3.1 Innledning

       Komitéinnstillingen omfatter alle administrasjonsgrener under Justis- og politidepartementet med unntak av kap. 480 Svalbardbudsjettet, kap. 481 og kap. 3481 Direktoratet for sivilt beredskap, samt kap. 5630 Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon AS.

       I St.prp. nr. 1(1997-1998) for Justis- og politidepartementet ble det foreslått en samlet bevilgning under programområde 06 Justissektoren på 9.028.085.000 kroner. Dette innebærer en økning i forhold til B.innst.S.nr.III (1996-1997) på 4,5 %. Inntektene er beregnet til 1.842.172.000 kroner. Dette er en økning på 3,7 % i forhold til inneværende år.

       Regjeringen Bondevik foreslår i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) en økning av bevilgningen under programområde 06 i forhold til St.prp. nr. 1(1997-1998) med i alt 28.400.000 kroner. Denne økningen fordeler seg slik på de ulike kapitler:

-	På kap. 430 Kriminalomsorg i anstalt foreslås en økning med 7.000.000 kroner.

-	På kap. 432 Kriminalomsorgens Utdanningssenter foreslås en økning med 5.000.000 kroner.

-	På kap. 435 Kriminalomsorg i Frihet foreslås en økning med 3.000.000 kroner.

-	På kap. 440 Politi- og lensmannsetaten foreslås en økning med 10.000.000 kroner.

-	På kap. 462 Registerenheten i Brønnøysund foreslås en økning med 2.000.000 kroner.

-	På kap. 463 Datatilsynet foreslås en økning med 1.400.000 kroner

       I tillegg foreslås bevilget 10.000.000 kroner på kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen, til rehabilitering av Stavanger kretsfengsel. Det er dessuten foreslått bevilget 52.000.000 kroner på kap. 455 Redningstjenesten post 72 til tilskudd til nød- og sikkerhetstjenesten ved kystradioene som en følge av opphevelsen av Telenors monopol fra 1. januar 1998. Det foreslås også å overføre administrasjonen av trossamfunn m.v. fra Justisdepartementet til Kirke-, utdannings-, og forskningsdepartementet. Dette medfører en redusert bevilgning på kap. 400 Justisdepartementet og en overføring av hele bevilgningen på kap. 472 Trossamfunn.

3.2 Satsningsområder

       I St.prp. nr. 1(1997-1998) er følgende hovedinnsatsområder innen kriminalpolitikken angitt: Redusert kriminalitet, trygghet og rettssikkerhet, åpenhet og demokrati samt justissektorens oppgaveløsning og service til publikum.

       Når det gjelder målet om redusert kriminalitet, vises det i proposisjonen bl.a. til at en stor del av de kriminelle handlinger begås i beruset tilstand, og rusproblematikken må derfor vies spesiell oppmerksomhet. Regjeringen Jagland varslet at man løpende ville vurdere bruken av alternative straffesanksjoner og utviklingen i straffenivået. Det ble understreket at kriminalitetsbekjempelse ikke er ansvar for politiet og strafferettsetatene alene. Regjeringen varslet at den ville satse ytterligere på å styrke faktagrunnlag og kunnskap når det gjelder kriminalitetsutviklingen, og evaluere prosjekter og tiltak som har vært iverksatt. Det skulle etableres flere nærpolitienheter. Arbeidet med å vri ressurser fra administrative gjøremål til operativ virksomhet skulle tillegges ytterligere vekt. I arbeidet med rehabilitering skulle det særlig legges vekt på førstegangsdømte. Det ble fremhevet at straffesanksjonenes lengde, foruten forbrytelsens grovhet, også må avpasses målet om rehabilitering, og at ettervernet må gjøres bedre.

       Arbeidet mot voldskriminalitet, narkotikakriminalitet, internasjonal organisert kriminalitet og økonomisk kriminalitet var prioritert. Forslag til ny våpenlov, der det foreslås å heve strafferammene, er lagt fram. Regjeringen varslet videre at den ville prioritere arbeidet med å bekjempe kriminalitet i motorsykkelmiljøer. I dette arbeidet ville man særlig fokusere på bruk av nye etterforskningsmetoder. Det fremheves at arbeidet for folkelig mobilisering mot volden skal rettes mot den enkeltes nærmiljø, og offentlige myndigheter skal samarbeide med frivillige organisasjoner.

       Regjeringen la våren 1997 fram en stortingsmelding om narkotikapolitikken der hovedinnsatsområdene på dette feltet ble trukket opp. Kriminalitetsbildet er i økende grad preget av internasjonal, organisert kriminalitet. Man ønsket å utvide samarbeidet med andre kontrolletater, og samarbeidsformene og ressursutnyttelsen innen egne etater skulle gjennomgås. Det ble også varslet sterkere kriminalpolitiske virkemidler i kampen mot økonomisk kriminalitet, og man la stor vekt på å etablere et godt og effektivt samarbeid med øvrige land i Europa. Kravet til spesialkunnskap øker og man ønsket å vurdere om dagens utdanningsbehov er tilstrekkelig, og hvilke muligheter som finnes for samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner, eventuelt hospitantordninger.

       Når det gjelder målsettingen om trygghet og rettssikkerhet, ble det bl.a. vist til at det er fastsatt mål for saksbehandlingstiden i de enkelte ledd i straffesakskjeden og etablert et system for rapportering og oppfølging. Det prioriteres å fjerne flaskehalser i systemet og få til en hurtigere straffesaksavvikling. To-instansreformen kan i denne forbindelse gi nye utfordringer. Det fremheves videre at personvernet ikke kan føres så langt at det faktisk blir et hinder for bekjempelse og oppklaring av kriminelle handlinger. Spørsmål knyttet til bruk av moderne etterforskningsmetoder står sentralt når man skal avveie hensynet til effektiv kriminalitetsbekjempelse mot personvernhensyn.

       Når det gjelder målet om åpenhet og demokrati, ble det bl.a. vist til at det skulle legges frem en egen melding om praktiseringen av offentlighetsprinsippet. I proposisjonen ble det fremholdt at norsk asylpolitikk skulle føres videre basert på de internasjonale forpliktelser Norge har. Utlendingsforskriften var endret slik at det var blitt enklere å få innvilget familiegjenforening. Kriteriene for å få innvilget flyktningestatus skulle utvides, og regjeringen vurderte også en foreldelsesfrist for tilbakekall av oppholdstillatelser.

       Når det gjelder justissektorens oppgaveløsning og service, følger man det prinsipp at beslutninger bør treffes på lavest mulig nivå, nærmest den beslutningen berører. Regjeringen tok sikte på å videreføre arbeidet med å redusere saksbehandlingstiden, og arbeidet med kostnadseffektivisering og organisasjonsmessige spørsmål.

       Et nytt økonomireglement for staten trådte i kraft i 1997. Arbeidet med tilpasning til det nye regelverket vil fortsatt kreve ressurser. For politiet vurderes det å kjøpe et eget økonomisystem, mens det for domstolene utredes ulike løsninger der bruk av skattefogden som regnskapssentral er en av flere muligheter. For flertallet av øvrige virksomheter vil det være aktuelt å gjøre bruk av skattefogdens tjenester. Det vil likevel være nødvendig med til dels omfattende investeringer i maskinvare og kommunikasjonsløsninger.

       I proposisjonen redegjøres det videre for Justisdepartementets tilskudd til frivillige organisasjoner m.v. Disse tilskuddene har i hovedsak karakter av driftsstøtte til enkeltstående, frivillige organisasjoner. Der mottaker ikke er spesifisert i Stortingets budsjettvedtak, skjer tildelingen etter en faglig vurdering i departementet. Departementets kontroll med og oppfølging av den enkelte tildeling vil variere med tilskuddsbeløpets størrelse.

       Det ble foreslått bevilgninger til rene miljøtiltak på justisbudsjettet på i alt 27,2  mill. kroner. Det viktigste tiltaket innenfor politi- og lensmannsetaten er sårbarhetsanalyser av aktuelle oppsynsobjekter, kurs for oppsynspersonell, samt satsing på kulturminnekriminalitet og forurensningskriminalitet.

       Utviklingen i statistikken over anmeldte lovbrudd viser en økning på 3 % fra 1995 til 1996. For forbrytelser var økningen på 2,2 %. Vinningskriminaliteten utgjør den store delen av kriminalitetsbildet, mens vold, narkotika og skadeverk utgjør 5 - 7 % hver av den samlede kriminaliteten. Antall anmeldte lovbrudd innenfor økonomisk kriminalitet viser en nedgang på 14,7 % fra 1995 til 1996, mens vinningskriminaliteten gikk opp med mellom 1 og 2 %. Økningen i den registrerte voldskriminaliteten var på 7 %, mens økningen av grove voldsforbrytelser var på 17 %. Den registrerte sedelighetskriminaliteten økte med hele 81 %, i første rekke pga. kriminalitet knyttet til pornografi. Den registrerte narkotikakriminaliteten økte med 17 % i forhold til 1995, mens skadeverk økte med 2 %.

       Den gjennomsnittlige oppklaringsprosenten i 1996 var på 26, mens den i 1995 var 24. I 1960-årene ble om  lag 40 % av forbrytelsene oppklart. I de 8 siste årene har oppklaringsprosenten ligget mellom 23 og 26. Den registrerte kriminaliteten i Norge er liten i forhold til våre naboland. Norge hadde imidlertid relativt sett flere registrerte voldslovbrudd, noen flere voldtekter og nesten like mange registrerte bedragerier som i enkelte av våre naboland.

3.3 Komiteens generelle merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Vidar Bjørnstad, Astrid Marie Nistad, Morten Olsen og Jan Petter Rasmussen, fra Fremskrittspartiet, Jan Simonsen og Jørn L Stang, fra Kristelig Folkeparti, Finn Kristian Marthinsen og Åse Wisløff Nilssen, fra Høyre, lederen Kristin Krohn Devold og Bjørn Hernæs, og fra Senterpartiet, Tor Nymo, viser til hovedinnsatsområdene i 1998 på justissektoren - redusert kriminalitet, trygghet og rettssikkerhet, åpenhet og demokrati og oppgaveløsning og service til publikum. Komiteen er enig i disse prioriteringene, men presiserer at det kan være uenighet om hva som skal prioriteres høyest, og hvordan man skal nå disse målsettingene.

       Komiteen merker seg videre det generelle syn som fremheves i St.prp. nr. 1(1997-1998) om at kriminalpolitikken må rette søkelyset både mot det ansvaret den enkelte har for egne handlinger og mot de forhold i samfunnet som påvirker kriminalitetsutviklingen. Komiteen vil understreke at en effektiv kriminalpolitikk forutsetter en satsning både på den individuelle bevisstgjøring, og bekjempelse av samfunnsforhold som skaper kriminalitet.

       Komiteen vil påpeke at trygghet mot overgrep er en forutsetning for frihet og livsutfoldelse. Derfor blir denne tryggheten også en forutsetning for et fungerende samfunn.

       Årsakene til kriminalitet er sammensatte og kompliserte. Det er derfor etter komiteens oppfatning viktig at det føres en helhetlig politikk, der samfunnets evne til å inkludere alle gjennom skole og arbeidsliv, sosial trygghet og rettferdighet og små forskjeller mellom folk er viktige faktorer. Et samfunn som gir individet muligheter etter evne, men samtidig setter grenser og gir hjelp og omsorg til de som faller utenfor, er avgjørende for kriminalitetsbekjempelsen.

       Komiteen mener at styrkingen av oppvekstmiljøet er avgjørende for å forhindre en kriminell løpebane. Dette må gjøres gjennom et samspill mellom familien, skolen og andre offentlige tilbud. Komiteen viser til at mange barn lider av omsorgssvikt. Komiteen vil derfor understreke at familien er den viktigste forebyggende faktor, og da er reformer som gir mer tid til familien også et kriminalpolitisk anliggende.

       Komiteen har registrert at kriminalitetsbildet i stadig større grad blir preget av internasjonale organiserte bander. Denne utviklingen truer ikke bare den enkeltes trygghet, den er i dag også blant de største truslene mot nasjonal og internasjonal sikkerhet. Komiteen vil understreke viktigheten av internasjonalt samarbeid med sikte på å bekjempe kriminalitet over landegrensene. Det er ikke mulig for ett land å føre en god og effektiv kriminalpolitikk uten å ta i betraktning kriminalitetens internasjonale aspekter. Man må se tiltak i sammenheng på lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Komiteen mener at et tett og effektivt politisamarbeid mellom landene i Europa er en forutsetning for vår nasjonale kriminalitetsbekjempelse.

       Komiteen understreker at det er av avgjørende betydning at de som bryter loven blir stilt til ansvar. Samfunnet må sette klare grenser for akseptabel adferd, i form av en rask og riktig reaksjon fra myndighetene. Politiet må bruke sine ressurser slik at alle lovbrudd blir møtt med en reaksjon. Hver gang en forbryter slipper unna fordi forbrytelsen er for lite alvorlig til å bli prioritert, kan gjerningsmannen være et skritt nærmere det store overgrepet. Hver dag som går før en forbryter møter reaksjon, dom og soning, svekker sjansen for at samfunnets innsats har effekt. Komiteen ber Regjeringen arbeide videre med å sikre en rask og effektiv saksavvikling ved å fjerne flaskehalser i rettssystemet.

       Komiteen er enig i at kriminalitetsbekjempelsen må skje på en slik måte at andre samfunnshensyn som personvern og rettssikkerhet ikke blir unødig skadelidende, samtidig som disse hensyn ikke må bli til hinder for oppklaringen av kriminelle handlinger. Komiteen vil understreke betydningen av at regelverket ikke medfører at Norge blir et fristed for internasjonal kriminalitet grunnet overdrevet personvern. Komiteen imøteser at en egen sak basert på Metodeutvalgets innstilling blir forelagt Stortinget til politisk behandling så snart som mulig i 1998. Komiteen avventer også en egen sak om oppfølgingen av Skauge-utvalget om et bedre personvern.

       Komiteen viser til at regjeringen Jagland ville legge frem en melding om praktisering av offentlighet i forvaltningen. Dette er en melding som Stortinget har ventet på i flere år, og komiteen forutsetter at regjeringen Bondevik følger opp arbeidet med denne meldingen.

       Komiteen vil påpeke nødvendigheten av at en vinningsforbryter skal få en reaksjon fra samfunnet. Denne kriminaliteten utgjør den langt største gruppen av forbrytelser, og oppklaringsprosenten er bare på 11 %. Denne typen kriminalitet rammer vanlige mennesker i deres hverdag, og den medfører at mange føler utrygghet. Komiteen vil understreke at folks oppfatning av trygghet er avhengig av hva som blir gjort overfor den kriminalitet man ser, leser eller hører om til daglig. Selv om den mest alvorlige kriminaliteten blir oppklart, hjelper dette lite for befolkningens generelle oppfatning av kriminalitetsbekjempelsen dersom den synlige kriminaliteten ikke blir møtt med reaksjoner. Politiet må derfor bli synlige og tilgjengelige der folk bor og oppholder seg. Politiet må stille opp og hjelpe til når det er behov. Komiteen vil påpeke at erfaringer blant annet fra USA viser at ved å satse midler på å bekjempe den mindre alvorlige kriminaliteten reduseres også den alvorlige.

       Komiteen viser til lensmannsetaten som har vært bygd opp som et nærpoliti med god lokalkjennskap og oversikt over nærmiljøet. Denne modellen må bevares i distriktene, og videreføres i storbyene for å skape kontakt og synlighet mellom politi og befolkningen. Komiteen ønsker et synlig politi fremfor kameraovervåkning.

       Utbredelsen av voldsbruk i samfunnet ødelegger liv og helse i et omfang som komiteen finner alarmerende. Komiteen er enig i at kampen mot vold fortsatt må være et av de høyest prioriterte områdene innen kriminalpolitikken. Det må rettes fokus mot all voldskriminalitet, både mot eldre og barn, og mot den volden som skjer i hjemmene. Komiteen mener at det er nødvendig at seksualisert vold og overgrep mot barn får en sentral plass i dette arbeidet.

       Komiteen viser til at den mest utbredte volden er den som skjer i hjemmene og som hovedsakelig rammer kvinner. Komiteen er opptatt av at denne volden bekjempes effektivt, bl.a. ved samarbeid mellom politi og offentlige organer. Ordningen med å gi utsatte kvinner voldsalarm er et viktig tiltak for å motvirke voldsbruken.

       Komiteen mener at det spesielt er viktig å styrke offerets posisjon. Komiteen vil derfor støtte virkemidler som styrker offerets beskyttelse i rettsvesenet, og ordninger som sikrer en bedre erstatning. Komiteen mener at straffeutmålingen for vold mot barn, sedelighetsforbrytelser og grov voldsbruk bør skjerpes.

       Komiteen merker seg at rusproblematikken vies stor oppmerksomhet i St.prp. nr. 1(1997-1998), fordi en del av kriminaliteten begås i beruset tilstand. Komiteen er enige i dette og vil advare mot liberaliseringstendensene i samfunnet knyttet til narkotika. Det faktum at Norge ikke er et rusfritt samfunn betyr ikke at avkriminalisering er bedre. Komiteen mener at fokus på langtidsnarkomane og deres behov ofte settes opp mot behovet til ungdommer som er i en helt innledende fase av eksperimentering med narkotika. Komiteen vil peke på at en liberalisering vil øke risikoen for økte rusproblemer i samfunnet. Videre vil komiteen understreke at det er sterkt etisk betenkelig å legalisere et giftstoff for kropp og hjerne, og enda verre å dele det ut i offentlig regi. Komiteen ønsker derfor økt satsning på rehabilitering i form av behandlingsplasser, tiltak rettet mot misbruk i fengslene og forebyggende virksomhet. Langtidsmisbrukere kan i visse avgrensede tilfeller få hjelp gjennom metadon.

       Komiteen peker videre på nødvendigheten av at skjenkebestemmelser blir håndhevet, og at kontrollen med alkoholservering må være konsekvent.

       Komiteen viser til at fengselsvesenet og friomsorgen gjennomfører de straffereaksjoner som besluttes av påtalemyndighet eller idømmes av domstolene. Det er et hovedmål at disse reaksjonene gjennomføres straks de er rettskraftige. Komiteen vil understreke viktigheten av dette målet, da en rask reaksjon kan virke forebyggende på ny kriminalitet. Straffereaksjonene skal gjennomføres på en human måte og sikre den enkeltes rettssikkerhet og likebehandling. Samtidig må risikoen for rømninger, svikt og brudd under soningen reduseres til et minimum.

       Et annet hovedmål for kriminalomsorgen er å legge forholdene til rette for at lovbryteren skal kunne gjøre en egen innsats for å endre sitt kriminelle handlingsmønster. Det innebærer blant annet at det utarbeides individuelle sonings- og tilsynsplaner og at den domfelte motiveres til atferdsendring. Den domfelte må i størst mulig grad ta ansvaret for et kriminalitetsfritt liv og integrering i samfunnet. Komiteen viser til at for å få til en vellykket integrering er det viktig at kriminalomsorgen samarbeider tett med andre samfunnsinstitusjoner, som f.eks. skoleverk, sosial- og helseetat og arbeidsmarkedsmyndigheter. Også bruk av § 12 i fengselsloven er et viktig virkemiddel i forsøket på å forhindre tilbakefall til ny kriminalitet.

       Komiteen støtter en økt innsats for etter- og videreutdanning blant de ansatte i kriminalomsorgen.

       Komiteen viser til at de frivillige organisasjoner gjør en viktig innsats i arbeidet med å rehabilitere lovbrytere. Dette arbeidet fortjener støtte, og komiteen er tilfreds med at departementet har lagt inn bevilgninger til disse i budsjettet.

       Komiteen er kjent med sammenhengen mellom feilbehandlet dysleksi/lese- og skrivevansker og faren for rusmisbruk og en kriminell løpebane. Både i det forebyggende arbeid og i rehabiliteringsarbeidet er det viktig å ta lese- og skriveproblematikken alvorlig for å kunne gi en målrettet opplæring, styrke selvtilliten og gi den enkelte mulighet til å bruke sine ressurser på en positiv måte. Komiteen ber departementet ta problemstillingen opp i de aktuelle etater samt med andre departementer for en bevisstgjøring og en målrettet satsing.

       Komiteen har merket seg at den tidligere regjeringen ikke fremmet den lenge bebudede meldingen om kriminalomsorgen, og vil be om at den nytiltrådte regjeringen får fremmet denne så fort som mulig. Komiteen vil understreke at det blir vanskelig å vurdere hvilke utfordringer man står overfor, og hvilke ressurser som er nødvendig når denne meldingen ikke foreligger.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at norsk flyktninge- og asylpolitikk må føres videre basert på de internasjonale forpliktelser vårt land har.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har merket seg og støtter de endringer departementet har gjennomført og lagt opp til når det gjelder praktisering av regelverket i flyktninge- og asylpolitikken, med målsetting om større rettssikkerhet og mer liberal praksis.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, setter kampen mot internasjonal kriminalitet høyt. Dette flertallet ser internasjonalt samarbeid som et middel til å bekjempe internasjonal kriminalitet. I dag er grensene ofte et hinder for politiet, ikke for narkotikasyndikater, terrorister og andre kriminelle som opererer på tvers av landegrensene. Dette flertallet mener at en norsk avtale med Schengen-samarbeidet vil innebære et nytt og viktig supplement til det politisamarbeidet Norge har med andre land, for eksempel gjennom Interpol. Dette flertallet viser til at Stortinget allerede har samtykket til avtalen med Schengen-landene og Regjeringen har ratifisert avtalen. Amsterdam-vedtaket om å integrere Schengen-avtalen i EU innebærer ikke noe dramatisk nytt i forhold til de mulige løsninger Stortinget kjente til da flertallet sa ja til Schengen-avtalen. Dette flertallet viser til vedtaket om reforhandling av Schengen-avtalen, og forutsetter at dette blir fulgt opp av Regjeringen. Dette flertallet understreker at avtalen bør komme på plass så snart som mulig, og vil i denne sammenheng peke på at Danmarks folkeavstemning 28. mai 1998 omhandler forholdet til Amsterdam-traktaten, ikke Schengen-avtalen, og dermed ikke gir grunnlag for å utsette forhandlingene.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands budsjettforslag og Arbeiderpartiets merknader i B.innst.S.nr.I (1997-1998) på justissektoren. Tilleggsbudsjettet fra regjeringen Bondevik samt budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Fremskrittspartiet og Høyre har gitt høyere ramme for justissektoren. Disse medlemmer vil i sin fordeling av den økte rammen se justissektoren i en helhetlig sammenheng og gjøre sine prioriteringer ut i fra dette.

       Arbeiderpartiet har som målsetting å ivareta folks trygghet for frihet fra overgrep, så vel som frihet fra frykt. Grunnlaget for å få til dette ligger i å skape et samfunn med små forskjeller, hvor alle må yte etter evne og få etter behov. En rettferdig fordeling av godene bygger opp under folks rettsfølelse.

       Kriminalitet kan i noen grad forklares ut fra samfunnsmessige forhold, men ikke forsvares med dette. Den enkeltes behov for trygghet, lov og orden må imøtekommes. Politiet har her en svært viktig oppgave og har derfor gjennom de senere år blitt tilført store ressurser. Et synlig politi gir folk som ferdes trygghet samtidig som det forebygger kriminell adferd. Disse medlemmer mener derfor at arbeidet med å gjøre politiet mer synlig i gatebildet må fortsette og intensiveres. Allikevel mener disse medlemmer at det innenfor politi- og lensmannsetaten i større grad bør sees på hvordan ressursene brukes. Disse medlemmer går derfor inn for å bruke en mindre andel av budsjettavtalens påplusninger til politi- og lensmannsetaten enn flertallet. Disse medlemmer vil øke politi- og lensmannsetatens budsjett med 30  mill. kroner i forhold til forslaget i St.prp. nr. 1(1997-1998) som allikevel utgjør mer enn regjeringen Bondeviks forslag til påplusning. Denne økningen bør etter disse medlemmers oppfatning brukes til å styrke det forebyggende arbeidet innenfor politiet. Her er uniformert, synlig og tilgjengelig politi i lokalmiljøet viktig. Det må også legges vekt på tverretatlig samarbeid mellom politi, skole, barnevern, sosialkontorer osv. Dette er ikke minst viktig for å hjelpe ungdom med rusproblemer og for å forebygge rekruttering til disse miljøene.

       For å ivareta helheten innenfor justissektoren vil disse medlemmer også styrke domstolene med 5 mill. kroner. Det er etter disse medlemmers oppfatning av stor betydning at straffesaksavviklingen skjer raskt, herunder domsavsigelse og iverksetting av straff. Arbeidet for å hindre tilbakefall er mest effektivt når det ikke går for lang tid fra kriminell handling begås, til domsavsigelse og rehabilitering igangsettes.

       En stor del av lovbruddene som angår folk flest, så som vinningskriminalitet, biltyverier og skadeverk begås i stor grad av gjengangere. Denne typen kriminalitet må tas på alvor. I tillegg til strengere straffer for denne typen kriminalitet, må det fokuseres på alle domfeltes ansvar for å endre sin kriminelle adferd. Etter disse medlemmers oppfatning vil innholdet i soningen være av avgjørende betydning for om dette oppnås. Forberedelse til løslatelse må stå sentralt allerede ved innsettelse. Disse medlemmer vil derfor som sin hovedprioritering øke innsatsen i kriminalomsorgen; først og fremst for at den økte innsatsen skal gjøre innholdet i soningen bedre med sikte på tilbakeføring av innsatte til samfunnet og på den måten hindre at de begår nye kriminelle handlinger. Her er bemanningssituasjonen av betydning. Det må også legges til rette for investeringer i bygningsmassen og økt utdanningskapasitet. Disse medlemmer mener at en slik styrking på til sammen 35  mill. kroner ut over forslaget i St.prp. nr. 1(1997-1998) er en effektiv måte å øke enkeltmenneskets trygghet på. Av disse er 10 mill. kroner avsatt på kap. 1580 til rehabilitering av Stavanger kretsfengsel.

       Disse medlemmer vil bruke den økte rammen som er et resultat av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) og budsjettavtalen på følgende måte i forhold til regjeringen Jaglands budsjettframlegg i St.prp. nr. 1(1997-1998) og i forhold til regjeringen Bondeviks framlegg i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 , St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998):

		St.prp. nr. 1	St.prp. nr. 1
			Tillegg nr. 1 og Tillegg nr. 3

405	Lagmannsrettene	+ 2 mill. kroner	+ 2 mill. kroner
410	Herreds- og byrettene	+ 3 mill. kroner	+ 3 mill. kroner
430	Kriminalomsorg i anstalt	+ 25,5 mill. kroner	+ 18,5 mill. kroner
432	KRUS	+ 5 mill. kroner	0
435	Kriminalomsorg i frihet	+ 5 mill. kroner	+ 2 mill. kroner
440	Politi- og lensmannsetaten	+ 30 mill. kroner	+ 20 mill. kroner
442	Politihøgskolen	+ 4 mill. kroner	+ 4 mill. kroner
462	Registerenheten i Brønnøysund	+ 2 mill. kroner	0
463	Datatilsynet	+ 1,4 mill. kroner	0
470	Fri rettshjelp	+ 0,5 mill. kroner	+ 0,5 mill. kroner

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre konstaterer at myndighetene ikke makter å løse de store utfordringene med økende kriminalitet på en tilfredsstillende måte. Disse medlemmer er kjent med at politi- og lensmannsorganisasjonene har bedt om 150 mill. utover regjeringen Jaglands budsjettforslag. Disse medlemmer viser til sine respektive partiers forslag i B.innst.S.nr.I (1997-1998) og generelle merknader nedenfor knyttet til budsjettet for politi- og lensmannsetaten. Disse medlemmer vil også be Regjeringen vurdere forslag til raskere, strengere og mer konsekvente straffereaksjoner som bedre ivaretar samfunnets behov for beskyttelse og borgernes rettsfølelse.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil vise til at de tre sentrumspartiene i sitt politiske grunnlag for sentrumsregjeringen understreker at de er imot Norges tilknytning til Schengen. Disse medlemmer er imidlertid kjent med de preferansene stortingsflertallet har i denne saken.

       Disse medlemmer er helt enig i behovet for å ha et utstrakt samarbeid med andre land for å bekjempe grenseoverskridende kriminalitet, og mener at det politifaglige internasjonale samarbeidet bør skje på fleksible måter gjennom bilateralt samarbeid med andre stater, noe som i særlig grad er utviklet med de øvrige nordiske land. Disse medlemmer vil imidlertid særlig fremheve Interpols betydning som det mest sentrale koordinerende leddet i internasjonalt politisamarbeid, og for Norges del det suverent viktigste og mest effektive bi- og multilaterale politisamarbeid som Norge deltar i. Disse medlemmer vil videre vise til at Interpol, etter at det flyttet fra Paris til Lyon i 1989, har gjennomgått en betydelig og omfattende modernisering og effektivisering. Organisasjonen har således utviklet seg til å bli en tidsmessig, effektiv og fleksibel enhet som i både Øst- og Vest Europa får stadig høyere anseelse for sin kriminalitetsbekjempende rolle i hele Europa. I denne sammenheng vil disse medlemmer understreke at Interpols definisjon av Europa inkluderer 45 stater, mens Schengen ikke engang i overskuelig fremtid vil være et så inkluderende organ. Dessuten er Interpol et verdensomspennende internasjonalt samarbeid hvor til sammen 176 stater i dag er tilsluttet.

       Disse medlemmer synes derfor det er underlig at stortingsflertallet bruker argumentet om internasjonalt politisamarbeid for norsk tilknytning til Schengen, og tror videre at stortingsflertallets ønske om norsk tilknytning til Schengen først og fremst bunner i ønsket om mest mulig tilpasning til Den Europeiske Union. Disse medlemmer tror ikke at en tilknytning til Schengen vil være den beste måten å løse grenseoverskridende kriminalitet på. Tvert imot tror disse medlemmer at en slik tilknytning, som vil føre til at grensekontrollen faller bort mellom Norge og Schengen-landene, vil gjøre det enda vanskeligere å bekjempe smugling, narkotika og annen kriminalitet over landegrensene.

       Disse medlemmer mener det er viktig og nødvendig å ha et omfattende internasjonalt samarbeid for å bekjempe kriminaliteten, men ser en svekkelse av grensekontrollen, slik Schengen-samarbeidet forutsetter, som et tilbakesteg i dette arbeidet.

       Disse medlemmer viser til at kriminalitet utgjør et stort samfunnsproblem som ennå ikke er løst. Disse medlemmer viser til at det er viktig å ha et synlig politi som kan bekjempe kriminalitet effektivt og komme med rask reaksjon mot lovovertredere. Disse medlemmer er derfor fornøyd med at politiets budsjett for 1998 er styrket.

       Disse medlemmer er glad for at rusproblematikken vies stor oppmerksomhet i St.prp. nr. 1(1997-1998). Disse medlemmer vil peke på at både alkohol og narkotika er rusmidler som inneholder giftstoff som påvirker både kropp og hjerne, og at kriminalitet begås i begge former for rus. Alkoholforbruket har økt de siste ti årene, samtidig som de illegale rusmidler får innpass i nye ungdomsmiljøer. En slik utvikling forsterker de sosiale problemene knyttet til alkohol og narkotika.

       Disse medlemmer vil peke på at Stortinget har gått inn for, i tråd med WHOs målsetting, å redusere rusmiddelbruken med 25 %. Regjeringen har varslet at den vil utarbeide en plan for hvordan man skal nå denne målsettingen. Disse medlemmer imøteser denne planen.

       Disse medlemmer har merket seg at tendenser i nyere statistikk tyder på at restaurant/utelivsvolden er økende, og at volden i stor grad er knyttet til bestemte utesteder/miljøer. Disse medlemmer mener det bør settes i verk raske reaksjoner overfor utesteder som ikke overholder skjenkebestemmelsene.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det bør være en høyt prioritert oppgave å bekjempe kriminalitet, og at denne oppgaven er sterkt forsømt av de øvrige partiene i Norge. Vårt land har meget lave straffereaksjoner, og et politi som ikke har tilstrekkelig med ressurser til å vise seg nok i gatebildet eller til en effektiv etterforskning av lovbrudd. Disse medlemmer vil påstå at en mangedobling av straffeutmålingene, en kraftig innstramning av permisjonsadganger og prøveløslatelser, langt mindre bruk av betingede straffer og samfunnstjeneste i stedet for ubetingede straffer, økt bruk av sikring i fengsel, livstidssikring for pedofile overgripere som ikke vil la seg kastrere, en kraftig ressursøkning til politiet, og en strengere og mer effektiv flyktninge- og asylpolitikk, vil føre til redusert kriminalitet og økt trygghet.

       Disse medlemmer konstaterer at de mange forslagene fra Fremskrittspartiet om økt straffeutmåling og strengere soningsforhold er blitt nedstemt av samtlige andre partier, og at både den tidligere Arbeiderpartiregjeringen og den nåværende regjeringen i sine budsjettforslag har valgt å holde politibudsjettet på et lavmål. Disse medlemmer tolker dette slik at både den nåværende og den forrige regjeringen aksepterer en kriminalitet på dagens nivå. Disse medlemmer mener at slike holdninger er forkastelige, og fører til betydelige psykiske og fysiske lidelser for mange mennesker som rammes av kriminelle handlinger som kunne vært unngått med en annen kriminalitetspolitikk.

       Disse medlemmer viser til at asylretten gir Norge rett til å ta imot flyktninger uten å komme i konflikt med deres hjemland, og at den ikke innebærer noen plikt til å ta imot flyktninger. Disse medlemmer mener imidlertid at Norge bør føle en moralsk plikt til å hjelpe mennesker i nød, og at Norge derfor bør gi midlertidig opphold i Norge til de asylsøkerne som er personlig forfulgt av myndighetene i sitt hjemland. I tillegg bør Norge yte økonomisk støtte til å hjelpe flyktninger i konfliktenes nærområder. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen fører en utlendingspolitikk som også åpner for å ta imot utenlandske statsborgere begrunnet med deres dårlige helsetilstand og vanskelige livsforhold i hjemlandet. Disse medlemmer beklager denne snillistiske utlendingspolitikken som er langt mer liberal enn det våre internasjonale forpliktelser gjør nødvendig.

       Disse medlemmer viser til at undersøkelser foretatt av UDI, samt Oslo Politikammers kriminalstatistikk, har vist at en stor del av narkotikakriminaliteten, ran, voldskriminaliteten der det blir brukt kniv, samt voldtekter, blir begått av personer med utenlandsk opprinnelse. Disse medlemmer finner det overveiende sannsynlig at måten den norske asyl- og flyktningepolitikken er organisert på medvirker til å øke omfanget av kriminaliteten i Norge. En person fra et land hvor straffereaksjonene er langt strengere enn i Norge vet at han ved å reise til Norge og søke om asyl i praksis får bli i Norge i lang tid. Det gjør det attraktivt for utenlandske kriminelle å reise til Norge under dekke av å være flyktninger. Disse medlemmer vil derfor hevde at en strengere asyl- og flyktningepolitikk, kombinert med en raskere saksbehandlingstid for asylsaker, og strengere kontroll ved asylmottakene, vil kunne bidra til å redusere kriminaliteten.

Fremskrittspartiets prinsipale budsjettalternativ i forhold til St.prp. nr. 1(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998):

		St.prp. nr. 1	St.prp. nr. 1
			Tillegg nr. 1 og Tillegg nr. 3

400	Justisdepartementet	- 20 mill. kroner	- 19,9 mill. kroner
405	Lagmannsrettene	+ 5 mill. kroner	+ 5 mill. kroner
410	Herreds- og byrettene	+ 38 mill. kroner	+ 38 mill. kroner
430	Kriminalomsorg i anstalt	+ 40 mill. kroner	+ 47 mill. kroner
432	Kriminalomsorgens
	utdanningssenter		- 5 mill. kroner
435	Kriminalomsorg i frihet	+ 30 mill. kroner	+ 27 mill. kroner
440	Politi- og lensmannsetaten	+ 261 mill. kroner	+201 mill. kroner
442	Politihøgskolen	+ 4 mill. kroner	+ 4 mill. kroenr
450	Sivile tjenestepliktige	-23 mill. kroner	-23 mill. kroner
462	Reg. enheten i Brønnøysund		- 2 mill. kroner

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjettforslag og merknader i B.innst.S.nr.I (1997-1998). Høyres forslag innenfor justissektoren på rammeområde 5, innebærer en netto økning på 155 mill. kroner i forhold til regjeringen Jaglands forslag og 130 mill. kroner i forhold til regjeringen Bondeviks forslag.

       Disse medlemmer mener at det er viktig å gjøre et krafttak mot kriminalitet generelt og vinningskriminalitet spesielt. Disse medlemmer viser til at Høyre innenfor et stramt budsjettopplegg har valgt en sterkere satsing særlig på politiet, men også vesentlige økninger til kriminalomsorgen og rettsvesenet. Disse medlemmer viser videre til den ekstrasatsing som Høyre har foreslått til Datatilsynet for å sikre nødvendig kompetanse til å imøtekomme nye utfordringer i forbindelse med nye lover og Schengen-avtalen.

       Disse medlemmer viser til helheten i Høyres alternative forslag når det gjelder inndekningen av nettoøkningene på rammeområde 5. Innenfor justisbudsjettet er de viktigste kuttene Justisdepartementets drift, siviltjenesten og Statens Innkrevningssentral, samt omprioriteringer innen politi- og lensmannsetaten. Hovedtallene i Høyres alternative budsjett innenfor rammeområde 5 er i forhold til St.prp. nr. 1(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 , St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998):

		St.prp. nr. 1	St.prp. nr. 1
			Tillegg nr. 1 og Tillegg nr. 3

400	Justisdepartementet	- 10 mill. kroner	- 10 mill. kroner
405-410	Rettsvesenet	+ 5 mill. kroner	+ 5 mill. kroner
430	Kriminalomsorg i anstalt	+ 35 mill. kroner	+ 23 mill. kroner
435	Kriminalomsorg i frihet	+ 5 mill. kroner	+ 5 mill. kroner
440	Politi- og lensmannsetaten
	Miljøkoordinator/kontakter og
	miljøpatruljer	+ 145 mill. kroner	+ 135 mill. kroner
		- 15 mill. kroner	- 15 mill. kroner
442	Politihøgskolen	+ 5 mill. kroner	+ 5 mill. kroner
449	Statens Innkrevningssentral	- 5 mill. kroner	- 5 mill. kroner
450	Sivile tjenestepliktige	- 10 mill. kroner	- 10 mill. kroner
463	Datatilsynet	+ 5 mill. kroner	+ 3,6 mill. kroner
465	Regjeringsadvokaten	- 1 mill. kroner	- 1 mill. kroner

       Disse medlemmer viser til den vedtatte ramme 5 som er resultat av B.innst.S.nr.I (1997-1998). Høyre har subsidiært stemt for disse rammer, etter at Høyres primære rammeforslag falt. Disse medlemmer har som ledd i arbeidet med å sikre et forsvarlig budsjett, ikke tatt opp alle Høyres primære forslag i denne budsjettinnstillingen, men forholdt seg til de vedtatte budsjettrammer, og søkt å skape flertall til forbedringer innenfor disse. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under de enkelte kapitler.

       Disse medlemmer vil føre en politikk for å sikre reelle flyktninger opphold i Norge. Disse medlemmer viser til sitt forslag i innstillingen til St.meld. nr. 17 (1996-1997) Om innvandring og det flerkulturelle Norge, ( Innst.S.nr.225(1996-1997)):

« Stortinget ber Regjeringen som å stramme inn kriteriene for opphold på humanitært grunnlag for å kunne øke kvoten for overføringsflyktninger. »

       Disse medlemmer støtter ikke liberaliseringen av opphold på humanitært grunnlag, blant annet knyttet til bortfall av underholdsplikten ved familiegjenforening.

       Disse medlemmer støtter de justeringer av asylkriteriene som ble signalisert av tidligere justisminister Gerd-Liv Valla slik at flere av de som til nå har fått opphold på humanitært grunnlag isteden innvilges asyl, i tråd med FNs flyktningekonvensjon.