset gjennom et nytt takseringssystem for boliger, som det må legges til grunn at sentrumsregjeringen snart vil sette i verk. Da er det meningsløst å forsterke forskjellene i dagens vilkårlige takstsystem.

Regjeringen foreslår at opsjoner til ansatte med verdi inntil 300000 kroner skal beskattes ved innløsning i stedet for ved tildeling som i dag. Dette forslaget er mer symbolsk enn det har reelle effekter, siden beløpsgrensen er satt såpass lavt. Samtidig vil det kunne oppstå uheldige effekter ved at forslaget gir kraftige incentiver til å utstede kortsiktige opsjoner i stedet for langsiktige.

Fremskrittspartiet foreslår i stedet å fjerne taket helt, slik at alle opsjoner til ansatte skattelegges ved innløsning.

Disse medlemmer foreslår å fjerne fagforeningsfradraget. Det er ingen grunn til å at det skal gis skattefradrag for å fremme egeninteresser gjennom medlemskap i dagforeninger, når medlemskap i eller støtte til organisasjoner ved veldedige og ideelle formål ikke gis fradrag.

Fremskrittspartiet foreslo i Statsbudsjettet for 1998 å øke særfradraget for alder til 17640 kroner, dessverre fikk ikke Fremskrittspartiet flertall for dette. I statsbudsjettet for 1999 foreslår disse medlemmer på nytt og heve fradraget, når en tar hensyn til prisjustering foreslås det og heve beløpet til 18640 kroner.

Det er et mål for komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte å bedre kårene for ungdom under utdanning, derfor ønsker disse medlemmer å heve frikortgrensen til 30000 kroner, dette vil gi denne gruppen høyere levestandard under utdanningen, samtidig som behovet for studielån vil bli mindre og med det redusert fremtidig gjeldsbelastning.

I tabell under vises en inntektsskattoversikt med Fremskrittspartiets satser i forhold til dagens satser og forslaget til Regjeringen.

Inntektsskattoversikt

(Skattelette av klassefradrag i.f.t. Bondevik: kr 1 932 / kr 3 864)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt samlede skatte- og avgiftsforslag som gir en total skatte- og avgiftslette på 25663 mill. kroner, noe som vil gi en reduksjon i konsumprisindeksen på 2,5 pst. Disse skatte- og avgiftslettene er fordelt på følgende måte:

Fremskrittspartiets samlede skatte- og avgiftsforslag:

Disse medlemmer viser til at det gjeldende skatteregimet ble vedtatt i forbindelse med skattereformen i 1992. Reformen medførte en betydelig reduksjon i marginalbeskatningen av lønnsmottagere, men fortsatt har skattesystemet den effekt at særlig de med lavere og midlere inntekter betaler forholdsmessig mye mer i skatt i forhold til andre lønnsmottagergrupper.

Dette utleder ikke at skattetrykket bør økes for de med høyere inntekter. Flere har stilt spørsmålstegn ved de store forskjellene mellom lønns- og kapitalbeskatning i Norge. Hva gjelder kapitalbeskatningen er det en illusjon at dette blir omtalt som én skattetype. Sannheten er at kapitalbeskatningen er svært sammensatt. Disse medlemmer vil på det sterkeste advare mot å tro at det er mulig å stoppe kapitalens flyt over landegrensene og vil understreke at skjerpelser uten tvil vil gjøre det mindre attraktivt å investere i Norge. Det er også viktig å ha med seg at de som kun skatter basert på kapitalinntekter, ikke betaler inn trygdeavgift til staten, slik at denne differansen må også tas med i helhetsbildet.

Disse medlemmer mener det er riktig å beskatte forbruk fremfor inntekt. En avgift kan være betaling for en tjeneste, men også en fiskal avgift som f.eks. merverdiavgiften, hvis eneste formål er å bringe penger til statskassen. Disse medlemmer støtter merverdiavgiften som virkemiddel for å gi inntekter til statskassen. Særskilte avgifter på ulike produkter på bakgrunn av påståtte skadelige ringvirkninger eller lignende, benyttes i stadig større grad som politisk virkemiddel for å styre etterspørselen. Eksempler på dette er alkoholavgiftene, bensinavgiften, tobakksavgiftene, dieselavgiften blant mange flere. Dette er avgifter som øker prisen på produktene, noe som etter markedsøkonomisk tenkning, medfører reduksjon i omsetning og forbruk, noe som igjen karakteriseres som styring av etterspørselen. Disse medlemmer vil foreslå å redusere en rekke avgifter, både fordi de ikke oppfyller de krav Fremskrittspartiet mener må stilles til avgifter som økonomisk virkemiddel, men også fordi det generelle avgiftsnivået er for høyt. Beskatning av bedrifter er en viktig inntektskilde for den norske stat, men nivået er i dag for høyt. Disse medlemmer vil redusere det totale skattetrykket for bedriftene radikalt, da Fremskrittspartiet mener at et fritt og selvstendig, verdiskapende næringsliv er avhengig av et lavere skatte- og avgiftstrykk for å kunne hevde seg i et konkurranseutsatt marked. Næringslivet er som enkeltmennesker utsatt for utallige typer skatt og avgift, og det er summen av disse som i stor grad bestemmer om Norge skal klare å hevde seg i en stadig sterkere konkurranse med utenlandske bedrifter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Regjeringen foreslår skatte- og avgiftsøkninger med en helårsvirkning på bortimot 7 mrd. kroner. For 1999 vil virkningen bli 4 mrd. kroner. Man må gå 10 år tilbake i tid for å finne kraftigere forslag til skatte- og avgiftsøkninger. Høyres skatte- og avgiftsopplegg nullstiller Regjeringens forslag til økt skatte- og avgiftsnivå, og gir i tillegg en skattelette i 1999-budsjettet på 3,4 mrd. kroner i forhold til en reell videreføring av reglene i 1998. I forhold til sentrumsregjeringens forslag innebærer Høyres forslag dermed en reduksjon i skatte- og avgiftsnivået på 7,4 mrd. kroner i budsjettvirkning for 1999.

Disse medlemmer vil gi tiden tilbake til familien. Du skal få beholde mer av lønnen, slik at du kan ivareta familiens behov på en bedre måte. Sammen med kontantstøtte vil det skape større trygghet og mer velferd for den enkelte og samfunnet.

Et høyt skatte- og avgiftsnivå fører til betydelige samfunnsøkonomiske tap. OECD peker på at det er estimert at kostnaden ved økt skattlegging i Norge er omkring 150pst. av utgiften av prosjektet. Dette betyr at det også er en samfunnsøkonomisk gevinst ved å redusere de offentlige utgiftene og disponere en del av innsparingen til skattelette.

Disse medlemmer går mot Regjeringens forslag om å øke skatten på alminnelig inntekt fra 28 pst. til 29 pst. Forslaget innebærer en kraftig skatteskjerpelse for bedriftene, som er særlig uheldig på et tidspunkt hvor stadig flere signaler tyder på at flere år med oppgang i norsk økonomi er i ferd med å avløses av nedgang. Da er det ikke et svar på fremtidens utfordringer å gjøre forholdene enda vanskeligere for bedriftene. Forslaget er samtidig et brudd på enigheten som ble oppnådd i skattereformen av 1992, og det er grunn til å være bekymret for konsekvensene av endringer i hovedprinsippene i skattesystemet uten at det legges helhetlige vurderinger til grunn. Et viktig moment i denne sammenheng er beskatningen av formue og formuesinntekt. I mange tilfeller er den samlete beskatning av kapital i dag så høy at realavkastningen etter skatt er negativ. Regjeringens forslag om å øke skatten på kapitalavkastning til 29 pst. vil forverre situasjonen ytterligere.

Disse medlemmer viser til at forslaget om å øke skatten på alminnelig inntekt fra 28 pst. også rammer de personlige skatteyterne hardt, sammen med økningene av blant annet el-avgiften. Til en viss grad motvirkes dette av økte minstefradrag og klassefradrag, men ikke nok.

Siden Høyre vil beholde skatten på alminnelig inntekt på 28 pst., er behovet for å kompensere med økte klassefradrag og minstefradrag mindre. Høyre foreslår derfor å sette klassefradraget til 27500 kroner i klasse 1 og 55000 kroner i klasse 2, og øvre grense i minstefradraget settes til 37500 kroner.

Disse medlemmer støtter forslaget om en omlegging av strukturen i toppskatten, men høyere innslagspunkt og lavere sats enn i dag for høye inntekter. Det er imidlertid fortsatt slik at alt for mange rammes av toppskatten. Høyre foreslår derfor å heve innslagspunktet i toppskatten til 275000 kroner i klasse 1 og 326000 kroner i klasse 2.

Sammen med forslaget om en videreføring av 28-prosenten, innebærer dette at marginalskatten reduseres til 49 pst.

Samlet gir Høyres skatteopplegg for personer skattelette for alle inntektsnivåer, både i forhold til Regjeringens forslag og i forhold til en videreføring av skattesystemet i 1998.

Virkning av Høyres forslag til endring i toppskatt, skatt på alminnelig inntekt, klassefradrag og minstefradrag

Videre foreslår disse medlemmer å sette opp igjen særfradraget for alder fra 12000 kroner til 17640 kroner, slik det var frem til 1. januar 1998. Dette var Høyres forslag i statsbudsjettet for 1998, som vi dessverre ikke fikk gjennomslag for i forhandlingene med sentrumspartiene den gang.

Høyre foreslår å heve frikortgrensen til 27000 kroner. I dag er frikortgrensen 18199 kroner, mens Regjeringen foreslår en grense på 22599 kroner.

Høyre går mot forslaget om å heve ligningsverdien for fast eiendom med 10pst. Det er «eiendommelig» at en regjering med Kristelig Folkeparti og Venstre i spissen forslår en slik økning, tatt i betraktning at disse partiene har programfestet å fjerne hele boligskatten og karakterisert den som «husleie» til staten. Det var Senterpartiet som sammen med Arbeiderpartiet presset gjennom et nytt takseringssystem for boliger, som det må legges til grunn at sentrumsregjeringen snart vil sette i verk. Da er det meningsløst å forsterke forskjellene i dagens vilkårlige takstsystem.

Høyre hever fribeløpet i formuesskatten fra 120000 kroner i klasse 1 og 150000 kroner i klasse 2 til 150000 kroner i klasse 1 og 180000 kroner i klasse 2. Formuesskatten i Norge er på verdenstoppen, med svært lave fribeløp og høye satser. Det land som kommer nærmest oss i formuesbeskatning er Nederland, men selv der opererer man tross alt med et fribeløp på 880000 kroner, sammenlignet med det norske fribeløpet på 120000 kroner. De fleste land det er naturlig å sammenligne seg med har ikke formuesskatt overhodet. Høyres forslag er et lite skritt i retning av å fase ut formuesskatten.

Regjeringen foreslår at opsjoner til ansatte med verdi inntil 300000 kroner skal beskattes ved innløsing i stedet for ved tildeling som i dag. Dette forslaget er mer symbolsk enn det har reelle effekter, siden beløpsgrensen er satt såpass lavt. Samtidig vil det kunne oppstå uheldige effekter ved at forslaget gir kraftige incentiver til å utstede kortsiktige opsjoner i stedet for langsiktige. Høyre foreslår i stedet å fjerne taket helt, slik at alle opsjoner til ansatte skattlegges ved innløsing.

Høyre foreslår å fjerne fagforeningsfradraget. Det er ingen grunn til at det skal gis skattefradrag for å fremme egeninteresser gjennom medlemskap i dagforeninger, når medlemskap i eller støtte til organisasjoner ved veldedige og ideelle formål ikke gis fradrag.

Skattesatser og beløpsgrenser, endringer i forhold til Regjeringens forslag

Regjeringen foreslår å øke forbruksavgiften på elektrisk kraft med over 40 pst. Disse medlemmer går mot dette forslaget. Økt el-avgift vil særlig ramme barnefamilier og andre med høyt strømforbruk. Også store deler av næringslivet rammes av forslaget. Det er urimelig at byrden ved å være med på sentrumregjeringens «dugnad» skal bestemmes av strømforbruket. Disse medlemmer tar også avstand fra Regjeringens begrunnelse om at økningen er forsvarlig fordi strømprisene har gått ned. Det er urimelig å bruke avgifter til å jevne ut prisvariasjoner. Samtidig går disse medlemmer mot forslaget om å innføre en grunnavgift på fyringsolje, som Regjeringen foreslår sammen med el-avgiftsøkningen.

Konjunkturavgiften ble vedtatt i juni 1998 som en del av den «pakken» statsminister Bondevik stilte kabinettspørsmål på. Et viktig punkt i Stortingets vedtak er at avgiften skal vurderes ut fra konjunktursituasjonen. Disse medlemmer mener premissene for konjunkturavgiften er kraftig endret siden vedtaket i juni 1998. Alle prognoser viser at uansett vil bli betydelige reduksjoner i aktiviteten i bygge- og anleggssektoren, og det er stor risiko for at en konjunkturavgift på toppen av dette kan få alvorlige negative konsekvenser. Disse medlemmer foreslår derfor at konjunkturavgiften på investeringer i bygg og anlegg ikke gjennomføres.

Regjeringen foreslår også en økning på hele 33 pst. i avgiftene på tobakkvarer utenom sigaretter. En slik økning vil kunne få alvorlige følger for utviklingen i handelslekkasjen til våre naboland. Disse medlemmer går mot forslaget, og foreslår kun en prisjustering av tobakksavgiftene.

Samtidig foreslår disse medlemmer å redusere avgiftene på vin og brennevin med reelt 10 pst. Dette vil bidra til å redusere problemet med grensehandelen med Sverige.

Disse medlemmer går mot Regjeringens forslag om økte bilavgifter. Regjeringen foreslår økt årsavgift, økning av de høyeste satsene for motorvolum og -effekt, og en dobling av avgiften for kombinerte biler. Disse medlemmer går mot disse forslagene, og foreslår en reell videreføring av disse avgiftene fra 1998 til 1999.

Avgiftene på sjokolade, sukker, kassetter og radio- og fjernsynsmateriell er overlevninger fra en annen tid. Det er ikke mulig å gi noen saklig begrunnelse for disse avgiftene, ikke minst fordi det ofte er lignende produkter som ikke er pålagt avgift. Disse medlemmer forslår å holde disse avgiftene nominelt uendret og ber om en plan for avvikling av avgiftene.

Disse medlemmer foreslår også som et ledd i sin helhetlige jordbrukspolitikk å fjerne kunstgjødselavgiften.

Disse medlemmer anser ekspressbussene som et viktig kollektivtilbud for distriktene. Disse medlemmer mener Regjeringen må følge opp Stortingets vedtak om å kompensere ekspressbussene for dieselavgift på lik linje med den tilskuddsberettigede bussdriften.

Hovedtrekk i Høyres avgiftsopplegg, reelle endringer

Disse medlemmer viser til at sentrumspartiene har lagt frem et justert forslag til skatter og avgifter for 1999, som fortsatt innebærer en skatte- og avgiftsøkning på 2,5mrd. kroner fra 1998 til 1999. Disse medlemmer konstaterer at sentrumspartiene har moderert enkelte av de mest radikale forslagene til skatte- og avgiftsøkninger, og foreslått enkelte andre endringer i Regjeringens forslag som går i riktig retning. Eksempler på slike endringer er forslaget om å beholde 28-prosenten, heve særfradraget for alder, nominelt uendrede avgifter på vin og brennevin og en mindre økning i el-avgiften enn opprinnelig foreslått. Disse medlemmer mener imidlertid helheten i sentrumsregjeringens skatte- og avgiftsopplegg fortsatt er et dårlig svar på de utfordringer landet står overfor.

Disse medlemmer vil peke på at sentrumspartiene med sitt justerte opplegg blant annet foreslår:

• – økt el-avgift og en ny avgift på fyringsolje

• – kraftig økt avgift på røyketobakk, snus m.m.

• – økte bilavgifter

• – økt toppskatt i forhold til Regjeringens eget forslag

• – økt grunnrenteskatt på kraftproduksjon

• – økt arbeidsgiveravgift på inntekter over 16 G

• – økt CO2-avgift på sokkelen

• – innstramminger i rederibeskatningen

• – fjerning av refusjonsordningen for dokumentavgift på kraftverk.

Disse medlemmer konstaterer at sentrumspartiene har tatt konsekvensen av at det er et klart flertall på Stortinget som har gått mot Regjeringens forslag om konjunkturavgift.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti legger fram et skatte- og avgiftsopplegg med to hovedelementer:

• – Lettelser i inntektsskatt for lavere og middels inntekter og økninger for høyinntektsgrupper, særlig kapital- og aksjeinntekter.

• – Vridning i skattesystemet med mindre avgift på arbeid mer avgift på energibruk.

Dette medlem fremmer følgende endringer i skatteopplegget i forhold til Regjeringens forslag:

• – «Økt minstefradrag. Satsen settes til 25pst. og øvre grense økes til kr 40000.

• – Nytt 2. trinn i toppskatten. Innslagspunktet settes til kr 400000/450000 med sats 16pst.

• – Prisjustere særfradraget for alder og uføre.

• – Fjerning av 35pst. rabatt ved formuesverdsetting av ikke-børsnoterte og SMB-listeførte aksjer.

• – Fjerning av tak i delingsmodellen.

• – Innstramminger i identifikasjonsreglene.

• – Fjerning av 80pst.-regelen.

• – Avskaffelse av AMS-ordningen.

• – Innføring av 29pst. skatt på aksjeutbytte, mottakers hånd.

• – Beholde dagens regler for opsjonsbeskatning.

• – Beholde dagens grense for skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer i egen bedrift.

• – Innføre ordinær selskapsskatt for rederier.

• – Økt avskrivningstid for installasjoner/anlegg i oljevirksomheten.

• – Gå imot å regelfeste en konjunkturavgift for nye bygg og anlegg i næringslivet.»

Samlet sett innebærer forslaget til skatteopplegg for 1999 at de innbetalte skattene øker, i forhold til Regjeringens forslag, med om lag 4,3mrd. kroner, utenom endringene i barnetrygden.

Dette medlem foreslår følgende endinger i avgiftsopplegget i forhold til Regjeringens forslag:

• – «En ekstra økning i grunnavgiften for fyringsolje.

• – Kun prisjustere avgiftene på røyketobakk, sigarer, snus, skrå og sigaretter.

• – Kutt i avgifter på brennevin og hetvin, og prisfrysing av avgifter på vin og øl.

• – Redusert årsavgift for kjøretøy, særlig i områder av landet med dårlig utbygd kollektivtrafikktilbud.

• – Beholde dagens tollsatser på teko-innsatsvarer og enkelte industrivarer.

• – Økning i CO2-avgiften med 30 øre, men unntak av på sokkelen hvor avgiften øker med 13 øre.

• – Kombinere doblingen av fribeløpene i arveavgiften med høyere satser.

• – Beholde investeringsavgiften for jordbruk og skogbruk som i dag.

• – Økt miljøavgift på kunstgjødsel og plantevernmidler.

• – Fjerne avgiften på radio- og fjernsynsmateriell.

• – Et halvt prosentpoeng reduksjon i arbeidsgiveravgiften.»

Samlet sett foreslås endringer i satser og regler som i forhold til Regjeringens forslag reduserer de innbetalte avgiftene med om lag 1,1mrd. kroner.

Komiteen sin medlem frå Tverrpolitisk Folkevalde syner til framlegget frå Regjeringa til skatte- og avgiftsopplegg. Tverrpolitisk Folkevalde meiner at den skatteaukinga som det vert lagt opp til vil gjera det vanskelegare å halda oppe sysselsetjinga på lengre sikt, av di næringslivet får dårlegare konkurransevilkår enn i andre land og interessa for nyinvesteringar vert lågare. Denne medlemen har slutta seg til einskilde endringar som andre medlemer har fremja i skatte- og avgiftsopplegget.

Denne medlemen vil gjera framlegg om fylgjende endringar av skatte- og avgiftsopplegget i høve til framlegget frå Regjeringa:

• – Skatt på vanleg inntekt 28 pst. i staden for 29 pst.,

• – Skatt på personar i Finmark og Nord-Troms 24,5 pst. i staden for 25,5 pst.,

• – Frikortsgrensa på kr 30000 i staden for kr 22599,

• – Serfrådrag for alder kr 17640 istaden for kr 12000,

• – Avgift på tobakk m.m. redusert med 530 mill. kroner,

• – Avgift på alkohol m.m. redusert med 157 mill. kroner,

• – Avgift på elektrisk kraft redusert med 1,3 mrd. kroner,

• – Ikkje innføring av mineraloljeavgift, reduksjon med 450 mill. kroner,

• – Ikkje innføring av konjunkturavgift,

• – Reduksjon av skattane for reiarlaga.

Samla gjev desse skatte- og avgiftsreduksjonane om lag 6,4 mrd. kroner mindre i skatteinntekter for staten i 1999.

Skattesatser og beløpsgrenser, endringer i forhold til Regjeringens forslag

1.2 Bevilgningsforslag

Oppstillingen nedenfor viser bevilgningsforslagene under rammeområde 23 fra St.prp. nr. 1 (1998-99).

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 23

Inntekter i hele kroner

1.3 Skatteutgifter

Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (1998-99)

I skatte- og avgiftsreglene er det en rekke unntaksregler og særordninger som bidrar til å redusere de offentlige inntektene. De representerer en fordel for dem som omfattes. Denne fordelen kan sidestilles med å motta en tilsvarende overføring over budsjettet. Reduserte skatteinntekter som følge av unntaksordninger og særregler har fått betegnelsen skatteutgifter. I St.meld. nr. 1 (1998-99) er det i kap. 4.6 gitt en orientering om beregnede skatteutgifter knyttet til det norske skatte- og avgiftssystemet.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, vil peke på at det er første gang skatteutgifter blir presentert i nasjonalbudsjettet. Flertallet mener dette gir en nyttig oversikt over de provenytap enkeltordninger og særskilte regler gir, og har merket seg at oversikten ikke er uttømmende, men gir en indikasjon på skatteutgiftenes omfang. Flertallet mener det vil være av stor betydning at departementet arbeider videre med anslag for skatteutgiftene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at myndighetenes virkemiddelbruk overfor ulike grupper i samfunnet varierer. Noen grupper eller aktiviteter støttes direkte gjennom subsidier, andre drar nytte av, eller påføres ulemper av, reguleringer m.v. og noen støttes gjennom skatte- og avgiftssystemet. For å få et helhetlig og oversiktlig bilde av de ulike offentlige tiltakene er det etter disse medlemmers syn ikke tilstrekkelig å sette opp en oversikt over skatteutgifter. Det er nødvendig å sammenholde dette med de øvrige tiltak.

Disse medlemmer foreslår derfor at arbeidet utvides til også å omfatte andre former for offentlig støtte, blant annet gjennom subsidier og reguleringer, slik at en får en helhetlig oversikt over myndighetenes tiltak overfor ulike grupper eller aktiviteter. Ikke minst vil en slik oversikt kunne avdekke om ulike former for tiltak virker i samme retning, eller om de motvirker hverandre.

1.4 Enkelte trekk ved skatte- og avgiftssystemet

Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (1998-99)

Det er i St.meld. nr. 1 (1998-99) kap. 4.7 gitt en orientering om enkelte trekk ved skatte- og avgiftssystemet, bl.a. med oversikter over følgende forhold:

• – Fordeling og nivå for offentlige inntekter

• – Inntektssammensetning og inntektsfordeling

• – Skatt på arbeid i OECD-landene

• – Skatt på overskudd i OECD-landene.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til sine respektive merknader under avsnitt 1.1 ovenfor og i Budsjett-innst. S. I (1998-99) avsnitt 2.7, og tar Regjeringens orientering til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Høyre er enig i at skatter er nødvendig for å sikre finansiering av fellesgodene. Men skattleggingen innebærer også en merkostnad for samfunnet fordi den reduserer den enkeltes valgfrihet og mulighet til å klare seg på egen hånd, samt at den fører til skattemessige tilpasninger. Dette har uheldige virkninger i form av lavere arbeidsinnsats, redusert sparing og færre investeringer. Slik reduserer skattleggingen både dagens og morgendagens verdiskapning. Skattesystemet må innrettes slik at det gir minst mulig velferdstap for samfunnet som helhet.

Det høye norske skatte- og avgiftsnivået har gjort de samfunnsøkonomiske kostnadene for store i forhold til gevinsten. Når det offentlige legger beslag på en for stor del av ressursene, blir resultatet maktkonsentrasjon og redusert valgfrihet. En lavere beskatning vil derfor øke velferden i samfunnet.

For å oppmuntre til sparing og innsats og for å redusere velferdstapet fra høye skatter, vil Høyre:

• – Redusere det samlede skatte- og avgiftstrykket,

• – fjerne toppskatten på vanlige inntekter,

• – redusere marginalskatten for å gjøre det mer lønnsomt å ytet en ekstra innsats,

• – fjerne formuesskatten i løpet av fireårsperioden slik at staten i mindre grad hemmer privat sparing og langsiktig kapitaldannelse.

Debatten om skatt og fordeling er i stor grad preget av politiske erklærte myter og i liten grad på analyser som faktisk måler inntektsutvikling over livsløp. Når enkelte partier hevder at inntekter på kr250000 representerer «rike» eller høyinntektsgrupper, er det uholdbart i seg selv, og enda mer uholdbart hvis man i stedet for å vurdere den enkelte års inntekt ser på ulike gruppers livsløpsinntekt. Å benytte årsinntekt som indikator er lite representativt for den faktiske levestandard den enkelte har. Slik det norske skattesystemet og betaling for ulike offentlige tjenester er utformet er det mye som indikerer at langtidsutdannede som p.g.a. utdanning etablerer seg sent, men som har store utgifter til bolig, barneomsorg og studielån på samme tidspunkt, faktisk har en lavere levestandard enn en rekke personer som har startet tidligere i arbeidslivet, men som på årsbasis har en lavere inntekt.

Det viktigste er å sikre at utsatte grupper i vårt samfunn får en forbedret livssituasjon og levestandard - det er langt viktigere enn å bekymre seg over at enkeltes inntekter øker. Det er en stor fare for at regjeringen Bondevik som i dag anbefaler høyere inntektsskatt og hardere kapital- og bedriftsbeskatning vil forverre situasjonen for de mest utsatte gruppene ved at vekstevnen i vårt samfunn svekkes og dermed etableringen av nye arbeidsplasser. At hele Norge blir fattigere bidrar kanskje til likere fordeling, men ikke til bedre levestandard for gruppene som trenger det.

Disse medlemmer viser til at et høyt skatte- og avgiftsnivå fører til betydelige samfunnsøkonomiske tap. OECD peker på at det er estimert at kostnaden ved økt skattlegging i Norge er omkring 150 pst. av utgiften av prosjektet. Dette betyr at det også er en samfunnsøkonomisk gevinst ved å redusere de offentlige utgiftene og disponere en del av innsparingen til skattelette.

Det unisone ropet fra sentrumsregjeringen og Sosialistisk Venstreparti om å heve kapitalskatten bør underlegges en noe bredere analyse. Kapitalskattesatsen på 28pst. kan i alle fall ikke vurderes uavhengig av at man i Norge, som en av de få i Europa, fortsatt opererer med en urimelig formuesskatt. Høyere kapitalskatt i tillegg til formuesskatten vil gjøre det mindre lønnsomt å investere i Norge, og kan føre til at industri og arbeidsplasser flytter ut av landet.

Disse medlemmer viser til at tendensen i Europa er at flere og flere land avvikler formuesskatten. Fra 1997 har Danmark og Tyskland opphevet den. Av de seks EU-landene som fortsatt har formuesskatt er det kun Luxembourg som ikke opererer med formelle lempninger i skattlegging av unoterte aksjer.