5.1 Endringar i skatteopplegget

5.1.1 Samandrag

       Regjeringen foreslår å heve den ekstra arbeidsgiveravgiften på lønnsinntekter over 16 G, dvs. for lønnsinntekter utover 680.000 kroner (gitt grunnbeløpet fram til mai 1998). Ettersom det i grunnlaget for den ekstra arbeidsgiveravgiften ikke er mulig å skille mellom lønnsinntekt som er opptjent før og etter 1. juli 1998, foreslår Regjeringen at satsen økes fra 10 % til 12,5 % for inntektsåret 1998. Økningen regnet fra 1. juli 1998 blir 5 prosentpoeng. En videreføring av denne økningen i 1999 betyr at satsen for inntektsåret 1999 blir 15 %. Forslag for 1999 blir fremmet i budsjettet til høsten.

       Forslaget om å heve satsen til 12,5 % for 1998 vil øke det offentliges inntekter med om lag 75 mill. kroner på årsbasis. Forslaget vil ikke gi budsjettvirkning i 1998.

       Regjeringen foreslår å innføre en konjunkturavgift på investeringer i bygg og anlegg m.v. som foretas av skattepliktig virksomhet. Avgiften foreslås med virkning fra 1. januar 1999. Avgiftsgrunnlaget foreslås knyttet til erverv av driftsmidler som inngår i saldogruppene g og h i skatteloven § 44 A-2, dvs. bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertningssteder m.v. og elektroteknisk utrustning i kraftforetak. Avgiftene vil omfatte erverv både av eksisterende og nye driftsmidler, samt påkostninger.

       Avgiften legges på investeringer som erverves etter 1. januar 1999 og der kontrakt om investeringen er inngått etter 15. mai 1998. Avgiften vil bli fastsatt og forfalle til betaling etter utløpet av selvangivelsesfristen for 1999, dvs. tidligst ved utløpet av februar 2000. Avgiften skal være midlertidig og vil i framtiden bli vurdert i forhold til situasjonen i bygge- og anleggsnæringen.

       Siden avgiften foreslås knyttet til gjeldende saldosystem, vil ikke ordningen føre til vesentlig merarbeid for de avgiftspliktige og ligningsmyndighetene. Avgiftsgrunnlaget vil allerede foreligge som en del av den ordinære ligningen.

       En saldoavgift vil omfatte samtlige skattytere som erverver eller påkoster driftsmidler i saldogruppene for bygg og anlegg m.v. samt forretningsbygg. Ettersom offentlig sektor som hovedregel er fritatt for skatteplikt, vil staten, herunder statlige institusjoner, innretninger og fond, universiteter og offentlige skoler, forvaltningsbedrifter, f.eks. Jernbaneverket m.v, samt kommuner og fylkeskommuner, ikke bli omfattet av konjunkturavgiften. Det er dermed kun skattepliktig offentlig eid virksomhet som må betale denne avgiften. Dette gjelder bl.a.:

-	offentlig eide kraftforetak,

-	Statens skoger m.v,

-	statsforetak som omfattes av statsforetaksloven, herunder f.eks, og

-	Postbanken BA.

       Det foreslås at overdragelse til arveavgiftspliktige eller til ektefelle ikke skal omfattes av avgiften. Dette innebærer at generasjonsskifte i næringsvirksomhet der driftsmidler i de aktuelle saldogruppene overdras, ikke skal omfattes av avgiften.

       Den foreslåtte saldoavgiften samordnes ikke med andre skatte- eller avgiftsgrunnlag, og avgiftsplikten påløper selv om virksomheten går med underskudd. Avgiften kan ikke fradras i inntekten i investeringsåret, men må aktiveres sammen med investeringen og kommer dermed gradvis til fradrag gjennom avskrivningene.

       Saldoavgiften vil kun omfatte skattesubjekter som selv erverver eller foretar påkostninger på sine driftsmidler. Entreprenørene som utfører arbeidet, herunder oppfører bygg eller anlegg m.v. for stat og kommune, skal m.a.o. ikke svare avgift av byggekostnadene i forbindelse med oppføring av bygget.

       Formålet med avgiften er å dempe presset i bygge- og anleggsnæringen. Selv om de bokførte inntektene først kommer i år 2000, vil avgiften være kjent og bli tatt hensyn til når det fattes investeringsbeslutninger i siste halvdel av 1998 og i 1999. Avgiften vil derfor også få virkning på kort sikt.

       Regjeringen foreslår at konjunkturavgiften settes til 5 %. Dette vil gi et proveny på 1-1,5 mrd. kroner på årsbasis. Anslaget er svært usikkert.

       Regjeringen vil som en del av skatteopplegget for 1999 fremme forslag til vedtak og nærmere utforming av ordningen.

       Regjeringen foreslår å innføre en midlertidig tvungen avsetningsordning for næringslivet med virkning fra 1. juli 1998, som også skal gjelde for 1999. Det foreslås at alle skattepliktige arbeidsgivere må foreta en innbetaling på 2 % av all lønn og annen arbeidsgodtgjørelse m.v. i virksomheten. Det foreslås at pengene kreves inn av skattemyndighetene og at de deretter settes på konto i Norges Bank, med en bindingstid på inntil 5 år før de blir tilbakebetalt. Midlene skal ikke være rentebærende.

       Virksomheter som ikke er skattepliktige vil ikke rammes av ordningen med pålagte avsetninger. Det vil bl.a. gjelde mesteparten av offentlig sektor, samt den skattefrie virksomheten til frivillige organisasjoner m.v. Videre vil private husholdningers sysselsetting knyttet til barnepass m.v. være unntatt.

       Det foreslås at innfordringen skjer sammen med innkrevingen av arbeidsgiveravgiften og med de samme oppgjørsterminene som denne, dvs. at skattemyndighetene står for innkrevingen. Dette er administrativt det enkleste, siden det i all næringsvirksomhet med sysselsatte vil foreligge et grunnlag for arbeidsgiveravgiften. Grunnlaget vil være periodisert etter terminene for innbetaling til ordningen.

       Brutto pålagt avsetning kan anslås til knappe 3,4 mrd. kroner for inneværende år. For 1999 kan pålagt brutto avsetning anslås til om lag 7 mrd. kroner, slik at den totale brutto avsetningen i ordningen kan anslås til knapt 10,5 mrd. kroner samlet i 1998 og 1999. Alle størrelsene er påløpte tall.

       Ordningen tar sikte på å bidra til å dempe investeringene og lønnsevnen i næringslivet. Den vil virke innstrammende bl.a. fordi de avsetningspliktige ikke får rente på avsetningen. Hvis den relevante markedsrenten etter skatt utgjør 4 % og det antas at avsetningen skjer jevnt gjennom året, kan den påløpte inndragningen anslås til om lag 35 mill. kroner i 1998, knappe 300 mill. kroner i 1999 og drøye 400 mill. kroner (i nåverdi) for hvert av de påfølgende bindingsårene.

       Selve avsetningen vil for de fleste næringsdrivende avsetningspliktige i stor grad kunne oppfylles ved å trekke på eksisterende likviditetsreserver eller ved tilførsel fra kapitalmarkedet (lån m.v). Det kan imidlertid også ha en viss innstrammende effekt at ordningen binder likviditet i næringslivet.

       Avsetningsordningen foreslås regulert i en midlertidig særlov med forskrifter. Departementet vil i løpet av mai 1998 fremme en odelstingsproposisjon om ordningen.

5.1.2 Merknader frå komiteen

5.1.2.1 Generelle merknader til skatteopplegget

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at fordelingsprofilen i Regjeringens skatte- og avgiftsforslag er for dårlig. Vanlige lønnsmottakere rammes av endringene, mens personer med høye inntekter i hovedsak unngår økte bidrag til felleskassen. Disse medlemmer mener at det er nødvendig med en klart bedre fordelingsprofil på skatteopplegget. Regjeringens forslag om økt arbeidsgiveravgift for høye lønnsinntekter og fjerning av taket i delingsmodellen for liberale yrker er skritt i riktig retning, men står ikke i et rimelig forhold til det vanlige lønnsmottakere må betale bl.a. gjennom forslaget til økt el-avgift. Disse medlemmer mener at det er nødvendig å øke skatten for de med høyest inntekt og formue, og foreslår å øke skatten for redere og personer med store formuer og inntekter for inntektsåret 1998. Forslagene gir en økning i påløpte skatteinntekter for de rikeste på om lag 3  mrd. kroner, mens Regjeringens forslag til sammenligning gir en økning i skatten på 135 mill. kroner.

       Disse medlemmer viser til at rederibeskatningssystemet innebærer at selskapet ikke betaler skatt av overskuddet, men rederen skal betale 28 % skatt når det tas ut utbytte. Disse medlemmer viser til at dette innebærer at rederne selv kan bestemme når de vil betale skatt, og dermed i stor grad bestemme størrelsen på skatten. Disse medlemmer viser eksempelvis til at en reder får en samlet skattelette på 15 mill. kroner dersom rederiselskapet vedkommende eier har et årlig overskudd på 10 mill. kroner og rederen ikke tar ut utbytte før etter 10 år, sammenlignet med om rederiselskapet hadde blitt skattlagt på samme måte som andre bedrifter. Hvis rederen venter i 20 år med å ta ut utbytte, vil skattelettelsen være på over 100 mill. kroner.

       Disse medlemmer viser for øvrig til fraksjonenes alternative forslag til revidert nasjonalbudsjett, jf. fraksjonsmerknader i avsnitt 8 nedenfor og Innst.O.nr.75(1997-1998).

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til undersøkelser som viser at forskjellene i Norge har økt de siste 10 år. De 10 % rikeste i Norge trekker ifra, mens de 10 % fattigste sakker akterut når det gjelder levekår. I Økonomiske analyser 5/97 fra Statistisk Sentralbyrå heter det: « det er først og fremst utviklingen i aksjeutbytte som har ført til at inntektsutviklingen har blitt mer ujevn ». Dette medlem mener derfor at dersom en virkelig ønsker bedre fordeling, kan en ikke skjerme aksjemarkedet.

       Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å fjerne nullskatten på aksjeutbytte, slik at mottakere av aksjeutbytte må betale 28 % i skatt. Dette medlem foreslår også en spekulasjonsavgift på annenhåndsomsetning av aksjer på 1 %, slik Norge hadde i 1988 og som ble fjernet med den begrunnelse at det skulle hjelpe til med å komme ut av lavkonjunkturen den gang. Ved siden av å skaffe inntekter til rettferdig fordeling er siktemålet med en slik avgift å dempe den spekulative aktiviteten på børsen.

       Dette medlem viser forøvrig til Sosialistisk Venstrepartis alternative revidert nasjonalbudsjett i sin fraksjonsmerknad i avsnitt 8.5 og i Innst.O.nr.75(1997-1998).

5.1.2.2 Arbeidsgivaravgifta på lønsinntekt over 16G

       Fleirtalet i komiteen, alle unnetake medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, sluttar seg til Regjeringa sitt forslag om å auke den ekstra arbeidsgivaravgifta på lønsinntekt over 16G til 12,5 % for inntektsåret 1998, jf. forslag til vedtak XVI i Innst.S.nr.252(1997-1998), jf. St.prp. nr. 65 (1997-1998).

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er ikke enig med Regjeringen i at det er nødvendig å øke den eksterne arbeidsgiveravgiften på lønnsinntekt over 16  G til 12,5 %. Disse medlemmer mener dette er symbolpolitikk fra Regjeringens side som ikke vil ha den påståtte innstrammende effekt på økonomien.

       Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen Bondevik har flagget kutt i arbeidsgiveravgiften høyt. Med bakgrunn i dette forhold er det overraskende at Regjeringen foreslår å heve arbeidsgiveravgiften - dog for de såkalte høye inntekter. Regjeringens begrunnelse for forslaget er bl.a. at det vil føre til mer moderasjon. I den periode man har hatt en høyere arbeidsgiveravgift på lønnsinntekt over 16G har den ikke hatt den virkningen.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at avlønning av norske toppledere i næringslivet nærmer seg europeisk nivå. Dette er etter disse medlemmers oppfatning et resultat av at en stadig større del av norsk næringsliv konkurrerer internasjonalt og at rekruttering av toppledere i næringslivet foregår i et europeisk marked.

       Disse medlemmer mener imidlertid at fallskjermordninger er å anse som en dobbelt kompensasjon for én og samme risiko; høy avlønning av toppledere avspeiler blant annet disse lederes risiko for å bli avsatt på kort varsel uten sikkerhetsnett. Disse medlemmer tar følgelig avstand fra den type fallskjermordninger som gir avsatte toppledere millionvederlag for å avslutte sitt ansettelsesforhold.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen sørge for et regelverk for statlig virksomhet, inkludert statsforetak, som setter en stopper for såkalte gyldne fallskjermer utover den generelle ventelønnsordningen, samt bruke statlig eierinnflytelse i aksjeselskaper til å eliminere fallskjermer i flest mulig bedrifter. »

5.1.2.3 Konjunkturavgift på investeringar

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er riktig å skyve en del investeringer i næringslivet noe ut i tid.

       Disse medlemmer er sterkt tvilende til om Regjeringens forslag om å innføre en midlertidig konjunkturavgift på 5 % på investeringer i bygg og anlegg er det rette virkemiddelet. Presset i bygge- og anleggsbransjen er ikke like stort over hele landet, og det varierer også sterkt i ulike deler av bransjen. En slik generell avgift vil også i mange tilfeller føre til økt kostnadsvekst fremfor redusert aktivitet. Konjunkturavgiften vil ikke ha noen budsjettvirkning før år 2000. Disse medlemmer vil derfor først ta stilling til disse spørsmålene i forbindelse med budsjettet for 1999 og vil stemme imot Regjeringens forslag i behandlingen av Revidert budsjett.

       Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre er samd i at det som del av skatteoppleget for 1999 blir gjort framlegg om ei konjunkturavgift på investeringar i bygg og anlegg m.v. på 5 %.

       Desse medlemene viser til at innføring av førebels konjunkturavgift er eit signal til næringslivet om å endre atferd i høve til investeringsavgjerder. Konjunkturavgifta vil slik dempe presset i bygge- og anleggsnæringa.

       Desse medlemene fremjar følgjande forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa, i samband med Statsbudsjett for 1999, koma med forslag basert på følgjande element:

       Det vert innført ei tidsavgrensa konjunkturavgift på investeringar på 5 %, slik det er gjort greie for i St.meld. nr. 2(1997-1998), med følgjande avgrensningar:

-	avgifta skal vurderast kvart år ut frå konjunktursituasjonen,

-	avgifta skal berre gjelde nybygg,

-	avgifta skal ikkje gjelde bygging av barnehagar, omsorgsbustader og sjukeheimar,

-	avgifta skal ikkje omfatte tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark.»

       Desse medlemene syner til at dette framlegget er ein del av pakkeframlegget under avsnitt 25 i Innst.S.nr.252(1997-1998).

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til sine respektive merknader under avsnitt 2.2 og 8 vedrørende pakkeforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil advare mot den tenkning som ligger til grunn for innføring av denne type avgift.

       Disse medlemmer kan ikke se at innføringen av en slik såkalt midlertidig avgift i nevneverdig grad vil bidra til å dempe investeringstakten. Det som derimot kan skje er konkurransevridning i forhold til offentlig virksomhet og at prisene på nybygg og eiendomsoverdragelser drives ytterligere opp som følge av en ekstra avgiftskile. Disse medlemmer vil heller ikke være med på at det midt i et budsjettår gjøres såvidt store inngrep, og fastholder tanken om at skatte- og avgiftsspørsmål skal behandles og vedtas av Stortinget en gang i året. Disse medlemmer vil derfor avvise spørsmålet i denne runde. Det er forøvrig interessant å merke seg at en av begrunnelsene fra Regjeringens side i forhold til innretningen på avgiften er å minimere det ofentliges arbeid med inndrivelse av avgiften. For disse medlemmer er det mer nærliggende å vurdere konsekvensene dette får for de som rammes av avgiften og ikke konsekvensene for de som skal inndrive den.

       Komiteens medlemmer fra Høyre er ikke uenig i at det kan være ønskelig i dagens konjunktursituasjon å skyve en del investeringer noe ut i tid. Disse medlemmer kan imidlertid ikke støtte Regjeringens forslag om å innføre en konjunkturavgift på investeringer i bygg og anlegg i privat sektor. En slik avgift vil blant annet føre til konkurransevridning i sektorer hvor det er konkurranse mellom offentlig og privat virksomhet, eksempelvis barnehager. Samtidig er det klart at den foreslåtte avgiften vil innebære en kostnadsøkning for næringslivet. Disse medlemmer mener heller ikke det er redegjort tilstrekkelig for denne avgiftens virkninger for næringslivet og for økonomien som helhet i forhold til den fremtidige konjunkturutvikling. Disse medlemmer mener også det er uheldig at dette spørsmålet ikke blir endelig avklart nå, og vil peke på at Regjeringens forslag omfatter bygg og anlegg der kontrakter er inngått etter 15. mai 1998 og som erverves etter 1. januar 1999. En midlertidig konjunkturavgift medfører usikkerhet for næringslivet.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er riktig å bidra til at en del investeringer i næringslivet skyves ut i tid. En konjunkturavgift vil påvirke lønnsomhetsvurderingene slik at enkelte prosjekter ikke lenger vi være lønnsomme. Det vil isolert sett dempe byggeaktiviteten. Dette medlem vil imidlertid påpeke at pressproblemene i byggebransjen er skjevt geografisk fordelt og foreslår derfor en geografisk differensiering av avgiften. Grovt sett foregår 80 % av investeringene i sentrale strøk der 40 % av befolkningen bor. Det samme beløp som Regjeringa foreslår kan derfor trekkes inn ved å sette avgiften til 6,25 % i disse sentrale strøk, og 0 for resten av landet.

       Dette medlem ber Regjeringa om å fremme et forslag om en geografisk differensiering av avgiften i Statsbudsjettet for 1999.

       Dette medlem vil påpeke at selv om avgiften ikke vil få budsjettvirkninger før seinere, ville det at et flertall støtter en slik avgift i Revidert antagelig få nokså umiddelbar betydning for investeringene i bygg- og anleggsbransjen. Vi kan regne med at bransjen med en gang tar høyde for at en slik avgift kommer i sine investeringsplaner.

       Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte vil bemerke følgende: Det er ikke høykonjunktur i distriktene og i Nord-Norge. Dersom det skal legges på en slik avgift må denne avgiften pålegges i de områderene der presset finnes og det er på Østlandet og i Oslo området. Det er her de massive statlige investeringer blir kanalisert.

       Dessuten må det i denne sammenhengen skilles mellom bygg og anlegg. Det er ikke riktig at det er høykonjunktur i anlegg, mens det er høyere aktivitet i bygg. Derfor vil en generell høykonjunkturavgift bli feil.

5.1.2.4 Avsetjingsordning for næringslivet

       Komiteen viser når det gjeld framlegget om tvungen avsetjingsordning for næringslivet til Innst.O.nr.75(1997-1998), jf Ot.prp.nr.64(1997-1998).

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, mener Regjeringens forslag om en tvungen avsetningsordning for næringslivet på 2 % av all lønn og arbeidsgodtgjørelse har samme effekt som en økning av arbeidsgiveravgiften. Forslaget vil kunne slå svært ulikt ut i forhold til forskjellige bedrifter og i forhold til hvor arbeidsintensive de enkelte næringer er. Virkningene kan også slå ulikt ut i forskjellige deler av landet. Flertallet viser til at forslaget nuller ut virkningen av forslaget til redusert arbeidsgiveravgift i proposisjonen om Grønne skatter. Flertallet går på denne bakgrunn imot forslaget om en tvungen avsetningsordning.

       Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har, under handsaminga i Stortinget, merka seg at det er konstatert usikkerheit om verknadene av å innføra ei pliktig avsetjingsordning av skattepliktige verksemder sitt totale vederlag for arbeid. I forståing med Regjeringa ber desse medlemene om at det vert sett nærare på kor vidt ordninga kan føra med seg utilsikta, negative følgjer, før det eventuelt vert vurdert å leggja saka fram på ny i samband med Nasjonalbudsjettet for 1999.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte mener det er viktig å understreke betydningen av at Stortinget skal fastsette skatte- og avgiftsnivået én gang i året og ikke skape usikkerhet og uforutsigbarhet gjennom skiftende skatte- og avgiftsinnretning flere ganger i året. På denne bakgrunn vil disse medlemmer gå mot innføringen av en slik avsetningsordning.

5.2 Endringar i avgiftsopplegget

5.2.1 Samandrag

       Regjeringen foreslår å øke forbruksavgiften på elektrisk kraft med 2,9 øre/kWh fra 1. juli 1998. Økning i elektrisitetsavgiften vil på kort sikt motvirke nedgangen i elektrisitetsprisene. De bokførte inntektene i 2. halvår 1998 vil øke med 430 mill. kroner, mens helårsvirkningen vil være i overkant av 1,7 mrd. kroner.

       Regjeringen foreslår at det innføres en grunnavgift på all avgiftsbelagt mineralolje som ikke omfattes av autodieselavgiften. Det foreslås at grunnavgiften svarer til økningen i elektrisitetsavgiften, regnet pr. kWh. Dette innebærer at grunnavgiften settes til 21,5 øre/liter. Dette vil øke statens bokførte inntekter med om lag 270 mill. kroner i 1998, mens helårsvirkningen vil være 650 mill. kroner. Grunnavgiften vil gjelde de anvendelsene som omfattes av dagens mineraloljeavgift. I tillegg til avgiftsbelagt autodiesel, blir også de anvendelsene som er fritatt for dagens mineraloljeavgift unntatt fra den nye grunnavgiften, f.eks. flyparafin og bruk av marin gassolje i innenriks godstransport. Dette innebærer på den annen side at industrien, deriblant treforedlings- og sildemelsindustrien, omfattes av avgiften. Den praktiske gjennomføringen på kort sikt skjer ved at mineraloljeavgiften økes og at autodieselavgiften reduseres tilsvarende satsen i den nye grunnavgiften.

       Samlet sett vil elektrisitetsavgiften og grunnavgiften på mineralolje øke statens inntekter med om lag 700 mill. kroner i 1998. Helårsvirkningen er vel 2,35 mrd. kroner. De energi- og miljøpolitiske målene taler for at dagens fritak for industri og bruk av kraft i elektrokjeler blir vurdert på nytt. I lys av anbefalingene fra energiutredningen, vil Regjeringen foreta en slik vurdering i forbindelse med budsjettet for 1999, jf. omtale i St.prp. nr. 54 (1997-1998) Grønne skatter.

5.2.2 Merknader frå komiteen

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener Regjeringens forslag om økt el-avgift og mineraloljeavgift rammer folk flest hardest. Økte avgifter øker prisveksten og vanskeliggjør lønnsoppgjøret. Disse medlemmer kan ikke gå med på en økning i energiavgiftene så sant dette ikke settes inn i en større sammenheng, enten i forbindelse med en videre overgang til grønne skatter eller en større skatteomlegging som har en god fordelingsprofil.

       Disse medlemmer viser videre til at regjeringen Bondevik få uker etter at den presenterte sitt opplegg for Grønne skatter, bryter prinsippet om at denne skatteomleggingen skal være provenynøytral. Regjeringen foreslår en ny « arbeidsgiveravgift », en tvungen avsetningsordning, som nuller ut virkningen av forslaget til redusert arbeidsgiveravgift i proposisjonen om Grønne skatter. Disse medlemmer mener at Regjeringen her bryter tidligere løfter.

       Disse medlemmer viser forøvrig til Arbeiderpartiets alternative forslag til revidert budsjett som i sin helhet er referert i 8.1. i Arbeiderpartiets fraksjonsmerknader.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte støtter ikke Regjeringens forslag om å øke forbruksavgiften på elektrisk kraft eller innføre grunnavgift på all avgiftsbelagt mineralolje som ikke omfattes av autodieselavgiften. Disse medlemmer har med undring konstatert at det fra regjeringspartienes hold argumenteres med at siden prisen på elektrisk kraft nå er lav, er det riktig å øke avgiftsnivået. Prisen på kraft fastsettes i et fritt kraftmarked og vil variere avhengig av flere utenforliggende faktorer. Videre tilsier all erfaring at når en avgiftsøkning først får flertall i Stortinget, skal det svært mye til at den reduseres. I dette tilfellet burde en avgiftsøkning på elektrisk kraft nå ført til en reduksjon hvis kraftprisene økte, og disse medlemmer har ingen tillit til at så faktisk skjer. Disse medlemmer fastholder videre at skatte- og avgiftsnivået fastsettes av Stortinget en gang pr. år og mener videre at den eneste riktige veien å gå i forbindelse med behandlingen av neste års statsbudsjett er en kraftig reduksjon i nivået for flere avgifter. Disse medlemmer vil derfor gå mot disse forslagene.

       Disse medlemmer vil derfor stemme imot endringer i elektrisitetsavgiften, mineraloljeavgiften og autodieselavgiften.

       Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre sluttar seg til Regjeringa sitt forslag om ei grunnavgift på mineralolje, jf. forslag til vedtak XIX og XX og løyving under høvesvis kap. 5542 post 70 og i kap. 5536 post 77 i St.prp. nr. 65 (1997-1998).

       Desse medlemene fremjar følgjande forslag:

« a.

       I Stortingets vedtak av 27. november 1997 om avgift på mineralolje for budsjetterminen 1998 gjøres følgende endringer:

A.

§ 1 første ledd skal lyde:

       Fra 1. juli 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på:

       Petroleum, gassolje, solarolje, autodiesel, dieselolje og fyringsoljer. Avgift skal også, etter departementets nærmere bestemmelse, svares av annen mineralolje dersom denne oljen kan nyttes som fyringsolje. Avgiften svares etter følgende satser:

1.	En grunnavgift med 21,5 øre pr. liter,

2.	en CO2-avgift med 44,5 øre pr. liter olje og

3.	en tilleggsavgift med 7 øre pr. liter for hver påbegynt 0,25 % vektandel svovel i oljen. Tilleggsavgift skal ikke svares for olje som inneholder 0,05 % vektandel svovel eller mindre.

B.

§ 3 skal lyde:

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på mineraloljer som:

1.	Utføres til utlandet i mengder på minst 4.000 liter.

2.	Leveres til bruk om bord i skip i utenriks fart.

3.	Leveres til bruk om bord i fartøy som i næringsøyemed driver godstransport i innenriks sjøfart, begrenset til grunnavgiften og CO2-avgiften. Fritaket gjelder ikke fritidsbåter.

4.	Leveres til bruk om bord i fartøy som driver fiske og fangst, begrenset til grunnavgiften og CO2-avgiften.

5.	Leveres til bruk om bord i fartøy som driver fiske og fangst i fjerne farvann, det vil si havområder hvor avstanden til norskekysten (grunnlinjen) er 250 nautiske mil eller mer. Fritaket gjelder ikke fiske og fangst i Nordsjøen, Skagerrak, Kattegat og Østersjøen.

6.	Leveres til bruk på anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.

7.	Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

8.	Nyttes som råstoff i industriell virksomhet dersom mineraloljen i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt.

9.	Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

10.	Leveres til bruk i verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg på museumssektoren.

b.

Kap. 5542	Avgift på mineralolje m.v.
	70  Avgift på mineralolje, forhøyes med	kr	360.000.000
	fra kr 1.895.000.000 til kr 2.255.000.000 »

       Desse medlemene syner til komiteen sine merknader nedanfor om leasing og fremjar vidare følgjande forslag:

« a.

       I Stortingets vedtak av 27. november 1997 om avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) gjøres følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

       Fra 1. juli 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen med kr 3,22 pr. liter av følgende oljer:

       Petroleum, gassolje, solarolje, autodiesel, dieselolje, lett fyringsolje, samt etter forskrift gitt av departementet, annen mineralolje dersom denne oljen kan brukes til framdrift av motorvogn.

§ 3 nr. 1 bokstav d skal lyde:

d)

motorvogner der innehaver eller leaser har løyve etter §§ 3 eller 7 i lov av 4. juni 1976 nr. 63 og kjøretøyet er registrert som personrutevogn, kombinert rutevogn eller turvogn, samt demonstrasjonsbusser i samme bevillingskjøring. Som turvogn menes i denne sammenheng busser med over 8 sitteplasser i tillegg til førersete og tillatt totalvekt over 5.000 kg.

b.

Kap. 5536	Avgift på motorvogner m.m.
	77  Avgift på mineralolje til framdrift av
	motorvogn (autodieselavgift),
	nedsettes med	kr	98.000.000
	fra kr 3.650.000.000 til kr 3.552.000.000 »

       Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til Regjeringa sitt forslag om å auke forbrukeravgifta på elektrisk kraft. Desse medlemene viser til at el-avgifta historisk sett har vore rekna som ei fiskal avgift. Desse medlemene tok i statsbudsjettet for 1998 til ordet for at el-avgift skal reknast som ein grøn skatt. Dette avviste stortingsfleirtalet. Likeins har Statistisk Sentralbyrå peikt på at el-avgift ikkje kan sjåast på som ein grøn skatt, fordi elektrisitet er « rein » energi.

       Desse medlemene ser grøne skattar i ein vidare samanheng og meiner at det veksande energiforbruket er ei av hovudårsakene til dei menneskeskapte klimaendringane og ser det derfor som eit mål å redusere veksten i energiforbruket.

       Desse medlemene er i tillegg opptatt av å dreie bruken av « kvalitetsenergi » som elektrisitet, over frå « lågverdige » formål som oppvarming til « høgverdige » formål. Ein føresetnad for å nå desse mål er at ein gjennom avgiftsbruk kan styre forbruksutviklinga og nivået.

       Desse medlemene viser til at liberaliseringa av kraftmarknaden har medført fallande prisar på elektrisitet, men er samtidig uroa over at prisfallet medfører stigande etterspurnad og fjernar incitamenta til energisparing og økonomisering.

       Desse medlemene opptatt av å bruke ei auke av el-avgifta til eit grønt skatteskifte ved at prisen på arbeidskraft vert senka ved å redusere arbeidsgjevaravgifta. I dagens situasjon, med mangel på arbeidskraft, vil dette kunne slå ut i auka løns- og prispress. Desse medlemene vil peike på at ein står overfor ein situasjon der det kan vere påkravd med kutt i staten sin bruk av pengar, men foretrekkjer å oppretthalde og til dels auke den offentlege innsatsen innan forsking og utdanning, for dermed å gjere innsatsfaktoren arbeid og kompetanse meir konkurransedyktig, ved delvis å finansiere denne satsinga gjennom auke i el-avgifta og ved tilsvarande auke i mineraloljeavgifta for å hindre uønska dreiing over i auka forbruk av foss i energi.

       Desse medlemene ser ikkje bort frå at ei generell auka i el-avgifta/mineraloljeavgifta kan føre med seg utilsikta verknader. Desse medlemene ber difor Regjeringa, i samband med statsbudsjettet for 1999, vurdere system som kan dempe slike evt. verknader. Eit alternativ kan t.d. vera eit minstekvantum som ikkje vert belasta med el-avgift. Desse medlemene syner elles til sine merknader i innstillinga frå finanskomiteen om grøne skattar.

       Desse medlemene vil i forståing med Regjeringa gjere framlegg om å auke el-avgifta på 2,00  øre/kWh og fremjar følgjande forslag:

« a.

       I Stortingets vedtak av 27. november 1997 om forbruksavgift på elektrisk kraft for budsjetterminen 1998 gjøres følgende endring:

§ 1 første ledd skal lyde:

       Fra 1. juli 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på elektrisk kraft som leveres eller innføres til bruk her i landet. Avgift skal betales også ved uttak av elektrisk kraft til eget bruk. Avgiftssatsen er 7,75  øre pr. kWh.

b.

Kap. 5541	Avgift på elektrisk kraft
	70  Forbruksavgift,
	forhøyes med	kr	296.000.000
	fra kr 3.515.000.000 til kr 3.811.000.000 »

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er ikke imponert over sentrumspartienes beskrivelser av Regjeringens sosiale profil. Disse medlemmer viser til sentrumspartienes sosiale lovsang under kap. 2.2 og kap. 3.1.2, hvor el-avgiften lovprises som kjennetegnet på en revisjon med sosial profil. Den samme sosiale profilen er tydeligvis utvisket under dette kapittel, hvor de samme partier ser seg nødsaget til å foreslå et bunnfradrag i el-avgiften nettopp for å sikre den sosiale profilen i budsjettet.

       Disse medlemmer konstaterer for øvrig at det i sentrumsterminologi er « lågverdig » å holde plussgrader innendørs midtvinters dersom man er avhengig av elektrisk kraft for å få det til. Disse medlemmer vil advare mot denne tankegangen som altfor ofte leder til forslag om ekstra avgifter på alt som er avgiftsbelagt fra før, for å styre utviklingen i politisk ønsket retning. Disse medlemmer konstaterer at den mest synlige og praktiske effekt av høyere el-avgift er et høyere avgiftsproveny til staten. Husholdningenes elforbruk er ikke særlig priselastisk, og miljøeffekten av høyere el-avgift er praktisk talt ikke merkbar overhodet.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti går imot forslaget fra Regjeringen om å øke forbruksavgifta på el-kraft med 2,9 øre/kWh. Isolert sett kan dette være et godt tiltak for å redusere strømforbruket, men avgiften må sees i en større sammenheng der skattesystemet legges om. Sosialistisk Venstreparti har gått i spissen for en omlegging av skattesystemet med større skatt på bruk av naturressurser og forurensing og mindre skatt på arbeid. Men det ene fordrer det andre. I sitt budsjettforslag gjør Regjeringen så godt den kan for å undergrave oppslutningen om grønne skatter. En kan ikke foreslå både økt el-avgift og en tvungen avsetningsordning som i realiteten betyr det samme som økt arbeidsgiveravgift uten å gi lettelser på andre områder. Det er heller ikke uproblematisk at det igjen er forbrukerne som skal betale mer for strømmen, mens industrien både slipper avgift og betaler mindre for strømmen. El-avgiftsøkningen kan sammen med renteøkningen føre til at lønnstilleggene som er gitt i år « spises opp » for lav- og mellominntektsgruppene.

       Dette medlem vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa komme tilbake i statsbudsjettet for 1999, med en vurdering av el-avgiften både for husholdningene og industrien, med sikte på en oppfølging av målsettingen om et lavere energiforbruk. »

       Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte går imot grunnavgift på diesel. Vi har allerede Nordens dyreste diesel og dessuten er diesel og bensinprisene allerede alt for høye. I Nord-Norge ligger prisen på ca 9 kroner, mens den på Østlandet er på ca 7 kroner. Distriktene er lei av å subsidiere byene.

Autodieselavgift - leasede busser

       Komiteen viser til at leasede busser ikke har fritak etter dagens ordning. Komiteen viser til at det nå er vedtatt at Gardermobanen ikke kan settes i drift etter planen. Komiteen vil peke på at det kan oppstå et behov for busselskaper å kunne lease busser for at beredskapsplanen kan iverksettes uten problemer. Komiteen vil på denne bakgrunn fremme forslag om at bussdrift med ruteløyve får fritak for autodieselavgift i inneværende år for leasede busser, jf. forslag til vedtak XX og bevilgning under kap. 5536 post 77 i Innst.S.nr.252(1997-1998).

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, fremmer følgende forslag:

« a.

       I Stortingets vedtak av 27. november 1997 om avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) gjøres følgende endring:

I.

§ 3 nr. 1 bokstav d skal lyde:

d)

motorvogner der innehaver eller leaser har løyve etter §§ 3 eller 7 i lov av 4. juni 1976 nr. 63 og kjøretøyet er registrert som personrutevogn, kombinert rutevogn eller turvogn, samt demonstrasjonsbusser i samme bevillingskjøring. Som turvogn menes i denne sammenheng busser med over 8 sitteplasser i tillegg til førersete og tillatt totalvekt over 5.000 kg.

II.

       Endringen trer i kraft 1. juli 1998.

b.

Kap. 5536	Avgift på motorvogner m.m.
	77  Avgift på mineralolje til framdrift av
	motorvogn (autodieselavgift),
	nedsettes med	kr	8.000.000
	fra kr 3.650.000.000 til kr 3.642.000.000 »

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til sine merknader i Innst.S.nr.247(1997-1998) Grønne skatter, der det forutsettes at den foreslåtte refusjonsordning utformes slik at leasede busser inkluderes i den nye ordningen på lik linje med busser eid av løyvehaver.

5.3 Innstrammingar i delingsmodellen

5.3.1 Samandrag

       Regjeringen foreslår enkelte innstramminger i delingsmodellen. Formålet er å bidra til at reell arbeidsavkastning beskattes som personinntekt. Forslag til lovendringer vil i løpet av mai 1998 bli lagt fram for Stortinget i en Odelstingsproposisjon. Disse innstrammingene er anslått å øke de påløpte skatteinntektene i 1998 med om lag 100 mill. kroner.

Tak for beregnet personinntekt

       Regjeringen vil foreslå at en opphever taket for delingspliktige eiere i liberale yrker, slik at de i slik virksomhet skal tilordnes hele den beregnede personinntekten uten noen begrensning. For eiere i de øvrige bransjene beholdes dagens tak. Det foreslås at endringen får virkning fra inntektsåret 1998.

       Å oppheve det høye taket vil påvirke skatten for forholdsvis få personer og øke de påløpte skatteinntektene med om lag 60 mill. kroner.

Deltakarlignet selskap med utdeling av særskilt arbeidsgodtgjørelse til aktive eiere (todelt overskudd)

       Departementet vil foreslå en lovendring om at rett til særskilt arbeidsgodtgjørelse skal telle med i vurderingen av hvor stor overskuddsandel som aktive eiere har rett til. Det vil da bli full delingsplikt i selskapet når denne samlede overskuddsandel, inkl. særskilt arbeidsgodtgjørelse blir 2/3 eller mer.

       Forslaget innebærer at i slike selskapskonstruksjoner vil restoverskuddet, etter at særskilt arbeidsgodtgjørelse er utdelt, bli skattlagt etter delingsmodellen. Ved lavt kapitalavkastningsgrunnlag innebærer dette at mesteparten av restoverskuddet blir skattlagt som personinntekt. Forslaget medfører at også arbeidsavkastning som ikke tas ut som særskilt arbeidsgodtgjørelse vil bli beskattet som personinntekt. Når formålet er å beskatte all arbeidsavkastning som personinntekt, innebærer forslaget at delingsmodellen vil fungere mer effektivt.

       Det foreslås at endringen skal få virkning fra og med inntektsåret 1998.

300-timers kravet for aktivitet

       I gjeldende regler er det krav om at arbeidsinnsatsen er mer enn 300 timer årlig for at en person skal kunne ses på som aktiv. Regjeringen foreslår å avvikle 300-timers kravet for liberale yrker. Kravet for å bli regnet som aktiv vil da være at arbeidsinnsatsen er mer enn sporadisk.

       Avviklingen av 300-timers kravet for liberale yrker kan gjennomføres ved endring av delingsforskriften § 2-5. Endringen foreslås å få virkning fra inntektsåret 1999.

5.3.2 Merknader frå komiteen

       Komiteen viser når det gjelder de foreslåtte lovendringer knyttet til delingsmodellen til merknader i Innst.O.nr.75(1997-1998), jf. Ot.prp.nr.64(1997-1998).

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er nødvendig å foreta betydelig større innstramminger i delingsmodellen for å ivareta fordelingshensyn. Disse medlemmer foreslår å fjerne takene i delingsmodellen, redusere kapitalavkastningsraten, innskjerpe lønnsfradraget og fjerne 300-timers regelen for inntektsåret 1998.

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen ikke tetter en åpenbar svakhet i delingsmodellen. Det vises til at den nåværende identifikasjonsregelen gjør det mulig å spare skatt ved overføring av aksjer til familiemedlemmer som ikke selv er involvert i selskapet, og som ikke selv bidrar til å skape verdier i selskapet. Disse medlemmer viser til at denne svakheten er godt dokumentert og at en har vært forespeilet lovendringer på dette området snarest mulig. For å rette opp denne svakheten fremmer disse medlemmer forslag om innstramminger i identifikasjonsregelen for inntektsåret 1998.

       Disse medlemmer viser for øvrig til de respektive partiers alternative forslag til Revidert budsjett som i sin helhet er referert i disse partiers fraksjonsmerknader i avsnitt 8 nedenfor og Innst.O.nr.75(1997-1998).

       Disse medlemmer viser til at disse medlemmer bl.a. går inn for å redusere risikotillegget i kapitalavkastningsraten i delingsmodellen.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Forslag til vedtak om endring i Stortingets skattevedtak av 27. november 1997 for inntektsåret 1998:

       I Stortingets skattevedtak av 27. november 1997 nr. 1274 for inntektsåret 1998 gjøres følgende endring:

§ 7-1 skal lyde:

       Kapitalavkastningsraten for fastsetting av personinntektsdel av nærings- og selskapsinntekt (deling)

       Kapitalavkastningsraten som nevnt i § 60 annet ledd skal være maksimalt 10,0 %. »

       Disse medlemmer mener at 300-timers kravet i delingsmodellen bør avvikles for alle.

       Disse medlemmer viser til at de argumentene som proposisjonen anfører for å fjerne kravet for liberale yrker er generelle argumenter for å fjerne det for alle. Disse medlemmer viser til at 300-timers kravet er forankret i forskrift og at det tilligger departementet å fastsette forskrifter.

       Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre støttar Regjeringa sitt forslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er uenig med Regjeringens forslag knyttet til innstramminger i delingsmodellen både hva gjelder å fjerne 300-timerskravet for liberale yrker fra og med inntektsåret 1999, å oppheve taket for delingspliktige eiere i liberale yrker med virkning fra 1998 og at rett til særskilt arbeidsgodtgjørelse skal telle med i vurderingen av hvor stor overskuddsandel som aktive eiere har rett til. Disse medlemmer vil påpeke at det siden delingsmodellen ble vedtatt ved flere tilfeller har vært gjennomført endringer i denne. Dette er en uholdbar måte å håndtere et skatteregime på og disse medlemmer vil derfor anbefale at Regjeringen legger frem en samlet vurdering av delingsmodellens virkemåte. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i finanskomiteens innstilling til Ot.prp.nr.64(1997-1998) Om endringer i lov om skatt av formue og inntekt (skatteloven).

       Komiteens medlemmer fra Høyre slutter seg til Regjeringens forslag om å fjerne 300-timerskravet for liberale yrker fra og med inntektsåret 1999. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i Innst.O.nr.75(1997-1998) hvor det fremgår at man avviser forverringer i delingsmodellen ved å oppheve personinntektstaket.

5.4 Verknad av formuesskatt og aksjerabattar

5.4.1 Samandrag

       Et flertall i finanskomiteen ba i B.innst.S.nr.I (1997-1998) om en vurdering av konsekvensene av arveavgiften og aksjerabattene for kapitaldannelse, investeringer og næringsutvikling i Norge. I avsnitt 3.1.2 i innstillingen heter det:

« Eit fleirtal i komiteen, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, meiner det er grunn til å vurdera dei konsekvensane arveavgifta og enkelte element i formuesskatten har for konkurransesituasjonen for dei små og mellomstore. Fleirtalet ber om ei orientering om dette i Revidert nasjonalbudsjett 1998, med ei vurdering av mogelege tiltak for forbetring.

(...)

Fleirtalet ber om ei vurdering av om aksjerabattane ved berekning av formuesskatt vil gje negative verknader for norsk kapitaldanning, investeringar og etablering av næringsutvikling i Noreg. Fleirtalet ber om å verta orienterte om desse spørsmåla i Revidert nasjonalbudsjett våren 1998. »

       Regjeringen vil vurdere å redusere samlet arveavgift og dokumentavgift ved generasjonsskifter i familieeide bedrifter. Departementet vil om kort tid sette ned et utvalg som skal vurdere arveavgiften. Mandatet vil legge opp til en bred gjennomgang. Etter departementets oppfatning bør spørsmål knyttet til arveavgiften vurderes når utvalget har avgitt sin innstilling. Regjeringen vil likevel i budsjettforslaget for 1999 ta sikte på visse lempinger i dokumentavgiften ved generasjonsskifte.

Generelt om formuesskatten

       Regjeringen gikk i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) om endringer i statsbudsjettet 1998 inn for å redusere formuesskattesatsene samtidig som formuesskattegrunnlaget ble utvidet gjennom å redusere aksjerabattene. Aksjerabatten for børsnoterte aksjer ble fjernet i forbindelse med 1998-budsjettet, mens den ble redusert fra 70 % til 35 % for ikke børsnoterte aksjer og aksjer notert på SMB-listen på Oslo Børs. Regjeringen ser det imidlertid som viktig at det innenfor et system med formuesskatt videreføres gunstige verdsettingsregler for ikke børsnoterte aksjer og aksjer notert på SMB-listen ved Oslo Børs.

Verknaden av formuesskatt på sparing og investering

       I en åpen økonomi med frie internasjonale kapitalbevegelser er det liten grunn til å tro at formuesskatten vil påvirke innenlandske investeringer i særlig grad.

       Formuesskatten kan imidlertid ha en viss innvirkning på investeringsnivået innenlands dersom kapitalmarkedene ikke fungerer godt. Den sterke veksten i investeringer i Norge de siste årene tyder imidlertid ikke på at formuesskatten har hatt noen vesentlig negativ virkning på investeringene innenlands.

Verknaden av aksjerabatten på sparing og investering

       Aksjerabatten i formuesskatten vil påvirke sammensetningen av sparingen, ettersom den bidrar til å øke den privatøkonomiske avkastningen etter skatt av å spare i aksjer framfor å spare i bankinnskudd m.v. Den vedtatte reduksjonen av aksjerabattene vil tilsvarende redusere den skattemessige favoriseringen av sparing i aksjer, noe som bidrar til større grad av skattemessig likebehandling av plassering i aksjer og plassering i bank m.v.

       Det er imidlertid liten grunn til å tro at nordmenns plassering i aksjer er blitt vesentlig påvirket av de vedtatte reduksjonene i aksjerabattene, selv om dette har ført til en viss reduksjon i den samlede avkastningen etter skatt av plassering i aksjer sammenlignet med plassering i bank. Det skyldes for det første at det fortsatt en betydelig aksjerabatt knyttet til plassering i ikke børsnoterte aksjer og aksjer notert på SMB-listen, selv om den skattemessige favoriseringen er mindre enn tidligere. For det andre har den forventede langsiktige avkastningen på plassering i aksjer vært vesentlig høyere enn innskuddsrenten i bank, noe som må antas å ha bidratt vesentlig til at husholdningene har plassert en stor del av sparingen i aksjer de senere år. En viss økning i formuesskatten på aksjer vil dermed neppe være avgjørende for valget mellom å spare i aksjer og å spare i bank m.v.

       Aksjerabatten for ikke børsnoterte selskap gis for både norske og utenlandske aksjer. Den vil derfor ikke påvirke nordmenns valg mellom plassering i norske eller utenlandske aksjer.

       Aksjerabatten innebærer at den effektive formuesskattesatsen på sparing i aksjer reduseres, ettersom grunnlaget for formuesskatten er lavere enn den reelle markedsverdien av aksjene. Reduksjonen av aksjerabattene vil dermed kunne bidra til å redusere sparingen innenlands ved at den isolert sett fører til en økning av samlet effektiv formuesskatt. Dette må imidlertid ses i sammenheng med at formuesskattesatsene også ble redusert. Samlet sett ble det gitt en lettelse i formuesskatten på om lag 450 mill. kroner i 1998. Den samlede virkningen på nivået på sparingen av omleggingen av formuesskatten fra og med 1998, er derfor trolig positiv.

5.4.2 Merknader frå komiteen

       Komiteen tek utgreiinga til orientering.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Regjeringen viderefører aksjerabattene for ikke-børsnoterte aksjer og aksjer notert på SMB-listen til tross for at gjennomgangen i revidert nasjonalbudsjett ikke har noen begrunnelse for det. Tvert i mot viser gjennomgangen i revidert nasjonalbudsjett til en rekke positive virkninger av å likebehandle ulike kapitalplasseringer i større grad. Disse medlemmer viser til at en avvikling av aksjerabattene i tillegg vil ha betydelige positive fordelingsvirkninger. Disse medlemmer går inn for å avvikle aksjerabattene og 80-prosentregelen for inntektsåret 1998. Disse medlemmer viser for øvrig til de respektive partiers alternative forslag til revidert budsjett, jf. fraksjonsmerknader i avsnitt 8 nedenfor og Innst.O.nr.75(1997-1998).

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til at et flertall i komiteen i B.innst.S.nr.1(1997-1998) ba om en vurdering av konsekvensene av arveavgiften og aksjerabattene for kapitaldannelse, investeringer og næringsutvikling. Disse medlemmer er misfornøyde med den gjennomgangen Regjeringen har foretatt, som er høyst mangelfull.

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen ved flere anledninger har lovet reduksjoner i arveavgiften ved generasjonsskifte i ikke børsnoterte selskap. Påpekningen av at det bare er spørsmålet knyttet til dokumentavgift ved generasjonsskifte som vil bli berørt i budsjettforslaget for 1999, er skuffende og tyder på at man har forlatt sine ambisiøse planer om å lette generasjonsskifte i denne type selskaper.

       Disse medlemmer konstaterer at det er et flertall av partier på Stortinget som før valget i fjor høst har gitt uttrykk for at de enten vil fjerne arveavgiften eller lempe reglene for verdsettelse i forbindelse med generasjonsskifte i ikke børsnoterte selskap. På denne bakgrunn vil disse medlemmer foreslå at verdsettelsen i ikke børsnoterte selskaper i forbindelse med generasjonsskifte ikke innlemmes i den varslede store gjennomgang av arveavgiftsreglene. Disse medlemmer vil foreslå at denne delen av arveavgiftsreglene behandles raskere og gjøres ferdig slik at Regjeringen kan presentere et opplegg for redusert arveavgift i forbindelse med budsjettbehandlingen for 1999.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Statsbudsjettet for 1999 fremme forslag om å endre arveavgiftsloven av 19. juni 1964 nr. 14 § 11 A, ved å redusere satsen for verdsettelse av aksjer og andeler i ikke børsnoterte aksjer og andeler i ansvarlige selskaper og kommandittselskaper. »

       Disse medlemmer finner lite igjen av finansministerens prinsipielle motforestillinger mot formuesskatten i meldingen. Tvert imot forsøker Regjeringen å avdramatisere virkningene av at den etterhvert så særnorske formuesskatten på investeringsnivået i Norge. Formuesskatten representerer et hinder i bestrebelsene for å utvikle et bredt, privat og nasjonalt eierskap. Den bidrar til at det blir vanskeligere å oppnå bedre kapitaltilgang og effektiv ressursbruk. Dette skyldes at formuesskatten representerer en ekstra skatt på kapitalavkastning, og derved svekker motivasjonen for sparing og investering i Norge. I lys av dette var det et alvorlig skritt i gal retning å øke skattleggingen av aksjer i høst.

       Tendensen i Europa er at flere og flere land avvikler formuesskatten. Fra 1997 har Danmark og Tyskland opphevet den, slik at av de 15 EU-landene er det kun seks land som nå har formuesskatt. Blant disse er Sverige, Sveriges skatteminister har nylig uttalt at formuesskatt på sikt bør avvikles der. Av de seks EU-landene som fortsatt har formuesskatt er det kun Luxembourg som ikke opererer med formelle lempninger i skattlegging av unoterte aksjer. Det foreligger lang praksis for å gi rabatt på unoterte aksjer. I 1982 ble det således introdusert en rabatt på 25 %, som ble økt til 50 % i 1983, kombinert med at verdsettelsen skulle baseres på selskapets likvidasjonsverdi. Dette verdsettelsesprinsipp gjaldt frem til 1992. Selve likvidasjonsverdien ble beregnet etter gunstige regler, hvoretter blant annet latente skatteforpliktelser både hos selskap og aksjonær ble tatt hensyn til.

       En verdsettelse basert på 100 % av selskapets skattemessige verdier som ble vedtatt våren 1991, vakte sterke reaksjoner hos et samlet næringsliv. En verdsettelse basert på 100 % av selskapets skattemessige verdier medførte at verdien økte med minst 250 %. I flere tilfeller økte verdien med 400 % og mer. På sikt ville dessuten også selskapets skattemessige verdier over tid bli høyere enn tidligere, slik at dette i seg selv ville innebære en ytterligere skjerpelse. Dette fordi reformen medførte reduserte avskrivningssatser på de fleste driftsmidler. Reaksjonene foranlediget at rabatt ble vedtatt samme høst.

       Disse medlemmer vil minne om at formuesskatten må betales uavhengig av betalingsevne: også i år der bedriften går underskudd må eierne betale formuesskatten fullt ut. For mindre bedrifter som har bygget opp en viss egenkapital, vil den foreslåtte økte formuesskatten utgjøre relativt store beløp for eierne. For å betale formuesskatten vil eierne måtte ta ut større utbytte, og dette tapper bedriftene for egenkapital. Mindre bedrifter kan normalt ikke basere seg på aksjemarkedet for å hente inn ny egenkapital, men finansiere vekster gjennom tilbakeholdt overskudd.

       Eierne har ikke mulighet til å finansiere formuesskatt ved å selge ut deler av aksjekapitalen fordi det som regel ikke eksisterer noe marked for mindre poster i familieeide bedrifter. Det kan heller ikke være en ønskelig utvikling at entreprenører i mindre bedrifter må selge seg ut. Det er nettopp gjennom satsing i egen virksomhet mye av de private entreprenørenes styrke ligger. Dagens verdsettelsesregler reflekterer nettopp at ikke børsnoterte aksjer er lite likvide.

       Forholdet er videre at verdien på næringsformue varierer med eierform. Unoterte aksjer er som nevnt ofte lite omsettelig. Den pris som oppnås ved salg av aksjene er derfor gjennomsnittlig betydelig lavere enn den selskapets verdier skulle tilsi. En rabatt på unoterte aksjer reflekterer derfor de faktiske forhold.

       Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til Regjeringa si omtale av aksjerabattar og til tidlegare merknader om dette.

5.5 Enkelte skattespørsmål m.v.

5.5.1 Beskatning av skipsaksjeselskap som er med i poolsamarbeid

5.5.1.1 Samandrag

       Departementet tar sikte på i Statsbudsjettet for 1999 å fremme forslag om endringer i skatteloven § 51-A, slik at skipsaksjeselskap kan delta i ordinært poolsamarbeid uten at dette diskvalifiserer fra ligning etter rederibeskatningsordningen.

       Departementet antar at en ikke ubetydelig del av norske skipsaksjeselskaper vil være diskvalifisert fra ligning etter rederibeskatningsordningen på dette grunnlaget. Dette kan ikke anses å være en tilsiktet konsekvens av regelverket. Departementet vil på denne bakgrunn fremme forslag i høst om endringer i skatteloven § 51-A , slik at andel i poolsamarbeid blir en tillatt eiendel for skipsaksjeselskapet. Poolsamarbeidet må oppfylle de samme krav til innhold og drift som andre tillatte underliggende selskap, med unntak av kravet om selv å eie fartøy. En slik utvidelse av kretsen av tillatte eiendeler vil ikke innebære noen risiko for at selskaper som ikke er skipseiende selskaper skal komme inn under rederibeskatningsordningen.

       En slik lovendring kan gjøres gjeldende fra inntektsåret 1996.

5.5.1.2 Merknader frå komiteen

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til departementet sine vurderinga om skattlegging av skipsaksjeselskapane som er med i poolsamarbeid.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt standpunkt vedrørende rederibeskatningen, jf. avsnitt 5.7.2 nedenfor. Disse medlemmer tar til etterretning den oppretting som Regjeringen her foreslår vedrørende beskatning av skipsaksjeselskap som er med i poolsamarbeid.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti går imot Regjeringas forslag om å sørge for at flere rederier kommer inn under den nye tilnærmede nullskatteordningen for rederier. I en situasjon hvor mange bes om å tåle en innstramming blir det et galt signal å dele ut skattelettelser som indirekte går til rikfolk. Ekstra ille blir det når Regjeringen vil gi lettelsen tilbakevirkende kraft fra 1996.

       Dette medlem konstaterer at finansministeren i et brev til Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe, datert 20. mai d.å, heller ikke kan beregne hvor stor skatteletten vil være. At Finansdepartementet vil dele ut skattelettelser det ikke aner budsjettvirkningen av er oppsiktvekkende.

5.5.2 Produktavgift i fiskerinæringa

5.5.2.1 Samandrag

       Regjeringen foreslår å redusere produktavgiften i fiskerinæringen fra 3,5 % til 2,8 %. Det vises til nærmere omtale i St.prp. nr. 65 (1997-1998).

5.5.2.2 Merknader frå komiteen

       Komiteen viser til merknader under avsnitt 5 i Innst.S.nr.252(1997-1998), jf. St.prp. nr. 65 (1997-1998).

5.5.3 Arveavgiftslovutvalet

5.5.3.1 Samandrag

       Regjeringen har varslet at den vil vurdere arveavgiften samlet arveavgift og dokumentavgift ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter. Departementet vil om kort tid sette ned et utvalg for å vurdere arveavgiften. Det vil i mandatet legges opp til en bred gjennomgang.

5.5.3.2 Merknader frå komiteen

       Komiteen tek dette til orientering.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Regjeringen har nedsatt et utvalg som skal se nærmere på arveavgiften. Disse medlemmer vil avvente utredningen og Regjeringens vurdering av denne.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte vil peke på at et flertall i finanskomiteen, inkludert regjeringspartiene, i B.innst.S.nr.I (1997-1998), ba om en orientering og vurdering av mulig endringer i Revidert nasjonalbudsjett 1998, vedrørende konsekvensene av arveavgift og enkelte elementer i formuesskatten. Disse medlemmer mener det er kritikkverdig at Regjeringen ikke er beredt til å fremme sitt standpunkt for Stortinget, men sender saken ut på ytterligere utredning.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil på det sterkeste oppfordre Regjeringen til snarest å legge dette frem for Stortinget.

5.5.4 Utvalet som skal utgreie flatare skatt

5.5.4.1 Samandrag

       Stortinget vedtok våren 1997 å be Regjeringen fremme en utredning om ulike sider ved et mer proporsjonalt skattesystem, dvs. en tilnærming av skattesatsene for arbeidsinntekter og kapitalinntekter. 18. februar 1998 nedsatte Finansdepartementet et ekspertutvalg ledet av forskningssjef Nils Martin Stølen i Statistisk sentralbyrå.

       Utvalget har fått i mandat å gi en oversikt over ulike alternativer for en flatere skattesatsstruktur, herunder å vurdere i hvilken grad ulike fradragsordninger bør beholdes. Utvalget er også bedt om å vurdere fordelingsvirkninger av de ulike alternativene, samt virkninger på arbeidstilbud og lønnsdannelse, og behovet for en deling av næringsinntekt i de ulike alternativene. Utvalget skal legge til grunn at det samlede skatteprovenyet ikke skal reduseres. Bedriftsbeskatningen, herunder reglene for fastsettelse av næringsoverskudd, utbyttebeskatning og gevinstbeskatning skal i hovedsak ligge fast. Inntektsbegrepene skal også i hovedsak ligge fast.

       Utvalget skal legge fram sin rapport innen 1. november 1998. Regjeringen vil vurdere virkningene av flatere beskatning etter at utvalget har avgitt sin rapport.

5.5.4.2 Merknader frå komiteen

       Komiteen tek dette til orientering.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser med stor interesse frem til at Stølen-utvalget legger frem sin rapport og håper at Regjeringen vil forholde seg til denne type spørsmål med et åpent sinn og en positiv holdning.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at det trengs en gjenreising, ikke en ytterligere svekkelse, av skatt etter evneprinsippet. Derfor ser ikke Sosialistisk Venstreparti noe behov for å utrede flatere skatt, og stemte derfor mot å sette ned et utvalg for å vurdere dette.

5.6 Enkelte avgiftsspørsmål

5.6.1 Avgifter på tyngre kjøretøy

5.6.1.1 Samandrag

       I B.innst.S.nr.I (1997-1998) viser finanskomiteens flertall til at det i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 1997 ble fattet vedtak der Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag om å harmonisere det norske avgiftssystemet for tyngre kjøretøy med det internasjonale avgiftssystemet. Finanskomiteens flertall ber om at dette vedtaket blir fulgt opp, og at det senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1998 blir lagt fram forslag til endringer.

       Avgiftene på tyngre kjøretøy har vært vurdert av en interdepartemental arbeidsgruppe. Arbeidsgruppen pekte bl.a. på at avgiftssystemet i Norge i stor grad er harmonisert med systemene i andre land. De fleste land har et system med vektårsavgift og autodieselavgift, og i EU-landene er disse avgiftene regulert med minimumssatser. I tillegg har Danmark, Tyskland, Belgia, Nederland, Luxembourg, og fra 1998 også Sverige, innført en felles vegbruksavgift (vignettordning), der avgift betalt i ett land gir adgang til alle deltakende lands hovedvegnett. Avgiften pålegges også transportører fra land som står utenfor ordningen, og som ønsker å benytte det avgiftsbelagte vegnettet. Vegbruksavgifter påvirker således ikke konkurransen mellom transportører fra ulike land. Videre er det i en del land, særlig i det sørlige Europa, vanlig med bompengeordninger. EU har imidlertid regler som begrenser adgangen til å ha vegbruksavgifter og bompenger samtidig.

       Arbeidsgrupperapporten har nå vært på høring. I St.prp. nr. 54 (1997-1998) Grønne skatter er det gitt et sammendrag av høringsuttalelsene.

       Departementet vil, bl.a. med utgangspunkt i arbeidsgruppens tilrådinger og høringsuttalelsene, foreta en nærmere vurdering av avgiftene på tyngre kjøretøy. I den forbindelse vil arbeidsgruppens forslag om miljødifferensiering av årsavgiften, reduksjon i vektårsavgiften til EUs minstesatser, samt spørsmålet om utjevning og nivå på drivstoffavgiftene bli vurdert. Som varslet i proposisjonen om grønne skatter, vil departementet komme tilbake med en slik vurdering og eventuelle forslag til endringer i budsjettet for 1999.

5.6.1.2 Merknader frå komiteen

       Komiteen tek utgreiinga om avgift på tyngre kjøretøy til orientering.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet forutsetter at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med forslag om konkrete justeringer i budsjettet for 1999.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til at finanskomiteens flertall i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 1997 ba Regjeringen om å legge fram forslag om å harmonisere det norske avgiftssystemet for tyngre kjøretøyer med det internasjonale senest i Revidert nasjonalbudsjett for 1998.

       Disse medlemmer vil peke på at forbudet mot kabotasje vil bli opphevet fra 1. juli 1998, noe som vil føre til økt konkurranse fra tyngre kjøretøy fra utlandet. På grunn av stor forskjell mellom Sverige og Danmark på den ene siden med lav dieselavgift til Norge på den andre siden med høye dieselavgift, vil denne konkurransevridningen utgjøre en reell trussel for den innenlandske transportnæringen i Norge. Disse medlemmer vil peke på at i praksis kan tyngre kjøretøy komme fullastet og med fulle dieseltanker til Norge, vanligvis med ferje fra Danmark eller Tyskland, for deretter å konkurrere med norske transportører på det innenlandske markedet. Disse medlemmer vil på bakgrunn av dette påpeke viktigheten av at en avgiftsharmonisering med EU-landene skjer raskest mulig, og da senest ved behandlingen av budsjettet for 1999.

5.6.2 Eingongsavgift på motorvogner

5.6.2.1 Samandrag

       I B.innst.S.nr.I (1997-1998) pekte finanskomiteens flertall på behovet for en ny vurdering av progresjonen i engangsavgiften for motorvogner i forhold til proveny, miljø, hensyn til sikkerhet, samt sammensetningen av bilparken. Flertallet ba om å bli orientert om dette i Revidert nasjonalbudsjett 1998.

       Generelt fører dermed progresjonen i avgiftssatsene til en omfordeling i avgiftsbelastningen fra de som kjøper små, lette biler til de som kjøper større og tyngre biler. Dette er gunstig ut fra fordelingshensyn. Den progressive utformingen av engangsavgiften må videre anses å ha positive virkninger for miljøet. Det er imidlertid mer uklart om progresjonen har noen betydning for sikkerheten, men omleggingen fra verdiavgift kan ha hatt en gunstig effekt. Bilparkens sammensetning påvirkes av at avgiftssystemet stimulerer til kjøp av mindre og lettere biler enn et mindre progressivt avgiftssystem. Videre er en noenlunde homogent sammensatt bilpark med hensyn til vekt også gunstig ut fra sikkerhetshensyn. Progresjonen i engangsavgiften kan således i liten grad antas å ha effekter som ikke er tilsiktet, eller som må betraktes som uheldige.

       I meldingen avsnitt 4.6.2 er det gjort nærmere rede for departementets vurdering av engangsavgifter på motorvogner.

5.6.2.2 Merknader frå komiteen

       Komiteen tek utgreiinga om eingongsavgift på motorvogn til orientering.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til departementets vurdering av progresjonen i engangsavgiftene for motorvogner. Disse medlemmer konstaterer at omfordelingen og progresjonen i avgiftssystemet har ført til at de fleste kjøper personbiler med lave avgiftssatser. Dette har hatt en gunstig fordelings- og miljøvirkning. Det er videre ikke noe som tyder på at systemet virker negativt inn på sikkerhetsnivået.

       Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet sto bak de vedtatte avgiftslettelser på 350 mill. kroner i B.innst.S.nr.1(1997-1998). Disse avgiftslettelsene retter seg ensidig mot de dyre og tyngre bilene. Disse medlemmer mener at dette er miljøpolitisk galt.

       Disse medlemmer tar departementets redegjørelse til etterretning og fremmer følgende forslag:

« a.

       I Stortingets vedtak av 27. november 1997 om avgift på motorvogner m.m. for 1998 I A. Engangsavgift på motorvogner m.m, gjøres det fra 1. juli 1998 følgende endringer:

I § 1 gjøres følgende endringer:

       Avgiftsgruppe a skal lyde:

1.	Bil gruppe M1 (personbil)

2.	Bil gruppe M2 (buss) og N1 (varebil) som ikke omfattes av avgiftsgruppe b.

3.	Bil gruppe N2 (lastebil) med seteplasser utover førerseteraden og tillatt totalvekt inntil 5.000 kg.

4.	Understell med motor for slike motorvogner:

kr 23,88 pr kg av de første 1.150 kg av vektavgiftsgrunnlaget, kr 47,75 pr kg av de neste 250 kg av vektavgiftsgrunnlaget kr 95,50 pr kg av resten (vektavgift)    dessuten: kr 7,05 pr cm3 av de første 1.200 cm3 av slagvolumet, kr 18,46 pr cm3 av de neste 600  cm3 av slagvolumet, kr 43,41 pr cm3 av de neste 400  cm3 av slagvolumet, og kr 54,24 pr cm3 av resten (slagvolumavgift),    dessuten: kr 92,23 pr kW av de første 65 kW av motoreffekten, kr 336,40 pr kW av de neste 25 kW av motoreffekten, kr 673,01 pr kW av de neste 40 kW av motoreffekten, kr 1.139,07 pr kW av resten (motoreffektavgift),    dessuten:    100 % av verdiavgiftsgrunnlaget som overstiger kr 179.000 (verdiavgift).

       Avgiftsgruppe b skal lyde:

1.	Bil gruppe M2 (buss) under 6 m med inntil 17 seteplasser, hvorav minst ti er fastmontert i fartsretningen.

2.	Bil gruppe N1 (varebil) som:

-	ikke har seteplasser utover førerseteraden

-	kan laste inn et kolli med lengde 140 cm, bredde 90 cm og høyde 105 cm

-	har hel beskyttelsesvegg bak førersetet.

3.	Understell med motor for slike motorvogner: 20 % av avgiften under avgiftsgruppe a, unntatt verdiavgift.

       Avgiftsgruppe c skal lyde:

1.	Campingbil og

2.	Understell med motor for slike motorvogner: 28 % av avgiften under avgiftsgruppe a, unntatt verdiavgift.

       Avgiftsgruppe d oppheves.

       Avgiftsgruppe e blir avgiftsgruppe d.

       Avgiftsgruppe f blir avgiftsgruppe e.

       Avgiftsgruppe g blir avgiftsgruppe f.

       Avgiftsgruppe h blir avgiftsgruppe g.

       Avgiftsgruppe i blir avgiftsgruppe h.

§ 2 første punktum skal lyde:

       Av motorvogner i avgiftsgruppe a-c og f-h skal det i tillegg til avgiften under § 1 svares en vrakpantavgift på kr  900 pr. kjøretøy.

§ 4 første ledd første punktum skal lyde:

       Ved vurdering av hvilken avgiftsgruppe motorvogner skal henføres under, legges definisjonene av kjøretøygruppene i Vegdirektoratets forskrift av 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy til grunn så langt de passer og ikke annet er bestemt.

b.

Kap. 5536	Avgift på motorvogner m.m.
	71  Engangsavgift på motorvogner m.m,
	forhøyes med	kr	175.000.000
	fra kr 9.650.000.000 til kr 9.825.000.000 »

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at i B.innst.S.nr.I (1997-1998) pekte finanskomiteens flertall på behovet for en ny vurdering av progresjonen i engangsavgiften for motorvogner i forhold til proveny, miljø, hensynet til sikkerhet, samt sammensetningen av bilparken. Disse medlemmer vil påpeke at dette var en del av budsjett forliket mellom disse partiene og sentrumspartiene. Disse medlemmer er av den klare oppfatning at departementets gjennom Revidert nasjonalbudsjett ikke har gjennomført den uavhengige vurdering som var avtalt.

       Disse medlemmer vil vise til at departementet blant annet har basert sin vurdering på den lite realistiske forutsetning at en omlegging fra et progressivt til et lineært system for beregning av engangsavgiften ikke vil påvirke sammensetningen av bilparken.

       Disse medlemmer mener forutsetningen må være at engangsavgiften bør bidra til at den norske bilparken har en sammensetning som ivaretar folks transportbehov på en tilfredsstillende måte og samtidig fremmer sikkerhet og miljø i trafikken. Både avgiftsnivået og avgiftssystemet har her en viktig betydning. Her kan også vises til daværende regjerings uttalelse i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1995-1996) i forbindelse med omlegging av systemet for beregning av engangsavgiften på motorkjøretøyer:

« En ren stykkavgift, dvs. et likt kronebeløp i avgift for alle biler, er det alternativet som er enklest å administrere. Samtidig gir en stykkavgift minst vridning i sammensetningen av bilparken. Videre blir hensynet til miljøet og sikkerhet ivaretatt på en god måte, ved at ekstrautstyr og innebygde egenskaper som fremmer disse hensynene ikke medfører økt avgift. »

       Disse uttalelsene viser behovet for en uavhengig, sakkyndig vurdering av samfunnsøkonomiske og provenymessige sider ved en omlegging av avgiftssystemet til et enklere system uten progressive elementer, med hovedvekt på sikkerhet og miljø.

       Disse medlemmer ber derfor Regjeringen innhente en uavhengig, sakkyndig utredning om progresjonen og nivået på engangsavgiften på motorvogner i forhold til den totale samfunnsøkonomi; sikkerhet i trafikken, miljø, sammensetning av bilparken (alder, bruktbilimport, nybilsalg m.m.) og proveny. Det forutsettes at denne utredningen kan behandles i tilknytning til statsbudsjettet for 1999.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen engasjere Transportøkonomisk institutt eller tilsvarende til å foreta en utredning om progresjonen og nivået på engangsavgiften på motorvogner i forhold til den totale samfunnsøkonomi, sikkerhet i trafikken, miljø, sammensetning av bilparken (alder, bruktbil import, nybilsalg m.m.) og proveny. »

       Disse medlemmer vil vise til at et flertall i komiteen ved ulike anledninger har bedt Regjeringen vurdere å innføre en drivstoffkomponent i engangsavgifts systemet. Innføring av en slik ordning har vært vurdert ved flere anledninger, blant annet i St.meld. nr. 2 (1995-1996), Revidert nasjonalbudsjett 1996, St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1995-1996) og St.prp. nr. 1(1997-1998). Flertallet har tidligere sluttet seg til Regjeringens forslag om å ikke innføre drivstoffkomponent i engangsavgiften.

       Disse medlemmer kan ikke se at det har vært foretatt en tilfredsstillende vurdering av å erstatte de motorrelaterte avgiftene med en drivstoffkomponent og ber derfor Regjeringen innhente en uavhengig, sakkyndig utredning om konsekvensene av å erstatte de motorrelaterte avgiftene med en drivstoffkomponent. en slik utredning bør omfatte en kombinasjon med tre ulike varianter av vektkomponenten; dagens vektavgift, en lineær vektavgift og en stykkavgift til erstatning for vektavgiften. Disse medlemmer forutsetter at denne utredningen kan behandles i tilknytning til statsbudsjettet for 1999.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen innhente en uavhengig, sakkyndig utredning om konsekvensene ved å erstatte de motorrelaterte avgiftene med en drivstoffkomponent. »

5.6.3 Flyseteavgift

5.6.3.1 Samandrag

       Det har i den senere tid vært reist spørsmål om hvorvidt posisjonsflyging kan anses som ervervsmessig flyging som er omfattet av flyrute avgiften. Posisjonsflyging kan enten være flyging med tomt fly for å hente passasjerer, eller flyging i forbindelse med teknisk vedlikehold av fly. I forbindelse med utarbeidelsen av forskrift til den nye avgiften anså departementet at det ikke var naturlig å anse flyginger i forbindelse med teknisk vedlikehold som ervervsmessig flyging. Derimot fant en at flyging med tomt fly for å hente passasjerer burde anses som en del av den ervervsmessige flygingen.

       Posisjonsflyging er et viktig element i flyselskapenes virksomhet, og seteavgiften får således konsekvenser for slike flyginger. Departementet har funnet det hensiktsmessig inntil videre å holde også posisjonsflyginger for å hente passasjerer utenfor avgiften. Departementet vil imidlertid vurdere spørsmålet løpende i forhold til om bransjen tilpasser seg dette fritaket.

       På denne bakgrunn vil departementet justere forskriften slik at heller ikke posisjonsflyging med tomme fly for å hente passasjerer blir omfattet av avgiften.

5.6.3.2 Merknader frå komiteen

       Komiteen tek departementet sine vurderinger om flyseteavgift til orientering.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, er imidlertid bekymret over den konkurransevridning som avgiften på utenlandsflyginger særlig fører med seg ved flyginger til Finnmark og Nord-Troms. Som følge av avgiften ser en at utenlandske turister flys til Sverige eller Finland, i stedet for til norske flyplasser. Flertallet mener derfor det vil være riktig å unnta flyging til flyplasser i Finnmark og Nord-Troms fra avgiften på utenlandsflyginger, jf. forslag til vedtak XVIII og bevilgning under kap. 5580 post 72 i Innst.S.nr.252(1997-1998).

       Flertallet fremmer derfor følgende forslag:

« a. I.

       I Stortingets vedtak av 21. november 1997 om avgift på flyging B. Flyseteavgift gjøres følgende endring:

§ 3 ny bokstav c skal lyde:

       Flyging fra lufthavn i Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.

II.

       Endringen trer i kraft 1. juli 1998.

b.

Kap. 5580	Avgift på flyging av passasjerer
	72  Avgift, nedsettes med	kr	500.000
	fra kr 910.000.000 til kr 909.500.000 »

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte, konstaterer at Regjeringen vil justere forskriften slik at posisjonsflyging med tomme fly ikke omfattes av avgiften.

       Flertallet mener dette forsterker bildet av hvor uheldig denne avgiften er for flytrafikken i Norge og kanskje spesielt for distrikstflyvningene, og vil på det sterkeste anmode Regjeringen om å revurdere hele avgiften i forbindelse med fremlegget av statsbudsjettet for 1999.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte, er tilfreds med at Regjeringen vil justere forskriften slik at heller ikke posisjonflyging med tomme fly omfattes av avgiften.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet er imot Regjeringens omlegging til flyseteavgift. Disse medlemmer viser videre til Arbeiderpartiets merknader i innstillingen om Grønne skatter.

5.6.4 Avgift på kassettar

5.6.4.1 Samandrag

       Departementet la i St.prp. nr. 1(1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak opp til å foreta en nærmere vurdering av avgiften fram mot Revidert nasjonalbudsjett 1998.

       Av budsjettmessige hensyn foreslås avgiften inntil videre opprettholdt. Departementet vil imidlertid vurdere avgiften i forhold til den teknologiske utviklingen.

5.6.4.2 Merknader frå komiteen

       Komiteen tek dette til orientering.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser til at den teknologiske utvikling har løpt fra denne avgiften. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen fremme forslag om å fjerne avgiften i statsbudsjettet for 1999.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte vil understreke at denne avgiften føyer seg inn i en lang rekke av rent fiskalt begrunnede avgifter som på ingen måte kan sies å ha en begrunnelse knyttet til ønske om atferdsstyring.

5.6.5 Avgift på radio og fjernsynsmateriell

5.6.5.1 Samandrag

       Departementet la i St.prp. nr. 1(1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak opp til å foreta en nærmere vurdering av avgiften på radio og fjernsynsmateriell fram mot Revidert nasjonalbudsjett 1998.

       Fritaket for multimediautstyr tilknyttet datamaskiner medfører problemer ved vurderingen av om kombinerte produkter er avgiftspliktige eller ikke. En CD-spiller med opptaksmulighet kan motta eller gjengi kringkastede signaler på samme måte som en kassettspiller, og er således etter departementets oppfatning avgiftspliktig. En slik spiller vil imidlertid også kunne brukes i forbindelse med en PC og vil således kunne tenkes å være fritatt for avgift etter Stortingets vedtak om fritak for slikt utstyr. Dersom fritaket ble utvidet på denne måte, ville dette imidlertid innebære at avgiftens intensjon ble undergravet. Departementet tar sikte på å innarbeide disse produktene i forskriften som angir de avgiftspliktige produktene.

       Av budsjettmessige hensyn foreslås avgiften videreført inntil videre. Departementet vil også her løpende vurdere avgiften i forhold til den teknologiske utviklingen.

5.6.5.2 Merknader frå komiteen

       Komiteen tek dette til orientering.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser til at den teknologiske utvikling har løpt fra denne avgiften. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen fremme forslag om å fjerne avgiften i statsbudsjettet for 1999.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte vil understreke at denne avgiften føyer seg inn i en lang rekke av rent fiskalt begrunnede avgifter som på ingen måte kan sies å ha en begrunnelse knyttet til ønske om atferdsstyring.

5.6.6 Grensehandel

5.6.6.1 Samandrag

       Det vises til at Stortinget i tilknytning til en interpellasjon til finansministeren fra representanten Bjørn Hernæs 3. februar 1998 besluttet å oversende, uten realitetsvotering, til Regjeringen følgende to forslag fra Hernæs på vegne av Høyre:

« 1.	Det henstilles til Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett å legge frem en analyse av omfanget når det gjelder handelslekkasje og ulovlig import av produkter som for eksempel tobakk, vin og brennevin, samt utviklingen av sammenlignbart avgiftsnivå i nabolandene.

2.	Det henstilles til Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett å fremme forslag til konkrete tiltak som kan medvirke til å redusere grensehandelen og ulovlig import. »

       I meldingens avsnitt 4.6.6 er det gjort nærmere rede for grensehandelen m.v. Det fremgår bl.a. at Norge sammen med Danmark er det eneste landet i Europa som ikke praktiserer et system med lavere matmoms. I Voksenåsen-erklæringen er det sagt at det skal vurderes endringer i matmomsen ved en utvidelse av grunnlaget for merverdiavgiften til flere tjenester. Dette blir fulgt opp i forbindelse med den momsreformen som Regjeringen arbeider med.

       Det er ønskelig med bedre kartlegging av omfanget og sammensetningen av grensehandel. Departementet vil derfor ta initiativ til at det blir utarbeidet nærmere undersøkelser av grensehandelen, og det vil bli vurdert om slike undersøkelser bør gjøres regelmessig.

       Stortinget vedtok betydelige avgiftsøkninger på alkohol og tobakk fra siste årsskifte. Avgiftsøkningene fra årsskiftet og forslaget om å senke avgiftene på sigaretter i Sverige tilsier varsomhet med å foreta ytterligere økninger i avgiftene på alkohol og tobakk. Det er likevel viktig å påpeke at selv om prisene på norske varer som er utsatt for grensehandel ble kraftig redusert, er det ikke realistisk å tenke seg at all handel på svensk side skulle opphøre. Det er etter Regjeringens oppfatning heller ikke en farbar vei å prøve å unngå grensehandel ved å gjennomføre en kraftig reduksjon i avgiftene på alkohol- og tobakksvarer.

       Regjeringen vil følge utviklingen i grensehandelen og smuglingen i tiden framover og vil eventuelt komme tilbake til Stortinget med nye opplysninger og vurderinger.

5.6.6.2 Merknader frå komiteen

       Komiteen tek utgreiinga om grensehandel til orientering.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte vil peke på at disse partier ved flere anledninger har advart mot de virkninger det særnorske avgiftsnivå ville ha for grensehandel og smugling, og det vises til forslag og merknader i B.innst.S.nr.1(1997-1998) Når flertallet i budsjettbehandlingen for 1998 vedtok en avgiftsøkning i disse avgiftene ble forholdene forverret for næringsdrivende i grensenære områder og situasjonen forverret seg ytterligere ved at Sverige besluttet å senke avgiften på tobakksvarer fra 1. august 1998. Regjeringen peker på at mye tyder på at det de senere år har vært en økning av smugling og da spesielt for sigaretter, men dette burde ikke komme som en overraskelse. Disse medlemmer er forundret over at Regjeringen ikke har oppfattet hvilken forverring disse vedtakene har ført til i en allerede vanskelig situasjon. Disse medlemmer merker seg at Regjeringen vil følge utviklingen av grensehandelen og smuglingen i tiden fremover og eventuelt komme til Stortinget med nye opplysninger og vurderinger. Disse medlemmer vil videre påpeke at svært lite tyder på at høye avgifter på alkohol og tobakk fører til begrenset forbruk, snarere tvert i mot. Dette understreker bare at også disse avgiftene nå må sies å være fiskalt begrunnet, og disse medlemmer finner svært mange gode grunner for å foreta kraftige reduksjoner i disse avgiftene fra og med høsten 1999. Disse medlemmer merker seg for øvrig også at Regjeringen nå mener det er behov for varsomhet knyttet til ytterligere økninger i avgiftene på alkohol og tobakk, og er hjertens enig i dette.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil bemerke at det alltid har forekommet grensehandel fortrinnsvis mellom Sverige og Norge, og at en slik handel alltid vil finne sted. Problemet med grensehandelen i dag er at den stort sett foregår ensidig fra Norge i Sverige. Grensehandelen har vært sterkt stigende i de senere år og tall fra Norges Bank i Fredrikstad vedrørende valutaomveksling, viser at grensehandelen fortsetter å øke. Disse medlemmer viser til interpellasjon til finansministeren fra representanten Bjørn Hernæs 3. februar 1998 hvor finansministeren ga uttrykk for at omfanget av grensehandelen ikke var noe stort problem for næringslivet i grensedistriktene. Disse medlemmer er bekymret for den utvikling som finner sted og enda mer bekymringsfullt er det at Regjeringen ikke har en god nok kartlegging av omfanget og sammensetningen av grensehandelen. Disse medlemmer viser til at valutaomvekslingen stadig øker og at denne ikke omfatter verken bankkort eller kredittkort. Når tallene for valutaomvekslingen er høy fra tidligere, utgjør 11 % økning i 1998 sett i forhold til samme tidsrom i 1997 et anselig beløp.

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen trekker frem merverdiavgiften på matvarer i sin analyse av grensehandelen. Selv om det høye norske prisnivået på matvarer generelt kan bidra til grensehandelen, er det bred enighet om at det er særavgiftene på lokkevarer som alkohol, tobakk og drivstoff som har størst betydning for grensehandelen. Det vil være langt mer målrettet og virkningsfullt å redusere disse særavgiftene fremfor å redusere matmomsen.

       Disse medlemmer viser til at blant annet sentrumspartiene i andre sammenhenger har fremført flere argumenter for redusert matmoms. Både hensynet til barnefamiliene og hensynet til landbruket trekkes frem. Disse medlemmer vil for det første påpeke at disse to hensyn er i motstrid. Dersom tiltaket gavner barnefamiliene, må effekten for landbruket bli mindre, og vice versa. Videre vil disse medlemmer peke på at lav matmoms uansett er et dårlig virkemiddel, både for å styrke barnefamilienes økonomi, og for å styrke landbruket.

       Dersom man virkelig ønsker å styrke barnefamilienes økonomi, vil det være langt mer målrettet å bruke pengene på økt barnetrygd/kontantstøtte, eller gjennom skattesystemet. Samtidig er det klart at effekten av redusert matmoms vil være at de rikeste får mer penger enn andre, selv om andelen av inntekt vil være mindre for de rikeste.

       Virkningen av redusert matmoms for landbruket er i beste fall usikker. Det er stor risiko for at detalj- og grossistleddene vil ta ut store deler av en avgiftslette i form av økt fortjeneste, slik at primærprodusentene i sitter igjen med en liten del av avgiftslettelsen. Når det fra landbrukets side tas til orde for å redusere momsen på matvarer, er det grunn til å tro at de tross ulempene ser gevinsten ved å få innført et subsidieelement i avgiftssystemet, som ikke omfattes av de årlige oppgjør. Dersom en evt redusert matmoms ble dekket inn krone for krone gjennom tilsvarende kutt i de direkte overføringene til landbruket, vil imidlertid disse medlemmer kunne være innstilt på en omlegging. Disse medlemmer har imidlertid liten tro på at landbruksorganisasjonene ville ønske en slik omlegging.

       Disse medlemmer vil også peke på at argumentet om at matvarer er et nødvendighetsgode er merkelig. De aller fleste bruker den aller største delen av sin inntekt på nødvendige utgifter, enten dette er matvarer, bolig, klær, møbler mv. Dette er et generelt argument for et lavere skattenivå, men det er ingen grunn til å blinke ut en spesiell varegruppe.

       Disse medlemmer vil også peke på avgrensningsproblemene som vil oppstå i et system med differensierte satser. Dette vil raskt kunne føre til en rekke merkelige utslag i systemet.

       Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet og Høyre ønsker et generelt lavere skatte- og avgiftsnivå. Disse medlemmer mener imidlertid at redusert moms på matvarer er et dårlig tiltak, enten målet er å redusere grensehandelen, å støtte barnefamiliene eller å støtte landbruket. Disse medlemmer mener derfor at redusert matmoms må komme svært langt ned på listen over ønskelige skatte- og avgiftsreduksjoner. Disse medlemmer ser ikke behov for at Regjeringen skal vurdere dette spørsmålet ytterligere, og ber Regjeringen legge til grunn i sitt videre arbeid at vi i Norge ikke skal ha et system med lavere merverdiavgiftssats for matvarer.

       Disse medlemmer ber Regjeringen i statsbudsjettet for 1999 legge frem forslag om reduksjon i avgiftene for alkohol og tobakksvarer slik at prisene i langt større grad kan harmonisere med avgiftsnivået i våre naboland.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme en grensehandelspakke i budsjettet for 1999 på basis av erfaringer og signaler med svenske avgiftslettelser, samt å frembringe et bedre statistisk grunnlagsmateriale. »

5.6.7 Toll- og avgiftsreglar for cruiseskip i innanriksfart

5.6.7.1 Samandrag

       Etter en forespørsel fra Bergen kommune ble det i april 1997 nedsatt en arbeidsgruppe som skulle vurdere konsekvensene av å etablere et permanent toll- og avgiftsfritak for cruiseskip som benytter norsk snuhavn.

       Arbeidsgruppen konstaterer i sin rapport at dagens dispensasjonsordning har hatt liten betydning. I de senere årene er det kun ett cruiseskip som har benyttet Bergen som snuhavn, og dette skipet har gradvis redusert aktiviteten. Det har samtidig vært en sterk vekst i den samlede cruisetrafikken internasjonalt og langs norskekysten. Arbeidsgruppen mener det er vanskelig å forutsi hvilket markedspotensial som kan ligge i et permanent toll- og avgiftsfritak for cruisetrafikk basert på norsk snuhavn. Selv om slik cruisetrafikk skulle få et visst omfang, er det likevel usikkert om norske skipshandlere ville få en stor andel av provianteringen til cruiseskipene. Cruisetrafikk basert på norsk snuhavn kan øke mulighetene for salg av norske varer og tjenester knyttet til vedlikehold, reparasjoner og utrustning av cruiseflåten.

       Arbeidsgruppen viser til at et permanent toll- og avgiftsfritak vil etablere konkurransevridende rammebetingelser som er til ulempe for Hurtigruten. I motsetning til cruiseskipene som kun betjener utenlandske turister, betaler Hurtigruten toll og avgifter.

       På bakgrunn av dette finner departementet det ikke hensiktsmessig å gi et permanent toll- og avgiftsfritak for cruiseskip i innenriksfart, men vil forlenge dispensasjonen med 3 år, dvs. t.o.m. år 2001.

5.6.7.2 Merknader frå komiteen

       Komiteen syner til utgreiinga om toll- og avgiftsregla for cruiseskip i innanriksfart.

       Komiteen viser til at Bergen kommune har søkt om å få en permanent status som snuhavn for Bergen Havn. Komiteen har merket seg at arbeidsgruppen som skulle vurdere konsekvensene av en permanent ordning mener det er vanskelig å forutsi hvilket markedspotensiale et permanent toll- og avgiftsfritak for cruisetrafikk basert på norsk snuhavn har. Komiteen er kjent med at oppbyggingen av et slikt konsept tar flere år. Det er viktig at det midlertidige unntaket blir forlenget for et så langt tidsrom at cruiseselskapene kan planlegge med Bergen Havn som snuhavn over flere år. Komiteen er av den oppfatning at å forlenge dispensasjonen med ytterligere tre år er et for kort tidsrom. Komiteen vil fremme forslag om at dispensasjonen blir gitt for 10 år. Dette vil gi tidsrom til å utvikle snuhavnprosjektet. En tiårsperiode vil dessuten gi et bedre grunnlag for en evaluering av snuhavnprosjektet og om det medfører konkurransevridende rammebetingelser for Hurtigruten.

       Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « Dispensasjon for toll- og avgiftsfritak for cruiseskip i innenriksfart forlenges med 10 år, dvs. t.o.m. år 2008. »

5.6.8 Import av storfekjøtt

5.6.8.1 Samandrag

       Norge har i likhet med andre industriland et tollpreferansesystem overfor utviklingslandene (GSP). Systemet åpner for at det gis tollfrihet eller ilegges lavere tollavgifter ved import av varer fra GSP-landene (MUL) er det etablert særskilte importbetingelser innenfor GSP-systemet.

       Når det gjelder storfekjøtt, har Norge innenfor WTO-avtalen en minsteadgangskvote som for 1998 er på 728 tonn. I tillegg gir GSP-ordningen MUL-landene, inkludert Botswana og Namibia, adgang til tollfri eksport til Norge. GSP-ordningen har imidlertid en sikkerhetsmekanisme, som innebærer at det kan treffes tiltak dersom varene « importeres i slike mengder og under slike omstendigheter at de forårsaker eller truer med å forårsake markedsforstyrrelser ». Regjeringen foreslår ingen endringer i GSP-ordningen, som vil fortsette som i dag.

       Ut fra en vurdering av markedssituasjonen er en kommet fram til at reaksjonsmidler bør utløses dersom den samlede importen øker slik at den overskrider 4.100 tonn kjøtt med bein i 1998, som en sum innenfor GSP-ordningen og WTO-kvoten. Dette innebærer at GSP-ordningens sikkerhetsmekanisme utløses dersom importen fra MUL-land når opp i 2.700 tonn ubeinet kjøtt (tilsvarende 3.375 tonn storfekjøtt med bein). Ved en import utover dette kvantumet utløses en tollsats tilsvarende den som gis til øvrige GSP-land. Dette gjelder for henholdsvis 1998 og 1999.

       Videre vil Regjeringen gi MUL-landene tollfrihet innenfor WTO-ordningens minsteadgangskvote. Denne kvoten er på 728 tonn kjøtt med bein i 1998 og økes gradvis til 1.084 tonn i år 2000. Denne kvoten forutsettes for øvrig administrert etter gjeldende bestemmelser.

5.6.8.2 Merknader frå komiteen

       Komiteen tek dette til orientering.

       Eit fleirtal i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til Innst.S.nr.235(1997-1998) om Jordbruksoppgjeret 1998.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener handel med de minst utviklete landene er et av de beste virkemidlene til å fremme utviklingen i disse landene. For flere av disse landene er jordbruksprodukter, herunder kjøtt, blant de få produkter det er realistisk for landene å eksportere i nevneverdig omfang.

       Det er særlig Botswana som eksporterer storfekjøtt til Norge. I 1997 utgjorde eksporten av storfekjøtt til Norge hele 12 % av Botswanas totale kjøtteksport.

       Disse medlemmer konstaterer videre at det importerte storfekjøtt holder en høy kvalitet og hygienisk standard, og at produksjonen er underlagt EU-direktiver. Kontroll skjer både av EU-veterinærer i produksjonslandet og ved ankomst til Norge.

       Det vises også til at Budsjettnemnda for jordbruket anslår importen av storfekjøtt i 1998 fra MUL-land til om lag 3.120 tonn uten bein, dvs. over grensen på 2.700 tonn uten bein som Regjeringen foreslår som tiltaksgrense. Disse medlemmer vil bemerke at det ville vært naturlig om det i meldingen var blitt orientert om at den foreslåtte tiltaksgrensen sannsynligvis vil bli overskredet i 1998.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen foreta en generell gjennomgang av toll på import fra u-land, med sikte på en utfasing av tollen. Lettelsene bør særlig rettes mot de produkter disse landene har forutsetninger for å eksportere (herunder landbruksvarer og tekovarer). »

       Disse medlemmer mener det må være samsvar mellom det Norge står for i bistandssammenheng, og den handelspolitikken vi fører. Norge, som et av verdens rikeste land, må kunne strekke seg langt når det gjelder å tillate tollfri handel med de minst utviklete landene. De anslåtte kvanta er heller ikke av en slik størrelsesorden at det er grunn til å regne med vesentlige markedsforstyrrelser i Norge, selv om importen skulle komme opp i over 3.000 tonn ubeinet kjøtt. Disse medlemmer anmoder derfor Regjeringen om ikke å utløse GSP-ordningens sikkerhetsmekanisme i 1998.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen foreslår et tak på u-landsimporten av kjølt/frosset kjøtt fra MUL-land som Botswana. Importen har knapt kommet i gang og fått satt seg før det nå kommer en ny importbegrensning. Hittil har forbrukerne bare fått anledning til å kjøpe slikt kvalitetskjøtt under begrensede testsalg i Oslo-området og i Trøndelag. Øvrige kvanta går til catering/storforbrukere og produksjon. Når en importlinje fra et u-land etter årelang planlegging og produktutvikling begynner å fungere, er det alltid en grunn til å sette bremsene på. Ref. den omtalte kjøttimporten og tilsvarende begrensninger i roseimporten fra Afrika. Likeledes vises det til innføringen av det såkalte « auksjonsprinsippet » for fordeling av importtillatelser for enkelte produkt fra GSP-land. Importlinjer er stoppet opp. Flere vareslag som ordningen omfatter, har nå tilnærmet null u-landsimport. Disse medlemmer deler ikke Regjeringens synspunkter på dette området.

       Disse medlemmer vil påpeke at den norske delvis proteksjonistiske politikk, med subsidiering av egenproduksjon, fører til at norsk næringsliv blir dårlig tilpasset den internasjonale økonomi. På lengre sikt kan proteksjonisme skape store sysselsettings- og distriktsproblemer. Frihandel er en nødvendig forutsetning for at en internasjonal markedsøkonomi skal fungere. Da først vil forbrukerne få et reelt valg mellom norske og utenlandske varer. På lengre sikt lønner det seg heller ikke å stenge billige utenlandske produkter ute fra det norske markedet. Tilbudet av utenlandske varer fører til konkurranse på det norske markedet og vil stimulere til lønnsom produktutvikling.

       Disse medlemmer mener videre at u-landene må gis muligheter for å leve av de varer de produserer. De må derfor få anledning til å selge sine varer til Norge uhindret av restriksjoner og spesielle avgifter. Disse medlemmer kan ikke godta en u-hjelpspolitikk som går ut på å bygge ut et produksjonsapparat i u-landene for deretter å nekte å importere produktene.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Budsjettnemnda for jordbruket anslår importen av storfekjøtt i 1998 fra MUL-land til å bli om lag 3.120 tonn uten bein. Dette kan vanskelig sies å være i slike mengder at « de forårsaker eller truer med å forårsake markedsforstyrrelser » i Norge. Derimot vil Regjeringas forslag om toll forårsake mer alvorlige markedsforstyrrelser i MUL-landene Namibia og Botswana. Særlig Botswana har lang tradisjon for kjøtteksport til Norge, og salget til Norge har stor vekt i landets utenriksøkonomi.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å ikke innføre toll på import av storfekjøtt fra MUL-land i 1998. »

5.6.9 Skatt i delte og ikkje delte selskap

5.6.9.1 Samandrag

       I B.innst.S.nr.IV (1995-1996) ba finanskomiteen om en analyse av enkelte sider ved delingsmodellen:

« Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Rød Valgallianse, viser til at Småbedriftsutvalget som ble nedsatt av Regjeringen etter vedtak i Stortinget, bl.a. peker på behovet for en analyse av delingsmodellens virkninger på flere forhold. Blant disse er om:

-	kompleksiteten har utviklet seg slik at dette er et reelt problem for små bedrifter.

-	hvilke endringer i organisasjonsform som har funnet sted som følge av delingsmodellen og i hvilken grad dette er skattemessige tilpasninger med betydelige økonomiske konsekvenser.

-	hvilke konklusjoner gir analyser av nyere data om beskatning av aktive kontra passive eiere grunnlag for?

-	utilsiktede virkninger av at beregnet personinntekt i visse tilfeller påvirker trygdeytelser m.v.

Flertallet vil be Regjeringen følge opp Småbedriftsutvalgets vurderinger og foreta en analyse i tråd med ovennevnte og legge resultatet fram for Stortinget. »

       Det første, andre og fjerde strekpunktet ble analysert i Revidert nasjonalbudsjett 1997. Avsnitt 4.7 i meldingen følger opp det tredje strekpunktet.

       I gjeldende skattesystem skiller en mellom beskatningen av arbeidsinntekter og kapitalinntekter. En eier som ikke utøver aktivitet i eget selskap vil kun motta kapitalinntekter og beskattes deretter. En eier som utøver aktivitet i eget selskap vil kunne ta ut både lønn og utbytte av selskapet.

       En viktig forskjell mellom aktivt og passivt eierskap, er at en aktiv eier i stor grad selv kan bestemme lønnsuttaket. En eier som ikke utøver aktivitet i eget selskap må ansette andre til å utføre det nødvendige arbeidet og normalt betale markedslønn til disse. Eiere i delte selskaper som tar ut mindre lønn enn markedslønnen får derfor en beregnet personinntekt som i prinsippet skal tilsvare differansen mellom markedslønnen og aktive eieres faktiske lønnsuttak. Delingsreglene skal sikre at en eier som utfører arbeidsinnsats i eget selskap får dette beskattet som arbeidsinntekt, uavhengig av eierens egen beslutning om lønnsuttak. Dette skal sikre likebehandling mellom:

-	eiere av delte og ikke delte selskaper,

-	eiere av delingsselskaper og lønnstakere, og

-	eiere av delingsselskaper og personlig næringsdrivende.

       Grunnet manglende data har det ikke vært mulig å gjennomføre en sammenlikning på eiernivå der en tar hensyn til både selskapets og eiernes inntekts- og skatteforhold. Analysen er derfor foretatt på selskapsnivå. Siktemålet med analysen har vært å finne ut om delte og ikke delte selskaper som ellers er mest mulig like, beskattes forskjellig for den samlede arbeidsavkastningen.

       På grunnlag av ulike kriterier har departementet forsøkt å konstruere par av selskaper (typeselskaper) som er mest mulig like, med unntak av den skattemessige statusen. Analysen viser at det er til dels stor variasjon mellom ulike par av typeselskaper. Flertallet av delingsselskapene blir imidlertid skattemessig gunstig behandlet i den forstand at samlet lønn er lavere i delte selskaper enn i tilsvarende ikke delte selskaper, uten at dette slår ut i en tilsvarende høyere positiv beregnet personinntekt.

       Departementet har også sett på investeringene i delte og ikke delte selskaper. Dersom delingsreglene har ført til at den samlede skatten på delte selskaper er høyere enn i tilsvarende ikke delte selskaper, vil en investering i et delingsselskap gi mindre avkastning etter skatt enn en tilsvarende investering i et ikke delt selskap. I så fall bør en forvente at investeringene på sikt flyttes fra delte til ikke delte selskaper. Det er imidlertid ingen tydelige forskjeller i investeringene i ikke delte og delte selskaper i de årene det er tilgjengelige data.

       Departementet har videre sammenliknet utbyttetilbøyeligheten mellom delte og ikke delte selskaper. Tallene for 1992 viser ingen forskjeller, mens tilsvarende tall for 1995 indikerer at tilbøyeligheten til å betale ut utbytte er noe større i delte selskaper enn i ikke delte selskaper. Det er videre indikasjoner på at lønnsutbetalingene har falt svakt blant delte selskaper fra 1992 til 1995, mens de har økt blant ikke delte selskaper i samme periode. Eiere av delingsselskaper vil kunne redusere samlet skatt ved å redusere lønnsuttaket. Selv om beregnet personinntekt vil øke med det samme beløp som det reduserte lønnsuttaket, vil likevel samlet skattebelastning falle pga spart arbeidsgiveravgift. Gevinsten ved en slik tilpasning kan bli betydelig dersom beregnet personinntekt er negativ selv etter lønnsreduksjonen. Analysene indikerer at det har foregått en slik tilpasning blant delingsselskaper i perioden.

       Det er i meldingens avsnitt 4.7 gjort nærmere rede for analyse av skatt i delte og ikke delte selskaper.

5.6.9.2 Merknader frå komiteen

       Komiteen tek utgreiinga om skatt i delte og ikkje-delte selskap til orientering.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre tar utredningen til foreløpig orientering, men vil komme nærmere tilbake med konkrete forslag til forbedringer av delingsmodellen for aktive eiere ved høstens budsjettbehandling.

5.7 Andre merknader og framlegg som gjeld skattar og avgifter

5.7.1 Skattebegrensningsregelen i Stortingets skattevedtak

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine fraksjonsmerknader under avsnitt 8.1 nedenfor hvor det bl.a. foreslås å oppheve 80-prosentregelen (skattebegrensningsregelen). Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Forslag til endring av Stortingets skattevedtak av 27. november 1997 for inntektsåret 1998:

Kapittel 5 oppheves.

Nåværende kapittel 6 til 9 blir 5 til 8. »

5.7.2 Rederibeskatningen

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine fraksjonsmerknader under avsnitt 8.1 nedenfor hvor det bl.a. foreslås å oppheve de særskilte skattereglene for rederiselskaper. Disse medlemmer viser til at et lovforslag om å oppheve de særskilte skattereglene for rederiselskaper gjør det nødvendig med en arbeidskrevende utredning av overgangsregler. En av årsakene til dette er at selskaper innenfor ordningen ikke fører skattemessige verdier på eiendeler og gjeld, da dette ikke er nødvendig for skattemessige formål.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme en proposisjon med nødvendige lovforslag for å oppheve den særskilte rederiskatteordningen med virkning fra og med inntektsåret 1998. »

5.7.3 Avgift på annenhåndsomsetning av aksjer

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår at det innføres avgift på annenhåndsomsetning av aksjer. Dette medlem fremmer følgende forslag:

« a. Avgift på sluttsedler av aksjer ved overføring av aksjer

§ 1.

       Fra 1. august 1998 skal det i henhold til lov av 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift svares avgift til statskassen av sluttsedler vedrørende overføring av eiendomsrett til aksjer i norske eller utenlandske aksjeselskap som er notert på norsk eller utenlandsk børs, og som er underlagt norsk avgiftsmyndighet med 1 % av avgiftsgrunnlaget for hver sluttseddel.

§ 2.

       Fritatt for avgift på vilkår som departementet kan fastsette, er:

a)	Første utlevering av aksjer fra aksjens utsteder.

b)	Tegningsrettsbevis, tildelingsbevis, interimskvittering eller annet dokument som gir rett til forholdsmessig andel av eierkapital i aksjeselskap.

§ 3.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

b.

Kap. 5565	Dokumentavgift
	72  (ny) Avgift på annenhåndsomsetning av aksjer,
	bevilges med	kr	853.000.000 »

5.7.4 Utleie av boliger

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til at dagens skatteregler knyttet til utleie av egen bolig ofte forstås slik at leieinntekten er skattefri så fremt man leier ut mindre enn halve arealet. Dette er ikke den forståelse av reglene som skattemyndighetene legger til grunn. De som bor i pressområder der hybler er mer verdt pr. kvadratmeter enn familieleiligheter, kan få seg alvorlige og dyre overraskelser når de oppdager at det avgjørende i henhold til dagens regler er leieverdien; det holder ikke at utleiearealet er mindre enn halve arealet for å få leieinntekten skattefri.

       Disse medlemmer vil foreslå et system der eier slipper å betale skatt på leieinntekt så lenge det dreier seg om utleie av et areal som er mindre enn det som man selv bebor.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen endre forskrift om prosentligning m.v. av bolig og fritidseiendommer § 6 slik at prosentligning foretas selv om en del av eiendommen leies ut, dersom arealet av den utleide del ikke er høyere enn arealet av den del som eieren benytter som egen bolig. »

5.7.5 CO₂-avgift

       Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil fremje følgjande forslag:

       « Frå 1. juli 1998 skal det i samsvar med lov av 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslepp av CO₂ i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betalast CO₂-avgift til statskassen etter følgjande satsar:

a)	For gass 107 øre pr. standardkubikkmeter,

b)	for olje eller kondensat 107 øre pr. liter.»

       Desse medlemene syner til at dette framlegget er ein del av pakkeframlegget under kap. 25 i Innst.S.nr.252(1997-1998).

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte, viser til fraksjonsmerknader i kapittel 8 nedenfor.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser i tillegg til sine respektive merknader i avsnitt 2.2 foran.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i avsnitt 3.1.2 foran.

       Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte vil stemme imot de foreslåtte endringene.

5.7.6 Skatt av aksjeutbytte på mottakers hånd

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å fjerne nullskatten på aksjeutbytte, slik at mottakere av aksjeutbytte må betale 28 % i skatt. Dette medlem viser til Innst.O.nr.75(1997-1998) avsnitt 3.4 og sin fraksjonsmerknad i avsnitt 8.5 nedenfor.