Det er i meldingen gitt en omtale av økonomiske, rettslige og forvaltningsmessige virkninger av Den økonomiske og monetære union (ØMU).

6.1 Gjennomføringa av Den økonomiske og monetære unionen og følgjene for EU-landa

6.1.1 Samandrag

       Stats- og regjeringssjefene i EU vedtok den 2. mai at 11 EU-land vil delta i tredje fase av Den økonomiske og monetære union (ØMU) fra 1. januar 1999. Fra samme tidspunkt innføres en felles valuta, euro, i disse landene. De 11 deltakerlandene er: Belgia, Finland, Frankrike, Irland, Italia, Luxembourg, Nederland, Portugal, Spania, Tyskland og Østerrike.

       Det er i meldingens avsnitt 5.2 gjort rede for følgende:

-	Bakgrunnen for ØMU.

-	Overgangen til felles valuta.

-	En felles pengepolitikk.

-	Rammene for finanspolitikken.

-	Økonomiske virkninger av ØMU for de deltakende landene.

       Når det gjelder EU-landene utenfor ØMU er det i meldingens avsnitt 5.2.6 gjort særskilt rede for følgende:

-	Penge- og valutapolitisk samarbeid.

-	Landenes rettslige og politiske stilling i forhold til ØMU.

-	Utredninger om økonomiske virkninger i Danmark og Sverige.

6.1.2 Merknader frå komiteen

       Komiteen tek utgreiinga til orientering.

6.2 Økonomiske, rettslige og forvaltningsmessige konsekvensar av ØMU for Noreg

6.2.1 Samandrag

       Norge er sterkt sammenvevd med europeiske økonomier. ØMU vil dermed medføre endringer i rammebetingelsene for norsk næringsliv og for norske husholdninger. Iverksettelsen av ØMU antas imidlertid å få begrensede direkte økonomiske virkninger for Norge. De viktigste direkte virkningene vil komme i form av sterkere konkurranse, noe lavere transaksjonskostnader og redusert valutausikkerhet. I tillegg vil norsk økonomi bli påvirket av den makroøkonomiske utviklingen i ØMU-landene. I omfang ventes virkningene å bli mindre enn for de enkelte ØMU-landene. Virkningene vil være usikre og dessuten variere mellom næringer og bedrifter.

       Etter Regjeringens oppfatning er det ikke behov for endringer i hovedlinjene i den økonomiske politikken som følge av etableringen av ØMU. Dette gjelder også penge- og valutapolitikken.

       Enkelte rettslige og forvaltningsmessige konsekvenser av ØMU er omtalt i meldingens avsnitt 5.3.3 hvor det er særskilt gjort rede for følgende:

-	Endringer i lover og forskrifter.

-	Behovet for endringer i statlige IT-systemer.

-	Statens økonomiforvaltning.

-	Informasjon om ØMU og euro.

       Når det gjelder retningslinjene for Statens petroleumsfond og valutareservene har Finansdepartementet bedt Norges Bank vurdere innføringen av euro i relasjon til retningslinjene for Petroleumsfondet og valutareservene. I svar av 16. april 1998 fra Norges Bank heter det:

« Retningslinjene for Petroleumsfondet bestemmer fondets investeringsunivers ved å angi hvilke land fondet kan investeres i og hvilke typer verdipapirer som kan kjøpes i hvert enkelt land. Ut over dette gir retningslinjene bare generelle føringer på hvordan fondet skal forvaltes, bl.a. ved å fastsette at mellom 40 og 60 % av fondet skal investeres i europeiske land. Den mer presise investeringsstrategien for Petroleumsfondet blir bestemt av den referanseporteføljen Finansdepartementet velger for fondet. Denne porteføljen angir hvor store andeler som bør plasseres i de enkelte land og hvordan fordelingen bør være på verdipapirer innenfor hvert land. Det samme opplegget gjelder for valutareservene. Mens retningslinjene bare setter vide rammer for reservenes fordeling, gir referanseporteføljen den presise fordelingen.

Det er vanskelig å se at innføringen av euro skulle få konsekvenser for retningslinjene for Petroleumsfondet og valutareservene. Derimot kan det være nødvendig å foreta enkelte justeringer av referanseporteføljen til fondet og reservene når euro kommer. For tiden er de to referanseporteføljene satt sammen av anerkjente markedsindekser som de store investeringsbankene har utviklet. Disse bankene har varslet at det vil bli konstruert enkelte nye referanseindekser når euro blir innført. Det bør vurderes om disse nye indeksene skal benyttes for Petroleumsfondet og valutareservene. Siden prinsippene for beregning av disse indeksene vil bli offentliggjort i løpet av de neste månedene, er det naturlig å bruke andre halvdel av 1998 til å vurdere om referanseporteføljen for Petroleumsfondet og valutareservene skal endres. »

       Finansdepartementet er enig i Norges Banks vurderinger.

6.2.2 Merknader frå komiteen

       Komiteen tek utgreiinga til orientering.

6.3 Nærare om følgjene for finansmarknadene

6.3.1 Samandrag

       Finansmarkedene vil bli særlig berørt av innføringen av euro. I meldingens avsnitt 5.4 gjøres det nærmere rede for konsekvensene av ØMU for europeiske og norske finansmarkeder.

       Gjennomføringen av det indre marked i EU og EØS har bidratt til økt integrasjon og konkurranse i de europeiske finansmarkedene. ØMU vil, sammen med generell internasjonalisering og teknologiske endringer, forsterke denne utviklingen og dermed medføre ytterligere omstillinger i finansnæringen i Europa.

       Innføringen av euro og økt konkurranse i de europeiske finansmarkedene vil også endre rammebetingelsene for norsk finansnæring. Innføringen av euro antas på kort sikt å ha størst betydning for bankene. Utviklingen mot færre og større verdipapirmarkeder i Europa vil også kunne påvirke det norske verdipapirmarkedet.

       Følgende forhold er særskilt omtalt i meldingen:

-	Utviklingen mot integrerte finansmarkeder innenfor ØMU.

-	Strukturendringer i finansnæringen innenfor ØMU.

-	Euroen som internasjonal hovedvaluta.

-	Endrede rammebetingelser for norske banker.

-	Virkninger for det norske verdipapirmarkedet og øvrige finansinstitusjoner.

-	Konsekvenser av ØMU for norsk tilsynsarbeid.

       Når det gjelder næringslivets forventede bruk av euro, vises det til at Euro Info og flere næringslivsorganisasjoner i april i år utførte en spørreundersøkelse om forventet bruk av euro. Euro Info mottok svar fra 53 eksportbedrifter innen bl.a. prosess-, verksted-, møbel- og næringsmiddelindustri. Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) fikk inn svar fra 35 medlemsbedrifter. Den norske Bankforening, Sparebankforeningen i Norge og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) har innhentet muntlige vurderinger fra medlemsbanker og -bedrifter.

       Etter Finansdepartementets vurdering tyder undersøkelsen på at næringslivet i Norge i eksport- og importsammenheng vil benytte euroen i større utstrekning enn ØMU-valutaene samlet blir benyttet i dag, og at slik bruk vil øke over tid. Når det gjelder innenlandsk bruk av euro, er spørsmålet i Euro Infos og HSHs spørreskjema betinget av at bedriftene får betydelig omsetning i euro, noe som vanskeliggjør tolkningen av svarene. Også utvalget av bedrifter gjør at det er vanskelig å trekke slutninger om innenlandsk bruk av euro ut fra undersøkelsen.

       Euroens betydning for norske aktører vil på kort sikt først og fremst være knyttet til transaksjoner med utlendinger. Flere forhold legger begrensninger på innenlandsk bruk av euro. Dette gjelder både regelverk og hensiktsmessighet. Ifølge forskrift 27. juni 1990 nr. 595 om valutaregulering (valutaforskriften) § 8 er det forbudt å benytte utenlandske sedler ved betaling mellom innlendinger. Det er derimot tillatt å bruke kontopenger i utenlandsk valuta ved slike betalinger. Lønn, pensjoner, skatter og avgifter skal betales i norske kroner. Dette vil trolig være en viktig grunn til at både bedrifter og husholdninger vil ønske å holde fast ved bruk av norske kroner. Mer generelt vil en stor offentlig sektor, som krever at landets egen valuta blir benyttet ved inn- og utbetalinger, begrense en eventuell økt bruk av euro framfor den nasjonale valuta ved betalinger.

       Når det gjelder betalingssystemer for euro vises det bl.a. til at de rutiner som benyttes for å gjøre opp transaksjoner mellom bankene er kjernen i betalingssystemet. Både sentralbankene i EU og banknæringen arbeider i dag med å utvikle nye oppgjørssystemer tilpasset euroen. Sentralbankenes grenseoverskridende oppgjørssystem TARGET (Trans-European Automated Real-Time Gross settlement Express Transfer) består av EU-landenes nasjonale systemer for oppgjør mellom bankene, koblet sammen gjennom et nettverk, kalt Interlink.

       Systemet for endelig oppgjør mellom de norske bankene, og mellom norske og utenlandske banker, vil utgjøre et sentralt element i en norsk infrastruktur for eurotransaksjoner. Norges Bank er i dag oppgjørsbank på øverste nivå for norske bankers kronetransaksjoner. Bankforeningene har bl.a. ut fra konkurransehensyn tatt opp spørsmålet om Norges Bank også bør være oppgjørsbank for norske bankers framtidige eurotransaksjoner. Fra bankenes side er det også lagt vekt på Norges Banks stilling som nøytral oppgjørsbank som det ikke knyttes soliditetsproblemer til. Dessuten mener bankforeningene at Norges Bank, med henvisning til EØS-avtalen og norske bankers konkurransesituasjon, bør søke å oppnå en norsk tilknytning til TARGET-systemet, slik at norske banker får adgang til TARGET på like vilkår med banker i EU. En alternativ oppgjørsmodell er at transaksjonene gjøres opp i en norsk eller utenlandsk forretnings- eller sparebank som har en egen tilknytning til ØMU-området.

       Norges Bank påpeker i brev til Finansdepartementet datert 24. april 1998 at det må klarlegges om det er teknisk og kostnadsmessig forsvarlig å etablere et system for oppgjør av euro-transaksjoner i Norges Bank. Norges Banks vurdering er at hensynet til effektive betalingssystemer, finansiell stabilitet og norske bankers konkurransevilkår vis-à-vis banker med hovedsete innenfor ØMU isolert sett kan tilsi at et slikt system etableres, mens pengepolitiske hensyn trekker i motsatt retning.

       Når det gjelder hensynet til finansiell stabilitet viser Norges Bank til at store viktige transaksjoner vil måtte utføres med lavere grad av sikkerhet enn ønskelig dersom Norges Bank ikke er oppgjørsbank. Sentralbanken viser imidlertid samtidig til at disse spørsmålene også vil avhenge av den framtidige lovreguleringen på dette området.

       Norges Bank peker på at det kan argumenteres for at de pengepolitiske konsekvensene av at Norges Bank blir oppgjørsbank for eurotransaksjoner, ikke vil være store. Det er i denne sammenhengen vist til at Norges Banks medvirkning til et system for euro-oppgjør og tilførsel av euro i seg selv neppe vil få stor betydning for bruken av euro innenlands. Næringslivet vil uansett ha mulighet til å sende betalingene gjennom utenlandske banker og landsdekkende norske banker som etablerer direkte tilknytning til euro-oppgjørssystemer og TARGET.

       Norges Bank gir i brevet uttrykk for ønske om å åpne for at det kan innledes nærmere forhandlinger med bankene i Norge med sikte på å kartlegge teknisk utforming og å klarlegge kostnadsspørsmål ved en form for tilknytning til TARGET og et innenlands oppgjørssystem. Norges Bank gir videre uttrykk for at samtaler med EMI og sentralbanker i ØMU-området må videreføres og konkretiseres.

       I brev fra Finansdepartementet til Norges Bank datert 15. mai framgår det at departementet tar til foreløpig etterretning at det arbeides videre med dette spørsmålet etter de linjer som trekkes opp i brevet fra Norges Bank. Det blir i brevet presisert at en premiss for om Norges Bank eventuelt tar på seg denne oppgaven er at dette gir sikrere og mer kostnadseffektive løsninger for TARGET-tilknytning enn andre alternativer. Ytterligere et sentralt moment er om deltakelse fra Norges Bank vil sikre mer likeverdige konkurransevilkår mellom norske banker enn det som følger av andre alternativer. Departementet legger til grunn at kostnadene knyttet til denne virksomheten vil bli dekket av bankene ved en deltakelse fra Norges Bank. Norske banker med filialer eller datterbanker i EU vil kunne få direkte tilgang til TARGET gjennom interne systemer. Det vil også være adgang til deltakelse uten fysisk representasjon i EU, såkalt distansetilknytning. Departementet understreker betydningen av raskest mulig framdrift i arbeidet med å klargjøre aktuelle alternativer for tilknytning til TARGET og et innenlands oppgjørssystem.

6.3.2 Merknader frå komiteen

       Komiteen tek utgreiinga om følgjene av ØMU for finansmarknadene til orientering. Komiteen sluttar seg til departementet sine vurderingar om oppgjersystemet TARGET.

6.4 Nærmare vurdering av behovet for regelverksendringar

6.4.1 Spørsmålet om lovfesting av kontraktskontinuitet

6.4.1.1 Samandrag

       Etter norsk rett følger en viss rett til kontraktsrevisjon av den ulovfestede læren om bristende forutsetninger og avtaleloven § 36, dersom de nærmere vilkår for dette er oppfylt. To sentrale vurderingstemaer etter disse reglene vil være om det foreligger en oppfyllelseshindring, og om denne hindringen kan sies å ha vært upåregnelig ved avtaleinngåelsen. Videre kreves etter norsk rettspraksis svært mye for å kreve revisjon av inngåtte kontrakter mellom profesjonelle parter.

       Finansdepartementet viser til at samtlige som har uttalt seg om spørsmålet er enige i at gjeldende norsk kontraktsrett ikke vil gi adgang til revisjon eller heving av kontrakter som følge av innføringen av euro, med mindre det foreligger svært spesielle forhold.

       Finansdepartementet slutter seg til denne vurderingen av gjeldende rett.

       Det kan imidlertid ikke på generelt grunnlag utelukkes at det aldri kan foretas kontraktsrevisjon som følge av innføringen av euro. Dette skyldes at kontraktsrevisjon etter norsk rett bl.a. vil bero på en vurdering av skjønnsmessige kriterier som f.eks. « urimelighet ». Finansdepartementet viser imidlertid til at ingen av de berørte markedsaktører har påvist praktiske eksempler på når kontraktsrevisjon vil kunne være aktuelt.

       Finansdepartementet anser det på denne bakgrunn ikke nødvendig å lovfeste et prinsipp om kontraktskontinuitet i norsk rett.

       Finansdepartementet mener at en eventuell lovregulering av kontraktskontinuitet vil kunne skape større usikkerhet for kontrakter knyttet til euro eller deltakende valutaer, enn å la gjeldende regler om kontraktsrevisjon få anvendelse.

       I meldingen avsnitt 5.5.2 er det gjort nærmere rede for departementets vurderinger vedrørende spørsmålet om lovfesting av kontraktskontinuitet.

6.4.1.2 Merknader frå komiteen

       Komiteen tek departementet sine vurderingar til orientering.

6.4.2 Spørsmålet om endring av rekneskapslova

6.4.2.1 Samandrag

       Finansdepartementet kan ikke se at innføring av euro reiser særskilte rettslige problemstillinger i forhold til regnskapsreglene. Det er imidlertid mulig at antall dispensasjonssøknader vil kunne øke.

       Det vil for øvrig fortsatt være anledning til å offentliggjøre et regnskap i utenlandsk valuta som et tillegg til regnskap i norske kroner.

6.4.2.2 Merknader frå komiteen

       Komiteen tek departementet sine vurderinger til orientering.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil vise til sine merknader i forbindelse med behandlingen av Ot.prp.nr.42(1997-1998) om lov om årsregnskap m.v. (regnskapsloven), jf. Innst.O.nr.61(1997-1998).

6.4.3 Spørsmålet om endring av aksjelova

6.4.3.1 Samandrag

       Finansdepartementet anser det ikke aktuelt etter forslaget til ny regnskapslov å gi dispensasjon til at årsregnskapet i sin helhet føres i annen valuta enn norske kroner. Dette medfører at aksjekapitalen vil måtte angis i norske kroner. Det er på denne bakgrunn neppe behov for at aksjelovene skal kunne åpne for angivelse av aksjekapitalen i utenlandsk valuta. Dersom det skulle innføres en adgang til å føre årsregnskapet i utenlandsk valuta, vil dette imidlertid kunne få konsekvenser for aksjekapitalen. På bakgrunn av det foreliggende forslaget til ny regnskapslov finner Finansdepartementet ikke grunn til å gå inn på denne problemstillingen nå.

       En selskapsrettslig konsekvens av innføringen av euro vil være at eventuell innbetaling av aksjekapital i euro - i likhet med annen fremmed valuta - må ses som et tingsinnskudd (dvs. aksjeinnskudd i annet enn penger) i relasjon til saksbehandlingsreglene om dette i aksjelovene.

6.4.3.2 Merknader frå komiteen

       Komiteen tek departementet sine vurderingar til orientering.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil be Regjeringen legge frem en vurdering av dette senest i forbindelse med evalueringen av ny regnskapslov.

6.4.4 Spørsmålet om endring av børslovgivinga

6.4.4.1 Samandrag

       Finansdepartementet ser ikke grunn til å foreslå endringer i børsregelverket på det nåværende tidspunkt som følge av innføringen av euro. Det vises for øvrig til at børslovutvalget som har blitt nedsatt for å vurdere endringer i børslovgivningen, vil kunne vurdere rettslige spørsmål knyttet til notering i fremmed valuta, herunder euro.

6.4.4.2 Merknader frå komiteen

       Komiteen tek departementet sine vurderingar til orientering.

6.4.5 Spørsmålet om konvertering til euro skal sjåast på som realisasjon i høve til skattelova

6.4.5.1 Samandrag

       Ved vurderingen av dette spørsmålet legger Finansdepartementet avgjørende vekt på at partenes stilling i realiteten ikke vil bli endret ved konverteringen til euro. Det underliggende avtaleforhold framstår ikke som nytt. Størrelsen på gjelden eller fordringen (målt i norske kroner), sikkerhetsstillelse, renter, forfallstidspunkt m.v. påvirkes ikke av konverteringen. Dessuten ligger konverteringen utenfor partenes herredømme, i motsetning til hva som er tilfelle ved f.eks. refinansiering.

       På bakgrunn av dette legger departementet til grunn at gjeld og fordring og lignende formuesobjekter tallfestet i valutaen til land i ØMU ikke kan anses realisert når den nåværende valutaen erstattes med euro. Dette følger i prinsippet av en tolkning av de aktuelle bestemmelser for skatteplikt og fradragsrett, og vil derfor ikke kreve særskilt lovregulering.

6.4.5.2 Merknader frå komiteen

       Komiteen tek departementet sine vurderingar til orientering.

6.4.6 Om å byte ut tilvisningar til ECU med tilvisningar til euro

6.4.6.1 Samandrag

       Flere steder i gjeldende lover og forskrifter finnes offentligrettslige regler med henvisninger til ECU, f.eks. i regelverket om kapitaldekningskrav til banker. Verdien av 1 euro skal fastsettes lik 1 ECU. For ordens skyld legger en opp til at ECU-henvisninger erstattes med henvisninger til euro. Det enkelte fagdepartement har ansvaret for å følge opp dette på sine respektive fagområder.

6.4.6.2 Merknader frå komiteen

       Komiteen tek departementet sine vurderingar til orientering.