Forslag til modernisering av § 25
Når det gjelder bestemmelsen om Stortingets
samtykke til bruk av forsvarsmakten utenfor rikets grenser, foreslo
utvalgets flertall (de oppnevnte fagpersonene Gloppen og Julsrud
og representanten Lysbakken) at bestemmelsen som i dag er § 25 andre
ledd, skal inngå som nytt fjerde ledd i § 25 og lyde:
«Rikets forsvarsmakt må ikke brukes utenfor
rikets grenser uten Stortingets samtykke, med mindre det er tvingende
nødvendig for å forsvare landet.»
Utvalgets flertall presiserte at samtykkekravet
kun gjelder norsk deltakelse i militære operasjoner i utlandet hvor
bruk av væpnet makt ved norske styrker kan være aktuelt. Både utvalgets
flertall og mindretall understreket at begrepet «utenfor rikets
grenser» ikke skal omfatte Forsvarets, inkludert Kystvaktens, operasjoner
i norsk økonomisk sone, på sokkelen utenfor territorialgrensen eller
på åpent hav eller i internasjonalt luftrom i norske nærområder.
Flertallet understreket også at forslaget til
endring av Grunnloven ikke nødvendigvis vil erstatte, men komplementere
eventuelle orienteringer i den utvidete utenriks- og forsvarskomité.
Forslagsstillerne tolker dette som at regjeringens plikt til å konsultere
Stortinget i forkant av sentrale og viktige beslutninger på utenriks- og
forsvarsområdet ikke tilsidesettes av et forutgående samtykke fra
Stortinget til norsk militær deltakelse utenfor rikets grenser.
Forslagsstillerne viser også til Harberg-utvalgets rapport:
«Den samlede deltakelsen over tid kan
være av stor betydning, og det må kontinuerlig vurderes om deltakelsen
er av slik viktighet at det skal konsulteres med Stortinget.»
Den foreslåtte endringen av § 25 vil presisere
en forståelse av kompetansereglene som harmonerer mer med grunnlovene
i Norges naboland. I Danmark må Folketinget samtykke til deltakelse
i utenlandske militæroperasjoner, noe som praktiseres aktivt. I
Sverige må regjeringen innhente Riksdagens samtykke, med mindre
deltakelsen er forankret i lov som Riksdagen har vedtatt eller traktat
som Riksdagen har samtykket til. I Finland treffer presidenten beslutninger
om krig og fred med Riksdagens samtykke. Forslagsstillerne viser
videre til følgende merknad fra kontroll- og konstitusjonskomiteens
behandling av Harberg-utvalgets rapport kapittel 9 (Innst. 176 S
(2021–2022)):
«Komiteen registrerer at det i nordiske
land det er naturlig å sammenligne seg med, kreves parlamentarisk samtykke
til militæroperasjoner i utlandet. At regjeringen innhenter slikt
samtykke, er historisk sett heller ikke fremmed i Norge. Utvalget
påpeker at det til 1945 var fast praksis at Stortinget ble bedt
om å samtykke i norsk deltakelse i militæroperasjoner i utlandet,
men uten at det ble ansett konstitusjonelt påkrevet.»
Siden norsk praksis har variert over tid, må
Stortinget, dersom det ønsker å modernisere Grunnlovens ordlyd,
velge hvilken praksis som skal forankres konstitusjonelt. Forslagsstillerne
ønsker å grunnlovfeste det som var fast praksis fram til 1945, det
vil si at Stortinget blir bedt om å samtykke til norsk deltakelse
i militæroperasjoner i utlandet.
Det fremmes forslag om tre alternative plasseringer, hvor
alternativ 1 følger plasseringen i dagens gjeldende grunnlov og
alternativ 2 og 3 gjør det mulig å vedta forslaget i kombinasjon
med forslag til endringer fra utvalget til å utrede Grunnloven §§ 25
og 26 mv.