1.1 Oversikt over skatteopplegget

Sammendrag - regjeringen Jagland

Fra St.meld. nr. 1 (1997-1998) og St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

       For å dempe presstendensene i norsk økonomi og for å reversere de lettelsene som Stortinget har vedtatt, foreslår regjeringen Jagland endringer i satser og skatteregler m.v. som kan øke de påløpte skattene med omlag 1,9 mrd. kroner. Budsjettvirkningen for 1998 er omlag 1,1 mrd. kroner. I tillegg kommer en viss avgiftsøkning, jf. nedenfor.

       Hovedelementene i regjeringen Jaglands skatteopplegg for 1998 er

       Omfanget av lettelser og skatteøkninger ved de ulike forslagene for 1998 er anslått i forhold til et referansesystem der grenser og fradrag er justert i samsvar med den anslåtte lønnsveksten fra 1997 til 1998 på 3 1/2 %.

       Regjeringen Jagland har tidligere varslet at den vil gå inn for et mer rettferdig system for formuesbeskatning der ulike formuesobjekter i større grad verdsettes likt, jf. blant annet Ot.prp. nr. 19 (1994-1995) . På denne bakgrunn foreslås det at

Sammendrag - regjeringen Bondevik

Fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1997-1998)

       Regjeringen Bondevik foreslår følgende endringer i forhold til regjeringen Jaglands skatteopplegg:

       Samlet innebærer regjeringen Bondeviks forslag til skatteopplegg for 1998 at skattene økes med om lag 800 mill. kroner på årsbasis, mens budsjettvirkningen for 1998 er drøyt 1,1 mrd. kroner, regnet i forhold til regjeringen Jaglands forslag. Sammenlignet med et referansesystem for 1998 der 1997-reglene er holdt reelt uendret, vil samlede skatter øke med om lag 2,7 mrd. kroner på årsbasis. Budsjettvirkningen i 1998 er knapt 2,3 mrd. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands skatte- og avgiftsopplegg for 1998.

       Disse medlemmer viser til at regjeringen Jaglands samlede skatteopplegg for 1998 har en god fordelingsprofil, det bidrar til å dempe presstendensen i norsk økonomi og øker den skattemessige likebehandling for ulike type inntekter, selskapsformer og formuer. Budsjettvirkningen av regjeringen Jaglands skatteopplegg for 1998 må også sees i sammenheng med de lettelser sentrumspartiene sammen med Høyre og Fremskrittspartiet tidligere har vedtatt i rederibeskatningen og i delingsmodellen.

       Disse medlemmer vil også vise til at regjeringen Jaglands forslag om et utvidet grunnlag for og lavere skattesatser i formuesbeskatningen er i tråd med skattereformens grunnleggende prinsipper og at virkningene av en slik omlegging vil være økt effektivitet, økt likebehandling og bedre fordeling.

       Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondeviks budsjettforslag øker skattene for vanlig lønnstakere og gir skattelette til aksjeeiere og de med store formuer og inntekter. Økt skatt på arbeid, avgiftsøkninger og økt prisstigning truer solidaritetsalternativet og fortsatt moderat lønnsvekst. Med regjeringen Bondeviks opplegg øker skatten på lønnsinntekter med 2 mrd. kroner (trygdeavgift 1.600 mill. kroner, toppskatt 260 mill. kroner og økt pendlerskatt 140 mill. kroner) og avgiftene med 1,1 mrd. kroner på årsbasis.

       Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondeviks skatteopplegg fører til større avstand i beskatningen mellom arbeid og kapital ved at bl.a. trygdeavgiften foreslås økt fra 7,8 % til 8,2 %. Lønnstakere får skatteøkning, mens de med store aksjeformuer får store lettelser i forhold til regjeringen Jaglands opplegg. Pensjonister og andre med moderate nettoformuer vil få økt skatt ved lavere innslagspunkt for formuesskatten.

       Disse medlemmer mener det er noe prinsipielt galt med innretningen på regjeringen Bondeviks skatteopplegg.

       Disse medlemmer registrerer at regjeringen Bondevik ikke holder ord på dette viktige område. Interessene til kapitaleiere med store formuer og inntekter settes foran interessene til vanlige lønnstakere og pensjonister.

       Disse medlemmer vil vise til at Arbeiderpartiet i flere år har stått for en vridning av skattene. Skattene på arbeid er redusert mens grunnlaget for kapitalskatten er utvidet og de grønne skattene er økt. I regjeringen Jaglands skatteopplegg for 1998 reduseres skatten på arbeid ved at innslagspunktet for toppskatten overreguleres, mens skattleggingen av kapital øker. Regjeringen Bondevik foreslår det motsatte. Den øker skatten på arbeid med 2 mrd. kroner gjennom bl.a. økt toppskatt og trygdeavgift. Denne skatteøkningen på lønnstakere brukes bl.a. til skattelette for kapitaleiere.

       Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondeviks skatteopplegg har en dårligere fordelingsprofil og gir høyere skatt for de fleste lønnstakere i forhold til regjeringen Jaglands opplegg. Trygdepremien økes med 0,4 prosentpoeng, innslagspunktet for 1. trinn i toppskatten reduseres med 4.000 kroner i klasse I og 5.000 kroner i klasse II og minstebeløpet for å kunne få fradrag for reiseutgifter mellom hjem og arbeidssted økes fra 6.000 til 7.000 kroner. Disse medlemmer viser til at dette samlet medfører at mange lønnstakere på gjennomsnittsinntekter vil få i overkant av 1.000 kroner i økt inntektsskatt med regjeringen Bondeviks forslag sammenliknet med regjeringen Jaglands forslag.

       Disse medlemmer viser til at det i budsjettforliket mellom Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Høyre og Venstre gis skatte- og avgiftslette med 3,2 mrd. kroner i forhold til regjeringen Bondeviks forslag og 1 mrd. kroner i forhold til regjeringen Jaglands forslag. Skattelettelsene bidrar til en kraftig aktivitetsøkende effekt. Disse medlemmer viser til at det er det stikk motsatte av hva norsk økonomi trenger i dagens situasjon.

       Disse medlemmer viser til at deler av skatteopplegget til regjeringen Bondevik rettes opp i forliket med Høyre og Fremskrittspartiet, slik at økningene i skatt på lønnsinntekt om lag blir som i regjeringen Jaglands opplegg. Disse medlemmer går derimot sterkt imot den kraftige skatteletten som gis til aksjeeiere og næringsdrivende med om lag 1 mrd. kroner i forhold til regjeringen Jaglands opplegg. Dette gjelder både aksjerabattene, lettelsene i delingsmodellen, opprettholdelse av en moderert 65 prosentregel og de såkalte sparestimulerende ordningene. Disse medlemmer viser til at Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre i forliket med Fremskrittspartiet og Høyre gikk enda lenger i gal retning på flere av disse områdene, aksjeeiere og næringsdrivende fikk ytterligere skattelettelser.

       Disse medlemmer vil vise til at regjeringen Bondevik sa nei til regjeringen Jaglands innstramminger i delingsmodellen og ga med det 200 mill. kroner i skattelette til næringsdrivende. Nå går de sammen med Fremskrittspartiet og Høyre og øker det såkalte kapitalavkastningskravet i delingsmodellen som er med på å bestemme hvor stor andel av inntekten som skal beskattes som kapitalinntekt med 28 %. Dette innebære en ytterligere skattelette til næringsdrivende på 80 mill. kroner.

       Disse medlemmer vil videre vise til at mens både regjeringene Jagland og Bondevik foreslo å fjerne 65 prosentregelen som innebar betydelige skatteletter til de som hadde store formuer og « små inntekter », vil Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre i samarbeid med Fremskrittspartiet og Høyre nå beholde en slik regel, men med 80 % som grense. Det vil innebære at en som har samlet skatt fra formue og alminnelig inntekt som overstiger 80 % av alminnelig inntekt får skatten redusert så denne grensen ikke overskrides. Samlet innebærer dette en skattelette på 70 mill. kroner til de med høye formuer.

       Disse medlemmer vil også vise til at Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Høyre og Venstre har funnet hverandre i å gi lettelser i formuesskatten til eiere av ikke børsnoterte aksjer ved å øke aksjerabatten for denne type aksjer. Mens regjeringen Jagland foreslo å fjerne aksjerabattene helt, foreslo regjeringen Bondevik å holde på en rabatt for ikke børsnoterte aksjer på 30 %. Denne rabatten økes til 35 %. Samlet skattelette til eiere av ikke børsnoterte aksjer er 110 mill. kroner i forhold til regjeringen Bondeviks forslag.

       Disse medlemmer vil peke på at disse skattepolitiske tiltakene står i skarp kontrast til den politiske retorikk som har vært ført fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre tidligere. Mens det gis lettelser til aksjeeiere og næringsdrivende, strammes det til overfor vanlige arbeidsfolk ved å øke kostnadene for pendlere tilsvarende 140 mill. kroner. Resultatet av en slik politisk kurs vil bli at forskjellene i samfunnet vil øke, og det fordelingspolitiske instrument skattepolitikken skal være, vil bli sterkt forringet.

       Disse medlemmer viser også til at Fremskrittspartiet har gått med på et avgiftsopplegg som innebærer 341 mill. kroner mer i avgift på tobakk og mineralvann enn det regjeringen Jagland la opp til. Høyre vil godta dette.

       I forhold til regjeringen Bondeviks avgiftsopplegg reduseres tobakksavgiftene med 100 mill. kroner (285 mill. mer enn regjeringen Jaglands opplegg) og mineralvannavgiftene med 100 mill. kroner (56 mill. kroner mer enn regjeringen Jaglands opplegg). Høyre vil godta dette.

       Disse medlemmer tar til etterretning de rene anslagsendringer på skatter og avgifter som omtales i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1997-1998). Skatter og avgifter fra fastlands-Norge i Arbeiderpartiets forslag nedjusteres dermed med 1.412 mill. kroner i forhold til regjeringen Jaglands budsjett, ref. brev fra Finansministeren av 11. november 1997.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at disse medlemmer i forståelse med at Fremskrittspartiet og Høyre subsidiært støtter Kristelig Folkepartis, Senterpartiets og Venstres budsjettforslag, vil fremme et justert forslag om skatteopplegg. I Kristelig Folkepartis, Senterpartiets og Venstres justerte skatteopplegg vil statens proveny reduseres med 2 145 mill. kroner i forhold til regjeringen Bondeviks forslag, og med ca 1,2 mrd. kroner i forhold til forslaget fra regjeringen Jagland. I forhold til en videreføring av satsene som gjelder for 1997, vil statens inntekter reduseres med ca 100 mill. kroner. Innenfor denne rammen er Kristelig Folkepartis, Senterpartiets og Venstres skatteopplegg vesentlig mer gunstig for næringslivet og for å stimulere til sparing i husholdningene, sammenlignet med forslaget fra regjeringen Jagland. Lettelsene i delingsmodellen videreføres slik som vedtatt i Stortinget, og risikotillegget i kapitalavkastningskravet videreføres. Videre er en god del av regjeringen Jaglands forslag om skjerping av formuesskatt for næringsdrivende tilbakevist. Sparing stimuleres både gjennom en slik lavere beskatning av næringsformue enn forslaget fra Arbeiderpartiet innebærer, samt gjennom en videreutvikling av eksisterende spareordninger.

       Disse medlemmer viser for øvrig til at regjeringen Bondevik har varslet at den i 1999-budsjettet vil legge fram forslag til omfattende endringer i skatteopplegget, bl.a. med sikte på

       For ytterligere merknader viser disse medlemmer til presentasjonen av de enkelte skatteforslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er skuffet over at regjeringen Jagland legger opp til økte skatter på ca 1,9 mrd. kroner. Dette blir ikke bedre av at regjeringen Bondevik legger 800 mill. kroner til dette, totalt fører dette til en skatteskjerpelse på 2,7 mrd. kroner for budsjettåret 1998.

       Disse medlemmer ønsker å gå motsatt vei, derfor innebærer Fremskrittspartiets skatteopplegg en kraftig skattelette. Disse medlemmer konstaterer at i løpet av de senere år har maksimalgrensene for skatt blitt senket ganske kraftig, derfor mener disse medlemmer det er på tide at også lavinntektene skal få skattelette. På bakgrunn av dette foreslår disse medlemmer at det gis et bunnfradrag på utlignet skatt på 3.000 kroner for alle i skatteklasse 1, og et bunnfradrag på utlignet skatt på 6.000 kroner for alle i skatteklasse 2.

       Det er for disse medlemmer viktig at det enkelte menneske skal få beholde mest mulig av sine inntekter, på denne måte settes den enkelte i stand til å foreta sine egene prioriteringer. Det er etter disse medlemmers syn den enkelte selv som må avgjøre om pengene skal brukes på teater, båt, bil eller musikk, det er ikke en offentlig oppgave å ta så mye i skatter fra den som ønsker seg en hytte på fjellet, at den personen ikke får råd til dette, for så å gi disse pengene til noen som ønsker å høre på en operette.

       Disse medlemmer ønsker å gi familien tilbake retten til selv å bestemme over sine liv. Dette vil vi gjøre ved å gi en skattelette på 3.000 kroner til alle i skatteklasse 1 og 6.000 kroner i skatteklasse 2, i tillegg ønsker vi å innføre ektefelledelt beskatning slik at begge inntektene samordnes på en slik måte at familien får et lavest mulig skattetrykk. For disse medlemmer er det viktig at den enkelte familie selv skal få velge hvordan arbeide og barnepass skal foregå, det er etter disse medlemmers syn en selvfølge at foreldrene som velger å være hjemme med barna skal ha samme kontante tilskudd fra det offentlige som de som velger å ha barna i en barnehage. Derfor mener disse medlemmer at kontantstøtte er et viktig tilbud for foreldre som ønsker å være hjemme med barna i denne epoken av livet, og dermed gir avkall på en ekstra inntekt i perioden.

       Disse medlemmer mener at det skal lønne seg å være spar og ta ansvar for familie og alderdom. Derfor ønsker disse medlemmer å stimulere til sparing gjennom en dobling av grensene for AMS ordningen. Det er også viktig at de som satser på egen bolig ikke straffes med høye skatter på boligen. Etter disse medlemmers syn er ikke boligen en pengeplassering eller et investeringsobjekt, men et hjem. En bolig er en nødvendighet og har en betydning som langt overstiger dets økonomiske verdi. Boligen er i tillegg betalt av penger som alt er beskattet og avgiftsbelagt.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå:

       Disse medlemmer vil subsidiært støtte Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre sitt forslag til skatteopplegg.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at skattetrykket er høyt i Norge. Med regjeringen Jaglands budsjettforslag vil det økes med knapt 1,9 mrd. kroner og i tillegg kommer regjeringen Bondeviks skatteøkninger på 800 mill. kroner.

       Disse medlemmer vil gi tiden tilbake til familien. Du skal få beholde mer av lønnen, slik at du kan ivareta familiens behov på en bedre måte. Sammen med kontantstøtte vil det skape større trygghet og mer velferd for den enkelte og samfunnet.

       Et høyt skatte- og avgiftsnivå fører til betydelige samfunnsøkonomiske tap. OECD peker på at det er estimert at kostnaden ved økt skattlegging i Norge er omkring 150 % av utgiften av prosjektet. Dette betyr at det også er en samfunnsøkonomisk gevinst ved å redusere de offentlige utgiftene og disponere en del av innsparingen til skattelette.

       Høyres skatteopplegg for 1998 innebærer lettelser for alle samfunnsgrupper. Gjennom økt klassefradrag, økt toppskattegrense og uendret boligskatt får familiene beholde en større del av inntekten sin. Betydelig lavere formuesskatt enn i både regjeringen Jagland og regjeringen Bondeviks budsjettforslag, gjennom reduserte satser, høyere bunnfradrag og uendret verdsetting av aksjer, sikrer dette stabile forhold til næringslivet. Det samme gjør disse medlemmers forslag om å gå mot endringene i delingsmodellen som lå til grunn i regjeringen Jaglands forslag.

       Sparing stimuleres kraftig i disse medlemmers budsjett. Dette er viktig for å bidra til lavere press i økonomien. Uendret verdsetting av aksjer, sammen med de reduserte satsene som Regjeringen har foreslått, stimulerer til sparing både i aksjer og på andre måter. Disse medlemmer foreslår også høyere fribeløp i formuesskatten. Økt satsing på Boligsparing for ungdom, AMS og pensjonssparing vil også gi økt sparing i samfunnet.

Sparepakke (ca 3.000 mill. kroner)

Personbeskatning (ca 3.000 mill. kroner)

       I tillegg går disse medlemmer imot regjeringen Bondeviks forslag om

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at mye av årsaken til at forskjellene i Norge øker er at skattesystemets opprinnelige prinsipp om skatt etter evne ikke lenger gjelder. Dette medlem vil peke på at verken regjeringen Jagland eller regjeringen Bondevik legger fram forslag som vil bedre utviklingen i retning av økte forskjeller i særlig grad.

       Dette medlem registrerer at en vesentlig del av avtalen mellom regjeringen Bondevik og Fremskrittspartiet og Høyre er brukt til å gi skatteletter til grupper som ikke trenger dette. Profilen går i motsatt retning av å redusere forskjellene, og er slik sett et klart brudd med de intensjonene som ligger i regjeringen Bondeviks plattform der det brukes mye spalteplass på å beskrive utviklingen i negativ retning i Forskjells-Norge. Dette medlem vil peke på at forslagene om å delvis reversere opphevelsen av 65 prosentregelen, aksjerabatten og delingsmodellen er forslag som vil bidra til å øke - heller enn å redusere forskjellene.

       Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis primære opplegg som innebærer:

       Sosialistisk Venstrepartis skatteopplegg gir i følge beregninger utført av Statistisk Sentralbyrå følgende direkte skattevirkninger for enkelte grupper:

1.2 Oversikt over avgiftsopplegget

Sammendrag - regjeringen Jagland

Fra St.meld. nr. 1 (1997-1998) og St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

       For å bidra til en innstramming av finanspolitikken i den nåværende oppgangskonjunkturen, foreslår regjeringen Jagland en reell økning i enkelte avgifter fra 1997 til 1998. Totalt foreslås det å øke avgiftene (merverdiavgift, særavgifter og tollavgifter) med om lag 1,7 mrd. kroner på årsbasis. Budsjettvirkningen for 1998 er drøyt 1,3 mrd. kroner.

       Som omtalt i St.prp. nr. 1 (1996-1997) Skatte- og avgiftsvedtak mener regjeringen Jagland at oppfølgingen av Grønn skattekommisjon bør ses i sammenheng med den varslede merverdiavgiftsreformen. Regjeringen Jagland har i sitt arbeid lagt til grunn at nødvendige forslag skulle fremmes i etterkant av behandlingen av 1998-budsjettet.

       I Salderingsproposisjonen for 1997, ble det redegjort for Finansdepartementets forslag til å endre regelverket for å beregne merverdiavgift på kjøretøy i yrkesmessig utleie. Det ble varslet at forslaget var sendt på høring og at forslaget ville få provenykonsekvenser.

       Etter høringsrunden finner departementet ikke grunnlag for å endre det opprinnelige forslaget om å forlenge bindingstiden fra 6 og 8 måneder til 36 måneder. Det foreslås et fradrag som tilsvarer 1/36 pr. måned kjøretøyet har vært i utleie/leasingvirksomhet ved videresalg innenfor bindingstiden på 36 måneder.

       Forslaget øker provenyet med om lag 500 mill. kroner på årsbasis når omleggingen er fullt innfaset. På grunn av at det nye regelverket ikke vil gjelde for allerede inngåtte gjenkjøpsavtaler, vil det ta 4 år før virkningene er fullt innfaset. Budsjettvirkningen for 1998 kan anslås til i underkant av 200 mill. kroner.

       Regjeringen Jagland foreslo i Salderingsproposisjonen for 1997 å utvide gjeldende fritak for investeringsavgift for miljøinvesteringer i kommunale avfallsbehandlingsanlegg til også å omfatte kommunale investeringer i kildesorterings- og gjenvinningsutstyr. Det foreslås et fritak for både private og kommunale investeringer i kildesorterings- og gjenvinningsutstyr, noe som på usikkert grunnlag er anslått å gi et inntektstap på i størrelsesorden 20 mill. kroner.

       Regjeringen Jagland foreslår å øke avgiften på brennevin og vin, og avgiften på øl med 10 % utover forventet prisvekst. Dette forslaget vil gi et merproveny på om lag 450 mill. kroner i 1998, og om lag 490 mill. kroner på årsbasis.

       Videre foreslår regjeringen Jagland å øke avgiften på tobakksprodukter. Det foreslås at avgiften på røyketobakk økes med 10 % utover forventet prisvekst, mens avgiften på øvrige tobakkvarer økes med 4 %. Dette forslaget vil gi et merproveny på om lag 315 mill. kroner i 1998 og 345 mill. kroner på årsbasis.

       Satsene i årsavgiften på motorvogner foreslås økt med 9 % utover forventet prisvekst. Provenyvirkningen av dette vil for 1998, og på årsbasis, være om lag 332 mill. kroner. I tillegg foreslås det en endring slik at bensindrevne og ikke bensindrevne kjøretøy mellom 3,5 og 12 tonn ilegges avgift etter samme sats, samt at alle minibusser også ilegges avgift etter samme sats. For 1998 vil dette medføre et merproveny på om lag 8 mill. kroner.

       I Regjeringens forslag til budsjett for 1997 ble det foreslått å fjerne kombinerte biler som egen avgiftsklasse under engangsavgiften. Regjeringen Jagland foreslår dette også for 1998. Bakgrunnen for dette er å hindre avgiftsmessige tilpasninger ved at avgiftssystemet motiverer til å kjøpe større og tyngre biler enn transportbehovet tilsier. Det foreslås også enkelte mindre strukturendringer i engangsavgiften på motorvogner. Fjerning av kombinerte biler som egen avgiftsklasse vil gi et merproveny på om lag 260 mill. kroner i 1998.

       For de øvrige særavgiftene foreslås det prisjustering av kvantumssatsene og videreføring av prosentsatsene.

       Regjeringen Jagland viser til at tollen på industrivarer vil reduseres i tråd med forpliktelsene Norge har i henhold til WTO-avtalen fra 1994 og en særskilt WTO-erklæring om tollnedtrapping på IT-produkter. Dette gir et provenybortfall i 1998 på anslagsvis 170 mill. kroner.

       Dagens kompliserte tollavgiftsstruktur på industrivarer påfører så vel det offentlige som næringslivet unødige administrative kostnader og fører til utilsiktede vridninger i økonomien. På bakgrunn av dette ga finanskomiteens flertall i B.innst.S.nr.16 (1996-1997) uttrykk for at samfunnsøkonomiske hensyn tilsier en gjennomgripende revisjon av tollsatsene på industrivarer. Som en oppfølging av dette er det foreslått enkelte mindre endringer i de norske tollsatsene. Det foreslås å gjennomføre WTO-overenskomsten om farmasøytiske produkter på en slik måte at det etableres tollfrihet for alle varenumre i tolltariffen som omfatter produkter dekket av overenskomsten. Det foreslås videre å fjerne enkelte tollsatser som er under 3 %. Det foreslås også at det gis tollfritak for produkter som har en vilkårlig og ubalansert tollbelastning i forhold til sammenlignbare tollfrie produkter. Dette er tollettelser på områder hvor det ikke foreligger beskyttelsesinteresser. Forslagene anslås å gi et provenytap på 34 mill. kroner i 1998.

Sammendrag - regjeringen Bondevik

Fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1997-1998)

       Regjeringen Bondevik foreslår endringer i satser og regler m.v. som øker avgiftsinntektene med om lag 1,1 mrd. kroner på årsbasis og om lag 900 mill. kroner i budsjettvirkning for 1998, regnet i forhold til regjeringen Jaglands forslag. Avgiftsinntektene vil øke med om lag 2,8 mrd. kroner på årsbasis, regnet i forhold til å videreføre satsene og reglene for 1997. Budsjettvirkningen i 1998 er om lag 2,2 mrd. kroner regnet i forhold til uendrede satser og regler.

       Regjeringen Bondevik foreslår følgende endringer i regjeringen Jaglands avgiftsopplegg:

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands avgiftsopplegg for 1998 og slutter seg til dette.

       Disse medlemmer viser til at det i budsjettforliket mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Høyre og Venstre gis skatte- og avgiftslette med 3,2 mrd. kroner i forhold til regjeringen Bondeviks forslag og 1 mrd. kroner i forhold til regjeringen Jaglands forslag. Disse lettelsene bidrar til en kraftig aktivitetsøkende effekt. Disse medlemmer viser til at det er det stikk motsatte av hva norsk økonomi trenger i dagens situasjon.

       Disse medlemmer viser også til at Fremskrittspartiet har gått med på et avgiftsopplegg som innebærer 341 mill. kroner mer i avgift på tobakk og mineralvann enn det regjeringen Jagland la opp til. Høyre vil godta dette.

       I forhold til regjeringen Bondeviks avgiftsopplegg reduseres tobakksavgiftene med 100 mill. kroner (285 mill. kroner mer enn regjeringen Jaglands opplegg) og mineralvannavgiftene med 100 mill. kroner (56 mill. kroner mer enn regjeringen Jaglands opplegg). Høyre vil godta dette.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at disse medlemmenes i forståelse med at Fremskrittspartiet og Høyre subsidiært støtter Kristelig Folkepartis, Senterpartiets og Venstres budsjettopplegg, fremmer et justert avgiftsopplegg. Kristelig Folkepartis, Senterpartiets og Venstres avgiftsopplegg vil øke statens inntekter med i underkant av 300 mill. kroner i 1998 sammenlignet med regjeringen Jaglands forslag, men reduserer statens inntekter med 655 mill. kroner i forhold til forslaget fra regjeringen Bondevik. I forhold til en videreføring av satsene som gjelder for 1997, vil statens inntekter øke med i underkant av 1,6 mrd. kroner i 1998. Endringene i forhold til regjeringen Bondeviks forslag er en mindre økning av tobakk- og alkoholavgifter, en mindre økning i engangsavgiftene ved kjøp av bil, samt en noe lavere avgiftssats på seteavgiften på fly som er foreslått innført av Regjeringen Bondevik. Disse medlemmers forslag til økte avgifter må også ses i sammenheng med behovet for å dempe den samlede forbruksveksten. Avgiftsøkningene er i hovedsak foreslått på områder hvor redusert forbruk vil ha en positiv miljøeffekt eller helseeffekt. På denne bakgrunn vil disse medlemmer gi sin tilslutning til regjeringen Bondeviks avgiftsopplegg.

       For øvrige merknader vises det til behandlingen av hvert enkelt forslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til regjeringen Jagland og regjeringen Bondeviks forslag til økte avgifter, med de forandringer av regler som foreslås vil dette føre til en avgiftsøkning på ca 2,3 mrd. kroner. En slik avgiftsøkning vil føre til prisstigning og sammen med økningen i skatt vil dette kunne føre til kraftig lønnsøkning.

       Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative forslag for avgiftsopplegget, dette forslaget vil føre til lavere prisstigning og lavere lønnsvekst, noe som igjen vil styrke konkurranseevnen for norsk næringsliv. Et lavere avgiftsnivå vil gi enkeltmennesket større valgmuligheter og derved muligheten til selv i større grad forme sine liv basert på egene ønsker og valg, og ikke på hvordan det offentlige ønsker at de enkelte skal leve og virke.

       Disse medlemmer vil spesielt bemerke at enkelte av avgiftene i Norge ligger på et særlig høyt nivå i forhold til andre land. Dette vil spesielt gjelde bensinavgift, dieselavgift, engangsavgift på bil, tobakks- og alkoholavgifter. Det er uforståelig at Norge med sine avstander og sprette bebyggelse skal ha et avgiftsnivå på bensin og diesel som ligger i verdenstoppen, dette blir spesielt vanskelig å forstå når Norge selv er en av verdens største eksportører av olje. I Fremskrittspartiets avgiftsopplegg er bensinavgiften redusert med 2 kroner pr. liter og dieselavgiften redusert med 1 krone pr. liter. Disse medlemmer vil spesielt vise til at dette vil være et egnet virkemiddel for at folk forsatt kan bo og virke ute i distriktene.

       Disse medlemmer går imot økningen av avgifter både regjeringen Jagland og regjeringen Bondevik har foreslått.

       Disse medlemmer vil med bakgrunn i dette komme med forslag på

       Disse medlemmer vil subsidiært støtte Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre sitt forslag til avgiftsopplegg.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regnet i forhold til å videreføre dagens satser og regler øker avgiftene med om lag 2,8 mrd. kroner på årsbasis. Regjeringen Jaglands forslag innebar en samlet økning i avgiftsopplegget på 1,7 mrd. kroner på årsbasis, som var ille nok. Nå forslår regjeringen Bondevik å øke avgiftene ytterligere med 1,1 mrd. kroner på årsbasis. I Nasjonalbudsjettet anslås konsumprisene å stige med 2,25 %, men med den ytterligere foreslåtte økning i avgiftene anslår regjeringen Bondevik prisveksten nå til om lag 2 1/2 %, en økning på 1/4 prosentpoeng.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag på avgiftsområdet, i forhold til regjeringen Bondeviks forslag (budsjettvirkning i parantes):

       Disse medlemmer viser til at dette samlet gir en reduksjon i avgiftsnivået på 2 mrd. kroner i forhold til regjeringen Bondeviks samlete forslag om en økning på 2,2 mrd. kroner i budsjettvirkning for 1998.

       Disse medlemmer viser til Høyres alternative avgiftsopplegg som i seg selv vil gi en redusert konsumprisvekst i størrelsesorden 1/2 %. Reduserte skatter og avgifter gir rom for en lavere pris- og lønnsvekst. Disse medlemmer vil peke på at dagens høye skatte- og avgiftsnivå reduserer den enkeltes valgfrihet. Høyre mener at vi kan oppnå et samfunn med større velferd og bedre livskvalitet dersom en større del av verdiskapningen får bli hos familiene og blir disponert på bakgrunn av den enkeltes ønsker og valg. Disse medlemmer går derfor imot de kraftigste utslagene av både regjeringen Jagland og regjeringen Bondeviks avgiftsøkninger.

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti savner både fra regjeringen Jagland og regjeringen Bondevik en vilje til å legge om avgiftssystemet i en mer miljøriktig retning.

       Dette medlem registrerer at forliket mellom regjeringen Bondevik og Fremskrittspartiet og Høyre innebærer lettelser i avgiftene i forhold til Bondevik regjeringens opprinnelige opplegg. Dette medlem viser til at den største delen av avgiftslettelsene brukes til å redusere bilavgiftene. Dette opplegget representerer en miljøpolitisk forverring etter dette medlems oppfatning. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis avgiftsopplegg der økt CO₂ -avgift bl.a. brukes til å redusere årsavgiften for bil. Dette er etter dette medlems vurdering langt bedre miljøpolitikk.

       Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstrepartis avgiftsopplegg innebærer:

       Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte savner et avgiftssystem som ivaretar interessene til de grupper som baserer sin verdiskapning på høsting av naturressurser i distriktene, og som er basis for verdiskapning i sentrale strøk:

1.3 Bevilgningsforslag

       Oppstillingen nedenfor viser bevilgningsforslagene under rammeområde 24 fra St.prp. nr. 1 (1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (1997-1998), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1997-1998).

       I brev 8. november 1997 til finansministeren ba komiteen om å få oversendt tabell som viser endring i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1997-1998) under hver post for skatter og avgifter sett i forhold til forslaget i Gul bok spesifisert på anslagsendring og endring som følge av sats- og regelendringer.

       Nedenfor følger en tabell oversendt fra Finansdepartementet 11. november 1997, der det framgår hvordan endringene i skatte- og avgiftstallene etter Gul bok er spesifisert på anslagsendringer og endringer som følge av skatte- og avgiftsopplegget.

1.4 Skattereglene for pensjonister

1.4 Skattereglene for pensjonister

Sammendrag - regjeringen Jagland

Fra St.meld. nr. 1 (1997-1998) og St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

       I Velferdsmeldingen uttalte Regjeringen at skatten for pensjonister med midlere og høyere inntekter i større grad bør tilnærmes skatten for lønnstakere med tilsvarende inntekt.

       For å følge opp denne målsettingen foreslår regjeringen Jagland at særfradraget for alder reduseres fra 17.640 kroner til 12.000 kroner. For å skjerme uføre mot virkningen av redusert særfradrag, foreslås det å videreføre gjeldende nominelle nivå på særfradraget for uføre, dvs. 17.640 kroner. Uføre som blir alderspensjonister i 1998 får inntil videre beholde særfradraget for uføre. Forslaget innebærer en forskjellsbehandling av alderspensjonister avhengig av om de har vært uføre eller ikke. Etter regjeringen Jaglands vurdering bør særfradraget for uføre vurderes nærmere, f.eks. i Nasjonalbudsjettet 1999.

       Regjeringen Jagland foreslår videre at satsen for å beregne formuestillegget i skattebegrensningsregelen for pensjonister reduseres fra 5 % til 3 % og at formuestillegget i skattebegrensningsregelen beregnes ut fra forslaget til beløpsgrense i klasse 2 i formuesskatten til kommunen (dvs. økes fra 120.000 kroner til 200.000 kroner).

       I tillegg foreslår regjeringen Jagland en viss oppregulering av grensene for skattefri nettoinntekt for pensjonister sammenlignet med den anslåtte lønnsveksten, fra 67.000 kroner til 69.700 kroner for enslige og fra 104.400 kroner til 108.500 kroner for ektepar.

Sammendrag - regjeringen Bondevik

Fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1997-1998)

       Regjeringen Bondevik foreslår ingen endringer i regjeringen Jaglands forslag til utforming av de særskilte skattereglene for pensjonister. Dette innebærer bl.a. at grensen for formuestillegget i skattebegrensningsregelen heves fra kr 120.000 i 1997 til kr 200.000 i 1998 og at satsen for formuestillegget reduseres fra 5 % til 3 %.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands forslag og slutter seg til dette.

       Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik i hovedsak aksepterer regjeringen Jaglands opplegg til pensjonistbeskatning for 1998. På ett punkt er det derimot en viktig forskjell: regjeringen Bondevik reduserer bunnfradragene i formuesbeskatningen i forhold til regjeringen Jaglands forslag. Dette gir en skjerpelse i beskatningen av pensjonister i forhold til forslaget fra regjeringen Jagland.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at regjeringen Bondevik ikke har fremmet avvikende forslag fra hva regjeringen Jagland fremmet i Gul bok St.prp. nr. 1 (1997-1998). Sammen med forslaget om økt minstepensjon på 1.000 kroner pr. måned, vil dette gi en betydelig økning av pensjonistenes disponible inntekt, spesielt for pensjonister med lav eller middels inntekt. Disse medlemmer viser for øvrig til at Regjeringen vil vurdere å øke bunnfradragene for formuesskatt i forbindelse med oppfølgingen av Innst.S.nr.143 (1996-1997). Disse medlemmer vil derfor gi sin støtte til den foreslåtte beskatning av pensjonister.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter ikke regjeringen Jagland og regjeringen Bondeviks forslag om å nedjustere særfradraget for eldre fra 17.640 kroner til 12.000 kroner. Disse medlemmer mener at særfradraget for eldre skal beholdes uendret på dagens nivå, dvs. 17.640 kroner.

       Disse medlemmer støtter regjeringen Jagland og regjeringen Bondevik i å redusere satsene for å beregne formuestillegget i skattebegrensningsregelen fra 5 % til 3 % og at formuestillegget i skattebegrensningsregelen beregnes ut fra forslaget til beløpsgrense i klasse 2 i formuesskatten til kommunen.

       Disse medlemmer støtter regjeringene Jagland og Bondevik i å oppjustere grensen for skattefri nettoinntekt fra 67.000 kroner til 69.700 kroner for enslige og fra 104.400 kroner til 108.500 kroner for ektepar.

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår ingen endringer i regjeringen Jaglands forslag til utforming av de særskilte skattereglene for pensjonister med unntak av forslaget om at særfradraget for alder reduseres fra 17.640 kroner til 12.000 kroner. Dette forslaget vil innebære en betydelig skatteskjerpelse for et stort antall pensjonister med midlere og høyere pensjonsutbetalinger. Disse medlemmer minner om at Arbeiderpartiet i valgkampen lovte at ingen pensjonister skulle få økt skatt. Disse medlemmer konstaterer at Arbeiderpartiet ikke har forholdt seg til dette etter valget. Disse medlemmer foreslår at særfradraget for alder holdes nominelt uendret på dagens nivå.

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre støtter forslaget til lempninger i beskatningen av pensjonister. Disse medlemmer mener videre det er behov for en full gjennomgang av skattereglene for pensjonister, og fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen foreta en bred vurdering av skattereglene for pensjonister, og fremme eventuelle forslag til endringer. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti går imot å redusere særfradraget for alder fra 17.640 kroner til 12.000 kroner. Dette medlem går inn for å holde fradraget nominelt uendret på dagens nivå.

       Dette medlem støtter forslaget om å redusere satsene for formuestillegget.

       Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstrepartis skatteopplegg medfører endringer på formues- og kapitalsiden som vil rette opp mye av den skjeve fordelingen som finnes mellom generasjonene. Dette medlem mener en slik omlegging har en mye klarere fordelingsprofil enn et opplegg som går inn for å øke skatten for moderate pensjonsinntekter slik følgene vil bli av den foreslåtte reduksjonen av særfradraget.

1.5 Skattereglene for barnefamiliene

Sammendrag regjeringen Jagland

Fra St.meld. nr. 1 (1997-1998) og St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

       Regjeringen Jagland foreslår å holde de generelle barnetrygdsatsene, småbarnstillegget, den ekstra barnetrygden for barn i Finnmark og Nord-Troms samt forsørgerfradraget nominelt uendret fra 1997 til 1998. Videre foreslås det å fjerne fradraget for udokumenterte utgifter til pass og stell av barn. Det er ikke noen tungtveiende grunner til å gi fradrag for utgifter som ikke kan dokumenteres. Maksimalgrensene for fradraget av dokumenterte utgifter foreslås derimot økt med anslått lønnsvekst. Kombinert med at standardfradraget for udokumenterte utgifter foreslås opphevet, foreslås det at fradrag for dokumenterte utgifter også gis til foreldre med bare èn inntekt. Det foreslås også å beregne foreldrefradraget mot den høyeste inntekten og kun ha et maksimumsbeløp for fradraget for dokumenterte utgifter, dvs. å oppheve prosentsatsen. Disse endringene vil forenkle skattereglene.

       Disse forslagene innebærer en samlet skjerpelse sammenliknet med gjeldende regler på om lag 180 mill. kroner. Dette er fordelt med om lag 230 mill. kroner i skatteskjerpelse pga fjerning av fradraget for udokumenterte utgifter, og en lettelse på anslagsvis 50 mill. kroner ved at éninntektshusholdninger får rett til fradrag for dokumenterte utgifter.

       Forsørgerfradrag i skatt gis med 1.820 kroner pr. barn under 16 år både til enslige forsørgere og til ektepar/samboende. For ungdom mellom 16 og 18 år gis forsørgerfradrag etter satser på 2.540 kroner, 1.720 kroner og 0 kroner, avhengig av ungdommens inntekt. Regjeringen Jagland foreslår å holde forsørgerfradraget nominelt uendret fra 1997 til 1998, noe som innebærer en reell innstramming på om lag 60 kroner pr. barn pr. år.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands forslag og slutter seg til dette.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at regjeringen Bondevik ikke har fremmet avvikende forslag i forhold til Gul bok ( St.prp. nr. 1 (1997-1998)), når det gjelder beskatning av barnefamiliene. Den nominelle videreføring av satsene for barnetrygd og fjerning av fradragsrett for udokumenterte utgifter til barnepass, innebærer isolert sett en innstramming i forhold til barnefamiliene. Disse medlemmer viser til den betydelige støtte til barnefamilienes økonomi som forslaget medfører både gjennom kontantstøtte og økt driftstilskudd til barnehagene. Disse medlemmer vil derfor støtte de fremlagte forslag til endringer av skatteregler for barnefamiliene.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter regjeringen Jaglands forslag om å fjerne fradraget for udokumenterte utgifter til pass og stell av barn, og at ordningen også gis til foreldre med bare én inntekt. Disse medlemmer støtter videre at foreldrefradraget beregnes mot den høyeste inntekten og at det kun er et maksimumsbeløp for fradrag for dokumenterte utgifter. Disse medlemmer foreslår at fradragsgrensen for fradraget økes med 10 %.

       Disse medlemmer støtter regjeringen Jaglands forslag om at forsørgerfradraget holdes nominelt uendret fra 1997 til 1998 og viser for øvrig til eget budsjettforslag ramme 2, om styrking av barnetrygden, samt innføring av ektefelledelt beskatning som vil styrke forsørgere betraktelig.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre støtter forslaget om å innføre kontantstøtte, som et første skritt mot et samfunn der familiene gis reell valgfrihet med hensyn til å organisere sin tilværelse etter eget ønske og egne behov. Videre viser disse medlemmer til Høyres forslag til skattelettelser, blant annet økt klassefradrag, redusert toppskatt, lavere boligskatt og lavere bilavgifter. Disse forslagene vil føre til betydelig bedret økonomi for barnefamiliene.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til eget forslag under ramme 2 der det bl.a. foreslås å øke driftstilskuddene til barnehager med 590 mill. kroner. Videre har Sosialistisk Venstreparti forslag om å bedre fødselspermisjonsordningen for fedre, og å prisjustere barnetrygden. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti foreslår et skatteopplegg som gir vesentlige lettelser i bunnen ved å heve satsen for minstefradrag fra 20 % til 25 % og å øke grensen til 35.000 kroner. Dette medlem støtter de framlagte forslag om beskatning av barnefamiliene når det gjelder udokumenterte utgifter til pass og stell av barn.

1.6 Andre satser og grenser m.v.

Sammendrag - regjeringen Jagland

Fra St.meld. nr. 1 (1997-1998) og St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

       AMS-ordningen foreslås opphevet. En ordning med skattemessige fordeler knyttet til plassering av kapital i aksjefond og enkeltaksjer passer dårlig inn i et skattesystem der en for øvrig søker å oppnå skattemessig likebehandling av ulike spareformer.

       Bolig og annen fast eiendom verdsettes normalt til ligningstakster som ligger langt under markedsverdi. Takstene har vært nominelt uendret siden 1995. Siden 1993 har det vært en kraftig økning i boligverdiene. Statistisk sentralbyrås prisindeks for brukte selveierboliger har steget med om lag 50 %, mens ligningstakstene i samme periode har steget med 10 %. På bakgrunn av dette foreslås det å øke ligningsverdien for prosentlignede boliger, fritidshus og forretningseiendommer m.v. med 10 %.

       Dette vil øke provenyet fra fordelsbeskatningen av boliger med om lag 240 mill. kroner. I tillegg gir det en økning i formuesskatten.

       Etter gjeldende regler får man fradrag for nødvendige reiseutgifter mellom hjem og arbeidssted for utgifter som overstiger 6.000 kroner i løpet av et år. Dette minstebeløpet har vært uendret siden 1990. Regjeringen Jagland foreslår at minstebeløpet settes til 6.000 kroner også i 1998.

       I samsvar med tidligere praksis foreslås det at mer spesielle fradrag som hovedregel ikke justeres. Dette gjelder fisker- og sjømannsfradraget, særskilt fradrag for skattytere i Finnmark og Nord-Troms, fradrag for innbetalt fagforeningskontingent, fradrag for premie for egen pensjonsforsikring, samt sparebeløpene i BSU-ordningen. Også grensene i inntektsbeskatningen av bolig foreslås holdt nominelt uendret. Klassefradraget foreslås justert i tråd med den anslåtte lønnsveksten. Regjeringen Jagland legger også opp til å videreføre de særskilte skattereglene for skattytere i Finnmark og Nord-Troms.

       Fordelen ved rimelig lån i arbeidsforhold beskattes ut i fra en normrente på 4 % i 1997. Den samme normrenten foreslås for 1998.

Sammendrag - regjeringen Bondevik

Fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1997-1998)

       Etter regjeringen Bondeviks syn bør AMS-ordningen videreføres for bl.a. å stimulere husholdningene til økt sparing.

       I forhold til regjeringen Jaglands forslag vil dette redusere skatteinntektene med om lag 350 mill. kroner på årsbasis og med om lag 280 mill. kroner på budsjettet for 1998.

       Rammen for inntektsfradrag i individuelle pensjonsavtaler (IPA) er etter gjeldende regler lik fradragsrammen for EPES-premie, dvs. maksimalt kr 30.000 pr. år.

       Regjeringen Bondevik foreslår bl.a. på denne bakgrunn å øke grensen for den årlige innbetalingen fra kr 30.000 til kr 40.000. Regjeringen Bondevik foreslår videre at normalaldersgrensen settes til 64 år med en ytelsesperiode på minst 10 år. Begge disse endringene vil gjøre ordningen mer attraktiv og kan bidra til økt pensjonssparing. På usikkert grunnlag er denne utvidelsen anslått til å redusere skatteinntektene med i størrelsesorden 50 mill. kroner på årsbasis og 40 mill. kroner i budsjettet for 1998.

       Boligsparing for ungdom (BSU) under 34 år ble innført f.o.m. 1992. Det gis etter gjeldende regler 20 % fradrag i skatt av årlig sparebeløp på inntil kr 10.000. Samlet sparebeløp kan maksimalt utgjøre kr 60.000.

       Regjeringen Bondevik foreslår at det årlige maksimale beløpet økes til kr 15.000 og at det maksimale samlede sparebeløpet utvides til kr 100.000. En utvidet ordning kan på usikkert grunnlag anslås å svekke budsjettet i 1998 med om lag 40 mill. kroner i forhold til regjeringen Jaglands forslag. På årsbasis er svekkelsen anslått til om lag 50 mill. kroner.

       Regjeringen Bondevik viser til at det etter gjeldende regler gis fradrag for nødvendige reiseutgifter mellom hjem og arbeidssted som overstiger kr 6.000 i løpet av et år. Dette minstebeløpet har vært nominelt uendret siden 1990. Justert i tråd med anslått lønnsvekst fra 1990 t.o.m. 1998, ville minstebeløpet i 1998 utgjøre kr 7.990. Dersom minstebeløpet justeres i tråd med anslått konsumprisvekst fra 1990 t.o.m. 1998, ville minstebeløpet i 1998 vært kr 7.160. Regjeringen Bondevik mener på denne bakgrunn det er rimelig å øke minstebeløpet til kr 7.000. Dette innebærer økte inntekter for det offentlige på om lag 175 mill. kroner på årsbasis og 140 mill. kroner på budsjettet for 1998.

       Regjeringen Bondevik viser for øvrig til omtalen av fradraget for reiseutgifter i Nasjonalbudsjettet 1998. Her framgår det at det bør arbeides videre med å vurdere forenklinger av regelverket, f.eks. ved å fastsette en fast kilometersats uavhengig av transportmiddel. Regjeringen vil følge opp arbeidet med å vurdere forenklinger i dette regelverket.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands forslag og slutter seg til dette.

       Disse medlemmer viser til regjeringen Jaglands forslag om å oppheve AMS-ordningen. Det er viktigere å stimulere sparing gjennom generelt sett lave skattesatser på sparing, enn å særbehandle bestemte spareformer på bekostning av andre. Disse medlemmer vil vise til at det ikke finnes noen tungtveiende dokumentasjon for at AMS øker den samlede sparingen i samfunnet. Det er mer sannsynlig at AMS i stor grad bidrar til å endre sammensetningen av sparingen, og at den enkelte flytter sparepenger fra en konto til en annen for å utløse skattelette. Dette er ikke sparing. Skatteletten fører i stedet til økt privat forbruk. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til at forslaget fra regjeringen Jagland om å redusere satsene i formuesskatten vil senke skatten på sparekapital generelt. Dette vil fremme den samlede sparingen i samfunnet.

       Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik går imot å fjerne skattefradraget for aksjesparing (AMS), den foreslår å øke fradraget for individuell pensjonsforsikring (IPA) fra 30.000 til 40.000 kroner og den går imot de fleste forslagene fra regjeringen Jagland om skjerpelser i delingsmodellen og den går imot skjerpelser i rederibeskatninga. Disse medlemmer vil peke på at alt dette er forslag som vil svekke fordelingsvirkningene av skattesystemet.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til regjeringen Bondeviks forslag om sparestimulerende tiltak. Det økte forbruket truer stabiliteten i økonomien. Det er derfor nødvendig å stimulere til økt sparing i tillegg til andre tiltak med direkte inndragende effekt. Et opplegg hvor statens provenytap knyttet til å utvide spareordninger med skattefradrag blir kompensert gjennom andre skatte- og avgiftsøkninger, vil med stor sannsynlighet resultere i en netto inndraging av kjøpekraft. Slike spareordninger er også et signal som fremmer sparing på bekostning av forbrukermentaliteten i samfunnet.

       Disse medlemmer støtter derfor regjeringen Bondeviks forslag om å utvide rammene for Boligsparing for Ungdom (BSU), videreføre Aksjesparing med skattefradrag (AMS), og utvide adgangen til å spare gjennom individuelle pensjonsavtaler (IPA), samtidig som pensjonsutbetalingene i IPA gjøres mer fleksible.

       Disse medlemmer viser også til forslaget i Gul bok ( St.prp. nr. 1 (1997-1998)) om å øke ligningstakstene for bolig med 10 %. Disse medlemmer vil fremme forslag om at ligningstakstene økes med 5 %. Det vises for øvrig til at regjeringen vil komme med et konkret forslag om takseringsregler for bolig, jf. flertallsvedtak i Innst.S.nr.143 (1996-1997).

       Disse medlemmer er også enige i at grensen for fradrag for nødvendige reiseutgifter mellom hjem og arbeidssted kan heves fra 6.000 til 7.000 kroner hvert å, etter at grensen har vært den samme siden 1990.

       Disse medlemmer tar til etterretning at klassefradraget justeres med antatt lønnsvekst og andre satser og grenser anbefales videreført på sitt nominelle nivå, og har ikke avvikende synspunkter i forhold til dette.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å stimulere til økt sparing, og støtter derfor regjeringen Bondevik i at AMS-ordningen må videreføres. Disse medlemmer foreslår i tillegg at sparekvoten dobles.

       Disse medlemmer ser primært på boligen som et hjem og ikke et investeringsobjekt eller en pengeplassering. En bolig er en nødvendighet og har en betydning for mange som langt overskrider dens økonomiske verdi. Disse medlemmer støtter følgelig ikke regjeringen Jagland i sitt forslag om å øke ligningsverdien for prosentlignede boliger, fritidshus og forretningseiendommer m.v. med 10 %.

       Disse medlemmer foreslår å fjerne boligskatten over en periode på 4 år og viser til eget forslag som baseres på en reduksjon på 1/4 i 1998.

       Disse medlemmer støtter regjeringen Jagland i at minstebeløpet for nødvendige reiseutgifter beholdes uendret for 1998, og viser for øvrig til forslag om skattereduksjon på 3.000 kroner og 6.000 kroner i henholdsvis skatteklasse 1 og 2. Disse medlemmer finner det fornuftig at det arbeides videre med å forenkle regelverket for pendlere.

       Disse medlemmer ser ingen grunn for at det skal gis et skattemessig fradrag for å stå tilsluttet en fagforening, følgelig foreslår disse medlemmer at fradraget for fagforeningskontingenten fjernes.

       Disse medlemmer viser til sitt forslag om å doble grensen for AMS-sparing og ønsker en satsing på denne ordningen. Disse medlemmer har ikke funnet rom for de endringer regjeringen Bondevik har gjort i forhold til Individuelle pensjonsavtaler (IPA) og Boligsparing for ungdom (BSU).

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlemmer fra Høyre går imot regjeringen Jaglands forslag om fjerning av AMS-ordningen, og foreslår samtidig en dobling av de maksimale sparebeløpene. Disse medlemmer mener det i den konjunktursituasjonen som Norge er inne i er behov for å møte den økte etterspørselen med økt stimulans til sparing. Samtidig mener disse medlemmer at norsk eierskap i næringslivet bør stimuleres med tiltak for å skape sterkere spredt eierskap. Sparestimulerende tiltak bør derfor være en del av politikken for 1998, og den økte sparingen bør være langsiktig slik at man ikke bare forskyver konsumetterspørselen i en kort periode. Derfor foreslår disse medlemmer at rammene for aksjesparing med skattefradrag (AMS) bør fordobles til hhv. 10.000 kroner og 20.000 kroner i skatteklasse 1 og 2, og ikke fjernes slik regjeringen Jagland har foreslått, og fordobles i forhold til det regjeringen Bondevik har foreslått.

       Siden det er en bindingstid knyttet til sparingen, vil ordningen for mange bety at de utsetter eller reduserer sitt forbruk. Disse medlemmer er villig til å vurdere om bindingstiden bør økes for innskudd som foretas i 1998 og senere. Økt aksjesparing gjennom AMS bidrar til å styrke privat eierskap og maktspredning. Aksjefondenes andel av verdiene på Oslo Børs har økt sterkt gjennom 1990-årene, og utgjør i dag 8 %. I en strategi for å effektivisere det norske egenkapitalmarkedet, er en ytterligere satsing på aksjefond riktig.

       Disse medlemmer avviser forslaget fra regjeringen Jagland og regjeringen Bondevik om å øke ligningsverdien for prosentlignet boliger, fritids- og forretningseiendommer m.v. med 10 %. Disse medlemmer understreker at ligningstakstene på bolighus i dag varierer mellom 3 % og 110 % av boligens salgsverdi. Disse urimelige skjevhetene i ligningstakster vil øke ytterligere ved en generell økning på 10 %. De skjønnsmessig fastsatte ligningstakstene kan like ofte ramme vanlige borettslagsleiligheter som luksusboliger. At bunnfradraget ikke økes medfører at langt flere små og vanlige bolighus nå vil bli rammet av fordelsskatt og formuesskatt. Det må ikke foretas økninger i ligningsverdiene som fører til enda større og mer vilkårlige skjevheter i boligbeskatningen enn i dag.

       Disse medlemmer viser til at etter gjeldende regler får en fradrag for nødvendige reiseutgifter mellom hjem og arbeidssted for utgifter som overstiger 6.000 kroner i løpet av et år. Disse minstebeløpene har vært uendret siden 1990. Regjeringen Jagland foreslår at minstebeløpet settes til 6.000 kroner også i 1998, og disse medlemmer støtter dette forslaget og avviser regjeringen Bondeviks økning på 1.000 kroner.

       Disse medlemmer foreslår at ordningen med fradrag for innbetalt fagforeningskontingent avvikles.

       Disse medlemmer foreslår å heve klassefradraget med 1.000/2.000 kroner.

       Disse medlemmer foreslår å heve maksimalt sparebeløp i BSU-ordningen med 5.000 kroner til 15.000 kroner og slutter seg derfor til regjeringen Bondeviks forslag som er likelydende.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er behov for å vri forbruket fra privat konsumvekst til satsing på viktige fellesoppgaver og å bedre fordelingsprofilen i skattesystemet. I tråd med dette har dette medlem foreslått et nytt tredje trinn på toppskatten for de høyeste inntektene og lettelser i bunnen gjennom økt minstefradrag der satsen økes fra 20 % til 25 % og grensen økes til 35.000 kroner.

       Dette medlem mener de foreslåtte såkalte « sparestimulerende ordningene » ikke vil føre til redusert forbruk, men til omplassering av formue. Dette medlem finner ingen faglige økonomiske holdepunkter for at forbruket vil gå ned som en følge av de foreslåtte endringene. Dette medlem går derfor imot å opprettholde AMS og å øke IPA. Dette medlem støtter forslaget om å øke ligningsverdien med 10 %. Dette medlem går inn for å opprettholde grensen for fradrag for reiseutgifter på 6.000 kroner, og støtter regjeringen Bondeviks BSU-forslag.

1.7 Endringer i delingsmodellen

Sammendrag - regjeringen Jagland

Fra St.meld. nr. 1 (1997-1998)

       Stortinget vedtok våren 1997 en rekke endringer i delingsmodellen med virkning f.o.m. inntektsåret 1997, jf. Innst.O.nr.107 (1996-1997):

       Regjeringen Jagland foreslår at disse endringene omgjøres f.o.m. inntektsåret 1998. I tillegg foreslås det at risikotillegget i kapitalavkastningsraten reduseres fra 6 til 5 %.

       Økningen i taket for personinntekt fra 16 G til 23 G, endringen i grunnlaget for lønnsfradraget og reduksjonen i risikotillegget anslås hver for seg å gi økte skatteinntekter på om lag 100 mill. kroner. Samlet vil disse endringene dermed gi om lag 300 mill. kroner i økte skatteinntekter.

Sammendrag - regjeringen Bondevik

Fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1997-1998)

       Regjeringen Bondevik vil trekke regjeringen Jaglands forslag om å heve personinntektstaket, innsnevre grunnlaget for lønnsfradraget og utvide reglene om identifikasjon.

       Regjeringen Bondevik slutter seg til regjeringen Jaglands forslag om å senke risikotillegget i kapitalavkastningsraten med 1 prosentpoeng, dvs. fra 6 % i 1997 til 5 % i 1998.

       Regjeringen Bondeviks forslag knyttet til delingsmodellen innebærer reduserte skatteinntekter for det offentlige med om lag 200 mill. kroner på 1998-budsjettet i forhold til regjeringen Jaglands forslag. Det er da også lagt inn et visst provenytap som følge av endringer i identifikasjonsregelen. I regjeringen Jaglands forslag var provenyendringene av å reversere endringene i identifikasjonsreglene ikke tallfestet.

       På årsbasis innebærer Regjeringens forslag at inntektene svekkes med om lag 250 mill. kroner i forhold til regjeringen Jaglands forslag.

       Regnet i forhold til et referansesystem for 1998 der endringen som ble vedtatt våren 1997 er lagt inn, betyr Regjeringens forslag økte skatteinntekter på om lag 100 mill. kroner på årsbasis.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til den inngående behandlingen av skattevilkårene for aktive eiere i delingsmodellen våren 1997 ( Innst.O.nr.107 (1996-1997)). Det er ikke fremkommet nye opplysninger i løpet av sommeren som tilsier at flertallets synspunkt i denne saken bør forandres. Flertallet legger fortsatt til grunn at det er behov for å stimulere til aktivt eierskap i næringslivet og bedre vilkårene for små og mellomstore bedrifter, herunder familiebedrifter. Vedtakene om å redusere personinntektstaket i delingsmodellen, inkludere aktiv eiers lønn i lønnsfradraget og begrense identifikasjonsregelen til nærmeste familie vil gjøre aktive eiere mer sidestilt med andre eierformer. Flertallet støtter derfor regjeringen Bondeviks forslag om å videreføre disse reglene i 1998.

       Flertallet vil også opprettholde dagens risikotillegg i kapitalavkastningskravet på 6 %. Dette vil samlet innebære et kapitalavkastningskrav på 11 % i 1998.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands skatte- og avgiftsopplegg for 1998.

       Disse medlemmer viser til at regjeringen Jagland i sitt skatteopplegg for 1998 foreslår å øke det laveste taket for personinntekt fra 16 G til 23 G, at aktive eieres egen lønn ikke skal inngå i grunnlaget for lønnsfradraget og at identifikasjonsregelen skal utvides til slik den var før våren 1997. Disse medlemmer vil vise til at stortingsflertallet bestående av sentrumspartiene, Høyre og Fremskrittspartiet våren 1997 gjennom endringer i delingsmodellen ga skattelettelser på 300 mill. kroner som i stor grad kommer personer med høye inntekter til gode. Med regjeringen Jaglands forslag til endringer i delingsmodellen vil fordelingsvirkningene bli bedre og næringsdrivende, aktive eiere og lønnstakere vil bli behandlet likt.

       Disse medlemmer viser til datamaterialet fra SSB som klart tilbakeviser påstander om at aktive eiere må tappe selskapets egenkapital for å kunne betale skatten på beregnet personinntekt.

       Disse medlemmer viser også til at jo snevrere kretsen av personer som omfattes av identifikasjonsregelen er, jo enklere vil det være å gjennomføre illojale tilpasninger til skattesystemet.

       Disse medlemmer beklager at regjeringen Bondevik reverserer regjeringen Jaglands forslag til endringer i delingsmodellen. Regjeringen Bondevik har dermed valgt skattelette til aksjeeiere og næringsdrivende med høye inntekter framfor hensynet til vanlige lønnstakere.

       Komiteens medlemmer fra Høyre støtter regjeringen Bondevik når den vil trekke regjeringen Jaglands forslag om å heve personinntaket, innsnevre grunnlaget for lønnsfradraget og utvide reglene om identifikasjon. Disse medlemmer understreker viktigheten av at man fikk reversert regjeringen Bondeviks og regjeringen Jaglands forslag om å senke risikotillegget i kapitalavkastningsraten med 1 prosentpoeng, dvs. fra 6 % i 1997 til 5 % i 1998. Disse medlemmer viser til at det ikke er grunnlag for å redusere kapitalavkastningsgrunnlaget i dagens situasjon. Kapitalavkastningsraten skal reflektere avkastningen som bedriftens kapital gir. Denne avkastningen utgjør en fradragspost når personinntekten skal beregnes. Forslaget om å redusere avkastningsraten innebærer derfor at aktive eiere får en høyere beregnet personinntekt, og at bedrifter som er underlagt delingsmodellen vil få en større skatteavkastning. Kapitalavkastningsraten bør avspeile beste nærliggende investeringsalternativ. Det vises til Innst.O.nr.80 (1990-1991) side 150, hvor flertallet, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at

       Det har ikke vært noen generell nedgang i avkastningen på investeringer som begrunner at kapitalavkastningsraten reduseres nå. En reduksjon av kapitalavkastningsraten vil således kunne virke vridende ved at næringsdrivende får høyere avkastning ved å investere utenfor egen bedrift enn ved å investere i egen bedrift. Det var derfor med stor forbauselse disse medlemmer registrerte at regjeringen Bondevik i sitt opprinnelige forslag foreslo en aktiv forverring for små og mellomstore bedrifter på dette punkt - i strid med tidligere lovnader.

       Disse medlemmer støtter forslaget om å sette ned den risikofrie renten fra 6 til 5 %. Som mål på risikofri rente brukes renten på statsobligasjoner med 5 års gjenstående løpetid, som hittil i år har vært om lag 5 %.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter regjeringen Jaglands forslag til endringer i delingsmodellen. Dette medlem viser imidlertid til at dette er et sekundært standpunkt, og at Sosialistisk Venstrepartis primære standpunkt er et skattesystem med likere beskatning av kapital og arbeidsinntekter, og en uttaksmodell framfor en komplisert delingsmodell.

1.8 Endringer i rederibeskatningen

Sammendrag - regjeringen Jagland

Fra St.meld. nr. 1 (1997-1998)

       Ved endringslover av 28. juni og 20. desember 1996 ble det innført nye skatteregler for rederiselskaper. Regjeringen gikk imot å innføre særskilte skatteregler for rederiselskaper. Reglene ble vedtatt mot stemmene til Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse. Det er regjeringen Jaglands syn at de bør oppheves.

       På svært usikkert grunnlag anslås provenytapet av de særskilte reglene til å være minst i størrelsesorden 600 mill. kroner. Dette anslaget er bl.a. basert på statistikk over skatteinnbetalinger fra rederiaksjeselskaper for inntektsåret 1995. Det er grunn til å anta at det tapte provenyet vil bli høyere i årene framover. Det skyldes bl.a. at stadig flere av rederiselskapene ville kommet i skatteposisjon som følge av at de hadde utnyttet alle tidligere framførbare underskudd og positive saldi på gevinst og tapskonto.

       Regjeringen Jagland vil også peke på at i forbindelse med vedtaket om å innføre de nye reglene argumenterte flertallet i Stortinget sterkt for at flere norsk-kontrollerte skip ville bli registrert i norske registre og at skipsfartsinvesteringer ville skje gjennom norske selskap. Foreløpig tyder statistikken på at dette ikke har skjedd, ettersom antallet norskkontrollerte skip som registreres i utlandet synes å øke mer enn antall skip registrert i NOR og NIS.

       Regjeringen Jagland går inn for at det utarbeides en proposisjon med forslag til lovendringer som innebærer at de særskilte skattereglene for rederier oppheves fra 1998. Det vises for øvrig til omtalen av verdsettingsreglene for skip under pkt. 5.3.7 i St.meld. nr. 1 (1997-1998).

Sammendrag - regjeringen Bondevik

Fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1997-1998)

       Etter regjeringen Bondeviks vurdering er forutsetningene for stortingsflertallets vedtak ikke endret. Regjeringen foreslår derfor at de særskilte skattereglene for rederiselskaper videreføres. Dersom det på et senere tidspunkt viser seg at ordningen ikke har hatt den forutsatte virkningen på maritim virksomhet i Norge, vil imidlertid Regjeringen være åpen for å revurdere ordningen.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands forslag og slutter seg til dette.

       Disse medlemmer viser til at regjeringen Jagland i sitt skatteopplegg for 1998 går inn for at det utarbeides en proposisjon som vil oppheve de gunstige reglene for rederiselskapene som ble vedtatt av sentrumspartiene, Høyre og Fremskrittspartiet i 1996. Skatteletten til rederinæringen og redere som følge av de særskilte reglene for rederiselskapene vil være minst i størrelsesorden 600 mill. kroner. Disse medlemmer kan ikke forsvare en slik skattelette til en bestemt næring og dens kapitaleiere. Disse lettelsene fører til økte inntektsforskjeller og dårlig utnyttelse av landets kapital.

       Disse medlemmer viser til at sentrumspartiene, Høyre og Fremskrittspartiet forsvarte lettelsene i rederibeskatningen med at det dreide seg om lettelser til bedriftene, ikke til eierne. Dette argumentet bygger på en forestilling om at eiernes økonomiske interesser skulle være uavhengig av de økonomiske interessene til den bedriften de eier. Dette er selvfølgelig ikke tilfelle. En krone høyere overskudd i bedriften øker eiers formue med en krone, uavhengig av om kronen betales i utbytte eller holdes tilbake. Før eller siden tilfaller overskuddet og skattelettelsen eierne. Disse medlemmer viser til at en reder vil få en skattelette på 15 mill. kroner dersom rederiet får et overskudd på 10 mill. kroner og rederen venter i 10 år med å ta ut utbyttet. Disse medlemmer støtter regjeringen Jaglands forslag om å oppheve de gunstige skattereglene for rederiene.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til Innst.O.nr.81 (1995-1996) og Innst.O.nr.37 (1996-1997) hvor skipsfartsbeskatningen ble behandlet i detalj. Skipsfartsnæringen i Norge er en svært mobil næring som konkurrerer på et globalt marked. Hvis rammevilkårene er vesentlig dårligere i Norge enn hva som gjelder internasjonalt, vil arbeidsplasser forsvinne i Norge, uten at det kan pekes på positive effekter for andre næringer eller samfunnet for øvrig. Dette gir ingen positiv effekt på statens inntekter. Erfaringen så langt med den vedtatte tonnasjeavgiften i forhold til arbeidsplasser for norske sjøfolk og andre arbeidsplasser i maritim næring har vært positive. Disse medlemmer støtter derfor regjeringen Bondeviks forslag om å videreføre de vedtatte skattereglene for rederier også i 1998.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter ikke regjeringen Jaglands forslag om endringer i rederibeskatningen. Disse medlemmer mener endringen av loven av 28. juni og 20. september 1996 har fått for kort tid til å virke slik at rederinæringen ikke har fått tilstrekkelig tid til å tilpasse seg ordningen. Disse medlemmer vil derfor hevde at intensjonen i ovennevte lovendring vil kunne oppnås over tid.

       Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen Bondevik foreslår at ordningen med de særskilte skatteregler for rederiselskaper videreføres. Disse medlemmer registrerer at regjeringen Bondevik vil følge utviklingen, og i tilfelle forutsatte virkninger på maritim virksomhet uteblir, vil Regjeringen være åpen for å revurdere ordningen. Disse medlemmer vil også være rede til å revurdere ordningen under de samme forutsetninger.

       Komiteens medlemmer fra Høyre slutter seg til regjeringen Bondeviks vurderinger om at forutsetningen for stortingsflertallets vedtak ikke er endret når det gjelder rederibeskatningen. Disse medlemmer støtter regjeringen Bondeviks forslag om at de særskilte skattereglene for rederiselskaper videreføres, samt at hvis det på et senere tidspunkt viser seg at ordningen ikke har hatt den forutsatte virkningen på maritim virksomhet i Norge, vil man være åpen for å revurdere den.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter regjeringen Jaglands forslag til endringer i rederibeskatningen. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti gikk sterkt imot å innføre de svært gunstige skattereglene for norske rederier direkte og redere indirekte.

1.9 Forslag til formuesbeskatning

1.9 Forslag til formuesbeskatning

Sammendrag - regjeringen Jagland

Fra St.meld. nr. 1 (1997-1998)

       Regjeringen foreslår å legge om formuesskatten ved at satsene reduseres og beløpsgrensene heves, kombinert med større grad av likebehandling av ulike formuesobjekter. Forslaget innebærer:

Sammendrag - regjeringen Bondevik

Fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1997-1998)

       Regjeringen Bondevik foreslår å holde fast ved hovedelementene i regjeringen Jaglands forslag til omlegging av formuesskatten for 1998. Regjeringen Bondevik vil imidlertid foreslå at det fortsatt skal være en viss rabatt i verdsettelsen av ikke børsnoterte aksjer og at bunnfradragene i formuesskatten ikke endres i forhold til gjeldende regler.

       Etter en samlet vurdering foreslår regjeringen Bondevik at ikke børsnoterte aksjer verdsettes til 70 % av formuesverdien.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands forslag og slutter seg til dette.

       Disse medlemmer viser til at en ved en egen skatt på formue kan fordele den samlede skattleggingen på flere grunnlag, framfor å konsentrere beskatningen til enkelte skattetyper gjennom høyere skattesatser. Formuesskatten kan dermed supplere beskatningen, også beskatningen av kapitalinntekter. Disse medlemmer vil vise til at dette gir muligheter for både å føre en mer effektiv fordelingspolitikk, og å begrense de samfunnsøkonomiske kostnadene ved det samlede skattesystem.

       Disse medlemmer viser til at medlemmene fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti i finanskomiteen i Innst.S.nr.50 (1991-1992) uttalte:

       Disse medlemmer anser dette som et godt utgangspunkt for en reform av formuesbeskatningen. En slik reform bør gjennomføres etter mønster av omleggingen av inntektsbeskatningen, dvs. med bredere grunnlag, og med lavere satser. Disse medlemmer viser til at regjeringen Jagland gikk inn for en slik reform ved å foreslå reduserte satser og økte beløpsgrenser, samtidig som grunnlaget utvides gjennom å oppheve aksjerabattene og 65-prosentregelen og ved å endre de særskilte verdsettingsreglene for skip. Samlet sett vil regjeringen Jaglands forslag bedre fordelingsprofilen i formuesskatten og bidra til å redusere de effektive formuesskattesatsene.

       Disse medlemmer vil vise til at fordelingsvirkningene av regjeringen Jaglands forslag til endringer i formuesskatten er gode. De som har høye inntekter og store formuer har i hovedsak formuen sin i aksjer. Vanlige lønnsmottakere og pensjonister plasserer det meste av sine sparepenger i banken. For aksjer er det i dag skatterabatter på opp til 70 % i formuesskatten. Slike skattefordeler er det ikke for banksparing. Resultatet er at selv de med små oppsparte midler i banken må betale formuesskatt, mens de som har store aksjeformuer og litt gjeld ikke må betale formuesskatt i det hele tatt. Regjeringen Jaglands forslag om å senke den høyeste formuesskattesatsen og fjerne dagens skatterabatter for aksjer vil bety at sparing i bank vil bli mer lønnsomt, og at det ikke lenger er skattefordeler for de som har aksjeformuer. Lavere formuesskattesatser vil også være en fordel for store grupper av pensjonister som har sparepengene sine i bank.

       Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik har lagt seg på regjeringen Jagland sitt opplegg for endringer i formuesbeskatningen, men med to viktige forskjeller. Mens regjeringen Jagland foreslo å fjerne rabatten på ikke børsnoterte selskaper helt, foreslår regjeringen Bondevik å beholde en rabatt på 30 %. Det betyr en reduksjon i formuesskatten på vel 50.000 kroner for personer med nettoformuer på over 5 mill. kroner. Samtidig foreslår regjeringen Bondevik å ikke heve bunnfradraga i formuesskatten. Det betyr økt formuesskatt for nettoformuer mellom 120.000 og 140.000 kroner sammenlignet med regjeringen Jagland sitt opplegg.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at regjeringen Bondevik opprettholder flere av endringsforslagene til formuesskatt som regjeringen Jagland fremmet i Gul bok ( St.prp. nr. 1 (1997-1998)). Dette innebærer bl.a. at marginal skattesats for formuesskatt reduseres fra 1,5 til 1,1 %.

       Disse medlemmer tar til etterretning at regjeringen Bondevik vil ta opp spørsmål om økning av bunnfradrag for formuesskatt i forbindelse med oppfølgingen av Innst.S.nr.143 (1997-1998). Det vises også til det politiske grunnlaget for sentrumsregjeringen, hvor det tas sikte på en økning av fribeløpet for formuesskatt i 1999-budsjettet. Disse medlemmer vil derfor støtte en videreføring av dagens bunnfradrag i 1998.

       Disse medlemmer viser til at en opphevelse av aksjerabattene for ikkebørsnoterte selskaper vil kunne føre til en betydelig skatteskjerpelse for eiere av en rekke mindre bedrifter. På den andre side har disse medlemmer forståelse for et ønske om å redusere mulighetene for skattetilpassing, særlig i tilfeller hvor finansielle investeringer kombineres med låneopptak. Disse medlemmer vil derfor fremme forslag om en 65 % verdsettelse av ikke børsnoterte aksjer ved ileggelse av formuesskatt, noe som innebærer en 5 % reduksjon i forhold til forslaget fra regjeringen Bondevik. Dette synes å være et akseptabelt kompromiss mellom hensynet til å ikke tappe mindre bedrifter for oppspart kapital, mot hensynet til å unngå åpenbare skattetilpassinger.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte slutter seg til regjeringen Jaglands forslag om å legge om formuesskatten ved at satsene reduseres og beløpsgrensene heves. Disse medlemmer foreslår dog at beløpsgrensene heves fra 140.000 kroner til 160.000 kroner i klasse 1 og fra 150.000 kroner til 230.000 kroner i klasse 2.

       Disse medlemmer kan ikke slutte seg til økningen i verdsettelsen av aksjer for formuesskatteformål eller at 65-prosentregelen oppheves. Formuesskatten representerer et hinder i bestrebelsen på å utvikle et bredt, privat og nasjonalt eierskap. Den bidrar til at det blir vanskeligere å oppnå både bedre kapitaltilgang og mer effektiv ressursbruk. Dette skyldes at formuesskatten representerer en ekstra skatt på kapitalavkastningen som generelt svekker motivene for sparing og investering i Norge. I lys av dette er det et alvorlig skritt i gal retning å øke skattleggingen av aksjer.

       Tendensen i Europa er at flere og flere land avvikler formuesskatten. Fra 1997 har Danmark og Tyskland opphevet den, slik at av de 15 EU-landene er det kun seks land som nå har formuesskatt. Blant disse er Sverige. Sveriges skatteminister har nylig uttalt at formuesskatt på sikt bør avvikles der. Av de seks EU-landene som fortsatt har formuesskatt er det kun Luxembourg som ikke opererer med formelle lempninger i skattlegging av unoterte aksjer. Det foreligger lang praksis for å gi rabatt på unoterte aksjer. I 1982 ble det således introdusert en rabatt på 25 %, som ble økt til 50 % i 1983, kombinert med at verdsettelsen skulle baseres på selskapets likvidasjonsverdi. Dette verdsettelsesprinsipp gjaldt frem til 1992. Selve likvidasjonsverdien ble beregnet etter gunstige regler, hvoretter blant annet latente skatteforpliktelser hos både selskap og aksjonær ble tatt hensyn til.

       En verdsettelse basert på 100 % av selskapets skattemessige verdier som ble vedtatt våren 1991, vakte sterke reaksjoner hos et samlet næringsliv. En verdsettelse basert på 100 % av selskapets skattemessige verdier medførte at verdien økte med minst 250 %. I flere tilfeller økte verdien med 400 % og mer. På sikt ville dessuten også selskapets skattemessige verdier over tid bli høyere enn tidligere, slik at dette i seg selv ville innebære en ytterligere skjerpelse. Dette fordi reformen medførte reduserte avskrivningssatser på de fleste driftsmidler. Reaksjonene foranlediget at dagens rabatt på 70 % ble vedtatt samme høst. Rabatten må ses som en videreføring av tidligere ordning, dog slik at aksjeverdien ble økt i forhold til tidligere.

       Forslaget om fjerning av rabatten på ikke børsnoterte aksjer kombinert med en skattesats på 1,1 % medfører at formuesskatten på slike aksjer øker med 144 %, dvs. at skatten vil utgjøre nesten 2,5 ganger dagens skatt.

       Disse medlemmer vil minne om at formuesskatten må betales uavhengig av betalingsevne; også i år der bedriften går underskudd må eierne betale formuesskatten fullt ut. For mindre bedrifter som har bygget opp en viss egenkapital, vil den foreslåtte økte formuesskatten utgjøre relativt store beløp for eierne. For å betale formuesskatten vil eierne måtte ta ut større utbytte, og dette tapper bedriftene for egenkapital. Mindre bedrifter kan normalt ikke basere seg på aksjemarkedet for å hente inn ny egenkapital, men må finansiere veksten gjennom tilbakeholdt overskudd.

       Eierne har ikke mulighet til å finansiere formuesskatt ved å selge ut deler av aksjekapitalen fordi det som regel ikke eksisterer noe marked for mindre poster i familieeide bedrifter. Det kan heller ikke være en ønskelig utvikling at entreprenører i mindre bedrifter må selge seg ut. Det er nettopp gjennom satsing i egen virksomhet mye av de private entreprenørenes styrke ligger. Dagens verdsettelsesregler reflekterer nettopp at ikke børsnoterte aksjer er lite likvide.

       Forholdet er videre at verdien på næringsformue varierer med eierform. Unoterte aksjer er som nevnt ofte lite omsettelige. Den pris som oppnås ved salg av aksjene er derfor gjennomsnittlig betydelig lavere enn den selskapets verdier skulle tilsi. En rabatt på unoterte aksjer reflekterer derfor de faktiske forhold.

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter regjeringen Jaglands forslag om reduksjon av formuesskatten til kommunene fra 1 % til 0,7 % og at maksimal formuesskattesats til staten reduseres fra 0,5 % til 0,4 %, slik at samlet maksimal formueskatt reduseres fra 1,5 % til 1,1 %.

       Disse medlemmer viser til sin målsetning om å avskaffe skatt på formue. Som et ledd i dette foreslås at fribeløpet økes slik at større deler av verdiene fritas for formueskatt. Disse medlemmer viser til sitt forslag om økning av beløpsgrensene fra de foreslåtte 140.000 kroner i skatteklasse 1 og 200.000 kroner i klasse 2 til henholdsvis 160.000 kroner i skatteklasse 1 og til 230.000 kroner i skatteklasse 2 og ønsker således å heve den skattefrie beløpsgrensen mer enn regjeringen Jagland.

       Disse medlemmer støtter ikke regjeringen Jaglands forslag om å oppheve de særskilte aksjerabattene for formueskatteformål og 65-prosentregelen. Forandringene som er foreslått for verdsettingsreglene for skip støttes ikke.

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti gjentatte ganger har fremmet forslag om å oppheve aksjerabattene i formuesskatten og 65-prosentregelen. Dette medlem vil derfor støtte forslag om dette. Dette medlem støtter videre regjeringen Jaglands forslag om å øke bunnfradraget i formuesskatten. Dette medlem viser for øvrig til sitt formuesskatteopplegg under kap. 2.2 i denne innstillingen.

1.10 Nærmere om 65-prosentregelen

Sammendrag

Fra St.meld. nr. 1 (1997-1998)

       Etter gjeldende regler kan formuesskattytere med nettoformuer få nedsatt formuesskatten hvis den skattepliktiges formuesskatt og skatt på alminnelig inntekt overstiger 65 % av alminnelig inntekt før særfradrag for alder m.v.

       Aarbakke-gruppen ( NOU 1991:17 ) foreslo å oppheve denne begrensningsregelen. Det ble bl.a. lagt vekt på at lavere skattesatser reduserte behovet for en slik regel. I den grad en mente at formuesskatten oppfyller et selvstendig formål ved siden av inntektsbeskatningen, virket det videre etter Aarbakke-gruppens vurdering lite logisk med en regel som fjerner eller reduserer formuesskatten fordi den skattepliktige inntekten er lav. Regelen gir dessuten motiver til å redusere skattepliktig avkastning av formue (alminnelig inntekt). For skattytere som kan bestemme utbytte m.v. selv, gir regelen et motiv til å konsentrere avkastningen i et enkelt år, i stedet for å la den komme som en jevn strøm år for år.

       Departementet er enig i Aarbakke-gruppens vurderinger om at denne begrensningsregelen bør oppheves fordi formuesskatten utgjør en selvstendig del av skattesystemet, både av fordelings- og effektivitetsmessige årsaker. At den skattepliktige inntekten til formuesskattyteren relativt sett er lav sammenliknet med nettoformuen, bør derfor ikke i seg selv påvirke størrelsen på formuesskatten. 80/65-prosentregelen har videre fått vesentlig mindre betydning etter innstrammingene de siste årene, både fordi vesentlig færre skattytere er berørt av ordningen. og fordi gjennomsnittlig nedsettelse er redusert. På denne bakgrunn foreslår regjeringen Jagland at 65-prosentregelen oppheves med virkning f.o.m. inntektsåret 1998.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands forslag og slutter seg til dette.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre er enige i prinsippet om å redusere formuesskatten gjennom lavere satser og eventuelle fremtidige reduksjoner i bunnfradraget. I inneværende budsjett er marginalsatsen for formuesskatt redusert fra 1,5 til 1,1 %. Dette reduserer behovet for 65-prosentregelen. På den annen side har en slik skattebegrensningsregel hindret at den effektive skattesats på sparing blir uakseptabelt høy. Selv med reduserte satser for formuesskatt kan det fortsatt være et visst behov for en slik sperre mot svært høye marginale skattesatser på sparing. Disse medlemmer vil derfor fremme forslag om at grensen for å få nedsatt formuesskatten heves fra 65 % til 80 % av alminnelig inntekt.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er ikke enige med regjeringen Jagland i at 65-prosentregelen skal oppheves. Disse medlemmer vil vise til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett ønsker å avskaffe formueskatten. Regjeringens forslag vil etter disse medlemmers syn være en kraftig skatteskjerpelse av formueskatten for de som kommer inn under 65-prosentregelen.

       Disse medlemmer mener at selv om det kan sies at formueskatten er en selvstendig del av skattesystemet må det totale skattetrykket ses i sammenheng. Det er derfor naturlig at denne regelen beholdes.

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at skattebegrensningsregelen må opprettholdes. Gjeldende skattebegrensningsregel går ut på at formuesskatten skal reduseres dersom summen av formuesskatt og skatt på alminnelig inntekt (28 %-skatten) overstiger 65 % av skattyterens alminnelige inntekt. I slike tilfeller skal formuesskatten nedsettes inntil denne sammen med 28 %-skatten utgjør 65 % av inntekten. Skattyter må likevel alltid betale en formuesskatt på minimum 0,6 % av den delen av netto skattepliktig formue som overstiger 1 mill. kroner. Regjeringen Jagland og regjeringen Bondevik har foreslått å oppheve denne regelen.

       Disse medlemmer vil fremholde at det er vanlig at land med formuesskattesystem supplerer dette med en skattebegrensningsregel. Av de seks EU-landene som fortsatt har formuesskatt er det bare Luxembourg som ikke har noen skattebegrensningsregel. Således har Sverige, Finland, Nederland, Frankrike og Spania alle en slik regel.

       Regelen er en sikkerhetsventil for å skjerme personer med høye formuer og lav avkastning mot at samlet skatt blir urimelig høy i forhold til inntekten. Særlig viktig er regelen for personer med høy aksjeformue som gir lite eller intet i utbytteinntekter.

       Dersom eiere av kapital skattlegges for hardt, kan det føre til utflytting til land uten formuesskatt. Dette er Norge ikke tjent med.

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har gjentatte ganger fremmet forslag om å oppheve denne regelen, og vil derfor støtte dette forslaget også denne gangen.

1.11 Verdsettingsreglene for skip

Sammendrag

Fra St.meld. nr. 1 (1997-1998)

       Etter departementets vurdering er det urimelig at rederne skal få en særskilt rabatt i formuesskatten ved verdsettelsen av skip. Formuesskatten gir dessuten skattemessige motiver til å investere i skip framfor i andre aktiva, noe som medvirker til en ressursbruk som ikke er samfunnsøkonomisk lønnsom. Regjeringen Jagland foreslår på denne bakgrunn at takseringsreglene for skip m.v. ved formuesligningen endres slik at skip i anskaffelsesåret verdsettes til kostpris redusert med 15 %. Gjeldende regler for verdsettelse fra og med år 2 foreslås videreført.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til regjeringen Jaglands forslag og slutter seg til dette.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter ikke regjeringen Jaglands forslag om å forandre reglene for verdifastsettelse av skip. Disse medlemmer vil påpeke at rederinæringen er en næring som konkurrerer på det internasjonale markedet og dermed vil være avhengig av at konkurransevilkår i forhold til andre land er forholdsvis like. En økning av verdisettelsen på skip fra 55 % til 85 % første året er en kraftig skatteskjerpelse som vil kunne føre til at næringen kommer i en vanskelig konkurransesituasjon. Disse medlemmer vil ikke være med på å øke beskatningen slik at arbeidsplasser på norske skip kommer i fare. Disse medlemmer anser Regjeringens forslag som en skjerpelse av formueskatten og vil følgelig ikke støtte forslaget.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte går imot forslaget til endret verdsetting av skip. Argumentet om at det er urimelig at rederne skal få en særskilt rabatt i formuesskatten ved verdsettelsen av skip, og at dette medvirker til skattemessig motiverte investeringer i skip, er etter disse medlemmers syn ikke gyldig i praksis. Dersom en sammenligner med verdsettingen av aktiva i andre næringer, finner en at det også der er betydelig lavere formuesskatteverdsetting enn de faktiske markedsverdier skulle tilsi. Eiendom har for eksempel betydelig lavere ligningsverdi enn markedsverdi. Opparbeidete immaterielle rettigheter beskattes ikke i ikke børsnoterte selskaper. « Goodwill » inngår ikke i formuesskattegrunnlaget. Bedrifter der disse elementene inngår i markedsverdien vil følgelig få en svært lav verdsetting i formuesskatten i forhold til markedsverdien, ofte i betydelig omfang. Det er dermed ikke slik at alle andre aktiva i dag verdsettes høyere enn skip.

       Disse medlemmer viser videre til at dagens regler også har som begrunnelse de sterke verdisvingningene som skip er utsatt for.

       Disse medlemmer mener at formuesskatten må avvikles, jf. disse medlemmers merknad under pkt. 1.9. En avvikling av formuesskatten vil også eliminere problemene knyttet til ulik verdsetting av ulike formuesobjekter. Disse medlemmer vil arbeide for en slik avvikling.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

1.12 Skatteutgifter

Sammendrag

Fra St.meld. nr. 1 (1997-1998)

       Skatteutgifter kan defineres som utgifter (i form av tapte skatteinntekter) ved at ulike skattytere eller ulike typer av aktiviteter skattlegges lavere enn det som normalt gjelder (referansesystemet).

       Siden 1984 har en rekke land publisert årlige skatteutgiftsbudsjetter. For Norge har det så langt ikke vært beregnet noen samlet oversikt over skatteutgiftene, men enkelte skatteutgifter (bl.a. redusert el-avgift) har vært medregnet i næringsstøtteberegningene i nasjonalbudsjettet.

       Ved å beregne skatteutgifter vil en få et mer helhetlig og fullstendig bilde av de offentlige utgiftene. En oversikt over skatteutgiftene kan bidra til at de i større grad vurderes på linje med øvrige utgifter.

       Det bør på denne bakgrunn settes i gang et arbeid med å anslå skatteutgifter i det norske skatte- og avgiftssystemet med sikte på en presentasjon av beregningene i Nasjonalbudsjettet 1999.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til Regjeringens omtale av skatteutgifter og tar dette til orientering.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er enige i at det er behov for å få oversikt over hvor mye som gis i skattelette og til hvem. Disse medlemmer mener at ordet skatteutgifter vil kunne gi et feil bilde av hva et slikt regnskap dreier seg om og ber om at et mer korrekt begrep brukes. Disse medlemmer vil hevde at skattenivået for de som har et lavere skatte- og avgiftsnivå, vil kunne være et mer riktig bilde enn dagens nivå. Disse medlemmer støtter forslaget om at det utarbeides en oversikt over « såkalte » skatteutgifter.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at myndighetenes virkemiddelbruk overfor ulike grupper i samfunnet varierer. Noen grupper eller aktiviteter støttes direkte gjennom subsidier, andre drar nytte av, eller påføres ulemper av, reguleringer m.v. og noen støttes gjennom skatte- og avgiftssystemet. For å få et helhetlig og oversiktlig bilde av de ulike offentlige tiltakene er det etter disse medlemmers syn ikke tilstrekkelig å sette opp en oversikt over skatteutgifter. Det er nødvendig å sammenholde dette med de øvrige tiltak.

       Disse medlemmer foreslår derfor at arbeidet utvides til også å omfatte andre former for offentlig støtte, blant annet gjennom subsidier og reguleringer, slik at en får en helhetlig oversikt over myndighetenes tiltak overfor ulike grupper eller aktiviteter. Ikke minst vil en slik oversikt kunne avdekke om ulike former for tiltak virker i samme retning, eller om de motvirker hverandre.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti tar til orientering at en oversikt over skattesubsidier som gis gjennom skattesystemet kommer opp på bordet, og ser dette som positivt med tanke på å skape et mer rettferdig skattesystem.

1.13 Nærmere om enkelte skattespørsmål m.v.

1.13 Nærmere om enkelte skattespørsmål m.v.

1.13.1 Evaluering av aksjegevinstbeskatningen

Sammendrag

       Finansdepartementet sendte 19. september 1996 ut et høringsnotat om aksjegevinstbeskatningen. I notatet ble det foretatt en bred gjennomgang og evaluering av RISK-metoden samt en vurdering av forbedringsmulighetene. Høringsfristen utløp 19. desember 1996.

       På det nåværende tidspunkt finner departementet ikke grunnlag for å fremme forslag om mindre endringer i RISK-reglene eller de øvrige reglene om aksjegevinstbeskatningen. Det vises ellers til den mer omfattende gjennomgangen i Ot.prp.nr.1 (1997-1998).

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, tar departementets orientering til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil vise til at det etter disse medlemmers mening vil være en forbedring av skatteregelverket hvis man klarte å forenkle RISK-reglene, spesielt med hensyn til den kompleksitet reglene fremstår med for småaksjonærer. Disse medlemmer viser til at man i utgangspunktet ønsket en sjablonmessig regel for aksje- og børsnoterte selskaper. Dette ville vært en forenkling for vanlige småinvestorer. Disse medlemmer ser at etableringen av et aksjeeierregister kan bidra til å forenkle RISK-systemet for småinvestorer og er enig i at dette er en vei å gå fremfor å endre reglene på det nåværende tidspunkt. Disse medlemmer vil uansett gå imot forslag som innebærer innføring av dobbeltbeskatning og mener det er viktig at nettopp spørsmålet om gjeninnføring av dobbeltbeskatning avvises snarest mulig. Den usikkerhet som i dag råder om fremtidig aksjegevinstskattlegging skaper en usikkerhet i bedriftene som bidrar til å presse utbyttet opp av frykt for at tilbakeholdt allerede skattlagt overskudd i bedriftene vil bli utsatt for ny beskatning i et nytt skatteregime.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil med bakgrunn i høringsuttalelsene be departementet videreføre arbeidet med en forenkling av regelverket.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti går inn for å avvikle RISK-ordningen.

1.13.2 Beskatning av naturalytelser

Sammendrag

       Finanskomiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen fremmet i B.innst.S.nr.IV (1996-1997) om Revidert nasjonalbudsjett 1997 følgende forslag:

       Forslaget ble vedtatt i Stortinget 20. juni 1997.

       Finansdepartementet igangsatte i vår arbeidet med en generell gjennomgang av forskrift av 2. september 1977 nr. 2 om skattefritak for visse naturalytelser (naturalytelsesforskriften). Departementet vurderer i den forbindelse behovet for en ny revidert forskrift. Det tas sikte på å ha ferdig et høringsnotat i løpet av 1998. For en nærmere redegjørelse for det videre arbeidet vises til omtale i Ot.prp.nr.1 (1997-1998).

       På bakgrunn av Innst.S.nr.158 (1996-1997) vedtok Stortinget den 22. april 1997 følgende:

       Utdannelsesutgifter kan dekkes på flere måter. Ofte vil utdannelsen være helt eller delvis dekket ved offentlig støtte eller ved støtte fra andre, f.eks. ved ulike stipendordninger. I de tilfeller arbeidsgiver dekker utdannelsen, vil det være spørsmål om skatteplikt for arbeidstakeren for den fordel som kan ligge i denne dekningen. Beskatningen i de ulike tilfellene er nærmere omtalt i Ot.prp.nr.1 (1997-1998). Konklusjonen er at den gjeldende praksis i hovedsak gir tilstrekkelig rom for at arbeidsgiver dekker utgifter til utdannelse uten at det oppstår skatteplikt for arbeidstakeren. Departementet anser derfor ikke at det er hensiktsmessig å foreta noen omfattende endring av praksis.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, tar departementets orientering til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Stortinget vedtok at Regjeringen skulle fremlegge en gjennomgang av skattereglene knyttet til naturalytelser i forbindelse med statsbudsjettet for 1998. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen ikke har fulgt opp dette stortingsvedtaket, men arbeider med å revidere forskriften om naturalytelser. Disse medlemmer viser til at bakgrunnen for Stortingets vedtak var gjentatt uenighet mellom skattemyndighetene og flertallet i Stortinget om praktiseringen av forskriften i forhold til enkelte ytelser, f.eks. PC til hjemmebruk, skatteplikt for opplæring, drosje til og fra arbeidsplass og overtid. Disse medlemmer mener at det er lite hensiktsmessig at grensedragningen i disse spørsmålene skal skje ved at enkeltspørsmål kontinuerlig må tas opp i Stortinget når det så klart som i disse tilfellene har vært en bred politisk enighet om at skatteplikten er trukket for langt. Disse medlemmer mener derfor det er behov for en prinsipiell gjennomgang av forskriften og praktiseringen av reglene, og forutsetter at departementet i løpet av 1998 legger frem for Stortinget en gjennomgang av forskriften, også med forenklinger og forbedringer av dagens regelverk. Disse medlemmer mener det vil være naturlig at Stortinget kommer inn etter at det har vært gjennomført en generell høringsrunde knyttet til forskriftene.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i løpet av 1998 å fremlegge utkast til ny forskrift om naturalytelser samt en gjennomgang og forenkling av dagens regler på dette området for Stortinget. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag om å innføre arbeidsgiveravgiftsfritak for arbeidsgivere med ansatte i kompetansegivende etterutdanning. Dette medlem tar for øvrig orienteringen til etterretning.

1.13.3 Beskatning av utenlandstillegg

Sammendrag

       Skattemyndighetene tok tidligere i år opp spørsmålet om skatteplikt og trekkplikt på overskudd på utenlandstillegg. En nærmere gjennomgang av saken har avdekket at det er usikkert om praktiseringen av regelverket i forhold til forskjellige grupper som tilstås utenlandstillegg er i samsvar med skattelovgivningens prinsipp om at overskudd på ulike godtgjørelser skal komme til beskatning.

       Regjeringen Jagland går inn for at den framtidige skattleggingen av utenlandstillegg skal baseres på likebehandling, uten noe skattefritak for overskudd på utenlandstillegg, og med nærmere retningslinjer for bedømmelsen av evt. overskudd. Finansdepartementet arbeider nå med dette spørsmålet i samråd med berørte departementer. Dette arbeidet vil ta noe tid.

       I praksis har de aktuelle arbeidstakere og arbeidsgivere i stor grad lagt til grunn skattefritak ut fra en liberal forståelse av regelverket. Derfor går regjeringen Jagland inn for at en eventuelt endret skattemessig behandling av utenlandstilleggene ikke skal skje før f.o.m. inntektsåret 1999. For 1997 og 1998 foreslår en således å videreføre gjeldende praksis.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, tar orienteringen til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre slutter seg til at man for 1997 og 1998 viderefører gjeldende praksis med hensyn til skattemessig behandling av utenlandstillegg. Disse medlemmer viser til at den liberale praksis spesielt gjelder spørsmål knyttet til norske soldaters/offiserers deltagelse i oppdrag utenfor Norge. Disse medlemmer forutsetter at de berørte organisasjoner tas med på råd i den videre behandling og at regelverket avklares i god tid før det inntrer, slik at forhandlinger o.l. kan gjennomføres slik at de som deltar i fredsbevarende/fredsskapende aktiviteter er klar over rammebetingelsene også skattemessig før de melder seg til tjeneste. Disse medlemmer vil understreke at det er viktig at skattereglene praktiseres likt for skattytere som er i en sammenlignbar situasjon og forutsetter at det vil bli gjort, også med hensyn til skattlegging av utenlandstillegget.

1.13.4 Skattemessig behandling av ansattes kjøp av aksjer og grunnfondsbevis i egen bedrift

Sammendrag

       I Dok.nr.8:102 (1995-1996) foreslo stortingsrepresentantene Per-Kristian Foss og Erna Solberg bl.a. å utvide skattefritaket for ansattes kjøp av aksjer i egen bedrift til underkurs.

       Da et tilsvarende forslag ble fremmet i Dok.nr.8:28 (1993-1994) av stortingsrepresentantene Per-Kristian Foss, Jan P Syse og Erna Solberg, gikk flertallet i finanskomiteen imot forslaget, bl.a. med følgende begrunnelse:

       Etter departementets syn har disse vurderingene like stor vekt i dag.

       På denne bakgrunn foreslås det ikke en utvidelse av dagens ordning med skattelette ved ansattes kjøp av aksjer eller grunnfondsbevis til underkurs.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til Regjeringens redegjørelse, og tar dette til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil vise til at tidligere statsminister Jagland ved gjentatte tilfeller har understreket at de ønsker at flere ansatte blir medeiere i egne bedrifter, mens regjeringen Jaglands politikk har bidratt til å gjøre dette vanskeligere, bl.a. gjennom innskjerpinger av beskatningsreglene for opsjoner. Disse medlemmer viser til at to av de tre partier som i dag sitter i Regjeringen har gitt støtte til forslaget om å utvide skattefritaket for ansattes kjøp av aksjer i egen bedrift til underkurs, slik at ordningen fremstår med samme realverdi i dag som den hadde da beløpene sist ble behandlet i 1984. Disse medlemmer vil derfor be Regjeringen foreta en fornyet behandling av spørsmålet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endring av beskatning av opsjoner i arbeidsforhold slik at opsjon beskattes som lønn når opsjonen blir innløst.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endringer i loven slik at ved opsjoner i arbeidsforhold, som har en beregnet verdi inntil 250.000 kroner, ikke beskattes ved tildeling. Verdien av disse opsjonene vil imidlertid bli skattlagt som lønn når opsjonen blir innløst. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter seg til departementets vurdering.

1.13.5 Skatte- og avgiftsregler for frivillige organisasjoner

Sammendrag

       Departementet foreslår følgende endringer i skatte- og avgiftsreglene for frivillige organisasjoner:

       Det vises til nærmere omtale i Ot.prp.nr.1 (1997-1998), hvor det også drøftes hvordan en evt. slik ordning med inntektsfradrag for gaver til frivillige organisasjoner kan utformes.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands redegjørelse, og slutter seg til forslagene om endrede skatte- og avgiftsregler for frivillige organisasjoner.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre støtter forslaget om endrede skatte- og avgiftsregler for frivillige organisasjoner. Disse medlemmer viser også til at regjeringen Bondevik har trukket tilbake forrige regjerings konklusjon om ikke å åpne for ytterligere muligheter for å gi gaver med skattefradrag til frivillige organisasjoner. Disse medlemmer vil vurdere dette spesielt når Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en fornyet vurdering.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter departementets forslag til nye satser for frivillige organisasjoner. Disse medlemmer mener at en i merverdiavgiftsplikten bør være tilbakeholden med en videre økning ut fra faren for konkurransevridning overfor det øvrige næringslivet. Selv om de nye satsene vil hjelpe en del små lag, vil faren for konkurransevridning være stor og da spesielt i næringssvake områder. Når det gjelder lønnsutbetalinger bør det også innføres skattefritak for inntekter der disse i sin helhet er opptjent på fritida og derfor i tillegg til normal heldagslønn. Det vises til Dok.nr.8:08 (1989-1990).

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at de tidligere har foreslått en rekke tiltak for å bedre forholdene for frivillige organisasjoner som er i tråd med de forslag Regjeringen har fremmet og vil derfor slutte seg til disse og viser for øvrig til merknader i Innst.O.nr.5 (1997-1998).

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter de foreslåtte endringene for frivillige organisasjoner. Dette medlem viser til at mange frivillige organisasjoner kan ha behov for ytterligere lettelser, men dette medlem vurderer direkte tilskudd som en bedre form enn ytterligere lettelser på skattesiden.

1.13.6 Flytting av beløpsgrenser fra skatteloven til skattevedtaket

Sammendrag

       Regjeringen Jagland legger fram forslag om å flytte vedtakene om beløpsgrensene for klassefradrag, minstefradrag og foreldrefradrag, samt beløpsgrensene i skattereduksjonsregelen for skattytere med liten skatteevne fra skatteloven til Stortingets skattevedtak. Det vises til forslag til endringer i Stortingets skattevedtak i St.prp. nr. 1 (1997-1998) og til nærmere omtale av forslaget i Ot.prp.nr.1 (1997-1998).

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmenme fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag om å flytte beløpsgrensene for klassefradrag, minstefradrag, foreldrefradrag samt beløpsgrensene i skattereduksjonsregelen for skattytere med liten skatteevne fra skatteloven til Stortingets skattevedtak.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at medlemmer fra Høyre i forrige stortingsperiode foreslo at alle beløpsgrenser i skatteloven skulle inflasjonsjusteres og behandles av Stortinget hvert enkelt år. En overføring av beløpsgrenser fra skatteloven til det årlige skattevedtaket vil innebære at fradragene behandles det enkelte året. Disse medlemmer mener det skaper større politisk bevissthet knyttet til regulering av beløpsgrensene ved å legge disse under det årlige skattevedtaket og støtter forslaget.

1.13.7 Skatt i delte og ikke-delte selskaper

Sammendrag

       I B.innst.S.nr.IV (1995-1996) ba finanskomiteen om en analyse av enkelte sider ved delingsmodellen:

       Med unntak av det tredje strekpunktet, ble finanskomiteens merknader fulgt opp i Revidert nasjonalbudsjett 1997. Det tredje strekpunktet skulle etter planen omtales i Nasjonalbudsjettet 1998. Framdriftsplanen ble utformet slik at det skulle være mulig å utnytte 1995-data i sammenlikningen av aktive og passive eiere. Det har imidlertid ikke vært mulig for Statistisk sentralbyrå å klargjøre 1995-materialet tidsnok til at det kan brukes i hovedanalysen knyttet til det tredje strekpunktet. Statistisk sentralbyrå har redegjort for dette i brev til departementet av 4. september 1997.

       Departementet mener at det er viktig å sammenlikne delte og ikke-delte selskaper også på 1995-data, spesielt fordi det ble foretatt en rekke endringer i delingsmodellen med virkning f.o.m. inntektsåret 1995. Det er videre av stor betydning å følge utviklingen i delte og ikke-delte selskaper over en noe lenger tidsperiode.

       Departementet har på denne bakgrunnen valgt å utsette presentasjonen av analysene inntil 1995-tallene kan benyttes. En mulighet er å legge analysene fram i Revidert nasjonalbudsjett 1998.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, tar departementets orientering til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er enig i departementets konklusjon om at det er viktig å få sammenlignet 1995 data av aktive og passive eiere og ber departementet legge frem tallene i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1998. Disse medlemmer viser for øvrig til sine til merknader under pkt. 1.7 ovenfor.

       Komiteens medlemmer fra Høyre tar til etterretning at Statistisk sentralbyrå ikke har klart å klargjøre materiale fra 1995-ligningen tidsnok til at man kan analysere virkningen av endringene som ble gjennomført i delingsmodellen fra 1995. Disse medlemmer mener en gjennomgående analyse av virkningene av endringene knyttet til evalueringen av delingsmodellen som ble foretatt i 1995 senest bør fremlegges i Revidert nasjonalbudsjett 1998.

1.13.8 ESA og arbeidsgiveravgiften

Sammendrag

       Som omtalt i Revidert nasjonalbudsjett 1997 har EFTAs overvåkningsorgan ESA vurdert den regionalt differensierte arbeidsgiveravgiften i forhold til EØS-avtalen.

       ESA offentliggjorde 14. mai 1997 sitt forslag til endringer som etter ESAs syn er nødvendige for at ordningen skal kunne anses som forenlig med statsstøtteregelverket i EØS-avtalen.

       Etter ESAs syn kan hovedtrekkene i ordningen med lavere arbeidsgiveravgift i distriktene videreføres som en kompensasjon for store transportkostnader. ESA mener imidlertid at ordningen må endres på enkelte punkter slik at noen bedrifter i distriktene må betale høyeste sats uavhengig av arbeidstakerens bosted. Dette gjelder skipsbygging, kraftforsyning, petroleumsvirksomhet, enkelte bergverksbedrifter, produksjon av en bestemt type stål, telekommunikasjon, lastebiltransport med mer enn 50 ansatte og finansielle foretak som driver internasjonal virksomhet.

       ESAs forslag innebærer at bedrifter innenfor disse virksomhetene som ligger utenfor avgiftssone 1, samlet må betale i størrelsesorden 285-360 mill. kroner i økt arbeidsgiveravgift. Av dette gjelder drøyt 200 mill. kroner bedrifter innen kraftproduksjon, petroleumsvirksomhet og tjenesteyting.

       ESA ber videre Norge vurdere om enkelte kommuner i avgiftssone 2 nær de store byene i Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal og Hedmark burde være i sone 1, slik at det betales avgift etter høyeste sats for arbeidstakere som er bosatt her. Hvilken provenyeffekt dette vil ha, er ikke beregnet.

       Regjeringen Jagland anser arbeidsgiveravgiften for å være en del av det generelle skatte- og avgiftssystemet og at den derfor ikke omfattes av EØS-avtalen. Ordningen er et viktig og treffsikkert distriktspolitisk virkemiddel som er næringsnøytralt, forutsigbart og administrativt lite krevende. Regjeringen Jagland mener de gode egenskapene ved ordningen vil svekkes med ESAs forslag til endringer. Stortingets EØS-utvalg ble i et møte 20. mai 1997 gjort kjent med Regjeringens standpunkt.

       I brev til ESA datert 11. juli 1997 avviser regjeringen Jagland ESAs forslag og gjør rede for det norske synet. Det refereres bl.a. til egenskaper ved den differensierte arbeidsgiveravgiften som er karakteristiske også for andre generelle skatter og avgifter. Det pekes dessuten på at arbeidsgiveravgiften har vært differensiert siden 1975 og at ordningen ikke er begrenset i tid. Sammen med det øvrige skattesystemet og inntektssystemet for kommunene tar den differensierte arbeidsgiveravgiften sikte på å bidra til en jevnere fordeling av inntekter og sysselsettingsmuligheter.

       ESA kan, etter å ha vurdert Norges svar, velge å iverksette en formell saksgang og fatte et vedtak hvor Norge pålegges å gjennomføre de angitte endringene i arbeidsgiveravgiften. Dette vil trolig tidligst kunne skje i begynnelsen av 1998. Hvis Norge heller ikke etterkommer et slikt evt. vedtak, kan ESA bringe saken inn for EFTA-domstolen. I så fall vil EFTA-domstolen med endelig virkning avgjøre spørsmålet etter å ha vurdert partenes argumenter.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, slutter seg til den avgåtte regjeringens syn om at arbeidsgiveravgiften er en del av det generelle skatte- og avgiftssystemet og derfor ikke er en del av EØS-avtalen. Orienteringen tas for øvrig til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er enige med Regjeringen i at arbeidsgiveravgiften er et godt distriktspolitisk virkemiddel og vil påpeke at med bakgrunn i at ordningen er næringsnøytral, forutsigbar og administrativ lite krevende er dette den type distriktsstøtte som disse medlemmer kan støtte.

       Disse medlemmer vil påpeke at en omlegging etter mønster fra ESA vil føre til at næringsnøytraliteten ikke lenger er til stede. Disse medlemmer støtter regjeringen Jaglands håndtering av denne saken.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ser den differensierte arbeidsgiveravgiften som et helt sentralt distriktspolitisk virkemiddel. Dette medlem tar for øvrig orienteringen til etterretning.

1.13.9 Utredning om flat skatt

Sammendrag

       Stortingsflertallet, alle unntatt representantene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, vedtok i vår å be Regjeringen fremme en utredning om ulike fordeler og ulemper ved et mer proporsjonalt skattesystem våren 1998. I Innst.S.nr.257 (1996-1997) heter det bl.a.:

       Departementet vil vise til at komiteen har bedt om en omfattende utredning som reiser flere kompliserte problemstillinger som krever god faglig analyse. Etter departementets vurdering vil det være en hensiktsmessig utredningsform å oppnevne et ekspertutvalg med representanter bl.a. fra forsknings- og universitetsmiljøer.

       Regjeringen er bedt om å legge fram utredningen som egen sak våren 1998. Etter departementets vurdering tilsier imidlertid omfanget og kompleksiteten i oppdraget at et eventuelt ekspertutvalg bør få frist til høsten 1998 med å legge fram en utredning. I så fall er det mest realistisk at saken legges fram for Stortinget våren 1999.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Innst.S.nr.257 (1996-1997) og de premisser Arbeiderpartiet der stilte for en slik utredning.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil vise til at i den erklæring Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre kom med knyttet til forhandlingene på Voksenåsen, er de signalisert en tilnærming mellom skattlegging av kapital og skattlegging av arbeidsinntekt gjennom å øke kapitalbeskatningen. Disse medlemmer konstaterer at i der de i sitt budsjettopplegg presenterte St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1997-1998), har regjeringen Bondevik gått motsatt vei ved å øke trygdeavgiften. At regjeringen Bondevik synes å ha en innbyrdes motstridende skattepolitikk understreke behovet for å få en god faganalyse av problemstillinger knyttet til et mer proporsjonalt skattesystem, og ikke minst at forhold knyttet til lønnstakernes lønnsstruktur vurderes nærmere. Disse medlemmer konstaterer at regjeringen Jagland mente at det var mest realistisk at utredningen legges frem for Stortinget våren 1999. Disse medlemmer mener at inntil en slik utredning foreligger bør ikke skattesatsene, verken på kapital- eller lønnsinntekt, økes.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre tar departementets orientering om fremdriftsplan for utredningsarbeidet til etterretning. Det vises for øvrig til Regjeringens politiske grunnlag fra Voksenåsen-forhandlingene, hvor det varsles at en vil legge fram forslag om omlegging i skatte- og avgiftspolitikken, særlig med sikte på statsbudsjettet for 1999, blant annet på basis av en tilnærming i skattlegging av arbeidsinntekt og kapitalinntekt.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis merknad i Innst.S.nr.257 (1996-1997), der det ble redegjort for hvorfor Sosialistisk Venstrepart er imot flat skatt. Dette medlem går inn for et skattesystem som er mer i tråd med prinsippet om skatt etter evne, og kan ikke se at en flat beskatning vil imøtekomme dette hensynet.

1.13.10 Petroleumsbeskatningen

Sammendrag - regjeringen Bondevik

       Et høringsnotat om endringer i petroleumsbeskatningen vedrørende eie/leie av flyttbare produksjonsinnretninger, og om uttaks- og realisasjonsbeskatningen ble sendt på høring 13. mai 1997 med frist 12. august 1997. Regjeringen vil i løpet av høsten legge fram en proposisjon om disse spørsmålene.

Komiteens merknader

       Komiteen tar Regjeringens orientering til etterretning.