5.1 Sammendrag

       Bestemmelser om Riksrevisjonen er gitt i: Grunnloven § 75 k, lov om statens revisionsvæsen av 8. februar 1918 (revisjonsloven), Stortingets instrukser av 30. januar 1918, 27. mai 1977, 10. april 1987, 10. mars 1992, Dok.nr.7 (1972-1973), jf. Innst.S.nr.277 (1976-1977), om Stortingets kontroll med forvaltningen m.v.

       Riksrevisjonen ledes av et kollegium som består av fem stortingsvalgte revisorer, og har som Stortingets kontrollorgan en uavhengig stilling i forholdet til forvaltningen. Etaten er organisert i fire regnskapsrevisjonsavdelinger, en spesialavdeling for revisjon av statlige aksjeselskaper, en forvaltningsrevisjonsavdeling og en administrasjonsavdeling.

       Hovedoppgavene er å: revidere statsregnskapet, revidere regnskapene fra den underordnede forvaltning (spesialregnskapene) og stiftelser, kontrollere tilskudd, offentlige fond m.v. og statsrådenes myndighetsutøvelse når det gjelder forvaltningen av statens eierinteresser i statsbedrifter, aksjeselskaper, statsbanker, enkelte organer m.v. organisert ved særskilt lov og enkelte stiftelser, informere Stortinget om større økonomiske og prinsipielle saker, veilede og orientere forvaltningen i spørsmål som angår regnskap og økonomi, bl.a. for å medvirke til at regnskapet innrettes på en måte som gir forvaltningen et godt grunnlag for kontroll og styring av virksomheten.

       Stortinget har i 1996 fått tilsendt: Dok.nr.1, konstitusjonelle antegnelser til statsregnskapet for 1995, Dok.nr.2, melding om Riksrevisjonens virksomhet i 1995, Dok.nr.3, konstitusjonelle antegnelser eller enkeltsaker som legges frem særskilt.

       I 1996 flyttet Riksrevisjonen sitt hovedkontor fra tre bygninger i og ved Victoria Terrasse, til ett bygg i Pilestredet. På to år har Riksrevisjonen dermed gjennomført en omorganisering og flytting, med det formål å effektivisere og spesialisere virksomheten.

       Riksrevisjonens hovedmål er å gjennomføre en målrettet og forsvarlig revisjon, slik at det med rimelig grad av sikkerhet kan sies at statens midler blir brukt og forvaltet på en økonomisk forsvarlig måte i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.

       Gjennom samlokalisering, bedret plan- og ressursstyring m.m. er det en målsetting å ikke øke antallet ansatte, men å ta ut rasjonaliseringsgevinster, slik at budsjettene ikke øker, dersom lønns- og kostnadsutviklingen holdes utenfor. Riksrevisjonen finner det mest hensiktsmessig å utarbeide sitt 4-årige langtidsbudsjett i forbindelse med utarbeiding av strategisk plan for perioden 1999 til 2002.

       Post 01 Driftsutgifter dekker bl.a. lønnsutgifter. Budsjettforslaget viser en økning på vel 2 mill. kroner som i hovedsak skyldes en videreutvikling av edb-verktøyet. Blant annet skal stedlige revisjoner rundt i landet knyttes til Riksrevisjonens edb-nett i Oslo.

       Riksrevisjonen har etter Stortingets beslutning gitt økonomisk bistand til revisjonsopplæring i utviklingslandene gjennom IDI (INTOSAI Development Initiative). Det er stilt instruktører til disposisjon ved gjennomføring av revisjonsseminarer i utviklingsland. Spørsmålet om en videreføring av IDI ble behandlet under INTOSAI-møtet høsten 1995. Riksrevisjonen fremmer forslag om fortsatt støtte til IDI med 0,6 mill. kroner i 1998. Det vil bli arbeidet for en ordning med støtte via Utenriksdepartementet.

       Post 01 har tidligere bestått av refusjoner fra Norges statsbaner og Postverket. Stortinget har vedtatt å oppheve denne refusjonsordningen fra og med 1997.

5.2 Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at budsjettforslaget for Riksrevisjonen er i overensstemmelse med Presidentskapets opprinnelig forslag.

       Komiteen har for øvrig ingen merknader og slutter seg til budsjettforslaget.