Bakgrunn
Lov om dyrevelferd (dyrevelferdsloven) trådte
i kraft i 2010. Lovgivningen har gitt dyrs status i samfunnet et
visst løft og har hatt en positiv holdningsskapende effekt.
En utfordring med dagens dyrevelferdslov er
at prinsippet om dyrs egenverdi i § 3 i altfor liten grad anvendes
i praksis. Det
er mange måter dyr i Norge behandles på i landbruk, forskning, underholdning
eller privat hold som påfører stor lidelse.
Dyrs status i samfunnet og hvilke moralske forpliktelser
staten har overfor dem, er hovedsakelig knyttet til hvilken nytte
vi som mennesker kan gjøre oss av den enkelte art eller det enkelte
individ. Dyrs interesser står stort sett i motsetning til menneskelige
interesser og må ofte vike i denne interesseavveiningen.
På tross av at dyr skal beskyttes av dyrevelferdsloven,
betraktes de fortsatt som hovedregel som «ting» i juridisk sammenheng.
Fram til dyrevelferdsloven trådte i kraft, har dyr hatt status som
menneskers eiendom, og det er som eiendom de ofte blir vurdert når
det utføres ulovlige handlinger som involverer dyr. Dyr vurderes dermed
i utgangspunktet ikke som sansende individer med visse egenskaper
og evner (f.eks. evne til å lide), og blir ikke definert som rettssubjekter,
men gis en viss grad av beskyttelse eller rettsvern, siden de i
dyrevernlovgivningen ikke lenger bare er eiendom eller «ting».
Dyr er ikke nevnt i Norges grunnlov, i motsetning
til flere andre land som har formuleringer om dyrs egenverdi i sine
grunnlover, som for eksempel Tyskland, Belgia, Luxembourg og Italia.
I Tyskland og Belgia nevnes det at dyr er sansende vesener
som staten er forpliktet til å beskytte., I Luxembourg
tilsier ordlyden (vedtatt i 2023) at staten «recognises to animals
the quality of non-human living beings endowed with sentience and
ensures the protection of their welfare».
Å klargjøre at Norge ikke betrakter dyr som
«ting», og at vold mot dyr er mer alvorlig enn skadeverk, er et viktig
skritt for å heve dyrs status. På bakgrunn av dette mener forslagsstillerne
at det er behov for å styrke dyrs egenverdi og anerkjenne dyrs selvstendige
moralske status i Grunnloven, og at det av det følger visse overordnede
plikter for staten til å ivareta dyrs interesser.