Meld feil

Budsjett-innst. S. nr. 8 (1997-1998)

4. Fiskeridepartementet (Rammeområde 10)

4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 10

I tabellen nedenfor er det vist en oversikt over regjeringen Bondeviks bevilgningsforslag på de ulike kapitler og poster under rammeområde 10 ( St.prp. nr. 1(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998)). Tabellen inkluderer også tilsvarende forslag fra regjeringen Jagland ( St.prp. nr. 1(1997-1998)).

Tabell 3. Forslag til bevilgning fra hhv. regjeringene Jagland og Bondevik vedrørende rammeområde 10.

Utgifter:

				St.prp. nr. 1
Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. 1	Tillegg nr. 2 og Tillegg nr. 3

1000		Fiskeridepartementet	47.035.000	47.035.000
	1	Driftsutgifter	46.835.000	46.835.000
	70	Tilskudd diverse formål	200.000	200.000
1001		Deltakelse i internasjonale
		organisasjoner	3.470.000	3.470.000
	70	Tilskudd	3.470.000	3.470.000
1030		Fiskeridirektoratet
		(jf. kap. 4030)	222.955.000	222.955.000
	1	Driftsutgifter	222.100.000	222.100.000
	45	Større utstyrsanskaffelser
		og vedlikehold	855.000	855.000
1040		Til gjennomføring av
		fiskeriavtalen	0	115.000.000
	70	Tilskudd til støtte av
		fiskeriene m.m.	0	115.000.000
1050		Diverse fiskeriformål	16.145.000	16.145.000
	71	Sosiale tiltak	1.500.000	1.500.000
	73	Kvinnerettede og
		kompetansehevende tiltak	11.900.000	11.900.000
	74	Erstatninger	1.745.000	1.745.000
	79	Informasjon
		ressursforvaltning	1.000.000	1.000.000

		Statsbankene

2415		Statens nærings- og
		distriktsutviklingsfond,
		fiskeri- og andre
		regionalpolitiske tiltak	28.000.000	78.000.000
	70	Tilskudd til
		kontraheringstilskudd	0	75.000.000
	73	Rentestøtte stønadslån	3.000.000	3.000.000
	75	Tilskudd til kondemnering av
		fiskefartøy	25.000.000	0
		Sum utgifter ramme 10	317.605.000	482.605.000

Inntekter:

				St.prp. nr. 1
Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. 1	Tillegg nr. 2 og Tillegg nr. 3

4030		Fiskeridirektoratet
	(jf. kap. 1030)		32.148.000	32.148.000
	2	Salg av registre,
		diverse tjenester	80.000	80.000
	3	Inntekter Fiskets Gang	280.000	280.000
	6	Tvangsmulkt
		oppdrettsvirksomhet	540.000	540.000
	7	Inntekter ved laboratoriene	2.540.000	2.540.000
	8	Gebyr akvakultursøknader	2.170.000	2.170.000
	9	Gebyr merkeregister	3.200.000	3.200.000
	10	Gebyr kontrollverkets tjenester	19.558.000	19.558.000
	11	Avgift fiskefôrkontroll	1.480.000	1.480.000
	12	Gebyr ervervstillatelse	2.300.000	2.300.000
		Sum inntekter ramme 10	32.148.000	32.148.000
		Netto ramme 10	285.457.000	450.457.000

4.2 Forslag til romertallsvedtak i tilknytning til rammeområde 10 - Fiskeridepartementet

I oversikten nedenfor er det aktuelle romertallsvedtak i St.prp. nr. 1(1997-1998) knyttet til rammeområde 10 vist.

II. Tilsagnsfullmakt

Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet i 1998 kan gi tilsagn for inntil kr 3.000.000 utover gitt bevilgning under kap. 1050 Diverse fiskeriformål post 73 Kvinnerettede- og kompetansehevende tiltak.

4.3 Rammevedtak rammeområde 10

Ved Stortingets vedtak 27. november 1997 er netto utgiftsramme for rammeområde 10 fastsatt til kr 450.457.000.

Dette tilsvarer regjeringen Bondeviks forslag ( St.prp. nr. 1(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998)).

4.4 Hovedprioriteringer for de ulike fraksjoner

4.4.1 Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til St.meld. nr. 4(1996-1997) Langtidsprogrammet for 1998-2001, hvor det blir slått fast at fiskeri- og havbrukspolitikken skal bidra til økt verdiskaping i en lønnsom og bærekraftig fiskeri- og havbruksnæring. Gjennom dette skal den gi grunnlag for bosetting, sysselsetting og utvikling langs kysten. Disse medlemmer vil fremheve betydningen av en forvaltning av fiskeressursene som sikrer en høyest mulig langsiktig og bærekraftig avkastning, en miljøsikker havbruksnæring og et godt fiskerihavntilbud.

Disse medlemmer viser til at fiskerisektoren er Norges nest største eksportnæring, med en eksportverdi på 22,5 mrd. kroner i 1997. Næringen utgjør en viktig faktor for å sikre sysselsetting og bosetting i de fiskeriavhengige deler av landet, og for landets totale økonomi. Som eksportnæring er næringen særlig avhengig av at det føres en økonomisk politikk som sikrer konkurranseevnen gjennom lav pris- og kostnadsvekst og en stabil valutakurs.

Det er fortsatt stort behov for fornyelse og oppgradering av fiskeflåten. Etter at Statens Fiskarbank ble integrert i SND, har næringen fått tilgang til alle de offentlige virkemidler som det øvrige næringsliv har. I tillegg er det åpnet for at næringen kan få tilskudd fra kommunale næringsfond. Det er viktig at fornyelsen av fiskeflåten skjer uten at kapasiteten bygges opp. Disse medlemmer mener at kondemneringstilskudd er et nyttig virkemiddel for å fornye fiskeflåten.

Disse medlemmer viser til fiskeriavtalen som er blitt ferdig forhandlet etter at regjeringen Jagland la fram sitt budsjett. Disse medlemmer støtter den avtalen som partene er blitt enige om. Disse medlemmer viser videre til at det er innbakt i denne avtalen 25 mill. kroner i kondemneringsstøtte, en støtte som regjeringen Jagland hadde fremmet som egen budsjettpost.

Verftsstøtten til bygging av fiskefartøy fra EØS-land er foreslått fjernet fra 1. januar 1998. Dette medfører at den konkurransevridning som næringen tidligere har påpekt ikke lenger vil være til stede i forhold til fiskefartøy fra EØS-land. Regjeringen Jagland har derfor foreslått at kontraheringsstøtten til norske fiskebåtbyggere avvikles fra samme dato.

Forvaltning av fiskeressursene er etter disse medlemmers mening grunnleggende for å opprettholde fiske i framtida. Bilaterale og internasjonale avtaler må sikre at det ikke drives overfiske. Det uregulerte fiske i internasjonale farvann representerer en trussel mot en bærekraftig forvaltning av fiskestammene. Disse medlemmer mener det er viktig å få dette under kontroll, herunder fisket i Smutthullet.

Disse medlemmer vil påpeke det store potensialet i øket bearbeiding av fisk. Som et ledd i å øke avsetningen av fiskeprodukter er det behov for en sterkere markedsorientering for alle deler av næringen. Det må legges vekt på økt markedskunnskap, økt markedsrettet produktutvikling, økt markedsadgang og økt markedsinnsats. Næringen har selv et ansvar for å tilpasse seg markedet. Videre er det positivt at disse områdene prioriteres på årets budsjett innen forskning og utvikling.

Disse medlemmer vil fremheve betydningen av den tidligere Regjerings innsats for å opprettholde markedsadgangen til EU.

Havbruksnæringen står for en vesentlig del av norsk fiskeeksport. Disse medlemmer støtter forvaltningens mål om å sikre at næringen kan øke sitt utviklingspotensiale og utnytte Norges naturgitte fortrinn for havbruk. Næringen må sikres nødvendige arealer. Samtidig er det viktig at forskningsprosjektene innen marin bioteknologi og forskning på nye oppdrettsarter blir videreført. Grunnlaget for dyrking av blåskjell må avklares snarest. Lakseavtalen Norge inngikk med EU viser behovet for en balansert produksjonsvekst og fleksible rammebetingelser.

For befolkning og næringsliv lokalisert langs kysten er god infrastruktur etter disse medlemmers mening viktig for konkurranseevnen, verdiskapingen og sysselsettingen i næringslivet. Spesielt er gode fiskerihavner viktige for verdiskapingen i fiskerinæringen.

Disse medlemmer mener det er positivt at tiltak rettet mot kvinner, kompetansehevende tiltak og sosiale tiltak blir videreført som nå.

Disse medlemmer viser til det opprinnelige budsjettforslaget fra regjeringen Jagland og støtter dette. Videre viser disse medlemmer til at Arbeiderpartiet i finansinnstillingen har akseptert den inngåtte fiskeriavtale på 115 mill. kroner inkludert støtte til kondemnering med 25 mill. kroner. Stortingets behandling av finansinnstillingen og flertallets vedtak har økt rammen for fiskeridepartementet. Disse medlemmer tar dette til etterretning.

Disse medlemmer foreslår å fordele den økte rammen på kap. 2415 post 75 SND, kontraheringstilskudd med 50 mill. kroner og kap. 2415.75 SND, kondemneringstilskudd med 25 mill. kroner.

Dette medfører at det totalt til kondemneringsstøtte er til disposisjon 50 mill. kroner.

4.4.2 Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

Fiske og fangst

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre mener at norske fiskerier og fiskeindustri må sikres gjennom en langsiktig ressursforvaltning i et nært samarbeid med andre nasjoner. Det må legges vekt på en balansert politikk der kystfisket bevarer sin rolle og det internasjonale reguleringsregimet for den havgående flåten skjerpes i nødvendig grad.

Disse medlemmer vil videre vise til sentrumspartienes politiske grunnlag for en sentrumsregjering, der det blir understreket at fiskeripolitikken må ta utgangspunkt i fiskerienes konkurransefortrinn med nærhet til fiskeressursene. En variert fiskeflåte, med hovedvekt på kystflåten, er sammen med en fleksibel fiskeindustri med små og mellomstore anlegg den kombinasjon som gir størst verdiskapning og sysselsetting i fiskeriene.

Disse medlemmer mener det er avgjørende at fiskeflåten er fiskereid og at industrien på land har lokalt eierskap. Etter disse medlemmers syn må havner og farleder langs hele kysten styrkes for å kunne betjene fiskerinæringen på en hensiktsmessig måte.

Disse medlemmer mener at det må legges til rette for en større fornyingstakt i flåten, og er på denne bakgrunn svært tilfreds med de grepene Regjeringen setter inn på dette området gjennom et kondemneringstilskudd over fiskeriavtalen, opprettholdelse av tilskuddet til kontrahering, og en utvidelse av rammen for grunnfinansieringsordningen i SND til fiskeriformål.

Disse medlemmer mener videre at en økonomisk og økologisk riktig utnyttelse av norske fiskeressurser forutsetter at bosetting og næringspolitikk har en desentralisert struktur. Kapasiteten i fiskeflåten må være tilpasset ressursuttaket. Kyststatene må fortsatt sikres suverenitet til å fastsette totalkvote for de regulerte bestandene og kvotene for de åpne havområdene, og grunnlaget for fastsetting av kvotene må fortsatt baseres på forskernes tilrådinger.

Disse medlemmer vil uttrykke bekymring for det utstrakte piratfisket i Smutthullet. FN-avtalen om forvaltning av delte og sterkt vandrende bestander har ennå ikke trådt i kraft, og det er uklart om den vil være et tilstrekkelig godt verktøy for å få slutt på dette fisket. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at Regjeringen må ta initiativ til et tettere samarbeid med Russland for å løse problemene. Etter disse medlemmers syn er det nødvendig å arbeide for utvidelse av de økonomiske soner til 250 nautiske mil innenfor rammen av internasjonale avtaleverk.

Disse medlemmer vil videre peke på den vanskelige bestandssituasjonen i Nordsjøen, der flere viktige kommersielle arter er under nedre biologisk aksepterte nivå. Disse medlemmer ser det som viktig at Regjeringen i de årlige fiskeriavtaleforhandlingene med EU må ta initiativ for å sikre en bærekraftig forvaltning av ressursene i Nordsjøen.

Fiskeoppdrett

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at havbruksnæringen har hatt en sterk vekst de siste 15 år. Veksten er et resultat av et nært samarbeid innad i næringen og mellom myndighetene og næringen. Den tiltagende sentralisering av næringen må stoppes. Næringen har mistet mye av sin distriktsprofil og det lokale eierskapet har blitt redusert. Disse medlemmer mener at samarbeidet i næringen må intensiveres, forskningen må innrettes mot et større samarbeid mellom tradisjonelle fiskerier og oppdrett, og det må innføres begrensninger på antall konsesjoner pr. anlegg samtidig som det blir strengere kontroll med fisketettheten i mærene.

4.4.3 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener fiskerinæringen har gode muligheter til å stå på egne ben. Hva som burde ha vært en effektiv og frittstående næring, har gjennom mange offentlige tiltak, reguleringer, overstyring og lovpålegg utviklet seg til en subsidieavhengig næring. Fremskrittspartiet konstaterer at deregulering og liberalisering av fiskerinæringen går for langsomt. Råfiskloven av 14. desember 1951 gir diktatorisk makt til en enkelt yrkesgruppe. Denne makt har vært brukt til å diktere fiskeprisene og til å drive distrikts- og fiskeripolitikk.

Disse medlemmer erkjenner at fiskerinæringen må reguleres til en viss grad, blant annet fordi ingen har naturlig eiendomsrett til havets ressurser. Det er likevel for stor avstand mellom en fornuftig regulering basert på å sikre konkurransefrihet innen næringen og dagens mengde av reguleringer, forskrifter, regler og subsidieordninger. Statens hovedoppgave bør være å legge forholdene til rette gjennom en effektiv ressursovervåking, ressursfordeling og kontroll.

Disse medlemmer mener verdens biologisk rikeste fiskefelt utenfor Nord-Norge kan utnyttes på en måte som gir bedre lønnsomhet. Fremskrittspartiet mener det er behov for omfattende endringer i forvaltningen av hele næringen for å oppnå dette.

Disse medlemmer vil hevde at i et system med omsettelige fiskekvoter vil næringen selv avklare hvor mange arbeidsplasser det er grunnlag for. En øvre grense for årsfangsten fastsatt for å sikre fiskebestandene, fordeles til næringsutøverne i form av kvoter. Et slikt system vil oppmuntre til en tilpasning som gir størst mulig nettofortjeneste av den begrensede mengde fisk det er tillatt å ta opp hvert år. Et omsettelig system vil etablere et marked som vil avdekke hvor mange det er plass til i næringen, hvis den skal gi både aktørene og samfunnet tilfredsstillende avkastning. Dette vil føre til kostnadseffektivisering i fangstleddet samt gi bedre samsvar mellom investering og ressursgrunnlag.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets program om endringer fiskeripolitikken og innføring av omsettelige kvoter i fiskerinæringen. Forslagene muliggjør gjennomføringen av en helhetlig fiskeripolitikk som består i at næringen utnytter ressursene så effektivt som mulig.

4.4.4 Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at helheten i Høyres budsjettforslag er presentert i finansinnstillingen, B.innst.S.nr.I (1997-1998).

Høyres forslag for fiskerisektoren på Rammeområde 10 innebærer en reduksjon på 80 mill. kroner sammenlignet med sentrumspartienes justerte budsjettopplegg. Høyre har innenfor et samlet budsjettopplegg funnet det riktig å prioritere enn strammere finanspolitikk enn det regjeringen Jagland la opp til og det som sentrumspartienes justerte budsjettforslag innebærer. Innenfor en netto reduksjon på dette området har Høyre likevel funnet plass til økte bevilgninger til fiskeri- og havbruksforskning, informasjon og ressursforvaltning og Redningsselskapet.

Disse medlemmer viser til at fiskerinæringen er en svært viktig bidragsyter til eksport og økt verdiskapning i Norge. Disse medlemmer peker samtidig på at næringen lenge har vært hemmet av stivbente konsesjons- og omsetningsregler, og har møtt konkurransehindre for foredlede produkter i andre markeder. Resultatet er at videreforedlingen er altfor svakt utviklet i Norge. Disse medlemmer viser til at veien til en mer robust fiskerinæring ligger i færre reguleringer, mer markedstilpassede produkter og bedre adgang til internasjonale markeder.

Disse medlemmer viser til at fiskerinæringen er en livskraftig næring med stor betydning for sysselsettingen og næringsstrukturen i distrikts-Norge. En vitalisering av fiskerinæringen er derfor både god næringspolitikk og god distriktspolitikk. Disse medlemmer peker på at Høyres politikk overfor små og mellomstore bedrifter innebærer et lavere skatte- og avgiftsnivå og fjerning av unødige offentlige reguleringer og skjemavelde. Denne politikken vil bidra til en vitalisering av fiskerinæringen.

Disse medlemmer mener det er behov for en fornying av fiskeflåten, og støtter at ordningen med kontraheringstilskudd til bygging av fiskebåter opprettholdes. Disse medlemmer mener samtidig at den uheldige forskjellsbehandlingen som norske fiskere har vært utsatt for i forhold til utlendinger ved innvilging av verftsstøtte må opphøre. Det vises til tidligere forslag fra Høyre om dette, jf. Dok.nr.8:44(1996-1997).

Disse medlemmer viser til den vedtatte ramme som er et resultat av behandlingen av B.innst.S.nr.I (1997-1998). Etter at Høyres primære rammeforslag falt har Høyre stemt subsidiært for denne rammen. Disse medlemmer har, som et ledd i arbeidet med å sikre et forsvarlig budsjett, ikke tatt opp alle Høyres primære forslag i denne budsjettinnstillingen, men forholdt seg til de vedtatte budsjettrammer, og søkt å skape flertall for forslag til forbedringer innenfor disse. Disse medlemmer viser for øvrig til merknader under de enkelte budsjettkapitlene.

4.5 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 10

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt under, har komiteen ingen merknader og slutter seg til regjeringen Jaglands forslag i St.prp. nr. 1(1997-1998), med de endringene som er foreslått av regjeringen Bondevik i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).

4.5.1 Kap. 1000 Fiskeridepartementet

Det foreslås bevilget kr 47.035.000 på kap. 1000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til behovet for en avbyråkratisering og effektivisering av virksomheten og vil ved hjelp av strammere budsjetter tvinge frem en strengere prioritering. Disse medlemmer mener fiskeribyråkratiet er stort og uoversiktlig og representerer en utviklingshindring for næringen, og vil hevde at Regjeringen bør foreslå å iverksette tiltak som bidrar til å redusere fiskeribyråkratiet. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 1000 post 01 med 6 mill. kroner til kr 40.835.000.

4.5.2 Kap. 1001 Deltagelse i internasjonale organisasjoner

Det foreslås bevilget kr 3.470.000 på kap. 1001.

Komiteen viser til Norges aktive deltakelse i internasjonalt samarbeid og deltakelse i internasjonale organisasjoner. De internasjonale organisasjonene som Norge er medlem av, er viktige premissleverandører for utformingen av norsk fiskeri- og kystforvaltning. Internasjonalt samarbeid vil derfor av hensyn til en ansvarlig internasjonal ressursforvaltning kreve økt oppmerksomhet i fremtiden. Flere av disse organisasjonene fremstår med ledende internasjonal ekspertise innen ressursforvaltning. Komiteen mener at Norge må spille en viktig rolle i utviklingen av internasjonal havrett og i forvaltningen av marineressurser.

Komiteen ønsker å styrke kyststatsperspektivet. Dette er spesielt viktig når FN-avtalen om forvaltning av vandrende bestander skal nedfelles i praktiske regionale avtaler om forvaltning og fordeling av fiskeressursene. Komiteen mener videre at Norge, der det er nødvendig, må inngå vertslandsavtaler med organisasjoner.

4.5.3 Kap. 1030 og kap. 4030 Fiskeridirektoratet

Det foreslås bevilget kr 222.955.000 på kap. 1030 og kr 32.148.000 på kap. 4030.

Komiteen har merka seg at Fiskeridirektoratet skal ha nye IT-løysingar på plass innan 01.07.98.

Komiteen er samd i Fiskeridirektoratets mål for verksemda og vil understreke trongen for ei ressursforvaltning som sikrar eit høgt varig utbytte frå dei fornybare ressursane i havet. Likeins vil komiteen framheve trongen for forstandig internasjonal ressursforvaltning.

Komiteen merkar seg med interesse tiltak som er sett i verk for å redusere innblanding av småfisk i fangsten.

Komiteen merkar seg at konsesjonsfordeling til fiskefartøy har som sentral målsetting å kapasitetstilpasse flåten til ressursgrunnlaget, og komiteen vil understreke at reguleringar med sikte på optimal avkasting både ressursmessig og økonomisk, er ein viktig prioritet for framtida.

Komiteen har merka seg avtalen mellom Russland og Norge om fiskeriforvaltning i Barentshavet.

Komiteen vil her streke under den vanskelege bestandsituasjonen i Nordsjøen der fleire av dei viktigaste kommersielle fiskeartane no er under nedre biologisk aksepterte nivå. Komiteen vil difor be Regjeringa i samarbeid med EU arbeide for å få til ei betre forvaltning av ressursane, og eit forbod mot utkast av fisk.

Komiteen er nøgd med dei gode resultata havbruksnæringa har hatt når det gjeld å bekjempe forureining og sjukdom.

Komiteen ser det som ein svært viktig målsetting at havbruksnæringa også i framtida skal vere ei berekraftig, lønsam distriktsnæring.

Komiteen vil peika på at sysselsettinga og verdiskapinga i hovudsak må skje i det området der konsesjonar er gitt.

Komiteen vil også streke under trongen for kompetanse på alle ledd innanfor ei distriktsnæring i vekst.

Komiteen er kjent med dei store utfordringane som kommunane har for å sikre vatnkvalitet etter EØS-krava, og er tilfreds med at Fiskeridirektoratet har prioritert arbeidet på dette området.

Komiteen ser det som svært viktig at Norge opprettheld sitt renommé som kvalitetsleverandør på fisk. Rein mat og høg kvalitet må være Norges konkurransefortrinn.

Det er viktig at norsk oppdrettsfisk har god markedsadgang og komiteen er tilfreds med at nye eksportavtaler no åpner store nye markeder. Næringa må legge vekt på å vere markedsorientert for å kunne produsere den type vare det er etterspørsel etter.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil redusere bevilgningen på kap. 1030 post 01 med 20 mill. kroner til kr 202.100.000.

4.5.4 Kap. 1040 (nytt) Til gjennomføring av fiskeriavtalen

Det foreslås en bevilgning på kr 115.000.000 på kap. 1040 til gjennomføring av fiskeriavtalen for 1998 ( St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2(1997-1998)).

I forhandlingene mellom Fiskeridepartementet og Norges Fiskarlag, som ble avsluttet 4. november 1997, ble det også enighet om fordelingen på de ulike tiltak, blant annet at kr 25.000.000 skal gå til kondemneringstilskudd. Dette tilsvarer bevilgningsbeløpet fra regjeringen Jagland under kap. 2415 post 75 i St.prp. nr. 1(1997-1998).

Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til den framforhandla avtalen om støttetiltak for fiskerinæringa for 1998 med ei ramme på 115 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil hevde at selv med reduserte kvoter på fiskeslag i 1998 vil det være gode muligheter for næringen. Derfor bør fiskeriene nå kunne stå på egne ben uten offentlig støtte. Disse medlemmer mener en avvikling av særordninger og selektiv virkemiddelbruk vil gi grunnlag for en effektiv fiskerinæring som kan være konkurransedyktig. Disse medlemmer er ikke enige i at fiskeriene skal være pålagt utenforliggende politiske målsettinger gjennom en næringsavtale. Fremskrittspartiet vil som et alternativ åpne for en annen organisering og struktur som kan gi en bedret avkastning av fiskeformuen.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 1040 post 70 med 115 mill. kroner til kr 0.

4.5.5 Kap. 1050 Diverse fiskeriformål

Det foreslås bevilget kr 16.145.000 på kap. 1050.

Komiteen har også fått oversendt fra Stortinget forslag fremsatt av representanten Steinar Bastesen på vegne av Tverrpolitisk Folkevalgte om å øke midlene til internasjonalt informasjonsarbeid om norsk forvaltning av marine ressurser ( Dok.nr.8:18(1997-1998)):

« Fiskeridepartementets budsjett, kapittel 1050 Diverse fiskeriformål, post 79 Informasjon ressursforvaltning, økes med kr 1.500.000 til kr 2.500.000. »

Post 71 Sosiale tiltak

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til behovet for å likestille fiskerinæringen med andre næringer og vil motsette seg ordninger som ikke har karakter av fiskeritiltak. Disse medlemmer understreker videre behovet for å ha et næringsperspektiv på fiskerinæringen, og at andre forhold som for eksempel distriktspolitikk og likestillingstiltak kan vurderes uavhengig av næring. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 1050 post 71 med kr 1.500.000 til kr 0.

Post 73 Kvinnerettede og kompetansehevende tiltak

Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, syner til at fiskerinæringa er ei distriktsnæring og at det er viktig å styrkje tiltak som gjer at kvinner vert verande i distrikta. Fleirtalet meiner det trengst å setjast ytterlegare fokus på kvinner si stilling i næringa og at det må gjelde på alle nivå. Fleirtalet meiner det må leggjast til rette for at fleire kvinner får opplæring og styrka kompetanse for slik å vere med på å løyse ut det store økonomiske potensialet som ligg i næringa. Fleirtalet vil understreka at også næringsaktørane har ei viktig oppgåve og ansvar for å tilsetje kvinner med relevant kompetanse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til egne merknader til post 71 under dette kapittel. Disse medlemmer vil som en konsekvens av dette redusere bevilgningen på kap. 1050 post 73 med kr 11.900.000 til kr 0 på denne posten.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til satsingen på kvinnelige bedriftsetablerere innenfor kap. 2420 SND. Disse medlemmer mener at rekrutteringen av kvinner til fiskerinæringen best kan ivaretas innenfor virkemiddelapparatet til SND. Eksempelvis har finansiering av nettverkskredittenheter vist seg å være et egnet virkemiddel til å hjelpe kvinnelige småbedriftsetablerere.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 1050 post 73 med kr 11.900.000 til kr 0.

Post 79 Informasjon ressursforvaltning

Komiteen er samd i at det er viktig å engasjere forbrukarane gjennom miljømerkeordningar for fisk, med det for auga å påverka ressursforvaltninga. Komiteen vil understreka at det er norske fiskerimyndigheiter som må ha ansvar for å definere prinsippa for ressursforvaltninga. Komiteen meiner det framleis er viktig og av stor verdi at samarbeidet med dei frivillige organisasjonane held fram.

Komiteen viser vidare til forslag framsett frå stortingsrepresentant Steinar Bastesen i Dok.nr.8:18(1997-1998). Komiteen syner til at arbeidet med å informera om Norge sitt grunnlag for forvaltning av sjøpattedyr og marine artar i det internasjonale miljøet, langt på veg har lukkast.

Komiteen stør ikkje framlegget frå representanten Steinar Bastesen i Dok.nr.8:18(1997-1998) om ein auke i løyvinga på kap. 1050 post 79 med kr 1.500.000.

Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, sluttar seg til Regjeringa sitt framlegg om å løyva 1 mill. kroner under post 79 Informasjon ressursforvaltning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til betydningen av internasjonalt informasjonsarbeid om norsk forvaltning av marine ressurser.

Disse medlemmer vil som en konsekvens av dette øke bevilgningen på kap. 1050 post 79 med 1 mill. kroner til 2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at det er et stort behov for økt satsing på informasjon om ressursforvaltning. Disse medlemmer mener det er nødvendig med et langsiktig arbeid for å skape større forståelse for norsk ressursforvaltning. Det er spesielt viktig å oppnå internasjonal forståelse for prinsippet om en bærekraftig beskatning av sjøpattedyr og marine arter. Disse medlemmer viser til at Høyre på denne bakgrunn i sitt primære budsjettforslag foreslår å doble bevilgningene til dette formålet fra 1 til 2 mill. kroner.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn øke bevilgningen på kap. 1050 post 79 med 1 mill. kroner til 2 mill. kroner.

4.5.6 Kap. 2415 Statens Nærings- og distriktsutviklingsfond, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak

Det foreslås bevilget kr 78.000.000 på kap. 2415.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til St.prp. nr. 1(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998). Flertallet ser positivt på de grep Regjeringen foreslår for å stimulere til nødvendig fornyelse av fiskeflåten. Opp imot 60 % av den mellomstore kyst- og bankeflåten er bygget før 1970. Flertallet vil understreke viktigheten av et slikt tiltak, særlig med tanke på næringens sikkerhet og konkurransedyktighet.

Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet vil peika på at fiskeflåten er prega av overkapasitet i høve til ressursgrunnlaget, samstundes som økonomien i store delar av fiskeflåten er god. Desse medlemene vil og visa til at det er høve til å få tilskot óg lån gjennom dei ordinære verkemidla i SND etter at Statens fiskarbank vart innlemma i SND frå 1. oktober 1997. Desse medlemene stør difor ei viss omlegging av støtteordningar til fiskeriflåten.

I tråd med framlegg frå regjeringa Jagland gjer desse medlemene framlegg om at tilskot til nybygging og kjøp av brukte fiskefartøy i Finnmark vert oppheva, og at tilskot til kondemnering av fiskefartøy vert løyvd med 25 mill. kroner. Desse medlemene har merka seg at regjeringa Bondevik i tillegg har innlemma 25 mill. kroner i tilskot til kondemnering i fiskeriavtalen, og har ingen merknad til dette. Desse medlemene vil som fylgje av auka rammer oppretthalda kontraheringstilskot til fiskebåtar, og gjer framlegg om ei løyving på 50 mill. kroner.

Desse medlemene ser på dette som ei mogeleg hjelp til både å redusera fiskeflåten og til å skifta ut gamle båtar ,og gjer framlegg om fylgjande endringar i høve til regjeringa Bondevik sitt framlegg:

Desse medlemene vil på denne bakgrunn fremje forslag om å redusere løyvingane med 25 mill. kroner og at det vert løyvd 50 mill. kroner på kap. 2415 post 70 Tilskot til kontraheringstilskot.

Desse medlemene vil vidare fremje forslag om å auke løyvinga med 25 mill. kroner og at det vert løyvd 25 mill. kroner på kap. 2415 post 75 Tilskot til kondemnering av fiskefartøy.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til egne merknader under kap. 2420. Disse medlemmer vil for øvrig bemerke at en deregulert fiskerinæring i seg selv ville gitt incentiver for økt tilførsel av kunnskap og kapital, hvilket ville overflødiggjort bruken av subsidier. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 2415 post 70 med 75 mill. kroner til kr 0.

Komiteen syner for øvrig til brev frå Fiskeridepartementet datert 28. november 1997 (vedlegg 4).

4.5.7 Oppsummering av fraksjonenes standpunkter

I tabellen nedenfor er det laget en oversikt over de ulike fraksjonenes forslag til fordeling innenfor rammeområde 10 på kapittel- og postnivå.

Tabell 4. De ulike fraksjonenes forslag til fordeling innenfor rammområde 10. Tall i hele 1.000 kroner. (Tall i parentes viser avvik fra regjeringen Bondeviks forslag)