2. Rammeområde 14 - Miljøverndepartementet
| St.prp. nr. 1 | ||||
|---|---|---|---|---|
| Kap. | Post | Formål | St.prp. nr. 1 | Tillegg nr. 3 |
| Miljøverndepartementet | ||||
| 1400 | Miljøverndepartementet (jf. kap. 4400) | 111.610.000 | 111.610.000 | |
| 1 | Driftsutgifter | 111.610.000 | 111.610.000 | |
| 1401 | Opplysningsvirksomhet, tilskudd | |||
| til organisasjoner | 31.186.000 | 33.186.000 | ||
| 1 | Driftsutgifter | 7.092.000 | 7.092.000 | |
| 70 | Driftstilskudd til frivillige | |||
| miljøvernorganisasjoner | 22.685.000 | 24.685.000 | ||
| 72 | Tilskudd til | |||
| informasjonsprosjekter i regi av | ||||
| frivillige organisasjoner | 1.409.000 | 1.409.000 | ||
| 1406 | Miljøvernavdelingene ved | |||
| fylkesmannsembetene (jf. kap. 4406) | 248.723.000 | 256.023.000 | ||
| 1 | Driftsutgifter | 162.922.000 | 162.922.000 | |
| 70 | Tilskudd til kalking og lokale | |||
| fiskeformål | 85.801.000 | 93.101.000 | ||
| 1410 | Miljøvernforskning (jf. kap. 4410) | 231.835.000 | 231.835.000 | |
| 50 | Basisbevilgninger og andre | |||
| tilskudd til miljøinstituttene | 111.438.000 | 111.438.000 | ||
| 51 | Forskningsprogrammer m.m | 100.397.000 | 100.397.000 | |
| 70 | Rekrutteringsstipendier | |||
| til kvinnelige | ||||
| miljøvernforskere | 3.200.000 | 3.200.000 | ||
| 71 | Miljøforskningsavtale Norge-EU | 11.800.000 | 11.800.000 | |
| 72 | Tilskudd til internasjonal | |||
| miljøvernforskning | 5.000.000 | 5.000.000 | ||
| 1422 | Naturvern og kulturminnevern | 10.384.000 | 10.384.000 | |
| 1 | Driftsutgifter | 9.659.000 | 9.659.000 | |
| 70 | Tilskudd til lokale tiltak m.m | 725.000 | 725.000 | |
| 1425 | Vilt- og fisketiltak (jf. kap. 4425) | 88.933.000 | 92.501.000 | |
| 1 | Driftsutgifter | 44.853.000 | 46.758.000 | |
| 60 | Kommunal vilt- og | |||
| fiskeforvaltning | 15.000.000 | 15.000.000 | ||
| 65 | Fallvilt | 7.000.000 | 7.000.000 | |
| 70 | Tilskudd til fiskeformål | 7.837.000 | 9.500.000 | |
| 71 | Tilskudd til viltformål | 11.450.000 | 11.450.000 | |
| 72 | Erstatninger for hjorteviltskader | 2.793.000 | 2.793.000 | |
| 1426 | Statens naturoppsyn | 61.058.000 | 61.058.000 | |
| 1 | Driftsutgifter | 40.110.000 | 40.110.000 | |
| 30 | Tiltak i nasjonalparkene | 2.500.000 | 2.500.000 | |
| 31 | Tiltak i naturvern- og | |||
| friluftsområder | 10.613.000 | 10.613.000 | ||
| 32 | Skjærgårdsparker mv. | 7.835.000 | 7.835.000 | |
| 1427 | Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427) | 213.847.000 | 210.279.000 | |
| 1 | Driftsutgifter | 60.827.000 | 57.259.000 | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 2.300.000 | 2.300.000 | |
| 30 | Statlige erverv, båndlegging | |||
| av friluftsområder | 9.885.000 | 9.885.000 | ||
| 32 | Statlige erverv, | |||
| fylkesvise verneplaner | 9.000.000 | 9.000.000 | ||
| 33 | Statlige erverv, barskogvern | 35.054.000 | 35.054.000 | |
| 62 | Tilskudd til | |||
| friluftslivsformål | 4.212.000 | 4.212.000 | ||
| 67 | Lokal Agenda 21, tilskudd | |||
| til Aksjon vannmiljø | 8.000.000 | 8.000.000 | ||
| 73 | Erstatninger og forebyggende | |||
| tiltak mot rovviltskader | 72.802.000 | 72.802.000 | ||
| 74 | Tilskudd til friluftslivstiltak | 4.370.000 | 4.370.000 | |
| 75 | Internasjonale avtaler | |||
| og medlemskap | 497.000 | 497.000 | ||
| 76 | Tilskudd til | |||
| kulturlandskapstiltak | 1.500.000 | 1.500.000 | ||
| 77 | Tilskudd til | |||
| naturinformasjonssentra | 5.400.000 | 5.400.000 | ||
| 1429 | Riksantikvaren (jf. kap. 4429) | 163.812.000 | 163.812.000 | |
| 1 | Driftsutgifter | 64.689.000 | 64.689.000 | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 18.412.000 | 18.412.000 | |
| 33 | Statlige erverv/erstatninger, | |||
| tiltak | 500.000 | 500.000 | ||
| 60 | Regionale kulturminnetiltak | 18.000.000 | 18.000.000 | |
| 72 | Vern og sikring av fredete og | |||
| bevaringsverdige kulturminner | ||||
| og kulturmiljøer | 50.758.000 | 50.758.000 | ||
| 73 | Brannsikring og | |||
| beredskapstiltak | 3.453.000 | 3.453.000 | ||
| 74 | Vernebygg domkirkeruinen | |||
| på Hamar | 7.100.000 | 7.100.000 | ||
| 75 | Internasjonalt samarbeid | 900.000 | 900.000 | |
| 1441 | Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441) | 317.222.000 | 311.222.000 | |
| 1 | Driftsutgifter | 199.834.000 | 203.834.000 | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 1.000.000 | 1.000.000 | |
| 39 | Opprydningstiltak | 6.500.000 | 6.500.000 | |
| 62 | Lokal Agenda 21, tilskudd til | |||
| utvikling av miljøvennlige | ||||
| lokalsamfunn | 4.000.000 | 4.000.000 | ||
| 63 | Tilskudd til kommunale | |||
| avløpstiltak | 93.113.000 | 83.113.000 | ||
| 71 | Tilskudd til opprydningstiltak | 4.275.000 | 4.275.000 | |
| 72 | Tilskudd til utvikling av | |||
| miljøeffektiv produksjon og | ||||
| forbruk | 8.500.000 | 8.500.000 | ||
| 1442 | Vannmiljø-, avfalls- og | |||
| spesialavfallstiltak | 55.572.000 | 55.572.000 | ||
| 1 | Driftsutgifter | 18.962.000 | 18.962.000 | |
| 70 | Tilskudd til kompetanseformidling | |||
| og informasjon om miljøvennlig | ||||
| produksjon og forbruk | 31.000.000 | 31.000.000 | ||
| 74 | Tilskudd til tiltak for | |||
| miljødatasamordning | 5.610.000 | 5.610.000 | ||
| 1443 | Miljøovervåking og | |||
| akutt forurensing | 56.793.000 | 56.793.000 | ||
| 1 | Driftsutgifter | 39.950.000 | 39.950.000 | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 4.000.000 | 4.000.000 | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser | |||
| og vedlikehold | 12.843.000 | 12.843.000 | ||
| 1449 | Refusjonsordninger for | |||
| spesialavfall - bilvrak | ||||
| og spillolje | 174.514.000 | 174.514.000 | ||
| 71 | Presse- og transportstøtte | |||
| til biloppsamlingssystemet | 27.207.000 | 27.207.000 | ||
| 73 | Driftstilskudd til | |||
| oppsamlingssystemet | 16.155.000 | 16.155.000 | ||
| 75 | Utbetaling av pant for bilvrak | 91.152.000 | 91.152.000 | |
| 76 | Refusjon av smøreoljeavgiften | 40.000.000 | 40.000.000 | |
| 1463 | Regional og lokal planlegging (jf. kap. 4463) | 64.889.000 | 72.889.000 | |
| 1 | Driftsutgifter | 33.407.000 | 33.407.000 | |
| 63 | Lokal Agenda 21, | |||
| utvikling av miljøbyer | 21.682.000 | 21.682.000 | ||
| 71 | Tilskudd til GRID | 4.300.000 | 4.300.000 | |
| 72 | Tilskudd til kartlegging av | |||
| rasutsatte fareområder | 2.500.000 | 2.500.000 | ||
| 74 | Lokal Agenda 21 - tilskudd til | |||
| tiltak i organisasjoners regi | 3.000.000 | 11.000.000 | ||
| 1465 | Statens kjøp av tjenester i | |||
| Statens kartverk | 296.154.000 | 296.154.000 | ||
| 21 | Betaling for statsoppdraget | 296.154.000 | 296.154.000 | |
| 1470 | Internasjonalt samarbeid, | |||
| tiltak for luftmiljø og | ||||
| polarforvaltning (jf. kap. 4470) | 73.110.000 | 73.110.000 | ||
| 1 | Driftsutgifter | 19.182.000 | 19.182.000 | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 3.037.000 | 3.037.000 | |
| 70 | Tilskudd til AMAP | 2.200.000 | 2.200.000 | |
| 71 | Internasjonale organisasjoner | 28.350.000 | 28.350.000 | |
| 72 | Miljøverntiltak i nordområdene | 15.000.000 | 15.000.000 | |
| 75 | Støtte til internasjonale | |||
| miljøtiltak og nasjonale | ||||
| energitiltak | 5.341.000 | 5.341.000 | ||
| Statsbankene | ||||
| 2422 | Statens miljøfond | 100.000.000 | 100.000.000 | |
| 50 | Statens miljøfond, grunnkapital | 100.000.000 | 100.000.000 | |
| Statens forretningsdrift | ||||
| 2465 | Statens kartverk (jf. kap. 5491 og 5603) | 14.143.000 | 14.143.000 | |
| 24 | Driftsresultat: | -4.500.000 | -4.500.000 | |
| 1 Driftsinntekter | -447.454.000 | -447.454.000 | ||
| 2 Driftsutgifter | 417.432.000 | 417.432.000 | ||
| 3 Avskrivninger | 20.082.000 | 20.082.000 | ||
| 4 Renter av statens kapital | 5.440.000 | 5.440.000 | ||
| 45 | Større utstyrsanskaffelser | |||
| og vedlikehold | 18.643.000 | 18.643.000 | ||
| Sum utgifter ramme 14 | 2.313.785.000 | 2.325.085.000 | ||
| St.prp. nr. 1 | ||||
|---|---|---|---|---|
| Kap. | Post | Formål | St.prp. nr. 1 | Tillegg nr. 3 |
| Inntekter under departementene | ||||
| 4400 | Miljøverndepartementet (jf. kap. 1400) | 103.000 | 103.000 | |
| 2 | Ymse inntekter | 103.000 | 103.000 | |
| 4406 | Miljøvernavdelingene ved | |||
| fylkesmannsembetene (jf. kap. 1406) | 6.817.000 | 6.817.000 | ||
| 2 | Ymse inntekter | 4.354.000 | 4.354.000 | |
| 3 | Oppdragsinntekter | 2.463.000 | 2.463.000 | |
| 4410 | Miljøvernforskning (jf. kap. 1410) | 5.868.000 | 5.868.000 | |
| 50 | Tilskudd fra diverse fond | 5.868.000 | 5.868.000 | |
| 4425 | Refusjoner fra Viltfondet | |||
| og Statens fiskefond (jf. kap. 1425) | 94.782.000 | 94.782.000 | ||
| 51 | Viltfondet | 65.336.000 | 65.336.000 | |
| 52 | Statens fiskefond | 29.446.000 | 29.446.000 | |
| 4426 | Statens naturoppsyn (jf. kap. 1426) | 600.000 | 600.000 | |
| 1 | Ymse inntekter | 600.000 | 600.000 | |
| 4427 | Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 1427) | 5.235.000 | 5.235.000 | |
| 1 | Ymse inntekter | 2.935.000 | 2.935.000 | |
| 54 | Gebyrer | 2.300.000 | 2.300.000 | |
| 4429 | Riksantikvaren (jf. kap. 1429) | 3.066.000 | 3.066.000 | |
| 1 | Salgsinntekter, refusjon av | |||
| reiseutgifter m.v | 31.000 | 31.000 | ||
| 2 | Refusjon | 2.503.000 | 2.503.000 | |
| 3 | Andre inntekter | 532.000 | 532.000 | |
| 4441 | Statens Forurensningstilsyn (jf. kap. 1441) | 21.907.000 | 21.907.000 | |
| 1 | Refusjon av kontrollutgifter | 5.658.000 | 5.658.000 | |
| 2 | Inntekter, SFTs oljevernavdeling | |||
| i Horten | 788.000 | 788.000 | ||
| 4 | Gebyrer | 13.259.000 | 13.259.000 | |
| 5 | Leieinntekter | 1.181.000 | 1.181.000 | |
| 7 | Oppdragsinntekter | 1.021.000 | 1.021.000 | |
| 4470 | Internasjonalt samarbeid, | |||
| tiltak for luftmiljø og | ||||
| polarforvaltning (jf. kap. 1470) | 3.101.000 | 3.101.000 | ||
| 1 | Oppdragsinntekter | 3.101.000 | 3.101.000 | |
| Sum inntekter ramme 14 | 141.479.000 | 141.479.000 | ||
| Netto ramme 14 | 2.172.306.000 | 2.183.606.000 | ||
2.1 Generelle merknader, komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 14 Miljøverndepartementet
2.1.1 Innledning
Komiteen har ved Stortingets vedtak 23. oktober 1997 fått tildelt kapitler under ramme 14 Miljøverndepartementet, jf. Innst.S.nr.5(1997-1998). Ved Stortingets vedtak 27. november 1997 er netto utgiftsramme for ramme 14 fastsatt til kr 2.183.606.000, jf. B.innst.S.nr.I (1997-1998).
2.1.2 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Olav Akselsen, Aud Blattmann, Gunn Karin Gjul, Bent Hegna, Torny Pedersen og lederen Jens Stoltenberg, viser til regjeringen Jaglands forslag til budsjett for 1998, St.prp. nr. 1(1997-1998), til St.meld. nr. 4(1997-1998) om Langtidsprogrammet 1998-2001 og Arbeiderpartiets merknader i Innst.S.nr.211(1997-1998) om Langtidsprogrammet 1998-2001.
Disse medlemmer viser også til Arbeiderpartiets generelle merknader under ramme 13 Olje- og energidepartementet.
Disse medlemmer mener at den største utfordring i vår tid er å bekjempe fattigdom og bringe utviklingen på jorda i økologisk balanse. Dette kan bare skje ved at politikken bygger på internasjonal samråderett og solidaritet. Både nasjonalt og internasjonalt må det være et hovedmål å fremme en bærekraftig utvikling, og globale miljøutfordringer må løses i fellesskap med andre land.
Disse medlemmer mener at noen av de mest sentrale utfordringene for å sikre en utvikling jorda kan tåle knytter seg til bevaring og bærekraftig bruk av det biologiske mangfoldet, tiltak for å begrense utslipp av klimagasser og miljøfarlige kjemikalier som spesielt viktige i et langsiktig perspektiv. Her vil opprettelsen av Statens miljøfond være et nyttig virkemiddel for å stimulere virksomheter til å ta i bruk og videreutvikle ny miljøteknologi. Disse medlemmene vil også peke på nødvendigheten av en forvaltning av naturarven og styrking av allemannsretten som bidrar til et aktivt friluftsliv og øker forståelsen for de rammer naturen setter. Arbeidet med lokal Agenda 21 vil bli et viktig virkemiddel for å skape deltagelse og engasjement fra hele befolkningen.
Disse medlemmer viser til regjeringen Jaglands forslag i St.prp. nr. 1(1997-1998) for ramme 14, Arbeiderpartiets merknader i B.innst.S.nr.I (1997-1998) og regjeringen Bondeviks St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) med enkelte omprioriteringer og en liten justering av rammen med 11,3 mill. kroner. I det videre legger disse medlemmer den mindre utvidelse av rammen og, med noen viktige unntak, de omtalte endringene i ramme 13 til grunn.
2.1.3 Hovedprioriteringer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, John Dale, Gunnar Kvassheim, Bror Yngve Rahm og Lars Rise, viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998), og vil i tråd med erklæringen fra regjeringen Bondevik gå inn for at et føre var-prinsipp legges til grunn for miljø- og ressursforvaltningen. Det miljøpolitiske perspektivet må være sektorovergripende, og det må legges opp til en forpliktende lokal oppfølgning av Brundtland-kommisjonens rapport gjennom lokale oppfølgingsplaner.
For å følge opp slike hovedprioriteringer, har disse medlemmer funnet rom for å forsterke den miljøpolitiske innsatsen på flere områder, sammenlignet med forslagene i St.prp. nr. 1(1997-1998). Således økes bevilgningene til kalking og lokale fiskeformål, og sammenlignet med regjeringen Jaglands budsjettforslag i St.prp. nr. 1(1997-1998) foreslår disse medlemmer å øke bevilgningen til kalking av vassdrag med 19,3 mill. kroner. Arbeidet med å bygge opp tilstrekkelig kapasitet for behandling av spesialavfall føres videre. Disse medlemmer vil understreke at det er særdeles viktig å bidra til at Lokal Agenda 21 settes på dagsorden i flest mulig fylker og kommuner, og at tiltakene helt fra begynnelsen av utløser lokalt engasjement. Samspillet med de frivillige organisasjonene kan spille en stor rolle i en slik sammenheng. Disse medlemmer forsterker også denne prioriteringen i forhold til regjeringen Jaglands opplegg.
2.1.4 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Øyvind Korsberg og Øyvind Vaksdal viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett i B.innst.S.nr.I (1997-1998).
Disse medlemmer ønsker et samfunn som bygger på mest mulig frivillighet og færrest mulig reguleringer, og vil gjøre dette syn gjeldende også i miljøpolitikken.
Disse medlemmer mener at forurensning er i hovedsak utslipp av stoffer i jord, luft, vann og sjø, som skader helse eller eiendom. Nesten all menneskelig aktivitet medfører større eller mindre grad av forurensning.
Disse medlemmer mener at økt byråkrati og administrasjon nødvendigvis ikke medfører miljømessig gevinst og at miljøavgifter øremerkes til miljøformål, og ikke være en fiskal avgift for inntekt til staten.
Disse medlemmer mener at gasskraftverk er et miljøriktig bidrag for oppdekning av et økt samlet behov for elektrisk kraft i Europa og Norden som den av det mest aktuelle alternativet er olje og gasskraft.
Disse medlemmer mener at den sikreste garanti for at naturressurser blir riktig forvaltet, er den private eiendomsretten. Dersom man i helt spesielle tilfeller båndlegger privat eiendom, må full erstatning gis i henhold til markedspris.
Disse medlemmer viser for øvrig til tabellen under, som angir Fremskrittspartiets primærstandpunkter under kapitler og poster på rammeområde 14, hvor dette avviker fra Fremskrittspartiets standpunkter i denne innstilling.
Tabellen viser FrPs forslag i komiteen og partiets primære budsjettforslag for rammeområde 14. I tabellen er det bare med kapitler og poster der det er avvik mellom de to forslagene og det primære forslaget er presentert som økningen eller reduksjonen i forhold til FrPs forslag i komiteen. Alle tall i tusen kroner.
| Forslag i | Primært | |||
|---|---|---|---|---|
| Kap. | Post | Formål | komiteen | forslag |
| 1400 | Miljøverndepartementet (jf. kap. 4400) | 111.610 | -22.000 | |
| 1 | Driftsutgifter | 111.610 | -22.000 | |
| 1401 | Opplysningsvirksomhet, tilskudd | |||
| til organisasjoner | 33.186 | -20.900 | ||
| 1 | Driftsutgifter | 7.092 | -3.000 | |
| 70 | Driftstilskudd til frivillige | |||
| miljøvernorganisasjoner | 24.685 | -17.000 | ||
| 72 | Tilskudd til | |||
| informasjonsprosjekter i regi av | ||||
| frivillige organisasjoner | 1.409 | -900 | ||
| 1406 | Miljøvernavdelingene ved | |||
| fylkesmannsembetene (jf. kap. 4406) | 266.523 | -32.800 | ||
| 1 | Driftsutgifter | 161.422 | -33.500 | |
| 70 | Tilskudd til kalking og lokale | |||
| fiskeformål | 105.101 | +700 | ||
| 1410 | Miljøvernforskning (jf. kap. 4410) | 231.835 | -38.200 | |
| 50 | Basisbevilgninger og andre | |||
| tilskudd til miljøinstituttene | 111.438 | -15.000 | ||
| 51 | Forskningsprogrammer m.m. | 100.397 | -20.000 | |
| 70 | Rekrutteringsstipendier | |||
| til kvinnelige | ||||
| miljøvernforskere | 3.200 | -3.200 | ||
| 1422 | Naturvern og kulturminnevern | 10.384 | -6.025 | |
| 1 | Driftsutgifter | 9.659 | -5.300 | |
| 70 | Tilskudd til lokale tiltak m.m. | 725 | -725 | |
| 1425 | Vilt- og fisketiltak (jf. kap. 4425) | 92.501 | -3568 | |
| 1 | Driftsutgifter | 46.758 | -1905 | |
| 70 | Tilskudd til fiskeformål | 9.500 | -1663 | |
| 1426 | Statens naturoppsyn | 59.058 | +2.000 | |
| 1 | Driftsutgifter | 38.110 | +2.000 | |
| 1427 | Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427) | 213.279 | -43.014 | |
| 1 | Driftsutgifter | 57.259 | -8.432 | |
| 30 | Statlige erverv, båndlegging | |||
| av friluftsområder | 15.385 | -5.500 | ||
| 32 | Statlige erverv, | |||
| fylkesvise verneplaner | 9.000 | -3.000 | ||
| 33 | Statlige erverv, barskogvern | 35.054 | -20.000 | |
| 62 | Tilskudd til | |||
| friluftslivsformål | 4.212 | -4.212 | ||
| 67 | Lokal Agenda 21, tilskudd | |||
| til Aksjon vannmiljø | 5.500 | +2.500 | ||
| 74 | Tilskudd til friluftslivstiltak | 4.370 | -4.370 | |
| 1429 | Riksantikvaren (jf. kap. 4429) | 167.812 | -34.000 | |
| 1 | Driftsutgifter | 64.689 | -12.000 | |
| 60 | Regionale kulturminnetiltak | 18.000 | -18.000 | |
| 72 | Vern og sikring av fredete og | |||
| bevaringsverdige kulturminner | ||||
| og kulturmiljøer | 54.758 | -4.000 | ||
| 1441 | Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441) | 298.722 | +14.500 | |
| 1 | Driftsutgifter | 202.834 | -3.000 | |
| 62 | Lokal Agenda 21, tilskudd til | |||
| utvikling av miljøvennlige | ||||
| lokalsamfunn | 4.000 | -4.000 | ||
| 63 | Tilskudd til kommunale | |||
| avløpstiltak | 66.613 | +26.500 | ||
| 64 | Aksjon Jærvassdraget | 5.000 | -5.000 | |
| 1442 | Vannmiljø-, avfalls- og | |||
| spesialavfallstiltak | 55.572 | -15.000 | ||
| 70 | Tilskudd til kompetanseformidling | |||
| og informasjon om miljøvennlig | ||||
| produksjon og forbruk | 31.000 | -15.000 | ||
| 1443 | Miljøovervåking og | |||
| akutt forurensing | 56.793 | -15.000 | ||
| 1 | Driftsutgifter | 39.950 | -15.000 | |
| 1463 | Regional og lokal planlegging (jf. kap. 4463) | 69.889 | -32.000 | |
| 1 | Driftsutgifter | 33.407 | -10.000 | |
| 63 | Lokal Agenda 21, | |||
| utvikling av miljøbyer | 19.682 | -15.000 | ||
| 74 | Lokal Agenda 21 - tilskudd til | |||
| tiltak i organisasjoners regi | 10.000 | -7.000 | ||
| 1470 | Internasjonalt samarbeid, | |||
| tiltak for luftmiljø og | ||||
| polarforvaltning (jf. kap. 4470) | 73.110 | -6.000 | ||
| 1 | Driftsutgifter | 19.182 | -3.000 | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 3.037 | -1.000 | |
| 75 | Støtte til internasjonale | |||
| miljøtiltak og nasjonale | ||||
| energitiltak | 5.341 | -2.000 | ||
| 24 | Driftsresultat: | -4.500 | 0 | |
2.1.5 Hovedprioriteringer fra Høyre
Komiteens medlemmer fra Høyre, Jan Tore Sanner og Jan Johnsen, viser til Høyres alternative statsbudsjett gjengitt i B.innst.S.nr.I (1997-1998). Dette budsjettopplegget bygger på målet om et samfunn der personlig ansvar, maktspredning, verdiforankring, sosial sikkerhet, muligheter til å skape verdier og ansvar for kommende generasjoner står sentralt.
Disse medlemmer mener norsk økonomi står i fare for å forandres fra en blandingsøkonomi til en sammenblandingsøkonomi. Denne utviklingen er på kollisjonskurs med Høyres hovedsyn. Når staten på samme tid blir lovgiver, eier og konsesjonsmyndighet undergraver staten selv sin integritet. Høyre ønsker maktspredning, valgfrihet for familier og privat norsk, langsiktig eierskap.
Disse medlemmer viser til Høyres budsjettforslag i B.innst.S.nr.1(1997-1998) hvor Høyre har foreslått en lavere vekst i offentlige utgifter enn både regjeringen Jagland og regjeringen Bondevik. For ramme 14, budsjettet til Miljøverndepartementet, betyr det en reduksjon på 105,2 millioner kroner, eller et netto kutt på 55,2 millioner kroner. Høyre foreslår å redusere bevilgningene til administrasjon i Miljøverndepartementet, Miljøvernavdelingene ved fylkesmannsembetene, Statens forurensningstilsyn, Direktoratet for naturforvaltning og Statens naturoppsyn. Høyre foreslår også kutt i bevilgningene til miljøvernforskning. Høyres forslag fikk ikke flertall ved behandlingen av B.innst.S.nr.1(1997-1998). Forslagene gjentas derfor ikke i denne innstillingen. Selv med en trangere ramme fikk Høyre til viktige omprioriteringer. Høyre økte i sitt budsjettopplegg bevilgningene til friluftstiltak og kalking med 25 mill. kroner hver i forhold til regjeringen Jaglands budsjett.
Disse medlemmer ser miljøvern i et generasjonsperspektiv. Naturen er menneskehetens viktigste ressurs og eksistensgrunnlag. Dagens generasjoner har overtatt naturmiljøet og jordkloden av tidligere slektsledd. Det er de nålevende generasjoners ansvar å overlevere jordkloden til de ennå ufødte i minst like god forfatning som den var da vi selv overtok den. Det betyr at miljøvern må bli en selvfølgelig del av enkeltmenneskets hverdag. Disse medlemmer mener derfor at miljøvern må vokse nedenfra og opp, ikke reguleres ovenfra og ned. Det forutsetter at bedrifter, husholdninger, organisasjoner og offentlige institusjoner har de riktige incentivene og tilstrekkelige kunnskaper. Disse medlemmer peker på at miljøvern ikke er noen dugnad. En dugnad er et krafttak her og nå, og ferdig med det. Miljøvern er derimot et spørsmål om å legge nye holdninger og verdier til grunn for vår adferd fra dag til dag.
Disse medlemmer mener at økonomiske incentiver må gjenspeile miljøkostnadene ved de valgene vi som enkeltmennesker, bedrifter, organisasjoner og offentlige institusjoner foretar. Så langt som mulig må miljøkostnadene inngå i prisen ved kjøp av en vare eller tjeneste. Dette må gjelde såvel lokale som globale miljøkostnader.
Disse medlemmer viser til at forhandlingene om en klimaavtale som pågår i Japan er omtalt i proposisjonen. Disse medlemmer peker på at Norge som produsent og eksportør av forholdsvis « ren » energi i denne sammenheng er i en spesielt vanskelig situasjon. Store innenlandske utslippsreduksjoner kan bli svært kostbare og samtidig frarøve våre naboland muligheten til å importere relativt ren energi til erstatning for mer forurensende energikilder. Disse medlemmer vil derfor peke på « felles gjennomføring » - at et land kan få godskrevet klimaprosjekter det finansierer i andre stater i sitt eget klimaregnskap - som et særlig velegnet middel til å gjennomføre klimaavtalen. Disse medlemmer viser til at proposisjonen ikke nevner muligheten for et norsk klimasamarbeid med EU. Disse medlemmer mener at denne muligheten må vurderes nærmere.
Disse medlemmer legger stor vekt på at folks kunnskap om naturen, naturens behov, og miljøkonsekvensene av de valg vi foretar øker. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt budsjettopplegg fremmet forslag om en betydelig satsing på friluftsliv. Bedret tilgang til naturopplevelser og flere turer i kystområder, skog og mark kan bidra til å øke folks naturforståelse og miljøengasjement. Sikring av friluftsområder gjennom oppkjøp av eiendommer er samtidig et egnet virkemiddel til å redusere konflikter mellom friluftsliv og grunneiere. I mange tilfeller vil allemannsretten skape konflikter mellom friluftsinteressene og grunneiernes legitime behov for bruk av egen eiendom. Sikring av friluftsområder er ofte veien å gå. Disse medlemmer viser til den store frivillige innsats som gjøres for å fremme lokale miljøtiltak og sunne interesser blant barn, unge og voksne. Høyre mener dette er prisverdig arbeid enten det gjelder oppfølging av Lokal Agenda 21, eller innsats for å fremme natur og friluftsliv blant folk flest.
Disse medlemmer viser til at storparten av Norges befolkning bor i byer og tettbygde strøk. Luftforurensning og støy fører for mange mennesker til store helseproblemer. Trafikkproblemer, forurensede vann og elver fører til dårlig livskvalitet og mistrivsel. Disse medlemmer mener at denne delen av miljøarbeidet i stor grad har blitt oversett, og ønsker å satse på forbedring av by- og tettstedsmiljøer. Byer og tettsteder er i dag flaskehalser i veinettet noe som øker miljøproblemene. Det kreves betydelige investeringer i veinettet dersom disse problemene skal løses. Det vises i den sammenheng til Høyres forslag i B.innst.S.nr.14(1997-1998). Disse medlemmer peker på at det i økende grad finnes miljøvennlige alternativer til bensin- og dieseldrevne biler. Hybridbilen er et eksempel på en bil som vil ha stor miljøeffekt i byene. Disse medlemmer mener at miljøvennlige biler i økende grad må favoriseres gjennom avgiftssystemet.
Disse medlemmer viser til gode resultater av kalking i vassdrag, ved at elver som har vært tilnærmet fiskefrie igjen får bestander av laks og annen fisk. Her er innsatsen så vel fra enkeltpersoner som fra kommune, fylkeskommune og staten av stor betydning. Disse medlemmer ønsker derfor å opprettholde kalkingen på omlag samme nivå som for 1997.
2.1.6 Hovedprioriteringer fra Sosialistisk Venstreparti
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H Langeland, mener at vi alle har et ansvar for å sikre et framtidig godt miljø for våre barn og barnebarn. Dette medlem er bekymret for den utvikling vi har sett de siste årene hvor miljøtiltak er blitt nedprioritert.
Dette medlem er imot bygging av gasskraftverk og vil i stedet utnytte det potensialet Norge har når det gjelder enøk og fornybar energi. Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis økte bevilgninger på disse områdene. Dersom vi skal forhindre store globale klimaendringer som følge av verdens energiforbruk, er det nødt til å skje en overgang fra ikke-fornybar energi og over til fornybare energikilder. I et klimaperspektiv er det mest interessant hvor rakst en slik overgang til fornybar energi må komme for å unngå uopprettelige skader på klimaet og i hvilken grad vi klarer å framskynde en slik overgang. En bærekraftig utvikling er avhengig av et bærekraftig energisystem, og Norge har en unik mulighet til å « vise vei ». Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis forslag om at det opprettes et nasjonalt forskningsprogram for fornybar energi som samler alle aktivitetene på området i et felles organ. Forslaget innebærer at det i første omgang bevilges 1 mrd. kroner til over statsbudsjettet i 1998, med påfølgende årlige bevilgninger.
Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti gjennom flere år har foreslått å øke tilskudd til konkrete enøk-investeringer. Slike investeringer er lønnsomme, og kostnadene er spart inn etter ganske få år. Tiltakene innebærer likevel en enkeltinvestering som både privatpersoner og andre kvier seg for å ta. Derfor mener dette medlem at det er nødvendig med offentlig innsats for at enøk-tiltak faktisk skal bli gjennomført. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag om at det settes av 200 mill. kroner til finansiering av konkrete enøk-tiltak i husholdninger, næringsliv og offentlige bygg.
Miljøfond
Dette medlem viser til Arbeiderpartiets budsjettforslag hvor det er foreslått å bevilge 600 mill. kroner til Statens miljøfond. Dette er ment som et lånefond. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti tidligere har foreslått et liknende fond, men med en annen organisering. Dette medlem vil opprettholde bevilgningen på 600 mill. kroner til et miljøfond, men vil understreke at bevilgningene fra dette fondet i utgangspunktet skal være tilskudd. En praktisk organisering av fondet vil etter dette medlems oppfatning være at det utarbeides klare retningslinjer for tildeling med avtalefestet tilbakeføring om tiltaket blir bærekraftig økonomisk. Søknader til klimagassreduserende tiltak og andre miljøskadelige utslipp gis prioritet. Tiltak bør i enkeltsaker vurderes overført til forskningsprogrammet.
Miljøvern i kommunene
Dette medlem vil understreke at miljøpolitikk skapes lokalt. Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis forslag om å gjenopprette tilskuddet til miljøvernledere i kommunene. Det er etter dette medlems oppfatning et feil signal å gi et slikt tilskudd i rammeoverføringer. Det vil bety at miljøvernarbeidet må konkurrere med andre prioriterte sektorer i kommunebudsjettene.
Dette medlem er bekymret for de små tilskudd til avløps- og avfallstiltak i kommunene som det er lagt opp til i budsjettet. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag i B.innst.S.nr.I (1997-1998) om å øke tilskuddet til dette formålet med 200 mill. kroner, og en økt bevilgningen på 100 mill. kroner til oppryddingstiltak på avfallssiden og avfallsreduksjonstiltak.
Internasjonalt arbeid
Dette medlem vil understreke betydning av internasjonalt samarbeid på miljøsiden. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag i B.innst.S.nr.I (1997-1998) om et investeringsfond på 100 mill. kroner. Et slikt fond må knyttes opp til internasjonale energi og transporttiltak, spesielt miljøverntiltak i nordområdene.
Avsluttende merknad
Dette medlem vil for øvrig gjøre oppmerksom på at den vedtatte rammen på dette budsjettet umuliggjør Sosialistisk Venstrepartis prioriteringer. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor miljø er et prioritert område. Tabellen under viser Sosialistisk Venstrepartis primære budsjettforslag for rammeområde 14.
Tabellen viser SV's primære budsjettforslag som avvik fra regjeringen Bondevik sitt forslag i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 . Bare de kapitlene og postene der SV har andre forslag enn Regjeringen er tatt med. Alle tall i hele tusen kroner
| Forslag i | Primært | |||
|---|---|---|---|---|
| Kap. | Post | Formål | komiteen | forslag |
| 1401 | Opplysningsvirksomhet, tilskudd | |||
| til organisasjoner | 33.186 | +16.000 | ||
| 70 | Driftstilskudd til frivillige | |||
| miljøvernorganisasjoner | 24.685 | +16.000 | ||
| 1406 | Miljøvernavdelingene ved | |||
| fylkesmannsembetene (jf. kap. 4406) | 256.023 | +42.700 | ||
| 70 | Tilskudd til kalking og lokale | |||
| fiskeformål | 93.101 | +42.700 | ||
| 1410 | Miljøvernforskning (jf. kap. 4410) | 231.835 | +30.000 | |
| 50 | Basisbevilgninger og andre | |||
| tilskudd til miljøinstituttene | 111.438 | +30.000 | ||
| 1425 | Vilt- og fisketiltak (jf. kap. 4425) | 92.501 | +2.432 | |
| 1 | Driftsutgifter | 46.758 | -1.905 | |
| 70 | Tilskudd til fiskeformål | 9.500 | +4.337 | |
| 1426 | Statens naturoppsyn | 61.058 | +10.000 | |
| 30 | Tiltak i nasjonalparkene | 2.500 | +2.500 | |
| 31 | Tiltak i naturvern- og | |||
| friluftsområder | 10.613 | +7.500 | ||
| 1427 | Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427) | 210.279 | +61.568 | |
| 1 | Driftsutgifter | 57.259 | +3.568 | |
| 11 | Varer og tjenester | 0 | +10.000 | |
| 32 | Statlige erverv, | |||
| fylkesvise verneplaner | 9.000 | +20.000 | ||
| 33 | Statlige erverv, barskogvern | 35.054 | +20.000 | |
| 62 | Tilskudd til | |||
| friluftslivsformål | 4.212 | +4.000 | ||
| 74 | Tilskudd til friluftslivstiltak | 4.370 | +4.000 | |
| 1429 | Riksantikvaren (jf. kap. 4429) | 163.812 | +50.000 | |
| 60 | Regionale kulturminnetiltak | 18.000 | +25.000 | |
| 72 | Vern og sikring av fredete og | |||
| bevaringsverdige kulturminner | ||||
| og kulturmiljøer | 50.758 | +25.000 | ||
| 1441 | Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441) | 311.222 | +256.000 | |
| 1 | Driftsutgifter | 203.834 | -4.000 | |
| 39 | Opprydningstiltak | 6.500 | +10.000 | |
| 63 | Tilskudd til kommunale | |||
| avløpstiltak | 83.113 | +204.000 | ||
| 64 | Aksjon Jærvassdraget | 0 | +6.000 | |
| 71 | Tilskudd til opprydningstiltak | 4.275 | +40.000 | |
| 1442 | Vannmiljø-, avfalls- og | |||
| spesialavfallstiltak | 55.572 | +50.000 | ||
| 70 | Tilskudd til kompetanseformidling | |||
| og informasjon om miljøvennlig | ||||
| produksjon og forbruk | 31.000 | +50.000 | ||
| 1443 | Miljøovervåking og | |||
| akutt forurensing | 56.793 | +20.000 | ||
| 60 | Akutt forurensning | 0 | +20.000 | |
| 1463 | Regional og lokal planlegging (jf. kap. 4463) | 72.889 | +122.000 | |
| 00 | Miljøvern i kommunene, | |||
| miljøvernledere etc. | 0 | +100.000 | ||
| 63 | Lokal Agenda 21, | |||
| utvikling av miljøbyer | 21.682 | +30.000 | ||
| 74 | Lokal Agenda 21 - tilskudd til | |||
| tiltak i organisasjoners regi | 11.000 | -8.000 | ||
| 1470 | Internasjonalt samarbeid, | |||
| tiltak for luftmiljø og | ||||
| polarforvaltning (jf. kap. 4470) | 73.110 | +100.000 | ||
| 72 | Miljøverntiltak i nordområdene | 15.000 | +80.000 | |
| 75 | Støtte til internasjonale | |||
| miljøtiltak og nasjonale | ||||
| energitiltak | 5.341 | +20.000 | ||
| 24 | Driftsresultat: | -4.500 | 0 | |
| Sum netto ramme 14 | 2.183.606 | +760.700 | ||
2.1.7 Oppsummering av partienes standpunkter
Tabell 2 angir partienes standpunkter som det framgår av denne innstilling under kapitler som inngår i Rammeområde 14 Miljøverndepartementet. 90-postene inngår ikke i kapitlene.
(Tall i hele tusen kroner)
| St.prp. | FrP, | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| nr.1 | St.prp. | KrF, H, | |||
| Kap. | Formål | Tillegg nr. 3 | nr.1 | SP og V | AP |
| 1400 | Miljøverndepartementet | ||||
| (jf. kap. 4400) | 111.610 | 111.610 | 111.610 | 111.610 | |
| 1401 | Opplysningsvirksomhet, tilskudd | ||||
| til organisasjoner | 33.186 | 31.186 | 33.186 | 33.186 | |
| 1406 | Miljøvernavdelingene ved | ||||
| fylkesmannsembetene | |||||
| (jf. kap. 4406) | 256.023 | 248.723 | 266.523 | 266.523 | |
| 1410 | Miljøvernforskning | ||||
| (jf. kap. 4410) | 231.835 | 231.835 | 231.835 | 231.835 | |
| 1422 | Naturvern og | ||||
| kulturminnevern | 10.384 | 10.384 | 10.384 | 10.384 | |
| 1425 | Vilt- og fisketiltak | ||||
| (jf. kap. 4425) | 92.501 | 88.933 | 92.501 | 92.501 | |
| 1426 | Statens naturoppsyn | 61.058 | 61.058 | 59.058 | 61.058 |
| 1427 | Direktoratet for | ||||
| naturforvaltning | |||||
| (jf. kap. 4427) | 210.279 | 213.847 | 213.279 | 214.279 | |
| 1429 | Riksantikvaren | ||||
| (jf. kap. 4429) | 163.812 | 163.812 | 167.812 | 172.812 | |
| 1441 | Statens forurensningstilsyn | ||||
| (jf. kap. 4441) | 311.222 | 317.222 | 298.722 | 290.722 | |
| 1442 | Vannmiljø-, avfalls- og | ||||
| spesialavfallstiltak | 55.572 | 55.572 | 55.572 | 55.572 | |
| 1443 | Miljøovervåking og | ||||
| akutt forurensing | 56.793 | 56.793 | 56.793 | 56.793 | |
| 1449 | Refusjonsordninger for | ||||
| spesialavfall - bilvrak | |||||
| og spillolje | 174.514 | 174.514 | 174.514 | 174.514 | |
| 1463 | Regional og lokal planlegging | ||||
| (jf. kap. 4463) | 72.889 | 64.889 | 69.889 | 69.889 | |
| 1465 | Statens kjøp av tjenester i | ||||
| Statens kartverk | 296.154 | 296.154 | 296.154 | 296.154 | |
| 1470 | Internasjonalt samarbeid, | ||||
| tiltak for luftmiljø og | |||||
| polarforvaltning | |||||
| (jf. kap. 4470) | 73.110 | 73.110 | 73.110 | 73.110 | |
| 2422 | Statens miljøfond | 100.000 | 100.000 | 100.000 | 100.000 |
| 2465 | Statens kartverk | ||||
| (jf. kap. 5491 og 5603) | 14.143 | 14.143 | 14.143 | 14.143 | |
| Sum utgifter ramme 14 | 2.325.085 | 2.313.785 | 2.325.085 | 2.325.085 | |
| 4400 | Miljøverndepartementet | ||||
| (jf. kap. 1400) | 103 | 103 | 103 | 103 | |
| 4406 | Miljøvernavdelingene ved | ||||
| fylkesmannsembetene | |||||
| (jf. kap. 1406) | 6.817 | 6.817 | 6.817 | 6.817 | |
| 4410 | Miljøvernforskning (jf. kap. 1410) | 5.868 | 5.868 | 5.868 | 5.868 |
| 4425 | Refusjoner fra Viltfondet | og Statens fiskefond | |||
| (jf. kap. 1425) | 94.782 | 94.782 | 94.782 | 94.782 | |
| 4426 | Statens naturoppsyn | ||||
| (jf. kap. 1426) | 600 | 600 | 600 | 600 | |
| 4427 | Direktoratet for | ||||
| naturforvaltning | |||||
| (jf. kap. 1427) | 5.235 | 5.235 | 5.235 | 5.235 | |
| 4429 | Riksantikvaren | ||||
| (jf. kap. 1429) | 3.066 | 3.066 | 3.066 | 3.066 | |
| 4441 | Statens Forurensningstilsyn | ||||
| (jf. kap. 1441) | 21.907 | 21.907 | 21.907 | 21.907 | |
| 4470 | Internasjonalt samarbeid, | ||||
| tiltak for luftmiljø og | |||||
| polarforvaltning | |||||
| (jf. kap. 1470) | 3.101 | 3.101 | 3.101 | 3.101 | |
| Sum inntekter | 141.479 | 141.479 | 141.479 | 141.479 | |
| Sum netto ramme | 2.183.606 | 2.172.306 | 2.183.606 | 2.183.606 | |
| Vedtatt ramme | 2.183.606 | 2.183.606 | 2.183.606 | 2.183.606 | |
| Sum ramme | |||||
| - vedtatt ramme | 0 | -11.300 | 0 | 0 | |
2.2 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler under ramme 14
For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til forslagene i St.prp. nr. 1(1997-1998), med de endringene som er foreslått i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).
Kap. 1400 Miljøverndepartementet
Det foreslås bevilget 111,610 mill. kroner på dette kapitlet for 1998, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i finansinnstillingen, jf. B.innst.S.nr.I (1997-1998) og i Fremskrittspartiets hovedprioriteringer, med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak samt bedre ressursutnyttelse.
Kap. 4400 Miljøverndepartementet
Det foreslås 0,103 mill. kroner på dette kapitlet for 1998, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998).
Kap. 1401 Opplysningsvirksomhet, tilskudd til organisasjoner
Det foreslås bevilget 31,186 mill. kroner på dette kapitlet for 1998, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998).
Det foreslås i tillegg 2,000 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998), og støtter Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i finansinnstillingen, jf. B.innst.S.nr.I (1997-1998) og i Fremskrittspartiets hovedprioriteringer, med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak samt bedre ressursutnyttelse.
Disse medlemmer vil bemerke at flere av organisasjonene får økonomisk støtte fra staten, på flere områder og mener at det ikke er en oppgave for staten å gi driftstilskudd til frivillige organisasjoner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på det svært viktige arbeidet som natur- og miljøvernorganisasjonene driver. På bakgrunn av det er dette medlem skuffet over at ikke Regjeringen finner rom for større økning på denne posten.
Dette medlem vil påpeke urimeligheten ved at ikke Miljøorganisasjonen Bellona finnes på listen over organisasjoner som får tilskudd over post 70. Bellona driver bl.a. et aktivt opplysningsarbeid og er med å sette miljøspørsmål opp på den politiske dagsorden. Spesielt er Bellonas engasjement i Nordområdene viktig.
Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis forslag i B.innst.S.nr.I (1997-1998) om å øke bevilgningen på post 70 med 16 mill. kroner.
Kap. 1406 Miljøvernavdelingene ved fylkesmannsembetene
Det foreslås bevilget 248,723 mill. kroner på dette kapitlet for 1998, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998), som er en reduksjon på 16,1 % i forhold til 1997. Reduksjonen skyldes det foreslåtte kuttet på post 70 Kalking og lokale fiskeformål, samt tekniske overføringer av budsjettmidler fra kap. 1406, der tidligere post 32 nå budsjetteres på kap. 1426 og tidligere post 71 nå budsjetteres på kap. 1425.
Det foreslås i tillegg 7,300 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).
Komiteen viser til gode resultater av kalking i vassdrag. Fisketomme elver har fått igjen bestander av laks og annen fisk. Komiteen mener de gode resultatene også har sin årsak i at kommuner og fylkeskommuner bevilger midler til dette arbeidet. I tillegg til dette kommer et stort dugnadsarbeid fra frivillige organisasjoner og enkeltpersoner. Komiteen mener det er viktig å opprettholde mest mulig av kalkingsprogrammet, da dette har stor betydning for allmennheten.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) og foreslår økt satsing på kalking av vassdrag.
Flertallet foreslår å øke kap. 1406, post 70 Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål, med 12 mill. kroner, slik at post 70 bevilges med 105.101.000 kroner.
Flertallet foreslår videre å redusere post 01 Driftsutgifter med 1,5 mill. kroner, slik at post 01 bevilges med 161.422.000 kroner.
Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til at bevilgningen til kalking av vassdrag i 1998 imidlertid blir liggende under bevilgningen til samme formål i 1997. Dette flertallet legger til grunn at det i 1999 må tas sikte på å øke bevilgningene til kalking til 1997-nivå.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i finansinnstillingen, jf. B.innst.S.nr.I (1997-1998) og i Fremskrittspartiets hovedprioriteringer, med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak samt bedre ressursutnyttelse, og reduksjon på kjøp av varer og tjenester.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt budsjettforslag foreslo å øke bevilgningen til kalking med 25 mill. kroner. Disse medlemmer registrerer at heller ikke regjeringen Bondevik ønsker å opprettholde det kalkingsnivået som etter hvert er nådd, men foreslår en nedskjæring i forhold til budsjettvedtaket for 1997.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til de gode resultater av kalking i vassdragene. Dette medlem finner det derfor skuffende at bevilgningene i forhold til fjorårets er foreslått senket med over 25 mill. kroner. Dette medlem vil foreslå at Regjeringen utarbeider en tilstandsrapport omkring vassdragene og det reelle behovet for kalking. Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis forslag i B.innst.S.nr.I (1997-1998) om å øke bevilgningen på post 70 med 42,7 mill. kroner.
Komiteen viser til B.innst.S.nr.9(1996-1997), hvor en samlet komité uttalte:
| « Når det gjelder gjennomføringen av kalkingsprosjekter, vil komiteen påpeke det viktige i at allmennheten gis tilgang til fiske i de vassdrag der en går inn med kalkingsmidler og fiskebestanden tar seg opp. » |
Komiteen slutter seg til dette.
Komiteen fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med budsjettet for 1999 gi en oppdatert tilstandsrapport omkring vassdragene og behovet for kalking. »
Kap. 4406 Miljøvernavdelingene ved fylkesmannsembetene
Det foreslås 6,817 mill. kroner på dette kapitlet for 1998, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998).
Kap. 1410 Miljøvernforskning
Det foreslås bevilget 231,835 mill. kroner på dette kapitlet for 1998, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998).
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at bevilgningene til miljøvernforskning får en reell økning i 1998 i forhold til budsjettet for 1997. Økningen går i sin helhet til post 51 Forskningsprogrammer m.m. Flertallet har videre merket seg at disse forskningsprogrammene legger hovedvekten på forskning innen klimaendringer, luftforurensning og støy.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser også til at rekrutteringsstipendier til kvinnelige miljøvernforskere har bidratt til å øke kvinneandelen i miljøvernforskning, men at evaluering av stipendprogrammet viser fortsatt behov for særskilte tiltak for å øke rekrutteringen av kvinner til dette feltet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i finansinnstillingen, jf. B.innst.S.nr.I (1997-1998) og i Fremskrittspartiets hovedprioriteringer, med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak samt bedre ressursutnyttelse.
Disse medlemmer merker seg en stor økning på post 51 Forskningsprogrammer m.m. uten at behovet er påvist eller forklart.
Disse medlemmer går imot spesielle rekrutteringsstipend til kvinnelige forskere, da dette er kjønnsdiskriminering.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Sosialistisk Venstrepartis forslag i B.innst.S.nr.I (1997-1998) om å øke bevilgningen på post 50 med 30 mill. kroner som gir en bevilgningssum på 141.438.000 mill. kroner.
Kap. 4410 Miljøvernforskning
Det foreslås 5,868 mill. kroner på dette kapitlet for 1998, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998).
Kap. 1422 Naturvern og kulturminnevern
Det foreslås bevilget 10,384 mill. kroner på dette kapitlet for 1998, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998).
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til St.prp. nr. 1(1997-1998), og støtter Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i finansinnstillingen, jf. B.innst.S.nr.I (1997-1998) og i Fremskrittspartiets hovedprioriteringer, med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak samt bedre ressursutnyttelse.
Kap. 1425 Vilt- og fisketiltak
Det foreslås bevilget 88,933 mill. kroner på dette kapitlet for 1998, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998).
Det foreslås i tillegg 3,568 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).
Komiteen har merket seg at Regjeringen i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) har overført 3,6 mill. kroner fra kap. 1427 post 01 til kap. 1425, postene 01 og 70 med hhv. 1,9 mill. kroner til post 01 og 1,7 mill. kroner til post 70.
Komiteen er kjent med at Direktoratet for naturforvaltning i årene 1995 og 1996 gjennomførte en forsøksordning i noen kommuner for å kartlegge fordeler og ulemper med en etterskuddsvis innbetaling. Dette med tanke på overgang til etterskuddsvis innbetaling i hele landet.
Komiteen er videre kjent med at det alt i alt er overveiende positive reaksjoner fra både kommuner og jaktrettshavere på ordningen. Det går igjen i flere av uttalelsene som er kommet inn i forbindelse med forsøket at en legger til grunn at det er mer rettferdig at det betales fellingsavgifter for de dyr man faktisk skyter, i forhold til å betale for de som tillates felt. Samtidig er det uttrykt en viss skepsis til en økning i fellingsavgiftene ved eventuell hel omlegging fra forskuddsvis til etterskuddsvis innbetaling.
Komiteen forutsetter at saken etter at den er ferdigbehandlet i DN, vil bli oversendt Miljøverndepartementet for behandling.
Komiteen vil understreke at midler fra vilt og fiskefondet ikke bør gå til å dekke ordinære driftsutgifter for offentlig forvaltning, men i det vesentlige tilbakeføres til lokale formål, dvs. til forvaltning av vilt og fiske, særlig til praktiske tiltak.
Komiteen vil peke på at for å fremme den nasjonale målsettingen om lokal driftsbalansert hjorteforvaltning skal det i 1998 gjennomføres forsøk med tilbakeføring av fellingsavgiftene til lokalt nivå i minst ett fylke. Fellingsavgiftene forutsettes forvaltet av Fylkesmannen etter retningslinjer utarbeidet i samarbeid med regionale rettighetshaver- og brukerorganisasjoner. Forsøket forutsettes evaluert og lagt til grunn for vurdering av mer permanente endringer av fondsforvaltningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i finansinnstillingen, jf. B.innst.S.nr.I (1997-1998) og i Fremskrittspartiets hovedprioriteringer, med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak samt bedre ressursutnyttelse.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Sosialistisk Venstrepartis forslag i B.innst.S.nr.I (1997-1998) om å øke bevilgningen på kap. 1425 med 2,432 mill. kroner.
Kap. 4425 Refusjoner fra Viltfondet og Statens fiskefond
Det foreslås 94,782 mill. kroner på dette kapitlet for 1998, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998).
Kap. 1426 Statens naturoppsyn, SNO
Det foreslås bevilget 61,058 mill. kroner på dette kapitlet for 1998, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998).
Komiteen vil vise til at etableringen av SNO var begrunnet i behovet for å få effektivisert og samordnet naturoppsynet. Dessuten var det nødvendig få et mer profesjonelt oppsynskorps for å kunne håndtere det økende problemet med faunakriminalitet, samt forbedre informasjons- og veiledningstjenesten overfor publikum.
Komiteen har merket seg at det ikke er lagt inn noen økning i budsjettet ut over vedtaket fra revidert nasjonalbudsjett. Komiteen vil vise til Innst.O.nr.64(1995-1996), hvor komiteens flertall understreket at der det eksisterende oppsynet fungerer godt er det ingen grunn til å legge det ned eller at det blir erstattet. Komiteen forutsetter på grunnlag av dette at en ytterligere økning i stillingshjemler ikke skjer på bekostning av kjøp av tjenester fra andre godt fungerende oppsynsordninger.
Komiteen legger vekt på at oppsynet skal ha en lokal forankring bygget på god lokalkunnskap og legitimitet i lokalmiljøet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til St.prp. nr. 1(1997-1998) og foreslår å redusere kap. 1426 SNO post 01 Driftsutgifter med 2 mill. kroner, slik at post 01 bevilges med 38.110.000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er oppmerksom på at de foreslåtte bevilgningene til SNO for 1998 ikke gir rom for ansettelse av nytt personell med virkning for hele året. Disse medlemmer mener derfor det er viktig å opprettholde bevilgningene fra regjeringen Jaglands budsjettforslag, slik at SNO-etableringen blir endelig fullført og de siste stillingene er på plass i 4. kvartal 1998.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre var kritisk til opprettelsen av SNO fordi man fryktet at SNO ville innebære en byråkratisering og fortrenge eksisterende oppsynsordninger. Disse medlemmer legger vekt på at oppsynet skal har en lokal forankring bygget på god lokalkunnskap og legitimitet i lokalmiljøene. Disse medlemmer ser imidlertid behovet for en koordinering av oppsynsordningene og mener at SNO kan virke positivt, men at det fortsatt virker uklart hvilken rolle SNO skal ha. Disse medlemmer viser derfor til at Høyre primært ville ha foreslått en større reduksjon i bevilgningene til SNO.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Sosialistisk Venstrepartis forslag i B.innst.S.nr.I (1997-1998) om å øke bevilgningen på post 30 og 31 med 10 mill. kroner som gir en bevilgningssum på 71.058.000 kroner.
Kapittel 1426. Statens naturoppsyn: oversikt over partienes forslag til bevilginger på postene på dette kapitlet. Alle tall i tusen kroner
| FrP, | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| St.prp. nr. 1 | KrF, H, | ||||
| Post | Formål | Tillegg nr. 3 | St.prp. nr. 1 | SP og V | AP |
| 1 | Driftsutgifter | 40.110 | 40.110 | 38.110 | 40.110 |
| 30 | Tiltak i nasjonalparkene | 2.500 | 2.500 | 2.500 | 2.500 |
| 31 | Tiltak i naturvern- og | ||||
| friluftsområder | 10.613 | 10.613 | 10.613 | 10.613 | |
| 32 | Skjærgårdsparker m.v | 7.835 | 7.835 | 7.835 | 7.835 |
| Sum | 61.058 | 61.058 | 59.058 | 61.058 | |
Kap. 4426 Statens naturoppsyn SNO
Det foreslås 0,600 mill. kroner på dette kapitlet for 1998, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998).
Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning
Det foreslås bevilget 213,847 mill. kroner på dette kapitlet for 1998, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998).
Det foreslås en reduksjon på 3,568 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).
Komiteen viser til at Direktoratet for naturforvaltning er et viktig redskap for å sikre vår nasjonale naturarv og legge til rette for friluftsliv.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at Regjeringen i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) har overført til sammen 3,6 mill. kroner fra Direktoratet for naturforvaltning til kap. 1425 Vilt- og fisketiltak. Flertallet har ingen innvendinger til dette.
Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er behov å styrke arbeidet med å sikre arealer for friluftsformål og er tilfreds med at det foreslås en økning i budsjettet. Dette flertallet vil understreke at den liberale dispensasjonspraksis fra 100-metersbeltet langs sjøen har ført til at tidligere attraktive friluftsområder er gjort utilgjengelig for allmennheten. Dette flertallet mener det er helt avgjørende for å sikre allemannsretten at innsatsen på dette området trappes ytterligere opp.
Komiteen vil vise til Innst.S.nr.301(1996-1997) hvor Stortinget vedtok å lovfeste retten til erstatning for rovviltskader. Komiteen mener dette er et viktig tiltak for å dempe konfliktene, og ber Regjeringen så raskt som mulig framlegge forslaget til lovtekst for Stortinget.
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) og foreslår å øke kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning post 30 Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder med 5,5 mill. kroner, slik at post 30 bevilges med 15.385.000 kroner.
Flertallet foreslår videre å redusere post 67 Lokal Agenda 21, tilskudd til Aksjon vannmiljø med 2,5 mill. kroner, slik at post 67 bevilges med 5.500.000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til betydningen av de interkommunale friluftsrådenes arbeid for å sikre og ta vare på friluftslivsområder på vegne av oss alle. Disse medlemmer foreslår derfor å øke kap. 1427 Tilskudd til interkommunale friluftsråd underpost 62.1 med 4 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, mener det er viktig at vederlagsordningen (leie) i forbindelse med verneplanene for barskog videreføres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i finansinnstillingen, jf. B.innst.S.nr.I (1997-1998) og i Fremskrittspartiets hovedprioriteringer, med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak samt bedre ressursutnyttelse.
Disse medlemmer ønsker å begrense staten muligheten til å overta privat eiendom ved erverv og båndlegging og mener eierne vil ha en egeninteresse av å sikre at man forvalter disse verdiene på en hensiktsmessig måte. Dersom man i helt spesielle tilfeller båndlegger privat eiendom, må full erstatning gis i henhold til markedspris.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det har vært en sterk nedgang i tilskuddene til friluftsformål de senere år. Disse medlemmer mener det er behov for en økning av tilskuddene for å sikre verdifulle natur- og friluftsområder og for å fremme friluftsliv.
Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt budsjettopplegg foreslo en økning av tilskuddene til friluftsformål med 25 mill. kroner. Disse medlemmer mener at sikring av friluftsområder er særlig viktig i områder hvor utbyggingspresset er stort og at sikring bidrar til å dempe konflikten mellom allemannsretten og privat eiendomsrett. Videre legger disse medlemmer vekt på at friluftsliv fremmer positive holdninger til natur og miljøvern.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Sosialistisk Venstrepartis forslag i B.innst.S.nr.I (1997-1998) om å øke bevilgningen på kap. 1427 med 61.568.000 kroner.
Kapittel 1427. Direktoratet for naturforvaltning: oversikt over partienes forslag til bevilginger på postene på dette kapitlet. Alle tall i tusen kroner
| FrP, | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| St.prp. nr. 1 | KrF, H, | ||||
| Post | Formål | Tillegg nr. 3 | St.prp. nr. 1 | SP og V | AP |
| 1 | Driftsutgifter | 57.259 | 60.827 | 57.259 | 57.259 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 2.300 | 2.300 | 2.300 | 2.300 |
| 30 | Statlige erverv, båndlegging | ||||
| av friluftsområder | 9.885 | 9.885 | 15.385 | 9.885 | |
| 32 | Statlige erverv, | ||||
| fylkesvise verneplaner | 9.000 | 9.000 | 9.000 | 9.000 | |
| 33 | Statlige erverv, barskogvern | 35.054 | 35.054 | 35.054 | 35.054 |
| 62 | Tilskudd til | ||||
| friluftslivsformål | 4.212 | 4.212 | 4.212 | 8.212 | |
| 67 | Lokal Agenda 21, tilskudd | ||||
| til Aksjon vannmiljø | 8.000 | 8.000 | 5.500 | 8.000 | |
| 73 | Erstatninger og forebyggende | ||||
| tiltak mot rovviltskader | 72.802 | 72.802 | 72.802 | 72.802 | |
| 74 | Tilskudd til | ||||
| friluftslivstiltak | 4.370 | 4.370 | 4.370 | 4.370 | |
| 75 | Internasjonale avtaler | ||||
| og medlemskap | 497 | 497 | 497 | 497 | |
| 76 | Tilskudd til | ||||
| kulturlandskapstiltak | 1.500 | 1.500 | 1.500 | 1.500 | |
| 77 | Tilskudd til | ||||
| naturinformasjonssentra | 5.400 | 5.400 | 5.400 | 5.400 | |
| Sum | 210.279 | 213.847 | 213.279 | 214.279 | |
Kap. 4427 Direktoratet for naturforvaltning
Det foreslås 5,235 mill. kroner på dette kapitlet for 1998, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998).
Kap. 1429 Riksantikvaren
Det foreslås bevilget 163,812 mill. kroner på dette kapitlet for 1998, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998).
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at 1997 var kulturminneåret, og at dette var et år med særlig høy aktivtet for Riksantikvaren. En viss reduksjon i driftsutgiftene er rimelig på bakgrunn av dette. Flertallet konstaterer at økningen under post 21 Spesielle driftsutgifter er en konsekvens av at Riksantikvaren i større grad er ment å stå som tiltakshaver fremfor at en tilskuddsmottaker gjennomfører tiltaket.
Flertallet viser til post 21 hvor det understrekes at det vil være mer hensiktsmessig at Riksantikvaren selv står som tiltakshaver, fremfor at en tilskuddsmottaker gjennomfører tiltak knyttet til en og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer. Flertallet ber Regjeringen vurdere om Riksantikvarens behov for kvalitetssikring av arbeidet kan sikres på andre måter enn at Riksantikvaren skal utføre tiltakene. Flertallet mener at direkte tilskudd til eiere av verneverdige anlegg og fartøyer i mange tilfeller vil være en mer effektiv måte å utnytte tiltaksmidler på.
Flertallet har merket seg at vernebygget over Domkirkeruinene på Hamar blir ferdigstilt i løpet av 1998, og at ferdiggjøringen av dette prosjektet alene innebærer en utgiftsreduksjon på 12, 9 mill. kroner, sammenlignet med budsjettet for 1997. Flertallet har merket seg at med disse budsjettendringene videreføres Riksantikvarens aktiviteter omlag på samme nivå i 1998.
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til at Stortinget for 1997 bevilget 4 mill. kroner til restaurering og vedlikehold av Stavanger Domkirke. Flertallet vil understreke betydningen av at restaureringsarbeidet videreføres.
På denne bakgrunn vil flertallet foreslå at det bevilges 1 mill. kroner til restaurering og vedlikehold av Stavanger Domkirke, og at midlene øremerkes til dette formålet.
Flertallet viser til at det er stort behov for å tilføre ekstra midler til industrimuseene. Flertallet foreslår derfor å øke bevilgningen til industrimuseene med 2 mill. kroner, og at midlene øremerkes for dette formålet.
Flertallet foreslår videre å bevilge 1 mill. kroner til Lyngheisenteret, og at midlene øremerkes for formålet. Flertallet viser her til Innst.S.nr.295(1996-1997). Lyngheissenteret er et nasjonalt prosjekt for vern om kystkulturen, hvor samspillet mellom miljøforvaltning, ressursforvaltning og næringsutvikling står sentralt. Prosjektet går inn som en del av det regionale europeiske samarbeidet.
Flertallet foreslår altså at kap. 1429 Riksantikvaren post 72 Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer, i alt økes med 4 mill. kroner, slik at post 72 bevilges med 54.758.000 kroner.
Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet sluttar seg ikkje til fleirtalet si øyremerking av løyvingane til Lyngheisenteret eller Stavanger Domkyrkje, men vil understreka at dette ikkje inneber at desse medlemene går imot desse prosjekta som såleis. Derimot meiner desse medlemene det er uheldig at Stortinget detaljregulerer Riksantikvaren si prioritering av arbeidsoppgåvene. I motsetnad til fleirtalet har desse medlemene tiltru til at Miljøverndepartementet og Riksantikvaren er i stand til, på ein fagleg forsvarleg måte, å gjere nødvendige prioriteringar av dei mange prosjekta Riksantikvaren må handsama.
Desse medlemene viser til at mange norske kulturminne er sikra for framtidige generasjonar, takk vera innsats frå einskilde personar og eldsjeler. Det er etter Arbeidarpartiet sitt syn viktig å ta vare på og stimulera det engasjement mange frivillige legg for dagen. Erfaring har og synt at statleg stønad til stiftingar og andre organisasjonar som driv kulturminnevern har frigjort lokale midlar i tillegg. Ein har m.a.o. fått meir att for løyvingane.
Noreg er ein gamal industrinasjon. Mykje av historia knytt til industriverksemd er i ferd med å gå i gløymeboka. Det er etter desse medlemene sitt syn riktig å ta vare på denne viktige delen av historia vår.
Stortinget har gjennom handsaming av nasjonal verneplan for museum, jf. St.meld. nr. 39 (1986-1987) og Innst.S.nr.135 (1987-1988) Om bygnings- og fornminnevernet, (jf. også vedlegg til St.meld. nr. 39 (1986-1987), NOU 1982:36 Om kulturminnevernet,) gitt sin tilslutning til å ta vare på i alt 8 indsutrimuseum. Desse medlemene ynskjer å stimulera til vidare drift av desse, samt ta vare på den kunnskapen som er bygd opp omkring drifta av desse institusjonane.
Desse medlemene er kjent med at nokre av desse museea treng å føreta enkelte grunninvesteringar før dei kan ta imot publikum i stor stil. Når desse investeringane er gjort, vil høve til større eigeninntening vera til stades.
Desse medlemene foreslår å auka midlane til industrimuseea med 5 mill. kroner.
Utnytting av kysten og havet har vært av avgjerande betydning for utviklinga av det moderne Noreg. For liten del av kulturen knytta til kysten og levemåten til dei som henta utkomme sitt på sjøen er sikra. På grunn av dei klimatiske tilhøva ved kysten går nedbrytinga av kulturminne her raskare enn andre stader i landet. Det hastar difor å få tatt vare på det som er, før det vert for sent. Desse medlemene føreslår ei auke på 4 mill. kroner ti fartøyvern.
Desse medlemene foreslår at kap. 1429 Riksantikvaren, post 72 Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer, vert auka med i alt 9 mill. kroner, slik at post 72 bevilges med 59.758.000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i finansinnstillingen, jf. B.innst.S.nr.I (1997-1998) og i Fremskrittspartiets hovedprioriteringer, med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak samt bedre utnyttelse.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Sosialistisk Venstrepartis forslag i B.innst.S.nr.I (1997-1998) om å øke bevilgningen på kap. 1429 med 50 mill. kroner som gir en bevilgningssum på 231.812.000 kroner. Herunder en økning på 5 mill. kroner til industrimuseene og 4 mill. kroner til fartøyvern.
Kapittel 1429. Riksantikvaren: oversikt over partienes forslag til bevilginger på postene på dette kapitlet. Alle tall i tusen kroner
| FrP, | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| St.prp. nr. 1 | KrF, H, | ||||
| Post | Formål | Tillegg nr. 3 | St.prp. nr. 1 | SP og V | AP |
| 1 | Driftsutgifter | 64.689 | 64.689 | 64.689 | 64.689 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 18.412 | 18.412 | 18.412 | 18.412 |
| 33 | Statlige erverv/erstatninger, | ||||
| tiltak | 500 | 500 | 500 | 500 | |
| 60 | Regionale kulturminnetiltak | 18.000 | 18.000 | 18.000 | 18.000 |
| 72 | Vern og sikring av fredete og | ||||
| bevaringsverdige kulturminner | |||||
| og kulturmiljøer | 50.758 | 50.758 | 54.758 | 59.758 | |
| 73 | Brannsikring og | ||||
| beredskapstiltak | 3.453 | 3.453 | 3.453 | 3.453 | |
| 74 | Vernebygg domkirkeruinen | ||||
| på Hamar | 7.100 | 7.100 | 7.100 | 7.100 | |
| 75 | Internasjonalt samarbeid | 900 | 900 | 900 | 900 |
| Sum | 163.812 | 163.812 | 167.812 | 172.812 | |
Kap. 4429 Riksantikvaren
Det foreslås 3,066 mill. kroner på dette kapitlet for 1998, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998).
Kap. 1441 Statens forurensningstilsyn, SFT
Det foreslås bevilget 317,222 mill. kroner på dette kapitlet for 1998, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998).
Det foreslås en samlet reduksjon på 6,000 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998), og foreslår å redusere kap. 1441 SFT, post 01 Driftsutgifter, med 1 mill. kroner, slik at post 01 bevilges med 202.834.000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å redusere kap. 1441, SFT, post 01 Driftsutgifter med 4 mill. kroner, slik at post 01 bevilges med 199.834.000 kroner.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, foreslår å redusere post 63 Tilskudd til kommunale avløpstiltak, med 16,5 mill. kroner, slik at post 63 bevilges med 66.613.000 kroner. Tilsagnsfullmakten økes tilsvarende.
Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, mener Aksjon Jærvassdrag har et omfang og en betydning som gjør at prosjektet bør ha egen post på budsjettet. Dette flertallet foreslår å bevilge 5,0 mill. kroner til Aksjon Jærvassdrag, og av disse midlene er 2,5 mill. kroner inkludert i midlene som er overført fra Aksjon Vannmiljø, jf. kap. 1427 post 67.
Dette flertallet foreslår å opprette ny post 64 Aksjon Jærvassdrag under kap. 1441 SFT, og at ny post 64 bevilges med 5.000.000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet setter seg ikke mot økte bevilgninger til Aksjon Jærvassdrag, men vil at det skal være opp til Miljøverndepartementet å avgjøre hvilke prosjekter som skal få statlig støtte. Disse medlemmer kan ikke se at komiteen har tilstrekkelig kunnskap til å velge mellom ulike vassdragsprosjekt.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at dersom det skal bil større framdrift i avløps- og rensetiltak rundt om i landet må staten ta en større del av ansvaret for å finansiere disse tiltakene. Fordi det er staten og ikke kommunene som har forhandlet fram internasjonale miljøavtaler og utslipp til Nordsjøen, må også staten ta en stor del av ansvaret for å sørge for at de nødvendige rensetiltakene settes igang.
Dette medlem vil be Regjeringen komme tilbake til økte bevilgninger i Revidert nasjonalbudsjett.
Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis forslag i B.innst.S.nr.I (1997-1998) om å øke bevilgningen på kap. 1441 med til sammen 256 mill. kroner, herunder 6 mill. kroner til Aksjon Jærvasdraget.
Kapittel 1441. Statens forurensningstilsyn: oversikt over partienes forslag til bevilginger på postene på dette kapitlet. Alle tall i tusen kroner
| FrP, | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| St.prp. nr. 1 | KrF, H, | ||||
| Post | Formål | Tillegg nr. 3 | St.prp. nr. 1 | SP og V | AP |
| 1 | Driftsutgifter | 203.834 | 199.834 | 202.834 | 199.834 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 1.000 | 1.000 | 1.000 | 1.000 |
| 39 | Opprydningstiltak | 6.500 | 6.500 | 6.500 | 6.500 |
| 62 | Lokal Agenda 21, tilskudd til | ||||
| utvikling av miljøvennlige | |||||
| lokalsamfunn | 4.000 | 4.000 | 4.000 | 4.000 | |
| 63 | Tilskudd til kommunale | ||||
| avløpstiltak | 83.113 | 93.113 | 66.613 | 66.613 | |
| 64 | Aksjon Jærvassdraget | 0 | 0 | 5.000 | 0 |
| 71 | Tilskudd til opprydningstiltak | 4.275 | 4.275 | 4.275 | 4.275 |
| 72 | Tilskudd til utvikling av | ||||
| miljøeffektiv produksjon og | |||||
| forbruk | 8.500 | 8.500 | 8.500 | 8.500 | |
| Sum | 311.222 | 317.222 | 298.722 | 290.722 | |
Kap. 4441 Statens forurensningstilsyn
Det foreslås 21,907 mill. kroner på dette kapitlet for 1998, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998).
Kap. 1442 Vannmiljø-, avfalls- og spesialavfallstiltak
Det foreslås bevilget 55,572 mill. kroner på dette kapitlet for 1998, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998).
Det foreslås en ny post 90 Økt aksjepost i selskapet Norsk avfallsbehandling AS, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998), hvor det foreslås bevilget 66 mill. kroner. Post 90 inngår imidlertid i Innst.S.nr.6(1997-1998), som behandles av finanskomiteen.
Komiteen viser til at avfallsproblemene skal løses slik at avfallet blir til minst mulig skade og ulempe for mennesker og naturmiljø, samtidig som avfallet og håndtering av dette legger minst mulig beslag på samfunnets resurser. Dette innebærer at i valget mellom avfallsminimerende tiltak og en miljømessig forsvarlig sluttbehandling, skal samfunnsøkonomiske vurderinger legges til grunn.
Regjeringen Bondevik har i sitt budsjettforslag for 1998 opprettet en ny post 90, Økt aksjekapital i selskapet Norsk avfallsbehandling AS, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998). Post 90 behandles av finanskomiteen, jf. Innst.S.nr.6(1997-1998).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er uheldig at statens eierandel i NOAH øker. Disse medlemmer mener at det ikke er noen avgjørende argumenter som tilsier at staten på permanent basis skal være inne på eiersiden i Norsk avfallshåndtering AS. Disse medlemmer aksepterer imidlertid at det er nødvendig for staten å dekke deler av egenkapitalbehovet i NOAH for å få realisert behandlingsanlegget for spesialavfall i Brevik. Disse medlemmer mener at staten gradvis bør selge seg ned i Norsk Avfallshåndtering AS.
Disse medlemmer mener det hverken er nødvendig eller ønskelig at NOAH skal sitte i en monopolrolle. At det finnes alternativer til NOAH vil være konkurransemessig sunt og bidra til kostnadseffektive behandlingsløsninger og fremme utviklingen av fremtidsrettet miljøteknologi. Disse medlemmer viser til at dette vil være i tråd med Innst.S.nr.24 (1991-1992).
Disse medlemmer mener også at det er uheldig at staten gjennom Miljøverndepartementet er dominerende eier i NOAH samtidig som Miljøverndepartementet gjennom SFT er konsesjonsbehandler for potensielle konkurrenter.
På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen om å utarbeide en plan for gradvis salg av statens eierandeler i Norsk Avfallshåndtering AS. »
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i finansinnstillingen, jf. B.innst.S.nr.I (1997-1998) og i Fremskrittspartiets hovedprioriteringer, med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak samt bedre utnyttelse.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Sosialistisk Venstrepartis forslag i B.innst.S.nr.I (1997-1998) om å øke bevilgningen på kap. 1442 post 70 med 50 mill. kroner som gir en bevilgningssum på 81 mill. kroner.
Kap. 1443 Miljøovervåking
Det foreslås bevilget 56,793 mill. kroner på dette kapitlet for 1998, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998).
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til St.prp. nr. 1(1997-1998), og støtter Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i finansinnstillingen, jf. B.innst.S.nr.I (1997-1998) og i Fremskrittspartiets hovedprioriteringer med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak samt bedre ressursutnyttelse.
Disse medlemmer ønsker en begrenset takt i oppstart av nye miljøovervåkningsprogram og andre tiltak som krever økonomiforpliktelser over lang tid.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Sosialistisk Venstrepartis forslag i B.innst.S.nr.I (1997-1998) om å gi en bevilgning 20 mill. kroner på post 60 Akutt forurensning.
Kap. 1449 Refusjonsordninger for spesialavfall - bilvrak og spillolje
Det foreslås bevilget 174,514 mill. kroner på dette kapitlet for 1998, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998).
Komiteen viser til ordningen med en midlertidig forhøyet vrakpant for biler i 1996. Ordningen førte til en rekordartet innlevering. Komiteen viser til at departementet har varslet at en evaluering av ordningen vil bli presentert i Statsbudsjettet for 1999.
Komiteen mener det er viktig å stimulere til en raskere fornyelse av bilparken for å få til en større reduksjon av NOx-utslippene.
Kap. 1463 Regional og lokal planlegging
Det er foreslått å bevilge 64,889 mill. kroner på dette kapitlet for 1998, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998).
Det foreslås i tillegg 8,000 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).
Komiteen har merket seg at SAM-prosjektet, et 4-årig prøveprosjekt, ble avsluttet 1. januar 1997. Prosjektet tok utgangspunkt i et samspill mellom kommunene, fylkeskommunene og frivillige lag og organisasjoner, på å få til en ordning på å utvikle nærmiljøtiltak (altså der de frivillige lag og organisasjonene stod for utførelsen). Prosjektet er under evaluering.
Komiteen har videre merket seg at nærmiljøarbeidet blir videreført som en del av lokal Agenda 21.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) og foreslår å redusere kap. 1463 Regional og lokal planlegging post 63 Lokal Agenda 21, utvikling av miljøbyer med 2 mill. kroner, slik at post 63 bevilges med 19.682.000 kroner.
Videre foreslår flertallet å redusere post 74 Lokal Agenda 21, tilskudd til tiltak i organisasjoners regi med 1 mill. kroner, slik at post 74 bevilges med 10.000.000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i finansinnstillingen, jf. B.innst.S.nr.I (1997-1998), og i Fremskrittspartiets hovedprioriteringer, med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak samt bedre utnyttelse.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Sosialistisk Venstrepartis forslag i B.innst.S.nr.I (1997-1998) om å øke bevilgningen på kap. 1463 med 122 mill. kroner.
Kap. 1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk
Det foreslås bevilget 296,154 mill. kroner på dette kapitlet for 1998, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998).
Komiteen mener at kart utgjør en del av nasjonens infrastruktur. Komiteen har merket seg at det gjenstår betydelige oppgaver for Statens kartverk. Komiteen vil særlig peke på behovet for elektroniske sjøkart. Det vises bl.a. til at en stor del av kartene er basert på gamle oppmålinger og at disse utgjør en miljø- og sikkerhetsrisiko. Komiteen vil derfor be departementet om å trappe opp bevilgningene slik at behovet kan dekkes tidligere enn det som vil være tilfelle med dagens bevilgningsnivå.
Komiteen viser til at den norske kysten først vil være dekket av moderne kart i år 2015 dersom dagens bevilgningsnivå videreføres. Komiteen mener at bevilgningene bør trappes opp slik at arbeidet kan ferdigstilles senest i år 2006.
På denne bakgrunn vil komiteen fremme følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen trappe opp bevilgningene til elektroniske sjøkart slik at behovet kan dekkes senest innen år 2006. »
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Statens kartverk er en statlig forvaltningsbedrift som delvis er i konkurranse med private firmaer. Disse medlemmer vil understreke at konkurransen må foregå på like vilkår. Disse medlemmer ber departementet legge til rette for dette. Disse medlemmer mener at den forretningsmessige virksomheten til Statens kartverk bør skilles ut som en egen virksomhet i et statlig aksjeselskap. På lengre sikt mener disse medlemmer det må åpnes for privat kapital samtidig som statens eierandeler reduseres.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at den forretningsmessige virksomheten til Statens kartverk skilles ut som egen virksomhet i et statlig aksjeselskap og at det åpnes for privat kapital. »
Kap. 2465 Statens Kartverk
Det foreslås 14,143 mill. kroner på dette kapitlet for 1998, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998).
Kap. 1470 Internasjonalt samarbeid, tiltak for klima, luftmiljø og polarforvaltning
Det foreslås bevilget 73,110 mill. kroner på dette kapitlet for 1998, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998).
Komiteen viser til St.prp. nr. 1(1997-1998), og støtter Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets standpunkter i finansinnstillingen jf. B.innst.S.nr.I (1997-1998) og i Fremskrittspartiets hovedprioriteringer, med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak samt bedre ressursutnyttelse.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at de største miljøproblemene bare kan løses gjennom internasjonalt samarbeid. Disse medlemmer mener at Norge som naboland har et særlig ansvar for og interesse av å bidra til å løse de store miljøproblemene i Nordvest-Russland. Det vises i denne sammenheng til det nybrottsarbeidet som ble utført av regjeringen Syse fra 1989 til 1990. Disse medlemmer beklager at de påfølgende Arbeiderpartiregjeringene ikke har fulgt opp dette engasjementet. Det vises til at Høyre gjentatte ganger har bedt de påfølgende Arbeiderpartiregjeringene om å prioritere oppgavene i Norges nærområder sterkere.
Disse medlemmer viser til at Høyre foreslår en omfattende satsing på miljøtiltak i Øst-Europa og Nordvest-Russland over Utenriksdepartementets budsjett, jf. B.innst.S.nr.14(1997-1998). Høyre foreslår å bevilge 16 mill. kroner til atomsikkerhetstiltak i Nordvest-Russland. I tillegg ønsker Høyre en dobling av bevilgningene til internasjonale miljøtiltak. Disse medlemmer viser til at Høyre også går inn for en økning av prosjektstøtten til Øst-Europa fra 95 til 122 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke betydning av internasjonalt samarbeid på miljøsiden. Dette medlem er spesielt bekymret for situasjonen i nordområdene. Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis forslag i B.innst.S.nr.I (1997-1998) om å øke bevilgningen på kap. 1470 med 100 mill. kroner.
Kap. 4470 Internasjonalt samarbeid, tiltak for klima, luftmiljø og polarforvaltning
Det foreslås 3,101 mill. kroner på dette kapitlet for 1998, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998).
Kap. 2422 Statens miljøfond
Det foreslås 100,000 mill. kroner på dette kapitlet for 1998, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998).
Komiteens flertall alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støttar opprettinga av Statens miljøfond. Flertallet merkar seg at formålet med fondet er å sikra finansiering av prosjekt som ut frå reint bedriftsøkonomiske kriteria ikkje ville bli finansiert og som har positiv miljøeffekt. Flertallet vil understreke at miljøfondet skal hjelpe industrien slik at den blir betre i stand til å bruke den nye og meir miljøvenlege teknologien som forskinga utviklar, slik at industrien blir i betre stand til å innfri framtidas miljøkrav.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har elles ikkje merknader til dei kriteria som er nemnt for støtte. Dette flertallet har heller ikkje merknader til at SND forvaltar fondet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet finner ikke grunn til å på det nåværende tidspunkt sette av midler til et miljøfond, selv om et miljøfond vil være av positiv betydning for et mer målrettet miljøarbeid.
Disse medlemmer avventer resultatene fra grønn skattekommisjon og vil i den forbindelse komme nærmere tilbake til dette.
Disse medlemmer mener det må være en forutsetning at et miljøfond sees i sammenheng med såkalte miljøavgifter samt en ytterligere klargjøring av hva et miljøfond skal benyttes til.
Disse medlemmer viser for øvrig til B.innst.S.nr.9 (19..-. ) for en nærmere gjennomgang av Fremskrittspartiets disponering av rammen.
Komiteens medlemmer fra Høyre stiller seg positive til opprettelsen av et miljøfond. Et slikt fond kan være et nyttig bidrag til å utvikle og implantere miljøteknologi. Disse medlemmer mener likevel at departementets saksframlegg gir et for spinkelt grunnlag til å gå inn for opprettelsen av et slikt fond nå.
Disse medlemmer vil derfor be om at forslaget om opprettelse av Statens miljøfond legges fram for Stortinget i en egen melding, og fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen legge fram en egen melding om opprettelse av Statens miljøfond. »
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er uenig i at Statens miljøfond skal være et lånefond. Dette medlem viser Sosialistisk Venstrepartis i B.innst.S.nr.I (1997-1998) om at bevilgningene fra Statens miljøfond i utgangspunktet skal være tilskudd. En praktisk organisering av fondet vil etter dette medlems oppfatning være at det utarbeides klare retningslinjer for tildeling med avtalefestet tilbakeføring om tiltaket blir bærekraftig økonomisk. Søknader til klima-gassreduserende tiltak og andre miljøskadelige utslipp gis prioritet.