Når det gjelder de budsjettkapitler og poster som verken er nevnt nedenfor eller i komiteens alminnelige merknader, har komiteen ingen merknader til disse og slutter seg til St.prp. nr. 1(1997-1998) med de endringer som er foreslått i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).

4.1 Utenriksdepartementet

Utgifter:

4.1.1 Kap. 100 Utenriksdepartementet

       Under dette kapitlet er det foreslått bevilget 257.551.000 kroner, mot 245.885.000 kroner for 1997. Kapitlet dekker lønns- og driftsutgifter for Utenriksdepartementets administrasjon under 02-området.

       Tidligere kap. 109 Grensemerking er inkludert i kap. 100. Økningen i bevilgningsforslaget forøvrig har i hovedsak sammenheng med det norske kandidaturet til formannskapet i OSSE i perioden 1998-2000.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til B.innst.S.nr.12 Tillegg nr. 1 (1995-1996), der kirke-, utdannings- og forskningskomiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, understreker betydningen av å ha god kompetanse på europeisk politikk og det politiske samarbeid i Europa. Komiteen vil videre vise til at det i St.prp. nr. 1(1997-1998), kap. 287 Forskningsinstitutter, foreslås å avvikle bevilgningen til Europaprogrammet. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) foreslår Regjeringen en bevilgning på 2,5 mill. kroner til begrenset videreføring av Europaprogrammet i 1998.

       Komiteen mener det er viktig å opprettholde forsknings- og utredningsarbeid om Europa og europeisk forhold som informasjonsgrunnlag for politiske beslutninger. Komiteen vil på denne bakgrunn foreslå at det bevilges ytterligere 6,5 mill. kroner til Europaprogrammet under kap. 100.

       Komiteen viser forøvrig til Utenriksdepartementets brev av 18. november 1997 angående opplæring i fremmedspråk og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til budsjettforslagets omtale av utenriksadministrasjon og utenriksrepresentasjon. Siden fremmedspråk både er en del av og en forutsetning for utenrikstjenestens særlige kompetansebehov i forhold til den øvrige statsadministrasjon, vil en vise til at utvikling og kvalitetssikring av språkkompetanse er særlig viktig.

       Som stor forbruker av bistand fra utenriksstasjonene i tilknytning til offisielle besøk, komitereiser, valgobservasjon o.l., har dette medlem merket seg at de som behersker tjenestelandets språk, under ellers like vilkår har bredere og dypere innsikt i forholdene i tjenestelandet. Dette medlem innser at størrelsen på norsk utenrikstjeneste legger begrensninger på graden av spesialisering. En innser derfor også at hovedinnsatsen må rettes mot å videreutvikle og kvalitetssikre kunnskaper i engelsk og språk som spansk, tysk, fransk og russisk hvor en antar at utenrikstjenesten under ett tilegner seg tilstrekkelig basiskompetanse gjennom ordinær rekruttering.

       Dette medlem mener imidlertid at det også er behov for et vesentlig kompetanseløft når det gjelder ikke-europeiske språk som for eksempel arabisk og kinesisk, men også « mindre » språk som snakkes i ikke-europeiske land, f.eks. spansk, hindi, portugisisk, japansk og swahili. Det samme kan i noen grad også gjelde mindre, men for oss viktige nabolandsspråk som de baltiske, finsk og polsk. Så vidt en vet er det i dag få eller ingen i norsk utenrikstjeneste som fullt ut behersker slike språk. Dette er utilfredsstillende i forhold til de store oppgaver norsk utenrikstjeneste står overfor i nærområdene og særlig i forhold til den dynamiske utvikling i land og regioner utenfor Europa, særlig i Asia.

       Dette medlem vil derfor be utenriksministeren vurdere hvordan en mest hensiktsmessig kan oppnå et slikt språklig kompetanseløft. En innser at bare opplæring på heltid over et år eller mer vil kunne gi de ønskede resultater når en starter uten basiskunnskaper. En slik mulighet kunne kanskje tilbys i tilknytning til første eller andre utstasjonering. Selv om bare et mindre antall tjenestepersoner fikk slik opplæring hvert år, ville en på sikt oppnå en vesentlig kompetanseheving i norsk utenrikstjeneste.

4.1.2 Kap. 101 Utenriksstasjonene

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 504.183.000 kroner (498.444.000 kroner), mot 510.180.000 kroner for 1997. Kapitlet dekker lønn, drift og investeringer ved utenriksstasjonene. Ved omdisponering av to stillinger ved ambassaden i Lagos foreslås det videre i proposisjonen opprettelse av en ambassade i Baku i Aserbajdsjan. I forbindelse med forberedelse til flytting av ambassaden i Bonn til Berlin høsten 1999 anmodes det om Stortingets samtykke til å benytte salgsinntekter i 1998 fra andre eiendommer i utlandet til å finansiere bygging av ny embetsbolig i Berlin.

Komiteens merknader

       Komiteen støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

4.1.3 Kap. 102 Særavtale i utenrikstjenesten

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 121.907.000 kroner (120.507.000 kroner), mot 121.925.000 kroner for 1997.

Komiteens merknader

       Komiteen støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

4.1.4 Kap. 103 Regjeringens fellesbevilgning for representasjon

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 12.950.000 kroner, mot 11.000.000 kroner for 1997. Bevilgningen dekker utgifter til planlegging og gjennomføring av besøk fra utlandet på statsministernivå samt renhold av statens representasjonsbolig m.v. Bevilgningsbehovet for 1998 angående rehabilitering av statens representasjonsbolig utgjør 7,95 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen støtter Regjeringens bevilgningsforslag.

4.1.5 Kap. 115 Presse-, kultur- og informasjonsformål

       Under dette kapittel foreslås bevilget 51.575.000 kroner, det samme som for 1997. Bevilgningen dekker utgifter til kulturpresentasjon i utlandet, Norgesprofilering, presseformål, informasjon til det norske samfunn, norskundervisning på universitetsnivå samt enkelte stipendformål.

       I proposisjonen redegjøres det for aktiviteter i 1996 hvor presentasjon av norsk kultur i hovedsak ble konsentrert om Europa, Nord-Amerika og Japan. Det konkluderes med at informasjons- og profileringsarbeidet de senere år har gitt positive resultater for Norge. Dette gjelder særlig i forbindelse med Norges samkvem med Europa samt norsk ressursforvaltning, inkludert sel og hval.

       Bevilgningen for 1998 vil i stor grad bli knyttet til allerede etablerte virkemidler og i hovedsak bli konsentrert om de samme tematiske og geografiske områder som tidligere. Kultursamarbeidet med øst- og sentraleuropeiske land vil bli trappet opp.

Komiteens merknader

       Komiteen støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Norge står utenfor de mest sentrale beslutningsfora i Europa, noe som gjør det vanskeligere å sette Norges interesser på dagsorden. Disse medlemmer mener derfor at Norge må legge større ressurser i å drive informasjonsvirksomhet ved utenriksstasjonene i Europa og i USA for å styrke Norges muligheter til å bli hørt.

4.1.6 Kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 763.773.000 kroner, mot 776.695.000 kroner i 1997. Bevilgningen dekker Norges pliktige bidrag til FN, herunder FNs fredsbevarende operasjoner, NATO, Europarådet, OSSE, VEU, EFTA, Nordisk ministerråd, OECD, WTO m.fl.

       Av aktiviteter i 1996 fremholdes det i proposisjonen at man fra norsk side har bidratt aktivt til å sikre FNs engasjement innen fredsbevaring og forebygging av konflikter. Videre har arbeidet med å tilpasse NATO den nye sikkerhetspolitiske situasjon i Europa hatt prioritet i tillegg til andre spørsmål av sikkerhetspolitisk betydning i Europa, herunder OSSEs virksomhet hvor Norge har stilt seg til disposisjon for formannskapet i 1999.

       De nevnte aktivitetene vil også være sentrale i 1998 i tillegg til at Regjeringen aktivt vil fortsette å ivareta våre interesser overfor EU.

Komiteens merknader

       Komiteen støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

4.1.7 Kap. 140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 75.675.000 kroner, mot 70.500.000 kroner for 1997. Kapitlet dekker utgifter vedrørende Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen.

       I proposisjonen pekes det på at Regjeringen har gitt prioritet til arbeidet med å forbedre forvaltningsrutinene for norsk bistand. Strategier og retningslinjer for bistandsinnsatsen er utformet, den administrative og faglige styringen av utestasjonene er bedre integrert og det er lagt stor vekt på å styrke kvalitetssikringen av norsk bistandsforvaltning. Dette arbeidet vil bli videreført med vekt på harmonisering av rutiner i Utenriksdepartementet og NORAD, særlig mht. arkivfunksjonene, bruk av IT, rekrutteringspolitikk m.v.

       Det pekes videre på at det økte omfanget av den norske bistandsinnsatsen har ført til sterkt press på de administrative ressursene.

Komiteens merknader

       Komiteen støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

4.1.8 Kap. 141 Direktoratet for utviklingshjelp

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 130.350.000 kroner, mot 118.750.000 kroner for 1997.

       Kapitlet dekker administrasjonskostnader vedrørende NORADs administrasjon i Oslo.

       Økningen i bevilgningen har i hovedsak sammenheng med personellmessig styrking, styrket økonomiforvaltning og IT.

Komiteens merknader

       Komiteen vil vise til at en økt bevilgning på bistandsbudsjettet på rundt 800 mill. kroner i forhold til 1997 vil kreve økt administrativ innsats.

       Komiteen viser videre til Innst.S.nr.229(1995-1996) der et flertall påpekte nødvendigheten av en personellmessig styrking av bistandsforvaltningen. En sterkere fokusering på kvalitet i norsk utviklingshjelp forutsetter en styrking av det administrative apparatet.

       Komiteen merker seg at det i bevilgningsforslaget for 1998 ligger inne en bevilgningsøkning som blant annet er tiltenkt nye stillinger i NORAD.

       Komiteen støtter forøvrig Regjeringens forslag til bevilgning.

4.1.9 Kap. 142 NORADs administrasjon av utenriksstasjonene

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 155.404.000 kroner, mot 134.200.000 kroner for 1997.

       Kapitlet dekker NORADs administrasjonskostnader ved utenriksstasjonene.

       Økning i driftsbevilgningen har i hovedsak sammenheng med økt satsing på samband og kommunikasjon. Det foreslås å opprette ambassade i Llongwe, Malawi.

Komiteens merknader

       Komiteen støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

4.1.10 Kap. 143 Utenriksdepartementets administrasjon av utenriksstasjonene

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 57.894.000 kroner, mot 53.580.000 kroner for 1997.

       Kapitlet dekker en forholdsmessig andel av driftsutgifter ved ambassader og delegasjoner som er bistandsrelatert, og som kan innrapporteres som offisiell utviklingshjelp (ODA).

Komiteens merknader

       Komiteen støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

4.1.11 Kap. 150 Bistand til Afrika

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 1.605.000.000 kroner, mot 1.592.870.000 kroner for 1997. Bevilgningen dekker langsiktig utviklingssamarbeid med prioriterte land i Afrika samt regionale bevilgninger for prioriterte land og for andre land i denne regionen.

       I proposisjonen pekes det på at den samlede norske bistand til Afrika i 1996 beløp seg til 2.741 mill. kroner. Dette utgjorde ca 48 % av total norsk bilateral bistand. 51 % av denne bistanden gikk til de åtte prioriterte samarbeidslandene.

       Resultatområdet økonomisk utvikling mottar om lag halvparten av bistanden til prioriterte land.

       Bistanden til Afrika vil samlet bli opprettholdt på samme nivå som i 1997. Norskstøttede tiltak vil i økende grad inngå i samordnede sektorprogrammer som er integrert i mottakerlandets budsjetter. Dette vil føre til økt sektormessig konsentrasjon, økt budsjettstøtte og bedre muligheter til å bidra til administrative reformer.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til Innst.S.nr.229(1995-1996) der det understrekes betydningen av at norsk bistand i hovedsak skal konsentreres til de fattigste landene.

       Komiteen støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til budsjettøkningen på 800 mill. kroner Regjeringen legger opp til for 1998, og at denne økningen utelukkende synes å være begrunnet i et ønske om å nå opp i 1 % av BNI.

       Disse medlemmer ønsker en mer resultatorientert bistandspolitikk, der vekten legges på kvalitet fremfor kvantitet. Et viktig element i så måte er å stille større krav til mottakeransvar, med hensyn til respekt for menneskerettigheter, vilje til demokratisk utvikling og vilje til å foreta økonomiske reformer. Disse medlemmer vil fremme forslag i tråd med dette. Disse medlemmer stiller seg kritisk til den spredning Regjeringen legger opp til i bistandspolitikken, og minner om at Stortinget tidligere har lagt konsentrasjonsprinsippet til grunn. Muligheten til å følge opp på en skikkelig måte og å føre kontroll med bistandsmidlene betinger en større grad av konsentrasjon.

       For øvrig viser disse medlemmer til Høyres generelle merknad og merknadene i finansinnstillingen.

4.1.12 Kap. 151 Bistand til Asia

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 340.000.000 kroner, det samme som for 1997.

       I budsjettproposisjonen fremgår det at samlet norsk bistand til Asia i 1996 utgjorde om lag 1.561 mill. kroner. 35 % gikk til prioriterte land og 65 % til andre land, herunder Kina, Indonesia og de palestinske områdene. I bistanden til Asia vil det bli lagt vekt på institusjonsutvikling samt styrking av kapasitet og kompetanse på mottakersiden. Bistanden til Asia vil bli videreført på samme nivå og med samme fordeling som i 1997. Økonomisk utvikling er det resultatområdet som mottar klart mest bistand etterfulgt av kvinner og likestilling, miljø og naturressursforvaltning og sosial utvikling.

Komiteens merknader

       Komiteen støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

       Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker en mer resultatorientert bistandspolitikk, der vekten legges på kvalitet fremfor kvantitet. Et viktig element er å stille større krav til mottakeransvar, med hensyn til respekt for menneskerettigheter, vilje til demokratisk utvikling og vilje til å foreta økonomiske reformer. Disse medlemmer viser til at Norge i lang tid har gitt bistand til Sri Lanka uten i tilstrekkelig grad å knytte betingelser til denne bistanden. På bakgrunn av lav resultatoppnåelse av bistanden til Sri Lanka med hensyn til økonomisk utvikling, demokratisk utvikling og respekt for menneskerettigheter og minoriteter mener disse medlemmer at bistanden til Sri Lanka bør reduseres. Disse medlemmer vil fremme forslag i samsvar med dette.

4.1.13 Kap. 152 Bistand til Mellom-Amerika

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 144.500.000 kroner, mot 152.630.000 kroner for 1997.

       Bevilgningsforslaget dekker bilateral bistand til Nicaragua samt regionalbevilgning for Mellom-Amerika.

       I budsjettproposisjonen vises det til at hovedtyngden av norsk innsats i Mellom-Amerika fortsatt vil være tiltak for å styrke menneskerettigheter og å bidra til en demokratisk utvikling. Fra ulike bevilgninger mottok Nicaragua i 1996.155,1 mill. kroner i bilateral bistand fra Norge. Guatemala mottok norsk bistand med i alt 97,6 mill. kroner. For øvrig mottok El Salvador og Honduras støtte fra regionalbevilgningen.

Komiteens merknader

       Komiteen støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

       Komiteen mener at norsk innsats innrettes slik at arbeidet for menneskerettigheter, demokrati og utvikling blir noe som omfatter alle innbyggere, ikke minst gjelder dette for urbefolkningsgruppene.

       Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker en mer resultatorientert bistandspolitikk, der vekten legges på kvalitet fremfor kvantitet. Disse medlemmer stiller seg kritisk til den spredning Regjeringen legger opp til i bistandspolitikken, og minner om at Stortinget tidligere har lagt konsentrasjonsprinsippet til grunn. Muligheten til å følge opp på en skikkelig måte og å føre kontroll med bistandsmidlene betinger en større grad av konsentrasjon. Disse medlemmer viser for øvrig til Høyres generelle merknad og merknadene i finansinnstillingen.

4.1.14 Kap. 154 Opplysningsarbeid, organisasjonsliv og mellomfolkelig samarbeid

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 968.500.000 kroner (943.500.000 kroner), mot 898.000.000 kroner i 1997.

       Bevilgningen skal dekke tiltak for å bidra til oppbygging av et sivilt samfunn i utviklingslandene, støtte til demokratiske institusjoner, styrking av landenes forskningskompetanse og -kapasitet samt opplysningsarbeid om utviklingsspørsmål.

       I budsjettproposisjonen fremgår det at støtten via private organisasjoner fra denne bevilgningen i 1996 beløp seg til 644 mill. kroner. Samlet bistand som kanaliseres gjennom private organisasjoner fra alle bevilgninger tilsvarte i 1996 1.977  mill. kroner, noe som tilsvarer 25 % av det totale norske bistandsbudsjettet.

       Det fremgår forøvrig av proposisjonen at en strategi for forskningsbistanden vil foreligge om kort tid. Fokus for denne bistanden vil bli Afrika og nord/sørsamarbeid.

Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at Regjeringen understreker de frivillige organisasjoners betydning i arbeidet for demokratisering, menneskerettigheter og miljø, og deres langsiktige arbeid for sosial og økonomisk utvikling. Videre har komiteen merket seg at de frivillige organisasjoner har kapasitet til og ønske om å øke sitt engasjement i Afrika. Komiteen er enig i at et slikt engasjement er svært verdifullt og legger til grunn at det tilrettelegges for at de frivillige organisasjonene får anledning til å bidra i tråd med Regjeringens ønske om å styrke dette engasjementet.

       Komiteen støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

4.1.15 Kap. 155 Miljø og naturressursforvaltning

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 295.800.000 kroner (348.500.000 kroner), mot 323.500.000 kroner i 1997. Reduksjonen i bevilgningen har sammenheng med at Regjeringen foreslår at de avsatte midlene til GEF og Montreal-protokollen dekkes utenfor rammen for ODA-godkjent bistand. Bidraget foreslås bevilget under kap. 197 post 76.

       I proposisjonen vises det til at bevilgningen forøvrig i hovedsak har finansiert tiltak innen matvaresikkerhet, landbruksforskning, ivaretakelse av genetiske ressurser og ressursforvaltning i tørrlandsområder.

       Av tilskudd til utvidet miljøsamarbeid ble det meste av støtten gitt i forbindelse med teknologileveranser i form av gaveelement med blandet kredit. Indonesia og Kina var de største mottakerne av slik bistand i 1996.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at dekning av Norges bidrag til Den globale miljøfasiliteten (GEF) og Montrealprotokollen skjer over kap. 155 som før. Komiteen foreslår derfor at kap. 197 post 76 reduseres med 52,7 mill. kroner og at kap. 155 økes tilsvarende.

4.1.16 Kap. 156 Tiltak for å bedre kvinners situasjon og likestilling

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 55.000.000 kroner som er det samme som for 1997.

       Det fremgår av proposisjonen at hovedtyngden av bevilgningene i 1996 gikk til å styrke kvinners rettslige stilling i samarbeidslandene og til støtte til nasjonale kvinneorganisasjoner med vekt på oppfølgingstiltak etter kvinnekonferansen i Beijing. En vil fremover vektlegge støtte til tiltak som fremmer kvinners deltakelse innenfor det politiske og økonomiske system i tillegg til tiltak innen områdene helse, utdanning og ressursforvaltning.

Komiteens merknader

       Komiteen støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

4.1.17 Kap. 157 Næringsutvikling og økonomisk utvikling

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 435.000.000 kroner (450.000.000 kroner), mot 476.000.000 kroner for 1997.

       Bevilgningen tar sikte på å finansiere næringslivssamarbeid, veiledning og opplæring ved eksport fra utviklingsland til Norge samt institusjons- og kompetanseutvikling på områder hvor Norge anses å ha spesielle forutsetninger for å gi faglig bistand.

       Det understrekes i budsjettproposisjonen at Regjeringen er skeptisk til bruken av tilskudd til parallellfinansiering. Bruken av parallellfinansiering vil bli vurdert i forbindelse med den varslede gjennomgangen av de ulike sidene ved norsk støtte til næringsutvikling i utviklingsland. Regjeringen vil også kritisk vurdere bruk av bistandsmidler til blandede kreditter i denne sammenheng.

Komiteens merknader

       Komiteen støtter Regjeringens forslag til bevilgning idet komiteen samtidig har merket seg at dette kapitlet er redusert gjennom de senere år.

       Komiteen viser til sin merknad i Innst.S.nr.229(1995-1996) hvor det heter:

« ... vil be Regjeringen fortsette sitt arbeid innen OECD for å begrense bruken av blandede kreditter. Det bør være en målsetting å oppnå en internasjonal enighet om å avvikle denne ordningen ».

       Komiteen er kjent med at Max Havelaar-stiftelsen i Norge trenger økonomisk bistand under etableringsfasen.

       Komiteen har merket seg at Statsråden for utvikling og menneskerettigheter i brev til komiteen 24. november 1997 gir uttrykk for at stiftelsens virksomhet betraktes som verdifull, og komiteen forstår at en søknad fra stiftelsen om økonomisk bistand i startfasen vil bli sett på med interesse. Dette vil være i tråd med komiteens vurdering.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis merknader i Innst.S.nr.229(1995-1996). Norsk bistand har de siste årene vært utsatt for en økt kommersialisering, samtidig som fokuseringen på langsiktig fattigdomsbekjempelse er svekket. Dette medlem mener at det er behov for visse næringslivsordninger innen bistand. Blant annet er det viktig å få til ordninger som gjør det lettere for u-land å eksportere sine varer til Norge. Dette medlem er imidlertid svært bekymret over utviklingen av disse ordningene sett i forhold til andre viktige mål i bistandspolitikken. Dette medlem ønsker derfor å begrense bruken av parallellfinansiering og helt stanse finansieringen av blanda kreditter over bistandsbudsjettet. Eksportstøtte til norske bedrifter bør i hovedsak gis over andre budsjetter.

4.1.18 Kap. 158 Utredning, forskning, evaluering og kvalitetssikring

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 127.800.000 kroner, mot 102.000.000 kroner for 1997.

       Bevilgningen under kapitlet omfatter finansiering av tiltak som har som formål å sikre kvaliteten på norsk bistand.

       I budsjettproposisjonen legges det vekt på at arbeidet med å bedre evaluering og rapportering av resultater av bistanden fortsatt må styrkes. Evalueringsprogrammet fokuserte i 1996 særlig på menneskerettigheter og utvikling, humanitær bistand og fattigdomsorientering. Evalueringsarbeidet gjøres i nært samarbeid med norske statsinstitusjoner.

       Det foreslås å trappe opp evalueringsarbeidet, noe som også reflekteres i forslag om økte bevilgninger.

Komiteens merknader

       Komiteen støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

4.1.19 Kap. 159 Tilskudd til ymse hjelpetiltak

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 80.762.000 kroner (88.062.000 kroner), mot 100.965.000 kroner i 1997.

       Bevilgningen tar sikte på å utgjøre en budsjettreserve som kan disponeres til nødvendige bistandstiltak i løpet av budsjettåret.

Komiteens merknader

       Komiteen foreslår å redusere kapitlet med 52,7 mill. kroner.

       Komiteen viser for øvrig til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) og til Utenriksdepartementets brev av 26. november 1997 (vedlagt) og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning.

4.1.20 Kap. 160 Statens investeringsfond for næringsutvikling i utviklingsland (NORFUND)

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 175.000.000 kroner i tillegg til de 50 mill. kroner som i 1997 i første omgang ble tilført fondet. 131.000.000 kroner foreslås avsatt til grunnfondskapital. Resten foreslås bevilget som tilskudd til tapsavsettelser.

       Fondet skal ha som sin primære oppgave å medvirke til risikovillig kapital, lån og garantier til utvikling av bærekraftig næringsvirksomhet i utviklingsland.

Komiteens merknader

       Komiteen støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

4.1.21 Kap. 161 Generelle bidrag - FN-organisasjoner

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 1.683.100.000 kroner (1.663.100.000 kroner), mot 1.545.930.000 kroner for 1997.

       Av den totale bevilgningen til multilateralt bistandssamarbeid i 1996 gikk 52 % som generelle bidrag til FN, 25 % som generelle bidrag til utviklingsbankene, 11 % til multi-bi og 10 % til gjeldslettetiltak.

       Det fremholdes i proposisjonen at de FN-organisasjonene som mottar tyngden av norske bidrag har det meste av sin virksomhet innen resultatområdet sosial sektor. Oppfølgingen av 20/20-initiativet vil fortsatt stå sentralt i Regjeringens samarbeid med FN. I lys av det nordiske FN-prosjektet vil en også søke å påvirke FN-organisasjonene til et nærmere samarbeid, særlig på landsnivå. FNs utviklingsprogram (UNDP) anses å ha et mandat som faller godt sammen med norske bistandsmålsettinger. UNDP vurderes således som en god kanal for norsk multilateral bistand.

Komiteens merknader

       Komiteen støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

4.1.22 Kap. 163 Generelle bidrag - Finansinstitusjoner

       Under dette kapitlet foreslås det en bevilgning på 892.465.000 kroner, mot 744.525.000 kroner for 1997.

       I proposisjonen redegjøres det for avsluttede og pågående forhandlinger om kapitalpåfylling i en rekke av de internasjonale finansinstitusjonene. Budsjettet gjenspeiler inngåtte forpliktelser overfor finansinstitusjonene. Det fremholdes at en fra norsk side vil arbeide for å styrke bankenes fattigdomsorientering og at de prioriterer utlån til sosial sektor, særlig helse og utdanning. En vil også legge vekt på at institusjonene fortsetter integreringen av kjønnsrolleperspektiv (likestilling) og miljøhensyn i sin virksomhet.

Komiteens merknader

       Komiteen støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

4.1.23 Kap. 164 Generelle bidrag - Andre organisasjoner

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 68.250.000 kroner, mot 74.250.000 kroner for 1997.

       Forslaget til bevilgning dekker tilskudd til enkelte internasjonale private organisasjoner, herunder Den internasjonale føderasjon for familieplanlegging og Kvinnenes internasjonale garantifond.

Komiteens merknader

       Komiteen støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

4.1.24 Kap. 165 Bilateral bistand administrert av internasjonale organisasjoner (multi-bi)

       Under dette kapitlet foreslås en bevilgning på 346.100.000 kroner, mot 283.550.000 kroner i 1997.

       Kapitlet omfatter m.a. prosjekt- og programsamarbeid med åtte FN-organisasjoner samt Verdensbankgruppen.

       Det vises i budsjettproposisjonen til at bevilgningen til multi-bi i 1996 fordelte seg med 50 % til Afrika, 21 % til Asia, 7 % til Latin-Amerika og 22 % globalt.

       Multi-bi-samarbeidet gir verdifullt innsyn i organisasjonenes effektivitet i prosjektvirksomheten og påvirkningsmuligheter av vedtatte prioriteringer. Regjeringen vil øke øremerkede bidrag til sosial sektor.

Komiteens merknader

       Komiteen støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

       Komiteen vil understreke behovet for sosial og økonomisk bistand i de sentralasiatiske landene og Mongolia, og går inn for at prosjekt- og programarbeid under dette kapitlet omfatter nevnte områder.

4.1.25 Kap. 166 Gjeldslettetiltak

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 295.000.000 kroner (245.000.000 kroner), mot 195.000.000 kroner for 1997.

       I proposisjonen vises det til at totale norske fordringer i utviklingsland, hvor gjelden er reorganisert gjennom Parisklubbavtaler, beløper seg til 3.396.900.000 kroner. I tillegg har Norge andre fordringer i utviklingsland i størrelsesorden 600 mill. kroner.

       Det vises videre til at HIPC-ordningen (Heavily Indebted Poor Countries Debt Initiative), som ble sluttforhandlet i 1996, vil bli aktivert i 1998. Forslaget til økt bevilgning har sammenheng med at utbetalinger under HIPC-ordningen forventes å bli betydelige.

       I proposisjonen understrekes det at gjeldslette til land som fører en utviklingsfremmende økonomisk og sosial politikk er en effektiv form for bistand. Regjeringen ønsker således å være en pådriver for internasjonal gjeldslette til de fattigste landene.

Komiteens merknader

       Komiteen merker seg at Regjeringen ønsker å være en pådriver for internasjonal gjeldslette til de fattigste landene. Gjeldslette gjennom HIPC-initiativet til land som fører en utviklingsfremmende økonomisk og sosial politikk er en effektiv form for bistand. Komiteen viser til at regjeringen Jagland i stortingsdebatten om den bistandspolitiske redegjørelsen våren 1997 lovet å komme tilbake til spørsmålet om bilaterale gjeldsordninger. Komiteen viser i så måte til St.prp. nr. 1(1997-1998) og til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 , og ser positivt på at Regjeringen vil utarbeide en egen plan for ettergivelse av utviklingslandenes gjeld. Komiteen støtter Regjeringens forslag til økt bevilgning til dette formålet.

4.1.26 Kap. 190 Humanitær bistand ved naturkatastrofer

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 130.200.000 kroner, mot 130.150.000 kroner for 1997.

       Forslaget til bevilgning omfatter tilskudd til å forebygge naturkatastrofer samt gjenoppbygging etter at katastrofer har inntruffet. I 1996 ble det gitt støtte til prosjekter i 37 land/områder.

Komiteens merknader

       Komiteen støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

4.1.27 Kap. 191 Menneskerettigheter, humanitær bistand og flyktninger

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 1.349.100.000 kroner (1.420.500.000 kroner), mot 1.300.100.000 kroner for 1997.

       Kapitlet dekker forslag til bevilgning til de palestinske områdene, tidligere bevilget under kap. 153.

Komiteens merknader

       Komiteen støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

4.1.28 Kap. 192 Fred, forsoning og demokrati

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 421.400.000 kroner (95.000.000 kroner), mot 91.900.000 kroner for 1997.

       Kapitlet dekker forslag til bevilgning til gjenoppbygging av det tidligere Jugoslavia, tidligere bevilget under kap. 153, samt tilskudd til humanitær bistand og demokratitiltak i det tidligere Jugoslavia og ODA-godkjente OSSE-land, tidligere bevilget under kap. 191.

Komiteens merknader

       Komiteen vil vise til at det er store sosiale, økonomiske og humanitære problemer i ODA-godkjente OSSE-land og i Mongolia. Komiteen mener at tiltak for å styrke og befeste demokratiet og humanitær bistand til disse landene, bør kunne bevilges over dette kapitlet.

       Komiteen viser også til den rolle Norge har spilt i fredsarbeidet i Midtøsten. Komiteen mener det er viktig at den offisielle støtten følges opp med støtte til organisasjoner i Midtøsten og Norge.

       Komiteen har merket seg at det er behov for koordinering blant de norske organisasjonene som arbeider for en demokratisk og økonomisk utvikling i Midtøsten, og mener at den rollen som Fellesutvalget for Palestina spiller i denne sammenheng bør støttes.

       Komiteen viser til bevilgning til Europaprogrammet under kap. 100 og foreslår en bevilgning under kap. 192 post 71 som er 6,5 mill. kroner mindre enn forslaget fra departementet.

       Komiteen støtter for øvrig Regjeringens forslag til bevilgning.

4.1.29 Kap. 194 Utvikling og nedrustning

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 2.000.000 kroner som er det samme som for 1997.

Komiteens merknader

       Komiteen støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

4.1.30 Kap. 195 Tiltak for flyktninger i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA)

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 185.200.000 kroner (205.200.000 kroner), mot 174.000.000 kroner for 1997.

       I budsjettproposisjonen vises det til at Regjeringen er uenig i at utgifter til flyktningers opphold i Norge skal kunne finansieres av utviklingshjelpen. Regjeringen bebuder således en utfasing av disse utgiftene fra bistandsbudsjettet. For 1998 foreslås en reduksjon i bevilgningen med 20 mill. kroner. Den videre utfasing vil skje i senere budsjett.

Komiteens merknader

       Komiteen støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

       Komiteen viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) når det gjelder dekning av utgifter vedrørende tiltak for flyktninger i Norge.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Regjeringen velger å opprettholde bevilgninger til flyktninger i Norge som en bevilgning over bistandsbudsjettet til tross for at det er sterk motstand mot å definere dette som utviklingshjelp. Dette medlem mener at alle utgifter til opphold for asylsøkere og flyktninger i Norge bør føres opp under Kommunaldepartementets budsjett, sammen med utgiftene til tilbakevending.

4.1.31 Kap. 197 Bistand til Sentral- og Øst-Europa og internasjonale miljøtiltak

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 468.364.000 kroner (415.664.000 kroner), mot 468.464.000 kroner for 1997.

       Kapitlet dekker forslag til bevilgning til GEF og gjennomføring av Montreal-protokollen, tidligere bevilget under kap. 155.

       I budsjettproposisjonen vises det til at det i 1996 ble gitt støtte innenfor områdene demokratiutvikling, miljøtiltak, næringssamarbeid og infrastrukturutvikling. Prioritet er gitt til prosjekter i Nordvest-Russland og Baltikum.

       I 1998 vil samarbeidet med de baltiske statene bli intensivert. Bistand til utvikling av det sosiale sikkerhetsnett vil bli vektlagt for å kunne fange opp de fattigste gruppene av befolkningen. Integrasjon av befolkningsminoriteter vil også bli prioritert.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at dekning av Norges bidrag til Den globale miljøfasiliteten (GEF) og Montrealprotokollen skjer over kap. 155 som før. Komiteen foreslår derfor at kap. 155 økes med 52,7 mill. kroner og at kap. 197 post 76 reduseres tilsvarende.

       Komiteen viser til at Norge gjennom flere år har støttet Eurofaculty Balticum med base i Riga, Latvia som en del av Østersjøsamarbeidet. Eurofaculty mottar i dag støtte fra samtlige baltiske stater i tillegg til en del andre europeiske land og EU. Komiteen mener Eurofaculty spiller en viktig rolle i institusjonsbygging og demokratisering bl.a. ved utdanning av jurister og samfunnsvitere.

       Komiteen ber departementet medvirke til å sikre forutsigbarhet i de årlige bevilgningene til Eurofaculty, og viser i denne sammenheng til brev fra Utenriksdepartementet av 24. november 1997 (vedlagt).

       Komiteen støtter ellers Regjeringens forslag til bevilgning.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre gjentatte ganger ba Arbeiderpartiregjeringen om å prioritere oppgavene i Norges nærområder sterkere. Disse medlemmer viser til at Stortinget understreket at Handlingsprogrammet for Øst-Europa skulle videreføres etter 1996 på samme nivå, og at Norges nærområder, Nordvest-Russland, inkl St. Petersburg-regionen og Baltikum, skulle prioriteres. Reformprosessene er inne i en kritisk fase i disse områdene. Likevel foreslo Arbeiderpartiregjeringen i budsjettet for 1998 å redusere bevilgningene til Øst-Europa nok en gang.

       Disse medlemmer foreslår i Høyres alternative budsjett å bevilge 65 mill. kroner utover budsjettforslaget i St.prp. nr. 1 til tiltak i Øst-Europa, fordelt med 5 mill. kroner til demokratitiltak i Baltikum, 18 mill. kroner til atomsikkerhetstiltak i Nordvest-Russland, og 42 mill. kroner til prosjektstøtte, konsentrert om Nordvest-Russland og Baltikum. Disse medlemmer vil fremme forslag i tråd med dette.

       Disse medlemmer viser til behovet for å gi en aktiv støtte til demokratibyggingen og videreutviklingen av en bærekraftig og markedsorientert økonomi i landene i Sentral- og Øst-Europa og i det tidligere Sovjetunionen. Disse landene står foran store økonomiske, sosiale, miljømessige og politiske utfordringer. Utviklingen viser seg å være særlig vanskelig i Russland og de tidligere Sovjetrepublikker. Av til sammen 217 millioner innbyggere i Russland, Ukraina, Hviterussland og Moldova regner man med at om  lag 73 millioner lever under fattigdomsgrensen i dag.

       Disse medlemmer mener at Norge har et spesielt ansvar for å støtte utviklingen i våre nærområder, først og fremst i Nordvest-Russland og Baltikum. I en by som Murmansk i Nordvest-Russland, i Norges umiddelbare nærområde, lever om  lag 30 % av en befolkning på 500.000 under fattigdomsgrensen. Under svært krevende klimatiske forhold går Murmansk' innbyggere en vanskelig tid i møte. At store deler av befolkningen lever og vokser opp under så vanskelige kår, innebærer en stor trussel mot stabiliteten i Nordvest-Russland.

       Disse medlemmer vil prioritere humanitær hjelp og demokratitiltak i Murmansk, og foreslår i sitt alternative budsjett å bevilge 80 mill. kroner til en bistandspakke til Murmansk over post 75. Pakken bør inneholde humanitær hjelp rettet mot bl.a. sykehus, herunder overføring av medisiner og medisinsk utstyr, tiltak overfor barn, ikke minst i barneinstitusjonene og overfor psykisk utviklingshemmede. Den bør også inneholde støtte til oppbygging av frivillige organisasjoner i Murmansk og Nordvest-Russland for øvrig. Det er et sterkt behov for slike organisasjoner som kan bidra til å ta seg av det økende antall fattige i Russland.

       Disse medlemmer viser til Røde Kors' innsats i Murmansk og andre deler av Russland, bl.a. Vinternødhjelpsappellen 1997/98 som også omfatter Hviterussland, Ukraina og Moldova. Dette er en innsats som er verdsatt høyt i Russland. På grunn av sin stilling i Murmansk, der Røde Kors er godt etablert og har gode kontakter, mener disse medlemmer at bistanden bør kanaliseres gjennom et samarbeid mellom Utenriksdepartementet og Røde Kors. Disse medlemmer vil fremme forslag i tråd med dette.

4.2 Nærings- og handelsdepartementet

4.2.1 Kap. 972 Internasjonale investeringstiltak

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 16.000.000 kroner for 1998.

Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at det baltiske investeringsprogrammet for å fremme vekst i små og mellomstore bedrifter er besluttet videreført til 1999, administrert gjennom Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD), Den nordiske Investeringsbanken (NIB) og Det norske prosjekteksportfond (NOPFF). Investeringsfondet for Øst-Europa dekker behov for investeringskapital i de østeuropeiske områdene som ikke dekkes av Nordvest-Russlandfondet og administreres av Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond.

       Komiteen støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

4.3 Miljøverndepartementet

4.3.1 Kap. 4471 Norsk Polarinstitutt, utgifter

       Under kap. 1471 Norsk Polarinstitutt foreslås for 1998 bevilget 101.007.000 kroner, mot 107.670.000 kroner for 1997. I proposisjonen fra Miljøverndepartementet blir det redegjort nærmere for Norsk Polarinstitutts funksjon og rolle.

       Under kap. 4471 Norsk Polarinstitutt fremgår det at en for inneværende år forventer inntekter på 22.023.000 kroner, mot 21.512.000 kroner for 1997.

Komiteens merknader

       Komiteen støtter Regjeringens bevilgningsforslag.